Original subtitles

Hallo, det er Ylva! Nå er jeg tilbake!

Skal dere åpne snart?

-Hei. Du er tidlig oppe? -Jepp!

Hvorfor sover du på gulvet?

Har du hatt pysjamas-party?

Kult! Wohoo!

God morgen. Er det deg? Ylva, var det det du het?

-Mm-mm. Jeg har et brev til nissen. -Den postkassen er i ustand akkurat nå.

-Er det ikke bare å putte brevet inn? -Nei. Eller jo, men den fungerer ikke.

-Jeg poster allikevel, jeg. -Gjør det, du.

Nå må du komme, Ylva. Mamma sitter i bilen og venter.

Ruth?

Det er meg. Tore.

I jøsse navn! Det var mange år sia!

-Jeg tror ikke jeg har sett deg siden ... -Ja.

-Bestefar? -Hmmm?

-Skulle vi gå, eller? -Hva? Ja, ja, ja.

Eh ... Kom, da.

Det var ... Det var utrolig hyggelig å se deg igjen.

-Kom, da. -Ja, jeg kommer, jeg.

Kjente du ham?

Nei.

(Stønn)

Hvorfor ligger det gule eplet her?

-Julebøll! -Åh.

(Sukk)

-Vær så god. Jeg håper det smaker. -Mmmm! Takk!

-Kommer julenissen i dag, tror du? -Jeg håper det.

-God morgen, Winter. -God morgen. Pil, kan du bli med meg?

-Blir du med? -Nei, han skal være med meg.

-Lete etter naskenisser? -Mm-mm.

-Skal vi? -Ja.

Da må dere lete lenge, for de fins ikke.

-Kom innom biblioteket etterpå, da. -Ja.

Det har gått fire dager uten brev. Enten har barn sluttet å skrive til nissen, -

- eller så er noe galt. Dette er ikke tilfeldig.

Julius dro til orakelet for å snakke med henne om det.

Hvorfor tar det så lang tid? Han burde vært tilbake igjen nå.

Ja, men det var også andre ting han skulle gjøre, så ...

Ja, det tar den tiden det tar.

(Sukk)

-Han er vel tilbake til julefesten i morgen? -Ja, Julius er alltid med på julefesten.

Du får fortsette med lesingen.

Den brevfuglboka ...

Kom!

-Hva gjør du? -Leker med naskenissene.

Vi kaster kongler på hverandre. Prøv!

Følg med nå.

Ja ... Hvor er de, da?

Hmmm ...

Jeg vet ikke. De er plutselig borte. Det er mange dager siden de har lekt med meg.

Jeg hadde også en fantasivenn som liten. Han het Leo og var en løve. Han kunne prate.

-Naskenissene er ekte. -Pil sa ...

Tror du mer på Pil enn meg? Jeg kan skille fantasi og virkelighet.

Hvis du heller ikke tror på naskenissene, så kanskje du bare skal gå.

Gå, da!

(Mumling)

Hei.

Å! Nå var det bra du kom. Jeg trenger en pause.

-Hva leser du? -Egentlig alt mulig.

Akkurat nå leser jeg den her.

"Brevfuglenes natur", om orakelet som lager nordlys for dem, og ...

Vi prøver å finne ut hvorfor det ikke kommer noen brev.

-Men det vet jo du. -Hva da?

-Har barn i VU slutta å skrive til Julius? -Nei, de skriver masse brev.

Jeg så at brevfuglene fløy.

Men så kom de tilbake. Selma sa det aldri hadde skjedd før.

Kom brevfuglene tilbake? Hvorfor det?

Jeg vet ikke. De bare lå på gulvet i antikvariatet.

Mamma skrev også et brev. Tror du julenissen har fått det?

-Det kan godt være. Skal vi gå og se? -Ja.

Her er alle brevene som noensinne er sendt til Snøfall fra VU.

-Hva heter moren din? -Elise Sollied Møller.

(Rumling)

Sånn.

Skal vi se ...

Det var veldig rart. Brevet skulle vært inni.

-Er du sikker på at hun skrev ønskebrev? -Ja, jeg så at hun sendte det.

Her er kartoteket, en oversikt over alle som har sendt brev til julenissen.

Her. Elise. Skal vi se ...

Der! Ja! Julius har fått brevet, så hvorfor finner vi det ikke?

Hva holder dere på med?

Hei. Vi leter etter et brev, men fikk bare en tom beholder.

-Vet du hvor det kan ha endt opp? -Eh ... Nei, dere må spørre Winter.

Han har ikke så god orden som man skulle tro.

Jo, han har orden på arkivet. Brevene er det viktigste vi har.

Ja, ja, men det viktigste er at Julius leser dem og blåser julekuler.

-Arkiveringa er ikke så farlig. -Jo. Winter sa at arkivet er Snøfalls hjerte.

Brevene er grunnen til at Snøfall fins. Derfor er han så nøye med arkiveringen.

Jeg vet at brevet er her, for navnet står i kartoteket.

Kanskje du kan hjelpe oss?

Eh ... Akkurat nå er jeg egentlig litt travel.

Hun kan sikkert hjelpe oss senere.

-Du ... La oss ta ei skikkelig julekule. -Julekule?

Julekule!

-Ta ei julekule, du òg. -OK!

-Julekule! -Bra!

-Hei! -Pil prøver å lære meg julekula.

Så du har tid til å bade med Noah, men ikke med meg?

-Bli med, da! -Nei, takk.

-Sees hjemme, da. -Nei, jeg skal sove i kvisthytta. Alene.

Amina! Kom igjen, da!

Hun er blid i morgen. Dobbel julekule?

Én, to, tre!

-Julekule! -Julekule!

Bra!

-Vi prøver en gang til. -OK! La oss ta en til!

Orakelet sa at gullsikkene var mat til reinsdyra. Sånn oppdaget han -

- at gullsikkene hadde magisk kraft, og fikk reinsdyra til å fly!

Dermed fikk også det første reinsdyret navnet Sikka. Takk for i dag.

-La oss ha snøballkrig! -Skal vi lage snøengler?

Kan du ikke fortelle ett eventyr til?

-Ja! Om brevfuglen! -Det tar vi i morgen.

Hvorfor kommer ikke brevfuglene lenger? Hva har skjedd?

Jeg vet ikke. Du får spørre Julius. Kanskje han har funnet ut av det.

-Jeg tror noe har skremt dem. -Kanskje en bjørn eller en rev.

Eller kanskje noe enda skumlere. En drage, eller Dunkel.

Går det bra, Luna?

Ja, ja.

Jeg tenkte på det ungene snakka om. Du tror ikke at Dunkel har noe med brevene å gjøre?

Nei. Det står i Mørkeboka at de onde kreftene for alltid er fanget i Dunkelsteinen.

-Så lenge de ikke får noe hjelp, da. -Hjelp?

Ja, jeg tror ikke vi skal bekymre oss. I morgen kommer det nok masse brev. Ha det!

(Dør slår igjen)

Unnskyld, Amina. Det har blitt litt dumt i det siste.

Men i morgen er det julefest. Da kan vi være sammen, alle tre.

-Lover du? -Jeg lover.

-Hei, du. -Hei.

Eh ... Tore heter jeg. Vi fikk jo ikke hilst der inne i stad.

-Selma. -Og du er dattera til Ruth?

-Ja. Eller, hun er adoptivmoren min. -Å, ja.

Sorry hvis hun virket litt sur i stad. Hun er ikke egentlig sånn. Ikke alltid.

Det vet jeg. Jeg kjente Ruth da vi var unge. Da var hun definitivt ikke sur.

-Hvordan var hun? -Bli med inn, så skal jeg vise deg.

(Fransk visesang spiller)

-Er det Ruth? -Hmmm? Ja, det er Ruth.

-Hun ser så glad ut. -Ja, hun var det.

Og det der ... Det var favorittplata hennes.

-Var dere kjærester eller noe? -Nei, der hadde jeg ikke sjans.

Jeg stilte langt bak i køen.

Mange var glade i Ruth, skal jeg si deg. Hun kunne velge og vrake, hun.

Jeg kjenner henne nesten ikke igjen.

(Dørbjelle)

(Dør slår igjen)

Neimen! Er det ikke den mest populære dama i hele Haukebakken?

-Hei. Hvorfor er du så sen? -Jeg har vært hos Tore.

-Tore? Som i Tore ved siden av? -Mm-mm.

Han fortalte at da dere var unge, så var du den kuleste, -

- og at alle guttene var forelsket i deg!

-Hva i all verden gjorde du der borte? -Han bare inviterte meg inn.

-Hvorfor er du så sint? -Jeg er ikke sint.

Eh ... Jeg vil bare ikke at du tilbringer tid sammen med ham.

Hvorfor ikke? Han sa dere var gode venner.

Han hadde gamle bilder, og du var så pen!

Han fortalte at du hadde vært skikkelig morsom, livlig og fargerik.

-Ja, det er lenge siden nå. -Hvorfor er du ikke sånn lenger?

(Dypt åndedrag)

-Pass hånda di, Vetle. -Oi, jeg mista votten!

Sånn.

Hvor er Amina?

-Hun sover ute i hagen. -OK.

-Natta! -Natta.

Går det bra, Noah?

Ehm ... Jeg savner mamma.

Da Selma var her, skrev hun et brev til Ruth. Det fløy helt til VU om natta.

-Kanskje du også vil skrive et brev? -Ja, men jeg vet ikke om det går.

Det skader ikke å prøve. Alt kan skje her.

Du kom jo hit.

"Handlinger som skader Snøfalls hjerte og sjel," -

- "vil gi kraft til Dunkel og mørket."

"Slik blir Snøfall sårbart."

(Piping)

"Handlinger som skader Snøfalls hjerte og sjel" ... Hva betyr det?

Kan det være brevene jeg brente?

Har jeg gitt kraft til Dunkel?

(Ringling)

(Ringling)

(Snerring)

(Klynk)

(Hvin)

Reis deg opp, lille menneske.

Det går fint, skal du se.

For detta mørket som hold deg nede,

du skal overvinne det.

Søk mot lys, hold ei hand,

og du skal finne fram.