Original subtitles

Tidligere: Annie hadde rett i sine mistanker da Petrus sier -

- at alle i kollektivet unntatt Dan var der på sankthans.

Dan møtte Barbro Torbjörnsson.

Birger drar til kollektivet for å undersøke et nyfødt barn.

Annie følger etter ham mens han er på hjemvei.

Johan er i landhandelen der Ylja forlot han, og ringer Gudrun.

Hun ordner det slik at han kan bo hos tante Sakka i Norge.

Siden finner Birger og Johan Ylja i Helsinki.

De vet hun møtte den bukseløse mannen i teltet før drapene.

Johan ber henne vitne, men hun nekter.

Og sier at hun plukket ham opp da han løp ut av skogen -

- med blod på skjorta.

Ord står mot ord. Mia forteller Björne at hun venter barn med Johan.

Birger får sakspapirene av Åke, og hører på avhørene.

Han hører Barbros og Dans stemmer fra fortida.

Han tror Dan løy om kollektivets kontakt med de drepte.

Han sørger over Annie, og kan ikke godta at hun tok sitt eget liv.

Annie gjenkjente Johan Brandberg da Mia kom hjem den natta.

Var det ham hun så ved Lobberån like ved åstedet?

Jeg kjenner ikke Johan. Han er vel ikke her så ofte?

- Vi pleier å møtes i Trondheim. - Bodde han her den sankthansnatta?

Han hadde nettopp flyttet til Norge da. Hvorfor spør du?

Jeg syntes jeg gjenkjente ham. Han kjørte Mia hjem til meg.

Og jeg syntes han var så lik han fra den gangen...

Björne?

Björne!

Björne?

Se, brevsprekken...

Avisa... Vent her.

Er det han?

- Vi går etter. - Nei, det er bedre å snakke inne.

Vi venter litt.

- Påfyll? - Takk.

- Tror du at han bor der? - Jeg vet ikke.

- Ja da, ferske rundstykker, du! - Nå, så...

- Kan du skru av? Vi vil prate litt. - Liker du ikke Strauss?

- Han laget "A Space Odyssey" i 2001. - Strauss?

- Ja, men ikke wienervalskongen. - Vi vil snakke om Annie Rafts død.

- Annie Raft? - Fra Svartvattnet.

Ja... Annie. Hun med den lille jenta, ikke sant?

- Er hun død? - Ja, leser du ikke avisa?

Jo, annonsene, for butikkens skyld.

Dette er Annies mann, Birger Torbjörnsson.

Og jeg skulle bli hennes svigersønn.

- Hva var det med John Larue? - John Larue?

Hva det var med ham?

- Vil dere ha te? - Nei takk. Fortell om John Larue.

Jeg vet ikke hva Annie har sagt...

- Hvorfor spør dere? Er ikke dette over? - Hvor kom han fra?

Jeg traff ham her i Stockholm.

Han hadde desertert fra Vietnamkrigen.

Han slet fordi han ikke hadde noen dokumenter eller pass.

Så jeg sa han kunne bo hos oss. Hvorfor vil dere vite dette?

Hvorfor campet de istedenfor få å gå helt til Stjärnberg?

Jeg setter over litt te likevel.

Larue skulle komme opp sammen med den nederlandske jenta.

Trodde vi. Han hadde fått kartskissen opp til Stjärnberg.

Star Mountain...

- Sukker? - Kutt ut. Vi vil ikke ha noe, sa vi.

Fortell oss isteden.

Nå kommer de!

- Velkommen. - Takk.

Sankthansaften 1973 hadde det vært en demonstrasjon mot noe...

Husker ikke om det var elva eller noe. Det var så mye på den tida.

Etterpå hentet jeg Barbro Lund, som skulle bo hos oss. Eventuelt.

Men Larue dukket aldri opp. Vi ventet hele kvelden.

Vi trodde de hadde gått seg vill. Neste morgen begynte vi å lete.

Vi trodde de surret rundt der nede. Da så vi teltet nede ved elva.

Først så jeg ikke hvem det var, men så fikk jeg øye på et par jeans.

Det var Larue sine.

Enel var steinhard, og tømte Larues bag utenfor teltet.

Han hadde kartskissen som kunne spores til oss.

Kjente du ham på jeansen?

Ja, jeans den gangen var som kunstverk.

Hver lapp og hver eneste rift var som en autograf.

Det var Larues jeans.

Vi ble enige om å late som om vi ikke kjente ham.

Det hadde vært slutten for kollektivet å bli innblandet.

Myndigheten holdt alt øye med oss, Brita hadde en omsorgstvist.

Og de tok barna hennes.

Og så trengte vi bidrag for å få det til å gå rundt.

Det der ville vært dårlig PR.

Så gikk vi opp og brente tingene.

Men jeansen var våt, så jeg gjemte den.

Den ville ikke brenne før den hadde tørket.

- Så holdt vi oss til samme historie. - Men dere løy for Annie.

Annie... Hun var litt... Hvordan skal jeg si det?

Hun hadde misforstått alt sammen.

Hun trodde på deg.

Hun la det gamle livet bak seg.

Hun ville begynne et nytt liv med deg.

Men du var mer interessert i å få en barneskolelærer dit.

Og det samme med Barbro Lund, en kunsthåndverker...

Og hvem flere har du prøvd å lure dit?

Nyttige folk til kollektivet!

Det eneste Annie misforsto, var at du vervet folk med kuken!

Hun fødte barnet ditt, for helvete.

Jeg var sammen med henne da. Det var en stor og fin jente.

Død! Navlestrengen rundt halsen, to ganger.

- Jeg visste ikke... - Nei, du fortjente ikke å vite det.

Annie ville heller ikke huske det der, -

- verken det eller den pokkers Elveredderen med Jesus-håret!

Hei, Annie. Det blir vanskeligere å være i byen -

- når man er vant til noe annet, det ekte livet.

Tro meg, Annie, det vi gjør på Stjärnberg, er det ekte livet.

Jeg kommer tilbake så fort jeg kan.

Jeg så Lotta på T-banen da jeg byttet tog.

Hun var sliten, ville låne penger. Jeg tror at hun har sprukket.

Men hun var blid, og hadde to kattunger som hun viste meg.

Si til Mia at jeg skal kjøpe tyggis til henne.

Juicy Fruit og alle de andre sortene jeg kan finne. Din Dan.

Jeg må på do.

Kan du lukke døra?

- Det er kaldt. - Du skal få litt varmt vann.

- Gjør det vondt? - Ja.

Få se.

Her. Geitemelk er både fet og antiseptisk.

Vi blåser i den.

Hvorfor kan ikke Sigrid og Gertrud være her?

Fordi de bor hos faren sin nå.

"Satanspresten". Bor babyen også der?

Nei, babyen bor sammen med Brita i Byvången.

- Hvorfor det? - De kan ikke bo her om vinteren.

Hvorfor kan vi det, da?

Helvete!

Faen!

Sov nå...

Anna, du skal ikke trenge å slepe på det der.

Du er sta som ennå bor her ute.

Ja, men du liker vel sta folk?

Det er ikke bare du som vil savne henne.

Selv de som var sinte på henne, vil savne henne.

Savne noen å være sint på og baktale.

Jeg ble rasende da jeg hørte at folk sa at hun var ulykkelig.

Og at hun ikke var frisk i hodet.

- Ikke noe galt i å være ulykkelig. - Nei, men hun tok ikke livet sitt.

- Men det er jo det folk tror. - Selvsagt var det et uhell.

Hun hadde det bra. Hun likte å være lærer.

Og vi to... Vi var glad i hverandre.

Vi elsket hverandre som...

Jeg hjelper deg med posene.

Er du blitt skrotsamler på dine gamle dager?

Nei, de rydder ute på Tangen. Alt skrotet de finner i sjøen.

Det er sykler, mopeder og alt mulig. Det har ligget der i 20 år.

Vil du kjøpe noe?

Det er mange ting igjen ved Svartvattnet. Det er bare å ta.

Jeg vet at Annie var der og lette etter noe.

Kjenn...

Kjenner du?

Du burde kanskje fortelle politiet om det med Norge.

Om den finske heksa.

- Ville ikke det vært godt? - Nei, jeg vil ikke det.

- Hvorfor ikke? - Jeg vil ikke.

- Men du har jo ikke gjort noe. - De kommer til å tro det.

Vi trenger mer ved. Jeg skal høre med Björne når han kommer.

- Hallo? - Det er meg. Er Johan der?

- Ja. - Få snakke med ham.

- Birger. - Det er Johan.

Ja, det er den.

Jeg lagde lakkmotivet selv.

Det var her jeg så ham. Jeg husker hva jeg gjorde da Kennedy ble skutt.

Eller kanskje Palme i ditt tilfelle.

Jeg husker alt fra da jeg fikk vite hva som hadde skjedd ved Lobberån.

Jeg så Björne...

Det så ut som han fisket, men han gjorde kanskje noe annet.

Hallo. Hallo!

Jeg vil spørre deg om noe.

Jeg er fra Stjärnberg, men det vet du jo allerede.

Jeg vil spørre deg om du kunne kjøre meg og min datter til bygda.

Og tingene våre.

- Ja, på lørdag har jeg fri. - Jeg betaler jo selvsagt.

Det trengs ikke.

Så lurer jeg på om du kan ringe til Aagot Fagerli -

- og spørre om jeg kan leie huset hennes over vinteren.

Jeg skal... Jeg skal ha barn, og våger ikke å føde på Stjärnberg.

Så jeg tenkte å bo i Aagots hus til det nærmer seg, -

- og så dra inn til byen.

Da ses vi på lørdag.

- Er det sikkert at du kommer? - Ja.

Takk.

Så du kjører med "konsernlakeien"?

Ja, jeg sitter på med fienden.

Jeg har fyrt siden i morges, så det er nok varmt nå.

Det er ved i vedboden. Den er full.

- Her har du opptenningsved. - Takk.

Og er det noe mer, så...

Det kan være ikke lenge siden han kjørte med traktoren her.

Jeg kommer aldri til å gå her igjen.

Jeg hater dette stedet!

Björne?

Hallo!

- Så dere er ute? - Ja.

- Vi ville ta en tur hit. - Gikk dere over Ytan?

At det ikke blir noe med skogen der! Den vokser jo ikke.

- Det er visst dårlig med fugl i år. - Ja...

De er nok der, men de sitter nok høyere oppe i den tettere skogen.

- Vi var og så på Johans moped. - Dere kan smøre på selv.

Den som du senket på sankthans.

Har du ikke hørt at de søkte i sjøen, og fant en masse skrot?

Var det du som senket mopeden, og lot som du fisket?

Iblant vet man ikke om man vil våkne igjen når man har sovnet.

Det er derfor jeg ikke har hund. Da har jeg ingen etter meg.

For hvis jeg ikke våkner igjen, er det ingen som kan passe på dyra.

Det er Nostradamus. Han er den eneste som har spådd rett.

Har du hogget deg?

Sett deg, så jeg får se på det.

Fy faen! Ble du redd da du hørte oss?

Du har vært redd i 18 år nå. Annie var også redd.

Hun hadde hagla ved senga. Legg hånden på denne.

Gi meg ryggsekken. Jeg har bandasje og piller i den.

- Jeg vil ikke ha det. - Det er bare litt beroligende.

Johan, nå skal du gå ut herfra.

- Nei, jeg blir her. - Gjør som jeg sier.

Gå!

- Vet du at Lill-Ola er død? - Nei.

Infarkt. Jeg overså vel noe der.

Han har jo bodd i byen etter det som skjedde ved Lobberån.

Hørte du at han besvimte da han hørte at teltet var hans?

- Den jævelen... - Ja, en skikkelig drittsekk.

Da de analyserte fjær etter fugl som han hadde brent, oppdaget de -

- at det var fjellvåk, to stykker. Og jeg så pakkene i fryseren.

"Uplukket tiur" sto det på dem. Han var vel redd for -

- at de skulle undersøke alt hjemme hos ham.

Jeg strammer litt ekstra hardt, så drar vi ned til bygda og syr det.

Jeg gjenkjente teltet.

Henne har du ikke kjangs på, Johan.

- Vil du ha selskap? - Jeg har andre planer.

Ha en hyggelig sankthansfeiring. Nederlender!

Du er vel vant til å selge til utlendinger, men ligg unna falken.

Hold kjeft! Hva skal dere ha, da?

- Det vet du nok. - Dette vil dere kjøpe av meg, hva?

Du skal ligge unna falken!

- La oss sjekke kartet. - Ok.

Dette er veldig forvirrende...

Hei. Hei!

Ta det rolig. Forbanna tullinger.

- Jævla yankee! - Ok. Star Mountain...

- Har du Dans kart? - Ja.

- Det er ganske langt dit. - Unnskyld, hva heter dere?

Ta det rolig, mann.

- Hvor er resten av tingene? - Jeg la det baki.

Ikke glem teltet på taket.

La oss komme oss vekk herfra.

Johan!

Johan!

Johan!

Det var to egg i reiret det året. Jeg og Johan hadde sjekket det.

Lill-Ola hadde tatt egg der før.

Jeg trodde han hadde dem i teltet. Han pleide å selge dem -

- som jaktfalker til tyskere eller noen jævla arabere.

Trodde du at det var Lill-Ola som var i teltet?

Teltet bulte ut...

Lill-Ola!

Kom ut, din jævel!

Det svartnet for øynene mine...

Alt bare skrek...

Og jeg hogg til det ble stille.

Det var godt da det ble stille.

Inni her.

Hva med mopeden, da? Hvordan fikk du den ned til sjøen?

Ingen hadde jo sett eller hørt noe.

I Vidarts bil. Den sto jo igjen etter krangelen med Torsten.

Så den tok jeg, og der var det plass.

Ta denne, Björne.

Jeg kjører deg til byen, så kan du si det samme til legen.

Jeg vil ikke ha elektrosjokk. Det hjelper ikke lenger.

Jeg tror at Annie hadde villet at du fortalte dette til legen, -

- og til politiet også. Tror du ikke det?

Så har jeg lurt på om Annie var på vei til deg for å spørre om mopeden?

- Vi fant henne jo på veien hit. - Jeg var ikke her da.

Jeg var på sykehuset, der de ga meg elektrosjokk.

Johan, du kan komme inn nå!

På tide å dra. Gjør deg klar, Björne, -

- så sørger vi for at det der blir sydd.

Johan, skru av lyset der inne.

Björne!

Björne? Gå ned, så venter jeg her.

Björne!

Björne!

Björne fortalte at det var han som drepte de to i teltet.

Björne sa at han hadde tatt vare på mopeden din.

- Dere byttet på å passe på falkereiret. - Nei, han gjorde det.

Og at det var nederlendere i butikken den dagen, -

- og at fugleungene var borte.

Ja... Alt stemte jo på deg.

Vi prøvde å hjelpe deg.

Hvorfor gikk du med på å flytte til Langvasslien hvis du ikke gjorde noe?

Jeg trodde at dere var lei av meg.

Jeg er jo ikke hans. Jeg vet at jeg er reingjeterens gutt.

Han som du var sammen med før Torsten.

Jeg har aldri hatt noen andre enn Torsten.

Du trodde du var same. Du har aldri vært nede i dritten, Johan.

Vi måtte snakke samisk på do, og skammet oss fordi vi var "lapper".

Vi var ikke engang reineiere, bare fattiglapper.

Vet du hvordan det er å være fattig? Vi drømte om elektrisitet, -

- rustfri oppvaskbenk... Til og med Sakka drømte svenske drømmer.

Nå driver de reinsdyra med skuter.

Det er rått, det er svensk.

Du kan takke Torstens skogsbilveier for det livet du har fått.

Han har betalt alt!

Annie kom hit og spurte etter deg. Hun sa at hun så deg -

- ved Lobberån den natta. Og at hun hadde sett deg nå.

Hun forsto at det var din moped som de hadde funnet i sjøen.

Jeg sa at hun skulle dra opp til Björne og snakke med ham.

Jeg visste jo at han var på sykehuset og fikk elsjokk.

- Ja? - Dra opp og snakk med Björne.

Han var jo sammen med Johan den natta.

- Jeg visste hvor hun hadde nøkkelen. - For det hadde Björne fortalt deg.

- Og hagla lå bak senga? - Ja, det visste jo alle.

- Men ikke patronene? - Hun hadde ingen.

Jo, bak klokkeradioen.

Det gjorde ikke noe.

Det var jo jakt. Per-Ola hadde patroner i bilen. Jeg tok dem.

Jeg visste at hun måtte krysse vadestedet. Det er det eneste stedet -

- man kommer over vannet hvis man skal opp til Björne.

Så jeg ventet...

Björne?

Og så kom hun...

Jævla Annie Raft! Jeg kunne ikke la henne ødelegge livet ditt -

- bare på grunn av et mistak for 18 år siden.

Hun snoket i alt, og rev opp alt det gamle.

Hun så sin datter sammen med den hun trodde hadde drept, -

- og ville beskytte barnet sitt.

Det vil vel alle?

Johan!

- Det er bare meg, Björne. - Jeg ble kald.

Hvor har du vært?

- Ute blant trærne. - Vi må få varmen i deg.

Sånn. Ta av deg det der.

Jeg vil høre på hjertet ditt også.

Men da må du puste roligere. Du må puste rolig.