Original subtitles

(Klokka slår)

God morgen, Casper.

-Er det julaften nå? -Ja.

Nå er det julaften.

(Telefonen ringer)

Au!

-Hallo. Ah! -Hallo? Kjell?

-Ja, hallo. Au! -Går det bra?

-Det går bra. Hei. -Hei. Gjett hvor jeg er, da.

Nei ... Si det ...

-Haukebakken sykehus. -Å ja! Så det ...

-Eh, du er tilbake på sykehuset her, ja? -Ja, jeg overtalte legene til å flytte meg hit.

-Så bra, da. -Mm-mm.

Men kan jeg få snakke med Noah? Hvis han vil, da?

-Jeg tror Noah fortsatt sover. -OK.

Men du, jeg får jo ikke dratt fra sykehuset. Og Noah syns det er vanskelig å komme hit.

Så jeg tenkte på det at ... Kanskje vi kan pynte masse her.

Og så lager vi det skikkelig trygt og fint og koselig.

Så blir det litt lettere for Noah.

He-he. Ja. Ja, kanskje det.

-Ja, kommer du bort, da? -Ja, jeg kommer. Med masse pynt.

-Ha det. -Ha det.

Håkon! Elise er tilbake og vil treffe Noah, men han kommer jo ikke hjem før i kveld.

-Hva gjør vi da? -Jeg skal oppholde henne.

Og så fant jeg og Amina trestammen like bortenfor gullsikkeåkeren.

Det var lys inni trestammen, og så krøp jeg gjennom, og plutselig var jeg her igjen.

-Så alt er bra i Snøfall nå? -Ja.

-Og med bestefar også? -Ja.

Men vet dere noe mer om mamma?

Det går visst mye bedre med henne. Vi kan ringe Kjell etterpå og høre.

Selma, jeg har noe til deg. Fra Julius.

Han sa jeg skulle gi deg ... det her.

Han henter meg i kveld.

-Vær så god. -Trygve Borge, ski.

Kristian Øster, vin.

-Dette er siste bunke. -Nei! Du glitrende juletre!

Da tror jeg faktisk vi klarer å bli ferdige.

Men hva med reinsdyra? Har du hørt noe fra IQ?

-Nei. -Hva gjør vi hvis de ikke kommer?

Det er fortsatt tid igjen. Vi får bare håpe på det beste.

Vi må bli ferdige her.

-Hei, Amina. -Hei.

-Ikke noen reinsdyr? -Nei, dessverre.

Jeg har prøvd i hele natt, men bare fått en lampe og noen blomster.

Men det er egentlig ikke plass til reinsdyra her. Kanskje det er derfor det ikke går.

Kanskje det. Men det er en ting til jeg vil prøve. Et siste triks.

-Et gullsikkefrø! -Det har jo en helt spesiell kraft, så ...

Jeg legger det der. Ta på deg denne her.

Og så trykker du ned når jeg sier "nå".

Ja.

-Er du klar? -Ja.

Nå!

Oi!

-Nei, nei, nei, nei. -Ingen reinsdyr.

Nei.

Nei, nei. Vi får gå og fortelle det til Julius.

(Dyrelyder og bjelleklang)

Reinsdyra! Det er reinsdyra!

-Julius. Jeg beklager. Reinsdyrene, de ... -De er her!

-Men hvordan ...? -Det sa bare poff, og så sto de bare der.

Vi klarte det. Vi klarte det!

Vi klarte det!

Og ... whooo!

Sånn. Da er det skikkelig julestemning her.

-Men nå ringer jeg til Noah. -Nei, ikke ennå.

Eh, hva om vi bare tar og ... Vi pynter litt mer.

-Jeg kan bare stikke hjem og sjekke i garasjen. -He-he! Nei.

Han er ikke hjemme.

OK. Hvor er han, da?

Eh ...

Det jeg skal si nå, det kommer til å høres litt rart ut.

Men ...

Noah er i Snøfall. Hos julenissen.

Jeg har skjønt at han har gått litt inn i den fantasien.

Problemet er bare at det ikke er fantasi. Han er på en måte ikke her.

Hva mener du?

Hva ...? Er han borte?

Hæ! Er han borte?

Nei, han er jo ikke borte. Nei, nei. Eller ...

Han ... Han er jo i Snøfall.

Hva prøver du å si, egentlig?

Jeg må nesten bare ta det fra begynnelsen.

-Du husker antikvariatet, ikke sant? -Ja.

-Jeg trodde ikke Noah kom før i kveld. -Det passer perfekt nå som Elise er her.

Ja, det er veldig bra. Takk for at du sier ifra.

-Da drar vi til sykehuset nå. -OK. Tusen takk. Hils Noah.

-Ha det. -Ha det bra.

Går det bra?

Jeg sa jeg aldri skulle hit igjen.

Tror du at du kan klare det?

Og nå som breva flyr igjen og nordlyset er tilbake, så vet vi at Noah kommer i kveld.

-Han burde være her cirka ... -Slutt.

-Jeg vet ikke akkurat når ... -Slutt!

-Hæ? -Jeg vet hva du prøver å si.

-Hva? -At Noah ikke orker å komme og feire her.

-Nei! -Jeg må snakke med legen.

Hun er nødt til å sende meg hjem, så jeg kan være sammen med Noah.

Mamma?

Noah?

-Mamma! -Noah!

Å ... Takk skal du ha, Normann.

-Bare koselig. -Du er på pletten som alltid.

-Husk å spre masse juleglede over Noah. -Ja, jeg lover.

Luna?

Sol! Kom da, Sol.

Kom, kom.

(Det banker på)

Luna?

Kan jeg komme inn?

-Hvordan går det med deg? -Nei ...

Kan jeg sette meg?

-Ja. -Takk.

Winter og jeg har snakket litt sammen.

Og vi lurer på hva du tenker om å slutte som bibliotekar?

Ja. Jo. Jeg skjønner selvfølgelig at jeg ikke kan beholde jobben.

Nei, det var ikke sånn. Vi vil gjerne at du skal gjøre noe annet.

-Noe som du er veldig, veldig god på. -Å?

Vi vil gjerne at du blir vår nye forfatter.

På heltid.

Nei. Jeg er ferdig med å skrive.

Å? Hm. Det var synd.

Alle elsker jo historiene dine, så jeg hadde håpet at du ville dele dem med oss.

Du kan jo kanskje tenke litt på det.

Du, Luna. Jeg er glad for at du fant veien tilbake til oss her i Snøfall.

Hvordan den veien går videre, er opp til deg.

-Er du klar for avreise snart, Pil? -Jeg er klar.

Men da drar vi, da. På gjensyn, alle sammen. Vi ses snart.

Kom igjen, Trixter!

-Hipp hurra! -God jul!

Du må huske å spørre IQ om naturlovene i Snøfall.

Ja, altså tyngdekraften, om solen er den samme.

Årstidene, lyset, orakelet ... Jeg kan godt skrive det ned.

-Det går fint. Jeg skal spørre om alt. -Det er det viktigste utvekslingsåret -

- i vitenskapens historie. Du skal til en annen dimensjon.

Jeg skal til Tyskland.

-Jeg kommer til å savne deg. -Deg òg.

Nå må du love å passe godt på Ruth, OK?

Ha det.

Jeg er så glad i deg.

Jeg kommer til å savne deg.

Vi ses om et år.

Ha det.

Selma!

Selma!

Selma!

Å, Selma!

(Fransk musikk strømmer ut)

Kom.

-Neimen ... Hei, Ruth. -Hei.

Hei, Casper.

Ja. Jeg håpet at du skulle komme, skjønner du.

For jeg lurte på om du hadde lyst til å spise litt julemat med en gammel musiker.

Det smilet der kjenner jeg igjen.

Riktig god jul, Ruth.

Riktig god jul.

-God jul, mamma. -God jul, gutten min.

-Og så ... -Kom igjen, da.

-Venstre hånd på rød. -God jul!

Hva er det?

(Rop og latter)

-Det er Pil og Julius, i sleden. -Hæ?

Og Selma.

"Pil og Julius"? Hva snakker dere om?

-Hva var det der? -Jeg skal vise deg, mamma.

Det var sånne. Julenissen sprer det glitteret som er inni, ut over VU.

Sånn at det skal bli julestemning.

-Hvor har du fått den der? -Jeg lagde den selv i Snøfall.

Og julenissen har blåst håp inn i den.

-Det er sant. -Jeg sa det jo.

-Jeg sa han hadde vært i Snøfall. -Men ...

Du skjønner, mamma, at brevet mitt fløy ikke til julenissen sånn som det skulle.

Men så krøp jeg inn i bokhyllen i butikken til Selma og Ruth.

-Og da kom jeg til Snøfall. -Hæ!

Men julenissen var ikke der. Han hadde blitt tatt av skyggene.

Johooooo! God jul!

"Noah og skyggene".

Som lyset fra månen kan trøste i natta,

håpet er flammen som brenn'.

Som nordlyset farger en vei over himmelen,

håpet kan lose deg hjem.

Som nordlyset farger en vei over himmelen,

håpet skal lose deg hjem.