Original subtitles

Jeg ble født en kald vårnatt.

Min bestemor Ottilie var fast bestemt på å unngå skandale.

De skal amme datteren min annenhver time.

Det var 1904.

Det året begynte Lorenz Adlon å bygge sitt hotell ved Brandenburger Tor.

- Du vil bygge på nabotomten? - Jeg planlegger 102 rom til.

Min mor Alma var forlovet med adelsmannen Siegfried von Tennen.

Men så traff hun fotografen Undine Adams, og dro til USA med henne.

Jeg var 15 da jeg hørte om familiens hemmelighet, på bestefars dødsleie.

Noen måneder etter døde Ottilie. Jeg var alene med en mor jeg knapt kjente.

Bestemor hadde rett. Du er ikke noe tess!

Jeg flytter inn på hotellet.

Alt endret seg for Adlon-familien.

Hun vil ha hotellet!

Hvis Hedda vil ha hotellet, er det fordi hun elsker det.

Louis og Hedda førte hotellet inn i en ny tidsalder.

På Adlon traff jeg mitt livs kjærlighet. Julian. Og jeg ble skuffet.

"Du er ung. Du vil vokse opp og gjøre noe ut av livet."

Takket være min far oppdaget jeg min lidenskap for radio.

Jeg gjorde karriere...

Og traff igjen en gammel venn.

Sebastian.

Han har bare øye for deg.

Er du ikke med oss, er du mot oss, lillebror. Tenk over det.

Galla!

Etter Gallas død kom Julian inn i livet mitt på nytt.

Du tror jeg vil forelske meg i deg igjen?

Men vår lykke var skjør.

- Vi vil unngå et kommunistopprør. - Det er terror. De arresterer folk overalt!

Vent her.

HØSTEN 1933

Papirer?

Lukk opp.

Fortere!

Sitt ned.

Hendene på bordet.

Jeg var heldig. Såret gror bra. Kulen gikk tvers gjennom.

Å ikke vite om du lever...

Nå brenner de bøker.

Min også.

- Jeg skal si opp. - Nei. Bli der.

Ikke slutt frivillig. Du må ikke bare si opp jobben.

La gigoloen danse for deg.

- Jeg er gravid. - Snakk høyt!

Du vil vel ikke... beholde det?

Sonja?

Jeg skal kalle henne Maria.

Jeg liker Anna.

Anna-Maria.

Når du kommer ut, drar vi på ferie. Jeg har aldri vært ute av Berlin.

- Visittiden er over. - Min mor har ventet lenge på meg.

Sonja, pass godt på dere begge.

En glede å samarbeide med Utenriksdepartementet.

Min far hadde de beste forbindelser med dere. For å kunne garantere...

At De alltid vil ha rom for Deres gjester, bør De bestille et fast antall rom.

Selvsagt til en fast pris.

Jeg skal diskutere det med ministeren. Jeg kan ikke love noe.

Men vi vil ha nye takter her. Vise frem Tysklands nye tidsånd.

Keiseren står fremdeles i foajeen. Og menyen? Den er på fransk.

Ragout fin.

Og vi har jo så skjønne ord for vårt tyske kjøkken. Würzfleisch!

Og følg regelen om gryterettdagen.

Når det gjelder musikk, ønsker Føreren at vi skal pleie vår tyske arv.

Vi vil ikke plage gjestene våre med negermusikk fra Amerika.

Følg eksemplet til Hotel Preussenhof.

Det er en høyborg for tysk Gemütlichkeit.

Jeg må dessverre be Dem unnskylde meg.

Jeg kan sende dem et tilbud? Jeg ønsker dem et godt måltid.

Heil Hitler.

Heil Hitler.

Hørte jeg deg akkurat si Heil Hitler?

- Det betyr ikke at jeg er en av dem. - Lov meg en ting, Louis.

Vi må ikke miste vår uavhengighet.

Min far ville gått nedenom uten avtalene med keiseren.

Vi har aldri vært uavhengige. Aldri.

Den arbeidsløse Ricardo får ikke engasjement på operaen.

Nå vil han jobbe i radioen. Men det går heller ikke.

Ricardo gir ikke opp. Han begynner å synge.

Radiomedarbeiderne er begeistret. Han blir ansatt, og berømt.

"En sang erobrer verden" er tittelen. Ha det morsomt på kino.

Og god helg, kjære lyttere. Jeg ønsker dere en god dag.

Julian har en plass på kontoret nå. Skulderen hans er blitt bra igjen.

- Det var alt jeg kunne gjøre. - Tusen takk.

Jeg jobber videre med saken. En kaffe med meg?

Gjerne det, men jeg føler meg ikke bra i dag..

Du ser blek ut.

På høy tid, ikke sant? I min alder.

Og nå, av alle tider.

- Jeg skal kjøre deg hjem. - Takk.

Velkommen til Berlin.

Berlin presenterer seg i det olympiske året 1936.

Ungdommen marsjerer for Føreren. De tror på en bedre fremtid.

Tyske idrettsfolk i toppform til olympiaden.

Amerikanske idrettsfolk kommer Hundretusener av gjester er ventet.

Ja, selvsagt. Nei, jeg skal ta meg av det.

Hva med kronprinsen av Italia?

Lady Londonderry ba om mer sengetøy. Hun vil at sønnen skal sove i badekaret.

- Så lenge vi har sengetøy... - Charité vil hjelpe oss med klesvasken.

Berlin er en verdensby. Og Adlon viser seg frem.

Preussenhof holder ikke tritt.

- Raphael, du ville ha sluttattest. - Vil du virkelig forlate oss?

Hvorfor kan du ikke vente til etter olympiaden?

Jeg skulle gjerne ha blitt. Men min far insisterer på at jeg forlater Tyskland nå.

Da ønsker jeg deg god reise.

- For alle tilfellers skyld. Mazel tov. - Tusen takk.

- Her er attesten. Lykke til i Palestina. - Takk, sjef.

- Ha det godt. - Pass godt på deg selv.

Nei, nei. Du forlater hotellet vårt gjennom hovedinngangen.

Alt godt til deg. Peter.

Ha det godt.

Alt vil bli bra igjen. Verdens øyne er rettet mot Tyskland.

Da er herr Hitler nødt til å endre adferd.

Tre lange år hadde gått siden de sendte Julian til leiren.

Jeg hadde satt datteren vår til verden, og var blitt vant til at livet gikk videre.

Å gud...

Jeg kunne ha hentet deg.

Jeg ante ikke noe om det. Plutselig ropte de opp navn.

- Så kunne vi dra. - Du er tilbake.

Sonja, vi må vekk herfra så fort vi kan.

De løslot oss for å bedre imaget. De henter oss igjen etter OL.

- Du får ikke pass så raskt. - Jeg får ikke pass i det hele tatt.

For dem er jeg en statsfiende.

Jeg ordnet med alt i leiren. Jeg er ikke den eneste som trenger dokumenter.

Falskt pass? Er du blitt gal?

Hvis ikke nå, når da? Togstasjonene er fulle av utlendinger.

Takk, Friedrich og Helga.

Helga er barnevakt for Anna når jeg må jobbe. Kom hit, skatt.

Se der.

Anna-Maria, dette er pappaen din.

Si hallo til pappa.

Hun sier allerede "bestefar".

Kan du sende telegram til Alma? Vi drar til London så snart vi kan,

Ja, dere må skynde dere. Barnebarnet mitt må få en ordentlig familie.

Jeg må gå tilbake.

Så vakker du er.

Anna-Maria.

Vil du gifte deg med meg, Julian Zimmermann?

Vil du gifte deg med oss i London?

Ja.

Hallo.

Se her.

Du skal være hos pappa i dag.

Når hun blir grinete, er hun trett. Men ikke vær grinete hos pappa.

Vær snill mot pappa, han må bli vant til deg.

Bestefar kommer med lunsj, så er mamma tilbake.

Se, hun er trett. Vil du legge henne?

Jeg skal ønske våre internasjonale gjester velkommen.

"Vårt land og våre idrettsfolk har forberedt seg"-

- "i årevis til disse ukene. Vi skal være et godt vertskap."

- Hva med det negative? - Det er om den olympiske idé.

Det foregår diskriminering, tortur, mord!

Alle håper det blir et vendepunkt. Etter dette kan ikke Hitler fortsette som før.

- Dere har tilpasset dere godt. - Hold opp.

Du hjelper til å opprettholde denne farsen!

Nei, Sonja. Jeg vil ikke spare deg for det.

Jeg var ikke i leiren. Men jeg fikk datteren vår, og prøvde å klare meg.

Jeg var engstelig for deg. For om du levde og ville bli løslatt.

Gigoloen din har tatt seg godt av deg.

Sebastian har hele tiden prøvd å få deg løslatt.

Det tok tre år. Det er lang tid for en med innflytelse.

Uten ham ville du ha havnet på teglverket.

- Har han sagt det? - Ja.

Dere står hverandre ganske nær.

- Det hørte jeg ikke. - Uten ham ville du ikke ha nådd toppen.

Du ville jeg skulle bli. Hadde jeg sluttet senere, ville de brukt det mot meg.

Det ville satt oss alle tre i fare.

Hvil deg, og ha det fint sammen med oss. Vær så snill.

Tre år. De kjeltringene stjal tre år av mitt liv.

- Jeg vil ikke miste mer tid. - Vi skal ikke miste mer tid.

Og lille pus er god mot pappa, ikke sant?

Jeg endret talen din litt.

Hele verden vil høre stemmen din. Dette er stort for oss to!

For første gang overfører vi olympiaden til hele verden. Direkte.

Og hold deg fast...

Jeg har akkurat fått vite at dr. Goebbels selv kommer.

Han vil tale her fra studioet. Ønske verden velkommen til Berlin.

Han har uttrykkelig ytret ønske om at du skal annonsere ham.

Jeg skrev ned endringene.

Jeg deler ikke mikrofon med propagandaministeren.

- De vil holde politikken utenfor. - Julian kom nettopp tilbake.

Jeg kan ikke gjøre dette. Det må du forstå.

Å ha venner der oppe har vært til god hjelp så langt, ikke sant?

Om du ikke vil gjøre det for dem, kan du vel gjøre det for meg?

Hele verden vil være våre gjester. Og du vil ikke ønske dem velkommen?

Vil du ha en? En ballong, takk.

- Vær så god. - Se her.

Kom nå, skatten min.

- Det er ham. - Sikker?

Helt sikker.

Da slår vi til.

KRINGKASTINGSHUSET

Frøken Schadt? Gestapo. Bli med oss, er De snill.

- Hva dreier det seg om? - Vi vil spørre om Julian Zimmermann.

- Jeg vil til min datter med en gang! - Hun er i gode hender.

Sonja Schadt. Jeg har ikke sett Dem på evigheter. Gratulerer, frue.

Radioprogrammet Deres er fornøyelig. God underholdning.

Jeg tar over saken nå. Og De kan hjelpe meg, frøken Schadt.

Er dette Julian Zimmermann?

- Jeg tror det. - De tror det?

De er nok overrasket over at han har et britisk pass på navnet Robert Woolf.

Kanskje han vil forlate Tyskland under falskt navn.

Men De vet sikkert ingenting om det?

Kanskje De vet hvor han fikk det falske passet fra?

Siegfrid, Sonja skal treffe propagandaministeren om 80 minutter.

Hun må bli med straks. Han ønsker at hun skal tale.

Zimmermann ville forlate landet med et engelsk pass.

Kan jeg snakke med deg privat?

Tørk av ansiktet Deres.

Kom inn.

Bli med meg.

- Jeg taler bare hvis jeg får se min datter. - Hun venter i garderoben etterpå.

- Hva med Julian? - Visste du om passet?

Landsforræderi straffes med døden.

- Jeg klarte å hindre det verste. - Hva mener du?

- Det blir ikke rettssak. - Hva skjer med ham?

Jeg vet ikke!

Men jeg har nettopp reddet livet hans.

Den olympiske verdensbegivenheten er et stort øyeblikk i tysk kringkasting.

For første gang i historien -

- blir lekene kringkastet verden over fra radiostasjonen.

I 40 land vil folk sitte ved radioen og heie på deltagerne i Berlin.

Jeg gir nå ordet til vår kringkastings skjønneste stemme.

Tysklands skjønneste stemme. Her er Sonja Schadt!

Jeg ønsker våre gjester fra hele verden velkommen.

De har kommet til hovedstaden i stort antall for å se på lekene.

Millioner av mennesker har kommet til Berlin for å heie på deltagerne.

De vil gå rundt blant oss de neste ukene, -

- og oppleve menneskene her i arbeid og i festglede.

De smilende ansiktene vil vise dem at tyskerne de siste tre og et halvt årene -

- er blitt et lykkeligere folk.

Og når dere ser denne lykken, ber jeg dere huske -

- hva slags tilstand landet var i da vi tok over.

Husk krisene vi måtte overvinne i disse tre og et halvt årene.

Da vil dere forstå hva det tyske folk har oppnådd.

Slik at de nå endelig kan spre sine vinger.

Tyskland har våknet, med ny handlekraft.

Og det tyske skjebnefellesskapet forener alle -

- i den store oppgaven som ligger i fornyelse.

Det er en glede å overlate olympiaden til kommentatorene.

Dette er ikke mamma.

Det er ikke mamma.

Jeg har æren av å overlate mikrofonen til-

- Det tyske rikets propagandaminister, dr. Joseph Goebbels.

Anna-Maria?

Hvor er datteren min?

Julian tok henne med. De vil deportere ham.

Gå ut.

Grensen er der borte.

Alt skal bli bra.

Igjen og igjen lot jeg timene i Gestapos hovedkvarter-

- og de følgende timene passere revy.

Til jeg endelig forsto at Julian trodde at jeg hadde forrådt ham.

Jeg hadde gått med på å la meg bruke som et redskap for disse morderne.

- Du må spise noe. - Jeg er virkelig ikke sulten. Takk, far.

Det må være Sebastian. Han ville stikke innom.

Hallo. Kom inn.

- Disse er til deg. - Takk. Sett deg ned.

Har du hørt fra Julian?

- Ikke Alma heller. - Hvorfor dro han ikke til London?

- Slik dere planla? - Han føler seg forrådt.

- Talen min er i alle avisene. - Det er litt for enkelt.

- Det kunne gått helt galt for dere begge! - Kom inn.

Takk. Bare sett det der. Og kunne De sette disse i en vase?

- Det gikk fint med Wien. - Jeg er glad på dine vegne.

Tenk over oppsigelsen en gang til.

Du er smart, og lytterne elsker deg. Ministeren også.

I utlandet fikk talen din overveldende suksess.

Du kunne bli Wiens nye stemme. Vi kan bygge opp vår egen stasjon.

Da jeg begynte å jobbe på Adlon, -

- misunte jeg Hedda og Louis Adlon fordi de styrte sin egen verden.

Nå kan vi gjøre det samme.

Hvorfor ringer ikke Julian deg? Hvorfor sender han ikke telegram?

Jeg holder av en plass til deg i Wien.

- Jeg jobber ikke for dem igjen. - Ikke føl skyld. Du har ikke forrådt noen.

Jeg skammer meg slik.

- Hold opp. - Jeg elsker deg. Du er den eneste.

Slutt, sa jeg. Vær så snill. Sebastian, hold opp!

La meg være alene.

Jeg er lei for det.

På menyen vår sto det tidligere: Confit de cuisses de canard.

Om jeg bare kunne bruke confit... "Innkokt andekjøtt" kommer ikke på tale.

Paté. Ja. Vi endrer det til andepaté.

Det står for mange rom ledige etter olympiaden.

Vårt internasjonale klientell holder seg unna.

Nå er de redde for Tyskland igjen.

De feirer seg selv borte på Preussenhof. Det gjør de nesten hver dag.

Julian forutså det, lenge før 33. Jeg ville ikke tro på ham.

Hvis de feirer borte på Preussenhof, kan vi også gjøre det.

Jeg lurte på om du har lyst til å jobbe for oss.

For eksempel på kontoret eller i resepsjonen.

Jeg kunne jobbe i resepsjonen om natten. Jeg sover ikke godt uansett.

Tenk om vi hadde hatt de bøllene her hos oss.

Skål for vår uavhengighet.

Siden kl. 5.45 har vi skutt tilbake. Nå gjengjelder vi hver eneste bombe!.

Snart lå vi i krig med hele verden.

Filmavisene rapporterte om Førerens vellykkede erobringer.

Deportasjonen av jødene ble aldri nevnt.

Jeg ventet på en beskjed fra Julian og Anna-Maria. Men forgjeves.

- Et rom, takk. - Ja visst.

- Hvor lenge vil De bli? - Bare én natt.

Et rom mot bakgården? Det er litt roligere.

Ja. Bakgården.

Det er best De ikke fyller det ut, Tamara.

Vi blir kontrollert regelmessig.

Peter, ta med bagasjen til rom 345. Takk.

Har De hørt noe fra Julian?

Jeg trodde han var sammen med Dem.

Har dere ikke et barn sammen?

Han og min datter har vært utenlands siden 36.

- Og De ble ikke med dem? - Gestapo klarte å skille oss.

Han har vel fortalt Dem at jeg forlot ham til fordel for karrieren.

Sannheten er at jeg...

Jeg forlot ham da jeg forsto...

At han elsker en annen.

- Bli med meg. - Jeg går på rommet.

Bli med ned i kjelleren. Ikke vær redd.

De kan gå videre. Kom til bordene. Der, ja.

- Peter, hva har du der? - Grammofonen min.

Jeg vil ikke at den skal bli ødelagt. Da kan jeg ikke spille plater.

- Hvorfor hvisker du? - Jeg har ikke lov til å ha negermusikk.

Sett på noe. Vi vil ikke høre på bombene.

- Kom nå, da. - Ikke med de andre.

Det er plass bakerst der.

- Margarete. Hva har skjedd? - Dere ble ikke truffet.

Leiligheten min er utbombet. Kan jeg bli her hos dere?

- Vil du ikke heller til Preussenhof? - Det brant ned i natt.

- Første gode nyhet i dag. - Far, da. Hvor er mannen din?

Et sted på østfronten. Jeg har ikke hørt noe fra ham.

Resepsjonen. Ja vel.

- Vi må gå til rom 345. - Rom 345?

Med en gang.

Deportasjonsordre

Hun skulle deporteres østover i morges.

Kan De sørge for at liket blir fraktet ut av hotellet så diskré som mulig?

Louis' helsetilstand forverret seg de siste ukene av krigen.

Hedda bestemte seg for å flytte ut på landet i Neu Fahrland.

Fremtiden vår var svært usikker.

Vi er det eneste hotellet med gjester.

Når krigen er over, begynner vi helt på nytt.

Ja, sjef.

Vi i Adlon-familien kan prise oss lykkelige over at De har vært så trofast.

Det har alltid vært en stor glede.

Friedrich og jeg skal ta oss av alt. God reise.

- Friedrich, ta Dem godt av Sonja. - Ja visst, frue. God reise.

Opp med farten. Kom igjen.

Rask på. Vi må få dette gjort.

Louis junior har meldt seg frivillig til hæren i Los Angeles -

- for å kjempe mot hjemlandet sitt.

Jeg tenker ofte på at vi ikke beholdt barna dine den gangen.

Jeg var for selvopptatt. Jeg ville ha deg helt for meg selv.

Vi har alltid betalt for et godt liv for barna.

De har hatt alle muligheter, og de har hatt sin mor.

- Ja, men kanskje de trengte deg mer. - Jeg trengte deg.

Du ga meg alt. All din kjærlighet og all din hengivenhet.

Det er mer enn noe menneske kan be et annet om.

Ingen nazister, ingen soldater. Det Hotellet tilhører generaldirektør Adlon.

- General? Hvor er general? - Generaldirektør.

- For hotell Adlon. - General!

- Vi har ikke gjort noe galt. - Alt vil ordne seg.

- Ta det rolig. - Nei, Louis.

Louis!

Nei!

Nei... Louis!

Louis!

Krigen er snart over.

- Jeg kommer snart hjem. - Louis, bli hos meg.

- Vær så snill, Hedda. - Nei, de kan ikke gjøre dette. Nei!

Nei!

Om morgenen den 16. april 1945 begynte slaget om Berlin.

Adlon hadde for lengst sluttet å innkvartere betalende gjester.

- Hvor skal det hen? - Gi det til Margarete.

- Det var alt jeg fant. - Bra. Her, bruk dette som bandasjer.

- Få noen jenter til å hjelpe deg. - Anna, hent litt mer rødvin.

- Si meg, er ikke De fru Schadt? - Jo.

Jeg pleide å høre programmene Deres. De er enda penere enn stemmen Deres.

Få tak i en lege.

Vi har ingen leger her.

De må hjelpe meg.

- Ut herfra, med en gang! Ut, nå! - Hvor skal jeg gå?

De må hjelpe meg. Sebastian er broren min.

Hvordan er det med ham?

Så vidt jeg vet, har han vært krigsfange siden Stalingrad.

Godt å høre at han ikke ble drept.

Jeg skal få tak i noen bandasjer.

Du må ta en pause.

Takk.

Når denne krigen er over, vil Julian kontakte deg.

Jeg skal lage mat til oss, og vi skal sitte sammen ved ett bord.

Da du ble født...

Da ville din mor og jeg dra til Amerika med deg.

Da ville vi vært en ordentlig familie.

Jeg husker første gang du kom hjem til oss.

Du spilte så fint på piano.

Kom igjen, ut! Til sidefløyen! Kom igjen, alle sammen. Ut!

Bare la alt stå!

- Vinkjeller. Vin! Kjeller! - Der borte.

Vis vei.

Det brenner! Få alle ut derfra! Ut!

Ut, alle sammen! Kom igjen!

- Få folkene ut! - Kom igjen, ut! Er det flere?

- Ut! Skynd dere! - Kom igjen! Ut!

- Kom, far. - Det er noen i kjelleren.

- Hvor er von Tennen? - I kjelleren. Kom.

- Gå ut! - Far!

Han klarer seg, Fritz. Kom!

- Far! - Nei. Det er ikke ham.

Herr von Tennen?

Påstår De at hotellet Deres var nøytral grunn?

Hitlers utenriksministerium arbeidet på hotellet Deres.

Det var folk der som Sovjetunionen regner som forrædere.

Mener De at det også er nøytralt?

Jeg er hotelldirektør. Det er min oppgave å alltid være en god vert.

Jeg har ikke noe med politikk å gjøre.

De kan gå.

Sonja.

Louis er død.

Vi begravde far for to dager siden.

Datteren min blir 11 år neste måned. Hun har blå øyne.

Vi har notert oss det. Etterlysning blir sendt hver dag.

De må være tålmodig.

God dag. Hvor finner jeg Louis Adlon? Min far?

- Louis junior? Velkommen hjem. - Ja ja. Kan De ta meg med til ham?

Deres far... lever ikke lenger.

Russerne eksproprierte hotellet. Jeg er tilsatt som midlertidig bestyrer.

Hva med Hedda?

Landstedet ble også ekspropriert. Nå bor hun hos sin søster i Wilmersdorf.

For 20 år siden søkte jeg jobb hos Hedda Adlon som gigolo.

- Billie? - Lille Sonja Schadt.

Og venstre ben og høyre, og pust, pust, pust!

- Dere kjenner hverandre? - Mest stemmen hennes.

Og Julian? Har han overlevd?

Julian ble deportert til utlandet sammen med datteren vår.

- Jeg vet ikke hvor han er nå. - Kanskje de dro til Amerika.

Inntil for to år siden ventet min mor Alma på dem i New York.

Så døde hun også.

- Din far og jeg var ikke krigsforbrytere. - Men dere kjempet ikke mot systemet.

Det kunne vi ikke. Ingen kunne det.

Så mye som mulig av hovedbygningen må bygges opp igjen.

En gang vil russerne dra sin vei, og ekspropriasjonene blir ugyldige.

36 rom er tatt i bruk igjen.

Militæradministrasjonen har inkludert oss i den offisielle værelseskvoten.

- Jeg må tilbake til arbeidet. - Du må holde meg informert, Sonja.

Så nå vil du skrive om Berlin for amerikanerne.

Jeg er krigskorrespondent.

Uniformen kler deg bedre enn Pola Negris neglisjé.

Sebastian var en av de få som vendte tilbake etter krigen.

I en tid da alt dreide seg om å overleve, ville vi støtte hverandre.

- Og Julian kontaktet deg ikke? - Nei.

Det tok mange år før jeg fikk et livstegn.

DDR hilser alle utenlandske sosialister velkommen -

- til å bygge et sosialistisk samfunn i fred og frihet.

Det er brev til Dem. Trenger De anbefalinger for i kveld?

Hallo. Jeg håper De har hatt et hyggelig opphold. Regningen er allerede betalt.

- Takk. Er det noe mer jeg kan gjøre? - Kofferten.

Unnskyld meg et øyeblikk.

- God dag. Kan jeg hjelpe Dem? - Nei.

De er på besøk i byen?

Anna-Maria?

En uniform med hebraiske bokstaver. Anna-Maria Schadt. Eller Zimmermann.

Etternavnet kan ha endret seg.

Jeg vet at staten Israel er grunnlagt. Takk. Jeg venter.

Ja?

Takk. Adjø.

Det er en ungdomsgruppe fra Israel i Pankow.

- Anna-Maria Khenin kommer straks. - Takk.

Jeg heter Sonja. Sonja Schadt.

Jeg leter etter Julian Zimmermann og vår datter Anna-Maria.

Kjenner De Julian Zimmermann?

Kjenner De ham?

- Jeg er kanskje moren din. - Jeg er kibbutznik.

Vi har ikke mødre. Jeg kom fordi jeg er interessert i DDR.

Den delen av Tyskland som følger en ny sti. En bedre sti.

Du lever...

- Og din far? Lever han også? - Ja. Han har det bra.

Jeg har ventet på et livstegn i mange år. Hva skjedde?

Det burde De vite. De fikk meg og min far utvist.

- De ville ikke ha meg. - Nei, det er ikke sant.

Din far tok deg med.

- Dere tyskere er alle uskyldige. - Anna...

Anna?

Hvorfor har hun et annet etternavn?

Julian Khenin er en berømt journalist i Israel.

Han er gift, og tok sin kones navn.

Anna-Maria har to yngre søstre.

Deres datter vil bli i Øst-Tyskland og studere her.

Marxist-leninistisk filosofi og sosialistisk juss.

Men hun trenger en erklæring fra Dem om at De virkelig er hennes mor.

- Kan jeg vise deg noe? - Ja visst.

Hun bor sammen med denne nazi-fyren.

Min mor var også gift med en nazist.

Vi trenger ikke ha noe å gjøre med mødrene våre.

For meg er alt halvt.

Mor nazist, far jøde. Stemor, halvsøstre...

Jeg vil ikke være halv lenger.

Vi har vårt eget liv nå.

Dette tilhører deg.

- Du reddet det. - Det tilhører familien din.

Vi har tilbrakt nesten hele livet sammen.

Jeg forhandler med Kempinski. De vil bygge et Adlon i Vest-Berlin.

Men de får bare bruke navnet om de gjenoppbygger hotellet her.

Hvis du vil, kan jeg skaffe deg jobb der borte.

De har innført en ny stilling hos Kempinski: manager.

Jeg er sikker på at du er kvalifisert. Jeg kan gi deg en førsteklasses attest.

Margarete?

Jeg traff Hotte igjen. Han jobber på ligningskontoret, og bor i Wedding.

- Du vil tilbake til ham? - Sonja, dette er ikke noe liv.

Stå i kø for den minste ting...

Jeg vil drikke kaffe og røyke gode sigaretter.

Og jeg vil ha frihet.

Bli med. Du kan treffe datteren din når du vil.

- Hvis hun vil treffe deg. - Hun er såret.

Å ikke høre til noe sted, å være helt på egen hånd...

Jeg blir her, tante.

Lilian Harvey. Men først en annen sak.

Hilsen fra øst til vest, og fra vest til øst.

Det er Lilian Harvey. En gang kom hun til meg i studio.

Lille Margarete.

Hva kan være bedre for meg og Adlon enn at en av oss våker over det?

Jeg er så glad for at du er her.

- Pass på deg selv. - Du også, Hedda.

Anna-Maria?

Er du sulten? Kokken vår kan lage nesten hva som helst.

Jeg har ikke så god tid.

Jeg må ha en edsvoren erklæring om at De er min mor. Da blir jeg statsborger.

Jeg fikk deg ikke deportert.

Jeg gjorde alt for at din far ikke skulle bli drept. Men han stolte ikke på meg.

- Du trenger ikke rettferdiggjøre deg. - Det er sannheten.

Jeg må snakke med faren din. Har du adressen?

Far vil ikke snakke med deg.

Han vil ikke ha noe med dette landet å gjøre. Heller ikke at jeg skulle dra hit.

For ham representerer Tyskland bare massedrapet på oss jøder.

Da jeg var på havnen i Tel Aviv og så skipene -

- som fraktet overlevende fra Europa...

Med fangenumrene tatovert på armene...

Da følte jeg meg skyldig.

Fordi jeg er tysk.

Og jeg tenkte på deg, og spurte meg selv:

Hva slags menneske er du?

Vær så snill å underskrive dette.

- Hvorfor forlot du ikke Tyskland? - Fordi jeg ventet på dere.

Det begynte med 80 bygningsarbeidere.

I dag, 17. juni 1953, marsjerer tusener i Øst-Berlin.

De protesterer mot lønnsreduksjoner og krav fra den sovjettyske regjeringen.

Arbeiderne i DDR blir oppfordret...

Vestlig hets?

- Arbeiderne vil ha et annet liv. - Det er bare tidligere nazister.

- Vesten oppfordrer til kontrarevolusjon. - Hvorfor har du en skuff til alt?

Det tar tid før du er en overbevist kamerat.

Dere jøder har bare ikke noe klassestandpunkt.

- Hva snakker du om? - Dere tror dere er et utvalgt folk.

Ja. Derfor ble millioner av oss gasset i hjel.

- Jeg mente det ikke slik. - Tenk over hva du sier.

Kamerat advokat. Tittelen din gir deg ikke rett til å være besserwisser.

- Jeg er trofast mot min idé om livet. - Og jeg er trofast mot meg selv.

Dette er Siegfried von Tennen.

- Hvem er Siegfried von Tennen? - Broren til din mors partner.

Han har fortid som nazist, og vi skal stille ham for retten.

God morgen, kjære.

- Hvor sent er det? - Alt går fint på hotellet ditt.

Du kan bli i sengen en stund.

- Hvor har du fått dette fra? - Jeg har hatt det med meg i mange år.

I parken der spilte foreldrene våre kort. Jeg husker det godt.

Sannsynligvis overlevde jeg denne fryktelige krigen bare på grunn av deg.

- Kom inn. - Du har besøk.

- Takk. - Er det noe galt med Anna-Maria?

Det er offisielt. Jeg jobber for statsadvokaten.

Kom inn.

Snart begynner rettssaken mot Hauptsturmführer Siegfried von Tennen.

- Siegfried von Tennen? - Ja.

Han er død. Han døde i brannen her på hotellet.

Han er i varetekt. På hans anmodning er De innkalt som vitne for forsvaret.

Det er umulig.

Han sier at broren din er i live.

- Visste du det? - Jeg har besøkt ham i fengselet, ja.

Hvorfor har du ikke fortalt meg det?

Jeg trodde du ville føle deg bedre hvis du trodde han var død.

Jeg er ikke særlig stolt av min bror. Det vet du jo.

Du skulle ha fortalt meg det.

Han vil at jeg skal vitne for ham.

- Hun er ikke nødt til det? - Nei.

Vennligst bli stående et øyeblikk.

Fru Schadt, er dette Siegfried von Tennen?

Hvordan kom De Dem ut av det brennende hotellet?

Tunnelen bak vinkjelleren.

Min far prøvde å redde Dem.

- Det betalte han for med sitt liv. - Det er jeg veldig lei for.

Takk for at De kom, fru Schadt.

Herr von Tennen hevder at han hindret henrettelsen -

- av Deres kjæreste, Julian Zimmermann.

Er det sant at Julian Zimmermann ble arrestert med et falskt britisk pass?

Ja.

Sørget herr von Tennen for, som Gestapo-leder, -

- at Julian Zimmermann kunne forlate landet?

Og reddet han dermed livet hans?

Hans bror, Sebastian von Tennen, ba ham gjøre det.

Han var min overordnede på radiostasjonen.

Han brukte sin stilling til å hjelpe Julian.

Om hans bror ikke hadde grepet inn, ville Siegfried von Tennen -

- ha stilt Julian Zimmermann for retten.

Da ville han høyst sannsynlig ha blitt henrettet.

Er De helt sikker på det, fru Schadt?

Jeg hadde ingen personlig interesse av å få herr Zimmermann deportert.

Og barnet.

Men har De tenkt over hvem som kunne ha personlig interesse av det?

Min bror elsker Dem så høyt -

- at han ikke skydde noe middel for å gjøre et forhold mulig.

Hvorfor skulle jeg tro på Dem, av alle mennesker?

Min bror kom til meg og ba meg om å få Julian Zimmermann deportert.

Mest av alt ønsket han at jeg skulle sende med ham barnet Deres.

Jeg skulle la dem fortelle ham at De ikke ville ha datteren Deres.

Sebastian ville bygge opp et liv med Dem.

Og et barn etter en jødisk mann ville ikke være bra for karrieren hans.

Jeg gjorde ham den tjenesten. Han fikk det som han ville.

Min bror med det rene hjertet.

Lev vel, fru Schadt.

Takk, fru Schadt.

Sonja?

Hvordan gikk det?

Restauranten er åpen til kl. 10. Ha et hyggelig opphold.

Hotell Adlon, resepsjonen. Hallo.

Anna-Maria? Ja?

Julian?

Sonja.

Fremdeles på Adlon?

Eller det som er igjen av det.

Fantomet fra Adlon.

Tilgi meg, Sonja.

Jeg skulle ha stolt på deg.

Jeg kunne ikke tro det Anna fortalte meg da hun ringte.

- Og barna dine? Din kone? - Jeg har lovt dem å komme tilbake.

- Hvor gamle er døtrene dine nå? - Rebecca er 8 år. Judith er nesten 11.

Vil det gå 17 år til før jeg ser deg igjen?

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte forlate deg igjen.

Ikke en gang til.

Se på dette.

Husker du det?

- Inchu Chuna. - Apasjenes høvding.

Kan jeg få den neste krigsdansen?

Dette livet...

Hvem kan vel forstå det?

Julian dro tilbake til Israel.

Og de bygde en mur rundt Berlin.

Jeg fortsatte å drive hotellet til 1970-årene.

Da ble Adlon stengt av myndighetene i DDR.

Jeg flyttet til Amerika, til min mors hus.

Huset hun etterlot meg på Long Island. Senere kom også min mann dit.

Der er han, med min datter og mitt oldebarn.

Dr. Zimmermann. Deres mor venter Dem.

- Mor. - Nå, kjære Anna-Maria?

- Sett deg ned. - Hallo.

Det er hyggelig å ha familien samlet. Særlig på denne dagen.

For 20 år siden bestemte vi oss for å holde sammen hele livet.

Takk for disse kostbare årene. De ble de lykkeligste i mitt liv.

Men vi møttes mange år tidligere. Ved denne fontenen.

For 78 år siden.

Jeg ble forelsket i deg ved første blikk.

Og jeg er det ennå.

Herregud, det er Julian!

Oldefar.

Noen år etter at hans kone døde, -

- besøkte Julian meg på Long Island. Og han ble der.

Siden da har vi bodd i min mors hus ved stranden.

Anna-Maria og familien hennes kommer på besøk hvert år.

Noen ganger virker det som en drøm.

At jeg nå, på slutten av livet, ikke er alene mer.

Vi står ikke alltid fritt til å bestemme hvordan og hvor vi vil leve.

Men uansett hvor vi ender opp, bærer vi hjemlandet inne i oss.

Vi gjenskaper det med hver erindring, uansett hvor.

Jeg viet mitt liv til Adlon.

Jeg forsøkte å bevare hotellets sjel.

Denne sjelen er verken ond eller god. Den er verken gal eller riktig.

Den tar opp i seg alt som forgår og vekkes til live igjen.

Den er selve livet.