Original subtitles

Dette har skjedd:

Annie ble avhørt om teltmordene ved elva, -

- og så kommer kjæresten Dan.

I kollektivet ønskes Annie og Mia velkommen.

Lederen er karismatiske Petrus.

Barbro har kommet hjem fra fjellet.

Der møtte hun en ung mann kalt Elveredderen.

Når Brandberg-brødrene skal hente Johan, er han langt borte.

Nå, 18 år etter, er Annie forsvunnet.

Mia og kjæresten Johan Brandberg leter etter Annie -

- sammen med Birger og bygdefolket.

Ved morgengry mange timer senere blir Annie funnet død i elva.

Ved siden av henne ligger hagla hennes.

- Sandmorkler... - De vokser ovenfor Lobberån.

Det er to år siden de hogde der. Det er vel da de kommer?

- Ja. - Du, det...

Vi to skal visst bli familie. Din sønn og Mia er sammen.

Jeg visste heller ingenting. Jeg kjenner jo ikke din Johan.

- Han er vel ikke her så ofte? - Vi pleier å møtes i Trondheim.

Ja... Den der sankthansnatta, bodde han her da?

Han hadde nettopp flyttet til Norge da. Hvorfor spør du?

Jeg syntes jeg gjenkjente ham da han kjørte Mia hjem i natt.

Han lignet sånn på ham fra den gangen.

Men det er jo så lenge siden. Jeg ville bare spørre.

Det er glatt ved vadestedet, og alt tyder på -

- at avdøde har sklidd med hagla, og så har et skudd gått av.

Skuddet streifet henne bare, men hun falt og slo hodet.

Normalt sett drukner ikke en voksen på så grunt vann, -

- men her har den avdøde... - Hvorfor sier du "den avdøde"?

- Hun heter Annie! - Unnskyld... Annie.

- Hvorfor hadde hun hagla med seg? - Det er jo midt i jaktsesongen.

- Hun jaktet ikke. - Kan det være et tegn på -

- at hun ikke hadde det så bra?

Nei. Hva er det du sier? Nei! Det var ikke noe sånt.

Dere får en kopi av obduksjonsrapporten.

Hun har virkelig vært svært uheldig.

Falle med en hagle? Hva skulle hun med den?

- Det var jo så dumt! - Hun var vel redd for noe.

- Men det er jo 18 år siden! - Ja, det kan du si.

Men tida kan opphøre. Traume pleier vi å kalle det.

- Men hun var jo ikke redd. - Nei, jeg vet det.

Sterk og selvstendig og alt det der...

Men det var som om hun alltid bar på dette. Alltid.

Det som skjedde ved Lobberån den natta.

Så fin du er.

Annie...

Jeg tror du har sovet ordentlig godt.

- Ja. - Kom, så viser jeg deg rundt.

Sånn. Inn med deg.

Du kan vaske hendene her.

Dette er grunnlaget for hele vår eksistens.

Fra melken får vi smør og ost. Nå skal vi se om hun har noe.

- Vær så god. - Oi...

Løsne grepet litt, så renner melken.

Sånn, ja. Og ikke glem å puste.

Ja... Bra, Annie. Bra.

Dette kommer til å gå som en lek. Önis, vi har fått en ny melkerske.

Jeg trodde ikke de gikk fritt, men i en innhegning.

Nei, man kan ikke stenge dem inne. De må velge å være her.

Være hos oss. Og det gjør de. De vil være her.

Mia? Så fint at du kom.

Du kan hjelpe meg å sanke egg. Nå får vi se hvor de ligger i dag.

- Man må være flink til å lete. - Hyggelig med flere barn her.

- Fins det noen far? - Han var gift.

Og han er fortsatt gift. Mia har aldri møtt ham.

Og du og Dan, da? Er dere sammen?

- Hva? - Er dere et par?

Ja, vi er et par.

Det var derfor vi flyttet hit.

Jeg har to sønner som er litt eldre enn Mia. Tvillinger.

- Hvor er de? - I Malmö, hos faren sin.

Vi flyttet hit sammen. Det var faktisk Hasses idé.

- Men han hadde det ikke i seg. - Hvordan da?

Han kunne ikke gi slipp på alt det gamle.

- Og barna? - En mor som har forlatt barna sine?

- For en skam. - Det var ikke slik jeg mente det.

Selvsagt savner jeg dem, men de har det bra.

Og jeg har det bra her.

Man blir aldri lei av dette.

Da vi kom hit, så vi dem knapt, men nå kommer de stadig nærmere.

Kommer de nært nok, skal jeg skyte dem.

- Hvem da? - Bedriftslakeiene, de som...

Nei!

De som tjener multinasjonale konsern -

- som tar seg til rette og ødelegger vår felles jord.

Jeg syns vi skal ringe til politiet.

Noe kan ha skjedd. De kan etterlyse ham.

- De vil skylde på ham. - Hvorfor det?

Tenk etter. Han forsvant samme kveld som de to ble drept.

- Han har ikke noe med det å gjøre. - Det er nok å være en Brandberg.

Kanskje han tok bussen? Da hadde han jo ringt.

Ikke om man har rømt hjemmefra.

Han ville ikke dratt uten å si ifra.

Det er kanskje deg han har dratt ifra. Du overbeskytter ham jo.

Hadde ikke den tateren Vidart rotet det til, -

- så hadde han ikke sett noe, og ikke holdt seg unna heller.

Her er noen T-skjorter til deg.

- Hvor er skjorta mi? - Den måtte jeg kaste.

Jeg fikk den ikke ren. Du må holde deg unna huset.

Her nede kan du bevege deg langs sjøen og bortover.

Kom hit.

Hold deg unna ham.

Husk det.

Han er farlig.

Skal vi gå en tur i skogen? Men da må du ha gode sko.

Pass deg for fuglen. Den kan drepe deg med ett eneste hakk.

- Hvorfor jobber du ikke? - Barn skal gå på skolen.

- Men det er sommerferie nå. - Mamma er lærer.

Kan jeg få holde den?

Det der er Barbie, og dette er Ken.

- Hvor er tissen? - Han har ingen.

Har Barbie en rumpe foran?

Hvor tisser hun, og hvor har hun samleie?

Hun har ikke noe hull.

Å, Barbie...

Jeg skal anmelde dere!

Dere har ikke rett! Dere kan ta den husransakingsordren -

- og kjøre den opp i ræva! Du skal passe deg, du!

- Dere burde skamme dere! - Jeg kjenner mine rettigheter.

Ransaket dere huset til Lill-Ola? Da ble han vel sint?

Ja, han lagde et voldsomt leven om menneskerettigheter og slikt.

Men jeg hadde ordre fra statsadvokaten, så han måtte tie stille.

Han var jo der oppe på sankthansnatta.

Vi gjennomgikk asken i tønna. Han hadde brent gummistøvler og fugler.

- Bojan. - Hva?

- Det var hun som brente det for ham. - Vi får vente på analysen.

Han sa at det var to tiurer som var blitt for gamle.

Ja, jeg så tiurene i fryseren den første gangen jeg åpnet den.

Og det var masse støvler der også. Var det ikke støvelspor på åstedet?

Han har solgt støvler til halve bygda.

Tjuvgods. I bøkene er det ingen slike leveranser.

Hvorfor brente han tiurene, da? Han har jo jaktmark på småvilt.

Jeg vet ikke.

Kanskje noen var ute etter dem, -

- som tok dem igjen?

Hun som fant dem, Annie Raft, sa at hun så noen. En utlending.

Det kan tyde på at noen var ute etter dem.

Det er vanskelig å kjøre dit uten å bli sett.

Han kan ha kjørt moped. Det var spor til Strömgren og tilbake.

Men vi har ikke funnet noen moped med slike dekk.

Eller så var det noen de kjente der oppe ved Svartvattnet.

Kanskje noen i kollektivet?

Eller så er det bare en gærning som det har klikket for i fylla.

Ja, kanskje det.

Forresten, da vi var oppe og fisket, så du meg hele tida da?

Vi sto jo ved siden av hverandre?

Jeg vet ikke... Om jeg så deg? Vi fisket jo.

Du gikk litt lenger ned ved et tidspunkt.

Ja, det var bare det.

Lenger nord øker overskuddet...

- Sover du? - Nei.

Bort...

- Hvem fant på den spøken? - Hvilken spøk?

At han skulle være sønnen din.

Jeg vet ikke. Det var kanskje han.

Helbrederen med Jesus-håret...

Det er borgerligheten som gjør deg impotent.

Vi dro opp på fjellet for å leve et liv som var rent, fullt og fritt.

Og for å handle bevisst istedenfor å bli dratt ned -

- i sivilisasjonens bedøvende strøm.

Vi vil frigjøre oss fra strukturene som gjør mennesker til slaver.

Vi ville ikke våkne opp til et liv som ikke var til å holde ut.

Takk, Brita.

- Velkommen til gruppemøtet. - Takk.

Vi begynner med kritikk og selvkritikk.

- Hvem vil begynne? - Bert har noe han vil dele.

Ja?

- Jeg har vært en dårlig kamerat. - Hvordan da?

Jeg var så sulten i går kveld, og så sto kaka -

- som Önis hadde bakt i spiskammeret.

Jeg skulle bare ta et lite stykke, men jeg kunne ikke stoppe, -

- og plutselig var hele kaka borte. Tilgi meg.

Jeg burde ha delt den med dere. Jeg lover å ikke gjøre det igjen.

Bra. Jeg tror du er tilgitt.

Brita fører unnskyldningen inn i protokollen.

Lotta?

- Det er vanskelig når de nye er her. - Prøv.

Jeg har hatt noia i flere dager. Og jeg vil ikke bli minnet på...

- Da holder jeg ikke ut. - Det er klart du gjør det.

Vi går videre. Annie!

Vi vil bli bedre kjent med deg. Fortell hvorfor du er så anspent.

- Alle her har nok merket seg det. - Ja.

Det er vel på grunn av det som skjedde ved Lobberån.

De i teltet, altså. Jeg så dem jo.

Ikke tenk mer på det. Det angår ikke oss her.

Saken må jo bli oppklart. Vi bor så nært.

Nei, vi bor ikke nært. Legg det bak deg.

Du er ikke en del av det. Nå er du her, med virkelige mennesker.

- De var vel også virkelige mennesker. - Stopp!

Du har forlatt tabloidavisenes verden.

Du er her sammen med oss.

Hva er det nå, Lotta?

Alle ser det jo med en gang. Man ser det jo på meg.

- Jo, den nye ungen... - Hun heter Mia.

"Så grå tenner du har," sa du. Jeg klarer ikke dette.

- Hun sa ikke det. - Du må ikke forsvare det.

- Vi er venner. Ikke sant, Lotta? - Ja.

Noen andre som har noe å si?

Sigrid?

- Jenta leker med Barbie-dokker. - Mia?

- Ja. - Jaha...

De glemmer vi nok snart. Her er så mye annet; lam, høns, geiter og hest.

Levende og morsomme. Barbie-dokkene er døde, ikke sant?

Da skal de vel begraves?

Ja, det er helt riktig.

Da fører vi det inn i protokollen.

Nå skal dere bo i jorda sammen med alle andre som er døde.

Ikke vær redde. Dere vil ikke føle noe. Adjø.

Nå sover de. Da skal de få et telt.

Henry Kissinger og Le Duc Thos forhandlinger i Paris er strandet.

Etter dagens møte kom de ut uten å ha fått i stand en avtale -

- om Vietnam. Kissinger forlater nå Paris...

- Hvor lenge har hun ruset seg? - Vi tar det når Lotta er med.

Stakkar. Og så fæle tenner.

Det er speeden. Det er tøffe greier.

- Men dere hjelper henne her. - Ja, og det gjør du også.

Djevelunger!

Vansker med å få sove? Det er lyset.

Jeg tror Sigrid og Gertrud har tatt Mias dokker.

Myggen kommer inn.

Det var jeg som hentet dem. Mia vil ikke savne dem.

- Hun aksepterte at de var døde. - Det er kanskje best for alle -

- om de har oppstått fra de døde når hun våkner i morgen.

Det fins ikke noe ditt og mitt her.

Hun har fått dokkene av mormoren. Det er hennes dokker.

Alt her tilhører kollektivet, akkurat som maten dere ble servert.

Sov godt.

Det var Petrus som ville leke med dem.

Du... Du trenger ikke ironi her oppe.

Dette er verre enn Stalins Russland! Dere har ikke rett til å...!

Ikke glem å ta medisinen din.

- Vemdal! - Hei, det er Birger.

Jeg ville bare spørre om du vil komme på middag?

- Nei, det går ikke nå. - Jaså?

Jeg så at dere hentet Lill-Ola Lennartsson.

Vi fulgte opp tipset ditt. Nå må jeg legge på.

Jeg så bever i dammen i morges.

Björne, du hadde vel sagt det hvis du visste hvor Johan var?

- Han kan vel ikke ha gjort noe? - Nei, Johan er jo snill.

Er det dem?

Var det ikke hun som Johan snakket med nede ved Lill-Olas?

- Jo, visst er det det. - Ta av deg lua.

- På sankthansaften. Da vi kjøpte øl. - Kjente Johan henne?

- Han snakket iallfall med henne. - Og så var hun på campingen etterpå.

Ja, etterpå.

Det er rart at han skulle forsvinne akkurat nå.

Hva er det? Har du ikke drukket slikt før?

Det blanke brennevinet er det som gir minst bakrus.

- Hvorfor er mannen der oppe farlig? - Er du sikker på at du vil vite det?

For vet du det, så sitter du fast.

De er kvinner av den gamle garden.

Han er vandreren.

Og du er den nye... Den nye vandreren.

Vandreren kommer alltid gående med et levende dyr.

Sånn som deg. Dyrene er hans følgere.

På den måten gjenkjenner man ham. Straks de andre kvinnene får vite, -

- tar de deg istedenfor den gamle vandreren.

Får han vite at du skal erstatte ham, dreper han deg kanskje.

Mer...!

Du kan tro hva du vil, men pass deg.

Det er best å holde deg unna ham, og ikke la ham se deg.

De signerte dokumentet åtte ganger, som ikke er noen ny fredsavtale.

Noen av hovedpunktene er...

Så fort går ikke forhandlingene at du må lytte hver time.

Det er som en gift, det der.

Du passer inn her, sammen med oss.

- Hvor er den? - Hva da?

Trusa mi.

Den er borte.

Et pessar? Hvem er det sitt?

Jeg trodde at dette var vårt sted, vårt høy.

Du kan ikke kreve at vi skal ha et eget sted, privat soverom...

- Eller eget høyloft. - Hva faen...?

"To piller daglig mot depresjon. Barbro Torbjörnsson." Hvem er det?

Det må ha vært før min tid.

Stakkar Barbro, deprimert på knulleloftet.

De har tatt buksa hans. Mannen i teltet.

Det står at buksa hans er borte. Ja, Åke sa noe om det.

Det er så grusomt. Jeg vil ikke snakke om det.

Torbjörnsson! Et øyeblikk.

Ja, det er Birger. Har du prøvd å blande det ut med litt saft?

Akkurat. Bland det ut med litt saft, og gi det med skje.

Ta godt vare på deg selv.

Du burde ikke la dem ringe når du har fri.

La dem? Det kan jeg ikke hindre. Jeg står i telefonkatalogen.

Men de ringer i helga og om natta. De utnytter deg.

Du vet jo allerede hva slags vær det blir.

- Hva er det? - Har du ikke sett det?

De har begynt å lage skogsvei bak huset vårt.

- Det tar år før de begynner. - De hogger ned skogen.

Oretrærne, bjørkene, granene og furuene skal dø oppe i åsen.

Rognene, seljene, lyngen... Alt skal fjernes.

Ti år fikk jeg ha det, men nå fjerner de vår skog.

Det er ikke vår skog. Du kan ikke si at skogen er din.

Du vet hvor revehiene er og hvor elgen har kalvene...

- Men det er de som eier den. - Jeg vet at de har loven på sin side.

Karl-Åke med sin Mercedes og sitt jævla sjøfly.

Han har vel aldri satt sin fot her.

Skogen kan høvles ned, så vi får mer reklame, -

- og han får en større Mercedes.

Det er jo derfor du vever.

Jeg kan ikke veve mer. Jeg kan ikke erstatte skogen med bilder!

Sykehuset vil kjøpe bildene mine, -

- men jeg vil ha skogen. De syke vil ha skogen.

De vil leve!

Og jeg er sikker på at jeg aborterte -

- da jeg plukket bær under kraftledningen.

Dette er ikke vettig, Barbro.

Du sier det. Jeg vet ikke hva som er vettig.

Men steinen med mose der jeg pleier å sitte og se utover sjøen, -

- nå skal den mosen tørke og dø.

Ospene skal også dø, og skal bare ligge og råtne.

De skal forurense bekken med motorolje, er det så vettig?

Førstebetjent Barkfors.

- Hva gjelder det? - Husransaking.

Birger, hva...?

Vi vil ha klærne som du brukte da du fisket.

Fiskeutstyret.

- Har du flere kniver enn denne? - Massevis.

Støvlene.

Du får ikke dra herfra.

Jeg ringer Vemdal og spør hva dere driver med.

Åke Vemdal er ikke på denne saken lenger.

- Jeg reiser bort i noen dager. - Hva?

Jeg må tenke over ting.

Annie, kom.

Man kan ikke leve i verden uten å leve av den.

Jeg leste det et sted, men jeg husker ikke hvor.

Hvis du med verden mener naturen, så stemmer det.

Jeg mener ingenting. Bare lurte på hvor det kom fra.

Du er ikke spesiell, Annie. Det vet du, ikke sant?

Alle de nye sliter med å ønske fellesskapet -

- og frykte at de må kompromisse.

Det er helt naturlig å ikke la seg bli utslettet, -

- eller å få begrenset friheten.

Men de som lar individualismen råde, er fortapt.

Du klarer deg ikke her om du ikke tenker på hva du vinner.

Bare den som tør å miste seg selv, kan oppleve en virkelig frihetsfølelse.

Men det er kjempevanskelig, for vi er oppdratt i et helt annet system.

Og alt samfunnet står for, er ikke frihet.

Men samfunnet er jo der. Hvordan kan vi forandre oss -

- om vi ikke konfronterer systemet, men bare flykter fra det?

Vi er nok egentlig ganske like, du og jeg.

Vi har en motvilje mot å bli styrt, -

- samtidig som vi lengter etter underkastelse og samhørighet.

For det er så utmattende å kjempe alene.

Du har min fulle støtte hvis du vil ha den.

Men du må selv velge om du vil bli her eller ikke.

Du er fri til å dra når du vil.

Her lever vi alle.

Man kan ikke leve i verden uten å leve av den.

Jeg tar den der.

- Har du vært svimmel? - Nei.

Kortpustet?

Det ser bra ut, som vanlig.

Men blir du svimmel, så må du selvsagt ringe.

Du var vel oppe ved Lobberån på sankthansaften, ved teltet?

- Ja, vi fisket der oppe. - Har politiet snakket med deg?

- Hvordan det? - De har vært hos oss, og spurt...

Jaså?

Hvordan står det til med Barbro? Lenge siden vi har sett henne.

Bra.

Og så er det tyttebærsyltetøy og saltagurk. Vær så god.

Jeg er tatt av saken.

Jeg er for involvert, sier de.

- Hvordan kan du være innblandet? - Jeg er ikke det.

- Sover du om natta? - Hold opp, for faen!

Vet du ikke hva de kaller deg?

Det er ikke galt å få sovepiller. Jeg er ingen "pillelege".

Det er den forbanna Lill-Ola Lennartsson.

Han sa at han så deg gå inn i skogen ved Strömgrens.

Nei, vi kom jo fra motsatt retning.

Kanskje han sa det fordi det var husransaking hos ham?

Han skjønte nok at du hadde tipset meg.

- Han er ikke klok. - Han sa til kollegene mine -

- at han sa det i det første avhøret, men det har han funnet på etterpå.

Så kollegene mine tror at jeg løy for å beskytte deg.

Han lyver jo, den jækelen. Hvordan kan de tro på ham?

Han er glad i damer også. Han sniker seg inn til damene -

- når mennene deres er ute og fisker.

Han traff jo den nederlandske jenta den dagen.

- Fant du forresten buksa til den fyren? - Nei.

Ikke noe pass, ingenting.

Han hadde en bag som var tom, bortsett fra notatboka -

- som lå gjemt nederst i den.

Og så hadde han et stjernetegn på seg. Skytten.

- Så kanskje han var skytte. - Hva sto det i den?

Bare et telefonnummer til Norge.

Det ga ikke noe. Og det hvite pulveret var bare smertestillende.

Nei, nå vet jeg ikke noe mer.

Og nå er jeg ute i kulda.

Vi er to peppersvenner, du og jeg. Håpløst.

- Du er iallfall gift. - Jeg vet ikke riktig det heller.

Kom...

Bert.

Vi skal gjøre det slik de gjorde det i gamle dager.

"Hei, Mia. Det er fint å være i Stockholm igjen," -

- "selv om det regner."

"Jeg savner deg, men jeg savner ikke Petrus."

"Ikke si noe til Annie."

Det første barnet er født på Stjärnberg

Kollektivet på Stjärnberg trues av evakuering

Turister i dødens bygd

Politier ser etter en moped

- Er Petrus den virkelige faren deres? - Ikke akkurat.

- Er han det eller ikke? - Vår virkelige far er prest.

Han og Brita kranglet hele tida. Hun kalte ham Satan.

- Er Dan faren din? - Nei, det er bare typen til Annie.

Han gikk på skolen hennes. Hun var læreren hans.

- Det skal bli en hel landsby her. - Hvem sier det?

- Petrus og Dan. De bestemmer. - Alle bestemmer.

- Unger! - Men de bestemmer mest.

Det er mat.

Ja... Litt lang, kanskje?

- Hvor fant du den? - Der dyrene sto før.

Det lukter sommer.

Sommerbarn.

Har dere sett Dan?

- Han har dratt. - Hvor da?

- Han skulle en tur til Stockholm. - For å gjøre hva?

- Han skulle ordne noe. - Ja, akkurat...

Turister i dødens bygd Politiet har ingen spor

De brutale teltdrapene

Jeg visste ikke at hun hadde tatt vare på så mye.

- Kan jeg få dette? - Ja.

- Lå disse igjen her? - Hva?

Patronene. Lå de igjen her?

Hun ville aldri ha tatt hagla, og latt patronene ligge igjen her.