All language subtitles for Monk - S08E13 - Mr. Monk Is The Best Man.nor

–Her har du lønn og godtgjørelse.
–Hvem sa at lovbrudd ikke lønner seg?

Jeg skal signere her.

Og så trenger jeg dine initialer.

Bare initialene. Du trenger ikke
å signere. Bare A og M.

–Hei!
–Hei. Så fin du er.

–Er ikke T.K. fin, mr Monk?
–Ja...

–Hva er anledningen?
–Vi skal til La Pasteria.

–Har du vært der?
–Nei. Så bra er det.

–Hva er det?
–Han vil gifte seg med deg.

Han har tenkt å fri til deg i kveld.

–Hva snakker du om?
–Han har noe i lommen.

Det har samme størrelse og fasong
som en ringeske.

Dessuten trimmet han barten
to dager for tidlig.

Og han snakker med seg selv.
Han øver sikkert.

Og han pleier aldri
å bruke tanntråd!

–Herregud...
–Gratulerer.

–Du ødela overraskelsen.
–Nei, jeg er overrasket.

Nå kommer han.
Han må ikke få vite at vi vet det.

Hei. Så fin du er.
Klokken er halv sju, så vi må gå.

Er alt i orden?

Hvorfor gråter alle sammen?

–Det er ikke noe.
–Ha det fint.

–Hva er det?
–De har forstått det.

Du har tenkt å fri.

Og hvordan fant du ut av det...

Hva gjør jeg nå, da?

–Jeg får vel gjøre det her, da.
–Nei.

Vent til vi er alene.
Jeg vil høre hele talen.

Og alt du har planlagt.

–Er det et ja?
–Du får vente og se.

Kan jeg få smugtitte på den?

Nå blir det bryllup.

–Går det bra?
–Ja. Jeg har aldri sett noe lignende.

–Drepte de ham først?
–Jeg håper det.

–Har vi fingeravtrykk på ham?
–Det trenger man fingre for.

Hvordan går det?

Hei, Kevin. Har du gått ned i vekt?

–Det lukter ribbe.
–Ja. Du er på godt humør.

Jeg er på fantastisk humør.
Jeg gifter meg om ni dager.

–Jøye meg!
–Han ble funnet i dag tidlig.

–Er han identifisert?
–Alt som er igjen er en sko.

–Jøss.
–Det var nok en sovende loffer.

Noen unger skyter ham og brenner ham.
Vi fant en kulehylse.

–Så de skjøt ham først?
–Ryggen er ikke like ille brent.

Om man lever, ruller man seg rundt
helt instinktivt.

Vi fant denne også.

–Rom, antakeligvis hans egen flaske.
–Bacardi 151 brenner bra.

–Fingeravtrykk?
–Den er avtørket.

Det ville ikke unger ha gjort.

Be Monk møte oss på likhuset.
Du kan dekke over ham nå.

Amor hadde pil og greier

Han siktet på Leland Stottlemeyer

Hun er søtere enn tokajer

Vi elsker deg T.K. Stottlemeyer

Mr og mrs Stottlemeyer

Den minner litt om "Light My Fire".

–Hva da?
–Teksten.

Og melodien.

–Spill "Bryllupsmarsjen"!
–Jeg skal det, i kirken.

Denne er til bryllupsfesten.
Det er gaven fra meg.

–Dette eller en søppelpresse.
–En søppelpresse er alltid velkommen.

Du, Monk,
synes du det er ok med meg og T.K?

–Med navnet hennes, mener jeg.
–Ja, alle burde ha en Trudy.

Det betyr mye for meg. Det er noe
annet jeg må snakke med deg om.

Du og jeg har kjent hverandre lenge,
i et tjuetalls underlige år.

Jeg vil gjerne at du står
ved min side neste lørdag.

Står ved din side?

Jeg spør om du
vil være forloveren min.

Oi!

Jeg er... Hva er jeg?
Jeg er overrasket...

...smigret og litt nervøs.

Jeg er engstelig,
men det er jeg jo alltid...

–Er det et ja?
–Absolutt.

Jeg skal gjøre mitt beste for å være
den beste forloveren jeg kan.

Det tror jeg. Din hovedoppgave er
å passe godt på denne.

Jeg skal ikke miste ringen.

–Jeg skal ikke miste ringen!
–Du bøyer den.

–Hei, Adrian.
–Hei.

–Hei. forloveden min.
–Hei. Hva gjør du her?

–Er det der et menneske?
–Det var det.

–Hvem var det?
–Vi vet ikke.

–Alt ble brent opp.
–Med litt flaks finner vi DNA.

Må du gjøre dette hver dag?

Du visste fra starten av
at jeg ikke er barnehageonkel.

–Vil du gå en tur?
–Nei. Jeg må be om en tjeneste.

–Stephanie ble arrestert i går.
–Hvem er det?

–Forloveren hennes.
–Vi er som søstre.

–Hva gjorde hun?
–Hun kjørte for fort.

–Hadde hun drukket?
–Nei, men det var tredje gang.

–Hvor tok de henne?
–Hun er her.

–I en celle?
–Dommeren kommer først i morgen.

–Hvor er bilen?
–På inntauingsplassen.

–Jeg skal se hva jeg kan gjøre.
–Takk.

–Du er helten min.
–Møt meg på baksiden om en halv time.

Ha det.

–Å, lukten av frihet.
–Som du overdriver.

–Du satt der i tjue timer.
–Jeg trodde jeg måtte grave meg ut.

Da ville hun ha brukket en negl.

Får jeg spørre deg om noe?
Hva var det du tenkte på?

–Du kjørte i 120 i et boligområde.
–Jeg hastet til cateringfirmaet.

–Hun gjorde det for vår skyld.
–Det er bare et bryllup.

Vi burde gifte oss på stranden,
bare oss to i jeans og sandaler.

Bryllupet er for familiene også.

Du er sjefen. Takk for at du
hentet smokingen min.

–Kanskje jeg burde se på den.
–Nei da, de er pålitelige.

–Jeg lengter etter å se deg i den.
–Nå lengter jeg etter cella.

–Kjør forsiktig.
–Jeg holder meg under 160.

Skal jeg ta ringen?
Hvorfor har du den ikke i lommen?

–Lommer går i stykker.
–Hva med en skuff?

–De er ikke pålitelige.
–Jo, særlig skuffene dine.

Jeg ville bare bekymre meg. Til slutt
ville jeg bære rundt på kommoden.

Du tar dette veldig alvorlig.

–Hva med utdrikningslaget?
–Det går flott.

Jeg har kjøpt øl
og jeg har fikset en film.

–Hva er det?
–Det er som om han fridde til deg.

Det er slik det føles.

Det er sent, jeg bør komme meg hjem.

–Hvorfor sover du ikke her?
–Jeg må jobbe.

Jeg må skrive anmeldelser av
sju miksmastere.

Det er jo bare miksmastere.

Bli her.

Vent. Curtis Rudner er jo barnelege.
Kommer han alene?

–Han er separert.
–Da får han sitte ved siden av meg.

–Hei, Curtis. Fritt for ham.
–Natalie har med seg en egen lege.

Steven Albright.
Han er militærlege.

Er dere klare?

–Vær ærlige. Hva synes dere?
–Jeg skulle ønske jeg var like flott.

Jeg må treffe mr Monk
på krimlaben.

Hvordan klarer du det?
Hvordan klarer du den jobben?

Hvordan klarer du alt blodet,
sinnet og offrene?

Jeg håper
at jeg aldri venner meg til det.

Jeg sov ikke på to døgn
etter innbruddet.

Jeg mener det...

Jeg vet ikke
om jeg kan være en politihustru.

Bevisene er her borte, Monk.

De skal være blandet.

Vi skal ha dem på bordet
under bryllupsmiddagen.

Offeret ble funnet i Colin Park.

–Han ble skutt og brent opp.
–Hva har vi?

–Han er ikke identifisert. Randy?
–Vi vet bare at han brant bra.

–Er det alt?
–Jeg gleder meg til utdrikningslaget.

–Når begynner det?
–Seks.

–Utdrikningslag klokken seks?
–Det blir bra.

La meg nå se.

Arbeidssko i størrelse 46.
Han var altså lang.

Og litt hjulbent,
sålen er ujevnt slitt.

–Noterer du, Randy?
–Ja.

Hva er dette?

En torne? Og den er kuttet av,
ikke brukket av.

Og dette...

Hva er det der?

Det er grønn plastikk.

–Jeg sender den til laben.
–Vi er på laben.

Da legger jeg den der.

–Jeg kan holde ringen for deg.
–Det går bra.

Jeg får kanskje ikke
bruk for ringen likevel.

T.K. har begynt å få kalde føtter.

–Hva har skjedd?
–Innbruddet skremte henne.

Det var nok bare en narkoman
som lette etter pistolen min.

Nå får jeg ikke ta den med inn.

Jeg må la den ligge i bilen.

–Kan du la blomsten være!
–Grønn plast...

Han var blomsterhandler.

–Hallo?
–Jeg beklager rotet, T.K. Jensen.

–Unnskyld?
–Jeg beklager alt rotet hos Leland.

–Hvem er dette?
–Hils og si jeg kommer innom igjen.

Kanskje dere er hjemme neste gang.

–Unnskyld at jeg er sen.
–Leland...

–Du skjelver.
–Noen ringte nettopp.

–Han sa at han brøt seg inn hos deg.
–Ringte han til den telefonen?

–Gjenkjente du stemmen?
–Nei. Den var mekanisk.

Det kan ha vært hvem som helst.

Han ringte fra en telefonkiosk.

–Han visste hva jeg het.
–Ikke vær redd.

Det var bare en som moret seg.

Jeg undersøker det i morgen.
Nå går vi hjem og låser døren.

–Hva med festen?
–Jeg avlyser den.

–Det er utdrikningslaget.
–Jeg drar ikke fra deg i kveld.

Det går bra. Jeg går til kontoret,
jeg er ikke alene der.

Du må gå.
Adrian har planlagt dette hele uken.

Ok, jeg går. Og festen er hos Monk,
så den er over klokken ni.

Leland...

Skjer dette ofte?
Må jeg venne meg til dette?

Nei. Jeg lover
at slikt som dette aldri skjer.

–Ok, har alle fått pizza?
–Det er ikke noe på den.

–Jeg vet det.
–Ikke ost engang?

Jeg bestilte uten ingredienser.
Bruk brikkene.

De store brikkene
skal ligge under de små brikkene.

Det er søppelbøtter på kjøkkenet.
Jeg har skrevet navn på dem.

–Det er et toalett på toalettet.
–Vil du jeg skal ha det på kjøkkenet?

Takk. Telefonen kom fra
en telefonkiosk på Vinton Street.

–Var der fingeravtrykk?
–Nei. Er det en du har satt i buret?

–Kanskje. Det er mange av dem.
–Hvordan tar T.K. det?

–Hun er livredd.
–Unnskyld.

Ok... Har dere det gøy, alle sammen?

–Har noen det gøy?
–Den var bra.

Jeg vil si noen ord om vår venn
Leland Francis Stottlemeyer.

Takk.

Hør her: "En mann går inn på
en bar med en and på hodet."

Det kommer mer. "Bartenderen spør:"

"Er du den Leland som fikk
sitt første ekteskap annullert–

–og som ble forlatt
av hustru nummer to etter 20 år?"

"Og så ble du sammen med Linda Fusco
som senere ble dømt for drap."

"'Det stemmer', sier Leland."

"Dine forhold ender i katastrofe,
og så gifter du deg igjen?"

"Du er gal. Det er ikke rart
at du har en and på hodet."

–"Og Leland sier..."
–At han trenger en drink!

Du har rett.
Nå finner vi fram spriten.

–Alle får hver sin øl.
–Har du bare kjøpt tolv flasker?

Alle får hver sin øl.

Dette er situasjonen:
Vi har tolv flasker,–

–det er nok til at hver av oss
kan bli litt søvnig,–

– eller til at én kan bli full.
–En utnevnes til å bli full. God idé.

Jeg kan bli full.

Vi starter en ny bryllupstradisjon.
Måtte den aldri bli gjentatt.

Jeg har et spørsmål.

Liker noen av dere filmer?
Jeg snakker om Hollywoodfilmer.

Jeg har funnet
den perfekte utdrikningslagsfilmen.

Den er forbudt for barn.
Er alle her inne over atten?

Jeg mener alvor.

Se på denne.

–"Utdrikningslaget".
–Den heter det! Les på omslaget.

–"Sjokkerende, skammelig..."
–Det er deg.

"...og syndig,
og festen har ikke engang begynt."

–Tar du den?
–Ja...

Han sølte ut ølen på gulvet.

Se, de danser på taket av en bil.

Denne filmen er virkelig sprø.

–Hva gjør han?
–Han spyr.

–Det er bare en film.
–Monk...

Jeg setter pris på dette, men jeg
vil være der når T.K. kommer hjem.

–Er dere sikre? Jeg har en piñata.
–Hvem eier forden utenfor?

–Er den grønn?
–Den er grå med flammer på sidene.

–Og på taket og frontruten.
–Er det flammer på frontruten?

Jeg elsker denne filmen.

–Hallo! Det er min bil!
–Brannbilen er her om tre minutter.

–Hva er det som foregår?
–Jeg har ikke peiling.

–Ikke du...
–Har du sovet godt?

Sovet? T.K. føler seg ikke trygg
hjemme hos meg.

Klokken to gikk en bilalarm
utenfor huset hennes.

Hun ble vettskremt.
Vi endte opp på et motell.

Hun gråt hele natten.
Denne fyren ødelegger livet mitt.

–Og det er jo min jobb.
–Akkurat.

Jeg har fått rapporten om bilen.
Den ble antent med bensin.

–Var der en bensinkanne eller vitner?
–Nei, ingen av delene.

–Hva tror du?
–At noen prøver å skremme deg.

Ja, men hvorfor?

Hvorfor prøver han seg ikke på meg
om han vil såre meg?

–Hvorfor denne katt og mus–leken?
–Hvem mistenker du?

De fleste er enten innelåst
eller døde.

Eller begge deler.

Nei, ingen er begge deler.

Hva med Joey Knox?
Han sa jo at det ikke var over.

–Joey Knox er i Mexico.
–Hadde han ikke en bror?

Jo, Joey Knox hadde en bror.

Takk.

Og broren er død.

–Hva er det der?
–Vi kan ha identifisert brannofferet.

Vi har undersøkt blomsterhandlere.
Husker du plasten?

–Ja, jeg var der.
–En butikk i Pacific Heights–

– savner en ansatt.
–Ta med deg Monk.

Jeg er fullt opptatt med
å redde ekteskapet mitt.

Ja.

Og jeg er ikke engang gift ennå.

–Kjenner du lukten? De bør lufte.
–Det lukter nydelig.

–Slik lukter det sikkert i himmelen.
–Det tror ikke jeg.

Velkommen til Affinity, jeg er Joy.
Hva kan jeg hjelpe dere med?

–Er du eieren?
–Det ordet liker jeg ikke.

–Man kan ikke eie naturen.
–Men ditt navn står på kontrakten?

Jeg er førstebetjent Disher, dette er
Adrian Monk og Natalie Teeger.

–Gjelder det Charlie?
–Ja.

–Har han vært borte i en uke?
–Ja, siden tirsdag.

–Hvor lenge jobbet han her?
–I tre år.

Han tok seg av leveringene.
Han var aldri sen.

–Brukte han arbeidssko i skinn?
–Av og til.

–Har du adressen hans?
–Nei, jeg skulle ønske jeg hadde det.

Så du vet ikke hvor han bodde?

Den står nok i skattepapirene hans.

Jeg må være ærlig.

Han har nok ikke deklarert inntekten.

–Jeg betalte ham i kontanter.
–Det er mot loven.

–Hvem sin lov?
–"Hvem sin lov"?

–Akkurat!
–Så Charlie kan ha brukt falsk navn?

Jeg spurte aldri.
Joy er ikke mitt virkelige navn.

Jeg kaller meg Joy
fordi jeg er så glad.

Jeg visste det
fra det øyeblikket du kom inn.

Du er en orkidé.

–Er jeg?
–Ja.

Jeg tror at alle har sin egen blomst.

En blomstertvillingsjel.

Jeg er selvsagt...en tigerlilje.

–Unnskyld meg.
–Jeg tror jeg skremte ham.

Og du er...

...en søt liten krokus.
Bare en knopp.

Jeg har alltid følt meg
som en krokus.

–Jeg tuller ikke.
–Jeg har alltid rett.

–Og du er...
–Ukomfortabel.

Ikke vær det.
Se på all skjønnheten rundt deg.

Jeg tror noe er galt.

–Din aura er et mørkt sted.
–Takk.

Det finnes ingen lykke der.

–La meg tenke...
–Randy!

Unnskyld, du har vel ikke
et bilde av Charlie?

Nei, han holder seg for seg selv,
og det respekterer jeg.

Nå vet jeg det: en tistel.

Nei. Nei.

En kaktus.

Hva med fingeravtrykk?
Hvor pleide Charlie å jobbe?

Der borte.

Er denne hans?
Har noen andre rørt den?

–Jeg tror ikke det.
–Pakk den inn.

Ta gummihanskene også.
Vi kan ta avtrykk fra innsiden.

–Jeg har funnet den.
–Unnskyld?

Dette er blomsten din.

Den er av plast.

Jeg elsker den.

–Hei.
–Dette er min tante Nora.

–Og min fetter Curtis.
–Leland. Dette er Max og Jared.

–Dere har visst hatt en tøff uke.
–Vi takler det.

Vi trodde aldri at T.K.
skulle gifte seg med en politimann.

Jeg trodde aldri at jeg
skulle gifte meg med en som T.K.

–Hei.
–Dere husker vel Stephanie?

Du blir yngre for hver gang.
Har du kjøpslått med djevelen?

Jeg elsker bryllup.
Takk, T.K. og Leland.

–Kan du ikke spørre engang?
–Nei. Ikke nevne det igjen.

–Hvordan går det?
–Han vil føre T.K.s far til alteret.

Vi er jo nøyaktig like lange.

–Han vil nok gå med datteren sin.
–Hun kan gå bak. Spør ham.

Vi er nøyaktig like lange.
Tenk så bra det vil se ut.

Jeg snakket nettopp
med Ralph Toplyn fra FBI.

Fyren fra blomsterhandelen
heter egentlig Martin Kettering.

–Jeg har hørt det navnet før.
–FBI har etterlyst ham i tolv år.

Han var en av økoterroristene
i gruppen Jordens hevnere.

–De sprengte noen hus i Denver.
–To vakter og en brannmann døde.

Kettering og tre andre er etterlyst.

–Var det han som var brannofferet?
–Ja. Vi fikk nettopp DNA–resultatet.

Det er nok best vi begynner.

Kan alle stille seg
slik de skal stå i morgen?

Mr Monk, du går for langsomt.

–Gå normalt.
–Tror du hun gjennomfører det?

–Hvem?
–T.K. Hun er livredd–

–etter truslene og bilbomben.

Jeg hadde aldri giftet meg
med en politimann.

Hvor er forloveren?
Er du sint over noe?

Nei, det er ringen.

Vi venter til musikken slutter.

Randy?

–Pass dere!
–Gikk det bra, Randy?

–Få alle ut!
–Vi har en eksplosjon i en kirke.

T.K! T.K!

T.K?

T.K?

–Hva gjør jeg med denne?
–Selg den, den er ikke brukt.

Jeg henger den i garderoben,
og jeg returnerer Lelands smoking.

–Alle hater meg.
–Nei, ingen hater deg.

–Leland hater meg. Jeg merker det.
–Har dere snakket?

–Han tilbød seg å slutte i politiet.
–Gjorde han?

Han gav meg politiskiltet sitt.

Jeg gav det tilbake.
Det er hans identitet. Han er politi.

–Det er han.
–Han ville bli ulykkelig.

Og så ville vi ha avskydd hverandre
resten av livet.

–Hva slags ekteskap er det?
–Et ganske typisk ekteskap.

–Hva sier dere til en drink?
–Jeg kan dessverre ikke.

Jeg vil vite at jeg var edru
når jeg ser tilbake på dette.

Du valgte rett. Leland er flott,
men du må tenke på deg selv.

Du kan ikke leve slik.

–Er du ikke enig?
–Mannen min var pilot i flyvåpenet.

–Han ble skutt ned i 1998.
–Jeg er lei for det.

Det er jeg også – hele tiden.

Men jeg angrer ikke på at vi
giftet oss. Jeg har tenkt mye på det.

Hadde jeg visst det som jeg vet nå,
så ville jeg ha gjort det samme.

Vi fikk åtte år sammen, men jeg hadde
vært fornøyd med åtte minutter.

Livet består av risikoer.

Det er alt eller ingenting.

–Jeg kan ta tilbake ringen.
–Ikke ennå.

Monk...

Det er over.
Jeg er ekspert på emnet.

Jeg gir ikke opp. Det løser seg.

Du elsker henne.
Du trenger henne. Hun er svaret.

Hun er svaret...

–Hvor har du hørt det?
–Min Trudy pleide å si det.

Dessuten tror jeg ikke
at jeg kan åpne hånden.

–Stephanie Briggs.
–Forstyrrer jeg dere?

–Nei.
–Går det bra, Leland?

Nei, jeg har det ikke bra.

Jeg skal være rask. Jeg må
ringe presten og cateringfirmaet.

Jeg må returnere smokingen
og dra til Affinity, og...

–Du får rydde opp.
–Jeg vet du har det vondt, Leland.

Men du finner en ny.
Du har hele livet foran deg.

Nå er du ondskapsfull.

–Kan du be henne ringe meg?
–Ja, det skal jeg gjøre.

Jeg skal finne fyren som skremte
henne og gi ham skikkelig juling.

Affinity – blomsterhandleren.

–Kjøpte hun bryllupsblomstene der?
–Ja.

Det var der Martin Kettering jobbet.
Når ble hun arrestert?

–Forrige tirsdag.
–Det var da Kettering ble drept.

–Hvor tok de henne?
–En kilometer fra åstedet!

Stephanie!

–Har du et minutt?
–Kan det vente?

–Nei, det kan det ikke.
–Du har kjent T.K. i tolv år.

–Hvor var du før det?
–Hvem var du før det?

Har du hørt om Jordens hevnere?

–Hva snakker du om.
–Kjente du Martin Kettering?

–Jeg vet du har hatt en fæl uke...
–Dette er hva jeg vet:

Jeg vet at vi har en del å snakke om
inne på politihuset.

–Ikke i dag, Leland.
–Ta det med ro.

Jeg dreper ham.
Dere vet hva jeg kan gjøre.

Kast pistolen din i søppelkurven,
og vær diskré.

Hun er fyren, Leland. Definitivt.

–Ta det med ro.
–Hun er fyren.

Ta det med ro.

Ta denne, og følg meg til bilen.

Ta ned hendene.
Kan du gå som en normal person?

–Det er sikkert en 9 mm.
–Den du drepte Kettering med.

Hvorfor lå den i min smoking?

Du kjente ham.
Du har vært etterlyst i tolv år.

–Hold kjeft.
–Det er vanskelig når jeg er i gang.

–Du må la ham få gjøre seg ferdig.
–Jeg skal forte meg.

Slik gikk det til:
Du skapte deg et nytt liv.

Du hadde en god jobb og et nytt liv.
Men da du gikk inn i butikken,–

–ble du innhentet av fortiden.

Han hadde ingenting å tape,
til forskjell fra deg.

Han ville vel ha penger.
Du gikk med på å betale ham.

Du lurte ham inn i skogen.

Han visste ikke at han var i fare
før det var for sent.

Du drepte ham med kaldt blod.

Da du hadde skutt ham,
så brant du kroppen.

Og så var du trygg igjen.

–Men på veien hjem...
–...ble hun stoppet av politiet.

Hun hadde fortsatt drapsvåpenet.
Hun måtte gjemme det raskt.

Hun fikk panikk,
og rett før politiet kom fram,–

–gjemte hun pistolen
i posen med smokingen.

De beslagla bilen og jeg tok posen
opp til kontoret mitt.

Hun visste
at du ville finne pistolen.

–Så hun brøt seg inn.
–På jakt etter posen.

–Og så ble hun desperat.
–Hun prøvde å skremme T.K.

–Slik at hun skulle avlyse bryllupet.
–Er dere ferdige?

Du er ferdig. Inn i baksetet.

Nei, jeg sitter alltid foran.

–Han klarer ikke baksetet.
–Dette er en pistol.

Leland! Jeg har snakket med Natalie.

–Jeg tok feil.
–Gå hjem. Det er ikke mer å si.

Han hater deg nå.

Jeg elsker deg.
Jeg forlater deg ikke igjen.

I så fall får du bli med oss.
Hopp inn i bilen.

–Men ikke i forsetet.
–Den er ikke ladd.

Ikke?

Nå er den tom.

Her har du magasinet.
Den kulen lå i løpet.

–Du er arrestert.
–Au. Det gjorde vondt.

Bra.

–Skal du gifte deg med meg, eller?
–Absolutt.

Trudy,
tar du Leland til ektemann,–

–og lover du å elske ham
i gode og onde dager–

–til døden skiller dere ad?

Ja.

Fingrene mine er litt stive.

Åpne den opp. Slik, ja.

Jeg valgte rett mann.

Leland,
tar du Trudy til din kone,–

–og lover du å elske henne
i gode og vonde dager–

–til døden skiller dere ad?

Ja.

Ok...

–Herved erkl...
–Vent. Han må ha på seg en ting til.

Kan jeg få lommeboken din?

Herved erklærer jeg dere som mann
og kone. Du kan kysse bruden.

Det kan du være sikker på.

Er det ikke meningen
at du skal kaste den?