Original subtitles

INSPIRERT AV VIRKELIGE BEGIVENHETER

Er du klar?

Jeg lager denne. Så tar du den andre.

- Under. - Ja.

- Over. - Over. Rundt. Gjennom.

- Dra. - Dra.

Over. Rundt. Gjennom. Og dra.

Sånn! Jeg må løpe inn og gjøre klar. Klarer du resten selv?

Mhm. Det er bare å dra i snoren, hva?

Husk at flagget ikke må nedi bakken. Kom inn etterpå. Skynd deg.

FOLKEHØYSKOLENS SANGBOK

RYSLINGE HØYSKOLE, APRIL 1945

- Du kommer for sent. Hvor var du? - Det raker ikke deg.

Vakkert, gutter.

Det lyder nesten bra etterhvert. Et par praktiske ting.

I kveld holder gymlærer Madsen foredrag om sin tid i livgarden.

Det blir underholdende med røverhistorier fra de fynske bakker.

Og så skal vi ha valgt nye kjøkkenvakter.

Dere slipper ikke. Det tar Lis med dere etterpå.

God dag, alle sammen.

Kom, Søren. Mye å gjøre.

Vent! Jakob! Kan dere ta disse med til mor?

Det er hull på kneet. Jeg skal på damebesøk.

Russerne kom nærmere Berlin i natt.

- Vinner vi krigen? - Ja.

Han med barten kan ikke gjemme seg lenger.

- Har ikke du undervisning? - Jo.

Når du får av gipsen, skal vi spille piano igjen. Fy faen, det er kaldt!

14. 21. 28.

- God dag. 35. - Papirer, takk.

- Far, hva skjer? - Fortsett.

- Hva foregår her? - De har vært her hele formiddagen.

- God dag. - Papirer, takk.

Selvfølgelig. Hold den.

Her.

- Fortsett. - Takk.

Det tyske lageret i Ringe ble brent av motstandsfolk i natt.

De finner ikke gjerningsmennene her i Ryslinge.

Sånn!

Det er utrolig som Birk sliter klær.

- Noen må jo spa møkk i hønsehuset. - Bare sett ham til praktisk arbeid.

- Det ser fint ut. - Fy, det lukter.

Det må skrubbes en del før den blir god igjen.

Gjør det vondt når jeg trykker her? Prøv å gjøre sånn.

- Det kommer en tysk bil. - Hva skal de her?

Nei, Erna. Jeg skal ta meg av dem.

Får jeg se?

Nei!

- Bli her. - Hjelp!

Erna, ring etter en sykebil. Nå!

Fader vår, du som er i himmelen.

Helliget vorde ditt navn, komme ditt rike.

Skje din vilje, som i himmelen, så også på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød og forlat oss vår skyld, -

- som vi og forlater våre skyldnere.

Led oss ikke ut i fristelse, men frels oss fra det onde.

For ditt er riket, makten og æren, i all evighet. Amen.

Hvorfor skjøt de doktor Nielsen?

Fordi tyskerne vil hevne motstandsbevegelsens aksjoner.

Det går ut over mange uskyldige mennesker.

- Vil tyskerne skyte deg også? - Nei.

De blåser i en høyskolerektor.

- Tror du? - Mhm.

Vi to må være sterke nå.

Du skulle få denne på fødselsdagen, men ...

- Den skal likne en Spitfire. - Det likner ganske bra.

- Prøv å sove litt. - Blir mor her inne?

Hun går nok ingen steder. God natt.

Jeg flytter tilbake på skolen i morgen.

- Så fort? - Jeg må tenke på noe annet.

Jeg blir sprø av å gå hjemme.

Og dere kan ikke holde takten uten kapellmester.

Da blir elevene glade.

Kondolerer. Si fra hvis styret på høyskolen kan gjøre noe.

- Takk, Lauritz. - Faren din var en god mann.

- Kan vi snakke sammen? - Nå?

- Ja. Det er viktig. - Selvfølgelig.

Situasjonen med de mange tyske flyktningene blir enda mer kaotisk.

Press på København og Sønderjylland har resultert i -

- at vernemakten vil spre 200 000 sivile tyskere i hele landet.

Hovedsakelig skoler og høyskoler må stå klare til å huse dem.

Skolen deres er ikke den eneste.

Alle skoler og høyskoler skal ta imot tyske flyktninger.

I alt 200. De kommer i morgen.

200? Vi har ikke plass til så mange.

Det må du løse. Takk.

Elevene har bare åtte uker undervisning igjen.

- Så må du sende dem hjem. - Skolen trenger studieavgiften.

Derfor må jeg høflig spørre om du kan finne en annen løsning.

Jeg kom ikke for å diskutere.

Jeg må vel ikke minne om at Danmark er besatt av Tyskland?

Elevene er deres problem.

Det går jo ikke. De kan ikke bare komme her og herse med oss.

- På tysk, takk. - Unnskyld.

Klokken syv i morgen tidlig står skolen til vår rådighet.

Vi må tilby dem gymsalen. Så har vi hovedhuset til elevene.

Vi har en stor gymsal. Med bad.

Mye bedre enn de gamle rommene. Dine landsmenn kan bo der.

Plasser dem hvor du vil. Bare de får tak over hodet.

200.

Helt ned i enden! Åpne dørene!

Alle ut! Still opp på perrongen.

- Det er jo mange flere enn 200. - Dette her går ikke.

Unnskyld meg.

- Vi har ikke plass til så mange. - Lauritz Hansen skal kvittere.

Jeg er Lauritz Hansen.

- 523 mennesker? - Ja.

- De kan ikke være i gymsalen. - Hva for noe? Er det problemer?

- Er det problemer? - Nei.

Skriv under, takk.

- Lauritz, det kan vi ikke. - Vi må holde oss til avtalen.

Vi må holde på elevene. Tyskerne får sove oppå hverandre.

Hør etter! Ta sakene deres og gå i den retningen. Marsj!

- Søren! - Far!

Ikke gå fra meg, sa jeg. Kom.

Tettere sammen. Ingen avstand.

Hallo. Vennligst la det være. Gryten tilhører skolen.

Få tilbake den gryten.

- Du får den tilbake senere. - Den er ikke til utlån.

- Vil du vi skal sulte? - Så er det nok. Slipp!

- Soldat, hun tok gryten min. - Gi den tilbake straks!

Fortsett!

- Vi trenger flere tepper. - Snakk med vernemakten.

Vi tilbyr bare gymsalen.

Nå er tyskerne på plass. Undervisningen fortsetter i morgen.

Som vi pleier.

Det er vanskelig å godta denne situasjonen.

Men vi er ikke den eneste høyskolen. Dette foregår over hele landet.

Avtalen med vernemakten er klar. Vi passer oss selv, de passer sine egne.

God appetitt.

- Skal vi ha roesuppe nå igjen? - Ja, det skal vi.

- Hvor lenge skal tyskerne være her? - Ikke så lenge nå.

De drar hjem når krigen er slutt. Det er den snart.

Vi får håpe det.

Jakob.

Beklager å forstyrre, men sønnen min er veldig syk.

- Skal jeg ikke ...? - Jeg skal ta den.

- Snakk med de tyske soldatene. - Det er ingen her.

De dro videre. Ingen soldater ble igjen her.

- Det kan ikke stemme. - Ikke en eneste.

Det er ikke kommet mat heller.

Vernemakten skal sørge for mat og medisin.

Kan du ringe en lege? Har ikke byen her en lege?

Hun skjønner ikke særlig mye.

- Barnet mitt er veldig sykt. - Du må gå tilbake til gymsalen.

Hvor er vennene dine, Churchill?

- Fy faen for noen svin. - De kunne ha brent ned salen.

Hvem har gjort dette?

Hvem har gjort dette? Hva? Hvem har gjort dette?!

- Du skal på skolen. - Birk!

Han har blod på fingrene. Har du gjort dette?

- Har du slaktet våre høns? - Nei.

Fem høns er ikke for mye forlangt til 500 sultne gap.

- Ta det rolig. - Slipp meg.

Slipp ham.

- Gå nå. - Kom, Otto.

Det går ikke.

- Klarer du deg? - Ja da.

- Idioter. - Birk ...

Sa jeg ikke at du skal gå på skolen?

Hei!

- Skal tyskerne bo på høyskolen? - De skal bare være i gymsalen.

- De så vemmelige ut. - Lukter de?

- Av kumøkk og sauerkraut. - Fysj.

- Der kommer Magnus. - Nå, Magnus. Er moren din glad nå?

- Hun liker jo å hore med dem. - Feltmadrass!

- Hun lå med en tysk soldat. - Hun sprika nå for flere av dem.

Ekle ku.

- Vi skal leke krig etterpå. - Jeg vil være frihetskjemper.

- Da er du nazist igjen. - Jeg gidder ikke.

Siste ti! Armsving!

Siste fem!

Far, hvorfor snakker du med tyskerne?

Det skal du ikke bekymre deg om. Har du hatt en god dag?

- Vi fryser, hr. Madsen. - Det er plussgrader nå. To, faktisk.

- Skal du ikke være med? - Og sving armene over hodet.

Ja, gutter. Neste øvelse! En, to, tre, fire.

Høye kneløft.

Jeg forstår ikke hva litt melk skal hjelpe.

Gi det til mødrene med de minste barna.

Da står det 500 tyskere og banker på døra i kveld.

- Det tror jeg ikke. - Birk har rett.

Det kommer melk og mat snart. Det har tyskerne garantert.

- Ja, men nå gir vi litt først. - Vi har en avtale med vernemakten.

Lis ...

Melken skal bli her.

Det er det rette. Hjelp til tyskerne er hjelp til vernemakten.

Søren!

- Er den ny, eller? - Mhm. Det er en Spitfire.

Far har spikket den.

Det er en god far du har.

- Den er til deg. - Takk.

- Skal du ikke spise den? - Jeg sparer den til senere.

Jeg også.

Det der gjør du ikke ...

- Ja, kom inn. - Har du tid?

Jeg skal hjelpe Aage og Mogens med noe.

Hva sier du til at vi spiller piano senere?

Vi ses, Søren.

Han sier ikke noe.

- Nå, er dere på plass der borte? - Det er kaotisk, men vi klarer det.

Elevene er eksemplariske, så det skal nok gå.

Det går ikke at Lis deler ut melk. Det sender feil signaler.

- Det tror jeg ikke hun gjør. - Få styr på konen din.

- En harmløs gest kan misforstås. - Selvfølgelig.

Folk må ikke få tvil om høyskolens holdning.

Vi hjelper hverandre her i byen. Alle er avhengige av elevene.

- Bruksforeningen trenger dem. - Jeg forstår det. Takk.

Dere kan ta det rolig. Lis og jeg er enige.

Husk hvem som kjempet for deg da andre syntes du var for ung.

Det er ingen grunn til å vekke den tvilen til live igjen.

- Takk. - God dag.

- Hva gjør de her? - De sov i vaskekjelleren.

- Hun sitter på min stol! - Sett deg ned, Søren.

Vær så god. Det blir ikke servert annet i dag.

Hvorfor skal vi hjelpe dem når de ikke gidder selv?

- Nettopp derfor. - Vi kan dele havregryn med dem.

De er tyskere. Vi er i krig mot dem. Skjønn det.

- Hva glor du på? - Så! Spis.

Spis så mye du kan.

Lis ...

- Hva gjør de her? De skal ut. - De skal spise ferdig først.

- Hva skal vi? - Tilbake til salen. Kom. Ut.

- Jakob! - Jeg følger dem bort.

- Kom igjen! Ut! - Søren.

- Jeg sa til mor at de skulle vekk. - Kom. Fort.

De kan da få litt havregryn. De er foreldreløse.

Ikke mer melk, ikke mer havregryn. Du skal ikke gå bak ryggen på meg.

- Gå tilbake til lillesøsteren din. - Hvorfor det?

Bare gjør som jeg sier. Gå.

- Døde de alle sammen i dag? - Det går fort når det får tak.

- Hva har fått tak? - Difteri. Det sprer seg.

Her er mest avkreftede barn og gamle. Uten behandling vil mange dø.

- Vi må isolere de syke. - Hvor er deres egne leger?

Jeg er lege, men har ingen medisiner. Vi har akutt behov for antitoksiner.

Kjenner du noen som kan hjelpe?

Jeg beklager. Vi er en skole, ikke et apotek.

Ja, det er klart.

Hils presten at det må graves flere graver, da.

50, 100. Ja, hva vet jeg?

Det er ikke en oppgave for danske leger.

Tyskerne nekter å sende hjem danske fanger fra KZ-leirene.

Tyskernes prioritering her er leger til soldatene deres.

Skal vi stå alene med problemet?

Hvis danske leger hjelper, holder de den tyske krigsmaskinen i gang.

Hører du hva jeg sier, Jakob?

- Jeg forstår. - Bra.

Legeforeningens holdning kommer ikke til å endre seg.

Kanskje det er antitoksiner i doktor Nielsens klinikk.

Det kan vi ikke. Jeg spør ikke Birk om hjelp.

- Vi kunne snakke med Erna. - Det går ikke.

Og vi skal ikke arbeide sammen med en nazilege.

Da må vi få Larsen til å hjelpe. Vi har et godt forhold til apoteket.

Ingen tyske leger, ingen danske leger, -

- ingen danske apoteker kommer til å hjelpe oss. Ingen!

Da må jo vi gjøre noe.

Det er snilt av deg å bry deg om de tyske flyktningene.

Men med 60 000 sårede soldater fra Østfronten -

- er lasarettene vi har i Danmark overfylt.

Noe må gjøres så ikke de syke smitter de friske.

Jeg har ansvar for elevene også.

Det ville sett annerledes ut -

- hvis den danske legeforening ikke brøt legeløftet og nektet å hjelpe.

Hr. kommandant, jeg beskjeftiger meg ikke med politikk.

Jeg håper at de tyske lasarettene kan unnvære noen leger og litt medisin.

Det har kommet over en kvart million flyktninger til Danmark.

Vær glad for at dere ikke ble tildelt flere.

Du kan gå.

Hva sa han, far? Kommer de og hjelper nå?

Far, skal vi hjem nå?

Ikke ennå. Kom.

Det er ingen hjemme. Doktor Christiansen og hustru er bortreist.

De hjalp de tyske flyktningene nede på Enghaveskolen.

Det ble heldigvis oppdaget. Prøv doktor Asgreen.

Han er en god mann som bare hjelper våre egne.

- Tusen takk. - Takk selv.

- La oss dra hjem til mor. - Far?

Er den åpen?

- Doktor Christiansen? Hallo? - Dette kan vi ikke.

- Tenk om det kommer noen? - Vi er ute igjen snart.

Lukk døren.

- Hva skal vi? - Sørge for å holde høyskolen åpen.

Hvis tyskerne blir syke, risikerer vi å måtte sende hjem elevene.

Nå sørger vi for at de får medisin.

- Da hjelper vi jo tyskerne. - Akkurat nå hjelper vi oss selv.

Vi skal ha antitoksiner. Antitoksiner ...

Sånn. Der.

Sånn. Det gikk jo veldig bra.

Far.

Gi meg kittelen.

- Christiansen? - Legg deg opp her. Nå!

Er det noen her? Doktor Christiansen?

Unnskyld, doktor. Jeg venter utenfor til du er ferdig.

Øyeblikk. Jeg kommer straks.

Kom. Pust.

Jeg følger deg ut. Du løper til rådhuset og venter på meg.

Hører du? Er jeg ikke der kl. tre, tar du toget tilbake til mor.

Forstår du?

Takk for i dag. Hils moren din.

- Far ... - Gå.

Søren.

- Jeg kom så fort jeg kunne. - Far.

Vi lurte tyskerne. Det var de gode som vant i dag.

La oss gå hjem til de andre.

Er du klar?

Jeg har ikke så veldig lyst til å spille i dag.

Det er en fin sang. Den får deg i godt humør.

Hva skjer etter krigen med de som hjelper tyskerne?

Det kommer an på hva de har gjort.

- Bestemmer frihetskjemperne det? - Ja.

Har du kommet til å hjelpe en tysker?

- Tenk om jeg vet noe? - Vet hva?

Det er noe om far.

Hva med ham?

Jeg sier det bare hvis du lover å passe på ham.

Selvfølgelig.

- Dere faller oss i ryggen. - Hva skal vi gjøre?

Ikke fly rundt i Faaborg og skaffe medisin til tyskerne.

Jakob, vi vet alt.

- Hva tenker du på? - Dere misforstår.

Det er krig. Ingen her ønsker at tyske barn skal dø.

Men vi overlever ikke et rykte som tyskervennlig høyskole.

Ingen må tvile på hvor vi står.

Vi vil holde smitten vekk fra elevene.

Jeg forstår at du er bekymret for elevene. Det er vi også.

Men vi må gjøre oss harde nå. Det gjelder oss alle.

Dere blir kastet ut hvis dere ikke kan innordne dere.

- Det er forstått. - Det håper jeg.

Ha det.

Søren.

Har du snakket med Birk i dag?

Se på meg. Har du snakket med noen om det som skjedde i Faaborg?

Du må fortelle sannheten.

Jeg gjør det.

Se på meg.

Lyver du? Se på meg.

- Se på meg! - Stopp.

Veldig snart er krigen slutt, og da blir alt normalt igjen.

- Vi skal ikke hjelpe dem mer, vel? - Folk vil forstå hva vi gjør.

Du er så skråsikker på at det går bra.

Hvorfor de løftene?

- Landssviker! - Faen!

- Jakob! - Hallo! Hallo!

Hallo!

"Barna går ut for å stå på ski ..." De tar skiene sine.

Slipp meg!

- Hva er dette for noe? - Slipp meg!

- Hvor har du det fra? - Nå har dere fått medisinen deres.

Ligg unna familien min. Forstår du?

- God morgen. - Skam deg.

- Unnskyld, hva sa du? - Skam deg. Du hjelper nazistene.

- Hva snakker du om? - Dere hører ikke til her i byen.

Du skal ikke spytte på meg. Og slett ikke foran sønnen min.

Jeg vil ha en unnskyldning, takk. Jeg vil ha en unnskyldning!

Kom.

Jeg har lovt å ta følge med Palle.

Jeg har glemt noen bøker hos ham.

Ja. Selvfølgelig. Bare stikk, du.

Hør etter. Søren og Karl er nazister i dag.

- Hvorfor meg? Jeg var sist gang. - Ny regel. Du er nazist fra nå av.

Hvorfor det?

Fordi jeg sier det. Du er nazist fra nå av.

Frem med armen.

Fint. Dere får et forsprang på 30 sekunder.

En, to, tre, fire, fem.

- Jeg har ham! - Hva gjør du?

- Ta armene hans! Løft! - Hva gjør dere?

- Slipp meg! - Ligg nå stille.

Bort til treet! Karl, du har tauet. Lars, du og jeg holder ham.

- Det må være stramt. - Slipp meg nå!

- Kom igjen, bind ham. - Rundt brystet.

- Hold hodet hans. - Slipp meg!

- Hva gjør dere? - Nå står du stille.

- Sånn, nå blir du fin. - Slipp meg!

Nå kan alle se at du er et nazisvin, som faren din.

- Nazisvin! - Tyskersvin!

- Du stinker sauerkraut! - Du er som faren din.

- Jeg er ikke som faren min! - Du er en landssviker, Søren.

Bjørn, ta ned buksa hans, så han kan pisse.

- Det gjør du ikke. Bjørn! - Han skal helst ikke pisse i buksa.

Han må kanskje stå her en stund.

Underbuksa også.

- Underbuksa også, Bjørn! - Nei, Bjørn.

Bjørn!

Tyskersvin!

Palle!

Gisela, her borte.

Hjelp!

- Hjelp! - Hva er det, Gisela?

Hjelp!

Her. Ta jakken min. Så du blir varm.

Ta den.

- Du blir her. - Far, hva skjer?

Ta deg av søsteren din.

- Hva skjer? - Jeg vet ikke.

Kom an. Kutt tauet. Der borte. Kutt det.

Hvor er de to barna hennes?

Har de sett henne henge her?

De ble båret ut i går.

Nei, ikke den lille gutten. De to andre. De to små jentene.

De er døde. Alle barna hennes er døde.

Hva mener du?

Jeg mener at begge jentene døde i går kveld.

- Hvorfor fikk de ikke antitoksiner? - De fikk det.

Men du ga dem ikke nok.

Få nå inn i hodet at medisin ikke er nok.

Så lenge vi sover så tett, nytter det ikke.

De syke må bli isolert for å bremse smitten.

Hva gjør du, Jakob?

Ikke bare barna til ungjenta døde. Jeg gikk og hentet kirkeboken.

Se her.

To år. Seks måneder. Tre år. Fem måneder.

I alt 18 tyskere døde mens de var her.

Og over halvparten av dem er barn.

Vi må gjøre mer.

- Er du i tvil? Du ga dem melk. - Ja, selvfølgelig.

- Men det har skjedd mye på to uker. - Ja, mange barn er døde.

Jeg er redd for hva som skjer med oss.

- De får heller sparke oss. - Tror du jeg er redd for det?

Jeg er redd for hva som skjer med familien vår!

Hva de gjør med deg! De kaster stein gjennom vinduene våre!

Den steinen kunne truffet barna våre!

Jeg er også redd, men hvor mange flere skal dø? Fem? Seks?

- 20 til? 30 til? - Jeg vet ikke!

Vi skal ikke hjelpe på bekostning av familiens sikkerhet.

- Hva skal vi si til barna? - At vi gjorde det rette.

Da er vi vel her alle sammen. Fint at vi kunne samles så fort.

Oppholdet deres har vært spesielt.

Vi er blitt påvirket av de utfordringene -

- vår tyske gjester kjemper med borte i gymsalen.

Saken er den at tyskerne mangler plass til sine sykeste.

Vi velger derfor å stille hele skolen til rådighet fra i morgen.

Det betyr at oppholdet deres stopper i dag.

De siste seks ukene gjennomføres ikke som planlagt.

Hør her! Jeg vil få be om ro, takk!

Tradisjonen tro, når man avslutter et godt opphold, -

- synges Hostrups "Det trenger ut". Jeg vet dere liker den godt.

Altså ... Birk.

Birk.

Nå er vi høyskolen som hjelper tyskerne. Vi får ingen nye elever.

To barn til er døde siden i går. Vi måtte gjøre noe.

- Advarselen min var tydelig. - Det har skjedd mye siden.

Ikke fra vår side av bordet.

Hverken danske eller tyske leger ville hjelpe.

De danske legene har ingen skyld.

Jeg ville sende alle til salen. Men du samarbeider med vernemakten.

Det er ikke samarbeid! Jeg kan ikke forsvare at flere barn dør.

Når krigen er slutt, skal dere ut.

Og be om at det er det verste som skjer med dere.

Dritten skal ikke ligge her.

Ta av den dritten.

Er du døv, nazisvin? Ta av det merket.

Birk.

Snart kan du ikke gjemme deg bak tyske soldater.

Birk. Hold opp.

Du graver din egen grav.

Det er ikke tiden for forsoning.

Det gjelder ikke forsoning. Det er en rasjonell avgjørelse.

Du hjelper de som drepte faren min.

Faren din ville gjort det samme.

Far var ikke landssviker.

Du samarbeider med en nazist! Du har gått for langt.

Står du og truer oss?

Vi er i krig! Vi er i krig!

Dette gjelder den danske frihetskampen!

Alle danske menn og kvinner bør være med, hver på sin måte.

Som man har evner og nerver til. Men det dere gjør ...!

Det dere gjør arbeider rett mot frihetskampen.

Det fins ingen unnskyldninger. Det fins ingen unnskyldninger.

Birk.

Birk!

Han er bare lei seg. Ikke ta deg nær av det.

Søren? Søren!

- Er du tyskervennlig, eller? - Heia, Søren! Heia, Søren!

Heia, Søren! Heia, Søren! Knus ham!

Knus ham!

- Gjør det vondt ennå? - Det dunker litt.

- Det går greit. - Den blir nok bra igjen.

- Hva skal dere med våpen? - Hva for noen våpen?

De britene kastet ned til dere.

De skal vi dele ut til motstandsfolk her i området.

Til å drepe de som skjøt faren din?

Det også. Det er mye som skal hevnes etter fem år.

- Er den ekte? - Mhm. Det er en Colt.

Hold den ut på strak arm. Den er tung, hva?

De skal deles ut til motstandsfolk.

Det kan jeg. Tyske soldater stopper ikke barn.

God morgen.

- Nei. Det gjør de faktisk ikke. - God morgen.

Stans.

Papirer, takk.

Det er godt å se at det går bedre med de syke.

Ja. Takk for hjelpen. Uten deg hadde mange flere dødd.

Det går ikke.

Heinrich, jeg har også en familie å ta meg av. Ta av merket.

Jeg har alltid vært tro mot fedrelandet.

Under første verdenskrig kjempet jeg i skyttergravene.

Jeg mistet min yngste sønn i 1941. Den eldste i 1942.

Jeg har ikke sett min kone siden russerne jaget oss på flukt.

Jeg vet ikke engang om hun lever ennå.

Hvis jeg tar av dette nå, var alt det meningsløst.

Jeg håper dette gir mening.

Søren? Stans.

- Hva gjør du? - Ikke noe.

- Hvor skal du? - Bare ut og sykle.

Hva har du i kurven?

Hva?

Er du vanvittig? Hvis tyskerne oppdager det, skyter de deg.

De stopper ikke barn.

Jeg hater deg!

Søren. Stopp det der! Stopp!

Birk!

Birk!

Hva faen gjør du?

Hva tenker du på? Hva? Å la Søren gå rundt med pistoler!

- Hold deg langt unna sønnen min! - Du er ikke noe godt forbilde.

Sludder!

Du ser ingenting. Du forstår ikke din egen sønn.

Hold deg langt unna! Forstått?

Søren gjør alt for å bevise at han ikke er som faren.

De tyske troppene i Holland, -

- nordvest i Tyskland og Danmark har overgitt seg.

Her er London: Vi gjentar. Montgomery har nå meddelt -

- at de tyske troppene i Holland, -

- Nordvest i Tyskland og Danmark har overgitt seg.

Opp med henne!

Sånn er det når du ligger med tyskerne!

- Kom deg opp! - Mor!

- Ut med deg! - Mor!

Slipp meg. Mor!

- Det er høyskolen neste gang. - Du skal ikke bli med opp dit.

Ut med deg. Turen er slutt.

Avsted med deg! Kom igjen! Kom, gutter. Avsted!

Ut med deg! Hold kjeft!

- Han har ikke gjort noe. - Heinrich, gå tilbake til salen.

Han har bare hjulpet mennesker i nød.

Ut med deg. Er du døv, ditt nazisvin?

Heinrich, gå tilbake til gymsalen.

- Jeg er ikke redd for dere. - Heinrich, gå tilbake.

Birk ...

Heinrich. Vi må ha hjelp!

Kom igjen! Få ham opp på bakpå!

- Opp med deg! Nå! - Tyskersvin! Opp med deg!

Opp med deg!

Vi skal videre!

Sett deg ned! Sett deg ned!

Jakob. Du har ikke gjort noe galt.

Far ...

Kan de ikke ligge på kirkegården, som de andre tyskerne?

Det skal ikke ligge flere tyskere ved siden av dansker.

Det er best de får sitt eget sted. Det forstår du, ikke sant?

Du kan hjelpe til.

Gutta og jeg trenger mat.

Hvor er mannen min?

Han ble kjørt til en interneringsleir her på Fyn.

- Hvilken vet jeg ikke. - Jeg hører du er blitt forfremmet.

Det er midlertidig.

Hva vil du gjøre for at ikke tyskerne skal bli syke igjen?

Varm mat til gutta gjør underverker. Ikke sant, Søren?

Du skjøt ham. Heinrich var den eneste legen blant tyskerne.

Han skulle bare ha gått tilbake.

Han var nazist, for helvete!

Han var nazist.

Vi ville som sagt satt pris på noe varm mat.

Gå din vei, Birk. Gå din vei.

Gå nå!

Søren.

Birk.

Jeg blir her.

- Dere kan bruke dette rommet. - Det er snilt av deg, Erna.

Jeg kan ikke garantere for hvordan Birk oppfører seg.

Finn en annen løsning så fort som mulig.

Vi drar til min søster i Aarhus så snart Jakob kommer tilbake.

- Her skal jeg og Søren sove. - Jeg vil ikke bo her.

Ikke jeg heller.

Men far kommer tilbake snart.

Kom igjen. Du har hjulpet tyskerne. Ikke nekt det. Si det!

Jeg har ikke gjort noe!

Hallo?

Ja.

- Hvor er Gisela? - Gisela?

Hun ligger i gymsalen. Jeg tror ikke hun overlever natten.

Jeg forstår ikke hva du sier.

Vent!

Gi dem til Gisela.

Forsiktig.

Takk.

Skatt ...

Sånn. Jeg har deg.

Så ...

Søren?

Det går bra. Det er fint.

Hei, Søren.

Bli hos far.

- Hva har de gjort med deg? - Det er bare et par skrammer.

Har du passet på mor, og lillesøster?

- Jeg hørte du var tilbake. - Ja, jeg kom for et par timer siden.

- Hvordan går det på skolen? - Birk klarer det fint.

- Situasjonen er blitt enda verre. - Det er jeg ikke enig i.

- Innhegningen har skapt mer ro. - De dør som fluer.

- Godt at du er kommet til hektene. - Lauritz.

Kanskje det fins en måte å gjøre det på som vi alle kan leve med.

Vi vil gjerne bli, vil vi ikke?

Vi vil gjerne bli.

Hvis jeg skal tale deres sak igjen, må dere forholde dere helt i ro -

- og under ingen omstendigheter hjelpe tyskerne.

- Er det forstått? - Ja.

Godt.

- God kveld. - God kveld.

- Er vi sikre på dette? - Vel ... Hva skal vi gjøre?

Hva skal vi leve av? Ellers får vi aldri arbeid igjen ...

... noe sted.

Gisela? Gisela?

Kom, vi må dra nå.

Kom.

Kom igjen, Gisela.

Du må ikke sove. Våkn opp.

Kom igjen, Gisela. Tell med meg.

82, 83 ...

Kom igjen! 84.

Kom igjen. 85.

Hun skal til lasarettet i Ringe.

Dere kan ikke fly rundt her alene.

Det er farlig. Det er motstandsfolk overalt.

- Dere kan ikke være her. - Kjør henne til lasarettet i Ringe.

- Det er stengt. De har dratt hjem. - Sykehuset i Odense, da.

Det er ingen som vil hjelpe en tysker.

Du har sett hva som skjer hvis man prøver.

Vi skal ikke til Odense. Beklager. Kom inn i bilen med deg.

Sett deg inn i bilen.

- Sett deg inn i bilen. - Hun dør hvis vi ikke gjør noe!

Hun er syk! Se på henne!

Kjør henne til Odense.

Far! Nå!

Hun skal til Odense! Hun skal!

- Kan den ikke kjøre fortere? - Jeg kjører så fort jeg kan.

Gisela. Skynd deg. Våkn opp. Åpne øynene.

Fortsett å se på meg. Vi teller.

En, to, tre, fire.

- Fem, seks. - Søren.

Rull ned.

- God dag. - Hvor er dere på vei?

Til sykehuset i Odense Søsteren min har fått difteri.

Vi må skynde oss.

Kom ut av bilen, takk.

- Hva foregår det her? - Jeg tror de har en tysker i bilen.

Dere kan kjøre.

Takk.

Bare kjør nå, for helvete.

- Hva kan jeg hjelpe deg med? - Vi har en syk pike i bilen.

- Vet dere hva hun feiler? - Difteri.

Hun får ikke puste, og har høy feber.

- Hvor kommer dere fra? - Fra Ryslinge.

- Fra høyskolen? - Ja.

- Er hun tysker? - Er ikke det det samme?

- Hun er et barn. - Jeg risikerer å få sparken.

- Hva skjer her? - De vil hjelpe en tysk flyktning.

Det er en ung pike.

- Kjør henne til et tysk lasarett. - Det i Ringe er stengt.

- Et annet lasarett, da. - Alle er stengt nå.

Jeg må insistere. Det er vilkårene akkurat nå.

- Kan du ikke gjøre et unntak? - Svaret er nei.

Det er tyske leger i Ringe eller Svendborg.

Hun heter Gisela, og hun skal ha hjelp.

- Jeg kan ikke. - Jeg går ikke før dere hjelper.

- Legeforeningens regler ... - Hun er syk!

Hun er døende.

Dere skal hjelpe henne.

Altså, jeg har ...

Hun dør.

Frøken Sørensen, finn en seng.

Kom.

Gisela. Våkn opp.

Dere skal forsvinne fra byen. Forstår du det?

Jeg håper dere finner en god rektor til skolen.

Det har den fortjent.

62 flyktninger fra Ryslinge Høyskole døde i 1945; av disse var 27 barn.

Inntil frigjøringen kom ca. 250 000 tyske flyktninger til Danmark.

10 942 av dem døde i månedene rundt frigjøringen. 6540 var barn.

Fra høsten 1945 ble flyktningene samlet i store leirer i Danmark.

Oksbølleiren huset på sitt høyeste mer enn 35 000 mennesker.

De siste tyske flyktningene forlot Danmark i 1949.

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service