Original subtitles

Del 2: Essa

Etter hva jeg skjønner er vi ved indianerområdene nå.

En så stor flokk passerer ikke ubemerket.

- Vi bevæpner oss ekstra til natten. - Det er en elv der oppe.

Der slår vi leir. På morgenen følger vi stranda, da virvles ikke opp støv.

Den bøyer av til venstre og fører oss oss helt til Canadian River.

Amigo, i sånne tider får vi se hva dine vaqueros er gode for.

No hay problema con los Indios por nos otros, jefe.

Vi får se.

Sett opp farten!

- Hei, Sara...! - Ja?

- Hvor er barna? - Leker med venner, lærer spansk!

Så bra.

Isaacs matsekk...

- Hva er det? - La den være. Stakkaren-

-får ikke vaske seg eller prate, han kan i det minste få spise godt.

Hvor skal Isom?

Han gir mat til broren i trærne der borte.

Isaac henter der uten å føre menneskelukt til flokken.

De stoler helt på ham.

Han vant deres tillit stille og rolig. Hver hingst, hver utfordrer.

Han leder dem til nytt gress, vann. De ville fulgt ham hvor som helst.

Deilig å føle seg så trygg hos noen.

- Har du aldri følt det hos en mann? - En mann? Nei...

Ikke engang din far?

Jeg kjente ham aldri. Min mor ble drept da jeg var 6 år.

Jeg beklager. Plagsomme minner.

Hvite mann.

Jeg trenger...

...hest.

"Han er ikke mytenes Brente Mann."

"Nei, han var svartbrent."

Hva...hender...deg?

Jeg løper...

...piler...

"Han har løpt Pil-løpet."

Jeg trenger en hest.

Deilig og svalt nede i kjelleren.

Det lyner i nord, men...

Fortsatt ikke tegn til regn.

Nyttige opplysninger, ja.

Ville du gifte deg med meg?

Smak, July.

Jeg hadde visst i for mye kanel.

Ikke gjenta spørsmålet. Jeg hørte deg.

Skal du si hva du synes om kanelen, eller?

Det smaker godt.

Du kan ikke mye om godteri.

Potetene har du stelt bra med, stell sønnen din nå. Han har vært grinete.

Martin... Martin? Kom, gutten min.

Opp med deg.

Pappa...

"Kom nå. Byttehandel."

Pistolen fungerer ikke. Se, den er ødelagt.

- Jeg trenger et bra gevær. -"Mange Tårer..."

"Kom..."

Søster. Hjemmet tomt.

Mann dør. Ved Greasy Grass.

Sønner dør. "Fallende ansikt"-sykdom.

Jeg trenger ingen kvinne.

Du trenge hest. Du vil ha? Du ta kvinne også.

Jeg kan ikke ta meg av henne.

Du kom uten frykt. Hun stole på deg.

- Jeg kan ikke. - Slik må det være.

Jeg ikke leve lenge, beskytte mitt folk.

Du har vært rettferdig. Jeg er takknemlig.

- Men jeg forblir den jeg er. - Du slåss mot mitt folk.

Hele livet. Comanche, Kiowa, Muscular Apache.

- Jeg har aldri vært ditt folks venn. - Jeg har tatt mange skalper.

Som din. Men alltid med ære.

- Slåss ikke du med ære? - Det gjør jeg.

Da har våre hjerter samme arr.

Jeg leder mitt folk fra leirer der tillit dør...

Der vår sjel dør.

Jeg kunne ikke la mine sønner se meg gjøre ingenting!

Jeg ærer min fars gjerninger. Mine sønner ærer mine gjerninger.

Det er slik æren bevares. På vår måte...

...går den videre, i våre barn.

Morn!

- Jeg fant deg! - Trenger Mr. Dunnegan meg?

Ellers hadde han vel ikke fått deg ut av fengselet!...!

- Sulten? - Jeg har mat.

Ikke sånn som jeg har med! Liker du fersken?

- Klart det. - Og kirsebærpaier?

- Paier går an. - Det var bra. Jeg har med mange!

- Taket ser fint ut. - Takk. Jeg så at det måtte repareres.

Gregor har aldri sett noen så arbeidsom.

- Jeg vet ikke, har sett deg så lite. - Jeg har vært opptatt.

Du har holdt deg unna. Kom nå før ferskenene blir ødelagte.

Du har ingenting å skamme deg over. Mennene var banditter.

Den samme typen har stjålet våre kveg for å starte sitt eget.

Ellers ville du vært i fengsel ennå, hvor stor innflytelse Gregor enn har.

- Jeg antar det. - Jeg vet det.

- Hva synes du, da? - Om hva?

Anlegget... Kenilworth.

Det er stort...!

Jeg husker første gang jeg så det. Rene himmelen etter der jeg kom fra.

Ikke langt unna...

Awbonnie!

- Hvor er Ferris? - Ute og rir.

- Synes du det er rart? - Hva da?

Gregor og jeg.

- Nei da! - Din løgner. Alle synes det.

Men de kjenner ikke ham, og de kjenner ikke meg.

Han var første mann noensinne som jeg kunne stole på.

- Kan jeg stole på deg, Newt? - Jeg antar det.

Ja da. Det skal mot til for å gjøre det du gjorde for meg.

Og for Jasper.

Men hvorfor våge livet for ham? Han ville nok ikke gjort det samme.

Vi har reist langt sammen, det er verdt en del.

- Er dere nære venner? - Vi har reist langt sammen.

Newt, kan du bli min venn?

Jeg trenger en venn. Det føles som om jeg blir gal ellers.

Av og til savner jeg jentene ved Harveys så sterkt...

Stedet jeg jobbet på i Kansas City da Gregor fant meg.

Jeg elsker Gregor. Men han er så gammel.

Ikke noe galt i det, men...

Av og til får han meg også til å føle meg gammel, skjønner du.

Det gjør du nok ikke.

Pea Eye, min beste venn, han er jo gammel.

Jeg liker ikke å føle meg gammel.

Men heller det enn å føle meg utnyttet slik andre menn gjorde.

Høres det forståelig ut?

Av og til tror jeg at jeg er blitt gal uten å innse det.

Du er ikke gal...!

Bolivar, kokken vår i Lonesome Dove...

Han ble gal av og til.

Snakket med seg selv.

Til vinden...!

Slo en "gammel jomfru"...!

Han var gal. Du er slett ikke sånn.

- Lonesome Dove, hvor er det? - I Texas.

- Savner du det? - Vel, det var ikke noe spesielt der.

Ta denne. Bedre slagkraft.

Vær så god.

- Takk, Newt. - Takk for lunsjen.

- Fikset du det? - Ja, sir...!

- Nå blir det nok bra avrenning. - Du har fornemt selskap!

Ja, sir.

Jeg vil du skal dra til byen. Pass på-

-å anskaffe deg ny sal, nytt bissel - det du trenger.

- Hvor mye er det her? - Det du ikke bruker, tar du med hjem.

Mr. Dunnegan, sir, jeg trenger ingen- ting. Jeg gjør bare jobben min.

Tull. Nå representerer du meg. Ditt ytre skal vise din status, hva?

Av sted med deg nå!

Ja, sir!

- Nå var du veldig sjenerøs. - Han gir tilbake. Han er hederlig.

Er det noe du vil jeg skal gjøre?

Doktoren kommer sikkert snart.

Hvis han ikke var på vei i en annen retning.

Dette er over før han når frem - da kommer han forgjeves.

Mener du at barnet holder på å dø?

Nei, at han dør eller blir frisk før doktoren er her.

Jeg har gjort alt jeg kan. Nå er det opp til Martin.

Jeg hater at et barn er sykt. Jeg avskyr det!

Jeg blir så redd.

Som om noe nekter meg å få en voksen sønn.

Han er på bedringens vei.

Skal jeg hente kaffe til deg...?

Kjøkkenet finner jeg. Bedre om du pratet med meg når jeg trengte det.

Jeg er nok ikke mye pratsom av meg.

Du er ikke mye av noe som helst. Men kan bli.

Du er jo smart. Martin er det, og han har ikke alt etter kona di!

Men en staur er til større nytte enn du er.

Jeg prøver å hjelpe til her hjemme.

Jeg snakker ikke om gjøremål. Jeg snakker om oss.

Jeg satt her i hele natt alene, i dette rommet, med din unge.

Hvor var du?

Jeg...

Nå skulle jeg ønske jeg hadde sittet her med deg.

Jeg har fortalt deg at sykdom skremmer meg.

Eneste gangene jeg har villet dø, er når jeg har måttet se et barn lide.

Jentene fikk ikke være her, de skal ikke få døden på hjernen.

Jeg satt her og tenkte: "Nå er jeg alene."

"Jeg kan ikke hjelpe ungen. Vil den dø, kan jeg ikke hindre den."

"Jeg kan elske den så jeg blør, men ikke hindre den."

"Jeg håper den ikke dør, at den vokser opp og får sin tid på jorden."

Jeg vet bare...

Hvis jeg mister et barn til, kan jeg aldri bry meg mer. Aldri mer.

Ikke hvis jeg mister et barn til...

Det ville knuse meg. Og dermed jentene mine.

Jeg ville aldri mer kjøpe en hest, lage en middag, få en ny mann...

Jeg ville sulte... Eller bli gal og ønske det velkommen.

Eller drepe doktoren som ikke kom... Eller du som ikke satt med meg...

Hvis du ville gifte deg med meg...

Hvorfor ble du ikke sittende...?

Ville du noen gang ha giftet deg med meg, da? Du svarte jo aldri.

Å. July...!

Hvis vi var forelsket, ville vi begge visst det...

Du forveksler nok hengivenhet med kjærlighet.

Jeg var forelsket...en gang. Det er nok for meg.

Jeg vil gjerne fortsette vennskapet.

Ja, greit.

Vi forblir venner.

Det blir bra.

Mamma, se!

-Indianere...! -Nei, bare kvinnen.

I alle dager!

Jeg ville vært takknemlig for litt vann til hestene og kvinnen.

Frue.

Kaptein.

- Er Newt her? - Nei.

Jeg ba ham møte meg her.

Gå av og ta et varmt bad, etterpå kan vi snakke sammen.

- Husker du July Johnson? - Morn, kaptein.

Vis ham badehuset. Jeg rer opp og tar meg av kvinnen.- Cholo.

- Hva har skjedd med deg? - Jeg falt.

Du har ikke fortalt hvorfor du er begeistret for Newt Dobbs.

Ikke du heller, jenta mi.

Men når problemene kommer, trenger vi enhver uredd ung manns lojalitet.

- Hva mener du? - Naturen.

Å bo her ute med en utemmelig natur, har lært meg en ting.

Skal man ha en rimelig sjanse, må man planlegge fremover.

Jeg forstår ikke.

Det kommer du til å gjøre.

Newt Dobbs trenger å slipes i kantene.

Sett deg med ham og lær ham å lese og regne. Se om han har anlegg.

Samtidig kan du velge ut litt klær til ham.

Det han har på seg, ser slitt ut.

Hvorfor ber du meg gjøre dette?

En følelse jeg har: Jeg synes han er lovende.

Gregor.

Jeg elsker deg.

Og jeg elsker deg, jenta mi. Mer enn morgensolen.

Du ser ut til å ha blitt tynnere der ute. Jeg tok med noen av Bobs klær.

Endelig kommer de til nytte. Din kone sover.

- Hun har aldri sett en seng før. - Jeg er ikke gift!

Jeg kjenner Cheyenne-skikker. Inngikk hun i handelen, er hun din.

- Og hun er stolt av det. - Du kan ingenting om det...!

Hun fortalte en hel del. Etter hva jeg forstår heter hun "Mange Tårer".

Det kan nok stemme, hun har hatt mange sorger.

Hun sa at du kom til deres leir, halvnaken og uredd.

- Det første har hun rett i. - Hva kunne det ha seg?

- Hvordan fortalte hun, uten engelsk? - Jeg har også handlet med Cheyenne.

Hun sier at du har vært snill mot henne. Dere blir sikkert lykkelige.

For et par du og Gus er! Begge morer seg på andres bekostning.

Jeg ser at elendigheten du kom ut for ikke har endret din natur.

Det er synd på Mange Tårer. En trist kvinne trenger noe av deg.

Jeg ville ikke si noe mens du var så dårlig... Det har hendt Newt noe.

Dette kom...

"...skuddveksling... Newt og Jasper i fengsel...""

Du burde ha fortalt det.

Hvis du går ut av rommet nå, kler jeg meg for å reise.

Jeg...

Jeg hadde tenkt å kjøpe noen av dine beste dyr.

Isom Pickett og Gideon Walker kommer snart.

- Jeg er glad om du lar dem velge. - Ingen vits. Her kjøper du ingenting.

- Jeg sender penger fra Montana. - Jeg vil ikke ha dine penger!

- Hvorfor ikke? - Jeg trenger dem ikke så veldig.

Dårlig oppførsel er unødig... Jeg skylder deg en unnskyldning.

Som alltid mellom oss.

Du lar meg ikke si "unnskyld"?

Vi kan si "morna". Det klarer vi begge galant.

Gjerne. Men jeg vil at din kvinne blir.

Takk.

Ingen årsak.

Jeg ber Cholo sale en hest.

Vi skal ta godt vare på din kone for deg.

Jeg sender betaling fra Montana.

Gjør det rette - gi Newt ditt navn. Det blir betaling nok.

Hvorfor gir du broren min mer mat enn meg? Jeg sliter hardere enn han.

Ti stille med deg. Heng denne på Isaacs tre...

Morna.

I kveld slipper de oss nesten inn.

Vi har reist langt sammen, kanskje de begynner å like oss.

Der er han!

Intet vondt om din bror...

Men jeg vil ikke kjenne lukten av ham før han har badet.

La noche esta obscura. Si? Soma si dice en ingles?

- Carlos? -La noche esta obscura. Natten...

- Si. -...er...

- ...mørk! - Si!

"Natten er mørk". Gracias. Takk, Carlos.

Ahora...nå..."Månen".

God kveld.

Her borte...!

Unnskyld hvis jeg skremte.

- Ikke nærmere enn det. - Jeg vil ingenting vondt.

Mat til mustangpasseren? Jeg har sett folk gjøre sånn før.

Kan du unne en sulten fyr litt mat?

Ri bort pent og forsiktig, ingen flere må bli nervøse.

- God natt, Nathan, Lizzie... - God natt, mamma.

Har du mat til en sulten fremmed, Sara?

Brødene er fortsatt varme.

- Mustangen sa du... - Utemmede.

- Altså uten verdi for en hestetyv. - Om han ikke vil temme dem.

Hestetyver pleier å skygge unna slit, har jeg merket.

Å være hestetyv er kanskje slit nok.

Jeg ville lokke fram et smil, Mr. Walker.

- Hvordan vet du navnet mitt? - Gideon Walker.

Ranger hos kaptein Woodrow Call og Augustus McCrae.

De gjorde Texas trygt for vanlige folk som henne...

...og meg, ikke sant, søster? -Sant nok.

Mr. Jackson.

- Cherokee Jack Jackson. - Enkelte kaller meg det.

- Mamma kalte meg Jackie-Boy. - Hun vet ikke at du er etterlyst?

Ikke på indianerjord. De hvites lov betyr ikke en dritt her.

- Jo, i denne leiren, så. - Slapp av, Walker.

Hadde jeg visst at dere hadde mustanger, ville jeg blitt i senga.

Vi skal ikke holde deg våken lenger, Jackie-Boy!

Nei, da.

God kaffe, søster.

Og sikkert et pent smil også, når det viser seg.

Nå går vi.

Lykke til, Walker. Andre indianere er ikke så kresne på jobber som jeg.

Den som går løs på flokken, blir hengt.

- Kan mexicanerne slåss? - De har bekjempet Comanche i sekler.

De virker så myke. Særlig den søte lærerinnen.

Jeg er ingen sheriff, men du er nær ved å miste livet!

Skyter du, må dere jage lenge etter de hestekrekene.

Er ikke det mot dine regler? Skal jeg ikke stå tvers overfor deg?

Kom...reis deg.

- Du skylder meg et bra våpen. - Stikk. Med en gang.

- Hva er det? - Jeg traff nettopp på...

- ...den ukjente Cherokee Jack. - I leiren?

Sara fortalte hvem han var.

- Hvor er hun? - Alt i orden, hun er ved vogna.

- Best vi finner Isaac. - Nå spiser han nok det du hengte opp.

Ikke likt ham å være kresen på mat.

Isaac!

Hva la hun i den der som lekker sånn?

Isom...

Din bror og jeg...

...rakk aldri engang å hilse på hverandre.

- Men jeg føler skyld over hans død. - Ikke gjør det.

Jeg legger ikke skylden på deg.

- Jeg går og finner fyren. - Nei...!

Han er min!

Det får du ikke ta fra meg.

Først avslutter jeg det Isaac begynte på.

Han klarer det.

Det ser sånn ut. Nå må du gjøre noe for meg.

Finn noen løstsittende klær, og klipp håret.

- Hvorfor? - Menn stirrer, selv svarte indianere.

Vi har problemer nok med natur- krefter, vi må ikke utfordre flere!

Jeg kan ta hånd om meg selv.

Klipp håret. ellers gjør jeg det for deg.

Señor Walker!

Bra at du klippet deg, men du lurer ikke engang en blind!

Sara trenger deg.

Barna er syke. Høy feber. Hun er der borte ved vogna.

Det er ille, Gideon.

Han har feber og frostrier, fæle magesmerter. Og alt renner igjennom.

- Har alle barna det? - Si. Alle unntatt Lizzie.

Men de har lekt sammen..

- Jeg vet ikke hva det er. - Fordervet mat eller vann, kanskje.

Det var mye sånt i hæren. Legene kaller det dysenteri.

- Kommer han til å dø? - Ikke om du gir mye rent vann...

- ...og jeg når fram til Fort Wallace. - Hva finnes der?

De bør ha beroligende, et opiat. Det roer tarmene.

- Jeg rir dit. - Ikke alene!

- Det går fortest. - Nei...!

Jeg har ridd alene i alle år. Mitt folk her må beskyttes.

De trenger deg her.

Ok.

Se der.

Hva gjør en degos så langt nord?

Bra du kom, korporal. Denne mannens gruppe er en halv dags tur mot vest.

Her er fullmakt til å dra dit med medisin.

Gi den til offiseren på sykestuen.

Ta med ytterligere en mann til eskorten.

Jeg melder meg.

- Bra. Kom av sted fort. - Ja, sir.

Hvorfor tilbød du deg? Du hater mexicanere mer enn jeg.

Jeg har aldri sett en blåøyd "señorita" før. Se. Nøye.

Den haken har aldri sett en barberkniv!

Når var sist du så en sånn rumpe på en mann?

- Klare? - Jeg er klar.

- Og du, Johnson? - Sett i gang.

- Hvorfor stanser vi? - Sten i den ene hoven. Den må vekk.

Like godt vi passer på å hvile i skyggen her.

- Jeg fortsetter alene med medisinen! - Nei, medisinen er hærens eiendom.

Vi må dele den ut selv og ta med hjem resten.

- Mitt folk trenger medisinen nå! - Den tar vi!

Gå av, chiquita! Klærne skjuler ikke det som er under...!

Jeg ber dere, ikke gjør det. Mine folk er veldig syke.

Dine folk...er dritt.

Men du kunne bli et jævlig bra nyp.

Nei, vent...!

Dere har rett. Men hvorfor gjøre det lite hyggelig?

Jeg liker store, sterke soldater.

Jeg har hatt mange som dere.

Å, faen...!

Kom, chiquita! Kom hit med deg.

Nei, nei, vent!

Vent litt. Jeg vil leke en liten lek med dere.

Se på...

Jeg vil vise dere noe.

Se på meg-

Se på meg-

Først skal jeg vise dere...

Og så skal dere vise meg.

Liker dere leken?

Norte americanos...

Så store dere er.

Du skal få se noe stort, chiquita!

Gringos!

- Fikk du tak i den? - Hvordan har barna det?

De er ganske uttørket. Men dette lindrer smerten. Bra gjort.

Woodrow Call, Hat Creek.

Har du en av mine gutter innelåst? Newt Dobbs og en Jasper Fant?

- De har drept hver sin mann. - Jeg skal snakke med dem.

Det går ikke. De er borte.

Mener du...at de er blitt hengt?

Det var meningen. Før vi rakk det ble de løst ut. Av Mr. Gregor Dunnegan.

- Hvem er det? - Er du født i går?!

Territoriets mektigste mann! Kenilworth-ranchen.

Han hadde ordre fra guvernøren. Ikke min sak lenger.

- Kenilworth, sa du? -Ja. Mr. Gregor Dunnegan.

Takk skal du ha.

Kapteinen er tilbake!

- Det var som pokker...! - Kaptein...?

Jeg har aldri vært så glad for å se noen i hele mitt liv.

- Hvor er Newt? - Newt? Han...

- Han er ikke blant oss lenger. - Hvorfor? Ble han hengt?!

- Hengt? - Han er borte, sa du.

Det er han...men likevel ikke. Borte fra ranchen, men ikke hengt.

I helsike, Pea...! At du lot gutten havne i noe sånt?

- Jeg overlot ham i din varetekt. -Jeg sendte telegram.

Hent hesten din.

Ja, sir.

- De fattige har det hardt nå. - Jeg har aldri sett maken.

Morn, Pea...kaptein.

Morn, Newt.

Hadde jeg visst at du var hjemme, så hadde jeg kommet.

Du har fiffet deg opp.

- Godt å se dere begge to. - Hvor er din venn Jasper?

Han patruljerer innhegningen. Han kommer snart.

Hva gjorde dere to i saloonen? Dere skulle møte meg hos Claras.

Kaptein, jeg er så lei for det. Du aner ikke...

Det holder ikke å være lei seg. Du hadde et oppdrag.

- Vi tenkte å ta en natt i Miles City. - Du var formann. Ikke han.

Ja, alt var min feil. Men jeg regnet aldri med at...

- Jeg lytter. - Hvordan kunne jeg vite det, kaptein?

Kan du ikke glede deg over at jeg slapp tauet?

- Newt? Er hesten min klar? - Ja, Ferris.

Ferris, dette er kaptein Call. Ferris Dunnegan.

- Miss Dunnegan. - Mrs. Dunnegan, faktisk, kaptein.

Newt snakker om beundringen for deg. Og du, Pea Eye, er en sann venn.

Takk, frue.

Dere blir vel til middag og møter mannen min?

Takk for innbydelsen. Meget snilt.

- Fortell dem alt, Newt. - Vil du sette deg opp nå?

Hyggelig å møtes.

Inngår hun i løslatelsespakken?

- Mr. Dunnegan kan forklare bedre. - Du kan forklare så mye du vil-

-på veien hjem til Hat Creek. Vi drar nå.

Ikke jeg, dessverre. Først må jeg snakke med Mr. Dunnegan.

- Du sitter virkelig i klisteret. - Jeg skylder ham det.

Jobben din er der fortsatt. Opp på hesten nå.

Kom, Pea. Gutten er litt fortumlet.

Himmel, Newt...!

Jeg lover...!

- Hva gjaldt det? - De sjekker bare at alt er i orden.

Det ligger en bekk der oppe med en fin bakke ved siden av, for dere.

- Hva skal vi ha til middag? -"Saras Surprise!"

Jeg klarer ikke å vente...!

Løytnanten sa at soldatene som fulgte deg er skutt i hjel.

De ble funnet i et skogholt.

Det rare er...

...at de var i bare undertøyet, av en eller annen grunn.

Han var nysgjerrig på om du visste hvordan det skjedde.

Umulig, sa jeg. Du var jo her med meg da hans menn dro hjem.

Señor Walker.

Jeg orker ikke snakke nå, jeg må vise Isom bekken.

Lizzie, hør om de vil ha mer kaffe.

Gracias.

Du har aldri drept noen før?

Nei.

Det var ikke planlagt.

- Må Gud tilgi meg. - Ikke straff deg selv.

Jeg kan forestille meg hva som hendte.

Men jeg har villet... Jeg har planlagt å drepe.

Men tenkt at det ikke var nok.

Gringos?

Rangers?

Jeg har kjent enkelte jeg har villet knerte.

Stygge typer trekkes iblant mot sånne yrker.

Som Augustus McCrae?

La gamle Gus være.

Som jeg har sagt- høyere kaliber av menn fins ikke.

Jeg red med Gus. Jeg stolte på ham på alle måter.

Jeg skulle ønske...

- Jeg skulle ønske det var så enkelt. - Hva?

Å stole på noen.

Du, hvis vi holder øye med himmelen, kan vi få se et stjerneskudd nå.

Gjør vi det, så ønsk deg noe. Det kan gå i oppfyllelse.

Man vet aldri.

Apropos Gus, han og jeg satt på et sted som dette.

En kveld som denne.

Vi så en stjerne fare over himmelen. Fra øst til vest, som en rakett.

Vi begge ønsket oss noe.

Fortsett.

Det var én stjerne. Men to ønsker.

Den ene var sikkert raskere enn den andre med ønsket. Jeg, eller Gus.

- Hvem sitt ønske gikk i oppfyllelse? - Ditt?

- Nei, hans. - Og hva var det?

At han en dag skulle få et barn. Et barn med samme mot som han.

Og en brennende nysgjerrighet rundt ham - alt han hadde gjort og vært.

Ikke rør meg.

Jeg ville by deg en skulder å lene deg mot.

Som faren din ville gjort, hvis han var her.

Jeg håper at Augustus McCrae brenner i helvetet!

"Kom tilbake", hylte han...

-"...bes-tyrtet." -Nei, det uttales "be-styrtet".

- Hvorfor hyl-te, ikke bes-tyrtet? - Hvorfor?

Det uttales hylte, bestyrtet og bestikk. Men det fins unntak.

Konsentrerer du deg nå?

Jeg prøver.

- Er det den skjorten jeg valgte? -Jeg vasket den til timen.

Den er fin. Den kler deg.

Jeg har aldri hatt noe så fint før.

Ikke jeg heller før jeg traff Gregor.

Han ga meg alt jeg trodde jeg ønsket meg.

Hva ønsker du deg, Newt?

Bare at alt blir riktig...

Har du noen gang ønsket noe så veldig at du gir all?

- Jeg vil snakke med kaptein Call. - Om hva?

Om hva jeg skylder Mr. Dunnegan, hvorfor jeg er her.

- Han tror det er for din skyld. - Er det det?

Det vil jeg ikke at han skal tro.

Best du snakker med Gregor først.

Kom inn, gutt!

- Noe på hjertet? - Kaptein Call, sir.

Jeg skylder ham mye. Jeg vil ordne opp i ting, tenkte å ri over dit.

Kaptein Call ser ikke ut til å være særlig rimelig av seg.

Han har strenge regler. Jeg brøt dem grovt.

Har han noensinne snakket om å bli en lovens mann igjen?

Nei, han har nok gått over til ranchlivet for godt.

Synd. En hardfør mann som han kan være nyttig for Montanas fremtid.

- Hva mener du? - Dette har alltid vært ville trakter.

Alle fribyttere som flytter inn, opptar all jord.

Det trengs regler og forordninger. En ny følelse av orden.

Noen må opprettholde orden. Ri til kaptein Call og si-

-at han er invitert til samlingen med de store rancherne.

- Ønsk ham velkommen. - Han misliker store forsamlinger.

Han burde treffe bygdens folk i territoriet her-

-og se hvem som er hans venner. Det gjør du nok klart for ham.

- Jeg skal prøve, sir. - Bra, gutt.

Newt kom tilbake!

New! er her!

Newt...!

Newt er tilbake.

- Needle, Lippy, lenge siden sist. - Hvordan har du det, Newt?

Pea... Godt å se deg.

Kaptein, jeg vil snakke mer med deg, prøve å rydde opp i ting.

Mrs. Dunnegan og jeg er venner, men jeg er ikke der pga. henne.

- Hvorfor stakk du fra jobben hos meg? - Jeg stakk ikke!

Jeg og Jasper satt i fengsel, skulle henges. Jeg sendte telegram!

Mr. Dunnegan kom, og vi ble løslatt.

- Hvordan havnet du i fengsel? - Jeg prøvde å forklare deg det.

Du dømmer meg som Jake Spoon, ham du hengte!

Det er mye Jake Spoon i din oppførsel. Du kan bli som han!

Mener du at Jake Spoon er faren min?

Pokker, heller han enn deg! Jake visste at folk kan gjøre feil.

Som moren min da hun skapte meg. Med deg, Jake, eller en helt ukjent!

Tenker du på dårlige anlegg, så gjør det, det er nok sant.

Bærer jeg på dine anlegg, så er det sikkert...!

Kom du hit for å si det? Da er det sagt.

Mr. Dunnegan skal ha en samling på Kenilworth med de store rancherne.

Det var det jeg skulle si.

Gå med deg nå.

Pea.

Gutter.

Jeg bærer ikke nag mot noen av dere. Dere er mine venner.

Men nå jobber jeg for Mr. Dunnegan. Kanskje vil vi aldri mer dele syn.

Adios.

Tilbake til jobben! Å jobbe er aldri forbudt.

Señora...!

Kom fort!

Sally! Betsey! Ut av huset! - Driv hestene mot nordre beite!

Sally!

Betsey!

Hvor er dere?!

Betsey!

FORTSETTELSE FØLGER