Original subtitles

(Snerring)

(Snerring)

(Vekkerklokka ringer)

(Flaksing)

(Hikst)

Hallo!

Eh ... Det er stengt.

-Men det står at det er åpent på skiltet? -Kom tilbake senere.

OK!

(Stønn)

Oi.

God morgen.

-Jeg sovnet! -Ja. Det ble ikke døgning på deg.

-Tror du brevet mitt har fløyet til Snøfall? -Ja, jeg tror det.

Skal jeg lage en skive til deg òg?

Du ...

Jeg tenkte på det med mammaen din ...

Det kan jo bli litt vanskelig for henne å komme hjem til jul.

Nei, da.

Å, OK? Ja, men vi ...

Så lenge brevet mitt er i Snøfall, ordner alt seg. Vi kan sjekke det etterpå.

Håkon, har vi sjokoladepålegg?

(Livlig småsnakk)

(Fuglekvitter)

(Triumferende latter)

(Jublende latter)

-Ingen brev? -Ikke et eneste ett. Det lover ikke godt.

Så, så. Ikke ta sorgene på forskudd. Det er uvanlig, men det har skjedd før.

-Når da? -Det vet vel du, som leser nissehistorie?

Det har vært uvanlig mange brev til nå.

Kanskje det er tilfeldig? Det jevner seg nok ut.

Dere! Jeg fikk det til! Jeg klarte det! Dere må bli med meg. Kom.

Han har klart det!

-En kanin? -Ja.

Ved hjelp av denne har jeg klart å transportere en kanin fra hagen og hit.

-Jeg har laget et smutthull! -Gratulerer!

Kondolerer. Det er simpelthen umulig å forstå nytten ved dette smutthullet.

Man vet ikke alltid umiddelbart hva forskning kan brukes til.

-Det er farlig å rote med naturen. -Dette er jo en bragd!

Ingen har klart dette før deg. Som du pleier å si, IQ:

"Desember er måneden for mirakler og mysterier." Alt kan skje!

Godt poeng, Julius. Alt kan skje. Det kom ingen brev i dag.

Det betyr at du har litt ledig tid, Winter. Kanskje du kan vise Pil brevarkivet?

Han kan ikke bare sitte og lese.

Arkivet er jo ditt ekspertområde. Pil får aldri en bedre læremester enn deg.

Ja, hvis du insisterer, så ...

OK, OK.

Én, to ...

Tusen takk!

(Fottrinn)

Jeg skal levere denne, men jeg har hørt om ei bok som skal være utrolig spennende.

"Nattens dronning".

Kan jeg låne den?

Eh ... Ja. Eller nei, den er dessverre utlånt akkurat nå.

-Kan du sette meg på ventelista? -Ja ... Ja.

-Tusen takk. Ha det fint! -Ha det.

Sol, hørte du det? Nå er det venteliste på å låne boka mi!

(Dør åpnes)

-Kommer du? -Jeg kommer!

Du trengs ikke i arkivet i dag. Det kom ingen brev.

-Da ble det som du ønska, da. -Hva?

Du sa jo du ønska at det ikke skulle komme flere brev.

Da hadde ikke jeg sovet på to dager. Jeg mente det ikke.

Uansett: Dette er resten fra i går. De tar jeg.

Da kan jeg gå og skrive litt, da.

(Dunkelyder)

-Jepp. -Der.

-Så putter du brevet i beholderen. -Mm-mm.

Så taster du inn hvem det kommer fra.

Anett Fjærestad i Ranvik.

Så drar du i en av disse spakene.

(Tørr latter)

Det er sånt som skjer når man ikke kjenner maskinen godt nok.

Så putter du beholderen opp i røret, og drar i snoren.

(Drønn)

Ja.

(Svupp)

-Ganske vanskelig, da. -Kanskje, men det er også utrolig viktig.

-Hvordan da? -Dette er jo faktisk Snøfalls hjerte og sjel.

Brevene er grunnen til at Snøfall eksisterer.

Så lenge barn fra VU tror på julenissen og skriver til ham, så finnes vi.

Håpet i brevene gir kraft og liv til oss.

Vi må ta godt vare på hvert eneste brev. De er vår mest dyrebare skatt.

Jeg forstår hvorfor du er så nøye med arkiveringen.

Brevene behandles med varsomhet og respekt. Alt annet er en forbrytelse.

-Pil, blir du med på badeplassen? -Amina, du må slutte å mase.

-Du blir jo aldri med! Du lovte at ... -OK.

Jeg blir med hvis du viser meg en naskenisse.

De vil jo ikke bli sett. Ikke engang jeg får se dem ordentlig.

Så hvordan vet du at de finnes?

-Kan jeg prøve en gang til? -Ja.

Hallo! Naskenisser? Hallo?

Hallo?

Naskenisser!

Hallo! Naskenisser!

Hvor er dere?

Kan dere ikke være så snille å komme frem, så Pil kan se at dere faktisk fins?

-Hei, Amina. Bra dag? -Pil er dum, og naskenissene er dumme.

Å ja. Er det en sånn dag?

-Hei, hva skal du med det der? -Lage en felle.

(Slu latter)

Hørte dere det der, eller? Hæ?

-Julenissen leser nok brevet ditt nå. -Jeg må bare sjekke, for å være sikker.

Sånn.

Trenger du hjelp, eller?

-Det hadde vært topp om du tok ei kasse. -Ja, klart jeg gjør det.

-Hva skjer? -Jeg vet ikke.

Jeg tror brevene fløy som vanlig i natt, men kom tilbake.

-Hvorfor det? -Jeg vet ikke.

(Sukk)

-Du sa at julenissen skulle få brevet mitt. -Ja, jeg trodde det.

-Det har aldri skjedd før. -Julenissen må få brevet mitt.

Jeg har et kjempeviktig ønske han må få vite om.

-Jeg vet ikke ... -Jeg må til Snøfall og snakke med julenissen.

Det går ikke. Det er umulig å komme seg dit.

-Du sa du hadde en venn som har vært der. -Ja, jeg har det, men ...

-Det er jeg som har vært i Snøfall. -Du?

-Er det sant? -Ja. Jeg krøp inn i den bokhyllen der.

Den gangen var det noe magisk som skjedde.

Jeg skjønner at du vil til Snøfall, men det går ikke.

Det gikk bare den ene gangen, fordi ...

Julenissen er bestefaren min.

Nå får julenissen aldri vite om ønsket mitt.

Jeg er lei for det, Noah.

Jeg kommer med sekkene.

Å! Hva ...?

Er dere her? Ja ...

Du må ikke slippe noen inn før vi har ryddet brevene!

Om det kommer noen andre og ser dette, blir vi anklaget for svindel og bedrag.

(Ringling)

(Dørbjelle)

Hæ? Hva skjer her? For et forferdelig rot.

-Hva gjør Noah i den bokhylla? -Noah!

Æh! Ta tak i beina hans!

Å! Noah!

(Fuglekvitter)

Han er i Snøfall nå.

-Vi må hente ham! -Det går ikke.

Du ser det, Kjell. Det er bare en vanlig bokhylle.

-Hva skal vi gjøre? -Det er ikke noe vi kan gjøre.

-Hva skal jeg si når mora ringer meg, da? -Jeg vet ikke. Vi må bare vente.

Noah! Noah?

(Fuglekvitter)

Lyset fra månen kan trøste i natta,

håpet er flammen som brenn'.

Som nordlyset farger en vei over himmelen,

håpet kan lose deg hjem.

Som nordlyset farger en vei over himmelen,

håpet skal lose deg hjem.