All language subtitles for Monk - S08E03 - Mr. Monk And The UFO.nor

Er du sint på meg?

Du er sint. Jeg er etterforsker,
jeg merker slikt.

–Jeg gjorde ikke noe galt.
–Du gjorde ingenting!

Du sa ikke et ord hele kvelden.
Hvorfor ville du så gjerne bli med?

Jeg ville ikke
være alene hele helgen.

Det var pinlig.
Vennene mine trodde du var syk.

Du gikk rundt, organiserte skjeer
og tallerkener, feide opp smuler...

–Kunne du ikke ha anstrengt deg?
–Jeg smilte mye.

–Du laget grimaser.
–Det er slik jeg smiler.

–Jeg er ikke god med mennesker.
–Er du ikke menneskelig?

Det kan forklare en hel del.

–Hørte du det?
–Det lød ikke bra.

–Hvorfor tok vi denne bilen?
–Julie måtte låne min.

Vi har feil bil. Dette er feil bil!

Det er for sent nå!

–Det er ikke kjøleslangen.
–Hva med den der?

Det er kjøleslangen. Og det er ikke
batteriet eller generatoren.

–Hva med den der?
–Det er kjøleslangen!

Ring etter hjelp.

–Ingen dekning.
–Prøv der borte, da.

Solenoiden er ødelagt.
Og det er bare ett av problemene.

–Alle må undersøke synet sitt.
–Jeg trenger ikke briller.

Jeg vet at jeg så
et slags luftfartøy.

Jeg vet at du tror det.

Det har slått ut tre brytere
og noen ledninger.

–Det blir 300 dollar.
–Når blir den ferdig?

–I morgen, med litt flaks.
–Er det en flybase i nærheten?

Det kan jeg ikke si,
for det er det ikke.

–En værstasjon?
–Vi har en minigolfbane.

–Du lurer nok på hvorfor jeg spør.
–Nei.

Jeg så noe på himmelen i går kveld,
noe som svevde.

–En flygende tallerken?
–Nei...

Jo, det var en slags tallerken.

–Jeg vet det lyder sprøtt.
–Jeg så et spøkelse en gang.

Jaha...

Hva?

–Det er ikke det samme.
–Det var i låven til stefaren min.

–Ok.
–Det du så var ekte?

–Men jeg så ikke et spøkelse?
–Jeg er ikke deg.

Jeg bruker hodet mitt
når jeg arbeider.

–Kaller du meg dum?
–Nei. Han mente det ikke slik.

Kanskje jeg ikke er smart nok
til å fikse bilen.

Nei! Sir! Mr...Boom.

Det han mente...

Selvsagt kan du fikse bilen.
Du er bilsmart.

Sa du at jeg er bilsmart?

–Jeg husker ikke.
–Her er mitt nye prisanslag: 800.

–Du sa nettopp 300.
–Jeg må ha regnet feil.

Jeg er ikke så smart her oppe.

Jeg går og skriver det ned.

Be om unnskyldning.
Ikke til meg, til ham!

–Hvorfor det?
–Du sa at han var dum.

Du kan ikke si slikt.
Han har følelser.

Har du ingen medfølelse?
Sett deg selv i hans sted.

–Tenk deg at du er ham.
–Greit, jeg er ham.

Jeg må ta meg en dusj
og avslutte skolegangen.

–Jeg beklager.
–Jeg også.

Vi tar ikke imot sjekker.

–Stottlemeyer.
–Det er Natalie.

–Vi rekker ikke seminaret.
–Vi kan flytte på det.

–Går det bra?
–Jeg tror det.

Vi er i Nevada. Bilen fikk motorstopp
i en by som heter Vintonville.

–Den står ikke på kartet.
–Hva er det med bilen?

Jeg vet ikke. Byens eneste mekaniker
hater oss allerede.

–Hvordan går det med Monk?
–Han tror han så en ufo.

Jaså?

Kanskje de har kommet
for å hente ham hjem.

Det var det jeg også sa.

–Sjef?
–Det ville ha forklart en hel del.

–Jeg er veldig bekymret.
–Jeg kan se det, Dolly.

Det er ikke likt henne.
Lysene har vært slukket i fire dager.

Du kjenner Marge. For tre år siden
rømte hun med trekkspilleren.

–Unnskyld.
–Et øyeblikk. Haster det?

–Nei.
–Bra. Da hadde jeg fått panikk.

Hun spør meg alltid
om jeg kan ta posten for henne.

Kanskje hun dro i all hast?
Det er Marge vi snakker om, her.

–Kan du ikke gå inn og se?
–Nei, det har bare gått fire dager.

Jeg vedder et av paistykkene dine–

–på at hun dukker opp neste uke
med ny tatovering eller kjæreste.

Slikt løser seg alltid av seg selv.

Alle legger seg opp i andres saker.
Det er vel derfor vi bor her.

–Hvordan kan jeg hjelpe deg, mr...?
–Monk. Adrian Monk.

Jeg og min assistent
var i et bryllup i går.

Halvannen kilometer nordover
brøt bilen sammen.

–Det var på en bro.
–West Creek Bridge.

Jeg så noe...

...på himmelen.

Det var rundt kl 22.30,
og den var helt opplyst.

Det svevde der oppe.
Den føk rundt.

–Du så en ufo.
–Det var ikke det jeg sa.

–Var det et objekt?
–Ja.

–Kunne du identifisere det?
–Nei.

Og det fløy?

–Ja.
–Da var det faktisk en ufo.

Jeg bare lurer på
om noen andre så noe i går kveld.

Ingenting har blitt rapportert.

Været her er litt uforutsigbart.
Vi kan ha lyn i oppholdsvær.

Nei, dette var et fartøy.

Det var en flygende ting.

–Ok. Hvor bor du?
–På Sleep Inn, ved fylkesvei 4.

Jeg ringer deg om jeg hører noe.

Kan jeg bare få si en ting?

Jeg er ikke en skrulling. Jeg jobber
ofte med San Francisco–politiet.

–Du kan gjerne ringe dem.
–Nei da. Jeg tror deg.

Se her.
Dette er sakene jeg jobber med.

En rabiessmittet vaskebjørn.
Tenåringer som ødelegger postkasser.

Dolly tror naboen har forsvunnet.
Og dette er en travel uke.

Jeg håper faktisk du har rett.

En invasjon fra Mars
ville vært oppfriskende.

–Hva er det der?
–En ildflue.

Da jeg var på biblioteket
undersøkte jeg litt rundt ufo–er.

–Som oftest er det sumpgass.
–Kanskje.

Men det er ingen sumper her.
Jeg var nok bare trøtt.

Hei! Jeg hørte
dere skulle bli en natt til.

–Går det bra?
–Absolutt.

Det er hyggelig med selskap.

Er det noe galt med rommet?
Du har kjøpt mange vaskeprodukter.

Nei, alt er bare bra.
Dette er bare en hobby.

Han kjøpte bare én pose,
det er et godt tegn for dere.

Natalie...
Natalie, Natalie, Natalie...

–Jøss.
–Ser du den?

–Nikker du?
–Ja.

VELKOMMEN

De er sikkert fra Andromedagalaksen.
De har reist i 5217 år.

Den galaksen er ubeboelig, Nimrod.

–Ikke kall ham det.
–Det er navnet mitt.

En ufo ble sett her for 65 år siden.

Ifølge regjeringen
var det en værballong.

–Var det du som la ut videoen?
–Ja.

–Hvor så du den?
–Over det treet der borte.

–Hvem er de?
–Nyheter sprer seg fort på Internett.

Internett–folket...

–Hei. Er dette resepsjonen?
–Der borte.

Hva foregår her?
En konvensjon for tapere?

–Noen så en flygende tallerken.
–Flygende tallerken?

Det jeg så, var åpenbart
et intergalaktisk klasse 4–fraktskip.

Flygende tallerken?

De kommer hit på grunn av oksygenet.

–Har forhandlingene begynt?
–Ikke som vi har hørt.

–Jeg ringer til verkstedet.
–Ring fort.

Unnskyld.
Er det du som er alfakontakten?

–Alfakontakten?
–Den som først så...dem.

Laget den lyd?
Blinket den tilfeldig eller rytmisk?

–Undersøkte de deg?
–Nei.

–Iblant gir de deg hukommelsestap.
–Jeg ville ha husket det.

–Iblant utfører de lobotomi.
–Jeg ville ha husket det også.

Unnskyld. Han har ikke fått delene.
Jeg tror han fortsatt er sint.

–Ring igjen.
–Jeg ringte jo akkurat!

Tilby mer penger.
Si du vil gifte deg med ham.

De har funnet landingsplassen!

Ikke rør den! Det kan være et bevis.

En, to, tre, fire avtrykk.
Kanskje det er fra landingsutstyret?

–Denne gangen kan det være alvor.
–Endelig.

Stefaren min
har ledd av meg i tjue år.

Brennmerkene må komme fra motorene.
Noen burde ta bilder av dem.

–Hva tror du?
–Det er for mange Internett–folk her.

Vi sprer oss
for å lete etter resten av flåten.

Bra, spre dere utover.
Spre dere langt utover.

Noe har vært her.
Noe har jo laget disse avtrykkene.

I går kveld, for det regnet før det.

Er det ikke mulig?
Vi så det begge to.

–Nei! Det er ikke mulig.
–Selvsagt er det mulig.

Som Carl Sagan sa, er det hybris
å tro at vår lille klode–

–er det eneste stedet i galaksen
med intelligent liv.

–Romvesenene har ankommet.
–Eller...

–Eller hva?
–Eller det har en annen forklaring.

–Kanskje noen unger driver gjøn.
–Hvorfor skulle de gjøre det?

Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at den ikke kom fra...

Det ytre rom.

Vi får være enige om å være uenige.

Vi kan ikke engang bli enige om det.
Serviett.

–Hva gjør han?
–Det er en basill–greie.

–Er du redd for basillene våre?
–Han er redd for alles.

–Han svetter ikke.
–Jeg så det.

–Hvorfor svetter du ikke?
–Jeg svetter ikke.

–Det er kjertlene.
–Han var alfakontakten...

–Han gjorde dette.
–Et signal!

Nei.
Det får meg til å konsentrere meg.

Kan vi få se navlen din?

Nei, det kan dere ikke.

–Hva gjør dere?
–Vi viser våre.

–Nå får du vise oss din.
–Han har en navle.

–Jeg er ganske sikker.
–Har du sett den?

–Han er ikke et romvesen.
–Er du sikker?

–Hva vil du oss?
–Hvor ofte utsondrer du?

–Bilen er på verksted. Den er ferdig.
–De ringer nå.

–En dag til?
–Leverandøren sendte feil deler.

Han er dummere enn meg.

–Hør her, Bobo...
–Boom Boom.

Vi må hjem. Vi betaler gjerne ekstra
om det kan påskynde tingene.

Vi kan jo ringe å høre.

Det ringer.
Charlie, det er din venn Boom Boom.

Jeg er lei for at jeg sa høyt
at du var dum.

–Bare for at du sa det høyt?
–Man unnskylder ikke tanker.

–Ikke si noe mer.
–Jeg...

Vi kommer tilbake, Boom Boom. Takk.

–Her!
–Du skremmer dem!

Neppe.

Jeg så en film om et romvesen
som ikke visste at han var det.

Jeg får mareritt av filmer.

Romvesenet i filmen
hadde også mareritt.

–Hva snakker du om?
–Ingenting.

Mr Monk,
du sa du var en etterforsker.

Jeg ringte til San Francisco. Leland
Stottlemeyer har høye tanker om deg.

Kan du hjelpe oss?

Dette er Adrian Monk
og Natalie Teeger.

Dr Garcia og jeg får sjeldent
slike saker, så vi vil være sikre.

Herregud. Den stakkaren.

–Den forsvunne kvinnen.
–Jeg skylder Dolly en unnskyldning.

Dette er...var Marge Larkin.

–Hvor er ansiktet?
–Antakeligvis prærieulver.

Hun har ligget fem–seks dager
i solen.

–Gikk hun fotturer?
–Hun gjorde så mangt.

Hun arvet penger da foreldrene døde,
så hun testet ut alt mulig.

Yoga, huleforskning,–

– oppdrett...
–Og fotturer, tydeligvis.

–Hvor er ansiktet hennes?
–Det har vi snakket om.

–Hvor fant de henne?
–En snau mil vestover.

Det var ren flaks
at de lette etter E.T.

–Hun kunne ha blitt der for alltid.
–Hun gikk nok langs åsen.

Og så falt hun og slo hodet
og døde øyeblikkelig.

Prærieulvene dro liket
et par kilometer ut i ørkenen.

Dr Garcia har skrevet "ulykke"
på dødsattesten,–

–men han skrev med blyant,
jeg ville høre din mening også.

–Hvorfor det?
–Marge Larkin var viktig her.

Så jeg vil ikke gjøre noen feil.

Vær så god.

–Hodeskader, altså...
–Hun falt med ansiktet først.

Hun har ingen forsvarsskader
og er ikke oppskrapet.

Hun beskyttet seg ikke med hendene
da hun falt.

Klærne ser helt nye ut.

Og ermene er for korte.

Og skosålene
er ikke slitt i det hele tatt.

Hva var det?

En silikonpakke.

Iblant legger de dem i nye støvler.

Hun kan ikke ha gått fottur
med den der i skoen.

Hva betyr det?

Det betyr at noen kledde på henne
etter at hun var død.

Etter at hun ble drept.

–Takk for at dere ringte meg.
–Du er jo broren hennes, Kyle.

–Bør vi ringe noen andre?
–Nei, det var bare oss to.

Dette ligner en pantebutikk.

–Når var du her sist?
–I fars begravelse, for 6,5 år siden.

Det er ingen hemmelighet at Marge
og jeg ikke stod hverandre nær.

Snakket dere aldri sammen?

Til jul og bursdager.
Familier kan være kompliserte.

–Plantene dør. Gjør det noe...
–Takk.

Marge elsket plantene,
hun var ikke like glad i folk.

–Åpnet ikke du butikk i San Diego?
–Jo, det var gøy.

Så lenge det varte. Jeg gikk konkurs.
Trenger du en betjent?

–Hva er det?
–Dobbeltsidig teip.

Det lå et teppe her.

Hva er det der?

–Fra en genser.
–En ny genser.

Jeg tror hun ble drept
i dette rommet.

–Så kledde de henne om.
–Tror du noen drepte søsteren min?

Jeg vil gjerne se
hvor de fant liket.

Hørte dere det?
Hva pokker er det?

De tror mr Monk er et romvesen.

Han er ikke det.

Hallo! Ligg unna lastebilen,
ditt misfoster!

Hva feiler det deg?
Søsteren min har nettopp dødd.

–Der er han! Hvor kommer du fra?
–Marin County.

–Han er ikke et romvesen.
–Hva er kjærlighet?

–Hva er frekvensen?
–Han vet det virkelig ikke.

–Får vi ta på deg?
–Jordbakterier skader ham.

–Det er faktisk sant.
–Vi har ventet så lenge.

–Vi vil ha svar.
–Vi har jordærender å ta oss av.

Få ham til å vise navlen sin!

De fant liket ved denne klippen.

–Prærieulvenes spor går vestover.
–Kan de dra en kropp så langt?

Jeg har sett dem dra
et hjortekadaver 11 kilometer.

Hør!

–Det er noen her.
–Jeg syntes jeg så noen følge etter.

Det er nok en av ufo–vennene dine.
Hva sa du til dem?

Ingenting.
Jeg var bare meg selv,–

–og plutselig ville alle vite
hva frekvensen var.

–Vis dem navlen din!
–Aldri!

–Ned!
–Det er så mye sand her.

Huk deg ned!

Hold dere nede.

Å nei! Du blør.

Det er antakeligvis
på grunn av kulen.

Hør! Jeg tror han drar.

Dette er sheriff Fletcher.
Kan noen høre meg?

–Hva med mobilen?
–Ingen dekning.

–Han drepte oss i hvert fall ikke.
–Ikke? La oss vurdere situasjonen.

Vi er ute i ørkenen
uten bil og radio.

Her er prærieulver
som spiser ansikter.

Og noe
som spiser prærieulvene.

–...og noe som spiser noe som...
–Han forlot oss her for å dø.

–Hva gjør vi?
–Jeg vil gjerne skuffe ham.

–En av oss må hente hjelp.
–Motorveien ligger 25 km ditover.

–Natalie og jeg går.
–Vi kan ikke gå fra en skutt mann.

–Natalie og jeg blir her.
–Han kan ikke gå.

Hva foreslår du, da?
Har du noen forslag?

Du henter hjelp,
jeg tar meg av sheriffen.

Har du ingen forslag?

Ingen forslag, altså?

Ingen.

Går det bra med deg?

Du kan klare det, mr Monk!

–Ikke sløs bort alt vannet ditt.
–Jeg har sand på hendene.

Spar på vannet! Gå!

Det var bedre.

Det var slik det skjedde.

Hvem snakker du til?
Hvem snakker du til?

Det er bevis. Vi tar det med oss.

Jeg pleier å ha noe godteri.

Her har jeg noen mintpastiller.

Er det et hint?

Jeg spør om det var en prærieulv,
og så svarer du nei.

Var det en prærieulv?

Nei.

Var det egentlig det?

Ja.

Jeg svetter.

Se, jeg svetter!

Jeg er et menneske,
selv om jeg ikke er stolt av det.

Jeg er et menneske, ok?

Så dette er altså slutten.

Dette er slutten.
Jeg er omringet av skitt.

Jeg er dekket av sand.

Du vinner, sand! Gratulerer!

Det gjorde du bra.

Du hadde rett, Natalie.

Jeg dør alene.

Jeg vil ikke dø alene.

Jeg vil ha mennesker...

Mennesker! Der var det sagt.

Jeg liker mennesker.
Gi meg en sjanse.

Bare gi meg en sjanse til.

Jeg skal være snill og hyggelig.

Jeg skal bli en empatisk detektiv.

Bare send noen mennesker hit!

Vær så snill, send noen mennesker.

Mennesker... Mennesker!

–Mennesker.
–Der er han!

Ikke de menneskene.

–Jeg tror han er våken.
–Mr Monk?

Hva sa han?

–Tråd.
–Han mener tanntråd.

På sykehuset i går holdt du på
med tanntråden i cirka tre timer.

Så dusjet du i fire timer.
Delstaten er nok tom for varmtvann.

Vi prøver igjen.
Adrian, du bar på denne posen.

Du ville ikke slippe den.

Det er batterier,
motorolje, pussekluter til briller.

–Jeg vet hva som skjedde.
–Med ufo–en eller Marge?

Begge deler. Det henger sammen.

Pusseklutene tilhører Kyle Larkin.

Han drepte søsteren sin.

For pengene. Han kledde henne om
og dumpet henne i ørkenen.

Det skulle se ut som en ulykke.

Som om hun snublet og falt
under en fottur.

Og når noen fant liket,
ville han bli rik.

Han dro hjem og ventet på
at noen skulle finne søsteren.

Men ingen ringte.

Han innså at prærieulvene
hadde dratt bort liket.

Og uten liket,
kunne han ikke bevise at hun var død.

Liket måtte bli funnet. Men hvordan?

Du sa at Kyle eide en butikk.
Jeg så teksten på varebilen hans.

–Det stod "Modeller og hobbyer".
–Han solgte deler til modelltog.

–Og fly.
–Og fly...

Mer...

Noen måtte finne liket.
Hvem som helst.

Så han bygde en ufo.
Det var bare en radiostyrt modell.

Så laget han en landingsplass.
Han visste at noen ville se den.

Han visste Internett–folket
ville komme. De tror på alt mulig.

Så han organiserte i realiteten
en leteaksjon.

Om han bare fikk folk ut i ørkenen,
så ville noe finne søsteren.

Det har vært en ære å se dere jobbe.
Jeg er evig takknemlig–

–for at dere fikk motorstopp her.
Nå må jeg arrestere en mistenkt.

Fanklubben din er her.
De kommer til å bli veldig skuffet.

La meg få fortelle dem det.

Jeg skal si det på en pen måte.

Ok, Natalie... Se på dette.

Hei igjen. Jeg har gode nyheter.

Objektet var ikke en ufo,
det var bare et leketøy.

Det ble bygget av en mann
som drepte søsteren sin.

Dere kan lese om det
i avisen i morgen.

Nå kan dere gå, alle sammen.

Vær så snill, dra hjem.

Ikke kast bort tiden deres.

Lev livet.

Finn en jobb og bli forelsket.

Dere er mennesker.

Det er en dyrebar gave.

Man må ta vare på det.

Takk.

Wow! Du var fantastisk, mr Monk.

Du viste respekt og medfølelse.
Det er det fineste...

...det er det fineste
du noensinne har gjort.

–Er det noe galt?
–Du lurer ikke oss.

–Vi tror deg ikke.
–Det var ikke en modell.

Dette er bare et forsøk
på å manipulere oss.

–Vi vil høre sannheten.
–Ok...

Jordmennesker fra nettet.

Dere har rett. Jeg er ikke...

...menneskelig.

Jeg reiste hit til deres...
Hva kaller man det? Planet?

Med et intergalaktisk
klasse 4–fraktskip.

–Jeg visste det!
–Jeg ble sendt i forveien...

Jeg skal observere ting,–

–undersøke ting–

–og gjøre utenomjordiske ting
mot alle.

–Hallo?
–Hei.

Du er i avisen.
Kyle Larkin har erkjent alt.

Han hadde vel ikke noe valg,
de fant masse beviser i varebilen.

–Er konspirasjonsteoretikerne her?
–De fleste har dratt hjem.

–Trenger du hjelp?
–Nei.

–Jeg har ikke tørket støv her på...
–Flere timer?

–Hva gjør du?
–Ingenting.

–Ville du se under skjorten?
–Nei.

Du tror jeg ikke har en navle.

Nei! Nei.

Men jeg har hatt fæle drømmer
helt siden vi kom tilbake.

Om meg? Jeg er ikke et romvesen.

Det vet jeg vel.

–Kan jeg få se den?
–Nei, det kan du ikke!

Ærlig talt. Jeg er like menneskelig
som alt annet her inne.

Det er ikke normalt å si noe slikt.

Alle ville ha begynt å lure.

–Bare en titt!
–Slutt.

Har du utovernavle?
Du kan ikke bli der inne for alltid.

–La meg være i fred!
–Kom igjen, mr Monk.

La meg være,
ellers ødelegger jeg planeten din.

Mr Monk! Kom igjen.

En liten titt? Bare en liten titt?