Original subtitles

Se! Det kommer enda flere brev.

-De kommer! -Julius kommer!

Julius kommer!

-Julius! -Så godt det er å komme hjem igjen.

-Går det bra med ham? -Ja, han bare sover.

Vi har mye, mye å gjøre. Det har kommet vanvittig mange brev.

Ja, vi får sette i gang, alle sammen.

Vi har så mye å snakke om, Pil, men nå må vi begynne å lese ønskebrev -

- hvis vi skal komme gjennom alt i tide.

-Er det noe galt? -Jeg er jo ikke lærling lenger.

-Hm? -Jeg trodde du visste det.

Hva da?

Jeg kan ikke blåse julekuler lenger.

Klart du kan blåse julekuler, Pil. Jeg mistet også den evnen da orakelet forsvant.

Men nå er den tilbake.

Prøv, da vel.

-Men jeg hadde jo ingen eksamen. -Pil ...

Alt det du har stått i, er både eksamen og mer til.

Og du har bestått med glans, gutten min.

-Wohoo! -Hysj! Noah sover.

Wohooooo!

-Jeg har laget vafler. -Neimen, så koselig.

Ja.

Åhåhå!

Takk.

Eh, Ruth ...

Du vet at jeg er veldig glad i deg, ikke sant?

Og ...

Og ...

Du kommer alltid til å være mammaen min.

Ja, det vil jeg.

Fordi, eh ...

Jeg har skrevet et brev til ... Eller ...

-Jeg bare lurte på ... -Selma?

-Kan jeg få lov til å si en ting først? -Ja.

Jeg tror ...

Jeg tror at du trenger å dra tilbake til Snøfall.

-Tror du? -Ja.

Jo, for å finne ut av de sidene ved deg selv, og for å tilbringe tid med bestefar.

Men hva med deg, da?

-Du blir jo alene. -Det tenker jeg skal gå helt fint.

Det viktigste er at du har det bra.

Og så har jeg jo Kjell.

-Og Tore. -Ja, og Tore.

Og i morgen kommer jo Noah hjem igjen med bestefar.

-Så da kan du jo snakke med Elise. -Ja, da lover jeg å snakke med Elise.

-Bra. -Kom her.

-Er Noah våken? -Nei, han sover nok fortsatt.

Han var nok litt sliten, stakkars.

Men du, jeg hørte at du og Noah dyrket frem en hel åker med gullsikker her inne på kontoret.

Uten dere hadde ikke vi kommet oss til VU i morgen.

Ja, men reinsdyra har ennå ikke kommet tilbake.

-Å? -Nei. Jeg har lokket på dem flere ganger.

De er søkk borte. Jeg tenkte det var fordi jeg ikke var lærling lenger, men ...

Det må være dunkelskyggene som har skremt dem. Jeg skal gjøre et forsøk.

-Jeg ber pappa finne noen gullsikker til dem. -Ja, gjør det.

(Lokker)

-IQ! -Hm?

Jeg får ikke reinsdyrene til å komme.

-Oi da! -Kan du hjelpe meg, tror du?

-Jeg? -Ja.

Du klarte jo å finne opp et sånt kanin-smutthull.

Så du vil at ...?

-Du ber meg om å lage et reinsdyr-smutthull? -Mm-mm.

Hm. Jeg trodde ikke noen skulle be meg om å lage flere smutthull-eksperimenter.

Nei. Men kanskje du kunne unngå at kaniner og reinsdyr dukker opp i Winters arkivskuffer.

Lykke til, IQ.

Luna! Du ...

Ja, det var meg. Alt er min skyld. Jeg la all skylda på Winter.

Men det var jeg som brente brevene. Jeg gikk til dunkelsteinen og hjalp de onde kreftene -

- fordi jeg er ussel og feig og et dårlig menneske.

Mest av alt har jeg lyst til å skrike til deg akkurat nå.

Men jeg vet at Julius ikke ville gjort det.

Han ville ha sagt: Ja, kanskje du har gjort noe usselt og feigt.

Men det betyr ikke at du er et dårlig menneske.

Men jeg ...

Jeg vil ikke hjelpe de onde kreftene. Jeg prøvde å stoppe dem, men da var det for seint.

Kanskje det hjalp at du prøvde. For nordlyset og brevfuglene er tilbake, og Julius også.

Vær så god. Jeg håper det smaker.

Så fint at du fikk snakket med Luna, Pil. Det skal jeg også gjøre.

-Men du, nå tror jeg du må hente flere julekuler. -Jeg gjør det.

Hei, Noah.

-Har du det bra? -Mm-mm.

-Jeg fikk brevet ditt. -Fløy det hit?

Ja.

-Har du lest det? -Ja.

Jeg er lei for det, Noah.

Men jeg vet ikke om jeg kan love deg at ønsket ditt vil bli oppfylt.

Jeg er bare julenissen.

Jeg kan ikke gjøre mammaen din frisk.

Men håp er jeg god på.

Jeg kan blåse et stort, sterkt, gnistrende håp inn i julekula di.

Håp kan gjøre en stor forskjell.

Uten håp ville ikke du ha funnet meg.

Og uten håp ville ikke ting ha løst seg her i Snøfall.

Når alt ser umulig ut, så kan håpet hjelpe deg.

Men det er vanskelig når jeg er redd for at mamma ikke skal bli frisk.

Det skjønner jeg.

Men når man deler håpet, så blir det enda sterkere.

Skal vi prøve?

Sånn.

Den kan du ta med deg hjem til mamma.

Når du er klar til å reise hjem, så vil veien gjennom trestammen bli åpen.

(Hoster)

Hm!

Neimen, du er jo ikke noe reinsdyr.

Du er rådyret til Yndis, du.

Ja, ja. Vi prøver igjen.

Jeg har laget noe som du kan ta med hjem til VU.

Det er et vennskapsbånd.

Takk.

Kommer vi aldri til å ses igjen?

Jeg vet ikke.

Men nå er det i hvert fall umulig for deg å glemme meg.

Jeg kommer aldri til å glemme deg.

-Se, der kommer han. Noah! -Noah!

-Noah! -Du ... Ha det godt!

Ha det, kompis.

-Ha det. -God tur, kompisen min.

Ta vare på deg selv, Noah.

Noah, kan du gjøre meg en veldig stor tjeneste? Gi dette til Selma, er du snill.

-Ja. -Tusen takk. God jul.

-Vi ses! -Ha det!

(Svusj!)

Hi-hi-hi-hi!

-Takk! -Hi-hi-hi-hi-hi!

Ohoi!

Hm? Hei, hvor ble du av?

Hi-hi-hi-hi-hi!

Vent, da!

Hvor er du? He-he!

Winter?

Du kom tilbake!

Eh, jeg lurte på om ...

Brevene er jo ødelagt. Det kan jeg ikke rette opp i.

Men jeg har aska.

Og håpet ligger jo fortsatt i den.

Kanskje vi kan arkivere aska?

Hm.

Kjære alle sammen.

Det ble ikke en slik desember som vi alle hadde håpet på.

Det ble så mye mørkere, og så mye kaldere.

Men der det finnes mørke, finnes det også lys.

Dere har tent små lys for hverandre.

Strakt ut en hånd og gitt hverandre styrke.

Og da det så som mørkest ut, sto alle samlet både her i Snøfall og i VU.

Og slik kunne håpet og lyset vokse -

- og bygge en bro mellom oss alle.

Å være modig er ikke å gjøre ting uten å være redd.

Å være modig er å gjøre noe selv om man er redd.

Vi har hatt besøk av et lite menneske med et stort mot her i Snøfall.

Håpet viste ham veien hit.

Og nå skal det ta ham hjem igjen.

Reis deg opp, lille menneske.

Det går fint, skal du se.

For detta mørket som hold deg nede,

du skal overvinne det.

Søk mot lys. Hold ei hand.

Og du skal finne fram.