Original subtitles

Ta det rolig, Amos, du tar deg ut I varmen. Ta pause med oss.

- Jeg trenger ikke hvile. - Som du vil.

Men prøver du imponere Miriam Yoder, så har hun sluttet å se.

Hun dro av sted med Sam Miller for en time siden.

De er snart tilbake og hun vil elske din aroma av svette og hestemøkk.

Du burde passe munnen, Isaac.

Den kan gi deg problemer en vakker dag.

Samme det. Kom, så spiser vi.

Ikke gå ut I skogen!

Vi ber for en god avling.

Hvor er Amos?

Jo... han er på vei.

- Sarah. Vann, takk. - Jeg henter det.

Hvor har du vært, Amos?

- Amos... - Hei, Jacob.

Amos!

Hva gjør du?!

Amos! Nei!

Tror du virkelig at du kan stoppe det?

Tro meg, gutt. Det kan ingen. Ikke du, ikke noen.

Dere har kommet hit en god stund nå.

Så jeg føler at jeg kan snakke til dere som venn og ikke bare som terapeut.

Men saken er den at dere står fast.

Dere står ved et veiskille.

Dere kan velge å gå den ene retningen sammen.

Eller så kan du gå atskilte veier.

Er deres svar å fortsette sammen-

- må dere skue deres indre og gjenoppdage følelsene deres for hverandre.

Enten så elsker du innerst inne Dinah, Jake, og da er det svaret.

Eller så gjør du det ikke.

Gi hverandre en sjanse.

Iblant er et nytt perspektiv alt som trengs.

- Mamma? - Hva er det, vennen?

Jeg hadde et mareritt. Noen kom for å ta oss.

Jeg vet hvem det var- det var TV-monstrene!

De tar barn som ser på TV for sent!

- Tilbake til sengen. - Jeg tar den. Min tur.

- Jeg skal holde monstrene unna. - Lover du?

Jeg lover.

Jeg skal sørge for at du ikke kommer ut for noe.

Er straks tilbake.

Du begynner å bli tung.

- Klarer hun seg? - Ingen fare.

Jeg har tenkt på hva terapeuten sa.

- Og? - Vi burde forsøke.

- Forsøke hva? - Begynne på nytt.

- Vi burde dra bort over sommeren. - Syns du?

Det kan bli bra for oss.

Du vet hvor lenge jeg har villet flytte fra byen.

Jeg vet det.

- Hei, unger! - Hei, mamma!

Hvordan går det?

- Hater deg, pappa. - Det hørtes bra ut.

Nå rakk ikke jeg serien min igjen. Hvorfor må du gå så sakte?

Steven. Du tåler å miste litt dårlig TV for å få søsteren din hjem fra skolen?

Å, nå? Skal vi...?

- Hva er det? - Vi skal dra på en ordentlig stor ferie.

- Vi skal flytte til: Landet! - Det er på landet, jo.

- Vi skal lære å kjenne naturen. - Det må ha internett. Kan jeg gå?

- Hva syns du? - Er det hester der?

Ja, det fins masse hester. Og du kan børste dem, og...

- Jeg visste ikke at du likte hester! - Det gikk bra.

- Ja. - Japp.

- Riktig bra. - Ja.

Det var her pappa vokste opp.

Dere vil elske landet. Åpne jorder.

- Frisk luft. Kjenner du? - Å, ekkelt.

- Jeg likte rommet mitt. - Jeg likte vennene mine.

Dere får nye venner. Herr Surpomp får ha hva han vil på rommet sitt.

- Lover du? - Ellers dør du?

Aldri! Hvem skulle ellers lage lunsj til deg?

Prøv å smile litt. Det blir moro.

Folkens-en sånn bro har dere nok ikke sett før!

- Den holder vel? - Hittil har den det, hva?

Ok, ønsk noe og hold pusten!

Ser dere?

Her er det! Sommeren kan begynne!

- Toppen, ingen dekning. - Det var tanken, å komme bort litt.

- Det er som et eventyr. - Håper ikke heksa tar deg, da.

Det ser kanskje ikke mye ut, men hjemsøkt er det ikke.

- Jake? - Det er ikke hjemsøkt!

Det er bare vinden. Velg rom, nå!

Ingen fare.

Ta hverandre I hendene for bønn.

Amen.

Hvor skal du, gutt?

Jeg kommer straks.

Kom nå.

Du vet du skal holde deg unna skogen.

- Det var den beste skiven noensinne. - Vær så god.

Fikk du ikke tak I mannen? Uten telefon kan vi ikke bestille pizza siden.

Pokker. Ikke internett, ikke TV, ingenting. Stedet suger.

Gi det noen dager, så lover jeg at dere føler dere som hjemme.

- Får vi gå ut? - Ja, får vi?

- Det blir snart mørkt, ta det I morgen. - Vær så snill?

Se så søte de er. Vi må slippe dem ut.

De er som sinte små hunder.

Hva er det verste som kan skje? At du og jeg får tid for oss selv.

- Vi skal ikke gå langt. - Lover dere?

- Lov. Lov! - Vi lover!

Vær tilbake om en halvtime!

- Jeg vil huske! - Nei, gi meg fart!

- 30 minutter? - 30 minutter.

- Hva kan vi gjøre på en halvtime? - Vi kan vaske opp.

- Nei, noen oppvask blir det ikke. - Ikke?

Hva skal vi da gjøre?

Jeg følger deg.

Gutten er urolig.

Ja. Men vi må ikke dulle med ham.

Vi må ikke knekke ham heller, Abraham.

Solverv nærmer seg.

Guds vilje er Guds vilje.

Tenk om det er Guds vilje at du hjelper ham?

- Hva vil du at jeg skal gjøre? - Vis ham hvordan man finner fred.

Klarer han ikke å tilgi Amos, finner han aldri sin vei.

Vi leker I skogen, kom an!

- Jake... - Hva er det?

Jeg ser til barna.

Steven! Michaela!

Unger?

Unger!

- Ikke gå så langt bort! - Ok.

Hva er det?

Før da barna lekte, sto en mann bare der.

En nabo, antar jeg. De pleier å gjøre det.

Det føles skummelt.

Han har trolig aldri et en så attraktiv kvinne fra storbyen før.

Sølvtunge.

Hei der... på tide å legge seg.

- Bare litt til? - Det er sent.

- Jeg er nesten klar. - Kom an.

- Når får vi internett? - Neste uke.

- Neste uke?! - Det er bra for deg.

- Hei... jeg elsker deg. - Og jeg deg.

Hei...

- Mamma? Vil jeg få venner her? - Så klart, vennen.

- Hva om ingen liker meg? - Vet du? Det kommer til å bli bra her.

Kommer du og pappa til å få det bra?

Vi elsker hverandre masse. Og vi elsker deg.

Lille venn. Og jeg elsker deg.

Mamma!

- Hva er det? - Mamma...

En mann med en øks ville at jeg skulle bli med ut I skogen.

Slapp av, det var bare et mareritt.

- Det føltes så virkelig. - Det var bare en drøm.

Et mareritt.

Legg deg og sov igjen nå.

- Alt I orden? - Ja, ingen fare. Et mareritt.

Jake? Vil du ha frokost?

Kom an, det er servert! Kom.

- God morgen. - Var det ikke det?

Hvordan har alle det?

Men hva er det som lukter så godt?

Hva blir det?

Dere oppfører dere rart.

Traktens frokost: Tørket storfekjøtt på brød.

- Har du spist det før? - I et annet liv, da. Det ser godt ut.

- Du jobbet opp appetitten der ute. - Ja, og der inne.

Ekkelt.

Vet dere? Jeg tar dette med meg ut. Klarer dere dere?

- Ingen problemer. - Ålreit, ha det gøy!

- Hva er det? - Det er kjedelig, ingenting virker.

Kom, vi går og leker!

Skal vi samles inntil elven.

Der Lysets engler har vandret.

Hei!

Hallo?

- Bare gå videre! - Unnskyld.

De små vil ete dere ut av hus og hjem!

Vann?

- Hva tror du fins I skogen, Sarah? - Det tenker jeg ikke på.

- Det burde ikke du heller. - De tier om noe.

Du må slippe det.

Sarah...

Jeg kommer ikke til å la det skje deg noe.

- Kan vi leke alene? - Ja da.

Men ikke gå for langt. Hold dere innen synsvidde!

Du burde ikke la barna leke der.

Dere burde dra. Solverv nærmer seg.

- Hva? - Gå, nå.

Hent barna dine!

Før det er for sent! Kom an!

Kom an!

Herren er min hyrde...

Jeg vet hvor du er! Jeg vet hvor du er!

Steven!

Steven!

Steven?

Steven!

Føler du det?

Følg det.

Mamma. Hun elsker deg ikke.

Steven!

Steven?

Å, hei!

Steven? Michaela? Unger?!

Unger!

- Michaela! Hva gjør du?! - Leker med de andre barna.

- Hvilke da? - Mine nye venner.

- Hvor er Steven? - Der borte et sted.

Kom, vi må finne ham.

Steven... Steven!

- Steven! - Hva?

Kom. Vi går.

Vi la Amos til hvile.

Men vi må fremdeles tilgi.

Først da kan vi finne fred I denne verden.

Og uten fred I våre hjerter går vi oss vill.

Jeg tilgir deg, Amos Zook.

Jeg tilgir deg.

Jeg tilgir deg.

- Gutt... - La meg være!

- Det var for din skyld. Du må tilgi. - Du forstår ikke.

Jeg forstår at vreden tærer på deg.

Ser du ikke opp tar det I skogen seg inn I deg!

Hva er det som er der ute?!

Det kan ikke nevnes.

- Hva er det? - Kom. Det er på tide at jeg viser deg.

Ønsk noe og hold pusten!

Hold pusten!

- Se på denne skumle fyren. - Nå holder det.

- Bare se, vær så snill! - Du får mareritt av det der.

Det er ikke noe annet å gjøre.

Nå får det holde. Vi kom hit for å ha mer tid for hverandre.

- Mamma... - Ikke prøv.

Steven...

Pappa! Mamma tok telefonen min, min bærbare, høyttalerne mine...

Det var derfor vi kom hit, for å komme bort fra alt sånt.

Dere kan ikke bare slepe meg bort fra venner og moro og ta sakene mine!

- Vi gjør dette som en familie! - Og familien betyr så mye for deg.

Hva er det med deg, unge?!

Jeg ønsker at kunne prate med meg før du bestemmer sånt.

De skal trives, ikke se dette som en straff.

Ja, de blir gladere sånn.

Du sier at jeg ikke er delaktig, men holder meg utenfor viktige valg.

Unnskyld, jeg tenkte ikke.

Hvor skal vi?

Det føles annerledes her, hva?

Kom. Vi fortsetter.

- Det føles underlig. - Alt er annerledes her ute.

Tanker forvris. Man går seg vill.

Ting trekkes ut her... flyttes rundt.

Flyr I sirkler.

Ikke rør noe!

Hør. Hva hører du?

- Noen ber meg gå. - Det er sånn det begynner.

Det tar seg inn I engang hode, vokser. Røtter spres, forvrir tanker og følelser.

Sinne. Hat. Sorg. Begjær. Stolthet.

Det bruker følelsene dine til du mister kontrollen.

- Amos? - Jeg kunne ikke redde ham.

Jeg så ikke da det tok seg inn I ham.

Hvordan ble det sånn?

Det var sånn før vi kom, og vil være sånn når vi er borte.

Men vårt folk er her nå, gode folk-enkle!

Vi ga landet liv I Herrens navn, og det er slik det holdes tilbake!

Det er Guds plan med oss, at vi skal beskytte verden mot dette.

Jeg har vært her før uten å føle dette!

Fristelsen er sterkere iblant, som tidevannet.

I morgen er det sommersolverv. Rens alle beflekkede tanker.

- Men jeg vet ikke hvordan. - Du må tilgi!

Du må rense ditt indre fra hat og vrede! Slipp det som skjedde.

- Men hva er det? Kan jeg få se? - Nei. Ser man det, er det for sent.

Du må bli på din sti. Guds sti!

Men jeg vil se det.

- Hørte du ikke etter? - Så vi gjør ingenting?!

Å leve som Gud vil er ikke "ingenting".

Kom an. Nå går vi.

- Hva er det? - Godt å gjøre noe selv.

Burde du ikke omgås med barna? Det var derfor vi kom ut hit.

Jo.

Det har du vel rett i.

Sånn ja.

Kom med din åpne hånd, rett under mulen.

Sånn ja!

Ja da.

En til.

Unnskyld meg?

Unnskyld at jeg forstyrrer... får jeg spørre om noe?

- Hvis du vil. - Jeg møtte en merkelig kvinne.

Hun ba meg holde barna unna skogen.

Og det har hun rett i.

Bravo.

- Jeg vil tilbake til Philly. - Ingen diskusjon, vi blir sommeren ut.

- Dere diskuterte det. - Vi mente at det var best for oss alle.

Løgn. Jeg vet hva du gjorde, du bedro pappa med en annen mann.

Hei! Se på meg. Ikke den tonen til moren din, forstått?

Kom her.

- Vær så snill, krangle ikke med pappa. - Vennen...

Hør etter nå: Alt skal bli bra. Og snart spiser vi middag.

Ok?

Jake, jeg...

Er det sant?

Mamma...

Mamma er en hore.

Bryr seg ikke om deg.

Kom med meg.

Drep henne.

Hele denne tiden trodde jeg at det var min feil, at jeg gjorde noe galt.

Dette unevnelige du bærer på... din elskede fortid.

Jeg ville ikke slippe.

Men jeg trengte å komme bort fra det.

- Så jeg gjorde det. - Det var derfor vi kom ut hit.

En ny start.

Nye perspektiv.

Så.

Vi har snakket sammen.

Nå vil jeg spise med familien min.

Jeg så deg og bestefaren din komme ut av skogen. Hva er det der ute?

- Ingenting. Det er ikke noe. - Jeg føler det også. Vi må ut dit.

Hørte du ikke et eneste ord?! Ikke tenk tanken på å gå ut I skogen!

Jeg prøvde å beskytte henne!

Hjelp henne ved å høre på de eldre. Glem det!

Abraham!

Kom med oss. Kom!

Kan ikke. Mamma lar meg ikke.

- Hvem snakker du med, vennen? - Vennene mine.

- Får jeg gå fra bordet? - Du kan gå.

Sett deg ned!

Vi skal spise middag sammen I kveld.

- Det har vært en lang dag, Jake. - Da avslutter vi den sammen.

- Jeg skjønner at du er sint. - Jeg er ikke sint. Jeg vil bare spise.

- Du kan gå. - Sitt!

Greit.

Det var vel ikke så vanskelig?

Hun puster ikke. Hun puster ikke! Gjør noe!

- Å, Gud, å, Gud... - Gap, vennen. Gap!

Det er ikke noe der!

Å, vennen... du skremte meg!

Du burde være redd.

- Hvorfor sier du det? - Kan jeg gå til rommet mitt nå?

Dette er bare dritt.

Steven! Ikke den tonen til meg ved matbordet! Forstått?!

- Jake! - Jeg hører deg ikke!

- Hva?! - Hold opp!

Gå på rommet ditt!

Middagen er over!

Jeg er lei for det...

Jeg også.

Har jeg gått meg vill?

Alle går seg vill en gang.

Jeg sviktet Amos.

Jeg skal ikke svikte ham.

Michaela?

Steven?

Steven! Michaela!

Steven!

Michaela!

Jeg går denne veien.

- Hvor er dere?! - Steven!

Michaela!

- Unger! - Hallo!

Inn I bilen. Inn I bilen! Jeg tror jeg så noe!

Kan du ikke stå opp og være en mann, for en gangs skyld?!

Er du homse? Hva?

Mor hadde rett om deg.

Du gjør meg kvalm!

Du er patetisk. Ingen elsker deg!

Jeg hater deg, pappa!

Får du den engang opp?!

Du er verdiløs. Ingen elsker deg.

Mor hadde rett om deg.

Steven! Michaela!

- Hva gjør du her ute?! - Inn I bilen, alle sammen!

- Hva driver dere med?! - Du skriker til dem!

Ikke et ord til fra deg, dette er din feil! Du har kjørt oss I bunnen!

- Jake! - Hva?

Ikke noe.

Kom, Steven, hopp I seng.

Jeg kommer ikke til å kunne sove etter alt det.

Ikke jeg heller.

Jake?

- Kom an, spis litt. - Ikke sulten.

- Noen anelse om hvor pappa kan ha gått? - Jeg drømte at han gikk ut I skogen.

- Vennen... - Så drømte jeg at vi gikk alle sammen.

Hva har gått av dere?

Det er noe der ute. Vi må finne det.

Det er sommersolverv, årets lengste dag.

Hva snakker dere om? Var dere ute på broen I natt på grunn av dette?

På grunn av disse... drømmene?

Fortell!

De ba meg ikke prate om det.

- Hvem sa det? - Det får du snart vite.

Pappa er der ute nå-med dem.

Døren er åpen.

Er alt I orden?

Det er her...

- Sommersolverv. - Det var ventet.

Jeg går og ber.

Det må vi alle gjøre nå.

Jeg håper at det holder.

Begi deg ikke ut dit.

Pass på gutten.

Jeg kommer tilbake. Hvis det er Guds vilje.

Noe har gått galt. Ikke sant?

Hvordan visste du det?

Noe går alltid galt her ute.

Hvorfor det?

Hva er det som foregår? Fortell. Fortell!

- Min mann... - har forsvunnet.

- Ja. - Best å ta de små herfra. Straks.

- Mannen din er borte. - Jeg drar ikke uten ham.

Du er sta. Ikke sant?

Er det stahet?

Eller skyld?

Skam?

Er det hva dette er? Hva holder deg her?

Fikk dere ikke tegn nok på at dere burde dra?

Jeg må ordne opp I ting.

Hva får deg til å tro at du kan gjøre det?

Du får vel komme inn, da.

Tiden er inne.

Sitt ned.

Skriv I gjesteboken.

Hva er dette?

Se selv.

Det er disse som løfter fram det verste I folk.

Bare de renhjertede kan overleve. De gudfryktige.

Og til og med de...

Alle føler fristelsen. Hører stemmene.

Det blir sterkere.

Vi så ham I går kveld på broen.

Elroy Dwyer. En helt vanlig familiefar.

Men de flyttet inn I et hus her I trakten.

Det gikk ikke lang tid før han skjøt hele familien-

- og gikk ut på broen og skjøt seg selv. Han lo hele tiden, høy på gass.

Nå er de igjen her som alle de andre.

Fanget. Og prøver hele tiden å dra inn flere.

Vi gjør hva vi kan for å holde fremmede borte.

Brødrene våre er så imøtekommende på andre steder.

Men ikke her ute.

- Ikke på denne tiden. - Sommersolverv.

Det stemmer.

Alle vil føle dragningen.

Å følge dem.

Gutt!

Hva holder du på med?

- Flykt. - Nei!

Du må slutte med dette, for hennes skyld.

Du må komme tilbake. Slipp det.

Slipp det!

Befri sinnet ditt fra hat og vrede. Slipp det.

I Herren Jesu navn bønnfaller jeg deg:

Slipp det.

Kom.

Jeg var nesten fortapt.

Man ville kunne si at det tok fra meg alt.

Vi finner mannen din.

- Skal vi samles inntil... - Jeg søker mannen min.

- Best å dra! - Nei, Dinah, ikke snakk med...

- Jeg lengter til den lille kommer ut. - Hun vil at du slutter deg til henne.

Alle vil ha selskap-selv de døde.

Stille. Barn...

De hører visst ikke etter.

Aldri. Aldri hører de.

Jeg vet ikke engang hva du heter.

Sarah. Jeg heter Sarah.

Jeg har prøvd å advare dere. Fremmede er ikke trygge her.

Jeg er ingen fremmed.

Du må forlate dette sted for alltid. Ikke rør deg.

Gå, Jacob!

Jeg kommer og henter deg, Sarah.

- Jacob, gutten min. - Bestefar.

Etter alle disse år... har du fremdeles ikke klart å slippe det.

- Jeg var en gutt. - Og er det fremdeles.

Denne gangen kan ingenting stoppe meg.

Krysser du denne grensen, fins det ingen vei tilbake.

Jacob...

Jake!

Jacob...

Jacob-jeg tilgir deg.

Nei, Jake!

Jacob...

Jacob.

Michaela?

Michaela. Michaela!

- Jeg er lei for det, mamma. - Kom tilbake!

Mamma?

- Flink gutt. Kom med meg. - Steven.

Jacob.

Jeg er lei for det. Jeg er lei for det.

Inn. Inn!

Det kommer til å ordne seg.

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com