Original subtitles

Jeg ble født en kald vårnatt.

Min bestemor Ottilie ville unngå skandale.

- Barnet mitt! - Kuskens sønn?

- Jeg har sagt opp familien. - Jeg må se Sonja.

Jeg er faren din. Lev vel, barnet mitt.

Vi klarer det. Vi må dra med Sonja.

De skal amme min datter annenhver time.

- Hva heter hun? - Sonja Schadt.

Det var i 1904.

Da Lorenz Adlon bygde sitt legendariske hotell ved Brandenburger Tor.

- Du vil ha nabotomten også. - Jeg bygger 102 rom til.

Min bestefar Gustav handlet med de afrikanske koloniene, -

- og brukte formuen til å delta i sin venns prosjekt.

Hvor står vi?

Så min families skjebne var knyttet til Adlon.

Jeg skal ferdigstille hotellet med jernhånd, Louis.

Louis har like stor tro på hotellet som du har.

Jeg er her alt!

Der er han. Hotelleiernes general.

Hotellet overgår mine forventninger.

Min mor ble forlovet med aristokraten Siegfried von Tennen.

Men så møtte hun den unge fotografen Undine Adams.

Frihet som du får, er ikke verd noe. Du må ta den selv.

Ingen skandale!

Forholdet deres er unaturlig!

Du tok barnet mitt. Det er unaturlig!

Jeg skal til USA.

Jeg var 15 da jeg hørte om hemmeligheten, på bestefars dødsleie.

Alma kom til begravelsen i Berlin.

På 12 år har du ikke gjort noe for å se lillesøster igjen. Mor!

Hvem er faren min?

- Concierge. - Friedrich?

Familieforholdene i Adlon-familien kom til å endre seg radikalt.

- Jeg tror jeg skal gifte meg med ham. - Louis Adlon er allerede gift.

Da Gustav døde, falt en hel verden i grus for min bestemor.

Jeg merket at vi mistet kontakten.

Men det var ingenting jeg kunne gjøre.

Gustav!

Mor, ikke gråt slik.

- Gustav! - Ro deg ned. Vi er hos deg.

Kjære frue, la meg vise Dem det aller helligste.

Herregud, hvor mange flasker har dere her inne?

Over en halv million nå. Jeg kjøper 100 flasker av hver god årgang.

Vær så god.

Det er bedre å investere i vin enn aksjer. De er en dyktig forretningsmann.

Jeg liker å kombinere forretninger med fornøyelser. Takk.

- Da er vi ganske like. - For den vakreste blant kvinner.

De er en svært sjarmerende mann, Louis.

Jeg er en enkel mann som arbeider for mye.

Men la oss ikke snakke om dette bygget, som opptar hele mitt liv.

- Hva bringer Dem til Tyskland? - Familien min bor her.

Men dypere sett er det lengselen.

Etter hjemlandet mitt.

Pateen er fremragende. Som en drøm.

De kommer til å gjøre hotellet til en legende.

- I Deres munn høres det så klart ut. - Hva bør jeg gjøre de neste dagene?

Teater? Jeg har hørt at den egyptiske samlingen er enestående.

Kanskje jeg får invitere Dem på en tur til utkanten av Berlin?

Folk sier at De er en fremragende rytter.

Jaså? Sier folk det?

Tør jeg be Dem...?

La oss ri sammen en dag. Familien min har en eiendom i Neu Fahrland.

Jeg ønsker Dem en herlig kveld.

Reiser, å se verden... Det har jeg gjort altfor lite av de siste årene.

Krigen er over nå, og grensene er åpne igjen.

Adlon er et nøytralt sted å gjøre forretninger.

- Jeg misunner Dem mulighetene Deres. - Jeg misunner Dem friheten Deres.

Lenge leve friheten!

Galla, husker du dette?

- Som om det var i dag. - Mor spilte kort med foreldrene.

- Hva het de igjen? - Siegfried og... Sebastian.

Ja, Sebastian het han!

For en herlig dag det var.

Mamma?

- Se, mamma. Det er far. - Han skulle vært tilbake for lengst.

- Fra hvor da? - Fra leirdueskytingen.

- Han er ikke der. - Men jeg hører skuddene.

Skal jeg spille noe på piano?

Det har du ikke gjort på lenge, Sonja.

Spill det stykket som pappa også er så glad i.

Vi kunne forlate Berlin og bosette oss ved Rivieraen.

Eller finne et hus i California.

Jeg vet ikke. Der borte savner jeg livskunst og sjelelig dybde.

Jeg bare fantaserer litt.

Han er sikkert her for å få tak i deg.

Min kjære Foxy.

Hvor er fruen?

Mamma?

Mamma!

Deres far lånte meg store summer til hotellet.

Som garanti for tilbakebetalingen var mitt æresord godt nok.

Her er oppgjøret, med renter og renters rente.

De kan selvfølgelig disponere en del av det. Men devalueringen uroer meg.

Jeg tror pengene er tryggere investert i min eiendom.

Vi kan vurdere en regelmessig apanasje.

De kan også flytte inn i en leilighet i Adlon.

Vi har langtidsgjester som foretrekker hotell fremfor egen bopel.

Min far har gjort Dem til Sonjas verge til hun er myndig.

Jeg håper De forstår at jeg selger huset og tar med meg Sonja til Amerika.

Jeg vil på ingen måte pålegge Dem noen restriksjoner.

- Takk. - Frøken Schadt.

Sonja.

På gjensyn.

- Takk. - Ikke til meg.

Jeg vil snakke med deg om faren din.

- Du bør vite hele sannheten. - Jeg kjenner den.

Han står i hallen og tar imot driks.

Jeg trenger ikke foreldre mer.

Jeg kan stå på egne ben. Faren min har sikret meg økonomisk.

Han var bestefaren din. Han hindret oss i å bo sammen som familie.

Jeg lurer på hva Hedda driver med. Jeg håper det ikke er det jeg frykter.

Skipet vårt går på lørdag. Du har tre dager.

Jeg kontaktet en venn på Brooklyn musikkakademi.

Du kan studere sang eller piano. Du kan velge selv.

Jeg blir her.

Du er mindreårig, Sonja. Du blir med meg.

Jeg tar imot herr Adlons tilbud, og flytter inn i hotellet.

Offisielt er du bare søsteren min, og jeg trenger ikke adlyde søsteren min.

Unnskyld.

Jeg må spille alt opp ned i kveld.

De kan lese noter. Spiller De også piano?

Det angår ikke Dem.

- Kom inn. - Herr Adlon. Hjelp meg, er De snill.

Jeg kan ikke dra med Alma. Berlin er hjemmet mitt. Jeg vil bli her.

Jeg har ikke noe hjem lenger. Blir jeg ikke her, har jeg ingen identitet.

Herr Adlon, De kan ikke sende meg bort med Alma og Undine.

Min far ville ikke ha ønsket at jeg dro til Amerika.

Jeg skal snakke med søsteren Deres om en mulig ordning.

De er den beste.

Galla må bli hos meg. Det må De også si til Alma.

Sonja...

- Har du gått fra forstanden? - Her er Friedrich Loewe. Din far.

Din mor og jeg ønsket det ikke slik.

At vi skulle måtte fortelle vår voksne datter sannheten.

Hykleriet deres gjør meg kvalm!

Bestemor hadde rett. Du er ikke noe tess!

Unnskyld!

Jeg klarer meg selv. Det har jeg alltid gjort!

Jeg var veldig stolt hver gang du kom inn med bestefaren din.

Hva leser du?

Hvis jeg hadde avslørt graviditeten tidligere, ville du ikke vært til nå.

- Hva mener du? - Mor ville tvunget meg til å ta abort.

Jeg visste at det var noe galt. At jeg ikke kunne være Ottilies barn.

Jeg tenkte på alle muligheter. At jeg ble funnet på dørmatten...

At fa... At bestefar hadde kjøpt meg, akkurat som Galla.

Du aner ikke hvordan det føltes.

Du var like trist som jeg var.

Hvis jeg kunne, ville jeg pakke deg inn og ta deg med meg.

Du vet at jeg kommer til å vente på deg.

Det var ingen trist avskjed, for vi hadde sluttet fred.

To uker senere dro min mor og Undine tilbake til USA.

Og jeg flyttet inn i min egen leilighet i hotell Adlon.

- Her, dette er til dere. - Takk.

Galla, jeg er så glad for at du er her sammen med meg!

Galla, husker du at bestefar tok deg med seg fra koloniene?

Selvfølgelig husker jeg det.

Kan du fortelle meg om det?

Familien min tilhørte Gamara-stammen.

Vi var veldig fattige.

Våre naboer, namaene, brukte oss som slaver.

Som barn måtte jeg jobbe for dem på åkrene.

Jeg var 13 år da foreldrene mine døde, like etter hverandre.

Av sult.

Ikke lenge etter byttet namaene meg mot en jaktrifle.

Den tilhørte bestefaren din.

Jeg er glad for at du kom inn i familien vår.

Vi har hatt mange fine stunder sammen.

Slutt å treffe den damen. En Adlon forlater ikke sin familie.

Hedda er den første kvinnen som forstår meg.

Hun vil ikke ha deg, hun vil ha hotellet.

Og hvis du velger henne, gjør jeg deg arveløs.

Du vil gjøre meg arveløs?

En gjeld på 20 millioner riksmark, det er arven min.

Var det ikke for krigen, kunne vi betalt gjelden for lenge siden.

Men vi overlevde. Det er alt som teller.

Du var venn med keiseren, som holdt kreditorene unna.

Men nå er han i eksil, og kan ikke beskytte oss.

- Keiseren kommer tilbake. - Nei, det gjør han ikke, far!

Vi må manøvrere hotellet gjennom en usikker fremtid.

På et tidspunkt må jeg gjøre det alene.

Hvis Hedda vil ha hotellet, er det bare fordi hun elsker det.

På den måten ligner hun deg.

Jeg har bestemt meg. La meg få vite hva du bestemmer deg for.

- Hotell Adlon. Jeg setter over. - Telegram til Sonja Schadt?

Frøken Schadt? Det er et morsetelegram til Dem.

"Har funnet en storartet pianolærer. Kom snart. Jeg savner deg. Din mor."

- Hvilket romnummer? Vent litt. - Hvorfor ser De slik på meg?

Den dagen De ble født, ble familien min satt på gaten.

Min far fikk aldri noen ny jobb. Jeg er din tante Margarete.

- Du er søsteren til Friedrich? - Din fars søster.

Vil du ikke invitere tanten din til ballet ditt?

- Jo visst. Men du trenger et kostyme. - Jeg har alt klart.

Det er strengt forbudt for personalet å ha privat kontakt med gjestene.

Ta det med ro, jeg skal ikke avsløre deg.

Med en liten Pierrot ved min side vil ingen fatte mistanke.

Du kan hjelpe meg med sminken.

- Min nydelige Kleopatra. - De tar feil.

De danser med dronningen av Saba.

- Kjenner du pianisten? - Hvordan det? Han har ingen penger.

Kan jeg få denne dansen?

Inchu Chuna, apasjenes høvding, ber om denne krigsdansen.

Den unge damen som kan lese noter. Hva gjør De her?

- Jeg bor her. - En liten jente, i verdens dyreste hotell?

En del av dette hotellet tilhører meg. Verdens dyreste hotell.

- Har du det hyggelig? - Deres mor?

Nei, min mor eksisterer ikke. Min far er også en hemmelighet.

Egentlig skulle jeg ikke vært her. Jeg er et fantom.

Adlons vakre fantom.

På snarlig gjensyn, mitt vakre fantom.

Hva sa keiseren under åpningen, Friedrich?

"De er en mester i Deres fag."

Det stemmer. Og hva mer sa han?

"Hotell Adlon er bygd for det 20. århundre."

Nettopp. Og vi vil jo ikke skuffe Hans Majestet, vil vi vel?

Selvfølgelig ikke.

Adlon har sin glans fordi mennesker som Dem får det til å skinne.

Takk, sjef.

Nobelprisen til Albert Einstein!

Olga Tsjekhova har hovedrollen i Murnaus nye skrekkfilm.

Villaeiere i Grunewald frykter Max Hoelz og hans røde hær.

Sjef?

Ha en god kveld, sjef.

Jeg klarer det ikke alene, far.

Vis hendene!

Til arbeid!

En ny tid satte inn. En rastløs, men lovende tid.

Ikke bare for familien Adlon.

Arbeidere, forsvar dere! Sammen er vi sterke!

På min 18. fødselsdag ga min far meg et nymotens apparat -

- som kom til å endre livet mitt.

- Den burde virke. - Vi må finne radiobølgene.

Jeg forstår.

Nå.

Nei.

Høyere.

Høyere. Nå blir det dårligere igjen.

Ja, det nærmer seg.

Ja, bedre. Det kommer.

Stopp! Bli der. Ikke rør deg.

Forsiktig.

- Hent bøker. - Her har du en.

Vent.

Hører dere det?

Musikk strømmer ut over hele landet.

Kanskje den ikke kan konkurrere med et operahus.

Det er den fineste gaven du kunne gitt meg. Tusen takk!

Jeg må gå.

Hvis du trenger meg, vet du hvor jeg er.

Galla, lukk vinduet.

Jeg hadde en radio, en leilighet i verdens beste hotell, -

- og min far var alltid i nærheten. Jeg følte meg lykkelig og tilfreds.

Men jeg var ikke blind for det som skjedde utenfor Adlon.

Innbyggerne i Berlin fikk det stadig verre.

Arbeidsløshet, fattigdom og inflasjon gjorde livet vanskelig for folk.

Støyen i gatene økte stadig i styrke.

- Jeg spanderer. - Takk, men jeg betaler selv.

- Hvor mye? - 18 000 mark.

Å, da betaler jeg med en gang.

Hvem vet hvor mye kaffen koster om en time.

- Behold resten. - Takk.

Du kunne ha latt meg spandere.

Du lever på arven her, og aner ikke hva som foregår.

Du mener jeg burde klare meg ute på gaten?

Jeg må si at jeg gjerne vil ha deg som venn.

- Hvorfor det? - Fordi du er så rik.

Jeg vil også leve råflott.

Du trenger ikke å skamme deg over rikdommen din.

Eller hva?

Bestefar investerte i hotellet så jeg skulle få et sted å bo. Jeg er ikke så rik.

"Det du arver, erverv det og bli dets eier."

"Det du ikke bruker, blir en tung byrde." Faust, del 1.

Hallo, elskling.

Tamara.

- De sa at du var her. - Sonja Schadt.

Så De er den forlatte piken fra Adlon.

Tamara Lieberkoff. Min forlovede.

Ha en hyggelig kveld, barnet mitt.

Din lille protesjé er søt. Det nevnte du ikke.

- Har husverten kommet med kull? - Godt og varmt. Jeg lagde pelmeni.

"Du er ung. Du vil vokse opp, og kanskje gjøre noe ut av livet."

- "Da blir jeg veldig stolt av deg." - Han liker store ord, han Julian.

Menn. Tvinn dem rundt lillefingeren. Min russiske prins spiser av hånden min.

Han har kjøpt disse pumpsene. De kostet to millioner.

Min Ivanovitsj er en skikkelig fotfesjitist.

- En hva? - Fotfesjitist.

- Fetisjist. - Han er i hvert fall gal etter bena mine.

- Er det en jente med bekymringer her? - Tanten din må tilbake på jobb.

Hvis han ber om din hånd, må du pakke sammen, -

- og bytte ut alt dette med en leiegård.

Det vil du vel ikke? La ham gjøre den andre ulykkelig i stedet.

Jeg ber orkesterlederen finne en ny pianist.

- Julian har alt sagt opp. - En klok ung mann.

Han er reporter i Vossische Zeitung.

Der ser du. Da trenger vi ikke ha dårlig samvittighet.

Kringkastingskommisjonæren?

- Det stemmer. - Jeg går bort til ham.

- Vent i hallen. - Det er for formelt. Hvordan ser jeg ut?

Like vakker som alltid. Men det sømmer seg ikke for en ung dame. Vent der ute.

- Herr Obermeier, bare sitt ned. - Hva kan jeg gjøre for Dem?

De skal jo åpne en ny radiostasjon med faste sendinger.

- De er godt informert. - Jeg lytter hver søndag.

Jeg synes at radiolytting ikke skulle begrense seg til helger.

Jeg vil gjerne være med og lage noe helt nytt.

La musikk flomme ut over hele landet via eteren.

Informasjon for alle, uansett hvor og når.

- De er visjonær. - Jeg er også en god skribent.

Jeg har hatt samtaler med en fra Vossische Zeitung.

- Får jeg lese det? - Det meste er under diskusjon.

Men kan jeg gi en fremføring på pianoet?

Om De spiller like bra som De snakker...

Jeg er rede til å gjøre alt som må til.

Ikke noe problem. Om De vil arbeide, finner jeg noe her på hotellet.

Han vil gi meg en sjanse.

Han er min far.

- Friedrich, dette må De forklare. - Da må De sette av litt tid, sjef.

Og slik fikk jeg min første jobb.

I et improvisert studio på et loft ved Potsdamer Platz.

Opp med armene. Opp og ned...

Jeg husker hvor mye Adlon betalte for lisensen til å høre programmet vårt.

780 milliarder mark i sedler.

Da inflasjonen nådde toppen, var det 250 000 arbeidsløse bare i Berlin.

Dagslønnen til de få som hadde jobb, -

- holdt til en frikadelle med brød én dag, og bare til brødet neste dag.

Penger ble til en lavine av verdiløst papir.

Gamle sedler måtte destrueres hele tiden, og nye sedler trykkes.

Takk, Martin.

Takk, Erika.

Takk, Fritz.

Og Friedrich. 56.

For to år siden kunne De kjøpt et lite slott.

Med denne inflasjonen må vi inntil videre betale lønn daglig.

Takk. Frue. Sjef.

- Fra California. - Trenger de rakkerne penger igjen?

- De er svært lykkelige der. - Du burde ikke skjemme dem bort.

Det er det eneste jeg kan gjøre for dem. Jeg skjemmer bort deg også.

Selv om jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med den voksende gjelden.

Hvor mange flasker har du i vinkjelleren nå?

Inkludert konjakk og annen spirituosa, nesten en million. Hvordan det?

Kanskje din gamle hobby kan redde oss. Vinprisene stiger hver dag.

Og i Amerika er alkohol forbudt. Jeg har regnet litt på det.

Vi kan dekke månedlige lånerenter med inntektene fra vinhandel.

Og siden den konstante devalueringen også devaluerer lånet, -

- ville vi snart til og med gå med overskudd. Hva synes du, Foxy?

For en smart kone jeg har.

Sonja.

De må redde meg.

De må snakke.

- Det kan jeg ikke. - Kom igjen.

Det klarer De. Sett i gang.

God morgen, kjære lyttere. I dag er det gymnastikk...

I dag er det gymnastikk med Sonja Schadt.

Som vanlig begynner vi med pusteøvelser.

Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut.

Og så hoftene.

Venstre hofte, høyre hofte. Venstre hofte, høyre hofte.

Og sirkler. Sirkler.

Så bøyer og tøyer vi. Først til venstre, så til høyre.

Til venstre, og til høyre. Så strekker vi armene frem.

Bøy i knærne. Og opp. Og bøy i knærne igjen.

Så lager vi sirkler med hoftene.

Du er overrasket? Din Sonja kan høres over hele landet.

Bøy forover. Og strekk. Og bøy.

Løft armene, og snu deg til venstre, og høyre. Til venstre. Til høyre.

- Har du sett henne etter at du sluttet? - Nei.

Da kan du i hvert fall høre henne.

Hvem har bestemt at man bare kan være lykkelig med én?

- Herr Monogami. - En fryktelig kjedelig herremann.

Og så alt fra begynnelsen av.

Opp med armene, og bøy forover.

Og én, og to, og tre, og fire.

Store bevegelser med armene.

Sirkler, og spre armene. Sirkler. Spre armene.

Til arbeidet. Adlon er ingen gymsal.

Og sirkler, sirkler, sirkler.

Som alltid, ikke glem å puste.

Bravo.

Thé dansant, på Adlon? Og du vil engasjere gigoloer?

- Vi har et renommé å ta vare på. - Foxy, Adlon er ingen krigssone.

Gjestene verdsetter vår konservatisme. Min far ville snu seg i graven.

- Hvordan vil du rekruttere gigoloer? - Krigsveteraner danser nok for et måltid.

Søkerne må selvsagt ha offisersrang.

Og kvinnene kan velge mellom disse gigoloene dine?

Kvinner har hatt stemmerett i syv år. Så hvorfor ikke velge dansepartner?

Elskling, kan du holde deg til saken?

Det er det jeg gjør.

Du vil sikkert like det, min don juan. Et hus full av enslige damer hver dag.

Og betalte gigoloer.

Jeg forstår. Gigoloen min vil ikke ha konkurrenter på hjemmebane.

Vi hyrer ingen gigoloer til en thé dansant. Det er mitt siste ord.

God dag.

Min håndplukkede armé varmer hjertene bedre enn noen te.

Hvor er de dagene da mennene hadde kontrollen?

Ekte menn mister aldri kontrollen, Foxy.

- Trekk til Dem den hånden, min herre. - Om én time, på kontoret mitt.

Jeg skal være presis.

Jeg trenger et konsept i morgen, for å vise herrene i Ministeriet.

Til tjeneste.

De har fått post. Det ligger på skrivebordet ditt. God natt.

Bryllupsinvitasjon

Frøken Schadt.

Von Tennen.

Sebastian. Vi kjenner hverandre.

Deres søster Alma var forlovet med min bror Siegfried.

Å, Sebastian.

Hyggelig å se Dem igjen.

Bli med meg.

- Takk. - Hva med familien?

Etter krigen mistet vi godset vårt. Nå bor foreldrene mine i Wilmersdorf.

- I beskjedne kår. - Og Deres bror Siegfried?

Jeg har ikke sett ham på lenge. Han er svært politisk aktiv.

Jeg har fått nok av politikk. Jeg dro til fronten etter artium.

Altfor mange av mine kamerater kom aldri tilbake.

Kunne De legge inn et godt ord for meg hos herr Adlon?

- Jeg ser etter arbeid. - Hva slags arbeid tenker De på?

Jeg er en ganske god danser.

Hva slags klesstørrelse bruker De?

Kunne De bli med meg i et bryllup?

Hvorfor ikke?

- Takk. - Shalom. Et øyeblikk.

- Vær så god. - Takk.

Ikke vær så stiv. Vi er her for å hygge oss.

- Gratulerer. Alle gode ønsker. - Takk for at De kom.

- Hvem er ledsageren? - Sebastian von Tennen.

- En gammel venn av familien. - Min venn.

- Herr von Tannen. - Von Tennen.

Vestprøyssisk adel.

Min kollega Billie. Vi deler kontor. Herr von Tennen, vestprøyssisk adel.

Sonja Schadt, fantomet fra Adlon.

Julian har fortalt mye om Dem. Og mange takk.

- For...? - Jeg gikk ned 2 kg.

"Hoftene til venstre, hoftene til høyre." Men jeg legger på meg alt igjen i kveld.

Mazel tov.

- God rytmesans, min herre. - Jeg håper på jobben som gigolo.

- Å nei. - Jo. På Adlon.

- Jeg trodde alt var besatt. - Intervju i morgen.

Jeg håper De ikke snubler i monokkelen.

Hver dame er et lite univers.

Noen vil bare danse og bli ført. Noen vil føre selv.

Andre vil også føre en kultivert samtale mens de danser.

- De behersker vel konversasjon? - Naturligvis.

Deres oppgave er å engasjere dere i damen. Vis at dere kan det.

Den feminine psyke er det mest interessante Gud har skapt.

Hadde ikke djevelen også en finger med i spillet?

- Billie Wilder? - Ja.

Skriver ikke De nedsettende artikler i avisen?

- Jeg visste ikke at jeg var så kjent. - Hva slags ambisjoner har De?

- Ikke å bli kokotte. - Det er vi ikke ute etter.

Da er vi enige. La meg danse, så jeg har til husleie og et måltid.

- De er altså reporter. - Ja.

Tror De virkelig at vi passer sammen?

Jeg trekker meg tilbake. Jeg var nysgjerrig på Adlon.

Min nysgjerrighet er tilfredsstilt.

På gjensyn.

Diskresjon er alfa og omega. Avisfolk er det siste vi trenger.

Din protesjé gjør det ganske bra.

- Men han har bare øye for deg. - Det er ikke slik du tror.

Da ser jeg noe helt annet.

Vår radiostasjon planlegger en verdenspremiere.

Vår første reportasje fra en internasjonal fotballkamp.

Den 18. april, fra Düsseldorf, når Tyskland møter Nederland.

Og enda en premiere:

I morges tok det nye tyske flyselskapet Lufthansa av i Berlin.

En sammenslutning av Deutsche Aero Lloyd og Junker Flugverkehr AG.

Blod må flyte. Jøder, stikk.

Vi driter på friheten til vår jøderepublikk.

- Ut med jødene! - Vekk med jødene!

Det nye flyselskapets emblem er en blågul trane.

I år begynner man også med nattflygninger, -

- og vil få post- og transportflygninger om natten.

Til slutt en melding til de jazzinteresserte.

"Den svarte Venus", Josephine Baker, opptrer på Nelson-Theater.

Berlin er smittet av charlestonfeberen. Og hvor bor danseren?

Selvfølgelig på hotell Adlon ved Pariser Platz.

Jeg har klart å få tak i to billetter til Nelson-Theater.

- Flott. Galla, bli med. Jeg får tak i billett. - Takk. Jeg blir gjerne med.

- Hallo, Sonja. - Julian.

Jeg har to billetter til Baker. Tamara filmer i Paris. Blir du med?

Flott. Der har du billetten din. Da blir vi fire.

Er hun ikke fantastisk?

Har du noen gang sett noe slikt?

En skam!

Ut av Tyskland!

Negerjødinne, hendene vekk fra tyske menn! Det er raseskjending.

Lillebror.

- Siegfried. - Med negerdamer?

- Du kjenner Sonja Schadt. - Jaså, lillesøster er blitt stor.

La oss gå.

Skam dere! Forsvinn!

Rist på aperumpa!

Jeg ser bare én aperumpe, på halsen din. Alt som kommer ut, er dritt!

Slutt nå. Kom.

Raseskjender!

Kom nå, for guds skyld. Julian.

Hei, ditt rasshøl!

Gå videre!

Gå videre. Slutt!

Slipp meg!

- Hold opp! - Julian. Herregud.

Helvete!

Kunne du ikke ha grepet inn tidligere?

Er du ikke med oss, er du mot oss. Tenk over det, lillebror.

- Vi skal vinne denne kampen. - Kamp? Å rope skjellsord?

Det er på tide jeg lærer deg noen politiske grunnsetninger.

Galla?

Galla?

Galla! Nei!

Nei... Galla...

Politi! Vi trenger ambulanse!

Galla, bli hos meg. Vær så snill.

Galla...

Galla, nei!

Gå til side.

Galla hadde alltid vært som en mor for meg.

Hennes død traff meg rett i hjertet.

Jeg forbannet den kvelden og den natten.

Jeg gikk til politiet og tryglet dem om å lete etter Gallas morder.

Men myndighetene var ikke interessert i saken.

Sonja, ikke bli sint hvis jeg går nå.

Jeg håpet å finne deg her.

Fra politihovedkvarteret.

"Personen De oppga som mistenkt, var ubevæpnet."

"Det kan ikke fastslås hvem som skjøt. Saken henlegges pga. bevisets stilling."

Vi svarer på spørsmål halve dagen, og de løfter ikke en finger.

Jeg har ikke hørt fra Sebastian heller. Han har ikke vært på Adlon.

Broren hans er en lokal nazileder. Politiet og SA dekker hverandre.

- Skulle ønske hun var blitt hjemme. - Ikke bebreid deg selv.

Problemet er at vi lar Hitler og hans kumpaner vinne stadig mer makt.

Tror du vi kan treffes av og til?

Jeg passer ikke til å være reservekone.

Å miste Julian igjen ville jeg ikke ha klart.

I slutten av 20-årene var Adlon blitt en legende.

Statsmenn som Briand og Roosevelt bodde på hotellet.

Nobelprisvinnere som Albert Einstein og Thomas Mann.

Og artister som Anna Pavlova, Marlene Dietrich...

Emil Jannings og Charlie Chaplin.

Eller den berømte stumfilmdivaen som ankom i 193 1, med en uventet ledsager.

Der er hun. Pola Negri.

Og Adlon junior!

Den fortapte sønn har kommet hjem.

- Velkommen til hotellet vårt, kjære frue. - Takk.

- Min sønn. - Velkommen.

Jeg så deres nye film. "De fortapte sjelers veier". Et mesterverk.

Jeg beundrer Dem.

- Min stemor beundrer ikke meg. - Velkommen, Louis.

Jeg håper fyrstesuiten er ledig.

- For to fortapte sjeler. - Selvsagt.

Jeg så Deres nye film. "De fortapte sjelers veier".

Jeg beundrer Dem.

Jeg og Adlon skal bli en legende.

Og du, kjære Louis, kan ta del i det. Men bare hvis du er slem gutt.

Vis din Hedda for en slem gutt du kan være.

La oss gifte oss, Pola, og sløse bort arven før den merra bruker den opp.

Jeg bestilte en flaske for en halvtime siden. Og kaviar. Jeg skal vise dem.

Unnskyld meg. Vennligst ta Dem av det.

Hallo, Hedda.

Den leppestiften kler Dem godt. De må si meg hvilket merke det er.

Men De ser litt ustelt ut. Er det noe jeg kan hjelpe til med?

Ja. Det virker som om man har glemt oss. Jeg har ventet i en halv time.

Må du ha på det grusomme kostymet?

Grusomt? Det skal jeg si til Pola. Dette er paradedrakten hennes.

Oss kvinner imellom... Den holder ikke din standard.

Hva synes du om Hedda, Louis?

Ja, hva er det som er så uimotståelig med den merra, -

- at du forlot din familie for henne?

Vi bekostet utdannelsen din. Hva er det blitt av deg?

Om du vil vite hva du er blitt, så kikk i speilet.

Da ser du en mann som forlot sin kone og fem barn -

- fordi de ikke passet inn i planene hans!

Alt i orden.

KRINGKASTINGSHUSET

I kveld på Schall & Rauch?

KI. 21?

Her er jeg altså.

- Hva skjer? - Et glass sherry?

Hva med Tamara og hennes pelmeni?

Filmkarrieren gir henne vel liten tid til å lage mat.

Vi er separert.

Hvorfor det?

- Jeg så den siste filmen hennes. - Og...?

Fin. Takk.

Og nå er hjertet ditt knust, og du kommer til venninnen din for å gråte?

Trodde du jeg kom til å vente på deg?

- Har du kjæreste? - Jeg er uavhengig.

Du forsvant da jeg trengte deg mest.

Du var 17 år. Jeg skulle liksom være familien din. Det kunne jeg ikke.

Jeg vet det. Likevel trengte jeg deg.

Herregud, jeg var så forelsket i deg.

Jeg hadde kjent Tamara halve livet.

- Hun og familien ga meg trygghet. - Og nå er du redd for å være alene.

Så du bestiller sherry til meg, og vil holde meg i hånden.

Nei.

Jeg har vært alene hele denne tiden.

Uten deg.

Og du tror jeg kommer til å forelske meg i deg igjen?

Kom inn.

- God morgen. - Takk, Raphael.

Vent.

I stedet for blomster.

Du har funnet en forlegger? Gratulerer!

"Ond høst. Luften er trykkende."

"Sinte ord på oppslagssøylene. Skittbrune uniformer i gatene."

Julian, du må være mer forsiktig med hva du skriver!

Ja, det ville vært bedre.

Problemet er at enten skriver jeg om det jeg tror på, eller jeg holder munn.

Jeg tror ikke du vil foretrekke det, etter det som skjedde med Galla.

Jeg savner henne så veldig.

Julian, hvis vi noen gang får et barn...

Da vil jeg elske det like høyt og betingelsesløst som Galla elsket meg.

Stakkars Tyskland

Hvis du må omgås de folkene, så ikke gjør det her.

Ikke blås deg opp. Du vil bli glad for at jeg er søsteren din.

Hotte har fridd. Vi har sett på leilighet.

Fire rom, kjøkken, badekar, sentralfyring.

Vet du hvor godt det føles å slippe å snu på hvert øre?

Og folk kaller meg "ærede frue".

En gang til, for Føreren! Sieg Heil, Sieg Heil!

Skål.

- Kom inn. - God dag.

- Sebastian? - Sonja.

Så godt å se deg.

Hvorfor har du ikke gitt livstegn fra deg?

Sett deg ned.

Jeg er lei for det. Jeg kunne bare ikke.

Fant de morderen?

Det var en skrekkelig natt.

Politiet tok ikke forklaringen min alvorlig.

Jeg følte meg fullstendig desorientert.

Unnskyld meg.

Takk. Jeg gjør det selv i dag.

Men så forsto jeg at jeg måtte få noe ut av livet. Bli en mann.

Jeg har alltid husket entusiasmen din.

Jeg begynte å arbeide for ulike aviser.

En slags utdannelse i journalistikk, om du vil.

Så studerte jeg filosofi i München noen semestre.

Flott. Akkurat slik jeg ønsker det.

Jeg håper jeg får høre yndlingssangen min i dag.

- Hvilken er det, herr von Tennen? - "Jeg danser med deg inn i himmelen."

Ja, selvsagt.

I kjærlighetens syvende himmel...

I mitt hjerte er jeg ennå den 11 år gamle gutten som forelsket seg i deg.

Neste måned får du mer sendetid. Jeg vil høre ønskene og ideene dine.

Hva var reglene dine tidligere?

Vi kan forme programmet slik vi vil.

Jeg trenger din profesjonelle ekspertise. Og du får min fulle støtte.

Sebastian, jeg bor sammen med Julian nå.

Vi skal gifte oss.

Hva så?

Hindrer det deg i å jobbe sammen med din gamle venn?

Riksdagen.

De kommer til å legge skylden på kommunistene.

Obermeier og to kollegaer ble arrestert.

- Vis meg den ferdige teksten senere. - Heil Hitler.

- Göring vil arrestere alle kommunister. - Obermeier og de andre er ikke i KPD.

Man vil hindre et kommunistopprør.

Det er ren terror. De arresterer folk overalt!

Julian.

- Tredje etasje. - Vi må ut herfra.

- Pokker. Kom igjen, skynd deg! - Vent.

Skynd deg. Kom!

- Kom igjen. - La det ligge! Kom!

Julian, det er Sonja. Hallo? Billie, er det deg?

Frøken Schadt.

Hvem er dette?

For en overraskelse.

Billie!