Original subtitles

Tidligere: På Stjärnberg prøver Annie og Mia å gli inn i fellesskapet.

Annie vil prate om drapene, men Petrus sier det ikke angår dem.

Lill-Ola skrives ut av saken, og mistankene rettes mot Birger.

Når det foretas husransaking hos dem, drar Barbro for å tenke.

Åke tas av saken fordi han omgås Birger.

Johans brødre gjenkjenner den drepte i avisa.

Johan pratet med henne på sankthans.

Birger og Mia får høre at Annie falt og druknet, -

- og ikke døde av skudd fra hagla hun hadde med seg.

Birger finner de to eneste patronene Annie hadde ved senga.

Han spør seg da hvilke patroner som Annie ble skutt med.

Hei.

- Har du noen som kan komme hit? - Nei, jeg hadde bare Stefan.

- Det var bare han og jeg. - Hva med Margit?

- Nei, hun er omtåket nå. - Så det er ingen jeg kan ringe?

- Nei, det trengs ikke. - Du...

Jeg syns at du skal ta en slik, så du får sove litt.

- Og ikke gå opp dit igjen. - Nei...

Ikke gjør det. De er sikkert her om en times tid og henter ham.

Unnskyld. Jeg trodde det var mennenes dag i dag.

De har endret tidene nå som det er jakt.

Det er aldri noen menn her uansett.

Men bare bli, hvis du vil. Det er greit.

Det pleier ikke å komme noen på denne tida.

Var det din sjampo der ute, så har jeg nok brukt den opp.

Da lukter vi vel likt nå.

- Fin bjørkeved du har. - Den er fra Björne.

Jeg hadde ikke klart meg uten hans hjelp.

Dette...

Dette har jeg villet lenge.

Hva pokker, har du ei hagle?

Ja, jeg kjøpte den av Roland Fjellström for mange år siden.

- Fin. Er det en Sabela? - Ja.

- Jeg har bare to patroner. - Du er ingen storjeger.

Nå skal du ikke ta i meg som en lege.

Etter dette...

...er du så godt som forlovet med meg.

Et menneskes liv er kort, -

- men det kan ødelegge uerstattelige verdier.

Som et fjell, en urskog og en dyreart.

Derfor gleder jeg meg over det som fortsatt gjenstår å oppdages.

Det er framfor alt i skogen at jeg er absolutt fri, -

- særlig når jeg går i et område som er vilt.

For vi lever innestengt i en fordømt sivilisasjon, -

- og kjenner glede først når vi har forstått at det fins noe annet.

Noe som er sårbart, og som vi ikke har tatt vare på.

Men det fins ennå der, det ville. Dette sa Annie Raft.

Hun gikk ofte på tur.

Iblant visste man ikke engang hvor hun skulle.

Jeg banket på døra midt på dagen en gang, -

- og da hadde hun ikke stått opp. Noen dager sov hun.

Ikke et vondt ord om Annie, men hun hadde sine sider.

Det var noe som ikke stemte helt. Hun var... urolig iblant.

Men Mia, da...

Stakkars deg, som har mistet moren din.

- Har du fått noe å spise? - Ja takk.

Petrus, din jævla mark! Dere skal ut herfra!

- Er det deg, Mia? - Har du fått et nytt vedheng?

- Kjære... - Ta heksene dine -

- og geitestanken og stikk! - Petrus vil vise din mor respekt.

Det er det siste hun vil ha!

Stikk herfra!

Hjelp ham ut, for faen! Han kan jo ikke gå selv!

Han er som før; lukter ræv i munnen og tenker bare på én ting; ost og knulle.

Det blir jo to ting.

Han var en grabukk alt på Stjärnberg.

Han var alltid ute etter damene, unntatt Annie.

Hva med Ullander, da? Dan!

Dan...

Han satt bare der med det lange blonde håret sitt, -

- og var... snill.

Som regel.

Kan vi snakke litt om barnas skolegang?

Jeg vil teste dem for å se hva de kan.

- Teste? - Ja, for å se hvor godt de leser -

- og skriver, så jeg kan tilpasse undervisningen.

Teste nivåer og planer... Det er som å høre staten.

Her skiller vi ikke mellom skole og arbeid. Man lærer overalt.

Vi får jo statsbidrag for å drive undervisning.

Da kan ikke barna løpe rundt hele dagen.

Har de ikke sommerferie nå?

Men bare tilbring dagen med dem, hvis du mener det er bra.

Det høres ut som en god idé.

Velkommen!

Dere, vi har fått fint besøk fra ordensmakten.

De har kommet helt hit for å snakke med oss. Så hyggelig.

Vi vil snakke med en Dan Ullander.

"En Dan Ullander"? Eller mener du meg?

Så... Du, våkne! Skal...

- Skal... - Du.

- Du. - Få...

Danse, jenta mi... Du skal ikke være her.

Hopp ned. Sigrid, vil du lese videre?

Les herfra.

Jeg vil ikke lese. Det kan jeg allerede.

Vi går videre. Ta hver deres bok her...

Dan!

Dan! Vent!

- Hva gjaldt det? - Det gamle vanlige.

Hva vi gjør her oppe, hva vi lever av, -

- hvorfor vi ikke arbeider og hvor vi var da de ble drept.

- Hvorfor spurte de om det? - De håpet vel vi ikke var her, -

- så de kunne skylde på oss. Snuten, altså!

- Jævla fascister! - Hvorfor ville de snakke med deg?

- Du hadde sagt en del om meg. - Jeg måtte si hva du het.

- De spurte hvem som hentet oss. - Jeg har ikke noe å skjule.

Du... Så lenge du var borte.

- Hva gjorde du i Stockholm? - Måtte fikse noe.

- Hva da? - Bare noen greier.

Hvorfor reiste du uten å si ha det?

- Hvorfor dro du bare? - Hvorfor, hvorfor...

Jeg er jo her nå.

- Hvor fikk du den fra? - Hva?

- Jeansen! - Av Mia. Hvordan det?

Dan!

Mia! Mia, kom hit litt.

Hvor fikk du tak i jeansen du ga til Annie? Svar!

- Jeg fant den der dyrene sto. - Og da tok du den?

- Visste ikke noen eide den. - Du kan ikke bare ta ting.

Hold opp.

- Vi tar ikke hverandres ting. - Kutt ut. Du kan få den igjen, -

- hvis den er så viktig for deg.

Dan! Kom hit.

Jeg visste ikke at jeg ikke fikk ta den.

Det fikk du visst, det.

Hei.

Hei.

Det er ingen god idé at jeg går inn.

- Nei vel? Hvorfor ikke? - 20 liter.

Ivar møtte en drosje som kjørte jævlig fort.

Det var en utlending som kjørte den.

Og det var dagen etter sankthans, om morgenen.

- Da kan det ha vært han. - Ja, men det finner de aldri ut av.

- 20 liter og en Vicks blå. - Det har vi ikke.

Da tar jeg noen andre halspastiller. Tulo.

- Det har vi heller ikke. - Hva? Det står jo bak deg.

Det blir 20,50 for bensinen.

Fy faen!

Samme hvor mange hjemmebesøk du gjør, -

- eller hva jeg gjør for vellet, er det aldri bra nok.

- Det er ikke sant. - Vi blir aldri godtatt.

Ikke engang om jeg setter ut malte traktordekk med petunia i.

Og du bare jatter med, og stiller opp så fort de trenger deg.

- Nå er du urimelig! - De kan dra til helvete.

Og du bare satt i den jævla bilen. Hvordan tror du jeg følte det?

Du og drittsnakket ditt!

Så det var dette du kom fram til mens du var borte?

Det høres ikke så innsiktsfullt ut.

- Hva faen! - Birger...

Gutten kom til henne om natta, som i en dunkel drøm...

- Hvor er skjorta mi? - Den måtte jeg kaste.

Jeg fikk den ikke ren.

Politiet ber om hjelp fra publikum

De svenske teltdrapene er ikke løst

Turister slaktet i villmarka Politiet ser etter en moped

- Jeg falt ned fra et tre. - Du er vel ingen ape?

Hota-pulver. Det er smertestillende.

Ned med det. Du burde gå til lege, men jeg ikke frakte deg -

- opp til veien i denne tilstanden.

Og det hadde kanskje ikke vært så lurt med tanke på alt...

Jeg kunne jo blitt alibiet ditt.

Vi kan si at du var her hos meg på sankthansaften.

Hva er vitsen med å ødelegge et fint ungt liv som ditt?

Etterforskningen har gått i stå. De spurte om det samme nå -

- som de gjorde der nede, så de står fast.

Skal vi prøve å finne roen igjen?

Vi dro på fjellet for å leve livet rent, fullt og fritt.

Vi dro hit for å handle bevisst -

- istedenfor å dras ned i sivilisasjonens bedøvende strøm.

Vi dro hit for å frigjøre oss fra strukturene -

- som binder mennesker som slaver til alt -

- de har lært seg å lengte etter.

Vi dro hit fordi vi fryktet at vi en dag ville våkne -

- og innse at det vi kalte livet, ikke var å leve.

Takk.

Prøv å finne roen før vi starter dagens møte.

Først skal vi ønske Agneta velkommen, som er på besøk.

- Hei, Agneta. - Velkommen.

- Tusen takk. - Agneta, fortell hvorfor du er her.

Jeg jobber i bank, men jeg er her for å lære meg å leve sunnere, -

- mer i harmoni med naturen og min egen kropp.

Agneta er litt nysgjerrig på hvordan vi lever her.

Vi håper dette kan bli et sted for deg, så ta godt imot henne.

Vi starter med kritikk, selvkritikk. Hvem vil begynne?

Jeg kan begynne. Jeg var urettferdig mot Annie i dag, -

- da hun ville undervise barna. Det var dumt.

- Godtar du min unnskyldning? - Ja.

Noen andre?

Dan?

Jeg vil be deg om unnskyldning, Mia. Jeg gikk over grensen i dag.

Det var ikke meningen. Om forlatelse.

- Godtar du hans unnskyldning? - Ålreit.

Du vil trives. Hvor lenge kan du bli her?

Han er ikke min virkelige far.

Mamma lyver for meg.

Hun hadde en samefyr før hun møtte Torsten.

Jeg så dem på fjellet da han snakket med Gudrun.

Se...

Jeg ser ikke svensk ut.

Jeg ligner mer på ham.

Torsten er ikke min virkelige far.

Jeg er ikke som de andre. De er ikke halvbrødrene mine.

Jeg har egentlig ikke noe med dem å gjøre.

Vet du hva jeg tror, Jukka? Du har ødipuskompleks.

Vet du hva det er?

Du vil drepe pappa Torsten og ligge med mamma Gudrun... Au!

Jaså? Du er sånn likevel.

Torstens sønn.

Jeg kan ikke bestemme når de skal ringe, Barbro!

Du kan holde på med ditt kyniske småborgerlige liv!

Du vil forgifte meg med pillene dine, så jeg ikke skal føle noe på ekte!

Du lar meg ikke leve et ekte liv! Jeg nekter å ha det bra!

- Nei... - Slipp, slipp!

- Nei! - Vær så snill, Barbro.

- Kan jeg få gi deg noe beroligende? - Nei, du har dopet meg i flere år!

Jeg vil ikke mer! Jeg vil ikke...

Birger! Det er sykesøster Märta!

Tar du ikke telefonen? Det var en bilulykke.

Ambulansen kom for et kvarter siden.

Du må dra og møte dem.

Dra nå. Jeg tar meg av Barbro.

Ta det rolig nå.

Så det er her du er?

- Hentet du henne i Stockholm? - Er du sjalu?

Nei.

Det forbauser meg litt at en sånn som henne vil komme hit.

Jeg ser ikke for meg hun står opp klokka fem for å måke dritt -

- og melke geiter, så hva skal vi bruke henne til?

Hun kommer fra en velstående familie.

- Penger... - Ja, de må jo komme fra et sted.

Det er sant.

- Hun er virkelig ikke din type. - Nei vel...

Annie?

Annie!

Mamma?

- Mamma? - Jeg må gå til henne.

Sånn...

Helvete!

Det er ikke lov å søle.

- Hva er det? - Det er ikke engang din tur -

- til å melke i dag. - Jo, det står på skjemaet.

Det er feil i skjemaet. Dan skulle melke på sankthans, -

- men det gjorde han ikke.

- Hvorfor ikke det? - Fordi han ikke var her.

- Klart han var her. - Nei, han hadde dratt og hentet dere.

På sankthansaften?

Nei, det hadde han ikke. Han hentet oss dagen etter.

Du husker feil.

Snakk med Önis om du tror det er feil.

Det har jeg gjort, men hun sier at jeg tar feil.

Sankthansaften... Petrus...

Hva pokker?

- Gikk det bra? - Han klarer seg.

Barbro sover, og telefonen er koplet til igjen.

Jeg... Barbro, hun...

Det er mange som har fått sammenbrudd.

Avhørene gjør folk sprø. De burde slutte nå.

Det har ingen hensikt. Det er best å la det ligge.

Jeg har avbestilt Helmersson, så din første pasient er kl. 11 -

- på kontoret, så du rekker å sove et par timer.

Torbjörnsson?

Å fiske på sankthansnatta, er det en tradisjon?

Nei, det var spontant. Åke er ny her. Jeg ville vise ham rundt.

- Fikk dere noe? - Litt småfisk.

- Var dere sammen hele tida? - Ja.

Vemdal sa at han gikk lenger bort langs elva en stund.

- Ut av ditt synsfelt. - Ja, det stemmer nok.

- Hva gjorde du da han var borte? - Fisket.

- Hvor lenge var han borte? - En halv time, en time...

Jeg var blitt våt på buksa, og frøs, så jeg ville dra tilbake.

- Og da han kom tilbake? - Da gikk vi til bilen og kjørte.

- Når kom dere tilbake? - Kanskje ved midnatt.

Vanskelig å si på grunn av lyset, men festen varte ennå.

Vet du hvor langt det er fra der dere fisket til åstedet?

Sju minutter. Og dere var fra hverandre i en time.

- Du er gift med Barbro Lund. - Torbjörnsson.

Lund er pikenavnet. Hun signerer bildene sine med det.

Hun er kunstner.

Hva sa hun om at du fisket på sankthansaften?

Ingenting. Hun hadde andre planer. Hun var oppe på et hogstfelt.

- Hun demonstrerte mot hogsten. - På sankthans?

- De ville markere det da. - Hva syntes du om det?

- Om demonstrasjonen? - At hun feiret sankthans der?

Vi har aldri vært opptatt av tradisjoner.

"Barbro Lund med sønn" forlot området den morgenen.

Ja, det var visst en spøk.

- En spøk? - Det var en annen demonstrant.

En ung fyr.

Vet du hvem det er? Han heter Dan Ullander.

Det er han som er sammen med læreren på Stjärnberg, Annie Raft.

Det er hans skyld at de la ut på den turen midt på natta.

Han hentet dem aldri.

Vet du hvor din kone ble kjent med Dan Ullander?

- Kjenner de hverandre? - Ja, de kom ned fra fjellet sammen.

Barbro Lund med sønn.

Demonstrantene kom ned siden. Ingen hadde sett Barbro.

Det virker ikke som hun deltok på demonstrasjonen.

Men det visste du vel?

Din kone hadde visst et telt med seg.

Trodde du at de skulle sove sammen i det, -

- Dan Ullander og din kone?

Trodde du at det var de som var i teltet?

"Elveredderen med Jesus-håret."

Hallo?

Dan?

Så du lå med Elveredderen med Jesus-håret?

- Hold opp nå. - Politiet har kanskje rett.

At du lå og knullet med "gullhåret" oppe på fjellet.

Og jeg ble så rasende at jeg satte etter dere for å drepe dere.

Men jeg tok feil telt, og drepte to stakkars turister isteden.

Det høres jo rimelig ut.

- Slutt. - Barbro!

Ikke sant?

- Det ligner på ham. - Det er umulig.

Du kan ikke gjenkjenne ham etter så mange år.

- Vil du ha denne? - Annie ringte meg den natta.

Den natta du kom hit. Hun var redd.

Hun sa at hun så ham fra Lobberån. "Det er han", sa hun.

"Han fra Lobberån."

Johan. Det var Johan hun var redd for.

Så kom det noen og tok hagla, noen som kom seg inn her.

Patronene ville aldri ligget her...

Det kunne vært andre patroner.

De sa det var et uhell. Man kan ikke skyte seg selv slik.

- Hva om en annen skjøt? - Hold opp.

Hun ser Johan, sier at det er han fra Lobberån.

- To dager etter er hun død. - Johan bodde ikke her da.

- Hun så ham jo! - Han hadde aldri møtt henne.

Hvor lenge har du kjent ham?

Ja vel...

- Hyggelig å se deg. - I like måte.

Jeg hørte om Annie Raft. Dere var vel sammen?

Ja, det var vi.

Hvordan går det ellers der oppe? Har du praksisen din ennå?

Jeg har... Jeg har tenkt en del på sankthansaften i det siste, -

- og det som skjedde da. Husker du Johan Brandberg?

- Torstens Brandbergs yngste? - Ja, en pussig, stille fyr.

Da faren hans hadde slått ned naboen og vi skulle snakke med ham, -

- ble han taus.

Husker du om han noen gang ble avhørt om drapene?

Du, det er snart 20 år siden.

Annie ringte meg natta før hun forsvant. Hun var redd.

Det var noen utenfor huset hennes. Det viste seg å være datteren, Mia.

Den vesle jenta vi traff, vet du.

Hun var utenfor sammen med en mann.

- "Han fra Lobberån", sa hun. - Johan Brandberg?

- Jeg skjønte det ikke først. - Det var som pokker!

Ja...

Jeg ble så forbannet da de tok meg av saken. Jeg kopierte alt.

Og tok det med hjem. Jeg ville løse saken, -

- så de skulle forstå at de ikke skulle tatt meg av saken.

Her...

Brandberg, Gudrun...

Torsten, Pekka.

Per-Ola, Väine, Björne.

Nei, ingen Johan.

Her er det noe: "Gudrun Brandberg sier at hennes yngste sønn, Johan," -

- "er bosatt i Trondheim, der han studerer."

- Hva for noe? - Hva da?

Dette avhøret ble foretatt tre uker etter drapene.

Hva faen? Overså vi ham?

Nei!

Lille Jukka...

På tide å dra hjem nå.

Gå inn og ring hjem.

Sånn.

- Brandberg? - Få snakke med Gudrun!

- Johan? - Ja, jeg er i Norge.

I en landhandel. Furnes heter det.

- Har du ringt noen andre? - Nei.

Ikke gjør det. Jeg kommer og henter deg.

Mamma!

- Da Annie så det i teltet... - Kan du slutte med det?

- Hun så en annen. - Det er ikke bra for deg.

- Du er besatt av dette. - En fyr som løp.

Var du ved Lobberån den natta?

Ja, jeg var det.

Men jeg så ikke noe telt, og jeg møtte ingen.

- Du sa du bodde i Trondheim. - Ja, etterpå.

Du løy. Du løy til politiet!

- Det er jo 18 år siden, Mia! - Hun gjenkjente deg.

- Jeg har aldri møtt henne. - Du ville ikke bli med inn.

- Du visste hun ville gjenkjenne deg. - Nei!

Ikke rør meg!

Jeg vil at du skal gå herfra.

Lukk opp, for faen! Det er Johan!