Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Jeg er Uhtred, sønn av Uhtred. Jeg hjalp sakserne med å beseire danene.

Cnut ble drept, men jeg lot Brida få en verre skjebne.

Send meg til Valhall.

-Ta hedningtøsen! -Brida!

Mens Aethelred lå for døden, oppsto nye farer i Aegelesburg.

Aelfwynn skal forloves med tronfølgeren, så rikene forenes.

-Mor! -Jeg er bekymret for vår datter.

Så hva vil du?

Ikke lov henne bort til en hjerteløs dåre.

-Kongen vil love bort din datter til meg. -Nei. Det går jeg ikke med på.

Sperr Aethelflaed inne til dette er over.

Hun ble reddet av en uventet hjelper.

Jeg har varslet vakten din. Han står utenfor.

Og jeg har lovet å beskytte Aelfwynn på den farlige veien.

Få barna inn i vogna, Stiorra! Vi drar til Ceaster.

Skjebnen bestemmer.

BASERT PÅ CORNWELLS BØKER

-Slutt å gråte! -Vær snill.

-Hun savner moren. -Vi hadde ingen mor.

Vær sterkere. Vær takknemlig. Dette er bedre enn å giftes bort.

Stanser vi?

Nei. Edward og hans menn er maks en halv dag bak oss.

Vi må sette opp farten for å klare det.

-Jeg har bud fra lady Aethelflaed. -Har din bror sendt deg?

Han vet ingenting. Han fengslet ladyen, men jeg løslot henne.

Skal jeg tro på det?

-Jeg lyver ikke. -Hvordan fant du oss?

Ifølge ladyen snakket du om å dra til Ceaster.

Hun er alene.

-Og du red hit alene? -Ja. Møt henne ved St. Milburgas kloster.

-Vi har passert veien til St. Milburga. -Det kan være et knep.

Jeg har holdt mitt løfte. Tro meg eller ei.

-Hvor drar du? -Samme det.

-Jeg har familie i Frankia. -Det er feil vei.

Det er en havn ved Ceaster. Vi kan vise deg veien.

Da har vi henne under kontroll.

-Jeg er lei av å bli kontrollert. -Så reis alene.

Når dro Aethelflaed?

I går, i all hast. Med lite sølv og kun lord Aldhelm som verge.

Da har hun kanskje nådd Wenloca. Vi bør ri tilbake og møte henne.

Det bør vi ikke, lord. Hvis hun fant oss, kan de det òg.

-Er du flink med barn? -Ikke egentlig.

Utmerket. Ikke vi heller. Vi snur!

Vi tar Uhtreds eiendom og barna hans. Han skal straffes for bortføringen.

Barna hans er nok med ham. Han ble sett med flere barn.

Ikke si noe om dette. Vi må bevare en viss ro.

Jarlene er usikre. De vil ha forlovelsen min godkjent.

-Så si at jeg har bestemt det. -Med all respekt: Du har ikke siste ord.

Herre konge. Prestene sier at Aethelflaeds sørgerom er tomt.

-Hun har forlatt Aegelesburg. -Hun og Uhtred sviker oss.

-Din søster, Eadith, løslot henne visst. -Alle svikerne skal tvinges ned på kne!

Beklager. Jeg er frustrert.

Aethelflaed sørger og er ute av seg. Send noen etter henne.

-Mercias hær kan... -Nei, Cenrics menn.

Du blir her, så folk tror at alt er som det skal.

De må skynde seg. Spliden truer.

Ludeca er fornøyd, men Burgred egger jarlene mot forlovelsen og Wessex.

Hva om jarlene får vite at ladyene er borte?

Det får de ikke vite, for vi skal finne dem.

Nei takk. Man kan knekke ei tann på det tørre brødet.

La barna få det ferskeste brødet. Mine menn har magen til en hund.

-Sant. Jeg spiste faktisk en hund en gang. -Så det er derfor du bjeffer?

Du er snillere enn ryktet tilsier. Lady Aethelflaed har en god tjener.

Jeg tjener henne ikke. Men jeg respekterer henne.

Jeg ønsket kun å beskytte min bror.

-Beskyttet han deg også? -Det vet du svaret på.

Nei! Far!

Snu! Veien er stengt.

Slipp!

-Unna! -Stans!

Hold avstand! De har en sykdom!

Det var av godhet.

Hvilken hånd tok han?

-La henne være. -Det smitter, lord.

Bare gjennom lufta. Er dere rammet?

-Nei. -Gå.

-Og dyra. Vi bør drepe hestene. -Hva om jeg pustet inn lufta?

-Ingen fare. Kun syndere rammes. -Nei, det ligger i lufta.

-Alle kan bli rammet. -Vi bør dra tilbake.

-Hvis det er sykdom der... -Vi er forsvarsløse mot Edwards menn.

Heller dø i kamp, lord.

Vi tar en omvei til Wenloca og unngår den dårlige lufta.

-Barna vil ikke klare det. -Vi forlater dem. På et trygt sted.

-Jeg forlater ikke barna. -Men lord...

Jeg har fulgt deg uten å klage, men ikke gjør dette mot oss.

Vi er nødt til å endre planen, Finan.

Vi setter hestene på et trygt sted. Så tar vi en omvei til Wenloca. Til fots.

Vi kommer ikke til å bli syke.

-Greit? -Ja.

Vi finner Aethelflaed og drar til Ceaster.

Nå gjemmer vi hestene.

-Et dette klosteret? -Ja, se på steinen.

-Vi må vekk fra veien. -Jeg blir her til datteren min kommer.

Tenk om Edwards menn har tatt henne?

Hun kan være fanget, uten å vite hvor jeg er.

Ikke tenk slik. Uhtred vil redde henne og finne oss.

-Han har aldri sviktet deg. -Likevel føles det slik.

Alfreds datter, lovløs i eget rike...

Din far levde slik en stund. Han overlevde og nøt suksess.

-Med tiden drar vi til Aegelesburg igjen. -Jeg er ikke så sikker.

Jeg frykter at det ikke er noen vei tilbake.

-De skåner kanskje meg, Aldhelm, men... -Jeg forstår, lady.

Det er ikke lenge til. Vær sterk. Tenk på broren din.

-Hvem slapp inn deg i kongens værelse? -Jeg viser min sønn hvor han skal sove.

Du er en dåre som gjør dette, Burgred. Ønsker du å miste en sønn til?

Jeg er ikke redd for Edwards nikkedukke. Jeg har større krefter på min side.

-Hvilke krefter? -Ingen andre enn Gud selv.

Vi overlevde massakren av en grunn. Gud vil at vi skal gjenreise Mercia.

Uansett skal jeg bli forlovet med barnet og overta tronen.

Hvis du er så sikker, hvorfor har det ikke skjedd?

Jeg tror at kongen skjuler noe for oss.

Så vi venter på det rette øyeblikket.

-Folkemengden øker. -Ja, hærfører.

-De har hørt om Aethelreds død. -De ønsker beskyttelse.

Jeg har noe viktigere å ta meg av. Gi meg 12 mann.

Wessex klarer det ikke. Vi må finne rømlingene.

-Noen av disse må ha sett dem. -Vi finner dem snart.

Lord Ludeca!

-Jeg bringer nytt. Sykdommen sprer seg. -Takk. Kom igjen.

-Noe nytt? -Ikke ennå.

-Kan de ha dratt nordover? -Mulig.

-La dem fortsette å lete. -Vi har dårlig tid. Folk er sinte.

-Er alt gjort i stand, Pyrlig? -Vi bør utsette alle seremonier.

Sykdommen sprer seg. Folk forlater landsbyene.

Den herjer verre enn danene. Vi må beskytte Aegelesburg.

-Lukk portene. -Vi kan ikke svikte de syke.

Vi risikerer spredning. Lukk portene!

-Sett ned foten, herre konge. -Nei, Ludeca har rett.

-Vi må beskytte alle saksere. -Vi kan ikke avvise folk i nød.

Vi må beskytte byen, Burgred. De andre jarlene er enige.

Jeg håper at det er verdt å adlyde ham.

-Vi burde slippe dem inn. De er redde. -Da skremmer de andre.

Setter du ned foten, tror rådet at du vil erobre oss.

Dessuten har ikke Burgred noen krigere. Ikke gi ham en ferdig hær.

-Jeg er enig. Steng portene. -Steng portene!

Steng portene!

KONGERIKET WESSEX

Hvor er lady Aelswith? Hvem hjalp henne og svek oss?

La froskene være!

-Var det galt å motsette seg forlovelsen? -Nei. Du vil beskytte henne.

Kanskje jeg burde ha godtatt det. Jeg ble giftet bort ung og overlevde.

Lady... Mannen din ønsket deg død.

Kanskje det er slik konger er. Jeg burde ha forberedt Aelfwynn på det.

Skynd dere! Her er det ikke trygt å være.

-Er danene tilbake? -Nei. Sykdommen tar unge og gamle.

-Unngå den dårlige lufta. -Sykdommen har vært borte i årevis.

Følg oss. Vi skal nordover.

-Følg dem. -Nei. Da treffer vi ikke Aelfwynn.

Ikke vær dum. Sykdommen rammer alle, uansett rang.

Heller det enn å forlate barnet mitt. Ikke spør igjen.

Han er tyngre enn han virker.

-Hva er det? -Jeg har høysnue. Jeg er ikke syk!

-Sykdommen rammer ikke så fort. -Du skulle bare ha visst.

Hei, hvor mange ganger må jeg si det? Ikke gjør sånt.

-Hvem er du egentlig? -Jeg er ingen.

Han er Aethelstan, Edwards eldste sønn.

Edwards gjemte barn! Hvordan har han overlevd?

Fordi han vil plage meg. Eller hva?

Pass på ham, Finan. Han har blått blod. Velkommen til livet som uekte barn!

-Lukt. De brenner lik. -Da er sykdommen i nærheten.

Ingen har passert på timevis. De har nok stengt veiene.

Uhtred har nok dratt mot Ceaster. Vi bør også gjøre det.

-Er det langt igjen? -Slutt å spørre!

Det ligger i enden av enga. Vi ser nok korset snart.

-Vi leter etter krigere med barn. -Spredde de sykdommen?

-Veien er full av sykdom. -Vi frykter den ikke.

-Den rammer kun syndere. -Er det sant?

-Unna vei. Jeg drar herfra. -Jeg vil ikke bli syk.

Jeg fordobler lønnen til alle som blir!

-Hva leter du etter, Finan? -Lik!

Hva?

-Lik! Sykdommen er i nærheten. -Hvorfor er du så redd?

Jeg har sett menn være sterke som en bjørn til frokost

og bli kvalt av blod og puss før middag, din vesle spjæling!

Ikke la Aelfwynn ligge i sola. Det er ikke bra.

-Jeg er lei av å passe på henne. -Det er god øvelse til livet som hustru.

Jeg skal ikke gifte meg. Det er ikke verdt innsatsen.

Lady Aethelflaed kommer ikke. Vi drar før sykdommen tar oss.

-Jeg lovte henne å tilkalle deg, lord. -Hun må ha kommet hit først.

Hun har nok fortsatt til Ceaster. Kom.

Hei. Se på Aelfwynn.

-Hun er rød i ansiktet. Hun er syk. -Hun trenger bare hvile, som oss alle.

-Kom igjen. -Jeg skal prate med ham.

Hvor lenge har vi reist, lord? I to dager? Og Edwards menn er ikke å se.

De er ikke kjent her. Barna trenger hvile.

Er du bekymret for din fars barnebarn, Osferth?

Dette er et godt sted.

-Vi overnatter her. -Nå kan du sove.

Er rømlingene funnet?

Nei. Folk flykter i hopetall, men ingen har sett søsteren din.

Tenk om hun har blitt syk, og vi satte henne i fare?

-Hun dro av egen vilje. -Gjorde hun det?

Be dem om å brenne urter i området. La røyken rense lufta.

Da får vi iallfall gjort noe godt.

Eardwulf har forlatt Aegelesburg med 12 mann. Hvorfor drar han nå?

Han har dratt for å hjelpe ladyen.

-Mannen bryr seg om sin forlovede. -Han bryr seg om seg selv.

Han gjør det kun for rikdom. Det kunne alle her ha fortalt deg.

-Har Eardwulf dratt etter Aelfwynn? -Ja.

Du sa at han ville følge våre ordre. Jeg ba ham om å bli her.

Han er en handlingens mann, ingen politiker.

I framtida bør du gi meg bedre råd om hvem vi bør stole på.

God morgen, prinsesse.

Alle som har renneræv, forlater vi.

Portene er stengt! Aegelesburg er utilgjengelig.

Lord Aethelhelm! Forklar dette.

Jarlene har gitt ordre om å stenge portene.

-Det er sykdom her. -Snakk med sønnen min.

Gjerne, men han vil ikke at du skal rammes.

Han ønsker nok at du skal forlate Mercia.

Si at jeg overlevde Athelneys sumper og ikke frykter sykdommen.

Lord? Vi bør dra.

Ta deg av det.

-Var det henne? -Jeg så henne selv.

Hun skal være i Winchester.

Hvorfor stenges mor ute, Ludeca?

-Ordren gjelder alle. -Dette er Alfreds kone.

Vi må ikke risikere å slippe sykdommen inn i byen.

-Kongens mor kan ikke behandles slik. -Jo da, ifølge rådet.

Hun er mercianer og trosset meg for å hjelpe dere.

-Hun snur om hun bryr seg. -Og streifer rundt som en tigger? Aldri.

Hvis du gjør et unntak for din mor, overstyrer du Mercias ønsker.

Be dem om å åpne portene.

Jeg har ikke myndighet til å snakke for kongen.

Jarlene overstyres! Åpne portene umiddelbart!

Lar han Mercias folk lide og redder sine egne?

Du hadde visst rett, Burgred. Kong Edward vil erobre oss.

Hvorfor er du her? Har det hendt noe i Winchester?

Ingenting annet enn at jeg ble truet på dine vegne.

-Jeg beordret ikke fengsling. -Så hva skjedde?

Jeg ba dem om å refse deg.

For en ydmykelse det var å få slik behandling.

-Det var ikke jeg som ga ordren! -Så hvem var det som behandlet meg slik?

-Jeg vet ikke. Det var en feil. -En feil? Eller kanskje jenta løy.

Om du mener dronningen, så nei. Aelflaed er godhjertet.

Lord Aethelhelm, da. Han forakter meg og vil bli kvitt meg.

Han snakker ikke på mine vegne.

-Han har nok en plan. -På seg selv kjenner man andre.

Det er nok krangling, Edward. Jeg vil bare treffe Aethelflaed.

Hun er ikke her. Hun er der ute med Uhtred Ragnarson.

Er hun ute i sykdomstid?

Hun valgte å bli med ham og forlate livet som enke.

-Da har Uhtred tvunget henne. -Det virker ikke slik.

Da er hun gal av sorg. Vet folket om dette?

De får aldri vite om det.

Men din far vil se det. Fra oven. Alfred vil se det og bli fortvilet.

KONGERIKET DEHEUBARTH

Kvinnekrigeren gjør nytte for seg, ser jeg.

Tenk at menn døde mens de kjempet mot deg.

Jeg vil ikke gi deg gleden. Du lukter dritt.

Hvil deg. Jeg skal passe på deg.

-Stol på meg. Jeg har lært å krige. -Men du har ikke en krigers hjerte.

Hvorfor fortsetter du å leve slik?

"Du skal hedre din far og din mor."

-Ikke gjør det for at far skal like deg. -Det gjør jeg ikke.

Dessuten kan jeg forsvare meg selv.

Jeg har vært mye alene og lært mange ting.

-Jeg er lei for at vi ble skilt. -Alfred brukte oss for å såre far.

-Ja, men det viste oss den kristne vei. -Kanskje deg.

-Hvem ga deg den? -Jeg lagde den selv.

Jeg har som sagt lært meg mange ting. Blodet på runen skal beskytte oss.

De reiser med barn. De må være i nærheten.

Aelfwynn føler seg varm.

Drikk dette. Det hjelper.

-Ikke si at jeg gjorde det. -Nei da. Hun er nok bare sliten.

Er det Finan han heter?

Ja. Den irske jævelen er den modigste krigeren jeg kjenner.

Bortsett fra lord Uhtred. Tilgi ham. Han har sett sykdommen ramme folk.

Jeg har ingen rett til å dømme.

Takk, Osferth.

-Si ifra til oss om du blir verre. -Det skal jeg.

-Dere er sanne krigere, eller hva? -Tja. Jeg vet nå ikke det.

Det er rart å omgås menn så lenge uten å bli ansett som en bruksgjenstand.

-Å. Er du fornærmet, kan jeg... -Jeg er ikke fornærmet.

...bygde Winchesters murer.

Vi har funnet et spor!

Få dere litt hvile. Vi drar før morgengry.

-Takk for at du ikke drepte bror. -Jeg dreper ikke en mann som sover.

-Jeg nøler ikke om han kommer. -Jeg vet det.

-Jeg har valgt side. -Hvorfor svek du oss ikke mens du kunne?

Jeg vil heller sove ute enn i et slott og bli behandlet som en hore.

Ser de ned på deg der ovenfra? Gudene dine.

Dømmer de?

Nei. De er mer lunefulle enn som så.

Man vet ikke alltid hva som gjør dem til lags og ikke.

Så hvordan velger du den rette vei?

Iblant...tror jeg at livet som kriger vil føre meg til Valhall.

Andre ganger vet jeg ikke.

Våker din gud over deg?

Jeg ser etter tegn til det, men jeg ser dem sjelden.

-Brochfael av Gwent er ikke fornøyd. -Han misunner seieren din, bror.

Kanskje det. Han er nok litt terget av utbyttet.

Rhodri, din dritt. Hun var en stor kriger.

Du var den store krigeren, bror. Hva skal du gjøre nå?

Jeg skal på pilegrimsferd. Du kan herske i mitt fravær.

Lek konge en stund. Det fortjener du etter kampen.

Kom igjen!

Kom hit, tøs!

Ser du denne? Den tilhørte Cnut.

Det er ikke sant, din løgnaktige dritt.

Kast danehoren i hullet!

-Vi mistet gode menn på grunn av henne. -Vær nå litt taktfull.

Vi smelter om dette.

Så får vi alle håndverkere i landet til å fullføre planen til kong Offa av Mercia.

En mur mellom oss og sakserne!

Og til ære for vår utsøkte venn, sverger jeg

at saksersvina aldri mer skal få sette sin fot i vårt vakre land!

Spis!

Opp med deg, tøs! Der nede skal det ikke soves. Er du sulten?

Takk, fader.

-Gå og gjem dere. -Kom igjen!

Ligg lavt!

Skal jeg lukke øynene for dette, fader?

-De er bare redde. Ingen av dem er syke. -Jeg må snakke med deg i fortrolighet.

Vær så snill. Jeg vil ikke være med på å bedra kongen igjen.

Unntatt på denne måten.

Jeg tenker ikke på Edward. Han har visst endelig tatt til vettet.

Men hvorfor har datteren min dratt sin vei?

Fengslet du din egen søster?

Det var midlertidig, for å bevare roen i byen.

Og så sendte du voldsmenn for å finne henne og Aelfwynn?

-Jeg ba ikke om voldsbruk. -Sender du en hær, blir det krig.

Og nå er søsteren din i fare.

-Og sønnen din. -Han er trygg i Winchester.

Din yngste, ja.

Din eldste sønn, Aethelstan, hadde jeg gjemt unna i Saltwic.

Mor...

-Jeg sendte ham dit. -Mor!

Jeg sendte ham dit fordi han ble truet.

-Vet du om Uhtred har tatt ham? -Han tok visst med seg barn.

Så i beste fall er to av mine barnebarn...

...ute på reise i sykdomstid.

Hvordan ble det slik, Edward?

-Hvordan forvillet du deg så langt vekk? -Alliansen med Mercia betyr alt.

Jeg ønsket ikke å skade barna.

Barn bør ikke blandes inn i politikk, Edward. Det vet vi.

De som blir det... Vel, de overlever sjelden.

En ordentlig vei.

Et godt tegn. I neste landsby kan vi få tak i hester.

Uten vind kan ikke sykdommen ha kommet hit.

-Lady Aelfwynn er blitt syk. -Ja, men vi må fortsette.

-Bare oppmuntre henne. -Hvordan?

Jeg vet ikke. Jeg har ikke lyktes med det selv.

-Fortsett. Vi er snart framme. -Hester?

-Gå bak den kanten. -Kom, Aelfwynn!

-Fortere! -Det er dem!

-Hjelp barna! -Vi klarer ikke å løpe fra dem!

De nærmer seg.

Det er sykdommen! Hold avstand!

Kjære vene. Vi kan svømme gjennom.

Nei. Jeg vil heller dø i kamp enn av å svette og drite på meg.

-Jeg prøver. Jeg vil ikke dø. -Nei, Stiorra!

Gi meg lady Aelfwynn, så får dere leve. Ned med våpnene!

-De bommer ikke neste gang. -Vern barna!

Bli med meg, Aelfwynn. Ellers dreper jeg alle sammen, også moren din.

Redd dem og bli med meg.

-Hun blir her. -Vi er forlovet, Aelfwynn.

Hold stand. Beskytt barna til siste slutt.

Når kampen starter, løper du mot skogen, gutt.

Til låns.

-Er du klar, søster? -Hun er klar.

Ikke la dem drepe mor!

Grip barnet!

Nei. Ikke gjør som han sier. Han har forrådt dere alle!

-Han drepte lord Aethelred! -Slik snakker en sviker.

Han var dødelig såret!

-Ikke hør på horen! -Jeg sverger på det!

Aethelred lot ikke broren min ekte barnet, så broren min drepte ham.

Det er mannen dere tjener. Hvorfor kom Aethelred for sent til Tettenhall?

Fordi denne mannen løy for dere.

I dagevis unnlot han å si at deres landsmenn var døde.

Dere hadde rukket å dra hjem og redde familien deres.

Han drepte Edwards budbringer, som varslet oss om saken.

-Mine menn lar seg ikke lure. -La henne snakke!

Jeg kan bevise udåden hans. Se i posen han har rundt halsen.

Der finner dere ringen han stjal fra lorden deres, som han drepte.

-Det er ikke sant. -Så bevis det. Vis hva den inneholder.

Grip Aelfwynn, ellers skal dere henrettes.

-Gjør som jeg sier! -Man truer ikke sine menn!

Nok snakk. Om hun lyver, vis oss hva du bærer rundt halsen.

Nå.

Den har lord Aethelreds segl.

Du kan ikke benekte det. Redd deg selv før de dreper deg.

Røm til Frankia, bror.

Du er trygg nå.

-Vil han komme tilbake? -Jeg ser ham neppe igjen.

Dette er slutten for oss.

-Hvem gjorde dette mot deg? -Daner.

De har gått i land i vest, fra Irland.

De ba meg si at de er ute etter å drepe. Og først skal de ta hodet ditt.

Det blir nok tid til bøker og lek før du trenger en slik.

Aethelstan?

Rid med Finan. Hold øye med ham.

Dra og finn Aethelflaed. Si at datteren er trygg.

Eadith og Osferth passer på henne til Edward gir seg.

Vi skal si hva slags mann han stolte på.

-Kjemper vi for fred igjen, lord? -Vi kan ikke la det bli krig.

Skal vi gjøre det? Da gjør vi det.

Hun blir verre.

-Kan du holde henne i live? -Vi skal gjøre alt vi kan.

Det må vi. Hun er framtida.

Tekst: Mats Gullikstad