Original subtitles

Tidligere: Politiet er på Stjärnberg for å avhøre Dan.

Annie tror at han løy om hva han gjorde på sankthans.

I avhør får Birger vite at Barbro ikke demonstrerte, -

- men var sammen med Dan Ullander, Elveredderen.

Da han konfronterer Barbro, går hun fra ham for godt.

Ylja forteller om Vandreren, og sier at Johan er den nye Vandreren.

I soverommet til Ylja finner Johan avisutklipp om teltdrapene.

Ylja foreslår å være hans alibi for sankthans.

Hun kjører Johan til landhandelen, der han ringer hjem.

Etter 18 år oppsøker Birger Vemdal.

Han har kopiert etterforskningen, og Johan ble aldri avhørt.

Johan sier han var ved elva på drapsnatta.

Mia ber ham om å forlate huset.

Og midt på natta banker Johan på døra til Birger.

Du var ikke i Norge sankthansaften for 18 år siden. Det vet vi begge.

Men vi møttes jo da faren din nesten drepte Vidart.

- Hvor var du den natta? - Jeg blir redd av å tenke på det.

- På hva da? - At alt skulle gå til helvete.

Jeg skulle fiske. Først tok jeg mopeden for å plukke mark.

Brødrene mine tok meg igjen. De kastet meg ned i en brønn.

Jeg kom meg opp. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg bare løp.

Løp du forbi Lobberån?

Jeg så aldri Annie på stien. Jeg så ikke noe telt.

Da jeg kom opp på veien, var det en bil som stoppet.

- En finsk dame på vei til Norge. - En finne i en bil?

En finsk dame. Hun het Ylja Happolati.

- Ylja Happolati? - Dette er sannheten, Birger.

Jeg sovnet i bilen. Da jeg våknet, var vi i Norge.

- Dette holder ikke, Johan. - Jeg hadde så vondt i foten.

Hun tvang i meg Hota-pulver og Koskenkorva.

Hota-pulver? Er du sikker på at det het det?

Ja.

På pakken var det en indianer som danset.

Pokker og! Hvor kom hun fra?

Hun var finlandssvensk, tror jeg.

Hun hadde vært på apoteket i Byvången dagen før.

Sa hun det?

Jeg stjal penger fra henne, og i håndveska hennes lå det -

- en apotekpose med kvittering og alt. Hun hadde kjøpt kondomer.

Det virker som om hun håpet å få treffe deg.

Ja, men vi brukte dem ikke. Hun ba meg ikke være forsiktig.

Jeg trodde hun brukte p-piller eller noe. Pakken var uåpnet.

Hun hadde kanskje tenkt seg en annen, -

- en som hun ville beskytte seg mot.

Ja, du er jo lege, så du tenker sånn.

Det var en fyr oppe i det huset som hun kalte Vandreren.

Hold deg unna ham. Husk det.

Han er farlig.

Skytten... Hva pokker...!

Den bukseløse typen i teltet hadde et telefonnummer i bagen sin, -

- i en notatbok. Det var en skytte på forsiden.

Det var bare ett notat i den, på første side.

Nummeret var til en landhandel i Furnes.

Vi ringte dit, men det ga ikke noe.

Det var jo der Ylja satte meg av.

Kan du bli med meg litt?

Stoler du virkelig på ham?

Tenk om det er ham vi har sett etter i alle disse åra?

Skylder jeg deg noe?

- Jeg burde dra på sykehuset. - Det får vente.

- Er det tingene mine? - Hopp inn nå.

Tante har sagt at du kan bo hos dem, og gå ferdig gymnaset i Langvasslien.

Du kan ikke komme hjem nå.

- Har Torsten bestemt det? - Det er det beste for alle.

Vent her.

Johan. Jeg forstår ikke så mye samisk.

Per, Johan er her! Kom!

Vi dro opp på fjellet for å leve livet rent, fullt ut og fritt.

Vi dro hit for å handle bevisst -

- istedenfor å bli dratt ned i sivilisasjonens bedøvende strøm.

Vi dro hit for å frigjøre oss fra strukturene som gjør folk til slaver -

- av alt de har lært å lengte etter.

Vi fryktet av vi en dag ville innse at det kalte livet ikke var å leve.

Velkommen.

Vi må begynne å ta opp potetene i morgen hvis vi blir to-tre mann.

Herlig. Hvem vil hjelpe Bert med det?

Enel. Dan?

- Jeg trenger virkelig hjelp. - Dan!

Skjerp deg og hjelp kameraten din!

Bra. Da avslutter vi dette.

Ja?

- Jeg vil be Sigrid om unnskyldning. - Jaha?

Hun sa at det var en feil i melkeskjemaet, -

- og jeg avfeide henne, så jeg tenke vi kunne se på det.

- Var det noe du ikke skjønte? - Ja, Sigrid sa Dan skulle melke -

- på sankthans, men at han ikke gjorde det fordi han ikke var her.

Og da sa jeg at hun tok feil og at alle var her den dagen, -

- akkurat som dere har sagt til politiet.

Men jeg tror kanskje at Sigrid har rett.

Ålreit. Er du fornøyd, Sigrid? Da er vi ferdige.

Vent. Jeg er ikke ferdig.

Om Dan var her og det var hans dag, hvorfor melket da Petrus?

- Hva prøver du å si? - Er det feil i skjemaet, -

- stemmer ikke det dere har sagt til politiet.

Man kan ta feil iblant. Spiller det noen rolle?

Det holder ikke. Vi bestemmer ikke hva som er viktig for politiet.

Det er nettopp det det er. Vi er her for å slippe å underkaste oss.

Slurver vi med sannheten, hva får vi da?

Sannheten.

Sannheten er at alle var her på sankthansaften.

Hele dagen, hele kvelden, hele natta.

Unntatt Dan, som hentet Barbro Torbjörnsson.

- For å se Stjärnberg. - Hun flytter kanskje hit.

For en mulighet for oss. Hun vever og syr.

- Dan ville vise henne stedet. - Snakk med Dan.

Nå er vi ferdige.

Nå forteller du Annie en gang for alle hvordan det ligger an.

- Se, Annie. Kule støvler, hva? - Ja, de er fine.

...FNL-styrkene åpnet ild med granatkastere og automatvåpen.

To kvinner kom løpende med en hardt såret gutt på åtte år...

Pokker og! Kutt ut!

Du vet han ikke liker nyhetene. Han liker ikke politikk.

På skolen var han engasjert.

Ja, men det med partiet tok slutt for to år siden.

Dere er kjedelige. Dere bare blåser i meg.

Helvetes Stjärnberg!

- Jeg vet at han gikk ut av partiet. - Nei, han ble ekskludert.

Han ledet gruppa som brøt seg ut av partiet.

Men så kom det en annen fyr som overtok.

Dan skulle komme med selvkritikk i en skog i Nacka, der de holdt til...

- "Holdt til"? - Ja, med selvkritikken.

De hadde et tau, og lagde en løkke. Han skulle henge seg.

Hans liv var meningsløst. Han var råtten og forgiftet.

- Forgiftet av hva? - Borgerlighet.

Hva pokker snakker du om?

Han hengte seg jo ikke. Han dro til byen isteden, -

- og begynte å ruse seg. Det var da jeg traff ham.

Han ble innlagt på psykiatrisk, og så ordnet faren hans -

- med en plass på folkehøyskolen, der han traff deg.

Du må bare forstå at han ikke vil høre noe -

- som har med politikk å gjøre, eller noen radionyheter.

- Og ikke om den generalen heller. - Hvilken general?

Faren hans!

Dan?

Du... Kan vi snakke sammen?

Hvem tror du at du er?

Tror du at vi er en skoleklasse som du kan forhøre og oppdra?

Du trodde ikke vi kom på sankthansdagen. Du visste når vi kom.

Jeg sa det med sankthansdagen.

Og du bare jattet med, fordi det var enklest.

- Er faren din general? - Nei.

- Hva er han da? - Oberstløytnant.

- Du sa du hadde en enkel oppvekst. - Ja, du aner ikke.

Vær så snill, Dan. Kan vi ikke være ærlige mot hverandre?

Hva er det som skjer? Hvor var Petrus på sankthansaften?

Her. Det har du vel forstått nå. Du liker ham ikke.

Det har jeg ikke sagt. Jeg vil forstå hvorfor han lyver.

- Det er ikke så rart. - Hvorfor hjelper dere ham?

Vi hjelper ikke Petrus. Alle var her!

Og jeg hentet Barbro. Hun skulle delta på demonstrasjonen.

Og hun skulle overnatte her, -

- fordi hun kanskje skulle flytte hit.

Så du hentet henne istedenfor å hente oss?

Det var Petrus' avgjørelse. Vi måtte ta den sjansen.

En av hennes kaliber er bra for oss.

- "Hennes kaliber"? - Det ville vært bra for deg også.

Hadde det ikke vært for alt dette, hadde jeg sluppet å gå -

- med Mia midt på natta, og hadde ikke trengt å se...

- Lå du med henne? - Nei.

- Så hvorfor var pessaret hennes her? - Jeg vet ikke.

Du lyver.

Du skulle kanskje ikke kommet hit. Kanskje du skulle blitt der.

Vi kunne jo ikke bli der vi var. Hva er det du ikke forstår?

Jeg har mistet alt på grunn av deg! Jeg mistet jobben på grunn av deg.

Fordi du var eleven min!

Ja, men vil du være her? Vil du være en del av dette?

- Ja. - Det føles ikke slik.

- Du prøver bare å finne feil. - Jeg prøver bare å forstå.

Jeg vil være her. Det er jeg sikker på.

Potetene... De kommer til å råtne.

Vi kan ikke få mer regn nå.

- Torbjörnsson? - Det er søster Märta.

Hørt om barnet på Stjärnberg? Best du går opp dit.

- Ja, det er nok det. - Sosialkontoret er bekymret.

Uskyldig som et lam. Jeg tenkte du skulle få tilbake dette.

- Takk. - Jeg får en masse anonyme brev.

At jeg må ta han som gjorde det, så folk kan gå ut igjen.

- Er du på saken igjen? - Nei, jeg er ute av saken nå.

Vi ses vel?

Det gjør vi.

Det kommer noen.

- Det er legen. - Gå og vask deg.

Gertrud, si ifra til Mia også.

Alt ser bra ut.

- Det er en fin gutt dere har fått. - Takk, det visste vi.

- Skal jeg se på noen andre barn? - Nei.

Det trengs ikke.

- Kan du se litt på Brita også? - Ja visst.

Brita, kom.

- Hun blødde mye under fødselen. - Ja, en drøy liter, tror jeg.

- Hvordan føler du deg? - Bra.

Sett deg.

Du ser litt blek ut.

Har du følt deg svak eller svimmel?

Ja.

Her. Det er jerntabletter. Ta en daglig mellom måltidene.

- Ikke si noe til Petrus. - Han tror at naturen ordner det.

At det ikke trengs.

Det trengs. Du har jernmangel, og du trenger jern.

Takk.

- Liker ikke du heller grøten? - Hva har du gjort der?

Jeg lekte i skogen.

- Gjør dette vondt? - Nei.

- Det er ikke noe galt med den armen. - Det visste jeg.

Kan ikke jeg få sove hos dere i natt?

Takk for at du kom hit og så til barnet. Det var snilt av deg.

- Selv om vi visste at han var frisk. - Hva skal dere gjøre i vinter?

Skal dere bo her i vinter sammen med barna?

Hvordan har Barbro det?

Ta gjerne litt mer grøt.

Denne selger jeg ikke. Det forstår du kanskje?

Det er et klenodium.

Men denne er ikke langt unna.

Du kan få kjøpe halve.

Jeg legger ved litt myssmør. Jakten begynner jo snart.

- Det er godt i kjøttgryta. - Jeg jakter jo ikke selv, men takk.

Myssmør er jo godt på brødskiva også.

Hvem var de egentlig? De to i teltet?

Nederlendere, iallfall hun. Han vet man ikke hvem er.

- Buksa hans var jo borte. - Ja vel...

- Og det fantes ikke noe pass. - Ja, der ser man.

Takk.

Vil du meg noe?

Hva? Hva vil du?

Ingenting. Jeg ville bare se litt på deg.

Jeg ville se på deg i kikkerten da du gikk over elva.

Fint at dere har det bra. Jeg lurte på hvordan det gikk.

Det var grusomt det dere opplevde den natta.

Jeg prøver å ikke tenke på det.

Da kan det fort bli det eneste man tenker på.

Traume kalles det i mitt fag.

- Men du har noen å snakke med? - Ja, vi er en hel gjeng her oppe.

- Er ikke Ullander her oppe lenger? - Jo, men han er i Stockholm.

Han skulle ordne noe.

- Så han kommer tilbake? - Ja, selvsagt.

Ja, selvsagt. Det er han de kaller Elveredderen med Jesus-håret?

Hva?

Ja... Her deler stien seg, så...

- Heter du Torbjörnsson til etternavn? - Ja.

Du må ikke forstyrre meg når jeg tenker på deg.

Så borgerlig du er.

- Hei. - Hei. Har du låst døra?

- Hvordan går det? - Greit.

Jeg tok med litt gryterett til deg. Jeg kan varme litt med en gang.

- Jeg gjør det siden. - Det er godt.

Barbie og Ken har det ikke heller så bra.

Dette er faktisk ikke Ken, men John Larue.

Vi pleide å kalle ham det, jeg og de andre barna.

Som han i teltet. Jeg trodde jeg hadde hørt det fra Dan -

- og Petrus en gang; John Larue.

Het han det?

Kan det ha vært ham Ylja traff den natta?

Jeg tror vi kan finne henne. Det er den myten hun snakket om.

Den er skrevet av en professor i Helsinki, Doris Hoefstader.

Ylja må ha vært eleven hennes.

Drar vi og snakker med henne, finner vi kanskje Ylja.

- Ikke si noe til Mia om det der. - "Det der"?

Om meg, Ylja og alt sammen.

Du må nok snakke ut med henne når du kommer hjem.

- Hvordan møttes du og Mia? - På en fest i Trondheim.

Jeg syntes jeg var for gammel for henne, men så...

Det har jo ikke noe å si. Siden skjønte jeg at vi var fra Svartvattnet.

Ja, merkelig.

Alt med dette er merkelig.

Jeg vil ha Annie.

Jeg vil ha Annie...

Er det greit med svart kaffe?

Jeg skal ha barn.

Det sa moren din også til meg en gang.

- Med Johan? - Ja.

Jeg kan hjelpe deg med veden, så dere får varme.

Jeg vet ikke om jeg beholder huset. Jeg bor jo i Trondheim.

Eller... Jeg og Johan har bodd sammen der.

Men...

- Nå vet jeg ikke lenger. - Johan er snill.

Det vet du nok.

Han ville aldri...

Unnskyld...

Jeg heter Birger Torbjörnsson. Jeg ser etter noen du kanskje kjenner.

Birger Torbjörnsson, og dette er...

Jeg slipper ikke sollyset inn. Jeg har så mange fine bøker her.

- De kan bli skadet av det. - Som vi sa, så ser vi etter noen.

Vi tror at hun kan ha vært din elev.

- Hvorfor tror dere det? - Hun fortalte om forskningen din.

Myten om Vandreren.

Du skrev jo en bok om det.

- Hva vil dere henne? - Jeg vil snakke med henne.

Jeg tror hun kjenner en person som jeg vil vite mer om.

- Hvem? - Han heter John Larue.

Han var skytte. Stjernetegnet, altså.

Jeg vet ikke hvem dere snakker om. Beskriv henne.

Lyst hår, tynn. Hun sa at hun het Ylja.

Ja, jeg har hatt elever med lyse hoder, iallfall utenpå.

Men det spiller ingen rolle. Jeg gir ikke ut navnet på -

- en kvinnelig elev til noen ukjente herrer fra Sverige.

Takk.

Minst 15 ble drept i Sarajevo i dag da en granat slo ned på et marked.

Det er mest kvinner og barn som går på dette bosniske markedet...

Det er like godt å gi opp.

Og la alt ligge.

Jeg lurer på om ikke Annie også ville gjort det.

Hun hadde gått ut på gårdsplassen, og lyttet til regnet i aspene.

Og tenkt at det får ligge.

For det som skjedde ved Lobberån, var bare en enkelthendelse.

Der nede i Jugoslavia gjentas det hver time.

Men hun var redd da hun ringte den natta, -

- da hun hadde sett deg...

- Det er Jukka. - Lille Jukka...

Jeg trodde nok at du ville komme tilbake.

- Hvordan fant du meg? - Myten om Vandreren.

Jeg har lett etter jenta, hun med papirtrusene.

Her har du henne. Hun er 59 år nå.

Du flådde meg på innsiden. Du var skarp som en jakthund.

Det var ikke noe barnslig kjøtt mellom oss.

Du var rå.

Et skikkelig fint, rent dyr.

Fremdeles bare blankt brennevin?

- Hvem var denne Vandreren? - Det var bare min bror.

Jeg ville ikke at han skulle se deg. Jeg var litt flau over alderen din.

Jeg hadde ikke regnet med at han var der. Bare jentene.

- Og at de ville dra om et par dager. - Jeg må få vite mer om John Larue.

- Jeg kjenner ikke ham. - Jo, du traff ham.

På apoteket i Byvången. Der ga du ham Hota-pulver -

- og Koskenkorva, og telefon- nummeret til butikken i Furnes.

Jeg sjekket ham opp, mener du?

Ja, du kjøpte kondomer.

- Fortell politiet at du traff John Larue. - Jeg har et godt liv, -

- og en svært respektert stilling.

Jeg gjør meg ikke til latter som en lengtende ugift dame, -

- eller som en knullesyk kjerring.

- Da forteller jeg det. - Ikke i det hele tatt.

Du sier ikke noe. Da kommer de hit og avhører meg.

Da sier jeg at jeg møtte Johan Brandberg -

- da jeg kjørte langs Svartvattnet tidlig på sankthansdagen.

"Han sto med tommelen i været, hadde blod på skjorta" -

- "og panikk i blikket."

Det blir... ditt ord mot mitt.

Drikk litt. Natta er lang.

- Hallo? - Har du levert esken din her?

Ja, jeg er ikke politimann lenger.

Magesåret kom tilbake da du og Johan hadde dratt.

- Det går ikke, jeg kan ikke, vil ikke. - Kom igjen!

Gjør hva du vil med esken. Jeg kan ikke mer!

Jeg jobber med forsikringer nå!

Så der er du.

Da det skjedde ved Lobberån...

Jeg tror at jeg ville bli med deg hit allerede da.

Men da het det "Aagots hus". Nå heter det "Annies hus".

Du må være født her for å bli akseptert.

Det er kanskje først når jeg er død at det vil hete "Annies hus".

Jeg skammer meg fortsatt iblant -

- for at Åke og jeg tok deg med tilbake til teltet.

Så du skulle se på likene. Det var dårlig gjort av oss.

Avhør med Barbro Lund i hjemmet, 31. juni 1973.

Avhørsleder er Åke Vemdal.

Du hadde avtalt å møte Dan Ullander på sankthansaften?

Ja, det har jeg allerede sagt. Jeg har jo sagt det.

Hadde du kanskje tenkt å flytte dit?

Din mann, Birger, skulle han også flytte dit?

- Nei, det skulle han ikke gjøre. - Har du spurt ham?

Det var ikke aktuelt at han skulle flytte til kollektivet.

Hvorfor ikke?

Han er ikke den typen. Han har ikke den fantasien.

Hvor er "Elveredder-jævelen"?

Avhør med Dan Ullander, 29. juni 1973.

- Avhørsleder er Åke Vemdal. - Jeg skulle hente Barbro Lund.

"Lund!"

- Du mener Barbro Torbjörnsson? - Ja, men hun het jo Lund.

Det sa hun iallfall til oss. Kunstnernavnet hennes.

Vi møttes på menighetshuset nede i bygda -

- da vi holdt foredrag om elva, og så ble hun igjen der etterpå.

Vi satt og snakket sammen en stund.

- Og dere møttes på sankthansaften? - Ja, vi møttes på demonstrasjonen.

Den mot skogshogst og uranbryting.

Og så kjørte jeg henne opp til oss på Stjärnberg.

- Og hva med paret i teltet? - Dem vet jeg ikke noe om.

Så de skulle ikke til Stjärnberg?

Jeg vet ikke noe om den fyren i teltet. Aldri sett ham.

Kan det ha vært noen som ville inn i kollektivet?

- Du, jeg har ingen anelse. - Du lyver.

Du lyver!