All language subtitles for PPPPPPPPP

Downloaded from
YTS.MX

Official YIFY movies site:
YTS.MX

Fant deg!

Bestefar, slipp!

Kan du hjelpe meg?
Finner du jentene?

-Her er de!
-Du juksa!

-Du ble funnet først. Du har'n.
-Han hjalp bare en gammel mann.

-Jeg vil gjemme meg.
-Sånn er ikke reglene.

-Regler er dumme.
-Hør ... Jeg står igjen. Ok?

Ti!

-Ragnhild! Kom, fort!
-Ni!

-Far? Er du her?
-Åtte!

Syv!

-Har det skjedd noe mer?
-Jeg hadde så lyst til å se barna.

Så du har ikke hørt?

Skipet som ble torpedert
utenfor Lillesand i formiddag.

Et titalls personer ble reddet.
Alle er tyske soldater.

De er her, far.
Nå er de her.

Og statsministeren tør ikke stå opp
mot sin egen utenriksminister.

-Nygaardsvold er sterk nok.
-Han vil jo ikke forhandle med noen.

Nå heller ingen mobilisering,
og alt er Kohts vilje.

Hva vil du jeg skal gjøre med det?
Si "Kongen befaler"?

Vis dem hvor langt
vi er villige til å gå.

Og hvor langt er det?

-Hvor langt er du villig til å gå?
-Noe må da våre meninger bety.

Skal vi sitte og se på at de ikke
løfter en finger? Er det planen?

-Hei, far.
-Hei.

Nico er i telefonen.

Står du her og fryser?
Skal du ikke komme inn og varme deg?

Barna ville helst være ute ...
Fire!

Og du skal til legen
med ryggen din snart.

-Hva mener du?
-Om ryggen?

Om alt det som skjer.

At vi ikke må komme
på feil side i denne krigen.

-Dagsnytt fra Norsk Telegrambyrå.
-Anneliese, nyhetene!

Hun sovner snart. Nyhetene ...

Som meldt gjennom britisk
kringkasting i dag tidlig, -

- har britiske og franske krigsskip
lagt tre minefelt i norske farvann, -

- ved Stad, ved Bud på Hustadvika
og i Vestfjorden.

Reuters får opplyst i London at mine-
leggingen ble gjennomført på en time.

Hva sier han?

England og Frankrike har minelagt
kysten for å stanse malmtransporten.

Bare det? Jeg kan ikke tenke meg
at nordmennene ...

90-100 tyske krigsskip
ble observert -

- i Storebælt og Kattegat
i dag tidlig med kurs nordover.

Mest vaktskip og væpnede trålere,
men også noen store krigsskip.

Stockholmsmeldinga
setter tallet på krigsskipene til 50.

Oberst, fremmede skip har trengt
seg fram ved Færder.

Rauøy og Bolærne melder nå
at de er i kamp.

Mørklegg festningen.

Be politimesteren i Drøbak evakuere
alle fra Hallangspollen til Hvidsten.

Vi har kun besetning til kanon 1.

Fordel dem på begge kanonene
og tilkall alle ikke-stridende.

Vi har ikke hørt noe fra Oslo.
Ingen har tatt noen beslutning.

Vi har ingen ordre
om å skyte, oberst.

Jeg vil ha alle kampledd besatt
og klare til strid. Nå.

Så her er vi, i Oslo.
Ingen krig.

Jeg har min post og får ordre
fra Berlin, men vi er iallfall

Jeg vet ikke hva mer jeg kan ...

Heil Hitler!

Sendemann ...

-Nå er tiden kommet.
-For hva?

Jeg venter på å få snakke med
min bror, kong Christian.

Ja, men så må De finne ham!

Ja, jeg kan godt ... Jeg venter!
Jeg har ventet i et kvarter.

-Ja?
-Utenriksminister Koht ringte.

Han ba meg meddele Dem at fremmede
krigsskip er på vei inn Oslofjorden.

Deres Majestet,
vi burde gå i kjelleren.

Nei, jeg skal ikke være
fange i mitt eget hus.

Larsen! Kikkert til Eriksen!

Det eneste du skal gjøre,
er å gi dem pennen -

- så de kan signere memorandumet
om frivillig samarbeid. Behold den.

De vil se på det som et angrep.

Da må du overbevise dem
om at det ikke er slik.

De har ofret mye
for å bevare nøytraliteten.

Norge er førerens hovedmål nå,
på grunn av kystlinjen.

Og ikke minst på grunn av jernmalmen.

Ressursene vi får tilgang til
ved å besette Norge, er umåtelige.

Gjør klar ammunisjon!

Kom igjen. Ta i.

Få den over i løpet. Raskere!

-Oberst, kanon 1 og 2 klar til strid.
-Bra.

Filtvet melder om skip med slukkede
lanterner. De mener det var tyske.

Det har de ikke sett. Selv på en klar
natt kunne de ikke sett hva det var.

Det begynner å haste med den
lyskasteren inne i Drøbak, Sødem!

Godt.

-God aften, utenriksminister Koht.
-Herr Bräuer.

På vegne av Tysklands fører -

- overbringer jeg den norske
regjering dette tilbudet.

Hva er dette, sendemann?

Vi har kommet for å forsvare Norge
mot en forestående britisk invasjon.

Alt vi forventer til gjengjeld,
er at det ikke ytes motstand.

Jeg har på følelsen at
en utenriksminister og en sendemann -

- må kunne enes om dette her og nå.

-Dette må diskuteres med regjeringen.
-Da venter jeg.

Regjeringen er her, i naboværelset.

Kommandørkaptein Andersen
vil ha en kategorisk ordre -

- om han skal avfyre torpedoer
mot ankommende fartøyer.

Kopås melder om silhuett
av flere store fartøyer.

Oberst?

Færder og Bolærne melder om kamp.

Skip kommer i lav fart,
uten lanterner.

Dette er krigsskip,
så visst fanden skal vi skyte!

Alle mann i posisjon!

Denne krigen ...

Mellom Tyskland og England ...

Det blir den mest meningsløse
krigen man kan tenke seg.

Det kan bare ende
i gjensidig ødeleggelse.

Sødem! Avstand!

-Sødem?
-Orograf melder 1800 meter.

Altfor mye!
De passerer jo nettopp Småskjær.

-Vi avventer bekreftelse fra Kopås.
-Vi har ikke tid. Sett 1200 meter!

1200 meter og synkende!

-Skyter vi varsel?
-Ingen varsel! Dette er fiender.

1200 meter!

Kanon 2 følger målet!

-Men, oberst ... Hva om vi tar feil?

På min kommando.

-Ild!
-Kanon 1, ild!

-Ild!
-Kanon 2, ild!

Hvor blir det av torpedoene, Sødem?

Torpedobatteri, fort!

Norge er en selvstendig nasjon.

Det ville vi ikke være
om vi godtok Tysklands krav.

Derfor blir vårt svar nei.

De vet hva det medfører.

Deres egen fører har sagt:

"Et folk som gir etter for en fremmed
angriper, fortjener ikke å leve."

Vi føyer oss ikke frivillig.

Deres Majestet, jeg beklager.
Statsministeren er i telefonen.

Takk.

Der kom strømmen tilbake, gudskjelov.

Hallo?
Du må snakke høyere, Nygaardsvold.

Jeg sier at vi har blitt invadert!
Et angrep er slått tilbake, -

- men stortingspresident Hambro
mener det er best å forlate byen.

Et ekstra tog
går fra Østbanen klokka sju.

Er du klar?

-Bilene venter, far. Vi må dra.
-Ja, ja!

-Er det mer?
-Nei ...

Jo, jo, jo!

Kom.

Hoffsjef Wedel Jarlsberg
møter Deres Majestet på toget.

-Du blir ikke med?
-Jeg blir til Deres Majestet drar.

-Så melder jeg meg til tjeneste.
-Det er godt.

-Hvor er barna?
-De er i bilen. Alle er her.

-Jeg har glemt brillene.
-Jeg la dem i vesken, Deres Majestet.

-Jeg glemte dagboken også.
-Også i vesken, Deres Majestet.

Far ...

Jeg må på toalettet.

Det at vi reiser nå,
betyr ikke at vi ikke kommer tilbake.

-God morgen, Torp. God morgen.
-Deres Majestet.

Selv om det ikke er noen god morgen.

På grunn av situasjonen er dette
ekstratoget satt opp til Hamar.

-Bestefar!
-Hei, lille venn! Var det du som kom!

Bare gå videre.
Vognen er nest forrest.

-Vel møtt, Deres Majestet.
-Peder. Godt å se deg.

Takk det samme.

-Peder, vel møtt.
-Deres Høyhet. Godt dere kom med.

-Far, hvorfor ble ikke Ording med?
-Han har meldt seg til tjeneste.

-Hei, Peder.
-Deres Høyhet.

-Barna ser ut til å ta det fint.
-Ja da. De tror vi skal på hytta.

Det viktige er at familien er samlet.

-Vet du noe mer?
-Jeg snakket med utenriksministeren.

Tyske skip er meldt i alle store,
norske havner. Hele landet.

Men er det diplomatisk kontakt?
Er det overhodet mulig å forhandle?

Jeg synes vi overlater forhandlingene
til Koht og regjeringen, Olav.

Jeg er enig. Hans Majestet
og familien må ikke miste sin frihet.

Men vet vi at dette er en invasjon?

Regjeringen holder et ekstramøte
straks vi kommer til Hamar.

Alle er på vei oppover.
Noen er i biler, andre her på toget.

Stortingspresidenten
holder i det hele nå.

Jeg foreslår at vi setter vår lit
til ham. Hambro vet hva han gjør.

Han virker jo som den eneste
som har hodet med seg i øyeblikket.

Vekk fra vinduene! Ned på gulvet.
Alle sammen, vær så snill.

-Hva skjer?
-Fort. Det er fly.

-Hold sammen midt på gulvet.
-Barn! Olav ...

Hvor er de?

Nå, der ...

Det går bra med barna.

Alle må ut av toget. Nå.

-Det går fint.
-Med en gang. Kom igjen.

-Den veien, Deres Majestet.
-Barn?

Jeg tar den ...

-Løp! Løp!
-Den veien!

Mot undergangen!
Alle trekker mot undergangen!

Deres Majestet, videre.

Så, da. Det går fint.

Diana, ta kontakt med
utenriksminister Koht.

Si at jeg straks må snakke med ham
om videre forhandlinger.

Ingen tenkte vel på å varsle meg
om denne planen?

Ingenting er galt med planen.
Den er førerens egen!

-Hvordan gikk det?
-Bra. Hvordan det?

-Er du sikker på det?
-Ja da. Diana! Hvor blir det av Koht?

Han var ikke der. Regjeringen
har reist. De ville ikke si hvor.

Vent her.

Vennligst ikke rør den.
Unnskyld! Ikke gå ovenpå.

Det er bra du har Nasse.

Jeg hører ikke. Hva sier han?

Han sier han har lyst til å dra hjem.

Det har jeg også.
Si til ham at vi snart skal hjem.

Vi kommer snart hjem ...

-Sier han noe?
-Han sa "yes sir".

Kan han andre språk?
Flere språk, eller bare engelsk?

Han kan dansk, svensk,
engelsk og norsk.

-Dansk og svensk, engelsk og norsk?
-Og grisespråk.

Grisespråk også?
Det trodde jeg slett ikke han kunne.

Nygaardsvold! Her!
Kan jeg få et bilde?

-Deres Majestet, velkommen til Hamar.
-Takk. Statsminister. Hambro.

-Jeg hører reisen var innholdsrik.
-Ja, det kan man si.

President.
Meget godt organisert reise.

-Takk, takk. Velkommen.
-Nå, hva nytt?

Tyskerne kontrollerer
de fleste store byer.

Stavanger, Bergen, Trondheim.

UD er evakuert. De fleste er sendt
hjem; noen er på vei hit.

Vi prøver å få kontroll.
Jeg vet mer etter hvert.

Oscarsborg senket et stort krigsskip
på vei inn mot Oslo?

Det har reddet oss så langt, men
festningen er under luftangrep.

Vi må innse at Oslo også nå er tapt.

-Hvor står vi militært?
-Det er sendt ut mobiliseringsordre.

-Hvordan?
-Med brev.

-Med brev?!
-Det kom jo overraskende.

Overraskende? De mener
alt dette kommer overraskende?

Jeg vil streke under at vår tro på en
nøytralitetslinje fortsatt er klar.

Vi er sikre på at tilbud om
nye forhandlinger vil komme.

-Hva om det ikke kommer?
-Det har det. Jeg samler Stortinget.

Jeg kjenner den tyske sendemannen,
Curt Bräuer.

Han er tilhenger
av norsk nøytralitet.

-Og vi vil gjerne forhandle?
-Det skal Stortinget diskutere nå.

Vi blir her i byen,
på Festiviteten teater.

Jeg har andre nyheter som kanskje
vil falle Dem tungt for brystet.

Deres bror, kong Christian, måtte
oppgi Danmark i fem-tiden i morges.

Om det hjelper, hadde han vel
ikke noe særlig til valg.

Nei, han hadde vel ikke det.

"Overraskende"! Hørte du det?
Vi stiller altså med elendige kort -

- fordi de ikke har mobilisert,
slik vi har bedt om i evigheter.

La regjeringen komme med et forslag.

Men vi er nødt til å kunne forhandle
på egne premisser!

La meg snakke med general Laake.
Eller Ruge. Få litt fart på dette!

Har du mistet forstanden? Skal
kongehuset gå bak regjeringens rygg?

-Noen militære hører fortsatt på oss.
-Den splittelsen trenger vi ikke.

Tenk på at det sitter folk i
Stortinget som gjerne ble av med oss.

Så hvorfor sitter vi her
om de ikke vil ha oss, -

- og vi er uenige i alt de gjør?
-Forstår du ingenting?

Du gjør alt så innviklet!

Deres Majestet. Sigrid Sælid.
Velkommen til Sælid gård.

Takk for at dere tar imot oss
på så kort varsel.

Jeg må legge meg litt.
Kan jeg få en radio på værelset?

Det skal vi ordne.

Hvil!

Vi har inntatt Oslo. Alle inn- og
utfartsveier. Med mindre enn 50 mann.

Fint. Men nå er det vel overstått?

Det var en massakre, sendemann.

Mot våre kamerater
og "Blücher", førerens stolthet.

Regjeringen har flyktet,
fikk du med deg det?

Vi kom for å beskytte nordmennene,
og slik blir vi tatt imot.

Nordmennene ville kjempet mot enhver.
For dem er vi inntrengere.

La meg forhandle. Kontakte
regjeringen før flere liv går tapt.

Når general Falkenhorst
kommer i morgen, -

- må Norge være på våre hender,
fra kongen til minste bonde.

Jeg har fallskjermjegere i beredskap.

Lykkes ikke forhandlingene i dag,
blir jeg nødt til å sette dem inn.

-I dag? Regjeringen gikk i dekning!
-Så finn dem! Ellers gjør vi det.

Oslo er i dag erklært
i luftverntilstand.

Full evakuering skal skje i Oslo
og høybebyggelsen i Aker, -

- men ingen må flykte til strøket
langs Oslofjorden.

De som har fått kunngjøring
oppslått i trappeoppgangene ...

(Det banker på.)

Ja?

Bagasje: Ta ikke med
mer håndbagasje -

- enn det som får plass over eller
under plassen i befordringsmiddelet.

-Statsminister.
-Deres Majestet.

Har regjeringen
truffet en avgjørelse?

Har regjeringen
truffet en avgjørelse?

Nei.

Men jeg har kommet til en personlig
avgjørelse, Deres Majestet.

Deres Majestet. President.

For kort tid siden ga jeg
Hans Majestet Kong Haakon 7. ...

Min oppsigelse som statsminister, -

- og samtidig oppsigelsen
for den sittende regjering.

Jeg skal fatte meg i korthet.
Vi har mye å gjøre.

Som konge av Norge kan jeg
ikke gjøre mye annet -

- enn å akseptere
regjeringens oppsigelse.

Men ikke nå. Stortingspresident
Hambro har besluttet -

- å ikke ta imot oppsigelsen,
en beslutning jeg støtter.

Dette er ikke tiden for forhandlinger
bak lukkede dører -

- eller avtaler små grupper imellom.

Det er tid for å være åpne
mot hverandre, -

- og jeg skal være helt åpen
overfor dere.

Folket har valgt dere som sitter her
til å lede seg, -

- i lette som i tunge tider.

Derfor kan regjeringens
avskjedssøknad ikke aksepteres, -

- ikke i en tid hvor folket så sterkt
har behov for noen som styrer.

Deres Majestet, ærede forsamling,
vi må videre.

Den tyske sendemannen har bedt oss
ta opp igjen forhandlingene -

- basert på dokumentet forelagt
oss i morges, som vi sa nei til.

Det virker som om flere mener
situasjonen har endret seg.

Med usikkerheten som har bredt seg,
misforståelser med mobiliseringen -

- og tyske styrker i Oslo,
Bergen, Stavanger og Narvik, -

- synes mange det ser noe mørkt ut.

Jeg deler ikke denne oppfatningen.

Likevel ønsker et flertall at vi
tar opp forhandlinger umiddelbart.

-Forhandlinger om hva?
-Deres Høyhet?

Unnskyld, president,
men hva har endret seg siden i natt?

Jeg deler Stortingets oppfatning.
Jeg er en forhandlingens mann.

Men jeg må spørre regjeringen,
eller statsministeren:

Hva mener statsministeren
har endret seg i løpet av natten?

-Hva har vi å tilby?
-Utenriksminister Koht.

Deres Høyhet. President.
Mye er endret i de siste timene.

Vi har mistet kontrollen over store
deler av landet. Vi er under angrep.

Men vi har fortsatt frihet.

Vi er en selvstendig regjering,
og vi har støtte av folket.

Regjeringen ønsker
å fortsette å forhandle, -

- under forutsetning
av en våpenhvile.

Om vi får til en løsning, ikke ulik
det Danmark nettopp sa ja til, -

- så er regjeringen positiv til det.
Det ville redde mange liv.

Hvis regjeringen ønsker å forhandle,
stiller jeg meg gjerne bak det.

Statsministerens avskjed var en gave
fra oven. Hambro kunne ledet oss!

I stedet sitter vi med en regjering
i oppløsning.

I stedet for å kritisere hele tiden,
prøv å lytte litt og lære noe.

Vi er nødt til å stå sammen.
Vi er nødt til å støtte regjeringen.

Det handler ikke om hva du personlig
måtte ønske eller ikke.

Hva trenger du egentlig meg til?

Du er Norges neste konge. Jeg trenger
at du oppfører deg som det.

Vi har sagt at vi må mobilisere.
At krigen vil nå oss. Og se nå!

-Slutt å være redd for å stå for noe.
-Ikke kall meg redd -

- bare fordi jeg ikke hopper med
på alle dine ugjennomtenkte planer.

Vi kan ikke kaste alt over bord slik.
Forstår du ikke det?

Olav!

Gutter, da kan dere laste av!

Oppstilling!

Der er den!

Når man virkelig trenger noe,
ligger det alltid aller bakerst ...

-Hvor skal flyattaché Spiller?
-Det vet jeg ikke.

Og hvem er den kapteinen?

Får man spørre hvor flyattaché
Spiller skal, og hvem kapteinen er?

Til Hamar.

Det der var kaptein Walther.
Fremragende soldat. Fallskjermjeger.

-Hva skal de på Hamar?
-Hva tror du?

Du vet jo at jeg venter på svar
fra utenriksminister Koht.

Du har dine ordre; jeg har mine.
Jeg tar bare ordre fra Berlin.

Oslos politimester,
Kristian Welhaven, er her.

-God kveld, politimester.
-Sendemann.

Den norske regjering meddeler
at de vil fortsette forhandlingene.

Men da må alle fiendtligheter
umiddelbart opphøre.

Et øyeblikk, politimester.

Hørte du? Du må stanse aksjonen
mot Hamar straks.

-Går ikke. De fikk ordre og dro.
-Så stans dem.

-Det kan jeg ikke.
-Kan ikke eller vil ikke?

Hei!

Stans!

Stans! Stopp bilen!

Politimester! Vent!

Vent, politimester.

Jeg kan ikke stanse hver eneste
tyske soldat, men jeg vil forhandle.

Vennligst understrek det
overfor regjeringen.

Vil De gjøre det? Ettertrykkelig.

Vent! Politimester!

Jeg har bil. Jeg kan møte
hvor som helst, når som helst.

Forstår De?

Vi så deg! Det var du som
kastet den snøballen på oss!

Hva gjorde jeg? Det sier du bare.
Har jeg ikke sittet her hele tiden?

-Nei, det har du ikke!
-Nei, han var ikke her hele tiden.

Vidkun Quisling,
den norske regjerings nye sjef ...

-Hysj, Harald.

Norske kvinner og norske menn!

Proklamasjon til det norske folk:

Etter at England brøt
Norges nøytralitet -

- ved å minelegge
norsk territorialfarvann -

- uten annen motstand enn intet-
sigende protester fra regjeringen, -

- tilbød den tyske regjering
den norske regjering sin hjelp, -

- ledsaget av høytidelig forsikring
om å respektere vår selvstendighet.

Unnskyld. Tyske styrker er på vei.
Regjeringen har forlatt Hamar.

Som svar på dette tilbud om løsning
av en helt uholdbar situasjon, -

- har regjeringen iverksatt
alminnelig mobilisering -

- og gitt den hensiktsløse ordre
til de norske stridskrefter -

- å motsette seg den tyske hjelp med
væpnet makt. Selv har de flyktet -

- etter således lettsindig å ha satt
landets skjebne på spill.

Under disse omstendigheter er det
Nasjonal Samlings plikt og rett -

- å overta makten for å verne om
det norske folks livsinteresser -

- og Norges sikkerhet
og selvstendighet.

Vi er de eneste, i kraft av vår
bevegelses nasjonale mål, -

- som kan gjøre dette og redde landet
ut av den desperate situasjon -

- partipolitikerne har ført
vårt folk opp i.

Regjeringen Nygaardsvold
er trådt tilbake.

Jeg tilføyer at slik situasjonen
har utviklet seg, -

- er enhver fortsatt motstand
ikke bare nytteløs, -

- men ensbetydende med kriminell
ødeleggelse av liv og eiendom.

Enhver embetsmann og andre
stats- og kommunale tjenestemenn, -

- særlig offiserer i hær, marine,
kystartilleri og luftvåpen, -

- er forpliktet til å lyde ordre fra
den nye, nasjonale regjering.

Enhver avvikelse herfra vil medføre
det alvorligste personlige ansvar.

For øvrig vil det gås rettferdig og
hensynsfullt frem mot alle landsmenn.

Den nasjonale regjering
har overtatt -

- med Vidkun Quisling som
regjeringssjef og utenriksminister.

Politisjef Jonas Lie: justisminister.
Dr. Gulbrand Lunde: sosialminister.

Vidkun Quisling har nettopp
gjennomført et statskupp.

Norge er i krig.
Kongen og regjeringen er på flukt.

De kommer til å passere gjennom her.

Bak dem følger
tyske fallskjermjegere.

Tyskerne har ett mål,
og det er å ta kongen.

Vår jobb blir å stoppe tyskerne.

Vi skal forsvare linjen
fra gården der oppe til skogen der.

Vi har en veisperring her.
Det blir kritisk punkt.

Når tyskerne kommer dit,
skal vi ta dem.

Jeg vil ha en mitraljøsestilling midt
i alleen, en øst for grisehuset, -

- og en stilling med lokalt
skytterlag oppe i skogholtet.

I natt skal vi i krig.

-Er det forstått? Er det forstått!
-Ja, sersjant!

Da setter vi i gang. Tre og tre,
dere bygger første stilling der oppe.

Tre og tre, neste stilling.
Finn planker og spader der bakerst.

Seeberg! Jeg trenger hjelp til
å dirigere oppe ved veisperringen.

-Men sersjant, jeg er klar for kamp!
-Bra. Jeg må ha hjelp til å dirigere.

-Men sersjant ...
-Seeberg, nå fikk du en ordre.

Diana! Ring Berlin for meg.
Utenriksminister Ribbentrop.

Han kan i det minste
fri meg for Quisling.

Jeg kjenner Quisling.
En amatør uten støtte i folket.

Snakk med ham.
Han bor ikke langt herfra.

-Hvem?
-Quisling.

Jeg kan ikke!
Han har begått statskupp!

Det ville spolere all min
diplomatiske innsats.

Du er diplomat, ikke soldat.
Ikke prøv å gjøre jobben deres.

Seeberg!
Hold trafikken et øyeblikk!

Stopp!

God kveld, soldat. Det er vel
nå du skal få opp hånda di.

-God kveld, sersjant.
-Deres Kongelige Høyhet.

Hva er planen her?

God aften, soldat.

God kveld ... Konge.

Jeg har følt meg som en hare
hele dagen. Det er godt å se garden.

-Hva heter du, soldat?
-Menig Fredrik Seeberg.

Du skal vite at jeg er takknemlig for
det du gjør. Det dere alle gjør.

-"Alt for Kongen", Deres Majestet.
-Nei, Seeberg.

"Alt for Norge".

Dette er mer etter min smak.
Dette er bra.

-Ja? Utenriksminister?

I løpet av få timer går nok den
norske regjeringen med på kravene.

-Utmerket!
-Ja ... Men likevel ...

Denne Quisling vil de aldri
godta som regjeringssjef.

-Vi liker herr Quisling.
-Det gjør vi alle.

Men dessverre har han ingen støtte,
verken blant folket eller hos kongen.

Hallo? Utenriksminister?

Hold linjen, Bräuer.

Ja, jeg skal vente.

-Utenriksminister?

Heil Hitler, mein Führer!
Dette er sendemann Curt Bräuer, Oslo.

Vi er godt tilfreds med
situasjonen i nord.

Operasjon Weserübung
har vært vellykket.

mein Führer.
spørsmål angående denne Quisling ...

Quisling er en god mann.
Han er rett mann på rett sted.

mein Führer.
norske regjeringen? De vil forhandle.

Men det kan bli vanskelig
om vi insisterer på Quisling ...

Hvorfor forhandle med en regjering
som skjøt mot oss -

- da vi kom for å redde dem
fra de imperialistiske britene?

Kan du forklare meg det, sendemann?

mein Führer.
Jeg tenkte bare at regj...

Glem regjeringen.
Du må forhandle direkte med kongen.

Insister på å snakke med ham alene.
Da forstår han alvoret i situasjonen.

Men i innlandet foregår
krigsforberedelser ...

Du har min tillit og fullmakt
til å handle på mine vegne.

Glem regjeringen. Snakk med kongen.
Lykke til. Vi fester vår lit til deg.

mein Führer.

Heil Hitler!

Kong Haakon kommer aldri til
å akseptere Quisling.

Kommer jeg med Quisling,
er det over og ut.

Kongen har gått i dekning! Quisling
er like i nærheten. Snakk med ham!

Hva mener du jeg skal si til ham?
Skal jeg trygle på mine knær?

hans?

Om du tror det er så lett,
kan vi jo bytte jobb!

Jeg er diplomat.
Jeg arbeider for fred!

Hva slags diplomati? Hvilken fred?
Slutt å kalle deg diplomat!

Du arbeider for Hitler.
Du er bare soldat.

Hvem som helst kan være diplomat
med en pistol mot hodet på motparten!

Hvem som helst kan være diplomat
med en pistol mot hodet på motparten!

Anne...

Alt i orden?

Hva sier Berlin?

Jeg kommer til å melde meg
til tjeneste.

Det er mer bruk for meg
i felten enn her.

Hvordan kan jeg be folk dra ut
i krigen om jeg ikke gjør det selv?

Han soldaten som stoppet oss på
Midtskogen. Guttungen. Hva het han?

-Seeberg.
-Ja. Han snakket med far.

En ung gutt sto der i kjempestor
hjelm, med svært våpen. Altfor ung!

Hvordan kan jeg se ham i øynene,
ta ham i hånda, la ham hilse meg -

- om jeg ikke er villig til å gi det
samme som han? For landet vårt!

Märtha, jeg må kunne se meg selv
i øynene og si at jeg prøvde alt.

Det kommer bare litt brått på.
Vi snakket ferdig om dette i vinter.

Ja, vi ... Jeg vet det.

Men det har skjedd mye
siden i vinter.

Hva med oss andre, da?

Dere holder sammen.

Du, da? Hva mener du om dette?

Deres Majestet,
om jeg kunne få be om ordet ...

Det viktigste nå må være å få barna
og arveprinsen i sikkerhet.

De, Kronprinsen og prins Harald
under ett tak er ikke forsvarlig.

-Vi kan ikke splitte oss opp nå!
-Vi må prøve å få barna over grensen.

Jeg kan ikke forlate Norge.
Vi kan ikke forlate Norge! Ikke nå.

Det går ikke.

Peder har rett.

Harald er viktig.

Og dere blir også mindre
sårbare sånn. Dere to.

Vi må dele oss.
Dere to holder sammen.

Jeg tar med meg barna
og reiser til Sverige.

Pappa?

Nei men, hvem er det som kommer der?

Du, skal vi ikke gå ut og se om
det er noen dyr her på gården?

Har Nasse prøvd å ri på hest før?

Har du sett slike før? Ikke så store
som våre "ordentlige" hester.

Her sitter man godt
når man kjører, ikke sant?

-Hva er det?
-Bestefar, når skal vi hjem?

-Det vet jeg ikke.
-Far!

Märtha og barna må dra!
Tyskerne er på vei.

Vi må dra. Kom, Harald, vi setter oss
i bilen. Med en gang. De er mange.

-Hvor skal vi?
-Du og jentene skal reise med mamma.

Tyske styrker har passert Hamar.
De er langt flere enn vi hadde trodd.

De vil nå sperringene våre,
tre kilometer unna, nå straks.

Så snart kronprinsessen og barna
er i bilene, må vi også av gårde.

-De er nærmere enn vi hadde trodd.
-Ja, men ...

Å, lille pus!

-Bestefar ...
-Hopp inn i bilen.

Se her! Nå passer du på
Harald, ikke sant?

-Hva sier han?
-Han sa "yes sir"!

-Jeg elsker deg.
-Vær forsiktig ...

Ha det, ha det!

Kjør ... Nei, stopp!

Sånn. Kjør nå.

Deres Majestet!

Vær så snill ...

Dette hadde jeg sverget
aldri skulle skje.

At jeg skulle forlate dem sånn.

Det har du da heller aldri gjort.

Nei ...

Nei, jeg vet det.

-I motsetning til visse andre.
-La nå mor være i fred.

Hun gjorde så godt hun kunne.

Nå må du slutte.

-Hva behager?
-Du må slutte å si det.

At hun gjorde så godt hun kunne.

At hun var der for deg.
At hun prøvde. Hun gjorde ikke det.

Hun drev med hestene sine i England.
Reiste vekk så fort det var mulig.

Hun var jo stort sett borte!

Ikke si at hun var der
for meg heller, for det ...

Det var det du som var!
Du var der.

Du og nannyene.

Og nå står jeg her, mens Märtha
og barna er på vei til Sverige.

Den dagen i 1905,
da vi kom opp hit ...

Vi kom seilende.

Plutselig var vi blitt konge
og dronning. Og kronprins.

Det sto folk overalt.
De vinket, jublet og var glade.

Og du var ikke større
enn Harald er nå.

Du hadde på deg en sånn hvit kjole,
som mor hadde valgt.

Du lignet en liten jente.

Og jeg måtte bære deg hele tiden.

Fordi du var så redd.
Og så sint.

Du sa hele tiden:
"Far, nå vil jeg reise hjem."

Og jeg ...

Jeg hadde truffet valget. Jeg hadde
valget. Du hadde ikke noe valg.

Jeg valgte for deg.

Og det er jeg fremdeles
veldig lei meg for.

-Om du ønsker noe annet nå ...
-Nei, jeg ...

Far, jeg har aldri sagt
at jeg ønsker noe annet.

Jeg ønsker bare ikke
å være den kongen du er.

De vil at vi stopper i Nybergsund.
Vi kan bli der i natt.

Det er nær grensen til Sverige.

Hallo?

Er det noen her?

God aften.

Snakker De tysk?

Ja.

Jeg er sendemann Curt Braüer.
Hvem er De?

-Waldemar Johansen, kontorsjef.
-Godt. De må hjelpe meg.

Jeg har en viktig beskjed
til kong Haakon.

Jeg har ingen måte å kontakte kongen
på. Snakk med noen ved slottet.

Jeg er Tysklands øverste
diplomatiske representant.

Sett meg i forbindelse med kongen
og regjeringen. Det står om liv!

Er ikke det litt vel sent?
Dere skyter oss sønder og sammen.

Jeg er helt alene her.

De våger å snakke om forhandlinger,
etter at dere har gjort det umulig!

Tro meg, jeg vil bare hjelpe
landet Deres.

Jeg vil gjøre alt for å hindre krig
og forhandle fram en løsning.

Jeg har førerens fullmakt til
å innstille kamphandlingene, -

- men jeg trenger å møte kong Haakon.
Så vennligst hjelp meg, for pokker!

-Jeg hører du snakker tysk?
-Ja.

Det er bra. Da kan det være godt
å ha deg i nærheten, hvis ...

-Går det bra med deg?
-Ja.

Ikke fyr opp den her.

-God aften.
-På gjensyn.

-De vil gjøre det.
-Jaså?

Jeg møter kongen i morgen middag.
På én betingelse.

At framrykkingen stanses omgående.
Det lovet jeg dem.

-Det går ikke.
-Unnskyld?

Walther og Spiller har passert Hamar.
De er nok i Elverum snart.

Hørte du ikke hva jeg sa?
Jeg har audiens hos Norges konge.

Vi har nådd vårt diplomatiske mål,
oberstløytnant.

Jeg har andre ordre, sendemann.

På førerens personlige ordre
har jeg arrangert dette møtet.

Vil du virkelig hindre meg?

Gjør bare jobben din.
Og lykkes du, så gratulerer.

Men ikke fortell meg hvordan
jeg skal gjøre jobben min!

Godt.

Anneliese?

Anneliese, det er jeg!

Anneliese, lukk opp!

Hei, se på småen, da!

Posisjon! Posisjon, gutter!
På plass!

Vestli, ser du noe?

Nei. Ingenting.

Følg meg.

Hysj, vær stille.

Kom igjen, vi tar dem ...

-Hva er det vi venter på?
-Vi må vente på ordre.

Ikke snakk.

Hva er det de gjør?

-Kan jeg skyte?
-Vent på ordre!

Ild! Ild!

Herregud, de er mange flere enn oss.

-Seeberg! Denne veien!
-Seeberg, din posisjon er der borte!

Pokker! Kilt seg!

Ta dekning! Ta dekning!

Gå forbi!

Tyskere!

Søk dekning!
Søk dekning!

Tilbake, Seeberg!

Seeberg! Kom deg tilbake!
Seeberg!

Deres Majestet.
Deres Høyhet.

Jeg vet ikke om dere har hørt det,
men tyskerne har trengt forbi Hamar.

-Vi så sperringene ved Midtskogen.
-Ja, det stemmer.

-Kampene er sannsynligvis i gang nå.
-Ja vel. Takk.

Velkommen, Deres Majestet.
Denne veien.

Du må våkne, Seeberg!

-Vi trenger hjelp her!

-Trekk tilbake, trekk tilbake!
-Vent, vent, vent!

Hva med Seeberg, da!
Vi kan ikke la ham være igjen alene!

-Vestli, fall tilbake!
-Jeg blir igjen her hos Seeberg!

-Vestli, fall tilbake!
-Nei, jeg blir her!

Du er sivilist!
Kan du bli igjen?

Si "Ich bin Zivilist"! Si det!

Si det til dem, og hold hendene oppe!
Vestli, fall tilbake.

-Nei!
-Vestli, fall tilbake!

Vent ... Han heter Fredrik.

Nå forlater du ham ikke!

Hendene i været!

Gjør plass. Flytt deg!

Snakker du tysk?

Svar meg.

Hvor trekker dere tilbake til?

Har dere panservogner?
Mitraljøser?

Hvor oppholder kongen seg?

Og regjeringen?

Vi har lite ammunisjon
og flere falne.

Her finner vi ingenting.
Vi må ha forsterkninger.

Bataljoner ...

-To hundre ... og flere ...
-Hva sa du?

-Mitraljøser.
-Bataljoner, altså?

Vi går.

Til bilene! Retrett!

Bataljoner?

Garden har da vel ikke
flere oppover her?

Nei, dette kan vi ikke gå med på!

Det er kun timer siden de forsøkte
å nå oss og Hans Majestet Kongen.

Og så vil dere sende min far tilbake
for å møte den tyskeren! Alene!

Jeg forstår ikke at dere må diskutere
det! Og med Quisling i Oslo ...

Kanskje en ny regjering kan disku-
teres, og at Quisling trer tilbake.

Ha meg unnskyldt, statsminister,
men det er bare lokkeord.

Jeg ville aldri bedt Kongen om dette
om det ikke var absolutt nødvendig.

Men jeg og regjeringen mener
at forhandlinger er eneste mulighet.

Jeg skulle gjerne vært enig, men vi
har gjort alt vi kan for å forhandle.

Og hva svarer de med?
Vold! De angrep oss!

Nei.

-Send heller meg.
-De ber om Kongen personlig. Alene.

De brøt sin egen våpenhvile, og du
vil sende min far rett i løvens hule!

Det er galskap!
Vi må jo kunne stå for noe!

Vi må få slutt på dette marerittet!

Det kan roe situasjonen om vi går ut
med at Kongen vil møte tyskerne.

Gjør vi ikke noe, frykter jeg at
dette blir et enda verre blodbad.

Deres Majestet ...

Far, det må finnes andre muligheter.
Det må det.

Jeg mener vi kan unngå et blodbad
om vi forhandler med sendemannen.

Kunne jeg få snakke med min far
alene, vær så snill?

-Ja, selvfølgelig.
-Mine herrer, la oss trekke ut.

Går det bra?

Far?

Er alt i orden?

Hvis jeg kan unngå at flere mister
livet ved å møte den tyskeren, -

- så må jeg jo gjøre det.

-Men far ...
-Så må jeg jo dra inn dit.

Vi kan heller be tyskeren komme hit.

Vi avtaler et nøytralt sted
og får ham brakt til oss.

De kan ikke be deg dra til Elverum.
Det er ikke sikkert.

Selv om Koht lovet ham et møte,
trenger du ikke å dra.

Jeg råder deg på det sterkeste til
ikke å dra. Tenk om det er en felle?

Du snakket jo om
at du ville gjøre din plikt.

Dette er min plikt.

Hvis det er slik det er, hvis ...

Hvis jeg er det siste kortet
i kabalen, så må det være slik.

-Jeg må i hvert fall prøve.
-Det fins sikkert andre løsninger.

Ja, alltid. Det fins alltid
andre løsninger.

Men er de riktige?

Du skal ikke være meg.

Du skal være deg selv.

Og med tiden blir du en konge,
slik du synes det skal være.

Men far, hvis du drar, så drar
i hvert fall jeg sammen med deg.

Det vet du godt at vi ikke kan.

Du er klar om noe skulle skje.

Ja.

Hva regner du med å få ut av dette?

Tror du virkelig kongen vil
akseptere Quisling etter i natt?

Det tar jeg ikke på min kappe.
Den elendigheten får andre svare for.

Tenk på familien din.
Har de ikke gjennomgått nok?

La meg hente kongen.

-Bare si hvor han har gjemt seg.
-Hold mennene dine unna.

Nå gjelder mine spilleregler
i noen timer framover.

-Hva har vi å tape på det?
-Vi forhandler ikke. Vi tar.

Du er ikke den eneste
som skal til Elverum.

Hold øye med himmelen. Man vet
aldri når den faller i hodet på en.

Jeg drar nå.
Går alt bra, er jeg tilbake i kveld.

Hva holder du på med?

Jeg reiser.

Og jeg tar Clara med meg.

Hvor?

Hjem.

Jeg har ikke ord for hvor lei
jeg er for alt dette, Anneliese.

Tilgi meg, er du snill.

Kan du være så snill
å tilgi meg igjen?

-Sendemann, bilen ...
-Jeg kommer. Jeg kommer, sa jeg!

Jeg er så lei for det som skjedde.

Tilgi meg, vær så snill.

Tilgi meg.

Nå, hvem har vi her?

Vi ses snart igjen, skatten min.

Deres Majestet, vi trenger ikke
reise før om en halv time.

Jeg holder ikke ut å være der inne.

Kunne jeg be Dem gå inn eller
sette Dem i bilen, pga. sikkerheten?

-Så la oss kjøre.
-Som De vil. Øyvind, da er vi klare!

Far! Du trenger da ikke
å reise allerede?

Hvis det skjer noe, -

- så er det en mengde praktiske
ting du trenger å vite.

-Peder vet om det.
-Jeg kan alt det der.

Du må aldri bli alene.
Ha alltid Märtha ved din side.

Skjer det noe, skal du ha
en å stole på. En du elsker.

Pass på barna.

Alt for Norge ... eller hva?

TYSK-NORSK ORDBOK

"Deres Majestet ..."

"Deres Majestet, det er en ære."

-Deres Majestet.
-Herr Koht.

Mowinckel. Sundby.

-Så det er her det skal skje.
-Hva?

-Det er her det skal skje.
-Ja, det kan en si.

Vi kan skaffe Dem et rom og holde Dem
orientert når sendemannen ankommer.

Gjerne.

Se det.

-Ut. Ut av bilen.
-Hva sier han?

-Få ham ut ... Nei, kun ham!
-Spør hva han vil.

Kom inn igjen. Jeg ordner dette.

Bare deg.

Unnskyld, tiden løper fra oss.
Om du kunne være så vennlig ...

-Ti stille.
-Unnskyld, er det virkelig ...

Unnskyld ...
Forstår han tysk?

-Nei!
-Jeg er Tysklands sendemann ...

Ja?

-Skulle det være mere kaffe?
-Nei, jeg tror det holder.

-Det er noe galt her.
-Han er bare forsinket.

Det er De sikker på?

Like sikker som De var på at tyskerne
ikke ville okkupere oss?

-Jeg vil at vi bryter opp.
-Ta det rolig.

Deres Majestet, vi drar nå.

-Jeg får den ikke opp.
-Se her ... Deres Majestet.

-Jeg trenger luft.
-Her. Dette lar seg åpne.

-Der kommer han. Er De klar?
-Ja, vi kommer.

Da går jeg ned og tar imot.

-Utenriksminister Koht. En glede.
-Dr. Bräuer, velkommen.

Deres Majestet, det er en ære.

-Min herre.
-Takk.

-Herr Lykke og herr Mowinckel.
-God dag.

Jeg har forstått
at Hans Majestet forstår tysk.

Om De tillater, ville jeg være takk-
nemlig om vi kunne fortsette på tysk.

Beklageligvis er jeg ikke
stø nok i norsk.

Ja ... Etter å ha konferert
med Tysklands fører -

- har jeg fått fullmakt til å
forhandle direkte med Deres Majestet.

Med all respekt, vi avtalte en
samtale mellom meg og Hans Majestet.

-Stemmer det?
-Han misforstår. Dette ordner seg.

Dette anliggendet diskuteres kun
med regjeringen til stede.

Jeg ønsker at disse herrene
skal bli her som vitner.

Jeg må dessverre insistere.
Min ordre fra føreren er uttrykkelig.

Bare Deres Majestet
og min ringe person.

Det er viktig at regjeringen
er representert.

Han vil vi skal forlate lokalet,
men det er ikke aktuelt.

Godt, da lar vi være.

Deres Majestet.

Herr Bräuer!
Vi gjør som De vil.

Ja. Mine herrer,
da forlater vi rommet.

Jeg har hatt gleden av å møte Deres
Majestet ved en tidligere anledning.

Jeg vet ikke om Deres Majestet
kan huske det?

For meg var det iallfall en stor dag.

De skal vite at føreren
akter Deres Majestet høyt.

Og Deres bror.

Jeg nærer også den høyeste respekt
for det norske kongeriket -

- og for monarkiet som institusjon.

Men slik det nå er,
har vi kontroll over landet.

Den offisielle regjeringen
har ingen makt. Den har Quisling.

Og føreren ønsker
at det skal forbli slik.

Overenskomsten som føreren
ønsker å inngå med Deres Majestet, -

- forblir den samme, men med
Quisling som statsminister.

Deres Majestet, får jeg snakke
åpenhjertig?

Jeg har full forståelse for at en så
omfattende løsning ikke kan tiltres.

Jeg nærer stor respekt for Deres
Majestet, men ikke for Quisling.

Tvert imot, jeg deler Deres Majestets
forakt for ham.

Han er et ynkelig vesen som har
blandet seg i våre forhandlinger.

Men han har et renommé i Berlin.
Selv Hitler vet hvem han er.

Det var derfor jeg ba om
en samtale under fire øyne.

Jeg er rede til å legge fram
et alternativt forslag.

Overenskomsten forblir den samme,
uten at Quisling blir nevnt.

Jeg gir mitt ord på det,
Deres Majestet.

Underskriver Deres Majestet her
og nå, forsvinner Quisling raskt.

Jeg tar en stor risk her. Hitler vil
ha Quisling, men meget heller Dem.

Det er jeg så overbevist om
at jeg våger karrieren min på det.

Forstår Deres Majestet hva jeg sier?
Jeg mener, språket mitt?

De forventer et ja eller nei av meg?
Her og nå?

Ja.

Tilbudet blir ikke gjentatt.
Deres Majestet kan redde Norge.

Bli landets største helt!
En folkekonge!

Visste De at jeg,
i hele Norges historie, -

- er den første kongen
valgt av folket?

Norge er et demokrati. Folket velger.
Folket blir hørt og respektert.

Alt det ville jeg forsømme om jeg
ga Dem et svar her og nå.

Vårt lands skjebne avgjøres ikke
på kammerset, under fire øyne.

Avgjørelsen må tas av hele folket.

Jeg har høy aktelse
for Deres Majestets holdning.

Men sier De nei, vil mennesker dø.
Så enkelt er det.

Unge nordmenn kommer til
å miste livet i en meningsløs krig.

Vil De ha det på samvittigheten?

Ha blodet til norske kvinner og menn
på Deres hender?

Deres Majestet ...

Jeg har en datter på fem måneder,
født her i Norge.

Det siste jeg ønsker for henne, er at
hun skal vokse opp under en krig.

Vær så snill å undertegne,
her og nå.

Redd Norge. Gjør som Deres bror.
I Danmark ble det knapt avfyrt skudd.

De våger å belære meg
om min egen bror!

Om min egen familie!

-Hvem tror De at De er?
-En budbringer, Deres Majestet, -

- som vil Norges beste
og tror på en fredelig løsning.

En riktig liten fredsdue, det er De!

En forhandler blant
alle krigshisserne.

Men en fredsdue ville ikke forlangt
at vi skulle overgi landet vårt.

-Dette tilbudet ...
-De er ikke en døyt bedre enn Hitler!

Dette tilbudet gjelder
akkurat her, akkurat nå.

Vi får hente inn
utenriksministeren igjen.

Overfor regjeringen vil vi være mer
steile, om De forstår hva jeg mener.

Jeg vet ikke hva De og Hans Majestet
snakket om mens vi var ute, -

- men Norges regjering
er rede til forhandlinger -

- så snart betingelsene
gjøres kjent for oss.

Det blir det ikke noe av
uten underskrift fra ...

-Koht, hva foregår?
-Jeg sier at vi kan forhandle.

Vær så vennlig å sette Dem.

Dr. Bräuer, kan vi fortsette
på engelsk, er De snill?

Først: De kan forhandle med oss.

Jeg kan ikke forhandle.
Jeg har klar ordre fra føreren.

Og jeg har gått ut over den allerede.
Loven er satt ut av gyldighet.

Vær så snill, herr Bräuer.
Vi har myndighet.

-Vi er regjeringen.
-Jeg må si adjø.

-Dr. Bräuer, dialogen må fortsette.
-Nei. Beklager.

Dr. Bräuer, vær så snill ...

Jeg forventer regjeringens svar innen
i kveld. Jeg beklager, herr Koht.

Det har gjort et veldig
inntrykk på meg ...

At ansvaret for de ulykker
som kommer over land og folk -

- hvis de tyske kravene avvises,
legges på meg.

Det er et meget tungt ansvar.

Så tungt at jeg gruer for å bære det.

Det er regjeringen
som har avgjørelsen, -

- men min stilling er klar:

Jeg kan ikke gå med på
de tyske kravene.

Det ville stride mot alt jeg har
oppfattet som min plikt som konge -

- siden jeg kom til landet
for snart 35 år siden.

Jeg kan ikke bryte den linjen.

vil

Jeg vil ikke at dette skal være
avgjørende for regjeringen.

Men jeg har nøye prøvet meg selv ...

Og overveiet min stilling.

Og jeg kan ikke utnevne Quisling, -

- som jeg vet ikke har
noen tillit i folket.

Skulle regjeringen bestemme seg
for å gå med på de tyske kravene, -

- og jeg forstår fullt ut de grunnene
som taler for det, -

- i betraktning av
den overhengende faren vi står i -

- og fordi så mange unge nordmenn
vil måtte ofre livet i kampen ...

Skulle dere velge å gå med på
disse kravene, så ...

Så er det ingen annen
utvei for meg ...

Enn å abdisere.

For meg og mitt hus.

Jeg forstår. Takk.

Far, kom!

Mot skogen! Mot skogen!

-Kom. Den veien.

-Gå videre!
-Kom igjen, vi fortsetter.

Inn mot skogen!

Deres Majestet!
Deres Majestet?

Ja?

Nå er han her. Er du klar?

Harald, kom.

Bare kom! Kom, da!

Neimen ...!

Så godt å se deg! Det har jeg
gledet meg til. God dag, gutten min!

Norske tekster: Bjørn Meyer