All language subtitles for Gone.with.the.Wind.1939.1080p.BluRay.no

TATT AV VINDEN

Det var en gang et land
av aristokrater og bomullsmarker-

- som ble kalt
De gamle sørstatene.

Her i denne fagre verden
holdt ridderligheten lengst stand.

Her fantes de siste riddere og
skjønnjomfruer, herrer og slaver.

Nå må det søkes i bøkene,
som en forgangen drøm.

Det er en verden
som er tatt av vinden...

Hva så om vi blir hjemsendt fra
college? Det blir snart krig likevel.

- Er det ikke spennende, Scarlett?
- Vi skal vise dem.

Snikksnakk. Krig, krig, krig. Det
krigssnakket ødelegger alle festene.

Det kjeder meg til døde.

- Dessuten blir det ikke krig.
- Jo, det blir det.

Hvis jeg hører ordet "krig" igjen,
går jeg inn.

Ønsker du ikke en krig?

Ja vel...

Men nå har jeg advart dere.

La oss heller snakke om
selskapet hos Wilkes i morgen.

- Vi spiser vel ved samme bord?
- Jeg skal tenke over det.

Vi vil ha alle valsene. Først Brent,
så jeg, så Brent og så jeg.

Med glede...
Men jeg har lovet bort alle valsene.

- Vil du høre en hemmelighet?
- Om hvem?

- Melanie Hamilton fra Atlanta...
- Ashley Wilkes' kusine. Hun er her.

Det dydsmønsteret.
Jeg blåser i henne.

- Vi har hørt at...
- Ashley skal gifte seg med henne.

- De gifter seg alltid innen familien.
- Får vi valsene nå?

Ja visst...

Sånn skal det være.

Det er ikke sant.
Ashley elsker jo meg.

- Hva gikk det av henne?
- Sa vi noe galt?

Hvor skal du uten sjal?

Hvorfor har du ikke
bedt herrene bli til middag?

Du oppfører deg
som en markarbeider.

Kom tilbake nå,
før kulden tar livet av deg.

- Nei, jeg går og møter far.
- Kom tilbake!

- Fyrabend!
- Hvem sier det?

Jeg er formann. Jeg sier fra
når det er fyrabend på Tara.

Fyrabend!

Du har ikke din like
i hele distriktet.

Far! Så flink du er.

Så du har utspionert meg,
Katie Scarlett O'Hara.

- Og nå sladrer du vel til din mor.
- Jeg er ingen sladrehank.

Men ettersom du ødela kneet ditt
ved det samme gjerdet i fjor...

Jeg forserer de gjerder jeg vil.
Det er meg selv det går utover.

Som du vil.
Hvordan var det på Twelve Oaks?

De forbereder seg til festen i morgen
og snakker om krigen.

Var det ellers noen der?

Kusinen, Melanie Hamilton,
og hennes bror Charles.

Den bleknebbete gåsa.
Jeg kan ikke utstå henne.

- Ashley er av en annen mening.
- Han kan umulig like henne.

- Hvorfor tar du sånn på vei?
- Ikke for noe. La oss gå inn.

Har han fridd til deg?
Nei, og det gjør han ikke heller.

John Wilkes betrodde meg
at Ashley skal gifte seg med Melanie.

- De vil kunngjøre det i morgen.
- Jeg tror ikke på det.

Hvor skal du? Scarlett!

Har du gjort deg til for en mann
som ikke elsker deg?

- Du som kan få den du peker på?
- Nei... Det bare undrer meg.

Ville Ashley ha deg, vet jeg ikke
om jeg ville gitt ham mitt samtykke.

- Han ville ikke gjøre deg lykkelig.
- Jo, det ville han.

Du skal ha en sørstatsmann
som tenker som deg.

- En dag skal du arve Tara.
- Jeg blåser i plantasjen hvis...

Vil det si at Taras jord
ikke betyr noe for deg?

Jord er det eneste her i verden
som det er verdt å kjempe og dø for.

- For den er varig.
- Du snakker som en ire.

Ja, og det er jeg stolt av.
Du er selv halvt irsk, frøken.

Og har man irsk blod i årene,
elsker man sin jord.

Men du er bare et barn.
Du lærer å elske jorden.

Vi irer er slik.

Miss Scarlett, Miss Suellen,
Miss Carreen... Deres mor kommer.

Hun flyr for det hvite pakket
så hun glemmer spisetidene.

Hun sliter seg ut.

Gå ut med lykten, Pork.

Mr. Gerald, Miss Ellen er hjemme.

Sliter seg ut for det hvite pakket.
Hold opp med den gjøingen!

Reis deg, gutt.
Gå ut og ta medisinvesken hennes.

- Vi ble nesten redde for Dem.
- Nå er jeg hjemme, Pork.

Elvesengen er pløyd.
Hva skal vi ta i morgen?

Mr. Wilkerson, Emmie Slattery
har nettopp født barnet Deres.

Barnet mitt?

Men det døde, gudskjelov.
God natt, Mr. Wilkerson.

- De må spise kveldsmat.
- Etter aftenbønnen.

- Vi må si opp Jonas Wilkerson.
- Han er distriktets beste forvalter.

Han må reise i morgen tidlig.

Hva? Yankeen Wilkerson
og Slattery-jenta?

Vi snakker om det senere.

Jeg vil låne Scarletts grønne kjole.
Så kan hun låne min.

Hva slags tone er det?
Den rosa kjolen din er yndig.

Så skal du få låne
det røde silkeskjerfet mitt.

- Scarlett... Du ser trett ut.
- Jeg har det fint, mor.

- Kan jeg få være oppe til ballet?
- Du kan være med til middagen.

- Bare behold kjolen din, gnier.
- Hold munn.

Aftenbønnen.

...for jeg har syndet
i tanker, ord og gjerning.

Jeg har feilet.
Jeg har feilet alvorlig.

Velsignet være jomfru Maria.
Velsignet være døperen Johannes.

Ashley vet jo ikke
at jeg elsker ham.

Hvis jeg sier det til ham,
gifter han seg ikke.

...og forlat oss våre synder.
Amen.

Hold godt fast og trekk inn magen.

- Her er Miss Scarletts mat.
- Jeg skal ikke ha en bit.

Visst skal du det.
Og du skal spise opp.

Jeg nekter.

Hjelp meg heller med kjolen.
Den der.

Du kan ikke vise barmen om dagen!
Jeg går og snakker med din mor.

Hvis du sier det til mor,
spiser jeg ikke en bit.

Ta et sjal over skuldrene,
så du ikke får fregner...

- Vær flink nå og spis litt.
- Nei.

I dag vil jeg more meg.
Jeg spiser i selskapet.

Tenk på familiens rykte.

En dame spiser som en fugl
når hun er ute.

Det er upassende at du spiser
som en markarbeider hos Wilkes.

Snikksnakk. Ashley sier at han liker
en pike med en god appetitt.

De sier én ting og tenker noe annet.
Og meg bekjent har han ikke fridd.

Spis nå ikke så fort
at det kommer opp igjen.

Hvorfor må man være så tåpelig
for å få en mann?

Scarlett O'Hara, hvis du ikke
kommer nå, kjører vi uten deg.

Jeg kommer, far.

Gud, så stramt korsettet er...
Jeg kommer sikkert til å rape.

TWELVE OAKS
EIER: JOHN WILKES

FREDSFORSTYRRERE
VIL BLI RETTSFORFULGT.

God dag, John Wilkes.
Du er heldig med været.

- Er ikke fruen med?
- Hun kommer til ballet i kveld.

- Velkommen til Twelve Oaks.
- Takk, India.

Din datter blir vakrere og vakrere.

La oss hilse på O'Hara-pikene.

Jeg kan ikke fordra Scarlett.
Hun legger an på Ashley.

La din bror ta seg av det.
Du er vertinne i dag.

God morgen, alle sammen.

For en yndig kjole, India.
Jeg får nesten ikke øynene fra den.

Ashley.

Scarlett, kjære...

Det er noe jeg må si deg.
Kan vi finne et rolig sted?

Gjerne.
Jeg har også noe å fortelle deg.

Noe jeg håper vil glede deg.
Men hils nå på min kusine Melanie.

- Er det nødvendig?
- Hun gleder seg til å se deg igjen.

Melanie... Scarlett er her.

- Så fint å se deg igjen.
- Melanie, for en overraskelse!

- Du blir vel noen dager?
- Så lenge at vi kan bli gode venner.

- Vi beholder henne her, ikke sant?
- Ja, la oss gjøre litt stas på henne.

Ashley er så flink til å underholde,
men du er alltid så alvorlig.

Du er så livlig, Scarlett.
Jeg skulle ønske jeg var som deg.

- Det mener du ikke.
- Melanie er alltid oppriktig.

Du kunne lære noe av det.
Ashley mener aldri det han sier.

Charles Hamilton...
Du ser virkelig flott ut.

Tok du med deg din bror for at han
skulle knuse det lille hjertet mitt?

Hun har aldri verdiget ham et blikk.
Det er bare fordi han er din kavaler.

La oss spise sammen. Og nåde deg
hvis du ser på andre. Jeg er så sjalu.

Det kunne jeg ikke drømme om.

Så kjekk du er med det kinnskjegget,
Frank Kennedy.

Charles Hamilton ville ha meg
til bords, men jeg vil heller ha deg.

Bare le.
Nå er hun ute etter din kavaler.

Så vennlig av deg.
Jeg skal se hva jeg kan gjøre.

- Flørter du med din søsters kavaler?
- Jeg kan da finne noen bedre.

Brent og Stuart Tarleton,
jeg er ordentlig sint på dere.

Dere ignorerer meg, enda jeg tok på
denne gamle kluten til ære for dere.

- Jeg regnet med å få dere til bords.
- Selvfølgelig, Scarlett.

Det er umulig å avgjøre
hvem av dere som er kjekkest.

Det holdt meg våken i hele natt.

Hvem er det som står der
og ser på oss med et smil?

Det er Rhett Butler fra Charleston.
Han har et fryktelig rykte.

Han ser ut som om han vet
hvordan jeg ser ut under kjolen.

Han har bodd nordpå
fordi familien ikke vil vite av ham.

Han ble bortvist fra West Point.

Og så var det den piken
han ikke ville gifte seg med.

Fortell.

Han tok henne ut på en kjøretur
uten anstandsdame-

- og så nektet han
å gifte seg med henne.

Nei.
Men ryktet hennes var ødelagt.

- Er du lykkelig?
- Utrolig.

Det er som om du hører til her.
Stedet er som skapt til deg.

- Jeg hører gjerne til det du elsker.
- Du elsker også Twelve Oaks.

Ja, det er mer enn et hjem.

Det er en hel verden
av ynde og skjønnhet.

Men slik forblir det kanskje ikke.

Du frykter krigen, ikke sant?

Men ingen krig
kan komme mellom oss, Ashley.

Uansett hva som skjer,
vil jeg elske deg så lenge jeg lever.

Hvorfor sitte ved et bord?
Der kan man bare ha to bordherrer.

- Jeg henter dessert.
- Kan jeg få lov?

Jeg tror...
at Charles Hamilton skal få lov.

Tusen takk, Miss O'Hara.

- Så hent den.
- Heldige asen.

Miss O'Hara...jeg elsker deg.

Jeg har mistet appetitten.

Hvorfor må jeg sove middag?

Fine piker gjør det.
Husk på at du er Miss Ellens datter.

- Yankee-piker sover ikke middag.
- De skal heller ikke på ballet.

Ashley har visst ikke
øyne for deg i dag.

Vær glad så lenge
du har kinnskjegg-Kennedy, du.

Ashleys forlovelse
blir offentliggjort i kveld.

Så det tror du?

Oppfør dere ordentlig.
Dere oppfører dere som hvitt pakk.

- Damer oppfører seg ikke slik.
- Det blåser jeg i.

"ØD IKKE TIDEN.
DET ER DEN LIVET BESTÅR AV"

Vi har funnet oss i nok
fra yankeenes side.

Vi beholder slavene våre
enten de vil eller ikke.

Det er Georgias rett
å trekke seg ut av unionen.

Sørstatene må gripe til våpen.

Etter at vi skjøt på rakkerne ved
Fort Sumter, er vi nødt til å slåss.

La det være yankeene
som ber om fred.

Yankeene kan ikke vinne et slag,
men det kan vi.

De vil stikke halen mellom beina.

Én sørstatsmann kan klare
tjue yankeer.

Gentlemen slåss bedre enn bøller.

- Hva sier kapteinen vår?
- Går Georgia i kamp, går jeg med.

Men jeg håper, som min far, at
de lar oss forlate unionen uten kamp.

Ønsker du ikke en krig?

Det meste av verdens elendighet
skyldes kriger.

Og etterpå kan ingen huske
hva som startet dem.

Mr. Butler har vært nordpå.
Er De ikke enig med oss?

- En krig vinnes neppe med ord.
- Hva mener De?

- Vi har ingen kanonfabrikker.
- Hva betyr det for gentlemen?

- Det kan bli nokså avgjørende.
- Insinuerer De at de kan slå oss?

Nei. Jeg sier det som det er.
De er bedre rustet. De har-

- fabrikker, skipsverft, kullgruver.
Og flåten kan blokkere våre havner.

Vi har ikke annet
enn bomull, slaver og hovmod.

Det er overløpersnakk!

- Unnskyld, men det er sant.
- Det kan ikke unnskyldes.

De ble bortvist fra West Point
og utstøtt av familien Deres.

De må tilgi meg mine mangler.

Jeg ser meg litt omkring,
Mr. Wilkes.

Jeg ødelegger visst både brandyen,
sigarene og seiersdrømmene her.

- Hva annet kan man vente av ham.
- Jeg så deg ikke kaste hansken.

- Han vil jo ikke slåss.
- Han ville ikke dra fordel av deg.

Han har vunnet dueller mot menn
som var sikrere på hånden enn du er.

La ham være.
Vi vil trenge deg i viktigere kamper.

Mr. Butler er vår gjest.
Jeg vil vise ham rundt.

Ashley.

Hvem gjemmer du deg for her inne?

Hva har du på hjertet?

Hvorfor er du ikke oppe og hviler?
Vil du fortelle en hemmelighet?

Ashley...jeg elsker deg.

Jeg gjør virkelig det.

Alle falt for deg i dag.
Og jeg falt for lenge siden.

Tilhører hjertet ditt meg?
Jeg elsker deg.

Snakk ikke slik.
Du vil hate meg for sannheten.

Jeg vil aldri kunne hate deg.
Du er da glad i meg, ikke sant?

Jo, jeg er glad i deg.

La oss skilles nå
og glemme disse ordene.

- Hvorfor? Vil du ikke ha meg?
- Jeg skal gifte meg med Melanie.

- Det kan du ikke.
- Du tvinger meg til å såre deg.

Du er ung og tankeløs og
vet ikke hva ekteskapet innebærer.

Jeg vil være din hustru.
Du elsker ikke Melanie.

Vi er knyttet sammen ved
blodets bånd og forstår hverandre.

Men du elsker meg.

Ja, for du har den livsgleden
som jeg mangler.

Men en slik kjærlighet er ikke nok.
Vi er for forskjellige.

Du tør ikke, din kujon.

Du vil heller ha den noksagten
som bare kan si "ja" og "nei"-

- og føde en masse dumme unger.

- Snakk ikke slik om Melanie.
- Du lot meg tro du ville ha meg.

- Jeg har aldri...
- Jo, det har du.

Jeg vil hate deg resten av livet.
Intet ord er stygt nok å kalle deg.

- Har krigen brutt ut?
- De skulle ha gitt Dem til kjenne.

Midt i sjalusidramaet?

- Min munn er lukket med sju segl.
- De er ingen gentleman.

Og De er ingen dame.
Damer sier meg for øvrig ikke noe.

De er virkelig ubehøvlet.

Det var en kompliment. La oss møtes
når De har glemt Mr. Wilkes.

Han er ikke noe for en pike
med Deres..."livsglede".

De er ikke engang god nok
til å pusse støvlene hans.

De sa at De hatet ham.

Så du som hun fløy etter mennene
under hageselskapet?

Nå er du urettferdig, India.
Det er de som flokkes rundt henne.

Du er altfor godtroende, Melanie.

- Så du henne ikke med din bror?
- Enda hun vet at Charles er min.

Du tar feil.
Scarlett er bare glad og livlig.

- Menn gifter seg ikke med slike.
- Nå er du slem.

Miss O'Hara?

- Mr. Lincoln har innkalt frivillige.
- Tenker dere aldri på annet?

Jo, men det er krig.
Alle lar seg innrullere. Jeg også.

Alle?

Gjør det deg trist...
å se oss dra av gårde?

Jeg vil gråte meg i søvn hver aften.

Du er verdens vakreste pike.
Og den søteste og yndigste.

Jeg tør ikke tro at du kan elske
en klodrian som meg.

Men hvis du vil gifte deg med meg,
vil jeg gjøre alt for deg.

- Unnskyld?
- Vil du gifte deg med meg?

Ja, Mr. Hamilton.

- Vil du vente på meg?
- Nei, jeg vil ikke vente.

Vil du gifte deg straks?

Å, Miss O'Hara...Scarlett.

Når skal jeg snakke med din far?
Jeg gjør det straks...kjære.

Kjære...

- Det går minst en uke.
- Tar de deg fra meg om en uke?

Jeg håpet at bryllupet ditt ville bli
like vakkert som vårt, og det ble det.

- Gjorde det?
- Nå er vi svigerinner.

Du må ikke gråte. Jeg er hjemme
igjen hos deg om noen få uker.

Skjønt kaptein Hamilton ikke ble
forunt heltedøden på slagmarken-

- døde han som en helt-

- av lungebetennelse
som en følge av meslinger.

De ærbødigste hilsener.
Oberstløytnant Wade Hampton.

- Miss Scarlett!
- Jeg er for ung til å være enke.

Miss Scarlett...

Jeg skremmer bort folk
i dette antrekket.

- Du skal ikke ut. Du bærer sorg.
- Men jeg føler ingen sorg.

Hvorfor skal jeg hykle?

Hva er det?
Men lille venn...

- Hva er det med deg?
- Livet mitt er slutt. Alt er over.

Jeg vet at jeg er fryktelig,
men jeg holder ikke ut å gå i svart.

Det er ille nok
at man ikke kan gå i selskaper.

Jeg forstår godt
at du gjerne vil nyte din ungdom.

Har du lyst til
å ta en tur til Savannah?

- Hva skulle jeg der?
- Atlanta, da? Der er det livlig.

Du kan bo hos Melanie
og hennes tante Pittypat.

Melanie... Ja, det kunne jeg jo.

Du er så søt, mor.

Vil du gjerne det?
Så la meg se et smil.

Du kan ta med deg Prissy.

Pakk Miss Scarletts saker, Mammy.
Jeg skriver de nødvendige brev.

- Atlanta...
- Det går aldri bra.

- Hva mener du?
- Mr. Ashley Wilkes, naturligvis.

Når han kommer hjem på permisjon,
vil du sitte der som en edderkopp.

- Han tilhører Miss Melanie nå.
- Skulle du ikke pakke?

VELDEDIGHETSBALL
FOR ATLANTA MILITÆRSYKEHUS

- De hvisker og tisker om henne.
- La dem det, tante Pittypat.

Scarlett bor i mitt hjem,
så jeg holdes ansvarlig.

En enke på en offentlig tilstelning...
Jeg blir helt dårlig.

Scarlett ville så gjerne bidra.
Det er rørende av henne.

Du får det til å høres ut
som om hun kom for å danse.

Mine damer og herrer,
det er store nyheter.

Våre tapre soldater
har vunnet enda en seier.

General Lee har drevet yankeene
nordover ut av Virginia.

Og en gledelig overraskelse.

Blant oss i kveld har vi
den modigste av de blokadebrytere-

- som har trosset
yankee-kanonene-

- og forsynt oss
med ull og kniplinger.

Jeg snakker om våghalsen
fra de opprørte hav.

Ingen ringere enn vår venn fra
Charleston: Kaptein Rhett Butler.

Tillat meg.

Det gleder meg, kaptein Butler.
Jeg traff Dem i min manns hjem.

- Det gleder meg at De husker det.
- Traff du kaptein Butler, Scarlett?

Jeg tror det.

Ganske kort i biblioteket.
De hadde visst knust noe.

Ja, kaptein Butler.

Vil damene bidra
med smykkene sine?

Vi bærer ingen. Vi sørger.

Får jeg lov på damenes vegne?

Vent litt.

Det er jo gifteringen Deres.

Min mann får nok mer glede av den
her enn på fingeren min.

Det var vakkert gjort.

Ta min også.
For det gode formålet.

Jeg vet hvor mye
den betyr for Dem...

Melanie. Jeg må ha din billigelse
til noe utradisjonelt.

Vil De unnskylde oss?

- Krigen avføder de selsomste enker.
- Gid De ville gå Deres vei.

Så, så. Jeg tar Deres hemmelighet
med meg i graven.

Man kan vel ikke hate en krigshelt.
De er jo åpenbart en edel mann.

Jeg må skuffe Dem.
Jeg er verken en helt eller edel.

- De er jo blokadebryter.
- Utelukkende for pengenes skyld.

- Slåss De ikke for vår sak?
- Jeg slåss bare for Rhett Butler.

Og nå et spennende innslag
i innsamlingen til sykehuset.

Vil man innlede neste dans
med en dame, må man by på henne.

Hvordan kan De tillate Deres mann
å lede denne...slaveauksjonen?

Hvordan våger De å kritisere?

Melanie Hamilton ga sin billigelse,
da det er i den gode saks tjeneste.

- Gud... Hvor er luktesaltet mitt?
- Du våger ikke å besvime, Pittypat.

Hvis Melanie billiger det,
er alt i orden.

La meg få et bud, mine herrer.

Vær ikke så tilbakeholdne.

20 dollar
for Miss Maybelle Merriwether.

25 dollar for Miss Fanny Elsing.

- Gir De bare 25 dollar for...
- 150 dollar i gull.

- For hvilken dame, sir?
- For Mrs. Charles Hamilton.

- For hvem?
- Mrs. Charles Hamilton.

Mrs. Hamilton sørger, men
enhver annen av byens skjønnheter...

- Jeg sa Mrs. Charles Hamilton.
- Det ønsker hun ikke, sir.

Jo, det gjør jeg.

Velg partner til Virginia-reel.

- Vi har sjokkert sørstatene, Scarlett.
- Det er som blokadebryting.

Verre. Så jeg håper
at utbyttet blir bra.

Jeg vil bare danse i kveld.
Om det så var med Abe Lincoln.

- Mitt gode rykte er snart en saga.
- Har man mot, er det likegyldig.

De er skamløs.

De danser praktfullt, kaptein.

Jeg er ingen plantasje-gutt.
Jeg forventer mer enn en flørt.

Hva forventer De?

Det skal jeg si deg, hvis du tørker
av deg det sørstatspikesmilet.

Jeg vil høre deg si de samme ordene
til meg som du sa til Ashley Wilkes.

- "Jeg elsker deg."
- Det skjer aldri.

Kjære Mrs. Wilkes. Konføderasjonen
behøver ikke kvinnenes hjerteblod.

Jeg har kjøpt ringen Deres tilbake.

Når jeg kommer hjem fra Paris,
vil jeg oppsøke Dem-

- for å uttrykke min beundring
for Deres innsats. Rhett Butler.

Så søtt av ham.
Han er et omtenksomt menneske.

Snikksnakk. Han nevner ikke
min innsats i det hele tatt.

P.S. Jeg vedlegger også
Mrs. Hamiltons ring.

Så nydelig, Rhett.
Har du den med helt fra Paris?

Det er på tide å kaste
den hyklerske sørgedrakten.

Neste gang tar jeg med grønn silke
til en drakt.

Jeg skylder guttene ved fronten
å sørge for at jentene ser godt ut.

Det er så lenge siden
jeg har fått noe nytt.

Hvordan ser jeg ut?

- Skrekkelig.
- Hva er galt?

Krigen har gått for vidt når en pike
som deg ikke kjenner siste mote.

Å, Rhett...
Jeg kan selv.

- Men jeg tør ikke gå med den.
- Det kommer.

For øvrig går ingen kvinner i Paris
med mamelukker lenger.

Hva går de da..?
Det er ikke noe man snakker om.

Lille hykler... Jeg kan godt vite
at de er der. Bare ikke si det.

Det er snilt av deg,
men jeg kan ikke ta imot alt det.

Jeg gir aldri bort noe
uten å få noe til gjengjeld.

- Jeg gifter meg ikke for en kyse.
- Jeg har ikke tenkt å gifte meg.

Jeg gir deg heller ikke
et kyss for den.

Åpne øynene.

Nei, jeg vil ikke kysse deg.
Selv om du trenger å bli kysset.

Ofte, og av en som har greie på det.

- Og det skulle være deg?
- Ja, hvis tidspunktet var riktig.

Din frekke, innbilske fyr!
Hvorfor lar jeg deg komme her?

Fordi jeg er den eneste over seksten
og under seksti som kan muntre deg.

- Men krigen er nok snart over.
- Hvordan det?

Det er et lite slag i gang
som vil avgjøre det hele.

Er Ashley med i det?

Svermer du for den tørrpinnen ennå?
Ja, jeg antar han er med i det.

- Hvor er det?
- En by i Pennsylvania. Gettysburg.

Tause og forgremte vendte
Atlanta-borgerne blikkene sine-

- mot den lille byen Gettysburg
i de tre historiske dager-

- da to nasjoner kjempet på liv
og død på Pennsylvanias marker...

Tapslister!

Drept i kamp...

Vær så god, Miss Melanie.
Jeg måtte slåss for den.

Se etter du, Scarlett.
"W" kommer til sist.

"Wellman, Wendel, White,
Whitman, Wilkens, Williams..."

- Scarlett... Du er forbi ham.
- Han er ikke blant dem.

- Det har ikke tilstøtt Ashley noe.
- Han er uskadd.

Så søtt det er av deg
å bekymre deg slik på mine vegne.

Jeg går bort til henne.

Ikke her, kjære.
Vi kjører hjem.

- Dr. Meade. Det er vel ikke..?
- Jo, vår sønn Darcy.

Jeg har strikket vanter til ham.
Dem får han ikke bruk for.

Jeg lar meg verve.
Jeg skyter de yankeene.

Skulle det hjelpe din mor
hvis du også ble skutt?

En trist dag, Scarlett.
Dårlig nytt?

- Ashley er uskadd.
- Det var godt for Mrs. Wilkes.

Men det er så mange andre.
Nesten alle familier har lidd tap.

- Begge Tarleton-guttene.
- Ja. Det er en trist forsamling.

Sørstatene har gått i kne
og vil aldri reise seg igjen.

Fortiden dør foran øynene på oss.

- Jeg har aldri hørt deg snakke slik.
- Spill som dette opprører meg.

Men Ashley Wilkes kommer jo hjem
til kvinnene som elsker ham.

Til begge to.

Man har bevilget major
Ashley Wilkes tre dagers permisjon-

- for fortjenestefull innsats
under Pennsylvania-slaget.

Du er her.

Endelig er du her.
Jeg har ventet og ventet.

Melanie, min elskede hustru.

Vi glemmer jo Scarlett.

God dag, kjære Scarlett.

Hva slags velkomst er det
å gi en hjemvendt kriger?

Ashley, jeg...

God jul, Ashley.

Kom her, ditt gamle krek.
Alle konene dine er spist.

Kyllingene dine er også spist,
så du gjør ingen farløse.

Stå stille,
så de hvite kan få deg i julepresang.

Stå stille.

Ikke gjør deg så kostbar, selv om
du er den siste hanen i Atlanta.

Ikke mer krigssnakk. Det er jul.
La oss snakke om gamle dager.

- Kan vi ta litt vin, tante Pittypat?
- Det er rikelig, onkel Peter.

Det siste av fars gode madeira.

Han fikk den av sin onkel,
admiral Will Hamilton-

- som giftet seg med søskenbarnet
sitt, Jessica Carroll fra Carrolton.

Hun var tremenningen hans.

Jeg har gjemt den
for å kunne ønske Ashley god jul.

Spar på den,
for det er slutten.

Jeg er så glad for julegaven min.
Bare generaler har den slags nå.

- Det gleder meg, kjære.
- Hvor har du fått stoffet fra?

Fra en dame i Charleston. Jeg pleiet
sønnen hennes til han døde.

Lov meg å ta godt vare på den.

Ta det med ro. Jeg lover
å komme hjem uten huller i den.

- God natt, kjære.
- God natt, søte Scarlett.

- Skal Mr. Ashley dra nå?
- Snart.

Vil Miss Melanie fremdeles ikke
være med på stasjonen?

Nei, hun er så lei seg
at hun ikke engang vil ned hit.

Får jeg bli med på stasjonen?

Jeg vil heller huske deg
som du står her.

Jeg har også en gave til deg, Ashley.

Så pent det er.
Bind det rundt meg, kjære.

Jeg laget det til uniformsjakken.

Har du laget det selv?
Da verdsetter jeg det dobbelt.

Jeg ville gjøre alt for deg.

Det er faktisk noe
du kan gjøre for meg.

Pass på Melanie. Hun er så sart,
og hun er svært glad i deg.

- Hvis jeg ble drept...
- Hysj. Skynd deg å be en bønn.

Be en for meg, du.

Vi må alle be,
nå som vi nærmer oss slutten.

- Slutten?
- Slutten på krigen og livet her.

Du tror vel ikke
at yankeene vinner?

Mennene mine går barfotet nå,
og det er dyp snø i Virginia.

Når jeg ser på dem og
på yankeene som strømmer til...

Når det er over,
er jeg langt borte.

Det vil trøste meg å vite
at hun har deg. Lover du meg det?

Ja.

- Er det alt du vil si?
- Ja, bortsett fra farvel.

- Jeg kan ikke la deg dra.
- Du må være tapper.

Hvordan skulle jeg ellers kunne dra?
Du er så god og sterk og vakker.

Det er ikke bare
det søte ansiktet ditt. Det er deg.

Kyss meg farvel, Ashley.

Jeg elsker deg, Ashley.
Jeg har aldri elsket andre.

Jeg tok Charles bare for å såre deg.
Si at du elsker meg.

Jeg vil kunne leve på det
resten av livet.

Farvel.

Når krigen er slutt, Ashley.
Når krigen er slutt.

Folk i Atlanta ba til Gud
mens yankeene vant seier på seier.

Man holdt hodet høyt,
men hjertet var tungt-

- mens sårede og flyktninger
strømmet til Georgia.

Hjemme er det et vilt plommetre
som blomstrer om våren.

- Det står nede ved bekken.
- Ja visst.

Da min bror Jeff og jeg var barn...
Jeg har vel fortalt om ham?

Det må jeg ha gjort. Han...
Vi vet ikke hvor Jeff er nå.

- Etter Bull Run har vi ikke hørt noe.
- Vi må ta temperaturen nå.

Ta det i munnen
og vent litt med å snakke.

Jeg er så trett. Jeg vil hjem.
Er du ikke noe trett?

Nei, Scarlett.
Dette kunne vært Ashley.

Omgitt av fremmede i sin nød...
Nei, jeg er ikke trett.

Hver og en av dem
kunne vært Ashley.

Jeg har ventet her i en time
for å snakke med Dem, Mrs. Wilkes.

Forsvinn, tøyte.

- Ignorer henne.
- Hvem er De?

Jeg heter Belle Watling. De synes
vel ikke at jeg har noe her å gjøre.

Hva ville De snakke med meg om?

Jeg tilbød meg som sykepleierske,
men damene ville ikke vite av meg.

Det er kanskje forståelig,
men pengene mine ble også avvist.

Det sies at De er et godt menneske,
så ta pengene mine til sykehuset.

- Har jeg ikke sagt til Dem...
- Jeg snakker med Mrs. Wilkes.

Det er gode penger,
selv om de er mine.

- De er svært sjenerøs.
- Nei. Men jeg er sørstatskvinne.

Noen her har en annen oppfatning.
De er ikke så gode kristne som Dem.

Så mange penger...

10, 20, 30, 50. Og det er i gull.

Får jeg se på det lommetørkleet?
R.B.!

Og det er Rhett Butlers vogn.

Hvis ikke jeg var en dame, skulle
den slubberten få klar beskjed!

Shermans første granater
spredde panikk i byen.

Hjelpeløse og ubevæpnede
flyktet innbyggerne-

- fra den altødeleggende kraften.

Samtidig marsjerte de siste tapre
troppene desperat mot fienden.

"Herren er min hyrde,
meg skal intet fattes.

Han lar meg ligge
på grønne vanger.

Han vederkveger min sjel,
han fører meg på den rette vei...

Skal jeg enn vandre
i dødsskyggens dal-

- frykter jeg ei det onde,
for du er med meg.

Din kjepp og din stav er min trøst."

- Yankeene!
- De rykker fram, Dr. Meade.

- De kommer ikke inn i Atlanta.
- Vi er i sikkerhet her.

- Gi meg noe mot smerten.
- Vi har dessverre ingenting.

De muldyrene gjør meg gal.

- Du har ingen knekt.
- Et ess, så går jeg i krigen igjen.

Jeg får aldri se deg og far igjen.

- Det beinet må av.
- Nei! La meg være.

- Vi har ikke mer kloroform.
- Da må vi operere uten.

Nei! Dere får ikke lov!

Det må av. Det er koldbrann i det.

Jeg har ikke sett familien på
tre dager. Jeg går hjem en halvtime.

En båre!

Gjør denne sengen klar, søster.

Miss Scarlett...

- Frank Kennedy...
- Hvordan har Suellen det?

Når kom du, Frank?
Er du hardt skadet?

- Suellen...
- Hun har det bra.

Dr. Wilson trenger Dem.
Det beinet må av.

Jeg kommer igjen.

La meg være.

Jeg holder det ikke ut!
Dere må ikke skjære i meg.

- Ikke skjær, vær så snill!
- Hvor blir det av sykepleiersken?

- Dr. Wilson venter på Dem.
- La ham vente. Jeg har fått nok.

Big Sam!

Milde Moses, det er Miss Scarlett.

Jeg er så glad for å se dere.

- Noe nytt? Mor har ikke skrevet.
- Hun er syk.

Det er ikke noe alvorlig.

Deres far får ikke slåss
på grunn av kneskaden-

- og han ble rasende da de sendte
oss ut for å grave skyttergraver.

Men fruen sa
at det var bruk for oss.

- Hadde hun lege?
- Vi må videre, frue.

- Vi skal nok stoppe de yankeene.
- Send bud hvis dere blir skadet.

Scarlett!

- Sett deg inn før du blir overkjørt.
- Kjør meg til tante Pitty, Rhett.

Vakkert syn, ikke sant?

Et av general Shermans visittkort.
Snart kommer han selv.

- Jeg må bort før yankeene kommer.
- Lar du sykehuset i stikken?

Har du fått nok av
død og lus og lemlestede menn?

Syke menn er ikke noe for deg.

- Jeg er så redd. Jeg vil bort herfra.
- La oss reise bort sammen.

Hvorfor bli og se på ødeleggelsen
når det er så mange fine steder?

- Mexico, London, Paris...
- Sammen med deg?

Ja, med en mann som forstår deg
og beundrer deg som du er.

Vi er gjort av samme stoff.

Jeg har ventet på at du skulle
glemme den tufsen Ashley Wilkes.

Jeg hører at Mrs. Wilkes
skal føde om en måned.

Det er vanskelig å elske en mann
som både har kone og barn.

Blir du med meg
eller går du av?

Jeg hater og avskyr deg
og vil gjøre det til jeg dør!

Ikke fullt så lenge, Scarlett.

Miss Scarlett!
Alle flykter.

Jeg holder ikke ut de kanonene.
Jeg besvimer når jeg hører dem.

Pass på kofferten, onkel Peter.

- Du reiser vel ikke?
- Jo, det gjør jeg.

Yankeer i Georgia...
Hvordan kom det så langt?

- Jeg blir med. Pakk sakene mine.
- Er det riktig av deg?

- Du stikker vel ikke av, Scarlett?
- Jeg går ikke til sykehuset mer.

Jeg har sett død og elendighet nok.
Min mor trenger meg hjemme.

- Du er nødt til å bli.
- Uten anstandsdame? Det er uhørt.

Dette er ikke noe hageselskap.
Melanie trenger deg.

Hun er syk
og kan få en vanskelig fødsel.

- Kan vi ikke ta henne med?
- Og risikere at hun føder i vognen?

Det er ikke mitt barn.

Det er ingen til å ta seg av henne.
Du er nødt til å bli her.

- Jeg vet intet om fødsler.
- Det gjør jeg.

Jeg har sett det så ofte.
Jeg kan ta meg av alt, doktor.

Da regner jeg med din hjelp.

Ashley slåss for oss på slagmarken.
Han kommer kanskje aldri tilbake.

Vi må gi ham et sunt barn.

- Fort deg, Scarlett.
- Jeg har gitt Ashley mitt ord.

Du blir altså?
Scarlett blir her, Miss Pittypat.

Kjør, onkel Peter.
Jeg er så forvirret. Verden er av lage.

Onkel Peter...luktesaltet mitt.

Alt er din skyld, Melanie.
Jeg hater deg og barnet ditt.

Gid jeg aldri
hadde gitt Ashley mitt ord.

BELEIRING

Det regnet med granater.

I 35 dager håpet et sønderbombet
Atlanta på et mirakel...

Heretter fulgte en stillhet mer
skremmende enn kanonenes torden.

Stopp! Stopp, vær så snill.

- Kommer yankeene?
- Ja. Hæren er på retrett.

Lar de oss i stikken?

Alle skal evakueres
før Sherman sperrer veien sørover.

Hva skal jeg gjøre?

Flykt sørpå fortest mulig.

Prissy!

Pakk mine og Miss Melanies saker.
Vi drar til Tara.

Yankeene kommer.

Scarlett?

Melanie, vi skal til...

Melanie...

Jeg er lei for
å være en byrde, Scarlett.

Det begynte ved daggry.

Men...yankeene kommer.

Stakkar... Du kunne være
på Tara hos din mor-

- hvis ikke det var for meg.

Kjære Scarlett,
du har vært så snill mot meg.

Ingen søster kunne vært snillere.

Jeg har ligget og tenkt på noe.
Hvis jeg dør...

Vil du ta deg av barnet mitt da?

Snikksnakk. Det er ille nok fra før
uten den slags prat.

- Jeg sender bud etter Dr. Meade.
- Vent...

Han skal ikke sitte her
i timevis mens...

Mens alle de stakkars,
sårede guttene...

Kom fort, Prissy.
Hent Dr. Meade i en fart.

- Babyen...
- Kom deg av gårde!

Fort deg.
De skal få høre om deg hjemme.

Den Prissy...

Det er bakende varmt allerede,
og den er ikke engang tolv.

Ta det rolig. Det føles alltid
som en evighet når man venter.

Prissy kan vente seg...

Vet du hva jeg hørte
om Maybelle Merriwether?

Husker du den lille, pussige,
uniformerte kavaleren hennes?

Ikke snakk for min skyld.
Jeg vet godt at du er bekymret.

Melly...
Jeg henter litt kaldt vann.

- Din snegl! Hvor er Dr. Meade?
- Jeg fant ham ikke.

Han var ikke på sykehuset.
Han er visst nede i vognporten.

- Hvorfor gikk du ikke dit?
- Jeg torde ikke, Miss Scarlett.

De ligger og dør der nede,
og jeg er redd for de døde.

Gå opp til Miss Melly.
Og ikke gjør henne mer bekymret.

Har De sett doktoren?

Doktoren?

Dr. Meade... Endelig fant jeg Dem.

Bra De kom.
Hjelpen er kjærkommen.

- Sett i gang.
- Melanie føder. De må komme.

Jeg kan ikke gå herfra.
De dør i hundretall. Finn en kvinne.

- Det er ingen. Hun kan dø, doktor.
- Dø?

Her ligger de og forblør.

Og vi kan ikke engang
lindre smertene deres.

Forstyrr meg ikke mer nå.
En fødsel er en enkel sak.

- Kom med noen bårer.
- Dr. Meade!

- Kommer doktoren?
- Han kan ikke.

- Miss Melly har det ikke bra.
- Det er ingen som kan komme.

Du må klare det, Prissy.
Jeg hjelper deg.

- Å nei, Miss Scarlett!
- Hva er det?

Vi må finne en lege.
Jeg vet intet om fødsler.

Du sa at du visste alt om det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det.
Mor sendte meg alltid ut.

Hold opp!

Gå ned og tenn opp
og sett over kjelen.

Ta så mange rene håndklær
som du kan finne.

Og en saks.
Du kommer ikke opp uten.

Fort deg!

Jeg kommer, Melly.
Jeg kommer.

- Reis, Scarlett.
- Jeg forlater deg ikke.

- Jeg skal dø.
- Tøv. Bare hold fast i meg, Melly.

Snakk til meg, Scarlett.

Du trenger ikke spille tapper.
Skrik og rop. Ingen hører deg.

Mor sier at en kniv under sengen
skjærer smerten i to.

Kaptein Butler?

Hvem? Han er ovenpå.
Belle Watling har selskap.

Kaptein Butler?

- Hva er det for et oppstyr?
- Jeg må snakke med kaptein Butler.

Kom ned hit, kaptein Butler.

- Hva er det, Prissy?
- Miss Scarlett sendte meg hit.

Miss Melly fikk et barn i dag.
En fin gutt.

- Miss Scarlett og jeg tok imot det.
- Har Scarlett...

Det var mest meg.
Miss Scarlett hjalp meg litt.

En lege kunne ikke
ha gjort det bedre.

- Men Miss Melly er litt svak nå.
- Det tror jeg gjerne.

Og yankeene kommer,
og Miss Scarlett...

Yankeene er her!
Send vognen Deres etter oss!

Hæren har tatt både hest og vogn.
Kom opp, så snakker vi om det.

Mor slår meg med en maisstokk
hvis jeg går opp til Miss Watling.

Hvor kan man stjele en hest
i en god saks tjeneste?

Er det deg, Rhett?
Jeg visste du ville komme.

For en deilig aften.
Prissy sier du planlegger en reise.

- Ikke spøk akkurat nå!
- Du er vel ikke redd?

Livredd. Det burde du også være.
Yankeene!

Nei, hæren sprenger ammunisjonen
i lufta før de kommer.

- Vi må bort.
- Og hvor går turen?

- Hjem til Tara.
- Det har vært kamper hele dagen.

Og du vil dra med en syk kvinne,
en baby og en skrullete negerjente.

- Eller etterlater du dem her?
- De blir med meg.

Mrs. Wilkes på humpete veier?

Jeg vil hjem til mor og Tara!

Tara er antakelig nedbrent.
Og yankeene tar hesten.

Jeg som hadde sånt mas
med å stjele den...

Da går jeg til fots, og jeg dreper deg
hvis du prøver å stoppe meg.

Jeg mener det!

Så, så...
Du skal nok komme hjem.

Etter det du har klart i dag,
klarer du nok Sherman også.

Slutt å gråte.

Vær flink pike og puss nesen.

- Hva gjør du?
- Pakker.

Kom og ta babyen.

- Melly?
- Vi drar til Tara, Mrs. Wilkes.

Ellers svir de av huset
over hodet på oss.

Lille gutt...stakkars, lille gutt.

- Kan De legge armene rundt meg?
- Jeg tror det.

Blås i det.

- Ashley...Charles.
- Hva vil hun?

Hun vil ha med bildet av Ashley
og Charles' sverd.

Hva er det?

De setter fyr på våpenlageret.
Vi risikerer å bli blåst til Tara.

- Vi må forte oss over sporet.
- Ikke den veien.

Det er den eneste som er åpen.

Jeg glemte å låse.

- Hva ler du av?
- At du vil låse yankeene ute.

- Gid de ville skynde seg.
- Det haster ikke.

Med dem forsvinner all lov og orden.

Gribbene kaster ikke bort tiden.

- La oss komme oss unna.
- En hest!

Kom med den hesten!

Sperr av veien.

Stans!

Hit med den hesten!

Det er ikke mye til yankeene.
Vi må bort før ilden når kruttet.

Kom igjen.

Gi meg et sjal.

Det er best du ikke ser noe.

Se.
Det er et historisk øyeblikk.

Du kan fortelle barnebarna dine
om den kvelden du så sørstatene dø.

De ville slå yankeene
på en måned, de tapre fjolsene.

Alt er deres skyld,
fordi de var så kjepphøye.

Slik følte jeg det også en gang.

Du kan være stolt av
at du var så klok ikke å melde deg.

Jeg er ikke stolt av det.

- Hvorfor stopper du?
- Det er veien til Tara.

- Mrs. Wilkes?
- Hun besvimte for lenge siden.

Det er best slik.
Smertene ville vært uutholdelige.

Er du like besluttet
på å gjennomføre det?

- Vi slipper nok igjennom, Rhett.
- Ikke "vi". Jeg går av her.

- Hvor skal du, Rhett?
- Jeg slutter meg til hæren.

- Du skremte nesten livet av meg.
- Jeg mener det alvorlig.

- Jeg slutter meg til soldatene våre.
- De stikker jo av.

Da skulle jeg kjenne dem dårlig.
Og nå vil jeg være med.

- Bedre sent enn...
- Det kan du ikke mene, Rhett.

Selvisk til det siste.
Tenker alltid bare på deg selv.

Hvorfor nå når alt er tapt
og jeg trenger deg?

Kanskje jeg har en svakhet
for håpløse oppgaver.

Eller kanskje det er
fordi jeg skammer meg.

- Du etterlater meg hjelpeløs her.
- Du hjelpeløs?

Gud hjelpe yankeene
hvis de tar deg til fange.

- Kom ned, så jeg kan si farvel.
- Nei.

Kom ned.

Du må ikke forlate meg her, Rhett.
Det tilgir jeg deg aldri.

Jeg vil nok heller aldri
tilgi meg selv.

Blir jeg skutt, vil jeg more
meg over hvor dum jeg har vært.

Men én ting vet jeg,
jeg elsker deg, Scarlett.

Hele verden er av lage,
men jeg elsker deg.

Fordi vi ligner hverandre.
Vi er egoistiske og slu.

Men vi kaller tingene
ved deres rette navn.

- Hold ikke slik rundt meg.
- Se på meg, Scarlett.

Jeg har aldri elsket noen kvinne
så høyt som jeg elsker deg.

Slipp meg.

En sørstatssoldat elsker deg
og vil bære minnet om deg med seg.

Du sender en soldat i døden
med et vakkert minne.

Kyss meg, Scarlett.

Bare et enkelt kyss.

Din gemene lømmel! Folk har rett i
at du ikke er noen gentleman.

Det betyr mindre nå.

Hvis noen rører hesten, så skyt.
Men ikke skyt hesten i stedet.

Gå din vei. Jeg håper
du blir sprengt i småbiter og...

Resten kan jeg gjette meg til.

Når jeg nå dør for landet mitt,
håper jeg du angrer dine ord.

Farvel, Scarlett.

Kom. Nå skal vi hjem.

Stakkars lille gutt.

Mor tar seg av ham
når vi kommer hjem, Melly.

Jeg er så fryktelig sulten.
Vi må ha noe å spise.

Ti stille.
Vi kan stoppe ved Twelve Oaks.

Gå nå.

FREDSFORSTYRRERE
VIL BLI RETTSFORFULGT

Å, Ashley...jeg er så glad
du ikke ser dette.

Yankeene...
De avskyelige yankeene.

Kom og bind denne kua, Prissy.

Hvorfor? Vi er snart hjemme.
Og jeg er redd for kuer.

Riv skjørtet ditt i stykker
og bind den etter vognen.

Barnet må ha melk, og vi vet ikke
hva som venter oss hjemme.

Vi er hjemme. Det er Tara.

Gå!

Den er død!

Jeg kan ikke se huset.

Har de brent det ned?

Det står der.
De har ikke brent det ned.

Det er der ennå!

Mor!
Jeg er hjemme, mor!

Jeg er hjemme, mor.

Slipp meg inn!

Å, far... Jeg er hjemme.

Katie...Katie Scarlett.

Mammy...

- Jeg er hjemme, Mammy.
- Jenta mi...

Å, Mammy, jeg er så...
Hvor er mor?

Miss Suellen
og Miss Carreen fikk tyfus.

Det var ille, men nå går det bedre.
Men de er svake som små kattunger.

Men hvor er mor?

Miss Ellen dro ned for å pleie
Emmie Slattery, den hvite floksa.

Hun fikk det også.

- Og i natt...
- Mor?

- Kjære Miss Scarlett...
- Er det noe jeg kan gjøre?

- Hvor er Miss Melanie?
- Ikke tenk på henne.

Jeg har lagt henne
i seng med babyen.

- Sett kua i fjøset, Pork.
- Fjøset er borte.

- Det ble brensel for yankeene.
- Huset var hovedkvarteret deres.

- De lå overalt.
- Yankeer her?

De stjal det de ikke brente.

Alle klær og tepper.
Selv Miss Ellens rosenkrans.

Jeg er skrubbsulten.

- De har tatt alt.
- Hønsene og alt?

Det de ikke rakk å spise,
tok de med seg.

Jeg vil ikke høre mer om det.

- Hva er det, far? Whisky?
- Ja, vennen min.

Ikke mer, Katie Scarlett.
Du er ikke vant til alkohol.

Jeg har lyst til å bli full.

Å, far...

- Hva er de papirene?
- Obligasjoner.

Det er alt vi har igjen.
Obligasjoner.

- Hva slags obligasjoner?
- Konføderasjonens, selvsagt.

- Hvilken nytte har vi av dem nå?
- Jeg vil ikke høre deg snakke slik.

Hva gjør vi uten penger og mat, far?

Vi spør din mor.

Ja, vi spør Mrs. O'Hara.

- Mor?
- Mrs. O'Hara vet råd.

Ikke plag meg nå.
Ri en tur. Jeg har mye å gjøre.

Det går nok, far.

Nå er Katie Scarlett hjemme.

Så det går nok.

Hva skal vi gi
de syke og barnet?

Jeg vet ikke, Mammy.

Det er bare reddiker i hagen.

Miss Suellen og Miss Carreen
vil gjerne bli vasket.

- Hvor er de andre tjenestefolkene?
- Det er bare meg og Pork igjen.

Det er både babyen og de syke,
og jeg har bare to hender.

Hvem skal melke kua, Miss Scarlett?
Vi arbeider jo inne.

Jeg sverger ved Gud
at de ikke skal knekke meg.

Jeg overlever dette
og vil aldri sulte igjen.

Ingen i familien vil sulte.

Om jeg må lyve, stjele,
svindle eller drepe...

Jeg sverger ved Gud
at jeg aldri vil sulte igjen.

PAUSE

MELLOMAKT

"Og vinden feide over Georgia..."

For å tvinge konføderasjonen
i kne en gang for alle-

- etterlot invasjonstroppene
enorme ødeleggelser bak seg-

- over en strekning på 100 km
fra Atlanta og ut mot havet...

Tara overlevde, men etter
nederlaget fulgte hungersnøden.

Ryggen min verker.

Se på hendene mine. Mor sa alltid
at man kjenner en dame på hendene.

Sånt betyr neppe så mye nå.

Gå inn og hvil deg, Sue.
Så plukker jeg bomull for begge.

Scarlett er så ekkel.
Lar oss slite på marken som...

Ja, det er synd.
Jeg kan ikke gjøre alt her på Tara.

Jeg hater Tara.

La meg aldri høre deg si det igjen.

Det er som å si
at du hater mor og far.

Det er noe
jeg vil snakke med deg om.

Jeg liker ikke den måten
du behandler Mammy og Prissy på.

Du skal være bestemt, men vennlig
overfor folkene... Særlig de svarte.

De blir ikke satt til noe
jeg ikke gjør selv.

Jeg liker det ikke uansett, og jeg
vil snakke med Mrs. O'Hara om det.

- Hvorfor har du stått opp?
- Jeg ville snakke med deg.

Dere sliter alle sammen,
og jeg bare ligger der.

- Du er jo svak som et nyfødt føll.
- La meg hjelpe.

Hvis du blir syk igjen,
får vi jo aldri glede av deg.

Det tenkte jeg ikke på.

Hvem der?
Stopp, ellers skyter jeg.

Er du helt alene, frøken?

Du er ikke så pratsom, hva?

- Er det mer enn øreringene?
- Dere har vært her allerede.

Du er en liten kruttønne, hva?

Hva har du i hånden?

Du har skutt ham, Scarlett.
Det var bra du gjorde det.

Hva har hendt, Scarlett?

Storesøsteren deres prøvde å rense
en revolver, og så gikk den av.

Som om vi ikke hadde nok
å bli skremt over.

Si hun må være forsiktigere.

Uten å blunke, Melly.

Vi må begrave ham.
Hvis yankeene finner ham her...

Jeg så ingen andre.
Han er nok desertør.

Kanskje de hører om det,
og da kommer de og henter deg.

Jeg kan begrave ham i hagen,
men hvordan får jeg ham ut dit?

- Vi tar et bein hver og sleper ham.
- Du kunne ikke slepe en katt.

Scarlett... Er det galt av oss
å se i ryggsekken hans?

Det burde jeg ha tenkt på selv.
Ta sekken, så tar jeg lommene.

Du må se.
Jeg blir dårlig.

Jeg tror den er full av penger.
Se, Melly.

- 20, 30...
- Det er ikke tid til det nå.

- Nå kan vi få noe å spise.
- Se i de andre lommene.

Fort deg.
Vi må få ham ut.

Det blir blodspor.
Gi meg nattkjolen din.

Jeg titter ikke. Hvis jeg hadde
et underskjørt, ville jeg tatt det.

Jeg er heldigvis ikke så blyg.

Fort deg tilbake i seng.
Jeg gjør rent når han er begravet.

Nei, jeg gjør rent.

Jeg har begått et mord.

Jeg vil vente til i morgen
med å tenke på det.

Det er overstått, Katie Scarlett.

Krigen er slutt.
Lee har kapitulert.

- Vi skulle aldri gått med i krigen.
- Ashley kommer hjem.

Ja, Ashley kommer hjem.

Vi planter mer bomull.
Prisene blir skyhøye til neste år.

De fillete ridderne kom hjem
fra det tapte slaget.

Med dystre miner kom de
humpende hjem til ruinene av det-

- som en gang var et
vakkert og velstående land.

Med seg brakte de en fiende
mer ondsinnet enn noen-

- de hittil hadde kjempet mot...
Lykkeridderne.

- Flytt deg, din rebell.
- Har du plass til en døende mann?

Ikke til utskudd fra sørstatene.
Flytt dere.

Han foretrekker nok å gå.

- Kom dere unna.
- Man skulle tro de hadde vunnet.

Hit med buksene dine,
Mr. Kennedy.

Og skrubb godt med såpen,
ellers kommer jeg og gjør det.

Hele hæren er befengt
med lus og dysenteri.

- Du kan ikke snakke slik til ham.
- Vil du heller smittes med lus?

La nå mannen være.
Han er trett og sulten.

Det gjør ingenting, frue.
Han er en søt liten fyr.

Hadde krigen vart lenger,
kunne vi brukt ham i Cobbs legion.

Var De i Cobbs legion? Da må
De kjenne min mann, major Wilkes.

- De tok ham til fange i Spotsylvania.
- Til fange?

Da er han gudskjelov ikke...
Stakkars Ashley i yankee-fengsel.

- Melanie?
- Jeg kommer nå. Kom, Beau.

Jeg tar meg av ham.
Vi er gode venner.

Jeg sliter for å skaffe mat, og så
gir du den til de fugleskremslene.

Jeg ville heller
ha en gresshoppesverm.

Jeg har nettopp hørt
at Ashley ble tatt til fange.

Han går kanskje rundt
på veiene nordpå.

Og kanskje en nordstatskvinne
deler maten sin med min elskede.

Det håper jeg, Melly.

Jeg ville gjerne drøfte noe
med din far, men han...

- Jeg er frue i huset nå.
- Jeg...

Jeg ville be om Suellens hånd.

Har du ikke fått gjort det
etter alle disse årene?

Jeg er jo mye eldre enn henne,
og nå eier jeg ikke et øre.

Hvem gjør det?

Din søster skal i hvert fall
aldri mangle kjærlighet.

Jeg starter en liten forretning,
og når jeg har kommet på fote...

Jeg kan snakke for far, Frank.
Bare gå ut og fri.

Takk, Miss Scarlett.

Unnskyld meg.

Hva er det med Mr. Kennedy?

- Han har bedt om Suellens hånd.
- Det gleder meg.

Gid de kunne gifte seg straks.
Så var det en munn mindre å mette.

En til.

- Bare han ikke er sulten.
- Jeg ber Prissy om en tallerk...

Ashley!

- Ikke ødelegg det, Miss Scarlett.
- Slipp meg. Det er Ashley!

Han er hennes mann.

Det var på tide.
Fikk du skodd hesten?

- Ja. Miss Scarlett...
- Hester kan få sko... Rør her.

- Hvor mye har De igjen i gull?
- Ti dollar. Hvordan det?

- Det er ikke nok.
- Hva snakker du om?

Jeg så han Mr. Wilkerson
som var forvalter her før.

Han er blitt yankee nå
og skryter av-

- at lykkeridder-vennene hans vil
innkreve høye skatter på Tara.

- Hvor høye?
- Skatteinnkreveren sa $ 300.

300... De kunne like godt
be om tre millioner.

- Vi må skaffe dem.
- Ja... Hvordan?

- Jeg spør Mr. Ashley.
- Han har dem ikke.

Jeg kan vel spørre.

Spør i vei.

Ashley...

Abe Lincoln kløyvde visst også
planker en gang...

Så jeg blir nok en stor mann.

Yankeene vil ha 300 til.

Hva skal det bli av oss?

Hva blir det av folk, når deres
siviliserte verden raser sammen?

De kloke og modige klarer seg.
Resten bukker under.

Hva er det for noe vås?
Det er jo vi som bukker under!

Ja, her fabler jeg om sivilisasjon
mens ditt Tara er i fare.

Og jeg kan ikke hjelpe deg.

Jeg er en kujon, Scarlett.

Skulle du være en kujon?
Hva er du redd for?

For at livet skal bli for virkelig.

Jeg kløyver gjerne planker.

Men jeg orker ikke å miste
det sorgløse livet jeg hadde.

Jeg kunne levd i lykkelig isolasjon
på Twelve Oaks, men så kom krigen.

Jeg så barndomsvenner
bli sprengt i småbiter.

Menn som krympet seg av smerte
da jeg skjøt dem.

Nå lever jeg i en verden
som jeg finner verre enn døden.

En verden hvor jeg ikke hører til.

Men du kjenner jo ikke til frykt.
Du ser virkeligheten i øynene.

Du flykter ikke fra den,
slik som jeg gjør.

Flykter...

Du tar feil, Ashley.
Jeg har også lyst til å flykte.

Jeg er så trett av å slite
for å skaffe mat og penger.

Jeg har fått nok
av å luke ugras og plukke bomull.

Sørstatene er ferdige. Yankeene
og lykkeridderne har tatt fra oss alt.

La oss flykte sammen, Ashley.

I Mexico trenger de offiserer.
Vi kunne bli lykkelige der.

Jeg vil gjøre alt for deg, Ashley.

Den dagen på Twelve Oaks sa du
at du elsket meg, og Melanie...

- Hun kan ikke få flere barn. Jeg...
- Glem de ordene på Twelve Oaks.

Kan du si helt oppriktig
at du ikke elsker meg?

Jeg elsker deg ikke.

Jeg forlater ikke Melanie og barnet.
Og du ville ikke forlate din familie.

- Jo! Jeg er så lei av alt sammen.
- Ja, ellers ville du ikke snakke slik.

Du har trukket det tunge lasset,
men fra nå av vil jeg hjelpe deg.

Hvis du vil hjelpe meg,
så ta meg vekk herfra.

Det er intet som binder oss her.

Nei. Intet bortsett fra anstendighet.

Scarlett...du må ikke gråte.

Du må ikke gråte, tapre lille pike.

Du elsker meg, jo.

- Du må ikke si det.
- Du elsker meg!

Det må ikke skje igjen.
Jeg reiser med Melanie og barnet.

- Si at du elsker meg.
- Ja, motet ditt og staheten din.

Jeg holdt på å glemme
den beste hustru man kan få.

Men jeg vil ikke
glemme henne, Scarlett.

Da har jeg intet igjen.

Intet å kjempe for,
intet å leve for.

Jo, du har noe.

Noe du setter enda høyere, skjønt
du kanskje ikke er klar over det.

Tara.

Ja...det har jeg fremdeles.

Ikke reis. Dere skal ikke sulte
fordi jeg mistet hodet.

Det skal ikke gjenta seg.

Emmie Slattery... Stans!

Kjenner De ikke igjen
den gamle forvalteren Deres?

- Emmie er min kone nå.
- Forsvinn, din billige tøyte.

- Snakk ordentlig til min kone.
- Det var på tide hun ble det.

Hvem døpte ungene dine etter
du hadde tatt livet av min mor?

Vi kom for å snakke forretninger
som gamle venner.

- Vi er ikke venner med deres slag.
- Fortsatt like storsnutet, hva?

Men jeg vet at dere ikke kan
betale skattene deres.

Jeg kom for å tilby dere
en god pris.

- Emmie vil så gjerne bo her.
- Forsvinn, skitne yankee.

Pipen får nok en annen lyd
når dere blir kastet ut.

Jeg kjøper hele stedet
når det kommer på auksjon.

Det er alt De får av Tara!

De vil angre på det der.

- Vi kommer tilbake.
- Dere vil se hvem som eier Tara!

Bli her, far!

Kom tilbake, far!

Feige yankee!

Far!

- Det er jo Mr. Geralds klokke.
- Ta den. Far ville ønsket det.

De har bruk for alt De kan
skrape sammen til skattepengene.

Tror du jeg ville selge fars klokke?

Du må ikke gråte.
Jeg holder ikke ut å se deg gråte.

Å, Mammy...

Du har vært så tapper.
Fortsett med det.

Tenk på din far
som han var en gang.

Det er ikke far jeg tenker på.
Jeg tenker på de 300 dollarene.

Det nytter ikke.
Ingen har så mange penger.

Bare yankeer og lykkeriddere
har så mye nå for tiden.

- Rhett...
- En yankee?

Men jeg er så tynn og blek,
og jeg har ingen klær.

- Hent mors kjolemønstre på loftet.
- Hva gjør du med fruens portiere?

- Du skal sy en kjole til meg.
- Ikke av Miss Ellens portiere.

Den er min nå. Jeg skal til Atlanta
og skaffe 300 dollar.

- Med hvem?
- Alene.

Absolutt ikke.
Jeg blir med til Atlanta.

- Nei, søte Mammy.
- Det nytter ikke å smiske.

Jeg tok på deg den første bleien.
Jeg blir med, og dermed basta.

Synd krigen ikke ble avgjort
ved et spill poker, major.

De hadde klart det bedre
enn kaptein Grant.

En dame spør etter kaptein Butler.
Det er hans søster.

Enda en "søster"?
Dette er et fengsel, ikke et harem.

Hun er ikke en av dem.
Hun har med seg barnepiken sin.

Jaså? Henne vil jeg gjerne se.
Uten barnepiken.

Hva har jeg tapt i ettermiddag?

340?
Jeg skylder en god del etterhvert.

Vis kaptein Butlers "søster"
til cellen hans.

Takk, major.
Unnskyld meg.

Det er vanskelig å være streng
mot en så god taper.

- Rhett...
- Scarlett, kjære lillesøster.

Bare gå, korporal. Min søster
har verken fil eller sag med seg.

- Et kyss?
- På pannen som en bror.

Da venter jeg til en annen gang.

Jeg ble så bekymret
da jeg hørte at du var i fengsel.

- Er det sant at de vil henge deg?
- Ville du sørge over det?

Det er pengene mine de vil ha.
De tror jeg har en formue.

- Har du det?
- La oss ikke snakke om penger.

Så nydelig du ser ut.

- Du må ikke erte en landsens pike.
- Jeg er så lei av uflidde kvinner.

Snu deg rundt.

Du ser nydelig ut. Og velstående.

Ja, det går bra på Tara,
men jeg kjedet meg så veldig.

Du er hjerteløs, men det er det
som gjør deg så sjarmerende.

Jeg kom ikke for å prate om meg selv,
men fordi jeg var bekymret for deg.

Jeg var sint da du lot meg i stikken,
og jeg har ennå ikke tilgitt deg.

Men jeg kan takke deg for
at jeg lever i dag.

Og når jeg tenker på alt jeg har,
mitt bekymringsløse liv...

Og her sitter du,
i dette fæle hestefengselet...

Jeg prøver å spøke,
men innvendig er jeg trist.

Jeg er på gråtens rand.

- Er det mulig?
- Hva da, Rhett?

- At du har fått et ekte kvinnehjerte?
- Ja, det har jeg, Rhett.

Det er verdt å være i fengsel
å høre deg si det.

Det er vel verdt det.

Du kan kaste den søte masken.
Det går bra på Tara, sier du?

- Hva har hendt med hendene dine?
- Jeg har ridd uten hansker.

Det er en markarbeiders hender.
Hva er du ute etter?

Et øyeblikk trodde jeg
det var ekte omsorg.

Du vil ha noe av meg,
og du vil gå langt for å få det.

- Er det penger?
- 300 dollar til skatter.

Ja, jeg løy. Det går elendig,
og du er millionær.

- Hva stiller du som sikkerhet?
- Øreringene mine. Tara.

- Penger, når jeg selger bomullen.
- Er det alt du kan tilby?

Du sa at du elsket meg.
Hvis du gjør det fremdeles...

- Du glemmer at jeg vil være ungkar.
- Nei, jeg har ikke glemt det.

Du er ikke verdt 300 dollar.
Alt du bringer en mann, er ulykke.

Fornærm meg så mye du vil,
men gi meg pengene.

Jeg kan ikke miste Tara!

- Vær så snill, lån meg pengene.
- Jeg kan ikke, selv om jeg ville.

Prøver jeg å heve noen, vil yankeene
være over meg som gribber.

Du har utstilt deg
til ingen nytte.

Ikke oppfør deg slik.
Vil du at yankeene skal se det?

Slipp meg, ditt beist.
Du visste hva jeg ville.

Du visste at du ikke ville gi meg
pengene, likevel stoppet du meg ikke.

Kom til hengningen min, så skal jeg
huske deg i testamentet mitt.

Jeg håper de henger deg
før skatten forfaller!

- Si det er Belle Watling.
- Jeg trodde De hadde sviktet ham.

Jeg har mye å se til.
Hjelp meg ut.

Hvem var det med den hårfargen?
Kjenner du en slik?

Ja. Hun kunne skaffe meg pengene.

Du skulle skamme deg over
å lefle for det hvite pakket.

- Frisk og grønn.
- Rett fra landet.

- En ekte Georgia-skjønnhet.
- Vi har ikke slike i Ohio.

Dere får 18 hektar hver
og et muldyr.

Vi er venner, og når dere får stemme-
rett, stemmer dere som deres venner.

- Hva har skjedd med denne byen?
- Det er yankeene. De er overalt.

Flytt dere, pakk.

- Det er jo Miss Scarlett. Og Mammy.
- Godt å se et kjent ansikt.

- Jeg visste ikke at du var i Atlanta.
- I like måte.

- Har du ikke hørt om butikken min?
- Har du fått butikk?

- Denne?
- Vil du ikke inn og se den?

Det er kanskje ikke rare greiene,
men jeg er litt stolt av den.

- Tjener du noe?
- Jeg er fortrøstningsfull.

Jeg er den fødte handelsmann.
Suellen og jeg kan snart gifte oss.

- Går det så bra?
- Ja.

De første 1000 dollarene
er i hvert fall i hus.

- Trelast også?
- Det er bare en biinntekt.

Med så mye fin furu som vi har
i Georgia og all gjenoppbyggingen?

Det krever mange penger,
og jeg skal jo kjøpe et hus.

- Hvorfor det?
- Et hjem til Suellen og meg.

Ja, du vil vel gjerne
ha henne hit til Atlanta.

- Det hjelper jo ikke Tara.
- Hva mener du, Miss Scarlett?

Å, ikke noe...
Vil du kjøre meg til tante Pitty?

Med glede.

Du må bli til middag.
Det vil også glede tante Pitty.

Du forstår virkelig å live meg opp.

Vil du nå fortelle meg
hvordan det går med Miss Suellen?

Hun er vel ikke syk?

Nei, nei...
Jeg var sikker på hun hadde skrevet.

Hun burde skamme seg.
Tenk å ha en slik søster.

Du må fortelle meg hva det er.

Hun skal gifte seg
med en mann fra egnen.

Hun fryktet å ende som peppermø.
Så leit at du skulle høre det fra meg.

Jeg glemte muffen min. Får jeg
putte hånden min i lommen din?

Hun har giftet seg
med min Mr. Kennedy.

- Han var min kavaler!
- Det var jo for å redde Tara.

Jeg hater Tara,
og jeg hater Scarlett enda mer.

Alt er min skyld.
Jeg burde ha begått et røveri.

Aldri i livet. Skjedd er skjedd.

Jeg fikk ikke gjøre noe uhederlig,
men du tok en mann du ikke elsket.

Men du skal slippe
å bekymre deg for meg lenger.

- Hva mener du?
- Jeg reiser til New York.

- Jeg har søkt en stilling i en bank.
- Det kan du ikke.

Jeg regnet med din hjelp
til å starte i trelastbransjen.

Jeg har ikke forstand på trelast.

Ikke på bankvirksomhet heller,
og jeg ville gi deg halvparten.

Det er snilt av deg, Scarlett.

Men hvis jeg lar deg hjelpe meg
enda en gang-

- kommer jeg aldri
til å stå på egne ben.

Du kunne overta virksomheten
litt etter litt, og...

Nei, Scarlett.

Å, Ashley...

Scarlett?

- Hva er det?
- Ashley er så slem og ond.

- Hva har du gjort?
- Hun ville ha meg til Atlanta.

For å hjelpe meg i gang
i trelastbransjen.

At du ikke skammer deg.

Vi kan takke Scarlett for at jeg lever.
Og vi hadde neppe fått lille Beau.

Du som har slitt på markene
for å skaffe oss mat på bordet.

Ja vel, Melanie.
Jeg blir med til Atlanta.

Jeg kan ikke kjempe
mot dere begge.

Løft føttene.

Sagbruksarbeidere, Mrs. Kennedy,
fra Georgias beste fengsler.

De ser litt puslete ut, Gallegher.

Hvis De gir meg frie hender,
blir De nok tilfreds.

Gjør som De vil. Bare jeg får
tømmeret mitt i tide.

Stol på meg. Men ingen spørsmål
og ingen innblanding.

I orden. De kan begynne i morgen.

Kom igjen, rapp dere!

Det er galt av deg, Scarlett.

- En kvinne som driver forretning...
- Ellers hadde du aldri fått bruket.

Vi fikk det fordi du inndrev penger
hos mine venner. Riktig, Ashley?

Tror du vi driver veldedighet?
Gå heller hjem og ta medisinen din.

- Men søtnos, tror du ikke...
- Gå nå, for pokker.

- Og ikke kall meg "søtnos"!
- God natt, Ashley.

Den kvinnen farer opp
som troll av eske.

Det hadde vært bedre å ansette
frie svarte istedenfor fanger.

Svarte arbeidere er dyre,
og hvis Gallegher får frie hender...

Han vil sulte og piske dem.
Og de er syke og underernærte.

Var det opp til deg,
fikk de kylling tre ganger om dagen.

Jeg vil ikke leve av andres ulykke.

- Du holdt jo slaver.
- De ble ikke behandlet slik.

Og jeg ville frigitt dem etter fars død
hvis ikke krigen hadde gjort det.

Har du glemt
hvordan det er å være fattig?

Penger er det viktigste i verden,
og jeg vil aldri mer være fattig.

Jeg vil være så rik at yankeene
aldri kan ta fra meg Tara.

Vi har venner her i sør
som har klart seg med æren i behold.

De sulter, og det er deres egen skyld.
Jeg blåser i hva de sier om meg.

Jeg skal få ram på lykkeridderne,
og jeg regner med din hjelp.

Litt lenger bortover.

God dag, Mrs. Kennedy.
Forretningen blomstrer, hva?

Du handler jo med de som utplyndret
oss, pinte oss og lot oss sulte!

Det er fortid.
Nå må vi få det beste ut av det.

Doktor Meade har sett henne
selge tømmer til yankeene.

- At hun kan gjøre det mot Ashley.
- Og hun kjører selv hestevogn!

- Kjæreste Mrs. Kennedy...
- Hvordan tør du se meg i øynene?

Du kunne fått millionene mine
hvis du hadde vært litt tålmodig.

- Hva vil du? Jeg har det travelt.
- Det er noe jeg har lurt på.

Kan du fortsette å gifte deg
med menn du ikke elsker?

Hvorfor hengte de deg ikke?

Man kan kjøpe mye for penger.
Og du har kjøpt Mr. Wilkes.

Du er visst sjalu
på Ashley Wilkes ennå.

Du tror fremdeles
at ingen kan stå for deg.

- At alle er håpløst forelsket i deg.
- Flytt deg.

- Ikke vær sint... Hvor skal du?
- Ut til sagbruket.

Gjennom brakkebyen?
Det er farlig med alt det pakket.

Jeg kan skyte,
og er de nære nok, treffer jeg.

For en kvinne.

- Har du en mynt?
- Slipp hesten min.

Hold hesten!

Slipp meg!

Hjelp!

Miss Scarlett!

Vent, Miss Scarlett!

- Det er meg. Sam.
- Big Sam?

Vent på meg, Miss Scarlett.

Er De uskadd, Miss Scarlett?

Ikke gråt.
Big Sam skal få Dem bort herfra.

Av gårde, hest.

- Du drar til Tara og blir der.
- Ja, jeg har fått nok av lykkeriddere.

- Farvel, Miss Scarlett.
- Takk, Sam.

Skift klær og dra til Miss Melly.
Jeg skal på et politisk møte.

Hvordan kan du gå på et møte
etter det jeg har gjennomgått?

Det er mest forskrekkelsen, søtnos.

Ingen bryr seg om meg.

De snakker om å beskytte kvinnene,
og så går Frank på et politisk møte!

Får jeg spørre, India Wilkes,
hvorfor du stirrer på meg?

Det som skjedde i ettermiddag,
hadde du fortjent. Og mer til.

Hun har hatet meg helt siden
jeg tok din bror Charles fra henne.

Hvis noen viste den minste interesse,
gikk hun naken nedover gaten.

Ja, jeg hater deg.
Anstendighet teller ikke for deg.

- Nå er mennene våre i fare, fordi...
- India!

La oss tie
før en av oss sier for mye.

Det er visst noe jeg ikke vet.

Det kommer noen,
og det er ikke Mr. Ashley.

Gi meg revolveren, Mrs. Meade.

Husk at
vi vet ingenting.

- Hvor er de? Det gjelder deres liv!
- Han er yankee-spion.

- Si det mens det er tid.
- Hvordan vet De det?

Jeg spilte poker med noen yankeer.
De har sendt ut kavaleriet.

- De går rett i en felle.
- Han prøver å narre deg.

Decatur Road. Sullivan-plantasjen.
Huset er brent. De er i kjelleren.

Jeg skal gjøre mitt beste.

Nå vil jeg vite
hva som foregår.

Ashley og Frank og de andre
dro ut dit du ble overfalt.

Det er for å beskytte oss kvinner.

De risikerer å bli hengt for det,
og det kan vi takke deg for.

Ti stille.

Scarlett gjorde det hun fant best,
og det samme gjør mennene våre nå.

Frank...og Ashley.

Jeg kan ikke tro det.

Hester, Miss Melly.
Nå kommer de.

Sy.

Åpne, Mammy.

God kveld, Mrs. Kennedy.

- Hvem av damene er Mrs. Wilkes?
- Det er jeg.

- Treffer jeg Deres mann?
- Han er her ikke.

- Er De sikker?
- Når Miss Melly sier det.

Hvis jeg har Deres ord på det,
ransaker jeg ikke huset.

Mr. Wilkes er på et politisk møte
hos Mr. Kennedy.

Det er ikke noe "politisk" møte.

Vi venter utenfor.

Omring huset
og bevokt dører og vinduer.

Sy videre...
Så leser jeg høyt.

David Copperfields liv og bedrifter.

"1. kapittel. Jeg ble født.

For å begynne med begynnelsen
ble jeg født..."

"9. kapittel.
En begivenhetsrik fødselsdag.

Jeg forbigår det som skjedde på
skolen inntil min fødselsdag i mars.

Jeg husker bare Steerforth
som skulle reise etter et semester.

Han virket
enda mer selvstendig enn før-

- og meget mer spennende.
Utover det husker jeg intet.

Den store..."

"Jeg husker intet."

- De er fulle, Melly.
- La meg si det som skal sies.

Din dumme gås.

Hold munn, ellers...

- Har De fått ham full nå igjen?
- Han er arrestert, Mrs. Wilkes.

Arresterer dere alle som er fulle,
må dere ha mange yankeer i fengsel.

Følg ham inn, kaptein Butler,
hvis De kan gå selv.

Nå skal De høre...

Sett ham der.

Og vær så vennlig å gå.
De er ikke velkommen her.

Er det takken for at jeg ikke lot ham
ligge på gaten til spott og spe?

- Hvor langt kom vi?
- Jeg er rystet, doktor Meade.

- Hvordan kan du gjøre det, Ashley?
- Jeg er ikke særlig full, Melly.

- Følg ham i seng, Mammy.
- Han er arrestert.

Hvorfor det, Tom?
Jeg har sett ham fullere.

Jeg har sett deg fullere,
og du har sett meg...

Gjerne for meg.
Jeg er ikke politimann.

Men han angrep brakkebyen
der Mrs. Kennedy ble overfalt.

Brakker ble nedbrent,
og to mistet livet.

Dere rebeller kan ikke
ta loven i egen hånd.

Den prekenen må du gjemme, Tom.
De to har vært sammen med meg.

Jaså, Rhett? Hvor?

- Det er damer til stede.
- Ut med språket.

- Bli med ut på verandaen.
- Jeg har rett til å vite det.

Vi besøkte en god venn av meg...
og kapteinen. Mrs. Belle Watling.

Vi spilte kort, drakk champagne
og...så videre.

Var det nødvendig å henge meg ut?

Tilfreds, Tom? Nå er damene
ikke på talefot med mennene sine.

Jeg hadde ingen anelse om...

Vil du avlegge ed på
at de var sammen med deg hos Belle?

- Spør Belle, hvis du ikke tror meg.
- Har jeg ditt æresord på det?

Mitt æresord? Selvsagt, Tom.

Jeg beklager denne episoden.

De må tilgi meg, Mrs. Wilkes.

- La oss være alene nå.
- Som sagt, jeg beklager.

Det gjør jeg virkelig...
Kom, sersjant.

Lås døren og trekk for gardinene.

Det er bare i skulderen.
Legg ham inn på sengen.

- Jeg kan visst godt gå.
- Nei, ikke gå. Hvor er det?

Jeg må ha varmt vann og bandasjer.

Bare jeg hadde
medisinvesken min.

Hvordan ser det ut hos henne?

Har hun virkelig lysekroner
og fløyelsgardiner og speil overalt?

Mrs. Meade, da!

- La meg høre, kaptein Butler.
- Jeg kom for sent.

Yankeene nådde fram først.
Jeg fant Mr. Wilkes og Dr. Meade.

Jeg måtte finne på noe,
så jeg tok dem med til Belle.

- Slapp hun dem inn?
- Vi er gamle venner.

Jeg beklager at jeg ikke
kunne gi dem et penere alibi.

De har kommet meg
til unnsetning før.

Jeg ville aldri betvile
Deres disposisjoner.

Jeg ser om Dr. Meade trenger noe.

Å, Ashley...

Vil De ikke høre om
Deres egen mann, Mrs. Kennedy?

Var Frank også hos Belle Watling?

- Nei.
- Hvor er han, da?

Han ligger ute ved Decatur Road
med en kule i hodet.

Han er død.

- Hvem er det?
- Mrs. Watling.

- Vil De ikke være med inn?
- Det går ikke an, Mrs. Wilkes.

Sett Dem litt her hos meg.

Vi vil aldri kunne takke Dem nok
for det De har gjort for oss.

De skrev De ville avlegge meg
en visitt. Hva tenker De på?

Jeg kjørte hit straks
for å forhindre det.

Jeg er...og De er...
Det sømmer seg ikke.

Sømmer det seg ikke å takke den
kvinnen som reddet min manns liv?

Ingen har behandlet meg
så pent som Dem.

Den gangen ved sykehuset.
Jeg glemmer ikke sånt.

De ville jo bli alene med gutten
Deres hvis Deres mann ble hengt...

De har en flott gutt, Mrs. Wilkes.
Jeg har også en sønn.

Har De det? Bor han..?

Nei, han bor ikke her i Atlanta.
Det har han aldri gjort.

Han er på en skole. Jeg har ikke
sett ham siden han var liten.

Men hun Mrs. Kennedy
hadde jeg ikke løftet en finger for.

Hun er en kynisk kvinne.
Hun var skyld i sin manns død.

De må ikke snakke slik
om svigerinnen min.

Unnskyld...
De er jo glad i henne.

Men hun er ikke
av samme klasse som Dem.

Det er best jeg drar.

Vognen min burde nødig bli gjenkjent.

Hvis vi møtes på gaten,
behøver De ikke å snakke til meg.

Jeg vil forstå Dem.

Jeg vil gjerne snakke med Dem.
Jeg er Dem dypt takknemlig.

- Jeg håper vi treffes igjen.
- Det sømmer seg ikke.

- God natt, Mrs. Wilkes.
- God natt, Mrs. Watling.

De tar feil av Mrs. Kennedy.
Hun er sønderknust.

Dæven, det er Rhett.

Kaptein Butler er her. Jeg sa
du var ute av deg selv av sorg.

Jeg kommer ned nå, Mammy.

Jeg begriper det ikke,
men hun kommer.

Du liker meg ikke, Mammy.
Jeg vet det.

Det nytter ikke.
Colognen.

- Hva mener du?
- Du har drukket brandy. En god del.

Hva angår det deg?

Drikk aldri alene, Scarlett.
Det ødelegger ryktet ditt.

Det er visst ikke bare gamle Frank
du gråter over.

- Jeg er så redd, Rhett.
- Det er i så fall første gang.

Jeg er redd for å dø
og komme til helvete.

- Hvem sier det fins et helvete?
- Det er jeg oppdratt med.

Jeg skal ikke ta fra deg barnetroen.

Hva har du gjort
som er så ille?

Jeg skulle ikke tatt Frank.
Det var henne han elsket.

Jeg gjorde ham ulykkelig,
og jeg ble hans død.

Det er første gang
jeg angrer på noe jeg har gjort.

Tørk øynene dine.
Du ville gjøre det samme om igjen.

Tyven angrer ikke på tyveriet sitt,
men han er lei for å måtte i fengsel.

Det er godt at mor er død,
så hun ikke opplever dette.

Jeg ville så gjerne være som henne,
men det har jeg langt fra vært.

Du blir visst sentimental
av alkohol.

- Hør i stedet hvorfor jeg kom.
- Så si det og gå din vei.

Jeg kan ikke leve uten deg.

Noe så ubehøvlet!
Komme i en stund som denne...

Jeg har alltid visst
at du var kvinnen i mitt liv.

Nå har du sagbruk og penger,
så du oppsøker meg ikke mer.

- Nå må jeg gifte meg med deg.
- Maken til usmakelighet!

- Skal jeg knele?
- Forsvinn, din tølper.

Min lidenskap skremte deg visst,
min kjære Scarlett...Mrs. Kennedy.

Men du må ha merket at
vårt vennskap har utviklet seg-

- til noe vakrere
og renere og dyrebarere.

Tør jeg kalle det kjærlighet?

Spar meg for fleipen din.

Det var et frieri, og jeg tror
at øyeblikket var velvalgt.

Jeg må jo slå til
mellom ekteskapene dine.

Du er en innbilsk bølle,
og vi har ikke mer å snakke om.

- Jeg gifter meg ikke igjen.
- Jo da. Med meg.

Med deg? Jeg elsker deg ikke.

- Jeg liker ikke å være gift.
- Hva med å gifte deg av lyst?

Lyst i et ekteskap?
Det må gjelde menn.

De hører deg.

Denne gangen burde du ta en mann
i riktig alder og med kvinnetekke.

Du er en narr, Rhett Butler.
Du vet at jeg elsker en annen.

Nå må du slutte med det tøvet.

- Jeg besvimer.
- Det er meningen.

Verken Charles eller Frank eller
tufsen Ashley har fått deg til det.

- Si "ja" til å gifte deg med meg.
- Ja...

- Du angrer deg vel ikke?
- Nei.

Se på meg og vær ærlig.
Tar du meg for pengenes skyld?

- Ja, delvis.
- Delvis?

Penger skader ikke,
og jeg er jo glad i deg.

Du vet at jeg ikke er vilt forelsket
i deg, og vi har jo mye til felles...

Og jeg er like lite forelsket. Gud
hjelpe han som forelsker seg i deg.

- Hva slags ring vil du ha?
- En stor diamantring, Rhett.

Du skal få Atlantas mest prangende,
og bryllupsreise til New Orleans.

- Herlig!
- Brudeutstyr må du også ha.

Vidunderlig...
Men ikke si det til noen, vel?

Du er fremdeles en liten hykler.

- Skal du ikke kysse meg farvel?
- Du tåler visst ikke mer i dag.

Så gå din vei.
Du behøver ikke komme tilbake.

Men det gjør jeg.

- Hva tenker du på, Scarlett?
- På hvor rike vi er.

- Kan jeg beholde sagbruket?
- Gjerne, hvis det morer deg.

Nå kan du be alle dra til helvete,
slik du ønsket.

Det gjaldt mest deg.

Du behøver ikke skrape tallerkenen.

Jeg vil gjerne ha
en av dem med marengs.

Du blir like tykk som Mammy,
og da vil jeg skilles.

Kjøp noe til Mammy.

Hvorfor skulle jeg det?
Hun kalte oss muldyr.

Muldyr?

Ja. Hun sa at vi gikk
og tedde oss som rasehester-

- men på bunnen
var vi bare et par muldyr.

Det er så sant som det er sagt.
Mammy er ikke så dum.

Jeg ville gjerne
vinne hennes respekt.

- Hun får ikke noe av meg.
- Jeg kjøper et underskjørt til henne.

Barnepasseren min ville ha et rødt taft-
underskjørt når hun kom til himmelen.

Det skulle kunne stå av seg selv
og knitre som englevinger.

Hun går ikke med noe
hun har fått av deg.

Muligens, men jeg viser iallfall god vilje.

Våkne.

Du har mareritt igjen.

Å, Rhett, jeg frøs og var sulten og trett.

Jeg løp gjennom tåken,
og jeg kunne ikke finne det.

- Finne hva?
- Jeg vet ikke.

I drømmen vet jeg det aldri.
Det er forsvunnet i tåken.

Tror du jeg finner det noen gang,
så jeg kan føle meg trygg?

Når du venner deg til å føle deg
trygg, slutter du å drømme det.

Og jeg skal sørge for
at du føler deg trygg.

- Får jeg be deg om noe, Rhett?
- Det vet du.

- Kan vi ikke reise bort herfra?
- Liker du ikke New Orleans?

Jo, men jeg vil gjerne besøke Tara.

- Kan vi dra dit?
- Naturligvis, Scarlett.

Vi drar i morgen.

Du har din styrke fra Taras jord.
Den er en del av deg.

Jeg ville gi alt for
at Tara var som før krigen.

Så bruk de pengene som skal til
for å gjenskape den vakre plantasjen.

Takk, Rhett. Vi bygger også
huset i Atlanta, ikke sant?

Jo, med marmorterrasser
og mosaikkvinduer og alt.

Alle som har vært slemme mot meg,
skal bli grønne av misunnelse.

Hun bygger det huset for å vise seg,
og så tar hun tjenestefolkene våre.

Vi kan takke henne for
at vi kan beholde Tara.

Men hun er gift for tredje gang,
og jeg ender som gammel jomfru!

Milde Moses... Milde Moses.

Nå er vi virkelig rike.

Hvorfor får jeg ikke lov
å se mitt eget barn?

De skal nok få se henne.

- Det ble dessverre ikke en gutt.
- Hva skal jeg med en gutt?

Dem får man ingen glede av.
Jeg er et levende bevis på det.

Ta en sherry, Mammy.

- Hun er vel pen?
- Visst er hun det.

- Har du sett en som var penere?
- Scarlett var nesten like pen.

Ta en til.

- Mammy... Hva er det som knitrer?
- Bare det røde taftskjørtet mitt.

Jeg tror det ikke.
Løft opp kjolen.

De er håpløs, Mr. Rhett.

- Det tok deg lang tid å gå med det.
- Ja, sir. For lang.

Så vi er ikke muldyr lenger?

Hun skulle ikke ha fortalt Dem det.
De er vel ikke sint på Mammy?

Nei. Jeg var bare nysgjerrig.
Ta en til. Ta hele flasken.

Dr. Meade sier
at De kan få gå inn.

Jeg har skiftet bleier
på tre generasjoner her.

Det er en stor dag i dag.

Det er det største øyeblikket
i ens liv. Jeg skulle ønske...

Hun er nydelig.
Hva skal hun hete?

Hvis det ble en pike,
skulle hun hete Eugenia Victoria.

Hun er det vakreste barnet
noen har sett.

Det er bursdagen din.
Du er en uke gammel i dag.

Hun skal få en ponni
ingen har sett maken til her i byen.

Hun skal gå på de beste skolene
i Charleston-

- og omgås de beste
sørstatsfamiliene.

Når hun når giftealderen,
vil hun ligne en prinsesse.

- Du er jo helt tullete.
- Er det noe rart?

Hun er det første mennesket
som helt og fullt har tilhørt meg.

Det var som pokker.
Er det ikke jeg som har født henne?

- Det er Melanie.
- Se på min datters vakre, blå øyne.

- De fleste blir født med blå øyne.
- Han vet alt om barn.

- De er blå, og det forblir de.
- Så blå som vårt vakre, blå flagg.

Og hun skal hete
"Bonnie Blue Butler".

Prøv igjen, Mammy.

51 centimeter.

Jeg er like tykk som tante Pitty.
Du må få meg ned på 46 igjen!

Du har født et barn,
og det kan du ikke gjøre noe med.

Jo, det kan jeg. Jeg vil ikke
bli gammel og tykk før tiden.

- Jeg føder ikke flere barn.
- Mr. Rhett vil ha en sønn neste år.

Si til kaptein Butler
at jeg spiser her på rommet mitt.

Jeg fikk beskjeden. Da vil jeg
også få maten min opp hit.

- Du har vel ikke noe imot det?
- Nei.

Jo. Jeg...
Jeg blåser i hvor du spiser.

Rhett...

Jeg har besluttet...

Jeg håper
at jeg ikke får flere barn.

Det betyr ikke så mye for meg
om du får ett barn eller tjue.

Er du klar over hva jeg mener?

Ja. Og jeg kan bli skilt
på det grunnlaget.

Du kunne være lumpen nok til det.

Ashley Wilkes vet at Melanie
ikke kan få flere barn, og han...

- Du har vært på sagbruket i dag.
- Hva har det med saken å gjøre?

Ashley er en sann gentleman.
Fortsett.

- Du forstår det ikke likevel.
- Jeg synes faktisk synd på deg.

Du kaster bort lykken og lengter etter
noe som aldri vil gjøre deg lykkelig.

Hvis du var fri og Melanie døde,
så du kunne få din elskede Ashley-

- tror du at dere ville bli lykkelige?
Du ville aldri lære å forstå ham.

- Det eneste du forstår, er penger.
- Bare fortell meg om du...

- Du skal nok få fred, Scarlett.
- Er du likeglad?

Verden er full av mennesker.
Jeg finner nok trøst et sted.

Utmerket.
Men jeg akter å låse døren min.

Hvis jeg vil inn,
kan ingen lås holde meg ute.

Jeg vet at kvinner er upålitelige,
hyklerske og arrige, men hun her...

Du er besatt av henne, Rhett.

Uansett hva hun har gjort,
elsker du henne dessverre ennå.

Det er slutt nå.

Tenk på barnet.
Det er ti ganger viktigere enn moren.

Du er en klok kvinne, Belle.
Og et godt menneske.

Når jeg sammenligner deg og...

Begge er gode forretningskvinner,
men du har et hjerte, Belle.

Og du er ærlig.

Farvel, Rhett.

Farvel, Belle.

Hun blir en glimrende rytter.
Se på de hendene. Og holdningen.

Hvorfor skal vi trille rundt
når vi har tjenestefolk til det?

God dag, Mrs. Merriwether.

- Er dette virkelig nødvendig?
- Du kunne ha skikket deg før.

Nå er vi nødt til å innynde oss
hos alle byens drager...

God dag, Mrs. Whiting.

Vil millionæren
være respektabel nå?

Penger kan ikke kjøpe alt.

Bonnie skal omgås ordentlige folk,
om så vi må krype for de gamle...

God dag, Mrs. Meade.

Kunne De gi meg et godt råd,
Mrs. Merriwether?

- Bonnie sutter på tommelfingeren.
- Det ødelegger munnen hennes.

Hun har så pen munn. Jeg har
smurt såpe på neglene hennes.

Smør kinin på tommelfingeren.

Tusen takk, Mrs. Merriwether.

De har veltet en stein fra min byrde.

Var det ikke kaptein Butler?

Det må være mye godt i en mann
som elsker barnet sitt så høyt.

Ja, naturligvis.

Fortalte jeg deg at kaptein Butler
endelig har innrømmet-

- at han fikk en medalje
for sin krigsinnsats?

Nei. Fortalte jeg deg
om kapteinens rause bidrag-

- til utsmykningen av gravene
til krigsheltene våre?

Mitt barnebarn holder et lite selskap
for Bonnie Butler i neste uke.

Det var min idé
å holde selskap for Bonnie Butler.

Jeg har planlagt det i måneder.
Det er helt utrolig!

Se godt etter
når ponnien hopper, Bonnie.

Jeg vil også, pappa!

Ja vel, skatten min.
Sett henne opp, Pork.

Opp med deg.

Herregud!
Nå er han i gang igjen.

Stram til med beina,
len deg fram og hold tømmene stramt.

Flott! Jeg visste at du kunne. Når
du blir større, drar vi til Kentucky.

Du blir sørstatenes beste rytter.
Gi pappa et kyss.

Var hun ikke flink?

Hvor ofte skal jeg si-

- at det ikke sømmer seg for en pike
å sitte over skrevs på en hest?

Jeg lærer henne å bruke damesal
og gir henne en blå fløyelsridedrakt.

- Småpiker rir i svart.
- Nå er du streng, Mammy.

Jeg synes bare ikke
at det sømmer seg.

Det sømmer seg ikke.

Det sømmer seg ikke.

Scarlett? Hva gjør du her
på denne tiden av dagen?

Hvorfor hjelper du ikke Melly
med fødselsdagsselskapet mitt?

Det skulle være en overraskelse.
Nå blir Melly skuffet.

Jeg skal se veldig
overrasket ut.

Nå som du er her, skal du se
for en dårlig forretningsmann jeg er.

La regnskapene ligge i dag.

Når jeg har på meg en ny hatt,
kan jeg ikke tenke på tall.

Det er en nydelig hatt.

Du blir penere og penere.

Du har ikke forandret deg siden
det siste selskapet på Twelve Oaks-

- hvor du satt under et tre med
en sverm av kavalerer rundt deg.

Den piken eksisterer ikke mer.
Intet ble som jeg drømte om.

Vi har vært gjennom meget
siden den gangen, Scarlett.

De rolige dagene,
den stille skumringen på landet.

Glad latter fra negrenes hus.

Gylne, varme og trygge dager.

Ikke se tilbake, Ashley.

Det er så vondt
når man bare har fortiden.

Det var ikke meningen
å gjøre deg trist.

Jeg ønsker bare
at du skal være lykkelig.

Ashley...

- Hvem er det?
- Bare din mann.

Kom inn.

Blir man virkelig budt inn
i det aller helligste?

Du har jo ikke kledd på deg.

Jeg har hodepine.
Hils Melanie og si at jeg beklager.

Din lille kujon.
Stå opp og kle på deg.

- Har India...
- Ja. Hele byen vet det.

- Hun burde dø for å spre løgner.
- Men ikke for å si sannheten.

Jeg går ikke ut
før misforståelsen er oppklart.

Miss Melly skal få den fornøyelsen
å kaste deg ut.

- India hater meg. Jeg kan ikke.
- Da kan du aldri vise deg ute mer.

Du går i det selskapet,
om ikke annet så for Bonnies skyld.

Ta på deg denne.
Mindre vil ikke holde i kveld.

Og ta på deg masse rouge,
så du lever opp til rollen din.

God natt. Du må inn på arenaen alene.
Løvene hungrer etter deg.

- Ikke gå, Rhett.
- Du er vel ikke redd?

For en praktfull kjole, Scarlett.

India ble forhindret,
så vil du hjelpe meg litt i stedet?

Mrs. Meade,
vår kjære Scarlett er her.

Ashley, skjenker du
et glass til Scarlett?

Var det et hyggelig selskap
hos Miss Melly?

Ja, ja... Hvis kapteinen
spør etter meg, så sover jeg.

Kom inn, Mrs. Butler.

Kom hit.

Sitt ned.

- Du skal da ha godnattdrinken din.
- Jeg hørte en lyd og...

Tøys. Hadde du visst jeg var her,
hadde du ikke kommet ned.

Du må virkelig være nøden.
Vær så god.

Jeg vet godt at du smugdrikker,
og også hvor mye.

Tror du ikke
jeg unner deg en brandy?

- Du er full.
- Svært full.

Og det blir verre før kvelden er over.

Men du legger deg ikke ennå.
Sett deg her.

Hun dekket deg, hva?

Hvordan føles det å bli dekket
av kvinnen man har bedratt?

Du lurer nok på om ikke hun vet det,
eller bare ikke ville tape ansikt.

Du synes hun er en tåpe,
selv om det var din redning.

- Ti stille.
- Du skal høre det.

Miss Melly er ikke
den tåpen du tror.

Hun er bare for edel til å tro dårlig
om mennesker hun elsker.

Og hun elsker deg.
Jeg begriper ikke hvorfor.

Var du ikke så full og uforskammet,
ville jeg forklart deg det hele.

Hvis du reiser deg
fra den stolen én gang til...

Det mest komiske er
den stakkars Mr. Wilkes.

Han er sin kone utro i tankene,
men kan ikke føre det ut i livet.

Han må snart beslutte seg.

Se godt på hendene mine, kjære.
De kunne rive deg i filler.

Og jeg ville gjøre det, hvis det
kunne få deg til å glemme Ashley.

Men det kan det ikke, så
jeg vil gjøre det på en annen måte.

Jeg anbringer en hånd
på hver side av hodet ditt.

Og så vil jeg knuse skallen din
mellom dem som en valnøtt.

Da forsvinner han.

Fjern de hendene, din fyllebøtte.

Jeg har alltid beundret ditt mot. Og
nå er du tilmed trengt inn i et hjørne.

Du kommer aldri
til å trenge meg inn i et hjørne.

Du har levd i søle så lenge
at du ikke vet om annet.

Du er sjalu på noe
du ikke forstår. God natt.

Sjalu? Ja, jeg er vel det.

Selv om jeg vet
du aldri har bedratt meg.

Det vet jeg, for
jeg kjenner folk som Ashley Wilkes.

De er gentlemen. Ikke som oss.

Vi har ingen ære i livet, vel?

Så lett slipper du ikke, Scarlett.

Du har snudd meg ryggen
og løpt etter Ashley Wilkes.

I kveld får du ikke lov
å snu meg ryggen.

- Hvordan har vi det i dag, Mammy?
- Den gamle ryggen plager meg.

- Du virker så glad i dag.
- Det er jeg også, Mammy.

Hun knep en tåre
Da han smilte til henne

Og skalv lett
Ved hans blikk

Morn.

Jeg vil gjerne beklage
min oppførsel i går kveld.

Jeg var svært full,
og du var så uimotståelig.

Du kan ikke ryste meg mer.

Jeg har tenkt over tingene,
og det er best for oss begge-

- at vi skiller oss.

Dette fører ikke til noe.
Du kommer ikke til å lide nød.

Jeg tar Bonnie, og så kan du
for øvrig få alt du vil.

En skilsmisse ville være skammelig.

Du ville gjort det
hvis Ashley hadde sin frihet.

Vel, Scarlett?

Svar meg.

Gå din vei
og la meg være i fred.

Jeg kom faktisk for å si
at jeg reiser til London i dag.

Jeg tar med meg Bonnie,
så sakene hennes skal pakkes.

- Min datter blir her.
- Det er også min datter, Scarlett.

Jeg etterlater henne ikke
hos en mor som ikke eier skam.

Og det skulle komme fra deg.

Du kunne finne på
å ta henne med til...denne Belle.

Var du en mann,
ville jeg prylt deg.

Plutselig spiller du omsorgsfull mor.
En katt er en bedre mor enn deg.

Er ikke sakene
hennes pakket om en time-

- får jeg endelig sjansen
til å varme ryggstykkene dine.

Unnskyld, Mr. Rhett...

- Hei, onkel Rhett.
- Hei, Beau.

Jeg har ventet på deg
hele formiddagen, pappa.

Jeg har vært på jakt etter
et kaninskinn til jenta mi.

Gi yndlingen din et kyss.

Bonnie, vi skal på en lang reise
til eventyrland.

Jeg vil vise deg Tower of London
og London Bridge.

London Bridge? Faller den ned?

Ja, hvis du gjerne vil det,
skatten min.

Pappa!

Det er mørkt.

Nå kommer jeg og tenner lyset.
Barnepike!

Det er mørkt, pappa!

- Hva er det med min Bonnie?
- En bjørn.

- En stor bjørn?
- Kjempestor.

Jeg skal skyte den
hvis den kommer igjen.

God kveld, Mr. Butler.

- Hvorfor ligger hun her alene?
- Mørkeredde barn kommer over det.

- Bare la henne skrike.
- Hjerteløse kvinnemenneske!

- Hvis De vil ha en pyse...
- Hun som er så modig!

- De er sagt opp.
- Ja vel, sir.

Hvor er mamma?

Bonnie... Har du det ikke bra
her i London sammen med meg?

Jeg vil hjem.

Miss Bonnie...og kaptein Butler!

- Miss Scarlett!
- Hei, Mammy.

- Mamma!
- De er hjemme, Miss Scarlett.

Bonnie, ungen min.
Er det godt å være hjemme?

Jeg har fått en kattunge av pappa.
Det er fælt i London.

- Jeg vil ut til ponnien min.
- Gjør det, du.

Hvor er ponnien min?

Jeg vil ut til ponnien min.

- Bli med Mammy.
- Jeg har savnet deg, jenta mi.

De må være Mrs. Butler?

- Mammy sa du kom tilbake.
- Bare for å avlevere Bonnie.

En dårlig mor er tydeligvis bedre
enn ingen mor.

- Du reiser altså igjen?
- Så skarp De er, Mrs. Butler.

Bagasjen min står på stasjonen.

Du er blek. Kan det være
fordi du har savnet meg?

Det er ikke fordi
jeg har savnet deg, men fordi...

La meg høre, Mrs. Butler.

Jeg skal ha et barn.

Jaså? Hvem er den lykkelige faren?

Du vet godt at det er ditt.
Jeg ønsker det like lite som deg.

Jeg skulle ønske
det var enhver annens.

Kanskje du er så heldig å miste det.

Går det bedre?

- Har hun spurt etter meg?
- Hun snakker i villelse.

Rhett? Hent Rhett...

Ropte du på noen, vennen min?

Det nytter ikke noe likevel...

Dr. Meade er her.

- Scarlett er død...
- Nei, det går mye bedre nå.

De er jo helt ute av Dem, kaptein.
Hun kommer fort over det.

- Hun ønsket seg ikke det barnet.
- Alle kvinner ønsker seg barn.

Hun har sagt
at hun ikke ville ha flere.

Jeg ville såre henne
fordi hun hadde såret meg.

Ikke fortell meg alt det.

Jeg visste ikke det med barnet.

Da hadde jeg kommet hjem straks,
enten hun ville eller ikke.

Da hun så fortalte meg det
på trappen, Io jeg og sa...

- Men De mente det ikke.
- Jo. Jeg var gal av sjalusi.

Jeg trodde
hun ville lære å elske meg.

De tar helt feil. Scarlett
elsker Dem høyere enn hun aner.

Hvis hun bare kunne tilgi meg
alt det som har skjedd.

Det vil hun gjøre.
Bare vær tålmodig.

Nei, hvis jeg fortalte Dem
hvem det er hun elsker...

De ville ikke tro meg.

Hører De på ondsinnet sladder?
Nei, jeg ville ikke tro Dem.

Så, så. Når Scarlett blir frisk,
får dere et annet barn.

Hun kan sikkert ikke etter dette.

Visst kan hun det. Jeg skal ha et.

Det er altfor risikabelt for Dem,
Miss Melly.

Med barn begynner et nytt liv-

- og når det skjer,
betyr ikke fare så mye.

De er så modig, Miss Melly.
Jeg ber for at det går bra.

Jeg vil gjerne takke Dem for alt
De har gjort for meg og Scarlett.

Jeg er Dem dypt takknemlig.

Miss Scarlett er bedre i dag.

Jeg vil be deg tilgi meg,
så vi kan få et nytt liv sammen.

Sammen? Siden når
har vi fått et liv "sammen"?

Du har rett, men jeg tror
vi kunne bli lykkelige sammen.

Hva har vi igjen?

Vi har Bonnie.
Og jeg elsker deg, Scarlett.

- Når gikk det opp for deg?
- Jeg har aldri fått lov å vise det.

Hva vil du at jeg skal gjøre?

Du kan gi fra deg sagbruket,
og så reiser vi alle tre på ferie.

Det gir større utbytte
enn noensinne.

Vi behøver det ikke. Selg det.
Eller gi det til Ashley.

- Melanie har alltid vært så snill.
- Melanie... Meg tenker du ikke på.

Jo, jeg gjør det.
Jeg har tenkt på-

- at det kanskje er sagbruket
som fjerner deg fra Bonnie og meg.

- Du vil bare ta fra meg Bonnie.
- Hun elsker deg jo.

Du har gjort alt for å vinne henne,
og nå er hun så bortskjemt at...

- Mamma og pappa, se på meg.
- Ja, skatten min.

- Du er nydelig.
- Du også. Dere må se meg hoppe.

Vent med det, Bonnie.
Du må venne deg til damesalen.

Jeg hopper bedre enn noen gang,
for jeg er stor nå.

- Nei, Rhett.
- Ikke gjør det, Bonnie.

Hvis du faller av,
skal du ikke regne med trøst.

Stopp henne, Rhett.

Hun er akkurat som far.

Akkurat som far...

Det var godt De kom, Miss Melly.

Huset her blir aldri mer det samme.
Hvordan har Miss Scarlett det?

Hun er sønderknust, men det var
ikke derfor jeg ba Dem komme.

Alle prøvelsene
har gitt henne styrke.

Jeg er mer bekymret for Mr. Rhett.

Han har gått fra forstanden.

Jeg har aldri sett noen
forgude barnet sitt som han gjorde.

Da han hørte nakken var brukket,
løp han ut og skjøt ponnien.

Jeg var redd
han også ville skyte seg selv.

Og Miss Scarlett bebreider ham
for at han lærte barnet å hoppe.

Og han sier at hun aldri
har vært glad i Miss Bonnie.

Blodet mitt fryser til is
når jeg hører dem.

Jeg vil ikke høre mer, Mammy.

Mr. Rhett har låst seg inne
på barneværelset med Bonnie.

Han vil ikke slippe inn Miss Scarlett.
Det har stått på i to dager.

I kveld fortalte hun ham
at barnet skal begraves i morgen-

- men det ville han ikke
høre snakk om.

Han sa: "Hun skal ikke senkes ned
i det mørket hun er så redd for."

- Han har gått fra forstanden.
- Ja, det skal Gud vite.

- De må hjelpe oss.
- Det kan jeg ikke.

Da er det ingen som kan.
Mr. Rhett har alltid hørt på Dem.

- Vær så snill, Miss Melly...
- Jeg skal gjøre mitt beste.

La oss være i fred.

Det er Mrs. Wilkes, kaptein Butler.
Jeg er her for å se Bonnie.

Å, Herre,
hjelp Mr. Rhett i hans sorg.

Mammy, gå ned og lag noe
god, sterk kaffe til kaptein Butler.

Jeg går inn til Miss Scarlett.

Kaptein Butler
er klar til begravelsen i morgen.

Halleluja! De har visst
englene med Dem, Miss Melly.

Send bud etter Dr. Meade, Mammy.
Og prøv...å få meg hjem.

Hvor skal moren min,
og hvorfor får jeg ikke være med?

Man kan ikke alltid være med, Beau.
Hvor gjerne man enn ville.

Nå må du legge deg igjen.

Det kan ikke være sant
at hun skal dø.

Hun har aldri hatt din styrke.

- Men hun hadde et hjerte av gull.
- Visste De også det?

- Jeg vil ikke sove. Det er morgen.
- Ikke ennå.

Kom inn, Scarlett.

Nå har jeg sittet her i to dager.
Jeg må fortelle at jeg tok feil.

Det vet hun.
Det er Scarlett hun vil snakke med.

Miss Melly må få lov å dø i fred.
De skal ikke lette samvittigheten nå.

Det er meg, Melly.

- Lov meg...
- Ja?

At du vil ta deg av min sønn.

Jeg har bedt deg om det en gang før.
Den dagen han ble født.

Du må ikke snakke slik.
Du skal bli frisk.

Han skal på college.

Ja, og til Europa. Han skal ikke
mangle noe, men...ikke gi opp.

Ashley...Ashley og du.

Hva er det med Ashley, Melly?

Ta deg av ham for meg.

Liksom du...
tok deg av meg for ham.

- Det skal jeg.
- Pass godt på ham.

Men la ham aldri vite det.

God natt.

- Lov meg...
- Ja, Melly?

Kaptein Butler...
Vær snill mot ham.

Han elsker deg så høyt.

Ja, Melly.

Farvel.

Dere kan komme inn nå.

Jeg vet ikke hvor den andre er.
Jeg må ha forlagt den.

Hold rundt meg...
Jeg er så redd.

Jeg er så redd.

Jeg kan ikke leve uten henne,
Scarlett.

Alt jeg har å leve for
forsvinner med henne.

Du elsker henne virkelig,
ikke sant, Ashley?

Min siste drøm må vike plassen
for virkeligheten.

- Du og dine drømmer.
- Hvis du visste som jeg har lidd.

Du kunne fortalt meg at det var
henne du elsket for lenge siden.

Først nå når Melly er døende,
går det opp for meg-

- at jeg aldri har vært mer for deg
enn Belle Watling er for Rhett.

Det jeg har elsket, eksisterer ikke.

Men det gjør faktisk ingenting.

Det er likegyldig.

Det er aldeles likegyldig.

Tilgi meg, Ashley.
Ikke la henne se at du har grått.

Rhett...

Hvor er du, Rhett?

Vent på meg, Rhett.

Vent på meg, Rhett.

Kom inn.

- Rhett...
- Er Melanie..?

Fred være med henne.

Hun var det eneste virkelig
gode mennesket jeg har truffet.

En enestående kvinne.

Nå er hun død.
Det gjør det jo lett for deg.

Du vet da
hvor glad jeg var i henne.

Nei, men det er jo bra
du er blitt klar over det.

Hun tenkte alltid mer på andre
enn på seg selv.

- Hennes siste ord gjaldt deg.
- Hva sa hun?

"Vær snill mot kaptein Butler.
Han elsker deg så høyt."

Sa hun noe annet?

Hun ba meg ta meg av Ashley.

Da har du jo hennes billigelse.

Hva mener du?

- Hva gjør du?
- Forlater deg.

Når vi er blitt skilt,
kan du endelig få din Ashley.

Du tar helt feil.

Jeg vil ikke skilles.

Jeg ble klar over at jeg elsket deg
og løp hjem for å si det til deg.

La oss i det minste skilles
med litt verdighet.

Jeg har nok elsket deg lenge,
men jeg har vært så dum.

Noe må jeg da bety for deg.
Det sa Melly.

- Hva med Ashley Wilkes?
- Jeg har nok aldri elsket ham.

Det virket svært overbevisende.

Det er for sent nå.

Du skjøv meg fra deg.
Selv da jeg kom hjem fra London.

Jeg var glad for å se deg,
men du var så vemmelig.

Da du var syk,
håpet jeg at du ville trenge meg.

Jeg lengtet etter deg,
men jeg trodde ikke du ville se meg.

Vi har visst misforstått hverandre,
men det nytter ikke nå.

Mens Bonnie levde, var det håp.

I Bonnie så jeg deg som du var,
før krig og elendighet endret deg.

Hun lignet deg så meget,
og henne fikk jeg lov å skjemme bort.

Men da hun døde, var det slutt.

Du må ikke si det, Rhett.
Jeg er så lei for alt sammen.

For et barn du er.

Du tror det er nok å si unnskyld,
og så er alt bra igjen.

Ta lommetørkleet mitt.

Du har aldri hatt et lommetørkle
når du virkelig trengte det.

- Hvor skal du, Rhett?
- Til Charleston, hvor jeg hører til.

- Ta meg med.
- Nei. Jeg legger dette bak meg.

Jeg vil prøve å finne et sted
der skjønnhet og godhet ennå trives.

- Forstår du hva jeg mener?
- Jeg vet bare at jeg elsker deg.

Det er din ulykke.

Jeg vet ikke
hva jeg skal gjøre.

Det gir jeg ærlig talt fanden i.

Jeg kan ikke la ham gå.

Det må være mulig
å vinne ham tilbake.

Jeg orker ikke å tenke på det nå.

Det må vente til i morgen.

Men jeg er nødt til
å tenke på det nå.

Hva kan jeg gjøre?

Alt sammen er likegyldig.

Betyr ikke Tara noe for deg?

Jord er det eneste varige.

Noe du setter enda høyere
enn meg. Tara.

Du har din styrke fra Taras jord.

Jord er det eneste varige.

Noe du setter høyere enn meg.

Du har din styrke fra Taras jord.

Jord er det eneste som teller.

- Taras jord.
- Tara!

Tara... Hjem.

Jeg drar hjem. Så får jeg se
hvordan jeg kan vinne ham tilbake.

I morgen er det atter en dag.

UTGANGSMUSIKK