Original subtitles

Dette har hendt: Det er sankthansaften 1973.

Annie og datteren Mia er på vei til Stjärnberg-kollektivet.

Barbro Torbjörnsson drar på fjellet for å demonstrere.

Og mannen, legen Birger, skal fiske med politimannen Åke Vemdal.

Halvbrødrene kaster Johan Brandberg i en brønn.

Han kommer seg opp, og får skyss med en kvinne.

Når Annies kjæreste ikke kommer, går de mot Stjärnberg.

De går seg vill, og finner et blodig telt.

Det er nesten 20 år siden drapene, -

- men hendelsen har påvirket mange menneskers liv.

Annie ringer til Birger. Da han neste dag drar dit, -

- er Annie forsvunnet, og hagla hennes er borte.

Björne!

Hva slags vakthund er du? Du er jo steindøv.

Skulle bare se om Annie var hjemme.

Jeg så bilen hennes oppe ved Strömgren-bygget.

- Når da? - I går ettermiddag.

Og den står fortsatt der i dag.

Hagla hennes er også borte.

Hvorfor tok hun med seg hagla?

Annie!

Annie!

Annie! Annie!

Så du og Johan er et par nå?

Det er ganske nytt.

- Hun vil bli så irritert for dette. - Da får hun bare bli det.

Hun kan jo ha brukket beinet, og trenger hjelp.

Hun kan jo ikke bare forsvinne.

- De jævla fuglene! - Er det en tårnfalk?

Pilegrimsfalk. Jeg trodde det het "pilegrymsfalk".

Som en ond pil.

Ja da, vi ser dere.

Annie!

Sankthansdagen 1973

Jeg kommer!

De har ringt etter Åke Vemdal. Fra Strömgrens.

- De har funnet noen ved Lobberån. - "Funnet noen?"

Vær så god. Drikk litt melk.

Dette er ikke langt unna der vi var i går.

Forsiktig. Rør så lite som mulig.

Gjenkjenner du dem?

Jeg tror jeg så dem på campingen da vi kjørte av sted med bilen.

Ikke rør noe. Sett deg der borte. Gå forsiktig bort.

La meg se på armene dine.

"Annie Raft, Karlbergsvägen 121, 113 35 Stockholm." Bor du der?

Ja... Eller jeg gjorde det før.

- Hva bruker du kniven til? - Ingenting.

Hvor gammel er jenta?

- 7 år. - Så du bestemmer deg altså -

- for å gå med en 7-åring til Stjärnberget midt på natta?

Jeg visste ikke hvor langt det var.

- Hvor jobber du? - Jeg er lærer.

Før jobbet jeg på Mälarvågens folkehøyskole.

Jeg er utdannet fra lærerhøyskolen i Stockholm, -

- og fra musikkhøyskolen.

Jeg sluttet i vår, men så holdt jeg et toukers kurs i korsang.

- Så jeg kunne ikke slutte før nå. - Og nå?

- Nå skal jeg være lærer der oppe. - I Stjärnberg-kollektivet?

- Ja. - Og bo sammen med den fyren?

- Hva heter kjæresten din? - Dan.

- Ullander. - Er det jentas far?

Nei.

- Har dere vært sammen lenge? - Siden vi møttes på folkehøyskolen.

- Jobbet han også der? - Nei.

- Så hva gjorde han der? - Han bodde der.

- Hvorfor gikk du tilbake til teltet? - Jeg fikk panikk.

Trodde du at han hadde en annen jente med seg i teltet?

Har du vondt noe sted? Har du fått sove?

- Litt. - Så du er litt trøtt? Klør det mye?

Skal vi se om vi finner noe som får det til å slutte å klø?

Da skal vi se... Svir det?

Litt.

Kjempebra.

Hva er det med ansiktet? Har hun fått bank?

Nei, det er knotten. Det er ingen fare.

- Vet du hvor Dan er nå? - På Stjärnberget, antar jeg.

Dere hadde avtalt at han skulle hente dere?

- Ja, det er vel opplagt? - Men så kom han ikke?

- Er du lei deg for det? Sint? - Nei, vi tok vel feil av dagen.

- Sankthansaften? - Ja.

Trodde du det var han som var i teltet?

- Har du et bilde av Dan? - Nei, han vil ikke bli fotografert.

- Jeg så en mann som løp. - Hvor da?

Ovenfor elva.

- Hvordan så han ut? - Han så utenlandsk ut.

Utenlandsk? Hvordan da?

Som en vietnameser.

- Jeg vet jo at det ikke er Dan! - Kom. Det går fort.

Det er ikke Dan.

- Du vet vel hvor Aagots hus ligger? - Ja.

Barbro skulle overnatte på fjellet i natt, for å demonstrere.

Kona mi. Tenk om det løper en galning rundt der oppe?

Hun dukker nok snart opp.

- Åke Vemdal? - Det er meg.

Førstebetjent Andersson. Førstebetjent Barkfors.

- Dere ba om assistanse. - Ja, så fint.

Vi begynner med å sperre av hele området.

- Gjerningsmannen kan være der ute. - Vi vil nok heller se på åstedet.

- Dette er Annie. - Hva skal jeg betale?

Nei, dere skal bare hvile litt.

Du? Kan du hjelpe meg å velge en bok?

Se, hva står det der? Hva tror du at det er?

- "Vandrefalk". - Ja, en falk.

Det står pilegrimsfalk, men jeg kaller den "pilegrymsfalk".

Den kan være slem iblant, men jeg syns at den er vakker.

Johan?

Björne?

Har du sett Johan? Han var ikke hjemme i natt.

- Vet du hvor han var i går? - Han fisket kanskje. Jeg vet ikke.

Det er snart middag.

Han løp for å finne noe å slokke med. Da han helte på vann, -

- eksploderte hele dritten rett opp i fjeset hans.

Halve håret var borte. Han så ut som en grillet spedgris.

Kona hans burde fått betalt for å ham i huset.

- Hvor er han? - Jeg vet ikke.

Jeg ville heller ikke kommet hjem hvis jeg var ham.

Takk for maten.

Ja, takk.

Du, kom nå!

Torsten...

Ikke vær for streng mot ham. Han tenkte ikke...

Norge... Fått nok av Sverige nå. Akkurat passe.

Eller er du svensk, du?

Jeg skal bare kjøpe sigaretter.

Kan du bli med her?

Unnskyld meg.

Gjenkjenner du dette teltet?

Hvorfor får vi ikke komme fram her?

- Er du her ennå? - Jeg ser etter Barbro.

Du må bare vente. Vi har lister over dem som har vært i området.

- Hva gjør han her? - Han kjørte Annie og ungen.

Jenta er nederlandsk.

Hun leide et telt av ham. Han besvimte da han så det.

Vi har ikke noe på gutten, verken id eller pass.

Og ingen bukse, merkelig nok.

De fant mange mopedspor, men ingen moped.

Han der kan vel neppe kjøre hjem selv.

- Å, fy faen! - Hvem var det i teltet, da?

Det var altså en gutt og ei jente?

Han har fått en stesolid nå. Han kan ta en til ved behov.

I dag eller i morgen. Men maks tre per døgn.

Men det var vel utlendinger? Og det var mammaen og jentungen som fant dem?

Jeg vet ikke. Jeg må skynde meg opp dit nå.

- Har du sett Barbro? - Hvorfor skulle jeg ha gjort det?

- Ja visst, fisken! - Fisken?

Ja, kan jeg legge den i fryseren deres? Ellers blir den dårlig.

TIUR

- Hva faen gjør du? - Hva?

- Hva faen gjør du? - Ta det med ro.

Jeg henter fisken seinere.

- Hva heter du? - Ylajali Happolahti.

Ja, jeg syntes du hadde finsk aksent.

Si aldri noe sånt til en finlandssvenske.

Happolahti var bare noe jeg fant på. Du så så sulten ut.

Du kan kalle meg Ylja. Det holder.

- Hvor gammel er du? - 17.

Er du egentlig på vei noe sted?

Du har gjort noe kriminelt.

Trenger du å tenke deg om, kan du bli hos oss en stund.

Familien min har et sted.

Vet du hva dette er?

- Er dette en medisin du kjenner til? - Nei.

- Har du funnet noen sprøyter? - Nei.

Der er hun jo! Det er Barbro.

- Hva er dette? - "Barbro Lund og sønn."

- De kom jo ut fra området i morges. - Barbro het Lund da hun var ung.

- Hvorfor bruker hun det navnet? - Hun signerer bildene sine med det.

Hun ble avhørt i morges.

Der har du kona di. Ikke noe å bekymre seg for.

Dra hjem nå.

Hvorfor sa du ikke at sønnen din var med?

Hallo?

Barbro?

Barbro?

Vever du? Har du ikke hørt om drapene?

- Uff, det er så grusomt. - "Barbro Lund med sønn" sto det.

Nei, det var bare en spøk.

Jeg sa jeg var så gammel at jeg kunne vært moren hans.

- Hvem da? - En av demonstrantene.

- Hvem da? - En av de unge demonstrantene.

- Han kalles "Elveredderen". - Han med Jesus-håret?

Ja, akkurat.

Er du sulten? Jeg kan steke fisken jeg og Åke fikk.

- Nei, det holder for meg. - Vi har jo sitron og kald mosel.

Var dere ikke med demonstrantene? Hvor var dere?

Vi var ved Stjärnberg. Ikke vær bekymret. Jeg så ikke noe.

- Men du burde ringe Åke Vemdal. - Nei, det får de finne ut av selv.

- Hva anklager du meg for? - Jeg prøver bare å forstå dette.

- Du er utrolig! - Hva?

Folk er blitt drept, og du nedlater deg til å være sjalu!

Hold opp. Jeg var bare bekymret for deg.

- Hvor smålig kan man bli? - Barbro...

Hvorfor gjør du alt så smått? Slipp meg, Birger.

- Hei, Dan! - Hei, Mia!

- Hvor er Annie? - Hun ligger og sover.

Jeg går inn og snakker med henne. Vent her.

- Hvorfor kom du ikke til bussen? - Jeg kom derfra nå.

- Dere var ikke der. - Det var i går. Sankthansaften.

Har dere vært her siden i går?

- Du trodde det var sankthansdagen? - Unnskyld, unnskyld.

- Hvordan fant du oss? - Ligg i ro.

Det... Det var jeg...

Det var jeg som fant dem... i teltet.

Jævla svin!

Jeg skal bare ta en telefon.

- Det klør. - Jeg vet det. Få se.

Vi får smøre noe på det.

- Hvem var det? - Ingen spesiell.

Jeg vil hjem!

Elskling, vi skal opp til Stjärnberg nå, men i dag tar vi en annen vei.

De andre barna lengter jo etter deg.

Vi skal bo der med dem. Ikke sant, Dan?

Ja, de kan ikke vente med å treffe deg.

Hun er trøtt. Hun har hatt en tøff natt.

Jeg vil hjem.

- Jeg vil hjem! - Kutt ut!

- Hold opp! - Jeg vil hjem!

Stopp bilen. Kan du stoppe bilen?

Ja, slapp av.

Mia, stopp. Stopp, sier jeg!

Mia! Stopp! Ro deg ned.

Hold opp! Kutt ut!

Vi har kjørt rundt fjellet. Det blir ikke som i går.

- Jeg vil ikke! - Du må!

Tilgi meg. Kom.

- Du kan ennå ombestemme deg. - Hva?

- Du blir bare med hvis du vil. - Hva snakker du om?

Jeg sa opp jobben på grunn av deg. Jeg har solgt tingene mine, -

- sagt opp leiligheten for din skyld. Jeg har ingenting å dra tilbake til.

- Så jeg kan ikke angre. - Da så.

Bra. Da kjører vi videre.

- Han har ikke kommet hjem. - Hva?

Johan har ikke kommet hjem.

De har funnet noen folk i et telt ved Lobberån.

- De er drept. - Hvem?

- Noen turister. - Turister? Har dere sett Johan?

Håper han har en god forklaring når han kommer hjem.

Under buken henger kuken som en gyllen tulipan...

Så det er en vei her?

De anlegger tømmerveier her. Det blir nok hogst snart.

Vi håper at de ikke kommer nærmere Stjärnberg.

- Petrus vil ikke bruke dem. - Hva? Får dere ikke gå på dem?

Hør her... Kom.

Mia!

De er her nå!

- Velkommen. - Annie.

Jeg er Petrus. Og du må være Mia.

To modige pilegrimer.

Bli med her.

Velkommen. Vi har gledet oss til å møte dere.

Jeg heter Brita. Sigrid og Gjertrud, hils på Mia.

- God dag. - Bert og Enel.

Og her kommer Önis fra melkingen. Kom og hils på de nye.

Hei. Marianne Öhnberg, men dere kan kalle meg Önis.

- Annie Raft. - Dere må være utslitt etter turen.

Dan viser dere hvor dere skal bo.

Dan, vis dem hvor de skal sove. Vi spiser om en stund.

Bli med her.

- Lotta. Lotta! - Ja?

- Dette er Annie og Mia. - Hva?

Hei.

Nå går jeg, så får dere bli enige om -

- hvordan dere vil ha det her. Jeg henter noen tepper.

Er denne ledig?

- Du vil ikke bo sammen med de andre? - Hva? Nei...

Hvem er det som bor i de forskjellige husene?

Det er bare dette huset, og hovedbygningen.

Der bor Petrus og Brita. Bert og Enel bor der -

- sammen med jenta si, og Önis bor der med sin Mats.

Det er bare én seng. Eller to. En sånn...

Vil du sove øverst eller underst?

Det er kjempekoselig. Vi kan henge opp et laken her.

Så det blir som en hytte.

- Hvorfor har hun så grå tenner? - Hysj!

- Er hun syk? - Hysj!

Faen!

Ikke løp din vei.

Petrus! Jeg vil ikke bo sammen med dem!

Petrus! Jeg vil ikke bo sammen med dem!

Hva pokker er dette? Du sa at vi skulle ha et eget hus, du og jeg.

- Det ble ikke sånn nå. - Men du sa jo det.

Ja, men dette er jo greit.

- Prøv å forstå... - Lotta ble sur.

- Hun har det ikke så bra. - Hvorfor ikke?

Hun er i dårlig humør.

- Hun er på avrusning. - Får hun behandling for det?

Hun er jo her. Det holder.

Vi må gå det siste stykket.

Det tar 55 minutter. Du får ta brennevinet.

Her kan du slippe ålen uti.

Du får sove i rypeboden.

Du og jeg må gjøre en ting først.

Så skal du få sove.

Hysj, du må smake på det.

Det er stygt å hviske.

Det lukter ekkelt. Som joggeskoene mine.

Beklager.

Barnet har jo rett. Det lukter skinn, ikke sant?

Du har et levende språk, Mia. Det er geitemelk.

Det lukter litt annerledes, men det blir du vant til.

- De har tatt Yvonne i Röbäck. - Kutt ut.

Hun tok med seg marihuana over grensen, og ble stoppet av purken.

Men hun sa at hun ikke solgte noe.

Dårlige greier. Umulig å selge uansett.

- Har hun bussen ennå? - Tollen holder øye med den.

- Fant de hampen i skråningen? - Nei, den ligger urørt.

- Lotta sover i det andre huset. - Men Mia ligger der oppe.

Hun sover.

Annie!

Annie!

- Vi fortsetter vel i kveld? - Ja.

Vi avbryter. Dra hjem og spis, så møtes vi igjen klokka sju.

Er Annie der ute, må vi finne henne. Vi har ingen tid å miste.

Hei, mamma.

Vil du ha mat? Björne og jeg har nettopp spist.

- Hvordan har han det? - Jo, det går.

Han får elektrosjokkbehandling én gang i måneden, men han står på.

Jeg visste ikke at du kjente Mia Raft.

Hun er kjæresten min.

- Har du lagt gården ut for salg? - Ja, etter at Torsten døde.

Du kom ikke i begravelsen.

Hvorfor er du så hard? Hva har jeg gjort?

Du skal vite at alt jeg har gjort, har jeg gjort for deg, Johan.

- Det trenger du ikke å gjøre. - Man må sjekke oljen ofte.

Den trekker mer enn man tror.

- Lenge siden sist. - Ja.

Jeg hørte at du bor oppe i arbeidsbrakka.

Ja, jeg liker meg der.

Tror du at vi finner henne?

- Hun er snill, Annie. - Vi fortsetter å lete.

Annie!

- Annie! - Annie!

Nei...

Slipp meg!

Mamma!