All language subtitles for diamond.sword.no

Kasakhstans uavhengighet er ikke
et blankt ark. Den har gamle tradisjoner.

Vi må se inn i fortiden for å forstå
nåtiden og håndtere fremtiden.

Nursultan Nazarbayev

Rene perler som dugg på kronbladene
ligger drysset på havbunnen

Rene ord som feller tårer,
føder triste hjerter

Skulle en vind berøre havet
Ville alle perlene tumle rundt

Ville et ord omfavne sjelen
Ville all elendighet forsvinne

Den store folkevandringen, 1465
Kipchak-steppene

Den store migrasjonen har startet
fra vestsiden av Kipchak-steppen.

Den ble ledet av etterkommerne
av Den hvite horden

i direkte slektslinje
fra Djengis Khan og Urus Khan...

...sultanene Kerey og Janibek.

Sultanene leder nå folket sitt
til Jetisu-regionen

på jakt etter det lovede land

for å finne fred og frihet.

Må Gud være med dere,
mine følgesvenner.

Et mektig imperium
skapt av Djengis Khan

på midten av 1200-tallet
over store deler av Eurasia.

En del kalt Den gylne horde ble
grunnlagt av Djengis Khans eldste sønn

begynte å falle sammen på grunn av
indre stridigheter på 1500-tallet.

Den gylne horde ble senere erstattet
av Den hvite horde styrt av Urus Khan.

I 1428 ble Barak, Urus Khans ætling,
drept av Abulhair Shaibani som tok makten.

I 1457 led Abulhair et nederlag
for en vestlig mongolsk stamme, Oiratene.

Det betydde slutten på
hans tyranni på steppene.

Kokkesene, 1457
Nær byen Siganak

Bror Kerey!

Vi har holdt stillingen. Oiratene
retirerer, men vi kan vente flere angrep.

Vi har stått imot dem,
men se hvor mange menn vi har mistet.

Vi har nesten mistet hele midtflanken.

Hvorfor har ikke
våre forbundsfeller hjulpet oss?

Ingen anelse.

Vi finner ut hva som gikk galt.

Kasim! Hvor er venstre flanke?
Hvor er Koblandys kipchaker?

Far, Shaybanshah tvang Kipchakene
til å bli i Siganak. De kommer ikke.

Arginene kommer ikke, far.
Shaybanshah beordret retrett.

-Troppene våre er omringet.
-Khanen har forrådt oss.

Har du ikke forstått
at khanen ønsker at vi var døde?

Se! Oiratene kommer.

En hest!

Dann en sirkel rundt sultanene.
Dekk alle vinkler.

Vær hilset, Janibek og Kerey.
Jeg vil kunngjøre min avgjørelse.

Uz-Temir Taichi, hvis du vil at vi
skal overgi oss, kaster du bort tiden.

Vi vil heller dø.

Jeg vet, sultaner.

Shaybanshah har dømt dere til døden.
Det er hans ønske.

Men jeg skal ikke gi ham den gleden.

Jeg gir dere livet
for deres tapperhet.

Andre gjelder detaljer i traktaten
får han vite gjennom budbringeren.

Pilen har trengt så dypt
at det er farlig å trekke den ut.

-Far.
-Hold ut smerten til vi kommer hjem.

Av sted!

Jadik, min sønn.
Jeg er så stolt av deg.

Det var slik Den blå hordes hær
led et tungt nederlag mot oiratene.

De falne krigerne var utallige.

Abulhair Shaybani mistet sin eldste sønn,
Shah Budak.

Sultan Kerey mistet to sønner
og Sultan Janibek sin eldste sønn, Jadik.

Folket mistet tilliten
til Abulhair Shaybani.

Han klarte ikke å bevare freden
og stabiliteten til horden.

Oiratene har ankommet.

De har brent ned og voldtatt.

De har vanæret hele menneskeheten.

Bevar oss fra fiendene!

Svar meg, Kerey og Janibek.

Hvor er fedrelandet vårt?

Det dere har forsøkt å beskytte?

Vårt folk går til grunne i trelldom.

Blodet renner som en elv.

Forbannet være deg, Shaybanshah.
Du er en forræder og en skurk.

Du har samarbeidet med oiratene
for å skade oss. Vi vil ha vår hevn.

Sultan Janibek! Jeg husker din fars styre
og din bestefar Urus også.

Da var det lov og orden.
Selv en lerke kan bygge reir på en sau.

Jeg ber deg om å bringe de tidene
tilbake til steppene.

Ta tilbake vårt styre!

Fred være med deg.

Ha tro.

Å, denne blodige byrde
Hele menneskeheten holder på å dø

Vi skal aldri til å reise oss igjen
Vi skal aldri reise oss, lille føll

1458, byen Siganak

Jeg har halve verden i hånden.
Jeg kan knuse den, eller la den leve.

Hva tror du er kilden til min styrke?
Hvordan opprettholder jeg makten?

Svar meg!

Dere vet ikke.

Dere vet ikke... Nå vet dere det.

Døden...er det mest pålitelige våpenet
i min hånd... Døden.

Kom an, din kjempe!

Plukk ut øynene hans.

Hva skjer? Folk selges som dyr.

At vi må tåle denne blasfemien.

Å, Allah! De selger vann nå.
Snart selger de luft.

Nomadene begynner å venne seg til det.

De har lært av byfolket.

Hvis de får velge frihet,
drar de ut på steppene med en gang.

For lenge siden tegnet vår stamfar,
Djengis Khan

opp sitt diamantsverd
for å erobre verden.

Det våpenet ble overlatt til meg
for å erobre Transoxania

og så videre til landene i Egypt.

Det sies at en fredsavtale med Oiratene
skal diskuteres under Khans jakt i dag.

Jeg lurer på hva
Shaybanshah vil si til dette.

Siden har alle mine forbundsfeller

ventet på at jeg skal vakle.

De farligste av dem er leopardene
Kerey og Janibek.

Husk at fiendene deres er deres avkom,
Kasim og Burindik.

Hei, Kasim, lille skolegutt.

Husk at verden ikke styres av bøker.
Den styres av sverdet.

Pass på at hjernen din ikke
eksploderer av alle bøkene.

Kom an, Burindik.

Kom an.

Vis hva du er god for.

Var det alt du kunne?

Fekt!

Gi opp.

Kasim, jeg skal lære deg noe bra.

Sving sverdet på innpust.

Jeg gjentar.
Verden styres av sverdet, ikke av boken.

Hvordan går det med forberedelsene?
Jakten må bli en suksess.

Alt er nøye forberedt, sir.
Oiratene venter på din beskjed.

Gå til oiratene og hils Uz-Temir
at jeg ønsker å reforhandle traktaten.

De to sultanene må dø etter jakten.

Jeg har ikke bruk
for dem i rådet.

For 30 år siden drepte Abulhair Shaibani

Barak Khan fra Den hvite horde
med hjelp av Nogayl-stammen.

I en alder av 17 tilranet han seg
tronen til Den blå horde.

Abulhair Khan ble den praktfulle
herskeren over steppene.

Bøy dere for den store khanen.

Det var under sine militære aksjoner
mot Transoxania at han tok

Rabia Sultan-Begim fra Samarkand
Emir Ulughbek til sin fjerde hustru.

Dermed kom han inn i familien til Temirlan
og ble alliert med emirene i Transoxania.

Grå bøddel.

Sultaner! Lykke til på jakt.
La det bli en vellykket jakt.

Vent litt.

-Vær hilset, bror Shahmuhamed!
-Velkommen, Kasim.

Jeg har noe til deg.

Bli med meg.

Dette er en renraset kasakhisk mynde.

Den må ikke gis bort.
Den har den beste stamtavlen.

Den fanger et bytte på et blunk.

Ta imot gaven, Khan.

Herre, kongeørnen har gullklør.

Det er min gave.

Gi meg et spyd.

Det er en gave fra
sjahen av Persia til min far.

Vær hilset, Aiymbike.

Jahanbike.

Sultan Janibek. Jahanbike står i full
blomst, som en rødrev i den hvite snøen.

Jahanbike har vokst opp og blitt vakker,
slik det sømmer seg en god make.

Men Rabia er ikke mindre vakker.
Hun er som en måneblomst.

Hvis du tillater det, herre.

Jeg vil gi Rabia en gave.
Hauken er deg verdig.

-Jeg tillater det.
-Den heter Sombalak.

Springeren tilhører min bestefar.
Det er vilt.

Men jeg skal temme ham. Se nå.

Vent! Han adlyder bare khanen.

-Han vil kaste deg av.
-Væpner! Hvordan våger du tiltale meg?

Jeg er din fremtidige khan.

Jeg kan halshogge deg.

Vi skal starte en kampanje mot byene
Syr Darya, som styres av emirer.

Kerey, du er vår leder, snakk!

Vårt folk trenger fred
etter krigen med oiratene.

Lykken smiler ikke alltid
mot de som fører krig.

Shahmuhamed. Hvordan kan du bli den neste
khan når det er din onkel Haidars tur?

Jeg vet at Haidar er foran meg.

Bestefar klapper meg alltid
på skulderen og sier...

"Du vil bli en utmerket khan en dag."
Han roser aldri Haidar.

Haidar er en svekling.

Da min bror Jadik levde,
pleide faren min å rose oss begge likt.

Kasim, kom ned til jorden. Din far kan
ikke sammenlignes med min bestefar.

Sa ikke faren din
at du skulle bli khan etter ham?

Det sies at han nærer håp
om å bli khan selv.

Verken han eller jeg har sånne tanker.

-Du bør passe tungen din.
-Jeg skal bli khan. Du skal få se.

Shahmuhamed! Kasim!

Hva skjedde? Hva krangler dere om?

Kasim har fortsatt morsmelken i munnen
og han tror han skal bli khan.

Jeg sa aldri det, Haidar-aga.

Sørg for at far aldri hører disse ordene.
Har du forstått?

Khan...

Forstår du nå?

Sikter du til mitt nederlag ved Uz-Temir?

Den udugelige skurken i Ulungur?

Hva sier du, sultan Janibek?

Jeg håper ordene dine er en
etterkommer av Djengis Khan verdig.

Da vi bekjempet oiratene var det noe som
skapte en rift mellom Koblandy og Akjol.

De to kommandantene dine
begynte å drepe hverandre.

Mange av våre krigere falt i det slaget
og ingen hjelp kom fra deg.

Du vet kanskje hvem som sådde splid
mellom Koblandy og Akjol?

Koblandy har alltid hedret deg,
som en sønn hedrer sin far.

Khan!

Khan!

Se, jeg har temmet og salet ham.

Se!

Se hvor modig jeg er.

-Se hvor modig jeg er.
-Den lille skurken min. Du er så lik meg.

-Jeg har salet ham.
-Jeg var også sånn.

Herre. Forberedelsene er fullført.

Jakten kan begynne.

Hent hestene deres.

Janibek.

Sultan, du må også ta imot min gave.
Koranen tilhørte min bestefar.

Den har vært oppbevart i fars bibliotek
En dag kommer den godt med.

Du har vært så godtroende
helt siden du var barn.

Og du har fortsatt ikke forandret deg.

Rabia, hvis du vil ha min hjelp.

-Send hauken med bud.
-Ta vare på deg selv. Håper vi ses snart.

Pass på under dagens jakt.
Må Allah beskytte deg.

På gjensyn.

Hent en hest til meg.

Janibek!

Godt gjort, grå bøddel.

Ikke rør løven. Han er min.
Gi ham til meg.

Godt jeg rakk det i tide, herre.

Hvem ba deg om å gjøre det?

Jeg skulle gjort det selv.

Samme det. Jeg er takknemlig.

Janibek, pass på!

Fortell hvorfor du ville drepe meg.
Hvem sendte deg?

Svar meg!

Krek skal behandles sånn.

Du reddet livet mitt og jeg reddet ditt.
Vi er kvitt nå, du og jeg.

Ulykker skjer under en jakt. Går alt
uten problemer, er det en dårlig jakt.

Hvor er skimmelen?

Lenge leve khan.

Vår khan har drept en løve.

Vår khan har drept en løve!

Sir, vi har funnet to lik.
De har blitt myrdet.

Ulykker skjer under jakten. Går alt
uten problemer, er det en dårlig jakt.

Herre! Jeg skulle ønske jeg hørte
hva barna snakker om.

Janibeks sønn sa merkelige ting
til Shamuhamed.

Vi hørte alle hva de sa.

Hva snakket de om?

Kasim, Janibeks sønn sa

at etterkommerne av
Orde-Yejen blir neste khan.

Kerey skulle bli Khan for Den hvite horde
etter at Den blå horde falt.

Shahmuhamed hadde ikke engang
en sjanse til å møte ham.

Var det noe annet?

Herre, du pleide å tilbringe mer tid
med meg, din hustru.

Nå gir du all oppmerksomhet
til kvinnen Rabia.

Vet du ikke at hun har
et forhold til Janibek?

Nå holder det!

Ikke baktal.
Det er kjent at de er barndomsvenner.

Hva med det?

Heksen fra Samarkand
har fått deg til å miste vettet.

Jeg håper du ikke vil angre, herre.

Nå har jeg sagt det jeg ville si.

Uz-Temir-palasset, 1454

Fortell ham følgende.
Det er jeg som bestemmer traktaten.

Han må betale en skatt i sølv og gull
for ikke å ha brent ned Siganak.

Vi trenger også dyktige fagfolk
og vakre unge jomfruer.

Shaybanshah må også gi oss
sitt tre år gamle barnebarn som gissel.

Det er alt.

Må du leve lenge, store Oirat-leder.

Måtte det bli fred mellom oss.

Å, mitt lille barn. Hvordan skal du
kunne bo helt alene i et fremmed land?

Det er nok.

Vi vil skal en hvit springer

og be en bønn

for at han skal komme hjem i god behold.

Det er ikke første gang at etterkommere
av Djengis Khan får bo i et fremmed land.

Kommer han trygt hjem, er det en fryd.
Hvis han dør, er det hans skjebne.

Folket i Den blå horde bar
en stor byrde etter tapet for oiratene.

Unge av begge kjønn,
ble drevet inn i trelldom.

De ble tatt fra sine hjem og familier.

De frie kasakherne,
stolte som den ville steppehjorten

hadde ingen vilje til å bære åket.

Den skammelige traktaten
mellom Shaybanshah og Uz-Temir

førte til den endelige splittelsen
mellom folkene på Kipchak-steppene.

De ble forent under de to sultanene,
Kerey og Janibek.

De samlet kasakhenes generalforsamling

og de eldstes krigerråd.

Den hvite horde
De eldstes råd, 1458

Vårt folk har lidd altfor mye.

Shaybanshah behandler dem
som om de var hans buskap.

Jeg foreslår at vi stopper det.

La oss frigjøre steppene
fra undertrykkelse.

La oss emigrere til Mongolia.

Folkets skjebne ble avgjort den kvelden.

Veien til frihet er vanskelig,
både for en khan og for den vanlige mann.

Det betydde blodsutgytelse
og brudd på broderlige bånd.

Mor, velsign vår emigrasjon til nye land.

Hva venter oss der? Bare Allah vet det.
Det blir en vanskelig reise.

Brødre, det er på tide
at vi kjemper for vår frihet.

Hvis vi emigrerer,
må jeg slå opp med Akkozy.

I morgen vil Shahmuhamed
og Kasim bli våre fiender.

Tror du ikke det?

Akjol var ikke det eneste offeret for ditt
svik. Det knuste hele Alash-stammen.

Jeg er et offer for løgner. Jeg hjalp ikke
Kerey og Janibek når de trengte det.

Jeg drepte Akjol, min bror og venn.

La bare de som kjemper for frihet
følge med oss.

De som foretrekker å være treller,
kan bli igjen.

Alt i god tro.

Mine barn! La migrasjonen bli vellykket.

Framgang og lykke!

La folkevandringen begynne!

Med Kerey og Janibek i spissen la de
av gårde mot De sju elvenes dal.

Det skulle være et vakkert land
der alle er like...

Med beslutningen tenkte vi på folkets
behov. Ikke på Kasim og Shahmuhamed.

Vår holdning til Shaybanshah
er ikke merkelig. Vi var jo fiender.

Landet er ikke fremmed for oss.

Det har vært bebodd av våre etterkommere,
albanerne, suanene, dulatene, jalairene.

Jeg tror de vil hjelpe oss
når vi trenger det.

La nå de eldste tale.

Arginene har bestemt seg.
Vi og Alash er forent.

Nå drar vi.

Familien Kerein har også bestemt seg.
Vi vil følge dere.

-Naimanene kommer også.
-Koiratene følger folkevandringen.

Vi er også med dere. La oss begynne.

Alash og Alshin er forent i ånden.
Vi følger dere på vandringen.

Må Allah være med oss.
Må den allmektige beskytte oss.

En vanskelig splittelse
lå foran mange denne kvelden.

Blant dem var Jahanbike,
sultan Janibeks kone.

Hennes eneste søster
var svigerdatteren til Shaybanshah.

Enken etter hans døde sønn Shahbudak

og mor til prins Shahmuhamed.

Henrett dem alle.

Shahmuhamed.

Hvem er det du snakker til?

Hva er det som skjer?

Hvorfor sitter du på fars trone?

Hva vil du?
Ser du ikke at jeg er opptatt?

Sultan Shahmuhamed!
Din mor ser etter deg.

-Mor, du ville treffe meg.
-Vær hilset, Shahmuhamed.

Vær hilset.

Gutten min.
Jeg må fortelle deg noe.

Kasim og du er søskenbarn.
Mødrene deres er søstre. Ikke glem det.

Bær aldri våpen mot dem.
Sverg det til hverandre nå.

Det er derfor jeg kalte på deg.

Deres mødre vil være
vitne til deres løfter.

Uansett hva som skjer...

Må jeg tenke på det nå?
Som om jeg ikke har noe annet å tenke på.

Hør på din mor, gutt.

Det er veldig viktig for henne.

Kasim,
du sa at du skulle bli den nye khanen.

Nå må jeg sverge på Koranen å ikke
gå imot din vilje til å ta tronen.

Hva er det du sier, gutt?

Mor, du vet godt hva tronen er verdt.

Vil du virkelig at jeg skal
gi opp mitt krav på den?

Er det virkelig det du vil, at jeg
skal trekke tilbake kravet mitt?

I morgen vil han stå i veien for meg.

Ved Allah, som jeg snart skal møte
og ved alle som er tilstede her,

sverger jeg at det ikke er verdt å la dine
slektningers blod flyte for tronens skyld

Hør etter, fetter.

Det jeg sa da betyr ikke
at jeg vil bli khan.

Men nå...

Jeg sverger foran
min mor og din mor

at jeg aldri skal søke å få makt
gjennom blodsutgytelse.

Spesielt ikke ditt blod.
Jeg vil aldri trekke mitt sverd mot deg.

Ja, la gå.

Uansett hva du sier, mor.

Når min tid kommer...

...vil jeg begraves på steppene.

Dette palasset har blitt min undergang.
Farvel, søster.

Vær glad.

Vær glad.

Herre, unnskyld at vi forstyrrer deg.

Hva skjedde?

Kerey og Janibek
har startet sin pilegrimsreise.

Folkevandring?
De kan gå til jordens ende, hva meg angår.

Steppene er enorme.
Kipchak-steppene er enorme.

La dem vandre dit de vil.

Kasakherne er som ville dyr.
De kan aldri temmes.

Glem det. Til og med en hest
kommer hjem til båsen sin.

Tilgi oss, khan. Vi tok feil.

Vi får se.

Jeg må snakke med dem.

Shaybanshahs frykt var alltid
forbundet med kasakherne.

Kasakherne var modige. Shaybanshah
må anstrenge seg for å holde dem i sjakk.

Han sådde splid mellom stammene
så de kjempet mot hverandre.

Det er derfor Kipchak Koblandy
drepte Akjol, sønn av Agryn Kota Jirau.

Å, mitt dumme folk.

Shaybanshah!

Shaybanshah, kom ut!

Åpne portene!

Hvor er du fra, Koblandy?
Hvorfor er du så opprørt?

-Hvem ser du etter?
-Jeg ser etter Shaybanshah.

Gå av hesten da. Kom og hedre
khanen, i henhold til våre skikker.

-Flytt deg, Mansur!
-Ikke vær dum, Koblandy.

Lukk portene. Stopp Koblandy!

Shaybanshah! Kom ut!

Blokker veien!

Hva skjer, Koblandy?

Jeg er klar til å lytte. Haster det?

Hør her! Jeg har tjent deg trofast.
Jeg har utkjempet dine slag.

Mitt sverd har felt mange av dine fiender.

Men stille meg opp mot min bror?
Synd jeg ikke så sviket før.

Beordret jeg deg til å drepe din bror?
Hva anklager du meg for?

Du bør være litt mer forsiktig
med ordene dine.

Du er slu som en rev.

Du hadde planlagt alt i detalj.

I stedet for å hjelpe Janibek og Kerey,
kjempet jeg mot min bror Akjol.

Jeg er en morder i mitt folks øyne nå.

Slu rev.

Hvem har sagt at du har et folk?

Du er min vakthund,
en knøl i min tjeneste.

Din skurk! Jeg har vært din trofaste
løytnant og du gjør narr av meg.

Ta tilbake det du ga meg.
Du skal aldri få se meg igjen. Farvel.

Farvel, Shaybanshah!

Ikke bank på døren
hvis du vil komme tilbake.

Eller krype tilbake, som en hund.

Vil du at vi skal ta ham, herre?
Vi kan skyte ham, eller halshugge ham.

Ikke undervurder Koblandy.

Han er ikke annet enn en helt.

Sinnet vil avta. Han vender tilbake
som en hund til sin herre.

Hallo! Du kan drikke det.
Kom hit, alle sammen!

Det er drikkelig. Kom hit!

Kipchak-steppene
Den store migrasjonen i 1465

Vannet er søtt som honning.

Kom til kilden!
La kvinner og barn drikke først.

Hell litt til meg.

Hvordan kan et muldyr overleve
uten manen og halen?

Hvordan kan en slange overleve
uten armer og ben?

Hvordan kan en fugl overleve uten vingene?

Hvordan kan en skallet mann
overleve en sverm av mygg?

Og hvordan kan man leve omgitt av fiender?

Og hvor er det lovede landet
Yessen-Buga?

Hvor skal vi alle ta veien...

...når vi tørster etter frihet...

...hvis livgivende vann
vi lengter etter å drikke.

Vi skal en dag oppleve

paradisets strømmende kilde

og tømme den grådig til siste dråpe.

Ti klaner er ti fingre på to hender.

Dere kan få dem til å knytte nevene

slik at de kan slå et hardt slag.

Klanene som er langt unna oss, da?

Hvis de ikke vil bli med oss,
skal vi tvinge dem til det?

Vi kan ikke tvinge dem til å gjøre det

uten å skremme dem vekk.

Da blir vi ikke bedre
enn Shaybanshah selv.

Har du noe å si, Kasim?

Far, du sa en gang at vi blir respektert
fordi vi er sterke.

Hva er det du vil si?

Vi må ikke komme til grensene til Mongolia
eller Turkestan som flyktninger

men som folk som har utvandret.

La etterkommerne av Shaghatay,
Temir og til og med Shaybanshah

Vite at vi representerer
styrke og fortjener

å bli behandlet
som både fiender og venner.

Jeg foreslår at den modigste
og mest veltalende av oss

tar med seg fem ryttere
og sprer seg over steppen.

Vårt budskap må være klart
og tydelig for enhver kasakh.

Vi samles for å gjenopplive Den hvite
horde og heve det kasakhiske flagget.

Godt sagt, min sønn.

Bare hvis vi står samlet

kan vi høste fruktene av vårt slit.

Budbringer, galopper over steppene!

Spre nyhetene om den store folkevandringen.

Klaner, stammer forene dere.
Bli med på folkevandringen!

Bli med til De sju elvers dal
på leting etter det lovede land.

Foren dere under én kasakhisk nasjon.
Fra Altai til Atirau, fra Arka til Alatau.

Nyheten kommer til dere fra Asan Kaigu
og sultanene Kerey og Janibek.

Hvordan har du det, Sombalak?

Et. Ja, et nå.

Vil du ikke?

Savner du herren din?

Jeg kan heller ikke glemme ham.

Men du har vinger som kan ta deg til ham.

Det har ikke jeg.

Hvor hadde du tenkt å fly?

Ingen steder. Jeg temmer bare Sombalak.

Sombalak.

-Er det fuglen Janibek ga deg?
-Ja, det er Janibeks hauk.

Den er veldig intelligent.
Den forstår alt.

Nevn aldri navnet hans igjen.

Fjern kyllingen fra mitt åsyn.
Kyllinger har ingen forstand.

-Hva mener du?
-Bli kvitt den. Drep den.

Nevn ham aldri igjen.

Jeg vil ikke høre forræderens navn.

Wasila. Fjern hauken.

Mitt godtroende folk.

Dere er like harde som diamantsverdet.

Hvor mange kamper har dere utkjempet?
Hvor mange ganger har dere dødd?

Du har glitret i hendene
på Djengis Khan og Temir.

Dere har kjempet til døden
på det gode og ondes side.

Og hva har dere oppnådd?
Alt er blitt til aske.

Dere har blomstret og blitt enda vakrere.

Dette er hendene som rører deg.
Det er hellige Bi-Batimas hender.

-Du la merke til meg da Rabia ble.
-Det vil du ønsket, hva?

Fantastiske nyheter!

Jahanbike. Fantastiske nyheter!

Det er folkevandringens første barn.
Saurabike har født en sønn.

-De ba deg gi gutten et navn.
-Bror Kerey, gi gutten et navn.

Er dette Alshin-bis leir?

Ja, Musas datter og Alshin-bis
svigerdatter har født en sønn.

Hører dere hvilke lunger?
For en sterk stemme?

Vår ærede Asar gir gutten navn.

Dermed hadde den nomadiske klanen
Alshin-bi ved bredden av elven Yedl

fått sitt første frie Alash-barn.

Hans kraftige skrik

var et symbol på frihet.

-Bolat, send bud til Nogai-klanen
-Ja, min herre.

Å, mitt vandrende folk.

Skjebnen har spredt dem over hele steppen
og delt dem inn i stammer, klaner.

I de gode gamle dager bodde Alshin-klanen
på bredden av elven Chu.

De levde i fred med brødrene
mellom Yedil og Jaik.

De var som barn for en far.

Vær hilset, onkel Musa. Gode ??nyheter.

Du har en nevø i den kasakhiske leiren.

Her får de den gode nyheten.

Vi må feire oss selv, Musa.
Hvilket navn har gutten fått?

Han ble født på et leirteppe
hos din datters svigerfar Alshin-bi.

-Måtte han få et langt og lykkelig liv.
-Måtte dine ord gå i oppfyllelse.

Måtte han være verdig sin byrde.

Hva mener du, Kaztugan?
Hvilken belastning sikter du til?

Kerey og Janibek tok den riktige
beslutningen om å forlate Shaybanshah.

Hendelsen med oiratene har bare vært
skammelig for folket på steppene.

Shaybanshah lærte å forhandle
med oiratene og har ikke mistet noe.

De eldste har bestemt seg for
å forene seg med Kerey og Janibek.

Så snart det blir varmere, migrerer vi
til Karatau. Vi heiser flagget i Jetisu.

Du tar feil, Kaztugan.

Shaybanshah har gitt oss land å leve på

mellom elvene Yedil og Jaik.

Hva kan disse opprørerne gi oss?

Du begår en feil, Musa.
Du er fornøyd med Shaybanshas gave.

Ikke glem at landet tilhører
Kerey og Janibek.

Du er blind, Musa. Du ser ikke fremtiden.

Det var vel ikke Nogai-klanen som
brøt steppenes eldgamle regler

og sørget for at Jochi-imperiet
i dag ligger i ruiner?

Kasakherne adlyder de gamle lovene.

De har samlet seg rundt
Djengis Khans gyldne frø.

Fremtiden tilhører dem.
Tiden vil vise.

Hvilken fremtid?

Du snakker kanskje som dem,
men de vil le av deg.

-Hva er galt med Nogai-steppen?
-Det er ingen frihet. Farvel, Musa.

Onkel Musa, hva skjedde?
Onkel Kaztugan?

Du har glemt at Shaybanshahs
eneste hevnvåpen er døden.

Jeg ønsker at du kommer deg til
kasakherne uskadd. Må Allah beskytte deg.

Kattehuset! Kom tilbake mens du kan!

Min triste, triste sang
Sprer seg over steppene som en gravferd

Gråter over tapte vennskap
Kara-Kipchak Koblandy

Nogal-klanen gråter over tapt vennskap
Kasakhene forlater sine hjem

Vennskap er tapt
Kasakhene forlater sine hjem

En regnfull dag er på vei
Latteren har stilnet og blitt til gråt

Vårt kon i engen er så høyt
At det kan skjule en flokk kameler

Det er så mye fisk i innsjøen
At hestene drikker vannet uten frykt

Det er så mye fisk i innsjøen
At hestene drikker vannet uten frykt

Froskene kvekker hver natt
Og holder folk våkne med sin lyd

Det er min kjøre Yedil som jeg kjenner
Jeg har ikke utbrodert i det hele tatt!

Jeg gir det til deg
Men jeg må dra

Jeg gir det til deg
Men jeg må dra

Hvor rastløse menn er. Livet setter
hele tiden deres utholdenhet på prøve.

Som barn prøver de å nå månen.

Når vil de noen gang finne fred?
Kerey og Janibek, de verdige mennene.

De har valgt en rettferdig vei
å lede folket i Alash på vei

til et land med frihet
fra undertrykkelsens svøpe.

Kaztugan, sprer ordet over steppen.
Innvarsler kasakhenes morgengry.

Det er et sted som heter Jetisu
ved sammenløpet av Talas og Sarisu.

Der blåser stormen hele tiden.

Kipchak-steppene herder
ansiktene med vind og sand

på nomadene som lever i stammer
og klaner og beveger seg som bekker

inn i Jesti-dalen

og skaper et menneskehav av raseri.

Vær hilset, ærede ledere!

Hvilken stamme eller klan er du fra?

Dulat-klanen, Janis stamme.

Hva har du å tilby?

Ærede leder. Kasakherne har ankommet
den nordlige grensen til ditt land.

De ledes av etterkommerne
til Urus Khan, Kerey og Janibek.

Blant dem er arginene, naimanene,
kereyene, koniratene og alshinene.

De beste av alle
jordiske ledere burde vite

at vi ikke lenger kom overens
med Shaybanshah

og ber om nåde for
våre leirer og beitemarker.

Ha en god hvile og sov nå. I morgen
vil vi kunngjøre svaret vårt til deg.

Folket i Mongolia ledes av en etterkommer
av Shagatai Khan, Yessen-buga.

Shagatai-dynastiet har bitre fiender,
emirene av Transoxania og Temur den halte.

En ting er å åpent erklære at du er en
fiende og det planlegges en krig mot deg.

Det blir enda verre når du vet
at fienden er inni deg.

Målet deres er å avsette Yessen-buga
og gi makt til den eldste broren Junus.

Du har tatt den riktige avgjørelsen...
å ta imot de nyankomne kasakherne

ved grenselandet.

Mongolia var omringet av fiender.

Sayid! Kasakherne kan
senere vende seg mot oss.

Jeg ville tatt kveget deres
og jaget dem tilbake dit de kom fra.

Jeg tar like mye som jeg gir.

Østgrensen ble beleiret av oiratene.
En fiende av både dem og kasakherne.

Kerey og Janibek visste det.

-Hvem slapp deg inn?
-Selveste Uz-Temur Taichi.

Kasakhene slo leir langs grensen,
etter deres ønske.

De beslektede folkene
ble beskyttet fra alle kanter.

Du ser ut til å ønske krig fordi
du plasserte krigere langs grensene.

Driv bort Kerey og Janibek bort,
ellers skal du få angre.

Stille! Hvordan våger du true meg?

En dag vil komme
da vi brenner ned Almalik.

Farvel.

Da de nådde
de hvitkledde fjellene i Mongolia

ble de overveldet
av både håp og frykt.

Jetisu var bebodd av uisuner,
slektninger til kasakhene.

Noen kirgisiske stammer bodde i sør.

Taranshy-stammene bebodde
landene nærmere Kashgar.

Hovedstaden var Almalik.

Mongolia, 1465
Byen Almalik, palasset til Yessen-buga

Gjør plass for de kasakhiske sultanene.

Åpne portene for kasakhene.

Mongolia, 1465
Byen Almalik

Gjør plass for de kasakhiske sultanene.

De flyktende kasakhiske sultanene.

Dere hadde ikke hell med Shaybanshah,
og nå skal dere bøye dere for Yessen-buga?

Din tunge er falsk.
Håper den blir hugget av.

Ikke hans tunge,
men hans hode skal hugges av.

Unna vei for Djengis Khans etterkommere.
Hvem tror du at du er?

Den store lederen og beskytteren
av Mongolia, khan Yessen-buga

lar dere bosette dere i hans land.

Langs Mongolias grense kan Den blå horde
emirene av Transoxania komme.

Langs elvene, Chu, Sarisu,
Talas og Badam.

Dere får også de nordlige landene
mot Kozybas Karatau-fjellene.

Som vi tidligere ble enige om
i forhold til nedbetaling av gjelden

skal dere sende væpnede menn

til grensen til Transoxania

og grensen mot Oirat-klanene,
hvis det er krig.

-Gi meg mitt segl.
-Ikke så fort, Yessen-buga.

-Vi har også krav.
-Få høre.

Vi holder ord
og skal forsvare Mongolias grenser.

For det må du garantere
at vi kan bli så lenge vi trenger.

Dosmuhamed.

Du skal forsyne oss med våpen
og vi skal få lov til å handle.

Vi vil håndtere våre egne rettssaker
og vi vil følge traktaten.

Vi forlot Shaybanshah
for å leve et fritt liv.

Vi ønsker ikke å betale skatt.
Det er vårt tredje krav.

De håner oss, herre.
De beleirer landet vårt uten kamp.

Dosmuhamed! Slutt å klage!

En dag vil sin sønn Akjols drømmer
gå i oppfyllelse.

Steppene vil gi deg et liv i frihet.

Det sies at Kaztugan har forlatt Nogai

og han tar klanen sin over
Yedil-elven i vår retning.

Jeg tror han har tenkt
å slutte seg til oss.

Fiender! Mange fiender!
De er bevæpnet.

Se hva de har gjort!

Hilsen, sultanene Kerey og Janibek.

Vi hilser deg også, Uz-Temir.

Jeg hørte at dere kuttet halen av
Shaybanshahs hest. Er det sant?

Ja, det er sant.

Jeg har min egen avtale
med Yessen-buga. Dere burde dra.

Vi har gitt vårt ord til Yessen-buga om
å forsvare grensen mot fiendene hans.

Skjebnen har fått våre veier
til å krysses igjen.

En gang sparte jeg dere. Hvis dere
ikke drar, vil det flyte blod.

Kanskje jeg burde gi dere
en ny sjanse til å flykte.

Gi meg hodene deres.

Fienden angriper!

Følg de andre kvinnene til dalen
og søk ly med barnet.

Nei,
jeg følger de kvinnelige bueskytterne.

Vær forsiktig.

Still opp vognene.

Spenn buene!

Skyt!

Spenn buene!

Skyt!

Skyt!

Skyt!

Retrett!

Alash!

Alash!

Tlenshi! Vi har vunnet!

Saruar.

Saruar, si noe! Saruar...

Saruar!

Jeg ba deg søke ly.
Jeg ba deg om det.

Hvem skal ta vare på deg nå, Shalkiiz?

Du må tåle smerten.

Min lille venn. At du skulle bli
fratatt moren din så tidlig.

Livets tristhet rammer deg for tidlig.

Det som ikke dreper ham
gjør ham sterkere.

Han er en forsvarer av sitt moderland,
Tlenshi.

Må Allah være barmhjertig med ham.

Bror Kerey.
Hva skal Tlenshi gjøre nå?

Livet er hardt for deg nå.

En kriger er ikke en barnevakt.

Jeg råder deg til å gi Shalkiiz
til Nogaik-klanen.

-De er slektninger av moren hans.
-Uansett hva du sier, sir.

Dette er ikke siste gang vi må kjempe

for våre barn og kjære.

La oss be for dem som falt i kamp.

Deres sjeler havner i himmelen.

Kasakhere, mitt folk.
Etter at du har kastet deres tunge åk

knytter dere nevene for å kjempe
for frihet og legger ut på en reise.

En lang reise full av vanskeligheter,
dere går gjennom skjærsilden.

Og slik når dere deres lovede land
der fred, likhet og frihet råder.

Dere finner det i Jetisu. Måtte dette
landet være deres velsignede hjem.

Slik lyder de tre kravene.

Lov å ikke se etter Almiliks jenter.
De kan vri hodet ditt, Burindik.

Hvem fortalte deg det?

Jeg hørte noen handelsmenn
snakke om de vakre jentene.

-Burindisk!
-Ja, far.

Gi meg en hest.

Alsheke! Du brakte tåken
fra kysten av Chu.

Det er ganske tåkete her.
Vi kan nesten ikke se fremover.

Det ser sånn ut. Jeg tror du kan
bosette deg på Sarisus bredder.

-Seilbay, dere slår leir oppstrøms.
-Takk, Sultan.

Alsheke,
for deg har vi valgt et perfekt sted.

Hvem er det som galopperer her?

-Hva skjer, Bolat?
-Dårlige nyheter, sultan Janibek.

-Din kones søster har gått bort.
-Måtte hennes sjel hvile i fred.

Jahanbeke har tenkt å reise til Siganak.

Kanskje du ikke burde reise til Siganak.

Akkozy var tross alt min søster. Jeg må.

Jeg vet det er farlig.

Shaybanshah gir aldri opp.

Jeg er bekymret for deg.

Har jeg noe valg?

Det er av respekt for søsteren min.

Jeg har bestemt meg.
Jeg drar med min mor.

Akkozy...

Tilgi meg.

Shahmuhamed, jeg beklager.

Vennligst ta imot mine kondolanser.

Måtte hennes sjel hvile i fred.

Senk våpnene deres.
Gå bort fra dem.

Dere forlot oss.
Hvorfor har dere kommet tilbake?

Shamuhamed, la oss ikke klandre
hverandre i denne sorgens time.

-Herre, de er fiender. Fang dem.
-Ett ord til og hodet ditt ruller.

Burindik, det er bare dere to
og en håndfull kvinner.

Senk våpnene deres.

Hvis det ikke var synd å bruke
våpen ved en grav, ville jeg gjort det.

-Hva sier du?
-Ikke rør dem. Det er en ordre!

-Gå tilbake!
-Men, herre, vi har ordre om å...

Dere følger mine ordre, ikke Ospan Kojas.

De er mine slektninger. Gå!

Hun kalte på deg før hun døde.

Hun fikk ingenting fra deg.
Ikke engang en håndfull jord.

Jeg sørger også, gutten min.

Shahmuhamed, takk for
at du oppfylte hennes siste ønske.

Alle jeg elsket er borte.
Først min far... og nå min mor.

Si et kjærlig ord til henne.

Si et ord fylt med varme.

Og så ser du meg aldri igjen.

Shahmuhamed, alt skjer etter Guds vilje.

Vær sterk.

Min mors sjel er nå i himmelen.
Du hørte det selv, tante.

Gå i fred. Gå og kom aldri tilbake.

Må Allah beskytte deg.

Må Allah beskytte deg.

Måtte hennes sjel hvile i fred.

Jeg sa det til deg!
De er ikke familie! De er fiender!

Vet du hva Djengis Khan en gang sa?

Hvis du løfter hånden mot fienden, slå.

Jeg hugget hodet av broren min
da han satte seg opp mot meg.

Jeg gjennomboret onkelen min
med et spyd foran familien hans.

De hadde gjort det samme mot meg.

Det hadde de gjort.

En stein har ingen årer og en khan
har ingen blodsbånd. Har du forstått?

-Det er Sombalak.
-Hvorfor er han her?

Hva slags brev? Fra hvem?

Bror Kerey, Kaztugan har fått problemer.

Kaztugan skal ha overbevist flere Nogai
om å slutte seg til opprørerne.

Vi må stoppe dem for enhver pris.

Men far!

Det fins bare én løsning
på dette problemet.

-Hva er det?
-Du sa det selv, døden.

Kattehytta skal henges.

Jeg skal utslette,
ikke bare kasakhene og nogaiene,

men hele klanen til Temur den Lamme.

-Gå!
-Du vil se.

Sombalak,
fly med denne beskjeden til din herre.

Allah, vis barmhjertighet for min onkel!

I følge Shaybanshahs ordre
skal dere henrettes for forræderi.

-Jeg begynner med Kaztugan.
-Ikke gjør det.

Vel, kan vi få en siste sang.

Jeg tror ikke døden
vil få meg til å angre.

Jeg er ikke en forræder.

Du stopper oss ikke ved å henge meg.

Du kan ta livet mitt,
men du vil aldri ta min sjel.

Det er ingen mann som heller vil dø
i sin seng enn på slagmarken.

Jeg er takknemlig for
at du oppfyller ønsket mitt.

Jeg har ingen andre
enn Tengri å tilbe og dyrke.

Som du vil. Reis opp kamelene.

Shahmuhamed, ikke gjør det.

Onkel Kaztugan!

Å, du vakre verden.

Holdt! Kom tilbake!

Omring dem!

Omring dem!

Ta de to i live!

Hvem er rytteren i svart maske?
Hvem minner han om?

Ingen anelse.
Hvem det enn er, kom han i tide.

Kasim, Shahmuhamed er min.

Han blir tatt til fange.

Hva gjør vi med ham?

Hodet hans vil være en god gave til min
far.

Heng ham!

Drep ham!

Kasim! Ikke ydmyk meg.

Ikke la mobben drepe meg.
Jeg er en etterkommer av Djengis Khan.

Gjør deg klar. Be.

Jeg skal oppfylle ønsket ditt.

Burindik, vent! Ikke drep ham.

Vil du ikke la ham sone for sine synder?

Det fins ingen nåde på slagmarken.
Han er en fiende.

-Han må dø i dag.
-Stopp!

Hva oppnår du ved å drepe ham?
Vi gjør bare Shaybanshah rasende.

Uskyldige kommer til å dø.

Hva er i veien med deg, Kasim?
Har bøkene gjort deg svak?

Kasim har rett.
Vårt folk er på randen av krig.

Ingen vil tjene på hans død.

Hvorfor nøler du, Kasim?
Ikke la dem ydmyke meg.

Hugg hodet av meg?
Hugg det av!

Drep ham, Kasim. Drep ham!

-Drep ham!
-Kom an!

Hugg hodet av meg!

Gjør det!

Kom deg opp! Gå.

Vil du at jeg skal hilse til tanten din,
så gjør jeg det.

Hva venter du på? Drep meg!

Drep meg!

Du er fri til å gå.
Gi meg en hest.

Med den makt jeg har fått av Tengri

forbyr jeg alt samrøre med kasakhene.

Jeg forbyr all handel og forbindelser.
De får ikke trå på mitt land.

Den som hjelper kasakhene,
eller gir dem beskyttelse

brød eller vann

vil bli dømt til døden.

Jeg skal vise dere.

Jeg har opplevd mye.
Jeg kommer til å overleve dette.

Kaztugan forlot dermed Nogaik-klanen.

Etter å ha utholdt mange prøvelser,
ankom de til slutt Jetisu.

For å forene to folk er en stor suksess.

Mens alle gledet seg over gjenforeningen

nådde den triste nyheten fra Almalik
om Yussen-bugas død.

-Hvem er de rytterne, Buryndyk?
-De kommer fra Mongolia.

Yessen-buga hadde støttet kasakhene.

Etter hans død ble hans sønn,
Dosmuhamed, den nye herskeren.

Kerey og Janibek innkalte umiddelbart
kasakhene til et råd.

Fjellet Khan-Tengris skråning
i 1466

Dagen har kommet for
å kalle kasakhene sammen.

Det er ingen mann uten hode
og ingen mennesker uten khan.

Vi bøyer oss for en khan
som respekterer folket.

La oss gi alle maktens tøyler

til en av Urus Khans etterkommere.

Du har hørt folkets avgjørelse.

De ønsker å velge en av oss som khan.

Hva sier du?

Jeg forstår...

...hva du spør meg om.

Bror.

Gi meg ditt samtykke.
Folket vårt ber deg.

De stoler på deg.

Du har deres støtte.

Janibek, du er ung og sterk i ånden.
Du kan lede folket.

Jeg skal være ved din side.

O Tengir, gi meg din velsignelse.

Gi meg styrke!

Brødre og søstre!

Jeg sverger å tjene det kasakhiske folket.

Jeg skal tjene dem
trofast resten av livet.

O Tengri, vi takker deg. Amen!

Krigere, løft ham opp!

Alash!

Det kasakhiske rådet
har tatt en avgjørelse!

Vi vil gjeninnføre Urus Khans
Den hvite horde.

Vi vil heise flagget til
den kasakhiske horden!

Vi er ett folk nå! Din skjebne
var å heve den kasakhiske fanen.

Måtte Khanatet blomstre!

Janibek,
du vil lede folket og jeg skal hjelpe deg.

Du er eldre og klokere.

-Jeg skal hjelpe deg med alt.
-Og jeg skal hjelpe deg.

Jeg skal bære denne byrden.
Jeg har ett ønske.

Vi startet denne reisen sammen,
og vi avslutter den sammen.

Brødre og søstre!

Dere plasserte meg i
denne hvite fellen og valgte meg Khan.

Jeg sverger å være verdig
deres håp og deres ambisjon.

Alash-folket har alltid
ønsket å være forent.

Den allmektige har besvart deres ønske.

Nå er det opp til oss
å bli en sterk og verdig nasjon.

Måtte vårt kasakhiske folk
leve for alltid.

Alash!

Alash!

Slik ble Den hvite horden gjenfødt
og det kasakhiske khanatet ble dannet.

Senere kom slaget ved Siganak
der Urus Khans gyldne trone sto.

Det var en hellig plikt
å returnere den til kasakherne.

De sto nok en gang
ansikt til ansikt med fienden

som prøvde å velte flygeklare fuglen,
det kasakhiske khanatet.

Mitt folk måtte kjempe flere andre slag

på veien mot frihet.

Mine fremtidige etterkommere.

Jeg etterlater dere
kasakhenes hellige land

som har blitt vasket bort
av våre forfedres tårer og blod.

Det har vært over 300 khaner i løpet
av steppenes 3.000 år lange historie.

Mange navn har ikke levd videre
i det kollektive minnet.

Men Kerey og Janibek
som grunnla det kasakhiske khanatet

for 550 år siden,
vil alltid bli husket og aldri glemt.

Kasakhene fikk endelig en nasjon
som er verdig sin historie.

For 25 år siden fikk de sin uavhengighet.

I dag er Kasakhstan en republikk
under sin leder Nursultan Nazarbayev.

Den dukker opp igjen
på den historiske arenaen

og skal bevare
sin uavhengighet til evig tid.