All language subtitles for Monk - S08E08 - Mr. Monk Goes To Group Therapy.nor

Hallo? Hei, mamma.

Jeg fikk beskjeden din.
Gjett hvor jeg er.

I badekaret.
Det er mitt tredje bad i dag.

Ja, jeg vet om tørken.

Dr Bell sa: "Ikke ha dårlig
samvittighet, skjem deg selv bort."

Ja, han er kjempeflink.

Han er psykologen min.

Hvordan kan du spørre meg om det?

Jeg antar at han er kjekk,
til å være psykolog.

Hallo? Mamma?

Hallo?

Herregud, Pearl!

Du skremte vettet av meg.

Hvem slapp deg inn?

Nei! Nei!

Nei!

Hei, pusen.

Herregud!

–Jeg hentet posten din, mr Monk.
–Bare kast den.

Jeg må se på den først.

–Hva gjør du?
–Oppvasken.

Det der er bare én tallerken.

Du kan ikke sløse slik med vannet,
vi er midt i en tørkeperiode.

Ingen vet om vi er midt i den.

Vannreservoarene er nesten tomme.

Ingen vasker bilen
eller vanner plenen.

Jeg spiste jo en omelett.

Hva om alle tenkte som deg?

Gjør de det? Da går det bra.

–Oi. Det er fra forsikringsselskapet.
–Ikke åpne det.

–Det står at det er viktig.
–Desto større grunn til å kaste det.

–Kanskje det er gode nyheter.
–Fra forsikringsselskapet?

Ja, kanskje jeg har vunnet
en gratis koloskopi.

Å nei.
De har nye retningslinjer for terapi.

–Man får bare et visst antall timer.
–Hvor mange?

–To tusen.
–Jeg går bare fire ganger i uken.

Ikke to tusen i året,
men to tusen gjennom hele livet.

–Totalt?
–Det går bra. Det er et høyt tall.

Det står her at det er sju ganger mer
enn landsgjennomsnittet.

–Hva gjør du?
–Jeg regner. 1964...

–...1965...
–Begynte du i 1964?

Nei, det er antall timer
jeg har hatt.

Hvor mange har du igjen?

Det var godt. Først ved vannmangel
setter man pris på vannet.

–Men det er vel menneskelig å...
–Jeg blåser i det!

Ikke snakk om vær og vind. I dag
snakker vi bare om viktige ting.

–Har det skjedd noe?
–Jeg fikk dette i dag tidlig.

–Hva gjør du nå?
–Jeg ser etter brillene mine.

Det tar tid
å venne seg til bifokale briller...

Jeg bryr meg ikke om det!
Hvor har du lagt dem?

–Jeg satt her.
–Her er de.

Takk.

Det...

–Det er fra forsikringsselskapet.
–Jeg ser det.

Dagens time er nummer 2000.
Dette er min siste time.

Du kan jo alltids
betale for timene selv.

Hva koster det? 200 dollar?
Dette er vår siste time.

Vi har 48 minutter igjen.
Nå må vi virkelig konsentrere oss.

–Vi rekker ikke så mye på én time.
–Jeg har laget en liste.

Det fungerer ikke på det viset.

Terapi er en kontinuerlig prosess.

Vi må forsøke å overvinne
så mange problemer som mulig.

–Redselen for å skuffe min far.
–Jeg kan ikke jobbe under press.

Ok... Vi har snakket om dette.

Tapet av din far skapte
et følelsesmessig tomrom i deg.

Den løser vi aldri.

–Basillskrekk.
–Dette er ikke en spørrelek.

Greit. Frykt for basiller
er ikke så uvanlig.

–Mange leser medisinske blader...
–Pass.

–Søskenrivalitet.
–Jeg har aldri truffet Ambrose...

Pass.

Etter ti år med psykolog
må jeg ha oppnådd noe.

Min mors død. Nei, pass.

Høydeskrekk. Pass.
Skrekk for skrekk.

Her har vi en.

Klaustrofobi.

Det har vi snakket om.
Husker du visualiseringen?

Om du føler deg innesperret,
se for deg en dør.

–Døren var låst.
–Forestill deg en nøkkel.

–Den passet ikke.
–Kanskje en hovednøkkel...

Dette fungerer ikke!
Du må anstrenge deg litt!

–Kurer meg.
–Er det ingen annen løsning?

Nå skal vi se...
Ja, du kan begynne med gruppeterapi.

Det tilhører en annen kategori.

Jeg har en gruppe som tar for seg
fobier og tvangshandlinger.

–Vi møtes to ganger i uken.
–Med andre mennesker?

Ja, det er jo gruppeterapi.

Jeg tror faktisk
at dette kan være bra for deg.

–De liker meg ikke.
–De har ikke truffet deg.

De liker meg ikke.
Jeg kan ikke gjøre det.

Jeg håper du vil tenke på det.
Det kan hjelpe deg mye.

Frykt for bier.

Vi bor heldigvis i en by, så bier...

Pass. Frykt for miksmastere.

Så lenge du ikke eier en selv, så...

Frykt for bier i miksmastere.

–Nå kommer han.
–Kan du ikke prøve gruppeterapi?

–Jeg kan snakke med ham her.
–Latterlig.

Latterlig som en rev. Er du klar?

Nå sykler du. Kom igjen.

Dr Bell? Sykler du også her?

–Hver morgen.
–Du har vel nevnt det et par ganger.

Hvordan går det?
Du lurer nok på hvordan jeg har det.

–Jeg tenker mye på min mor.
–Du kan ikke ha en time nå.

Vi er bare to fyrer
som snakker om moren min.

Gruppen møtes klokken ti
på tirsdager og torsdager.

Vent! Dr Bell!
Han sykler fra deg. Sving.

Trø på.

–Ok, jeg skal bli med i gruppen.
–Takk og lov.

Jeg har tatt en beslutning:
Jeg drar ikke til konferansen.

–Sa du ikke til sjefen din...?
–Han kan bare sparke meg!

Jeg hater rullestoler og armproteser.

–Jeg håper at han sparker meg.
–Du burde ikke ødelegge karrieren.

Dr Bell, det står en mann der.

Adrian! Så fint du ombestemte deg.
Vi har nettopp begynt.

–Hvem er dette?
–Adrian.

Han skal bli med i gruppen vår.
Du kommer til å passe godt inn.

–Uten å spørre?
–Det er ikke din beslutning.

–Adrian, dette er Rhonda.
–Hei.

–Jeg liker ikke overraskelser.
–Jeg er lei for det.

–Det er ikke nødvendig.
–Jeg beklager at jeg sa unnskyld.

–Dette er Augie.
–Arakno–, agora– og klaustrofobi.

Du trenger ikke
å fortelle om fobiene dine til alle.

–Jeg hater når han gjør det.
–Du hater alt.

–Og Harold kjenner du allerede.
–Hei, Adrian.

Jeg er glad for at du er her.
Jeg føler meg ikke truet.

Jeg håper vi kan komme overens
og samarbeide med Nevin.

Sammen er vi sterke.

Kaller du ham Nevin?

Vi er ikke så formelle
i gruppeterapien.

Kan du ennå ikke ta noen i hånden?
Vi har visst mye å gjøre.

Jeg kan ta folk i hånden.

Jeg pleide også å bruke lommetørklær.

Jeg hadde alltid et tørk i lommen.

Jeg tørket hendene mine slik...

...så foldet jeg den til en firkant
og la den i den andre lommen.

–Jeg var patetisk.
–Sett deg ned, Adrian.

Han kan ikke sitte der.
Det er Barbaras plass.

–Hun døde for tre uker siden.
–Hun druknet i bassenget.

Det spiller ingen rolle.
Det er respektløst å ta hennes plass.

Takk.

Ok, pust godt ut.

Adrian, sist snakket vi litt
om klaustrofobi.

Vi begynner med det,
siden alle her lider av det.

Ikke jeg. Jeg pleide å hate små rom,
men Nevin har kurert meg.

Jaså?

–Er du kurert? Det har du ikke sagt.
–Jeg skulle til å gjøre det nå.

Visualiseringen var
et veldig godt råd, dr B.

Jeg så for meg en dør–

–og en nøkkel til døren.

–Jeg er glad på dine vegne.
–Jeg hadde ikke klart det uten deg.

Du er en gud.
Takk, gracias, merci beaucoup,–

–danke schön,
spasibo, arigato, Cam on anh.

Det er vietnamesisk.

Jeg prøvde å se for meg nøkkelen
og døren, men det gikk ikke.

Få assistenten din
til å gjøre det for deg.

–Har du en assistent?
–Adrian har en vanskelig jobb.

Han er politietterforsker.
Han er en ekte helt.

Hva med oss? Vi har ingen assistenter
som hjelper oss.

Vi er de virkelige heltene.

Barbara var heldig.
Hun slipper unna alt dette.

Jeg kommer også til å savne henne.

Vi vil sørge lenge over henne.

–Om bare jeg hadde en sørgeassistent.
–Hva feiler det deg?

–Hva feiler det deg?
–Vi har alle våre problemer.

Du har vært misunnelig helt fra
vi møttes, "den svarte tirsdagen".

Skulle jeg være misunnelig på deg?

Jeg tjente 210 000 dollar i fjor.
Hvor mye tjente du?

–To millioner.
–Du lyger!

Innrøm det,
du hater å se at jeg lykkes.

Jeg sitter i byrådet.
Folk stemte på meg.

De kjenner deg ikke!
Stemte noen av dere på ham?

–Ikke jeg.
–Stemte du på ham, dr Bell?

–Du skal ikke spørre om slik.
–Nei. Nevin stemte ikke på deg.

Jeg skal sørge for
at hele kvartalet ditt bygges om.

–Du skal få en restaurant på taket!
–Slutt. Nå er det nok!

Slutt! Harold, sett deg.

–Hva med ham, da?
–Sitt, Adrian.

Sitt, Harold.

Adrian, vær så snill.
Sitt ned.

Bra. Vel...

–Jeg vet at du ikke liker Harold.
–Han kan dra til helvete.

–Men hvordan var timen?
–Forferdelig.

–Hvordan var de andre?
–Jeg vet ikke.

–Hvor mange var dere?
–Jeg vet ikke. Fem, kanskje åtte.

De snakket nesten ikke om meg.
De gnålte om sine egne problemer.

–Det er det som er poenget.
–Ingen bryr seg om dem, Natalie.

Dr Bell var ikke stort bedre.
Han avbrøt alle med lignelsene sine.

Gruppeterapi har aldri hjulpet noen.

–Slutt, da.
–Følger du etter oss?

–Dere følger etter meg.
–Vi kom rett fra dr Bell.

Mange pasienter går hit.
Det ligger jo rett over gaten.

Den fyren der borte, for eksempel.

–Han er ikke i gruppen vår.
–Han sluttet for fem uker siden.

Xavier Danko. Han ble helt frisk.

Han var galere enn noen av oss.

–Hva feilet det ham?
–Han forfulgte en stripper, Tiffany.

Men han ble bedre,
jeg vil også bli bedre.

Derfor må du slutte i gruppen.
Du ødelegger alt.

–Mr Monk har rett til å være der.
–Nei.

Unnskyld, han har tjue varer.

Det er samme vare.

–Men du kjøper tjue.
–Av samme vare.

Se på skiltet.
Det står ikke: "Tolv ulike varer".

Jeg tror det er tolv varer totalt.

Jeg kjøper de første ti varene,
han kjøper resten.

Listig, Adrian.

–Skal du kjøpe noe?
–Nei, jeg vil få ham til å slutte.

–Jeg skal ikke slutte.
–Du stod jo nettopp og klagde.

–Du sa du hatet det.
–Det var før du ba meg om å slutte.

Jeg skal holde av
en stol til deg til torsdag.

Jeg har en kupong.

Der er han.

–Takk for at dere kommer.
–Hva har skjedd?

Det lurer vi også på.
Han hoppet eller ble dyttet.

Vi tenkte at du kanskje kjente ham.
Vi fant dette kortet på ham.

Dr Bell?

–Kjenner du ham?
–Han er i gruppen min.

–Augie et eller annet.
–Wellman. Han bodde ovenpå her.

–Var han deprimert?
–Selvsagt.

Var det et selvmord?

Det tviler jeg på. Se på håndleddene.
Hår har blitt revet av.

Har noen teipet dem? Han var bundet.

En seriemorder som dreper folk etter
fobiene deres. Han hadde høydeskrekk.

Nei, Augie var redd for edderkopper.

Jaså. Han dreper folk etter fobienes
motsetning – motsetningsmorderen.

Så motsetningen til edderkopper
er høyhus?

Hva synes du er motsetningen
til en edderkopp?

–Det er iallfall ikke et høyhus.
–Si det til motsetningsmorderen.

–Gråter du?
–Jeg er allergisk.

–Hva er oddsen for det?
–For hva da?

To døde på to måneder
fra samme gruppe. Merkelig...

Det så ut som drukning. Det så ut som
at hun slo hodet da hun falt uti.

–Undersøkte du huset?
–Nei.

Hun ble kremert for åtte uker siden,
saken er lagt kald.

–Jeg lurer på hvor kald...
–Hva mener du?

Hun døde på morgenen den 2. oktober.

Det må ha vært kaldt.
Hvor er håndkleet?

Det ligger ikke noe håndkle
ved bassenget.

Jeg ville ikke ha svømt i oktober
uten et håndkle.

Jeg ville ikke ha svømt uansett,
men du skjønner hva jeg mener.

–Jeg tror hun ble drept.
–Og hun var ikke redd for vann.

Det er motsetningsmorderen.
Han gjør dette.

Han finnes ikke. Da hadde du blitt
drept av et geni i fall for lengst.

Hvor var vi? Vi har et hårløst
håndledd og et manglende håndkle.

–Det holder ikke.
–Vi får fortsette å grave.

–Herregud...
–Hva er det?

Jeg tror noen dreper medlemmene
i gruppen min.

–Du smiler, mr Monk.
–Unnskyld.

–Noen dreper de i gruppen min.
–Du smiler fortsatt.

Og så var de tre.

Jaha...

Vi bør sette i gang.
Hvem vil begynne?

Jeg vet det er vanskelig.
Først druknet Barbara, og nå Augie.

Jeg forstår det om dere
vil avbestille timen.

Nei, nå trenger vi hverandre
mer enn noensinne.

–Vær så snill...
–Du må vise oss veien.

Du er lyset
som vil lede oss gjennom mørket.

Hvordan er det i Nevins rumpe?
Er det ensomt og mørkt?

Ingen personangrep, Rhonda.

Unnskyld. Hvorfor hoppet Augie?
Han virket ikke så deprimert.

Kanskje han så et insekt?

Han hoppet ikke. Politiet har ikke
gått ut med all informasjon.

Vi vet fortsatt ikke dødsårsaken.

Jeg tror Augie ble bundet
og tvunget opp på taket.

–Herregud!
–Hva skal jeg føle nå, dr Bell?

–Vi føler oss nok forvirret.
–Det klarer jeg.

–Jeg tror at Barbara også ble drept.
–Er du ikke sikker?

Jeg tror noen dreper gruppens
medlemmer én etter én.

–Hva sier politiet?
–De vil nok snakke med oss.

–Hvorfor det? Mistenker de en av oss?
–Kanskje.

–En av oss?
–Det er ikke umulig at én av dere...

...ikke er helt god.

Det er bare en teori.

Det var ham. Det var Monk.

I går hørte jeg han si
at han hatet oss.

Det var ikke akkurat det jeg sa.

Og han sa at han hatet
alle historiene dine,–

–etter min mening
er de timenes høydepunkt.

–Det var ikke slik ment.
–Jo, jeg kan bli litt langtekkelig.

Av og til holder jeg på for lenge.

–Hva holder du på med?
–Jeg etterforsker.

Sett deg ned, Harold.

Hvem hadde motiv? Motiv for drap.

Du! Du misliker gruppen.

–Du vil ha Nevin for deg selv.
–Latterlig.

Jaså? Hvem av oss vet
hvordan man kan unngå ledetråder?

–Hvem av oss er ekspert på drap?
–Jeg.

Og hvem kan lede oppmerksomheten
bort fra seg selv?

–Jeg.
–Adrian forsøkte å advare oss.

Et rop etter hjelp, eller et forsøk
på å avlede oppmerksomheten.

Har du et alibi for sist onsdag?

–Nei.
–Hva med dagen da Barbara ble drept?

Selvsagt ikke.
Slik gikk det til:

Forsikringsselskapet
satte en stopper for timene dine.

Du ble desperat. Du måtte drepe
en av oss for å få plass i gruppen.

Benekter du det?
Det ville bare en skyldig ha gjort.

Det er sant.

Augie var nestemann. Det var lett,
han stolte på deg. Men ikke jeg.

Du har tenkt å fortsette
helt til du har Nevin for deg selv.

–Det er ham.
–Dette er absurd.

Adrian er ikke i stand til
å drepe noen.

–Mr Monk, du er ikke en drapsmann.
–Er du sikker?

–Selvsagt.
–Tenk om Harold har rett.

Jeg vet hvordan man dreper folk,
og jeg har motiv.

–Jeg vil ha dr Bell for meg selv.
–Du har alibi.

–Jeg var jo her alene.
–Nei, du var sammen med deg selv.

–Var jeg sammen med meg selv?
–Ja.

Du ville ha husket det
om du snek deg ut for å drepe noen.

Kanskje ikke.
Du vet at jeg får blackout av og til.

Iblant kan de vare i fem timer.

Ja, men det har alltid en årsak,
som at du har sett deg selv naken.

Se på meg. Det kan ikke ha vært deg.
Hvem andre går i gruppen?

Kan det ha vært Harold?
Nei, så heldig er jeg ikke.

Vi utelukker Harold.

–Hvem gjenstår?
–Rhonda.

De har stengt.

Døren er åpen.

Rhonda? Hallo?

Det er Adrian fra gruppen.

–Kjenner du den lukten?
–Ja, den vil vare livet ut.

Rhonda!

Hun er død.

–Blekemiddel og ammoniakk?
–Det gir klorgass.

Hun ville aldri
ha gjort en slik tabbe.

Det er drap. Hun er den tredje.

Natalie...

Om jeg skulle drepe noen,
ville jeg ha brukt rengjøringsmidler.

Det var ikke deg.

Dette er ikke dine merker.
De er for billige.

Det er sant.

Danko. Vi så Xavier Danko
fra gruppen da vi handlet.

Han kjøpte
akkurat slike flasker som dette.

Harold sa han sluttet en måned før
Barbara O'Keefe ble drept.

Danko må ha avslørt noe
som det var verdt å drepe for.

Natalie! Hva har du gjort?

Du skal få litt frisk luft.

Kom, nå. Denne veien.

Det er noen her.

Jeg skal undersøke,
du får ta den neste.

Jeg er levende begravd!

–Hjelp meg! Slipp meg ut!
–Jeg har hamret på den i en time.

Jeg tror fortsatt at det var deg.

–Hjelp!
–Hallo!

–Slipp oss ut!
–Hjelp!

Vær så snill! Slipp oss ut!

–Slutt å ta på meg.
–Du tar på meg!

Nei. Hold deg på din side.

–Jeg har ikke en side.
–Trekk deg noen millimeter tilbake.

Det er din side, og dette er min.

Fra reservedekket til startkabelen.

Hold deg på din side, så går det bra.

–Min side har teppe.
–Min er mer stille.

–Umulig.
–Jo, det er lyddemper der.

–Ta deg sammen!
–Gjør det selv.

Stottlemeyer, takk.

Jeg må komme meg ut herfra.
Taket kommer nærmere.

–Jeg blir levende begravd!
–Harold!

Harold, du gjør det vanskelig
for meg å få panikk.

Ro deg ned!

Ble du ikke kurert av den teknikken?

Døren og nøkkelen, og alt det der.

Det fungerer ikke.
Jeg ville bare imponere dr B.

Hvorfor gjør jeg det? Hvorfor bryr
jeg meg om hva folk tenker?

Hva feiler det meg?

Det er ikke noe i veien med deg.

Sannheten er...
at jeg beundrer deg.

–Gi deg.
–Jeg mener det.

Stort sett, så er vi like.

Vi har de samme problemene.

Men du er med overalt.

Du lever og har en familie
og en ordentlig jobb.

Du lar det ikke stoppe deg.

Det var snilt sagt.

Se på meg.
Se på meg, Harold.

Vi har sett på dette
fra feil synspunkt.

Bagasjerommet og disse veggene...

De kommer ikke nærmere.

–Ikke?
–Nei.

De beskytter oss heller.

–De holder det som er farlig ute.
–Beskytter de oss?

Ja.
Fra basiller, slanger og munnspill.

Og naturen,
og moren min og den nye typen hennes.

–Og Xavier Danko.
–Og Xavier Danko.

Det stemmer.

Bagasjerommet er vår venn.

Jeg vet det...

Jeg har gått til terapi i ti år.

Dette er nok
mitt første virkelige gjennombrudd.

Gruppeterapi virker virkelig!

Det gjør det.

Dr B ville ikke ha trodd
sine egne øyne.

Han går bort herfra.

Fortsett å jekke.

Det virker. Dette var en god idé.

Her.

–Det var snilt.
–Bare hyggelig. Stå stille.

Å nei. Det er Nevins hus.

–Hvordan vet du det?
–Han hadde et cocktailparty i fjor.

Og han inviterte deg?

Det sa jeg ikke.

–Vi må ringe politiet.
–Vi har ikke tid.

Det tar dem fire minutter
og tjue sekunder å komme seg hit.

Ikke spør.

Han har en pistol.
Om noe skulle skje med meg...

Det tillater jeg ikke.

–Er du klar?
–Nå gjør vi det.

Der er dere, jo. Jeg skulle til
å hente dere. Politiet er på vei.

–Jeg er så lei for det.
–Xavier drepte Tiffany Bolt.

–Kvinnen han forfulgte?
–Det stemmer.

Han gjemte liket i reservoaret,
men så ble han bekymret.

–På grunn av vannmangelen...
–Akkurat.

Vannivået sank, så han fryktet
noen ville oppdage liket.

–Hva har jeg gjort?
–Han fortalte dere om besettelsen.

Dere var de eneste
som kunne kople ham til henne.

Ja. Han ville drepe oss
før noen fant liket.

Vi har også noe å fortelle.

Ja...

Harold og jeg var innelåst
i bagasjerommet, men vi taklet det.

Vi har gjort et stort gjennombrudd.

Vi kan definitivt stryke klaustrofobi
fra listene våre.

Dr Bell...

–Tror du på Gud?
–Hallo!

Min venn snakket faktisk.
Vi avbrøt ikke deg.

Fortsett.

Vi innså at bagasjerommet
beskyttet oss fra basiller...

–...naturen, dukker, piñatas...
–...slanger, tordenvær og melk.

Klokken er ti,
det er best vi setter i gang.

–Hvor er alle de andre?
–Tre av deltagerne døde jo.

–Hva med Harold, da?
–Han gjorde noe bemerkelsesverdig.

–Han fant en annen doktor.
–Hva mener du?

Han ville at du
skulle ha timen med meg for deg selv.

–En slik venn er virkelig en gave.
–Harold?

Dette er fortsatt gruppeterapi,
teknisk sett. Gruppen består av én.

Da begynner vi. Gratulerer med at du
har overvunnet klaustrofobien.

Hva skal vi snakke om nå?

–Døden.
–Døden?

Det blir vanskelig.

–Kan du sette deg her?
–Selvsagt.

–Så...
–Jeg liker dette.

Jeg burde ha prøvd gruppeterapi før.

Dette er en fin gruppe.

Tekst: Mette Knutsen
www.broadcasttext.com