Original subtitles

Jeg fant dette brevet. Det må ha ligget der i årevis.

Ja, lille Ruth. Eller store Ruth, som du kanskje er nå.

-Har du arvet dette? -Ja, men jeg skal få solgt det igjen.

Dette er Håkon, som begynner hos oss i dag.

-Tror du vi får en ny lærling snart? -Det er Orakelet som bestemmer.

Det er den siste du får. Ikke mist den, da.

-Har du skrevet til nissen? -Selvfølgelig.

Hvordan skal jeg ellers få det jeg ønsker meg?

-Tusen takk! -Vær så god!

Håkon, ja. Tidlig ute som alltid.

-Du skal vel ha en bolle, Lilli? -Ja!

Nå skal jeg spise bolle, den er nok veldig god.

Men jeg må veldig tisse, så først må jeg på do.

Den versjonen har jeg aldri hørt før! Veldig bra, Lilli!

-Selma? Har du gredd deg bak? -Ja da.

Da kommer du til antikvariatet rett etter skolen. Husker du hvor det er?

-Ha det. -Ha det, Ruth.

Hei! Jeg er kommet for å eskortere deg til skolen.

-Hva betyr det? -Vi skal ta følge.

Hei! Jeg skal henge opp julelys.

Så finner nissen fram. Det blir bra, Håkon.

-På gjensyn, Kjell. -Ha det!

-Hvorfor sier du ikke pappa? -Han har alltid vært Kjell for meg.

Er det ikke hyggeligere med pappa?

-Du sier jo Ruth selv. -Ja, men hun er ikke moren min.

Jaså, Håkon. Du ønsker deg et sjakkspill denne julen?

Det kunne jeg nesten ha gjettet på.

-Yes! -Hva?

Jeg kom akkurat på hva jeg skal gi Håkon til jul. Sjakkbrett.

Kjell Svendsen. Vaktmester og pappaen til Håkon.

-Ruth Bjørsnes. -Vi bor rett overfor hverandre.

-Du er mammaen til Selma? -Nei. Det er meg hun bor hos.

-Hva syns du? -Stygt.

Smaken er som baken, som de sier.

Ha en fin dag, da!

-Hvor lenge har du bodd hos Ruth? -I seks år.

-Skal hun adoptere deg? -Jeg tror ikke hun er så glad i barn.

-Iallfall ikke hunder. -Hvorfor bor du hos henne da?

Da mamma og pappa døde, var Ruth barnevakt for Casper og meg.

Jeg hadde ingen familie, så hun skulle passe på meg -

- til de fant en fosterfamilie.

De har lett etter en fosterfamilie til deg i seks år uten å finne en?

(Det ringer inn.)

"Kjære julenissen. Jeg har vært ekstra snill i år."

"Derfor ønsker jeg meg en gullfisk og en gitar og en Barbie ..."

Næ! Nei!

Orakel! Er det sant? Er du her? Endelig!

Hallo! Alle nisseskolebarna kan få leke ekstra lenge i dag.

Jeg må ta en liten tur, men jeg er straks tilbake. Vi ses! Hei!

-Julius! -Jeg må ut i hagen! Orakelet!

Har det endelig gitt lyd fra seg? Ja men ...

Julius? Hva skal ... Vent!

-Hva er det som haster sånn? -Orakelet! Orakelet kaller!

-Tror du ...? -Ja!

Snøfall skal endelig få sin nye julenisselærling!

Og jeg skal få meg lærling i dag.

Og jeg skal få meg lærling ...

(Nynner på samme melodi.)

Selma? Nå skulle det være stille.

-Unnskyld. Jeg bare hørte ... -Hører du tannfeen rope, kanskje?

Det gjelder deg også, Camilla.

Selma hører fantastiske ting. Du hører bare din egen stemme.

Den sier ikke så mye interessant.

Da fortsetter vi med oppgavene.

Kan jeg få sitte ...?

Det er bare jeg som får møte Orakelet.

Bare vent litt her, du. Ta en bolle imens.

At de gnafser på de bollene!

-Hva sa Orakelet? Hvem blir det? -Det, min kjære Olemann Winter ...

Det skal du få vite.

På julefesten.

Så, så, min venn. Du har vel en anelse allerede, tenker jeg?

-Ja ... -Du blir nok fornøyd, skal du se.

Absolutt! Men nå må vi komme oss hjem.

Du og jeg, vi har mye å gjøre fremover.

Jeg sitter litt her, jeg. Kommer straks.

Det er jeg. Jo-ho-ho!

Joho!

-Har du mistet ballen din igjen? -Hvor mange har du somlet bort?

Jeg øver til snøfallkampen.

Se hva vi fant der borte.

-Takk! -Få se hvor langt du kan kaste.

Ja! Se så langt den går!

Oi! Den havnet i Mørke. Nå har du i hvert fall mistet den.

-Jeg må gå og hente den. -Du kan ikke gå inn i Mørke!

Aslak! Ishaan! Hei!

Så hyggelig å se dere her ute. Hva holder dere på med?

-Pil kasta ballen inn i Mørke. -Og løp inn for å hente den.

Gå tilbake til Nisseskolen, så ses vi der.

-Du må aldri gå inn dit. -Men ballen min er der inne.

Spiller ingen rolle. Mørke må du holde deg langt unna.

Men da får jeg ingen ny. Pappa sa det var den siste jeg fikk.

Kom nå.

Dere? Vi liker jo alle de historiene som er koselige og glade.

Men i dag må jeg fortelle dere om hvordan Mørke ble til.

Og den historien starter med Tindre og Dunkel.

-Hvem er det? -Nå skal vi se.

Dunkel levde i Snøfall for lenge, lenge siden.

Han bar på en drøm om at han en dag skulle bli julenissens lærling.

Men da Orakelet isteden valgte hans beste venn Tindre, -

- ble Dunkel fra seg av raseri.

Han ble sint på Orakelet, på Tindre og på alle i Snøfall.

Derfor flyttet han ut i hagen, -

- langt inn i tjukkeste granskauen, -

- hvor han kunne være alene med hatet sitt.

Sjelen hans ble mørkere og mørkere.

Det samme ble alt omkring ham.

Blomstene visnet, og de grønne trærne ble syke og grå.

Til og med solen sluttet å skinne over ham.

Tindre savnet sin beste venn og gikk flere ganger ut for å finne ham.

Men Dunkel ville ikke bli funnet. Derfor la han ut farlige hindringer.

-Hva slags hindringer? -Det kunne være mange ting.

Men den vi kjenner til, er Sovetåka.

Den som prøvde å komme forbi Sovetåka, ble dømt til evig søvn.

-De våknet aldri opp igjen. -Hva skjedde med Dunkel?

Det sies at hjertet hans ble til stein.

Sakte, men sikkert ble hele Dunkel til stein.

-En stein full av mørke krefter. -Fins den steinen fortsatt?

Ja. Steinen fins. Og Sovetåka fins.

Og derfor, Pil ... Derfor må vi aldri gå inn i Mørke.

-Er det flere enn jeg som er sulten? -Jeg!

-Skal vi ta følge hjem? -Jeg skal til antikvariatet.

-Der man selger gamle bøker og sånt? -Ja. Ruth har arvet det.

-Jeg liker gamle bøker veldig godt. -Ikke Ruth. Hun skal selge det.

-Sånn. Ble ikke det fint? -Er du sikker på at du vil selge?

-Absolutt. Annonsen er ute. -Men det er så fint å være her.

Jeg har allerede en jobb. Jeg kan ikke drive et antikvariat i tillegg.

Hvor skal vi begynne, da?

Hva er dette her?

-Kongle! -En kongle!

Julebøll! Mandel er oppskrytt!

Jeg har en hemmelighet, men jeg klarer ikke å holde på den.

Jeg har vært hos Orakelet i dag! Endelig skal vi få en ny lærling!

-Hvem ble det? -Jeg ville blitt en perfekt lærling.

-Du er altfor tynn. -Må man være tjukk?

-En lærling kan være hvem som helst. -Var det meg?

Nei. Nå må vi finne på noe annet, før jeg røper alle hemmelighetene mine.

-Skal vi gå og øve til snøfallkampen? -Ja!

-Må man kunne noe spesielt? -Jeg tror ikke det.

-Man skal lære seg det som trengs. -Si hvem det er, da.

Du skal snart få vite det. Men ikke før på julefesten.

Det er en fin tradisjon. Alle gode nyheter kommer på den store festen.

Kom nå, så går vi og kaster snøball.

Ho! Hm.

Hei! Det er jeg som er Winter. Jeg er den nye lærlingen. Ja, ja.

Det er ikke til salgs likevel.

-Jeg er ikke her for å kjøpe noe. -Fint.

Ruth Bjørsnes? Jeg skulle gjerne ha snakket litt med deg.

Even Trygvason. Fra Barnets beste.

Selma? Kan ikke du rydde litt i det rotet der borte?

Jo.

Ja, nå har vi endelig greid å finne en passende fosterfamilie til henne.

Jeg beklager at dette har tatt så lang tid.

Nå vil det ikke ta lang tid før vi kommer og henter Selma.

-Og Casper. Hunden hennes. -Å.

Det står ingenting her om noen hund.

Det kan jo bli litt problematisk.

Den nye fosterfamilien, har de ...?

Det er en flott og trygg familie. Det tror jeg blir bra for Selma.

-Veldig hyggelig å hilse på deg. -Ja vel.

Så ringer du hvis det er noe du lurer på, ikke sant?

Hent yttertøyet og sekken, så kan vi kanskje kjøpe noe godt på vei hjem.

Kan vi? Joho!

Kan vi kjøpe smultring?

Kom, da.

Casper? Det brevet til julenissen ...

Lå ikke det her?

Jeg skal ønske meg at Ruth beholder antikvariatet.

-Ruth? Har du ryddet på rommet mitt? -Nei. Hvordan det?

Jeg bare lette etter noe som jeg ikke fant.

Jeg gleder meg til julaften. Selv om det bare blir oss to.

-Men, du? -Ja?

-Nei, det var ingenting. God natt. -Natta.

Selma? Det er noe jeg må fortelle ...