All language subtitles for Out.Of.The.Darkness.2022.1080p.BluRay.x264.AAC5.1-[YTS.MX]-Danish

9. april, på bryllupsdagen vår,
ble Danmark okkupert.

For å redde fabrikken måtte Karl
samarbeide med tyskerne.

Familien har glidd fra hverandre.

Michael dro til østfronten
med Frikorpset -

- og kom hjem med arr
på kropp og sjel.

Helene ble besnæret
av en tysk ubåtkaptein -

- og stakk av med ham til Norge.

Da han omkom på havet,
kom hun hjem til oss.

Både Knud og Valdemar er blitt
bitt av den nye jazzmusikken.

Aksel var med i demonstrasjoner
mot regjeringen.

Og etter Svends død
har han havnet i dårlig selskap.

Karl fant et våpen
som Aksel hadde gjemt på loftet.

De hadde en forferdelig krangel.
Karl kastet ut Aksel av huset.

DE FORBANNEDE ÅRENE 2

- Det er bare et par dager.
- Er du etterlyst?

Nei.
Offisielt bor jeg hjemme ennå.

Der har de ikke vært
siden de skjøt Svend.

- Men du regner med at det kan skje?
- Jeg vet ikke.

Jeg skal ikke blande dere inn i noe.

- Vi vil alltid gjerne hjelpe deg.
- Jeg vet det.

- Uttaler du deg på mine vegne?
- Du har da klar holdning.

- Britta er med i en bladgruppe.
- Jeg er ikke med på hva som helst.

- Slikt er kjekt å vite på forhånd.
- Klar tale.

- Sånn skal det være.
- Selvfølgelig skal du bo her.

Takk.

Jeg møtte Michael
i Købmagergade i forgårs.

Han var drita full.

- Snakket du med ham?
- Nei, det gikk ikke an.

- Jeg syntes virkelig synd på ham.
- Det dumme svinet.

Er du ikke lei av å slikke frimerker
på kontoret?

Jo.

Du må i gang igjen. Du pleier ikke
å være så tung i ræva, frontsvin.

Bli med i korpset. Det skylder du
Schalburg og dine falne kamerater.

- Louise? En servering til.
- Jeg kjemper ikke mot sivile.

De er bare ikke modige nok
til å gå i uniform.

Jeg er offiser, ikke politimann.
Schalburgkorpset er ikke noe for meg.

Jeg har blitt forhørsleder.
Vi mangler folk som kan bruke hodet.

Det er akkurat noe for deg.

- Nei takk.
- Du er faen meg umulig.

- Er det ikke Michael Skov?
- Jo.

Jeg er Aage Thorups kone, Louise.

Aage, din fars sjåfør.
Vi møttes flere ganger i Vedbæk.

Beklager, men det husker jeg ikke.

- Hvordan kan man glemme Louise?
- Det forstår ikke jeg heller.

- Beklager.
- I orden.

Prima kvalitet.
En får ikke bedre.

Takk.

Din halvbror Aksel...
Ser du noe til ham mer?

- Nei. Hvordan det?
- Jeg fikk et bilde av politiet.

Det er tatt nylig.
Han snakker med en Spaniafrivillig.

Jævla idiot.

Det går nok ikke lenge
før vi får fatt i ham.

- Skål.
- Skål.

Tyskerne vokter jo selv den mer
følsomme del av produksjonen.

Resten styrer vi selv.

Justisministeriet ber oss om -

- at alle større bedrifter
oppretter et effektivt fabrikkvern.

Det vi selv gjør,
blåser sabotørene i.

De ødelegger
de fabrikkene som passer dem.

Justisministeren krever at vi gjør
alt for å bekjempe terroristene.

Ja, men vi er jo bare redde for
at folkene skal bli urolige.

Ikke sant, Kurt?

Det er viktig at vi unngår typer
som de som vokter den tyske delen.

Det har allerede vært episoder
som lett kunne ha utviklet seg.

Beklager at jeg bryter inn.
Jeg har en viktig beskjed.

Michael,
vent til dette møtet er ferdig.

- Det er viktig, Karl.
- Kan du gi Michael et glass vann?

Ja, selvfølgelig. Kom.

Unnskyld. Michael opplevde
forferdelige ting på østfronten.

Ja. Den krigen...
Og stakkars gutt.

- Farvel. Og hils Eva.
- Det gjør jeg. I like måte.

Jeg beklager at jeg ikke klarte
å hindre sønnen din i å bryte inn.

Michael. Michael?

- Michael!
- Hva ...?

Michael, hvorfor kommer du
brasende på den måten?

- Du må advare Aksel.
- Hva sier du?

Michael, hei! Se på meg.

- Hva er det du sier?
- Du må advare Aksel.

Aksel? Hva har du hørt?

Send ham til helvete
før Gestapo får fatt i ham.

Forstår du det?

Gestapo?
Jeg aner jo ikke hvor han er.

God dag, det er politiet.
Vi søker en Aksel Skov.

- Han bor ikke her.
- Vi har en dommerkjennelse.

- Jeg roper på fruen.
- Svendsen, loftet.

- Skal jeg rope på fruen?
- Jørgensen, kjelleren.

God dag.

Unnskyld, hvem er du?

Kriminalassistent Mortensen.
Vi har en arrestordre på Aksel Skov.

- Han er ikke her.
- Vet du hvor vi finner ham?

Han er visst på sykkeltur
med noen kamerater.

- Hvor er det?
- Det er i... Jylland.

Vi har ikke hørt fra ham i det siste.
Hva gjelder det?

Det kan jeg ikke uttale meg om.
Han gjør best i å melde seg straks.

Behøver jeg å opplyse at det er
straffbart å skjule en ettersøkt?

Stikk trynet i søppelspannet.
Det må være akkurat noe for deg.

- Tror du det er for moro skyld?
- Er du ferdig, Jørgensen?

- Ja. Han er ikke i kjelleren.
- Vi må videre.

- Takk for besøket.
- Ikke så kjepphøy.

Flere av oss har ikke glemt
at sønnen din skjøt vår kollega.

Unnskyld.
Jeg skulle snakke med Britta.

- Det er meg.
- Å...

Jeg er Karl Skov. Knuds far.

Jeg må snakke med ham straks.
Vet du hvor han er?

Akkurat nå spiller han på radioen.
Men han spiller her i kveld.

- Jeg kan gi ham en beskjed.
- Ja... Det gjelder Aksel.

Knuds storebror. Jeg håpet Knud
kunne sette meg i kontakt med ham.

- Vet du hvor Aksel er?
- Nei, overhodet ikke.

Nei...

Knud er ferdig klokken fire.
Kanskje han vet noe.

Tusen takk. Du og Knud må endelig
komme og besøke oss en dag.

Det ville gledet oss veldig.

Far?

- Vi møtes igjen på torsdag.
- Selvfølgelig.

- Er det noe galt?
- Kan du få kontakt med Aksel?

Nå er Gestapo etter ham.
Politiet har vært hjemme hos oss.

Han sover visst et nytt sted
hver natt nå.

Jeg kjenner en
som kan gi beskjed.

Si til ham at han må til Sverige
så fort som mulig.

Vi skal betale det det koster.
Gi ham disse i mellomtiden.

- Jeg gjør det jeg kan.
- Du er ikke rotet ut i det, du?

Nei! Du kan da skjønne
at jeg ikke duger til den slags.

Å ja, unnskyld.
Ja, selvfølgelig.

Vi må komme inn
og høre deg spille på Stardust.

Jeg tror ikke det er noe
for deg og mor.

Si hva du vil til ham.
Jeg flykter ikke.

De vet hvem du er.
De fanger deg.

Vi er bedre enn du tror.
Nazistene viker på alle fronter.

- De har mistet initiativet.
- De er fra far.

Ikke vær så bekymret.

- Hvordan går det med Britta?
- Jeg tror jeg elsker henne.

- Du burde også få deg kjæreste.
- Jeg arbeider hardt på det.

- En man kjenner?
- Nei. Underjordisk kjærlighet.

Vi er sikre på at han meldte Erling
og de andre. De ga oss frie hender.

- Jeg påtar meg oppdraget.
- Han er alltid bevæpnet.

- Jeg dekker deg.
- Det bør være meg.

Jeg sykler fortere.
Det er viktig når vi stikker av.

La oss ordne det, Oluf. Du
har tatt for mange røyk i ditt liv.

Jeg liker det ikke.
Som gruppeleder skal jeg skyte ham.

Guttene har rett.
Du er ikke i form til den slags.

Jeg har en rapport
om hans daglige ferdsel.

Han heter Henning Langaa
og har ingen faste rutiner.

Det er der han møter folk.

MAI 1943

- Kan jeg ta en bestilling?
- Tre øl.

Henning Langaa.

De har skutt ham!

- Det er ikke ham.
- Hva?

Det er ikke ham!

Han er her!

Avsted!

Finn?

Han var fullstendig lik Langaa.

- Han...
- Det kunne ha skjedd oss alle.

Det var et forbannet uhell.

Det var det.

Jeg har drept... en uskyldig.

Det var et uhell. Det var det.

Se på meg.

Det er brev fra folkeregistret.
Nå heter du Skov til etternavn igjen.

Helene.

Har du tenkt å ligge der
hele dagen?

Far og jeg forstår godt
at det ikke er lett for deg.

Men du må gå videre i livet.
Det må alle, uansett hva som skjer.

Men alle venninnene
har vendt meg ryggen.

Hvis jeg går ut, gjenkjenner noen
meg og kaller meg tyskertøs.

Far og jeg har tenkt på at du kunne
begynne på fabrikkens tegnekontor.

Mor? Jeg spiser ikke med i kveld.
Jeg drar på jamsession på Stardust.

Nei. Du skal skrive fysikkoppgave,
og så skal du tidlig i seng.

- Du kan gå på jazzklubb på lørdag.
- På lørdag er det ikke jamsession.

På foreldremøtet klaget lærerne
på dovenskapen og slurvet ditt.

- Slutt med sånn natterangel.
- Nå er du urimelig.

Lukk døren etter deg.

Nå er det husarrest!

På gjensyn, mine herrer.

Jeg håper
at mine råd var verd reisen.

Avgjort, hr. doktor.
Vi er meget takknemlige.

Farvel.

- Han syns nok han kom forgjeves.
- Han virket fornøyd.

Han var skuffet over
at dere ikke var mer konkrete.

Det er mange gode grunner
til å tenke seg grundig om.

Vi har ikke samme
politiske forhold som dere.

Dere har handlet med tyskerne
hele tiden.

- Hvorfor ikke utvide samarbeidet?
- Alt endrer seg så fort nå.

Så nå skal dere bli skikkelig
nøytrale borte i Sverige?

Kjære svoger, vi er veldig
takknemlige for all din hjelp.

Hils familien.
Du hører fra oss.

God reise.

- Fikk du noe ut av ham?
- Ja. Takk for tipset.

- Du har fått pengene dine, hva?
- Ja.

Han holdt lenge, men da vi
fikk hull på ham, rant det ut navn.

Moren hans får vanskelig for
å kjenne ham igjen.

- Jeg løfter.
- God idé. Takk skal du ha.

En runde til?
Michael, er du med?

Jeg gidder ikke høre
på pisspreiket deres mer.

- Kameraten din er sippete.
- Han fikk Jernkorset av 1. klasse.

Får jeg spille med?

Dere har rasjoneringsmerker, men
jeg har ekte franske silkestrømper.

Sett deg ned.
Louise? En runde til.

- Har du flere?
- Kanskje.

Takk, Louise.

- Nei! Er de til meg?
- Ja.

Hvis du blir med opp,
skal jeg ta dem på deg.

Jeg er sikker på at de kler deg.

- Det kan du bare glemme.
- Hvorfor snakker du så godt dansk?

Danske piker
har store pedagogiske talenter.

Og så sier de
at tyskerne ikke har humor! Skål!

- Sitter du der?
- Vet du hva klokken er?

Et selskap
var ikke til å kaste ut.

Jeg ringte kroen.
Ingen tok telefonen.

- Det var så mye støy.
- Telefonen står da i baren.

- Hvorfor er du så mistenksom?
- Jeg ringte fire ganger.

Ikke merkelig at...

Antyder du at jeg lyver?
Det var mye støy og travelhet.

- Man blir da bekymret når...
- Du tror jeg bedrar deg.

- Det har jeg ikke sagt.
- Tror du jeg er blitt hore?

Nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det.

Den fikk jeg
fordi jeg holdt så lenge åpent.

Vær så god. Jeg tror du trenger det.
Det gjør jeg også.

- La oss ta dem på sengekanten.
- Ikke i kveld. Jeg er utkjørt.

Så, bang! 18 år.
Så er det ingen barn i huset lenger.

Til neste sommer er du student.
Hva vil du egentlig studere?

Jeg vil ikke studere
eller bli student.

Hva er det for noe tøys?
Avsted, ellers kommer du for sent.

- Jeg skal ikke på skolen.
- Har dere fri?

- Nei. Jeg er ferdig med anstalten.
- Hva er det for slags påfunn?

Hvis du ikke vil studere,
hva vil du da?

- Du vil vel ikke bli lærling?
- Ikke skap deg.

Hva raker det deg?
Jeg vil ikke ha nesen i en bok.

- Jeg vil ikke bli mobbet på skolen.
- Hva snakker du om?

Alle vet
at du arbeider med tyskerne.

- Hvorfor har du ikke sagt noe?
- Hva skulle det hjelpe?

Det finner jeg meg ikke i.
Jeg snakker med rektor.

Vi behøver ikke leve
under så store forhold, Karl.

Jeg kunne saktens
begynne å arbeide igjen.

Kunne du ikke selge aksjene
i fabrikken og trekke deg ut?

Jeg hadde håpet
du ville støtte meg.

Som stemningen er nå,
risikerer vi å bli isolert.

- Mon det.
- Jeg møtte fru Troense på Illum.

- Hun så rett gjennom meg.
- Den sladrekjerringa!

Når har fru Troense gjort noe
for andre mennesker?

Jeg kan ikke
stikke halen mellom benene.

Tar ingen ansvar for arbeidsplassene
har vi ikke noe samfunn.

- Du er så sta i holdningene.
- Det er jeg vel ikke!

- Du forstår ikke bedriften.
- Ingen forstår det vi gjør.

Finn venner som er ordentlige folk.
Vi gjør det for vår alles skyld.

- Det støter guttene fra oss.
- Hvem støter guttene fra meg?

Du hjelper ikke!

- Hold opp. Det mener du jo ikke.
- Ikke rør meg!

Sånn har jeg aldri sett ham før.

Han blir blid igjen.

Far prøver alltid å holde fasaden.
Jeg ser det hver dag på fabrikken.

Vi må være snille med ham, mor.

Bare han kunne forsone seg
med guttene.

Det skjer nok.
De elsker ham jo.

Jeg savner dem så forferdelig.

Det var bråk
på Rådhusplassen i går.

- Purken arresterte over 100.
- Det er verre i provinsen.

Folk er ikke til å styre lenger.
De liker ikke at dere henretter folk.

Nei, men det blir det snart
gjort noe med.

Ekte Sumatra.

- Ekte Stinkadores fra Svendborg.
- Det var bare en prøve.

Nå kommer det ekte vare.

Direkte fra Holland
med magebelte og alt.

- De tar jeg.
- Arne. Politiet.

Hatten!

God dag.
Arne Nordborg har sin gang her.

- Arne hvem?
- Nordborg.

- Det kommer så mange her.
- Ja.

- Han har stukket.
- Ha det.

- Kan vi få en runde til?
- Ja.

- Hva var det du sa?
- Det finner du snart ut.

Hold opp med det
hemmelighetskremmeriet.

Dr. Best er tilbake fra Berlin.

Føreren er rasende for at dansk
politi ikke stopper sabotasjen.

Det kommer streikeforbud.
Militær særdomstol.

- Dødsstraff for sabotører.
- Og hvis regjeringen nekter?

Da faller hammeren.
Militær unntakstilstand.

Vernemakten kan ikke avvikle hæren
med alle rekruttene her i landet.

En panserdivisjon er på vei
fra Norge. Reale frontsvin.

Vi tar dem på sengen.

- Hvem?
- Deg, skatt.

Det ville du likt.

Vi viser terroristene
hva ekte krig er.

Dere heller bensin på bålet.

Kunngjøring

Militær unntakstilstand

Og nå som det gikk så bra. Var det
nødvendig at regjeringen gikk av?

Ja, når tyskerne har innført
dødsstraff, er grensen nådd.

Det er ytterst uheldig.

Men Christmas Møller i London og
kommunistene har en del av skylden.

De saboterer samarbeidspolitikken.

Vi må bevare en viss kontroll
over samfunnsmessige funksjoner.

- Det lyder veldig usikkert.
- Bedriften din har fått fordeler.

- Du får nok ikke store problemer.
- Man kan ha sine tvil.

Kjenner noen her kretsen
rundt Danmarks Frihetsråd?

Ja! De planlegger nok
et kommunistisk kupp.

Det kommer de ikke langt med.

Uansett hva man mener om rådet,
er det klokt å holde øye med dem.

Vi risikerer at befolkningen
ser dem som en maktfaktor.

Det har jeg vanskelig for
å forestille meg.

- Har du hørt fra Aksel?
- Ikke et ord.

I denne ulykkelige situasjonen
er det vel også best sånn.

- Eva syns jeg skal selge fabrikken.
- Det vil du vel ikke?

Nei, men jeg syns etterhvert jeg
blir mer og mer alene om det.

- Kanskje hun har rett.
- Det har hun ikke forstand på.

Du bygget opp firmaet fra ingenting.
Ikke skjelv på hånden nå.

- Er fru Meyer der inne?
- Ja, hun og barnebarnet hennes.

Jeg var inne i leiligheten hennes
for å redde noen ting.

Men tyskerne
hadde rasert leiligheten alt.

- Skal vi gå inn?
- Fru Meyer er rimelig opprørt.

Takk for at du kom, direktør.
Jeg ante ikke hvem jeg kunne gå til.

Vi har ikke råd til å betale
for å komme over sundet.

Men jeg...

Jeg har noen smykker
du kanskje kan selge for oss.

- Ikke ta det ille opp.
- Sara, behold smykkene dine.

Den har tilhørt fars søster.
Det er en ekte briljant.

- Kanskje noe for datteren din?
- Ikke tale om.

Nå snakker vi ikke mer om det.
Jeg betaler for overfarten.

Men hvordan kommer du over?
Har du noen forbindelser?

- Hr. Hansen har forhørt seg.
- Jeg snakket med en fisker i Vedbæk.

- Han tar 10 000 kroner.
- For noe svineri.

- Det er jo en årslønn.
- En annen tar kanskje 5000.

Det skal ikke stanse oss.
Hvor snart kan det skje?

Veldig snart, håper jeg.

Kom på kontoret i morgen.
Jeg hever penger når banken åpner.

Bare si fra hvis du mangler noe.

- Min kone og jeg vil hjelpe deg.
- Takk.

Vi anser det som et lån. Hvis vi
noen gang kan betale tilbake...

Nå snakker vi ikke mer om det.

Gi dette til søsteren min.
Hun vil hjelpe til alt hun kan.

Dette er til den første tiden.

Uten hjelpen din
hadde vi vært fortapt.

Ja. De er her.

- Takk.
- Lykke til, Sara.

- Riktig god tur.
- Takk.

Så får vi bare håpe.

Du har gjort det godt, Karl.

- Vet du hvordan Louise oppfører seg?
- Hva snakker du om?

- Hun har ikke førerkort, hva?
- Nei.

Jeg så henne bak rattet i en åpen bil
med en tysk offiser.

- Det kan ikke ha vært henne.
- De kjørte rett forbi meg.

- Er du helt sikker?
- Tenk hvis fruen så det.

Dette skal du ikke finne deg i!

Nei.

- Hva gjør du?
- Du har fortjent det.

- Hva mener du?
- Kjøre rundt med en tysk offiser!

- Det kan gjøre meg arbeidsløs.
- Hvor har du hørt det?

Annelise så deg.

Aage, herregud,
han tilbød meg gratis kjøretimer.

Det er så dyrt å ta førerkort.
Det er ikke noe mer i det.

Skatt.

- Det må ikke skje igjen.
- Unnskyld. Det skal ikke gjenta seg.

Men du må ikke slå meg. Vel?
Det tåler jeg ikke.

God kveld.
Jeg har en sånn til deg.

- Hei, Finn.
- Leif.

- Er du fornøyd?
- Veldig.

De kommer nå.

- Har du sett dem før?
- Det er folk man kan stole på.

- Aksel?
- Jeg heter Finn.

Javel.

- Og du må være gruppelederen?
- Ja.

- Jeg har med lykter til dere.
- Takk.

Jeg har en plan
med postene i bilen.

- Finns bror er frikorpsmann.
- Og så?

Ja, det skal jeg ikke blande meg i.
Jeg er glad dere vil assistere oss.

- Vi får vel vår andel av våpnene.
- Det bestemmer de på høyere nivå.

- Dere klarer det selv.
- Stopp litt. Det kan du ikke mene?

Hvis vi ikke får vår andel,
er vi ikke med. Det sier seg selv.

Da må jeg bøye meg.
Men under protest.

Jeg tar skjermen.

Nå.

Stopp litt.

- Vi ses.
- Vi ses.

- Vi tok ræva på den idioten.
- Nå blir det bråk.

Vi trenger de våpnene.
De andre gjør ikke en dritt.

Har du hørt hva de kaller seg?
En ventegruppe! Og det stemmer!

Faen!

Gi bånn gass.
Vi skyter oss gjennom.

Faen meg godt kjørt, Finn!

Oluf! Oluf!

Snu deg!

Satan!

DESEMBER 1943

Vil du hente Annelise,
så vi kan skåle sammen?

- Skal vi gå på skøyter i morgen?
- Jeg har et par du kan låne.

- Jeg har ikke gjort det på årevis.
- Jeg holder deg i hånden.

Hvem er den yndige unge piken?

Det er jo Britta. Knuds kjæreste.
Dere har akkurat hilst.

Ja, det vet jeg da godt.
Men hvorfor er hun her?

Hun er jo sammen med Knud.

Er hun 'sammen med' Knud?

Så morsomt.
Har du hørt det, Georg?

- Hun er sammen med Knud.
- Ja, min venn.

- Hvorfor var vi ikke i bryllupet?
- De er ikke gift.

Knud og Britta er kjærester.

- Og hvem er Britta?
- Det er meg.

Nå syns jeg at vi alle
skal hilse på Britta.

God idé.

Og ønske hverandre veldig god jul.

Og håpe at vi ikke må holde
flere julekvelder med tyskerne her.

Veldig god... Britta... jul.

O juletre o juletre

så grønn i hver en årstid

- Javel.
- Skål!

Heil Hitler.

- Snakk for deg selv. Skål.
- God jul.

- Tok dere svina som skjøt Gaust?
- Ikke ennå.

Dere må sette opp betalingen.
Jeg krever faretillegg.

Ikke bli grådig.
Husk at du kjemper for en stor sak.

God jul.
Hva skal det være?

En flaske snaps.

- Har du vært hos familien i Vedbæk?
- Jeg er ikke velkommen.

Det er ikke jeg heller.
Det passer meg fint.

- Hei, Louise.
- Din frekke fyr.

- God jul, skatt.
- Takk.

Sitter det noenlunde?

- Det ser pent ut.
- Takk.

- Hr. Petersen har kommet.
- Fint.

Sånn.

- God kveld.
- Liva.

- Hvordan går det med de andre?
- Alle er i sikkerhet.

- Hvordan klarer vi oss uten Oluf?
- Vi reorganiserer gruppene.

- Det har kommet mange nye folk.
- De er jo helt uerfarne.

Vi har tenkt
at du skal lede en av gruppene.

- Kan jeg velge folk selv?
- Bare til en viss grad.

Vi følger Frihetsrådets anvisninger,
så vi ikke går i veien for hverandre.

Hvorfor skal de bestemme over oss?
Vi kjemper ikke for kapitalistene.

Vi må samarbeide med alle
som vil yte en aktiv innsats.

De stoler jo ikke på oss. De nekter
å gi oss våpen og sprengstoff.

Partiet har to representanter
i rådet.

Hvis vi maser mer,
gir de seg til slutt.

De trekker oss rundt i manesjen.

Vi er kontakten til arbeidsplassene.
Oss kommer de ikke utenom.

Hva sier du?
Vil du påta deg oppgaven?

Ja. Men jeg vil ha Leif
i gruppen min.

Fint. Du hører fra oss.
Jeg må dra.

Når blir Oluf begravet?

Det har skjedd. I stillhet.

- Hvorfor fikk jeg ikke beskjed?
- Av gode grunner.

- Vi snakkes. Rød Front.
- Rød jul.

I like måte.
Jeg glemte nesten denne.

- God jul fra partiet.
- Takk! Det må jeg si.

- Og så er det litt her.
- Fornemt.

Vi snakkes.

Dere kan ta soverommet i natt.
Så sover jeg på sofaen.

Takk, Ellinor. Så snill du er.

For en julegave.

Skynd dere!
Det er tyskere nede på gaten!

- De er her.
- Vi må opp på taket. Nå.

Skynd deg i seng.

Og så denne.
Og så tar du denne.

Her er ikke en sjel.
Bare begynn å more dere.

- Men rydd ordentlig opp etter dere.
- Ja.

Vi stikker
så snart vi har prøvd den.

Gjør som du vil.
Jeg vil ikke vite noe.

Dere har hørt at tyskerne henrettet
fem kamerater i Aalborg?

Ja. Og de svina
har akkurat sendt 31 til Tyskland.

Uten at noen løftet en finger.

Takk for hjelpen, Lorentzen.

Den er klar.

Helvete!

La meg se på det.

Takk.

Nå tror jeg den er der.

Sånn.

Er du klar over at fra nå av
blir du jaget bytte?

Du rekker å trekke deg ennå.
Men fra neste uke er vi i gang.

- Jeg har sagt det så ofte, Aksel.
- Jeg heter Finn!

- Og du heter Ole. Husk det.
- Ja da.

Ingen bebreider deg
hvis du syns det er for hardt.

Blir du tatt, er det slutt.

- La oss stikke.
- Ja.

Hva skjer?

Tyskerne er for nær.
Vi avbryter. Vi drar.

Walther og Nymann til Lorentzen.
Syklene på planet.

Kom igjen.

Vi må finne piloten før de tar ham.
Kom.

Er han død?

Nei.

- Det er patruljer på begge sider.
- Vi må få ham vekk.

- Ta tak!
- Vi rekker det ikke.

Snart finner de fallskjermen,
da er vi ferdige.

- Vi kan kanskje ta jollen i elva.
- Hent den. Vi bærer ham til bredden.

Leif, nå!

Faen i helvete.

Valdemar!

Inn under broen.

Vi drar videre.

- Hva faen gjør vi?
- Hva med hjemme?

- Hva mener du?
- Nede i kjelleren.

- Annelise vil sikkert hjelpe.
- Avsted.

Aksel ...!

Vi har med en såret englender.
Flyet hans ble skutt ned.

- En såret englender? Her?
- Kan du hjelpe?

Vi må legge ham her på bordet.

Pass på.

Ring dette nummeret.
Si: 'Vannet er gått'.

Jeg holder vakt.

Faen...

36-14. Vannet er gått.

Å. Når er han tilbake?

Jeg ringer igjen. Ha det.

Valdemar.
Hva er det som foregår?

- Er det Aksel?
- Ja, eller nei... Ikke gå ned!

Vi må inn under...

- Aksel.
- Hva i allverden er det?

- En engelsk styrtet pilot.
- Aksel, få beltet ditt.

- Annelise, hent en tresleiv.
- Ja.

Vær så god.

Det var i siste øyeblikk.
Hvorfor ropte dere ikke på meg?

- Vi skal få ham vekk fort.
- Det er for risikabelt å flytte ham.

- Skal han bli her?
- Han kan jo ikke innlegges.

- Det oppdager tyskerne.
- Far går aldri med på det.

Det kan han bli nødt til.

Kanskje det er klokt å ikke rote ham
inn i det nå. Kommer det en lege?

Han er ikke hjemme.
Vi kan ringe om en time.

Legg ham opp på loftsrommet.

Når han våkner, skal han drikke.

- Jeg passer på til legen kommer.
- Jeg kommer når far er på arbeid.

Vi snakkes.

Så du har fått Valdemar med
på det du driver med nå?

Jeg kunne ikke snakke ham fra det.

- Han presset på.
- Han er bare et barn.

Når det først skulle være, er det
bedre at jeg kan holde øye med ham.

Jeg får dra før far våkner.

Takk, mor.

Jeg er så stolt av deg.

Vær forsiktig, da, Aksel.

- Vi prøver å få ham til Sverige.
- Det må jeg bestemt fraråde.

Såret kan gå opp,
og bandasjene må skiftes jevnlig.

Jeg er utdannet sykepleier.

Her er litt morfin.

Får han høy feber,
så kontakt meg med en gang.

Tusen takk.

Eva?

Du skal melde, Eva.

Du er ikke riktig til stede.
Er det noe i veien?

Jeg må fortelle at jeg har...
skjult en engelsk pilot på loftet.

Nei. Det har du ikke?

Han er hardt såret, og jeg har lovet
å pleie ham på turen over sundet.

Hva er det for noe vrøvl?

Hvis han ikke blir operert snart,
overlever han ikke.

Er det Aksel som har rotet deg ut
i det vanvittige foretagendet?

Du risikerer livet!
Det er dødsstraff.

- Han må hente mannen med en gang.
- Det er mitt eget valg, Karl.

Jeg kan ikke bare sitte her
når guttene trenger hjelp.

- Valdemar er også med på det.
- Nei!

Nei, nå...
Nå må vi slå kaldt vann i blodet.

Eva, hører du ikke selv
hvor fullstendig forrykt det lyder?

Du risikerer livet
for en vilt fremmed soldat.

Jeg kan ikke si nei når det er
bruk for meg. Så enkelt er det, Karl.

- Men jeg trenger deg.
- Nå handler jo ikke alt om deg.

Helene! Helene?

Du må ikke bli så ulykkelig.

- Jeg er nødt til å gjøre det.
- Hvorfor fortalte du det ikke før?

- Det skjedde jo nettopp.
- Valdemar og Aksel fikk vite det.

- Du stoler åpenbart ikke på meg.
- Det gjør jeg vel, Helene.

Fru Skov har skjult en såret
engelsk pilot oppe på loftet.

Hva?

- Det er ikke sant.
- Jeg burde ikke si det.

Det er jo bare til meg.

- Det kom en lege...
- Doktor Madsen?

Nei, det var det merkelige.
En fremmed.

- Fruen feiler visst ikke noe.
- Hvorfor skjule en engelsk pilot?

Det er ikke
med direktørens gode vilje.

Det hadde jeg ikke trodd om fru Skov.

Au. Albuen din, skatt.

- Du er så klossete.
- Unnskyld. Det var ikke med vilje.

Tror du Annelise vet noe?

- Det tror jeg. Hun sier ikke noe.
- Typisk henne.

Au. Nå var albuen der igjen.

Du har glemt
å slukke lyset i gangen.

Farvel, Karl.

Vi må kjøre nå.

Det var skyting på fredag.
Jeg trodde det var et luftangrep.

De jævla britene
forsøkte et slipp.

Vi fikk treff på en maskin.

- Var det overlevende?
- Den tok fyr og styrtet.

- Hvorfor spør du om det?
- Ikke noe.

- Er det noe du burde fortelle?
- Det var bare noe Aage sa.

- Noe om Aksel Skov?
- Nei, nei.

Du skylder ikke den familien noe,
sånn som de behandlet deg.

Vi har bare ikke råd til
at Aage mister arbeidet sitt.

- Det kan vi jo finne en løsning på.
- Jeg er ingen angiver.

Ta det rolig, det blir mellom oss.

Kom igjen! Opp der!

- Ingen her.
- Ned.

- Nå?
- Vi fant ham ikke. Falskt spor.

Hva foregår her?
Hvem har kommandoen?

God morgen, hr. Skov.
Kriminalrat Schimmel.

Vi har hørt at du skjuler
en engelsk pilot på loftet.

- Og har du funnet ham?
- Nei. Ikke ennå.

For det ville vært meget merkelig.

Vet du ikke at fabrikken min
produserer varer til vernemakten?

- Det vet jeg ikke noe om.
- Det er visst mye du ikke vet.

Spør dr. Koch,
som jeg arbeider sammen med.

- Vi har våre ordrer.
- Spør dr. Koch, og forlat mitt hus.

- På gjensyn, hr. Skov.
- Idiot.

Alle mann ut igjen!

- Hvordan har din hustru det?
- Fint, takk.

Nå som de allierte har fått fotfeste
i Frankrike, får du henne snart hjem.

La oss håpe det.

Det er også på tide
at du vurderer din egen stilling.

Min stilling?
Du forestiller deg vel ikke -

- at tyskerne gir meg lov
til å trekke meg ut?

Ja, du har et problem der.
Det kan jeg godt se.

Det er ikke bare mitt problem.

Alt foregikk med
regjeringens fulle godkjennelse.

Sant nok. Men det var andre tider.

Når regnskapet skal gjøres opp,
ville det være klokt allerede nå...

å foreta deg noe
som viser god vilje.

Det er tåkeprat.

Jeg er bundet på hender og føtter.
Hva forestiller du deg?

Større firmaer
som arbeider for vernemakten -

- har i all stillhet støttet
motstandsbevegelsen betraktelig.

Så jeg skulle støtte
sabotasje og terror?

Nå kan alle se
at Tyskland umulig kan vinne.

Flere og flere
ser annerledes på tingene.

Det er jo ren pengeutpressing.

Flere politikere ser etterhvert
på Frihetsrådet med respekt.

Det er jevnlige kontakter.

Hvis du venter for lenge,
kan det få ubehagelige konsekvenser.

Vil du...
kunne formidle en kontakt -

- hvis jeg bestemte meg for å gi en
donasjon, eller hva man kaller det?

- Det kan nok la seg ordne.
- Man kan vel ikke få en garanti?

Eller så mye som en alminnelig
gammeldags kvittering?

Neppe. Men hvis pengene
går gjennom de rette kanalene, -

- skal det nok bli lagt merke til.

- Har du hørt at Knud har fridd?
- Nei! Gratulerer, Britta.

- Takk.
- Så han tok seg endelig sammen.

- Du er ikke gravid, vel?
- Nei. Heldigvis ikke.

- Når skal dere gifte dere?
- Vi har tenkt å vente med det.

Til tyskerne er kastet ut.

- Hei, jenter.
- Hei, kjekken.

De unge damene
vil by deg på en gjenstand.

- Du har blitt en sjarmør.
- Han vasser i knuste kvinnehjerter.

- Det swinger jo bra, da.
- Det er ikke bare derfor.

- Hvem av dem skal det være i kveld?
- Vi får ta noen stikkprøver. Skål.

- Du spiller godt.
- Takk.

Jeg er klar når de amerikanske
jazzmusikerne kommer.

Og nå har de jo nådd til Paris.

- Har de?
- Ja. Visste dere ikke det?

Det sa BBC i kveld.

Da ringer klokkene snart.

Jeg er altfor sen.

- Når ses vi?
- Jeg vet ikke.

- Da må vi gjøre en avtale.
- Nei.

Vi kan ikke fortsette med dette.
Det er altfor risikabelt.

- Det er verd risikoen.
- Det er helt uansvarlig.

Begge vi to er nøkkelpersoner.
Det går rett og slett ikke.

Jeg kan ikke unnvære deg.
Vi må da kunne treffes av og til.

Du er et altfor romantisk fjols.

God dag, direktør Skov.

- God dag, Holm. Lenge siden sist.
- Ja.

- Det er deg jeg har en avtale med?
- Ja. La oss gå rett på sak.

Sett mappen din under bordet
ved siden av min.

Da håper jeg du legger inn
et godt ord for meg på rett sted.

- Hva mener du?
- Jeg ble tvunget inn i situasjonen.

Skal jeg rapportere at du angrer
på samarbeidet med vernemakten?

Det har aldri vært tvil
om mitt nasjonale sinnelag.

Det skulle du kanskje demonstrert
en anelse tidligere.

Sørg for at Aksel og Valdemar
kommer opp hit.

- Det har jeg prøvd. For lengst.
- Da må du prøve igjen.

Eva.

Jeg savner deg veldig.

Det er så tomt.

Vet du om jeg er etterlyst?

Ikke i Danmark, i hvert fall.
Ikke ifølge Eskebjerg.

Men det er jo Gestapo
det er snakk om.

- Hvordan går det med Helene?
- Tegnerne er glade for at hun kom.

- Hun er min eneste trøst.
- Hvor blir dere av?

- Kalle er her. Maten er på bordet.
- Vi kommer.

Nå som de allierte stormer frem -

- kan det ikke vare lenge
før du får din elskede Eva hjem.

- La oss håpe det.
- Det vil jeg gjerne skåle for.

Skål.

- Hvordan går det på fabrikken?
- Akkurat nå har vi jo nok å gjøre.

Men det kan fort endre seg.
Vi går jo mot vanskelige tider.

Du må omstille bedriften.
Det pleier du å være god til.

Det er ikke så enkelt som så.
Danmark er fortsatt okkupert.

Jeg er bundet av kontrakter.

Det er ikke som her,
hvor man bare kan skifte side.

Det er ikke Gustavs skyld
at du har havnet i suppedasen.

'Suppedasen'? Det kan du godt
kalle det. Det lyder veldig muntert.

Skål for suppedasen.

Vær snille med Karl.
Han har det vanskelig fra før.

Hva skal den streiken være godt for?

Da bare strammer tyskerne grepet
enda mer.

Da blir det helt umulig
å regjere dette landet.

Folk har etterlatt alt i god orden.
Det er ikke mer for meg å gjøre.

Når man innfører portforbud
så folk ikke rekker å handle, -

- blir det jo bråk.

Ja, når tyskerne henretter folk,
og Schalburgkorpset får lov å herje.

Far!

Folk bygger barrikader i gatene.

Tyskerne skyter.
Det er flere døde og mange sårede.

- Hvor har du hørt det?
- Britta ringte.

- Tyskerne stenger av vann og gass.
- Utrolig at politiet tillater det!

De har fått nok av
å være løpegutter for tyskerne.

Hvis ikke politiet gjør jobben sin, -

- overtar tyskerne hele butikken.

Du har jo prøvd det oppe i Norge.
Var det noe å strebe etter?

- Nei, selvfølgelig ikke.
- Så tenk deg om.

Ned med dem!
Død over tyskerne!

Valdemar! Du er ikke riktig klok!

- Valdemar!
- Kom og vær med.

- Politiet har gitt opp.
- Nå stopper du! Bli med opp.

Angiversvin! Angiversvin!

Angiversvin!

Nå kommer de! Tyskerjævel!

- Bli med!
- Jeg må videre.

- Det er for farlig!
- Jeg klarer det. Vi ses.

Vi må være takknemlige for -

- at tyskerne har gitt oss
innrømmelser, så folk kan arbeide.

Ja takk. Men først
etter at Frihetsrådet ga grønt lys.

- De sjarlatanene setter dagsorden.
- Det ser dessverre sånn ut.

Hvorfor finner politikerne våre
seg i det?

De er tvunget til det,
slik tingene har utviklet seg.

Nå kommer jeg ikke hjem til lunsj.
Det vil gå ut over madeiraen din.

Du er velkommen. Men bli her.

Granny og jeg er for gamle
for bomberom.

- Det skjer jo ikke noe.
- Vel...

Kan du ikke få dem til å slutte
med all den støyen?

Takk. Det var bedre.

- Hvem er gjesten din?
- Det er Karl, min venn.

God dag, Granny.
Hvordan har du det?

Takk. Elendig.

- Og hvem er du?
- Karl.

- Jeg er Karl.
- Karl er svigersønnen vår.

- Han er gift med Eva.
- Eva.

Hvor er Eva?

Hun er på en liten ferie
over hos Agnes i Sverige.

Ja, hun er gift med en svenske.

- Er han ikke homoseksuell?
- Nei, han er ingeniør.

Ja, jeg vet det.
Det er derfor de ikke kan få barn.

Å nei ...!

Det er så ubehøvlet!

Så gjør noe, Georg!

God dag.
Treffer vi direktør Skov?

- Han er dessverre ikke hjemme.
- Kan han hjelpe oss med sivilt tøy?

Tyskerne arresterer alle i politiet.
Vi tør ikke dra hjem til oss selv.

Ja, unnskyld.
Eskebjerg. Politimester.

Jeg er Karl Skovs studiekamerat.
Og det er overbetjent Mortensen.

- Han kjenner vi godt her.
- Kan vi ikke gå inn?

Kanskje vi kan låne litt tøy.
Direktøren får det tilbake.

Denne veien. Jeg får ikke
låne ut direktør Skovs tøy.

Men dere kan låne min avdøde sønns.

Tusen takk.
Det er veldig elskverdig av deg.

Jeg hadde følt meg mer tilpass
i Karls klær.

Jeg var redd
hun ikke ville hjelpe oss.

Når vi kommer til rutebilstasjonen,
går vi gjennom skogen.

Nei, for helvete.

- Det er ikke bra for blodtrykket.
- Jeg må tilbake etter den pistolen.

Bare fortsett. Kom.

Stopp. Bli stående.

- Vis meg papirene.
- Ett øyeblikk.

De har jeg glemt hjemme.

Min fetter og jeg
er bare ute og går tur.

Vi bor rett der nede.

Har det skjedd noe galt, eller?

- Nei, alt i orden. Videre.
- Nei, nei. Vent litt.

Dra opp buksebenet hans.

- Politistøvler. Pågrip dem!
- Dere er arrestert.

Takk for handelen.

- Fritt frem på svartebørsen, hva?
- Hva snakker du om?

- Nå har du ikke purken på nakken.
- Jeg savner dem ikke.

Var det nødvendig
å sende dem til Tyskland?

Ikke alle sammen.
Noen av dem arbeider for oss.

- I uniform?
- Nei.

- Hva har du i posen i dag?
- Hva trenger du? Sukker? Kaffe?

Sett oss på sporet av denne nydelige
damen, så får du en stor pose penger.

- Les hva vi har på henne her.
- Takk.

Jeg gjør det jeg kan.
Spanderer du en liten en?

Hr. Nordborg vil gjerne spandere
en halv ape og tre sitronvann.

Det er uhyggelig uten politiet. Fritt
spill for voldtektsmenn og tyver.

HIPO-guttene passer på oss.
Ellers kan du holde deg til meg.

Da kommer du helt sikkert
i skuddlinjen.

Vi får utryddet de terroristene.
Vi nøster opp nettverket.

- En gjeng kujoner og amatører.
- Lykke til med det.

Kaptein Sommer sa: 'Skyter de
med pistoler, skyter vi med gevær.

Dansk handling kreves. Vi tramper
gjennom dette danske landet.'

Skiter Stalin i buksa
fordi du tramper rundt?

Har du æren i behold, så beskytt våre
kvinner og barn mot kommunistene.

De røde svina
river korset av Dannebrog.

Jeg kan ikke trampe med dette beinet.
Og jeg skyter ikke sivile.

- Du er faen meg umulig.
- Skål, Ove. For trampingen.

Det er minnenes kveld

nyt freden så vel

langsetter veien
der minnes vi dem

som nå har funnet fred

etter uro og strid

Stå helt stille.

- Sett den på.
- Hva skjer?

- Ta det rolig. Hva er det?
- Bare få den på, for faen.

Kom.

Stopp maskinen!
Skru av det svineriet!

Fru Lismal?
Så godt å se deg.

Hvordan går det? Trygve Kvam.
Vi møttes i bryllupet.

Jeg er en god venn av Willi.

- Jeg kondolerer.
- Kom. Vi går.

Jeg har en oppgave du neppe vil like.

- En likvidering?
- Det gjelder din fars fabrikk.

Vil du ikke, respekterer vi det,
men du er den best egnede.

- Jeg har tatt stilling.
- Det er jeg glad for.

Den tyske avdelingen
er skarpt bevoktet.

- Vi må ha støtte fra de andre.
- Dere får all hjelpen dere trenger.

- Jeg er spent på å høre fra dere.
- Vi begynner med en gang.

Liva?

Lederen av dekningsgruppen
er i stuen. Er planen klar?

- Når kommer Petersen?
- I kveld er jeg Petersen.

Vi har leiligheten for oss selv
når møtet er over.

Jeg elsker deg.

Du må gå inn til ham.

- Morn. Jeg er Finn.
- Morn. De kaller meg Jyden.

Jaså, det er sånn du ser ut.

Portneren åpner klokken 7. Walther
og Nymann går inn som arbeidere.

Dere overmanner vaktene,
mens vi bærer inn sprengstoffet.

Og jeg kjører lastebilen?

Vi monterer MG-en på lasteplanet.
Leif, du er skytter.

Går alarmen, kan tyskerne
bare komme fra krysset.

- Da har du dem på kornet.
- Arbeiderne kommer vel samme vei?

De stanses av sikringsgruppen,
så de slipper vekk før vi sprenger.

Valdemar?

Her. Ta litt vann.

Du kan ikke dra sånn.
Du har minst 40 i feber.

Jeg må dra.
De regner med meg.

- Skal vi ikke få tak i en lege?
- Jo.

De kan ikke unnvære meg.
Jeg må dra.

Valdemar, se på meg.
Hva er det som er så viktig?

- Hvor blir han av?
- Jeg ga ham en skjennepreken sist.

Det gjorde ikke stort inntrykk.
Gi ham juling.

Noe må faen meg gjøres.

Stopp! Ta det rolig.
Det er broren min.

- Hvor er Valdemar?
- Han har 40 i feber.

- Jeg tar hans plass.
- Det kan du ikke.

Valdemar sa han skulle kjøre.
Jeg kjører bedre enn ham.

- Dessuten har jeg førerkort.
- Vi risikerer åpen kamp.

- Har du nerver til det?
- Hvordan faen skal jeg vite det?

Hvis du kan finne en annen,
stikker jeg igjen.

- Vi er sent ute alt.
- Bra.

Du kjenner jo heldigvis strøket.
Bilen skal...

Aksel.
Jeg vil ikke skyte noen.

Konsentrer deg om å kjøre.
Vi tar oss av det andre.

Alarm. Lukk porten.

- Helvete! De har oppdaget oss. Løp.
- Lukk porten.

Kjør, for helvete!

Hva faen skjer?

Knud, for helvete.

Hallo! Hjelp!

Hjelp!
Hallo! Vi trenger hjelp!

Kom her!

- Hva har skjedd?
- Han er blitt skutt.

- Løft beina hans ned.
- Forsiktig!

Broren min ble akkurat innlagt.

Broren din var død da han ankom.
Jeg beklager virkelig.

Jeg har skrevet i journalen
at dødsårsaken var et trafikkuhell.

Jeg skulle aldri latt ham gjøre det.

Det er ikke din skyld.

Han ville det selv.

DEN DANSKE BRIGADES LEIR

SYKESTUE

Tusen takk.

Karl...

Er det guttene?

Ja.

Hva er det, Karl?

Det er Knud. De har skutt ham.

De kunne ikke redde livet hans.

Knud ...?

Hvordan kunne det skje?

Jeg vet ikke noe mer nøyaktig...

Det er noe med Aksel.

Jeg var så glad for...

at han ikke var med
på noe av alt det farlige.

Aksel har lokket ham ut i det.

Det har han gjort med Valdemar også.
Han er hensynsløs.

Men Knud ...?

Knud?

Hvorfor sa du ikke noe til ham?
Kunne du ikke snakket ham fra det?

Jeg ante jo ingenting.

Jeg vet ikke hva faen
jeg skulle ha gjort heller.

Ingen hører på advarslene mine.
Barna våre gjør det som passer dem.

Du med ditt eksempel har ikke
gjort dem mer forsiktige, hva?

- Beskylder du meg for Knuds død?
- Jeg beskylder ikke noen for noe.

Men uansett hvor mye
jeg anstrenger meg -

- for at familien min
har det trygt, -

- får jeg høre at jeg gjør alt feil
og har allslags dårlige motiver.

Hold opp, Karl.

Vi har akkurat mistet Knud,
og du tenker bare på deg selv.

Jeg er den eneste
som ikke tenker på meg selv.

Dere andre fyker rundt
og spiller helter -

- uten å bekymre dere om
hva det betyr for resten av familien.

- Er det sånn du tenker om meg?
- Det er sånn jeg tenker.

Du er ikke deg selv.

Jeg er bare meg selv
når jeg er sånn som du liker det.

- Demp deg litt.
- Ikke rør meg!

Det ligger syke folk
inne på rommene.

Vi skal være stille, Jørgensen.

Jeg skal ikke forstyrre lenger.

Hva foregår her?
Hvem arbeider de for?

Du får spørre sjefen.
Han er der borte.

Dr. Koch.

Hva foregår det her?

Og hvorfor ble jeg ikke varslet?
Kan du forklare meg det?

Du var i Sverige nylig
for å besøke din hustru, hva?

Ja.

Jeg hører du er blitt rammet
av en familietragedie.

- Jeg kondolerer.
- Takk.

Det gjør meg vondt, direktør Skov,
men du forstår nok -

- at etter det mislykkede
sabotasjeforsøket -

- er det absolutt nødvendig
med skjerpet vakthold.

Nå må du unnskylde meg.
Vi er fryktelig opptatt.

Hr. Braunschweig,
er du så snill å gi direktør Skov -

- et eksemplar av
den nye sikkerhetsforordningen?

Det er det eneste
vi selv bestemmer over nå.

Det blir to fullstendig
adskilte avdelinger.

- Og jeg setter ikke mine bein der.
- Det er nok best.

Hva vil folk si til det?

Så lenge vi bare har danske vakter,
og de oppfører seg pent, -

- tror jeg ikke at noen blir plaget.
Og inne hos tyskerne er de fornøyd.

- De har jo bedt om det selv.
- Ja.

Gruppen deres har stadig oppgaven.

Men før dere får godkjennelse
til å gå til aksjon, -

- lager dere en nøye gjennomarbeidet
plan, som ledelsen vil se.

Dere får det travelt.
Hvor langt har dere kommet?

Vaktholdet på fabrikken er skjerpet.

For å ramme krigsviktig produksjon
må vi inn i den tyske avdelingen.

Det skal vi nok klare. Stol på det.

Ti minutter.
Så skal du la meg gå.

- Du er så deilig.
- Lover du det?

Mhm.

- Si det ordentlig.
- Jeg lover det.

Godt.

Jeg elsker deg.

Hold nå kjeft.

- Det har du ordnet flott.
- Man gjør hva man kan.

- En herre vil snakke med deg.
- Hvem?

Han sa ikke noe navn.
Han venter i steinhoggeriet.

Aksel.

- Så deilig å se deg.
- I like måte.

Britta sa du vil hjelpe oss.
Er det sant?

Ja.

Vet du at hun er gravid?

- Er hun sikker?
- Ja. Hun gleder seg.

Jeg vet bare ikke hvor modig jeg er,
når det kommer til stykket.

Det vet ingen før de står i det.
Du skal ikke gjøre noe farlig.

- Jeg vil være med og bidra.
- Hvis det gjaldt Elektrona også?

- Vil dere sprenge den?
- De lager tysk krigsmateriell.

Hva vil du jeg skal gjøre?

Fortell om sabotasjevaktenes rutiner.
I den tyske avdelingen også.

Hvordan skal jeg
levere dette til dere?

Kjenner du skomakeren
på Lindegaardsvei?

Bare si
du har en hilsen til Laurits.

Jeg skal se hva jeg kan gjøre.

Ser du Valdemar?

Han bebreider seg selv
at han lot Knud ta sin plass.

Og hva med far?
Sier han det var min skyld?

Han er dypt ulykkelig.

Men sier han det var min skyld?

Nei, han mener bare...

Ja. Ja, det gjør han.

Jeg er virkelig glad for
at du stoler på meg, Aksel.

God dag, Sigurd.
Du skal også få et stykke kake.

- Det er fru Jokumsens fødselsdag.
- Tusen takk. Hils og gratuler henne.

Ja. Skal du være her lenge i dag?

Ja, jeg blir her hele kvelden.

Da er det godt at du har litt
å kose deg med. Fortsatt god vakt.

Unnskyld,
har du lyst på et stykke kake?

Vær så god.

Du har vel en lang natt foran deg?

Se der.

Hun kan ikke la være,
den feltmadrassen.

Direktørens datter
vil da ikke ha en knollsparker.

Hun sto i med en tysker.
Hun har åpenbart ikke fått nok.

Fortsatt god vakt.

Nå, er det napp?

Ikke ennå.
Men det er jo lov å håpe.

Ja. Det kan du jammen
trenge også... Sigurd.

- Hvordan vet du hva jeg heter?
- Jeg vet alt om deg.

- Du er sabotasjevakt på Elektrona.
- Det er ikke frivillig.

Men gutten skranter, og kona har
vondt i ryggen. Jeg er ikke nazist.

Du meldte deg da inn
i nazistpartiet i september 1940.

Jeg sluttet å betale kontingent,
så de kastet meg ut.

Du har en mulighet til
å vise din rette innstilling nå.

Den hersker det ingen tvil om.

Fint. Nå skal du høre.

Er kysten klar?

Her går det en gang
med varmerør fra hall B -

- til der de lager styresystemene.

- Der skal vi plassere sprengstoffet.
- Hvordan er vaktholdet?

Vi har en mann inne
i den danske avdelingen.

Men den tyske delen er bevoktet
av SD-folk med maskingevær.

De dekker lett
plassen mellom hallene.

Der må vi ha støtte fra din gruppe.
Å slippe ut er det kritiske punktet.

- Jeg må videre.
- Kan du ikke vente litt?

Nei. Men lykke til.

Hvordan får dere inn sprengstoffet?

Vi fordeler det på åtte mann,
så det er lettere å få opp stigene.

Jeg trenger tre erfarne folk.
Har du dem?

Jeg har noen gode karer.
Hvor står de tyske maskingeværene?

Jeg har en tegning i jakken.
Øyeblikk.

Finn?

Finn, har du falt i staver?

Ja, unnskyld.

Ja... eh...

Det er høyst sannsynlig
et maskingevær på vestsiden -

- og et ved nordsiden, ved porten.

Den er fem minutter over.
Svikter han oss?

Det tør han ikke.

Der er han.

Nå!

Den er god.

Nå!

Hvis alarmen går,
prøver du først å treffe lyskasteren.

Skytteren kan være vrien å treffe
når han dekker seg bak sandsekkene.

Ta denne med det samme.

- Hvor er de andre vaktene?
- I kjelleren med en telefon.

Han skal ringe den tyske sentralen
hvert femte minutt. De styrer porten.

Jeg hadde regnet med Bentsen.
Han løsner aldri et skudd.

Den nye mannen er visst en nazist.

Fint. Kom.

Ned!

Vi er syv minutter etter planen.

Nå!

Hendene i været!
Sitt stille, ellers skyter vi!

- Hvor er nøkkelen til gitterdøren?
- Mannen spurte deg om noe.

Aner ikke. Sikkert hos varmemesteren.
Det er jo bare i tilfelle rørbrudd.

- Stemmer det?
- Nei.

Nå teller jeg til tre.

En. To.

Stopp! Nøkkelen ligger i esken der.

Hvilken av dem er det?

Denne.

Ring vaktsentralen
og snakk fullstendig som du pleier.

- Ingen knep.
- Det skal jeg.

- Og nå passer tiden, hva?
- Ja. Om ti sekunder.

Sabotasjevakt Ibsen her.

Sånn.

- Vi går inn.
- Det han sa var en kode for alarm.

- Det skal du svi for!
- Det er ikke sant!

- Stopp! Er du sikker?
- Jeg mener han skal si 'alt vel'.

De endret det.
Jeg sverger.

Det er ingen tid å miste.
Vi går inn nå.

Dere andre dekker oss
og får ham til å gjøre som vi sa.

Walther.

Du må ikke skyte
før du hører fløyten min.

Det var bare falsk alarm.

Tidsplanen er overskredet.
Folk kommer på jobb. De går med.

Vi må advare dem.

- Vi risikerer at det er SD-folk.
- Vi må ta sjansen.

Løp ut.
Vi sprenger fabrikken.

Løp ut! Nå!

- Vi har ti minutter.
- Avsted!

- Er luntene tent?
- Ja.

Du advarte nazistene. Hvis de
skyter på oss, skal du danne skjold.

Er vi over gården,
er det verste gjort.

To minutter!

Hopp!

Ja, Kurt?

Ja.

Tusen takk.

Ja.

Hva ville han?

De har sprengt Elektrona.

Ble noen skadet?

Det glemte jeg helt å spørre om.

Nå er det slutt.

Du får dra dit
og se hvor ille det er.

Nei.

Det orker jeg ikke.

Kom igjen, far.

Jeg blir med deg.

- Heil Hitler.
- Heil Hitler.

Vær så god.

Papirene hans
er sannsynligvis forfalsket.

- Alt står i rapporten.
- Takk.

- Har han fått legetilsyn?
- Nei.

Det er bare et kjøttsår.
Han holder nok lenge ennå.

Fint.

- Takk, Kriminalrat.
- Til arbeid, mine herrer.

Heil Hitler.

Nymann.

- Du heter jo ikke det.
- Jo da.

Skal vi virkelig kaste bort tid
på dette?

Vi har langt viktigere ting
å snakke om.

Du åpnet ild mot vernemakten
og ble anropt utenfor Elektrona -

- umiddelbart etter sabotasjen.
Hvilken gruppe tilhører du?

BOPA? Er du kommunist?

Nei.

Nå...
Hvorfor skjøt du da?

Fordi jeg ble redd.

Hvor har du våpenet fra?

Jeg fant det på gaten.

Dette har jeg ikke tid til.

Stardust. Det er Britta.

Ja. Ja, han er her.

Han kommer her.

Ja?

Når da?

Ja. Forstått.

Tyskerne har tatt en kamerat.
Han er inne på Shellhuset.

Du og Aksel må dra til Sverige.
Lov meg det.

Nymann, for helvete...

Fort! Inn her!
Gjennomsøk alt! Finn svinet!

God kveld.

- Vi leter etter Ole Pedersen.
- Jeg kjenner ham ikke.

Hallo! Slipp!
Slipp, sa jeg til deg!

- Ole Pedersen?
- Ja.

Jeg håper du har en god forklaring,
Valdemar Skov.

Jeg vet vi kan gjøre det.

Med ti mann kan vi lett overrumple
tyskerne når de kjører dem til avhør.

Vi kan ikke risikere
så mange kameraters liv.

Nymann og broren din
har sikkert fortalt dem alt.

Jeg skaffer frivillige. Jeg trenger
bare to biler og et rekylgevær.

Og jeg skal selv snakke med
kontakten på Vestre Fengsel.

Du hører jo ikke hva jeg sier.
Se på meg!

Vi har ikke råd til å miste flere
folk i en vanvittig risikabel aksjon.

- Jeg påtar meg ansvaret.
- Du skal absolutt ikke ta ansvar.

Stå helt stille!
Og kast pistolen din!

Aksel?

- Vil du skyte meg?
- Kom inn hit. Nå!

Har du fått dårlige nerver?

Valdemar er blitt tatt av Gestapo.

Du er den eneste
som kan redde ham fra å bli skutt.

Jeg er soldat.
Jeg er ikke Gestapo.

Selv hvis jeg var,
kan du ikke true meg til noe.

Det er din egen lillebror
det handler om.

Betyr han ikke noe for deg?

Ikke mer enn Knud gjorde for deg.

Og nå får du åpenbart Valdemars
død på samvittigheten også.

Fei for din egen dør.

Hent fangene ut.

Øyeblikk.

- Heil Hitler.
- Heil Hitler. Du er tidlig ute.

Jeg må snakke med deg.
Under fire øyne.

Det er en kontraordre
som skal eksekveres med en gang.

'Til fornyet avhør'.
Med riksfullmektigens underskrift.

- Du har lagt deg i selen.
- Ordren er klar.

Ja, det er fint arbeid.

Jeg kunne jo handle i god tro
og utlevere fangen i din varetekt.

Du skal bare adlyde ordren.

Du kommer til
å ta støyten for dette selv.

Bare gi meg arrestanten nå, Ove.

Løslat fangen!

Valdemar Skov,
du skal til fornyet avhør.

- Jeg overtar arrestanten.
- Javel.

Heil Hitler.

Gi akt!

- Hvordan tar far alt dette?
- Ikke godt å si.

Jeg får ikke vridd
et ord ut av ham.

Han er selvfølgelig redd for
hva som skal skje med Valdemar.

Han klarte å flykte.

Er det sant?

Nå anklager de meg
for å ha hjulpet ham.

- Har du det, da?
- Det har jeg selvfølgelig benektet.

Og hva sa de?

Jeg skal for militærdomstol i Berlin
og får ikke forlate kasernen.

- Når?
- Jeg vet ikke, Helene.

Alt er usikkert nå.
Alt er kaos.

Michael...

Takk, Michael.

Takk.

Når faen får vi de nye folkene?

Jeg mistenker ledelsen
for å hale ut tiden.

- Hvorfor det?
- De har vel mistet tilliten til oss.

Det kunne faen meg stemme.

Walther.

- De har tatt Liva.
- Sitter hun i Vestre?

Nei. Det er tre dager siden.
Hun er sendt til en leir i Tyskland.

Hvordan skjedde det?

Hun skulle treffe en som påsto
at han hadde et våpendepot.

En svartebørshandler.
Arne Nordborg.

Han dukket aldri opp.
Det gjorde Gestapo.

- Hvordan vet du det?
- Ulrik. Han skulle dekke henne.

Det var for mange.
Han slapp bare såvidt unna selv.

Det angiversvinet skal drepes.
Vil dere dekke meg?

Det er klart.

Jeg er lei for det.

Magesåret mitt sprakk opp igjen.
Jeg har lovt min kone at...

Det dør du av! Du skal legges inn
og opereres før det er for sent.

Dra rett til Gentofte Amtssykehus
og snakk med doktor Søndergaard.

- Jeg håper ikke det er nødvendig.
- Det lar du legen avgjøre.

- Avsted med deg.
- Takk.

God bedring, Walther.
Vi skal si fra til konen.

Jeg beklager.

Pass på dere selv.

Burde vi spørre ledelsen
før vi kverker angiveren?

Det er ikke nødvendig.
Vi vet jo at han anga Liva.

- Elsker du henne?
- Ja.

Har dere vært sammen?

- Hva mener du?
- Det vet du godt.

Ja, det har vi.

Hvorfor har du ikke sagt noe?

Du har ikke spurt.

- Vi må kunne stole på hverandre.
- Hva tar du meg for?

Om to minutter ringer Ulrik ham.

Tror du ikke han lukter lunten?

Hvordan ville du selv reagert hvis
din mor ble innlagt med blodpropp?

Det har du rett i.

Hvis vi overlever begge to,
og Liva kommer hjem igjen...

- Forstår du hva jeg mener?
- Nei.

Jeg gjør alt for å få henne.

Det bestemmer ikke vi, Finn.
Liva har alltid bestemt selv.

Helvete. Der er han.

Nei!

I natt ble det kjempet
i Københavns gater, -

- rundt de tyske kasernene,
og en kunne høre kanonild.

I Dyrehagen
og foran Gentofte Rådhus -

- var tyske tropper i kamp.

I dette øyeblikket meldes det -

- at Montgomery har opplyst
at de tyske troppene i Holland, -

- i Nordvest-Tyskland
og i Danmark har overgitt seg.

- Her er London. Vi gjentar.
- Hørte du det?

Så vidunderlig.

- Nå kan mor endelig komme hjem.
- Ja, skatt.

Hent Aage og Annelise.

- Gratulerer!
- Gratulerer!

- Den siste ekte cognac.
- Tusen takk.

La oss skåle for freden.

Skål for freden!

Skål.

Nei, for en fryktelig tid
det har vært.

Og vi vil alltid savne Svend og Knud.

Men nå kan vi se fremover.
Kanskje vi kan samle familien igjen.

Men... Men hva skjer nå?

Det er ikke godt å vite.
Jeg har prøvd å ringe ministeriet, -

- men der...
De ringer ikke tilbake.

Det kan hende jeg skulle prøve
departementssjefen privat.

Bare ta.
Den er spart til denne dagen.

Hr. Skov virket nervøs i morges.
Jeg tror ikke han har sovet.

Han er redd
hans politiske venner svikter ham, -

- selv om de selv
ville ha tyskerne inn.

- Det kan de ikke løpe fra.
- Da kjenner du ikke politikere.

Hva skjer?

Tyskersvin!

Bare de ikke er ute etter far.
Jeg må kjøre hjem og advare ham.

Jeg kjenner deg.
Kom her, din tyskertøs!

- Annelise!
- Hva innbiller du deg?

- Annelise, hjelp meg!
- Helene!

Valdemar!

Valdemar, gudskjelov.

Helene ble arrestert av
frihetskjempere. Dere må gjøre noe!

De skyter oppe fra observatoriet.
Det må vi få stengt av nå.

Vi får to folk inn fra Sølvgade...

- Aksel, jeg må snakke med deg.
- Ikke akkurat nå.

- Helene er arrestert.
- Bare gå.

Helene?

Det er Louise.
Kjenner du meg ikke?

Et medlem av min gruppe, Helene Skov,
er arrestert ved en feiltakelse.

- De sitter i celle 17.
- Gi meg nøklene.

- Nei.
- Jeg må ha de nøklene nå!

La meg være!

Aksel!

Kom.

Aksel, det er meg! Louise.
Aage Thorups kone. Få meg ut.

Er det bare de rike jentene
som får suge tyskerpikk?

Skal hun få trøst hos
den fine vernemakerfaren sin?

Er det rettferdig?!

Jeg gjør alt som står i min makt -

- for at de ikke blir anklaget
for vernemakeri.

Men jeg har jo gitt ganske store
beløp til motstandsbevegelsen.

Og jeg har helt fra begynnelsen
overholdt alle gjeldende lover.

Det er selvsagt et stort pluss,
men det blir jo vedtatt nye lover.

- Ikke med tilbakevirkende kraft?
- Det har skjedd før.

Og slik som stemningen er nå,
blir nok det resultatet.

Man snakker også om
å gjeninnføre dødsstraffen.

Men det er bare for de groveste
forbrytelsene, som mord.

Det skal nok gå.

De vil begrense rettsoppgjøret
av politiske grunner.

Det er jo heller ingen grunn til -

- å lamme næringslivet med lange,
opprivende rettssaker.

Det er sjelden bra,
rent samfunnsøkonomisk.

- Så jeg har ikke noe å frykte?
- Avgjort ikke.

Hvis det blir reist tiltale -
jeg sier uttrykkelig 'hvis', -

- blir du varslet i god tid.

Takk.

Men slik som stemningen er, -

- ville jeg nok besøkt familien
i Sverige hvis jeg var deg.

Bare til gemyttene
har falt litt til ro.

Direktøren er oppe i andre etasje.

- Er det ham?
- Ja.

Og konen er også angiver.

- Aage Thorup, jævla angiversvin.
- Det er ikke sant! Nei, hold opp!

- Hei, hei! Hva foregår her?
- Thorup er angiver.

- Vås! Hvem er din overordnede?
- Hva raker det deg, hva?

Au, jeg vil ikke!

- Deg skal vi også nok få has på.
- Opp med deg! Sett deg ned!

Karl.

Hvordan har barna det?

Michael er død.

Våre tre slapp med livet i behold.

- Hvor er guttene?
- Jeg vet ikke.

Aksel vil ikke se meg.

Jeg må dra til Sverige en stund.

Blir du med?

Jeg vil så gjerne se barnene.

- Som du vil.
- Jeg ser deg når du er tilbake.

Gjør du?

Mor?

Mor...

Jeg syns Aksel virker så nedtrykt.

Ja. Han sier alt er fint. Selv om
det lyser av ham at det ikke er sant.

Jeg er bekymret.

- Bare la ham være i fred.
- Hva mener du med det?

Det jeg sa.

- Noe er da galt.
- Er det noe med faren deres?

Nei. Han avskrev ham for lengst.
Det er Liva.

Liva? Hva er det med henne?

Hun kom ut av konsentrasjonsleiren
og giftet seg med Leif.

Jeg skal hjemover.
Hva med dere?

Ja, la oss pakke sammen.
Da rekker vi en is nede på stasjonen.

Rettsoppgjøret trekker i langdrag.

Landsforrædere
blir ikke stilt til ansvar.

Ta det rolig, Aksel.

- Du er fin med den magen, Britta.
- Tusen takk.

- Hva gjør du?
- Langaa. Han anga Erling.

Henning Langaa!

Nei! Nei! Nei!

Aksel!

Hva faen gjør du?

Idiot!

Aksel, forstå det! Krigen er over!
Det er slutt med å drepe!

Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service