All language subtitles for Monk - S08E01 - Mr. Monks Favorite Show.nor

–Vær så snill. Jeg ber deg!
–Nei, jeg flytter meg ikke.

Det er ydmykende
å stå bakerst i køen.

–Vi er bare to i køen.
–Og jeg er den andre.

–Jeg er altså sist.
–Jeg blir her. Jeg sitter godt.

Du vet ikke engang
hvem Christine Rapp er.

Jo. Hun spilte i en tv–serie
som sjefen min er besatt av.

Nei, jeg er så vidt fiksert.

Jeg er litt...

Ok, jeg er besatt.
Serien var viktig for meg.

Tirsdager klokken åtte,
"Cooper–klanen".

Det føltes som at de
var mine eneste venner.

Hva skal du si til henne?

Jeg skal takke henne.

–Der er hun!
–Jeg elsker boken!

–Hvor har du vært de siste 20 årene?
–Her. Og dere?

–Vi må dra.
–Du er ikke nådig mot medspillerne.

Jeg sa det som det var.
De kommer over det.

Steven Dorn virket sint.
Han sa du burde passe deg.

Vel, kanskje en av dere
burde starte bilen for meg.

Nei, jeg kan jo starte den herfra.

–Hva het Janeys overnattingsvenn?
–Brenda! Hva het Scamps trener?

Wayne Julius. Hva kostet Cathys bil?

100 dollar.
Hva het skolen de gikk på?

–Tatem!
–Hvilket år ble den bygget?

Det stod ved inngangen. 1928!
Gi ham et halvt poeng.

Hvilken farge
hadde telefonen i stuen?

–Gul.
–Du så på nisteboksen!

–Ikke noe poeng. Hva er stillingen?
–Hva vil du den skal være?

Det siste og avgjørende spørsmålet.

Hva heter brevbudet
i brevvennepisoden?

–Daisy Green.
–Feil. Jeg vant!

Jeg har episodeguiden her.

Hun het Daisy Green i sesong to.
Hun giftet seg i sesongavslutningen.

Da ble hun Daisy...

Brackowitz! Jeg spurte hva hun heter,
ikke hva hun het.

Du hørte at jeg sa det.

Jeg vinner.
Har du virkelig sett serien?

Kom igjen, bare slå det opp, du.

Han har en liten bok med seg.

Jeg er glad vi dro hit, mr Monk.

Jeg har aldri sett deg så oppstemt.

–Serien var visst viktig for deg.
–Den var alt jeg hadde.

Uansett hvor vanskelig det var,
om jeg holdt ut til tirsdag kl 20,–

–så ville alt bli bra. Da ville alt
være ok for en halv time.

De var som min andre familie.

Nei, min virkelige familie
var min andre familie.

–God morgen.
–Er det boken?

Kan jeg få kjøpe den?

Absolutt.

Behold vekslepengene.
Hvor mye er det, forresten?

Nei, behold dem! "ReCooperating".
Jeg fikk det første eksemplaret.

–Avlyst?
–Dere har altså ikke hørt det.

Noen har forsøkt å drepe henne.

Herregud.

Er hun... Går det bra med henne?

Ja, hun var ikke i bilen.
Hun startet den med fjernkontroll.

–Det reddet livet hennes.
–Takk og lov.

–Kjenner du henne?
–Jeg så henne vokse opp.

Så du henne vokse opp? Å, på tv?

Jeg var besatt av den serien.

–Jaså. Det kan jeg se for meg.
–En rørbombe?

Ja. Svartkrutt og en tennhette
som går over til tenningen.

Alle som bruker Internet kan lage en.
Alle utenom deg, altså.

Vi fant trusselbrev.
Vi får se hva FBI sier om dem.

Det er henne. Hun har vokst.

Herregud. Herregud!

Herre....gud.

–Hvordan er den?
–Motbydelig.

Jeg trodde at jeg var vill,
men se på dette.

–Det må være en trykkfeil.
–Nei. Se på dette.

Kapittel fem: "Guttegal".
Her er en liste.

Oi.

Ricardo Montalban? Dudley Moore.
Cheech, Chong...

Cheech og Chong. Hvorfor er det
en stjerne ved Bob Denver? Æsj.

Det er ikke det verste.
Se på side 73.

–Er det mulig?
–Det vil ta livet av mr Monk.

Der er hun! Det er henne.

Hvorfor vil noen skade en
som har spredd så mye glede?

–Vi vet det.
–Vi har sett listen.

Unnskyld, Christine...
Miss Christine Rapp.

Dette er en utrolig...

Denne skal jeg spare på for alltid.

–Hvorfor det?
–Det er en ære, tro det eller ei.

Cathy Cooper, som du har vokst.

Det passer litt dårlig,
det forstår du sikkert.

Jeg er Adrian Monk.
Jeg jobber med politiet.

Jeg er ikke en gal beundrer.

–Tenk at jeg snakker med deg!
–Natalie Teeger, mr Monks assistent.

Natalie... Natalie.

–Tørker du deg?
–Jeg forklarer senere.

–Hvordan går det med deg?
–Jeg er lykkelig. Og liveredd.

Kim Kelly, Christines agent.

–Kan vi snakke sammen?
–Selvsagt. Jeg skal bare...

Beklager at jeg ikke gjenkjente deg.
Du har hjulpet så mange.

Jeg er liveredd.
Den som gjorde dette vil ikke gi seg.

Noen har sendt henne fæle brev,
helt fra da hun begynte å skrive.

–Politisjefen nevnte det.
–Vi trodde det var en fan,–

–men nå... Hun trenger en livvakt.

–Selvsagt.
–Jeg vet at du er opptatt.

–Jeg kan gjøre det.
–Ok.

Er det ok med 1000 dollar i uken?

–Ja, men jeg kan ikke betale alt nå.
–Nei, vi betaler deg.

Det er enda bedre.
Selvsagt vil jeg hjelpe til.

Takk. For en lettelse.
Nå kan jeg puste ut.

Christine kommer til å bli glad.
Velkommen til familien.

Jeg er en i familien.
Jeg er med i Cooper–klanen.

Janey, jeg finner ikke
den nye Beatlesplata mi.

Scamp tok den.
Hunden vår er en hippie.

Ja, han hater jo å bade.

Kom hit, Scamp!

Jeg har sagt dere ikke får løpe inne.
Dere får husarrest, begge to.

–Du bestemmer ikke.
–Jo, når jeg har på meg denne.

Hvor skal du? Mamma må gi deg
tillatelse til å gå på do.

Å, søren klype!

Det er best hun skriver den fort.

Etter at du begynte i skolepatruljen
gjør du oss sprø.

Du er som en diktator.

Du går aldri glipp av en reprise.

–Reprise?
–Kan du hver eneste replikk–

– uten å ha sett noe på 35 år?
–Jeg er bare en fan.

Det er bra du vil beskytte oss,
men her hjemme er det min jobb.

Jeg tenkte ikke over det. Jeg lot
visst makten gå meg til hodet.

Jeg er lei for
at jeg skuffet deg, pappa.

Nå spiller Danny den musikken igjen.

Kan jeg få låne båndet ditt?

Han var en fantastisk pappa.

Hvordan var han i virkeligheten?

–Du har visst ikke lest boken.
–Ikke ennå.

Kan vi se på barnevaktepisoden?

Du og Janey stilte klokkene tilbake
for å få være oppe lenger.

Dere var så rampete.

Hvordan går det
med etterforskningen, mr Monk?

Vi har dette.

Det er overvåkingsbilder
fra radiostasjonen.

–Han var der hele morgenen.
–Har du sett ham før?

–Nei. Hva med brevene?
–Jeg skal snakke med politisjefen.

Da vil jeg få vite mer.

–Hva gjør vi i mellomtiden?
–Jeg foreslår–

–at vi ser noen få episoder til
før dere viser meg huset.

–Kan vi ikke vise deg huset nå?
–Å, søren klype. Tok du den?

Det var det Billy sa.

–Må du uroe deg hele tiden?
–Det er jobben min.

Og dette er soverommet, som du ser.

–Hvor leder de dørene?
–Til uteplassen.

Skift låsene på dørene.

–Det skal jeg ordne.
–Og dekk til vinduene.

Kjøp gardiner. Husker du at guttene
tullet med gardinene–

–slik at du trodde
det var et spøkelse?

Et speil?

Så smart. Et godt sikkerhetstiltak.

Om du ligger i sengen og noen
bryter seg inn gjennom den døren...

Du har en...

...en triangulær...

–Jeg forstår det ikke.
–Det er personlig.

–Du bør virkelig lese boken.
–Jeg gleder meg til det.

–Vi har våpentillatelse.
–Det var min idé.

Jeg fikk henne til å kjøpe en
etter at hun fikk det første brevet.

Nei...

I sesong tre, episode ti,
var du allergisk mot peanøtter.

Men i sesong fem–

–spiste du brownies
uten å få noen reaksjon.

–Dr Neighbors gav meg nok medisin.
–Dr Norberg.

Det er umulig,
han hadde jo pensjonert seg.

–Jeg vet ikke.
–Har du flere spørsmål?

–Som ikke angår serien?
–Nei.

Jeg skal fotograferes,
det er best jeg skifter.

Vil du bli med meg, livvakt?

Jeg tror ikke det er nødvendig.

Er du sjenert?
Jeg liker menn som er det.

Hun liker alle menn.

–Silver Globe–statuetten!
–Ja.

Er den ikke vakker?
Den reddet karrieren hennes.

–Hun var med i en film om anoreksi.
–"Jenta som forsvant".

Det er den eneste premieutdelingen
jeg noensinne har sett.

De holdt på i en evighet.
Oppvarmeren fortalte mange vitser.

–Det var Bob Hope.
–Så kom de to revisorene–

– og maste om alle reglene.
–De hadde ansvar for stemmetellingen.

Og endelig ropte de opp navnet hennes
for beste kvinnelige birolle.

Jeg var så lykkelig.
Jeg jublet.

Christine?

Han kommer til å drepe meg.

NESTE GANG BOMMER JEG IKKE

–Hvordan kom han inn?
–Via kjelleren, kanskje.

–Hun må være helt ødelagt.
–Hun bor på motell under falskt navn.

God idé. Det er ikke fingeravtrykk
på leppestiften eller speilet.

Håndskriften matcher den i brevene.
De er postet i Sunset Heights.

–Fibre eller DNA?
–Nei. Og ingenting på konvoluttene.

–Vent litt...
–Hva er det?

–Jeg har sett håndskriften før.
–Hvor da?

–Jeg vet ikke.
–Han har forsøkt å gjøre den om.

–Han har nok skrevet med venstre.
–Det virker rimelig.

–Om han er tohendt var han nok full.
–Det virker ikke rimelig.

–Vil du se på dem igjen?
–Jeg skrev dem ikke.

–Hvor var du kl 8 i dag tidlig?
–I sengen, alene.

–Det var uheldig.
–Enig.

Hva mener han med: "Hold kjeft"?

Du bør virkelig, virkelig
lese boken, mr Monk.

Jeg må sette av tid
slik at jeg kan nyte det.

Tro meg,
det er ikke en bok man nyter.

–Randy! Er det Billy Cooper?
–Det er fyren som spilte ham.

–Er dette deg?
–Det kan være hvem som helst.

–Det er ikke meg.
–Eier du en slik genser?

Det er ikke meg. Er jeg misstenkt?

Søren klype!
Søren klype, Steven.

Søren klype, Steven!

–Unnskyld.
–Søren klype.

–Kom inn.
–Han sa det alltid i tv–serien.

–Kan du huske det?
–Det virker kjent, ja.

–Hvem er denne fyren?
–Adrian Monk. Får du også brev?

Han er nok ute etter alle i serien.
Ikke bekymre deg, vi har ledetråder.

Vi kommer til å fange svinet.
Han har lagt seg etter feil familie.

Vi avhører mr Dorn om hendelsen,
han er av interesse for politiet.

Er dette en spøk?
Han spilte i "Cooper–klanen"!

Han var Billy Cooper.
Si: "Søren klype."

"Medspilleren sa
at Christine Rapp var død for ham."

–Et uttrykk.
–"Hun er en løgner og et ludder."

"Om jeg treffer henne igjen,
håper jeg det er med en lastebil."

–Hvorfor sier du det?
–Fordi hun er en løgner og et ludder.

Snakker vi om samme Christine Rapp?
Hun var søsteren din!

–Han har visst ikke lest boken.
–Nei.

Monk,
jeg vet at du ikke er politi mer,–

–og at jeg ikke kan gi deg ordre,
men jeg beordrer deg å lese boken.

Herregud...

Herregud.

Herre...gud.

–Går det bra?
–Det er forferdelig! Hva drikker du?

–Te.
–Er den varm?

Hell den i øynene mine.
Gjør meg blind!

Alle barnestjerner havner i trøbbel.
Bare se på Judy Garland.

–Hva er det?
–Jeg vet ikke.

–Takk for at du ikke vet det.
–Vær så god.

Ikke rart at noen vil drepe henne.

Alle hun har møtt har motiv.
Alle som har lest dette har motiv.

–Side 73 mangler.
–Kanskje den falt ut.

–Sider faller ikke ut.
–Mr Monk.

Den falt ut.

–Den ble revet ut.
–Den falt ut.

–Du vil ikke lese det!
–Det kan ikke være verre enn resten.

–Jeg må vite det.
–Vær så snill.

Det er min bok. La meg lese det.
La meg lese det!

–Hva gjør du?
–Det er til ditt eget beste.

–Det blir 87 dollar. Mastercard?
–Tar du kontanter?

Kontanter er ok.

85, 86, 87.

Perfekt.

–Kjenner jeg deg?
–Nei.

Bare gå opp de trappene der
for å komme til rom 8.

–Nødtelefonen.
–En person er skutt på Safari Inn.

Det tar en stund.

Der har vi henne.

–Visste noen andre at du var her?
–Han må ha fulgt etter.

–Du sjekket inn?
–Ja, og han ventet utenfor rommet.

–Så du et våpen?
–Han hadde en kniv.

Han sa: "Nå har jeg deg."

Jeg tok pistolen ut av vesken
uten å tenke.

Jeg bare lukket øynene, og...pang.

Går det bra, Monk?

Liket ligger her borte.

–Hvem var han?
–Helt ukjent.

Timlinson.

Vi har sjekket ham. Han har ikke
engang en trafikkforseelse.

Han jobbet på Taco Bell,
og før det på parkeringsetaten.

Før det leverte han post på et
foretak, og før det studerte han.

Han har aldri vært i søkelyset
før nå.

–Skrev han alle brevene?
–Vi fant et i jakken hans.

Og håndskriften matcher.

Han bor i Sunset Heights,
der brevene ble postet.

–Hvorfor gjorde han det?
–Kanskje han elsket serien.

Kanskje serien betydde alt for ham,
og så brøt hun alt den representerte.

Han har lest boken, ikke sant.

–Ikke side 73, håper jeg?
–Jeg spiste den opp.

Husker du denne? Den lå i bilen hans.

–Jeg har signert mange av dem.
–Det kan jeg tenke meg.

–Takk for at du kom, mr Monk.
–Du har aldri sett ham før?

–Kanskje. Jeg treffer så mange.
–Vi vet det. Vi har lest boken.

Kanskje du burde ha ringt
din venn Bobby Denver?

Han har aldri lest noe lignende før.

–Kan vi dra hjem nå?
–Ja. Vi tar resten i morgen.

–Jeg beklager at jeg skuffer deg.
–Er det sant det som står i boken?

Alt det du gjorde...

–Det er ikke hele sannheten.
–Jeg visste det.

Jeg har gjort mange verre ting,
ting jeg ikke kunne skrive om.

Jeg var ung, mr Monk.
Det har vel du også vært?

Eller hva?

Kanskje ikke. Men du har vært ensom.

Det merker jeg.

Jeg var bare ei jente.

Jeg prøvde å bli mindre ensom.

Jeg har ikke så mange
lykkelige barndomsminner.

Å se på den tv–serien var det eneste,
og nå er det borte.

I så fall er jeg veldig lei for det.

Kan du tilgi meg?

Nei.

Jeg vet du hater overraskelser,
så jeg gir deg en advarsel.

–Når da?
–Ti sekunder. Jeg ville advare deg.

Du kan ikke storme inn og advare meg!
Du må gi meg et forvarsel.

Unnskyld. Dette er et forvarsel
om advarselen mot overraskelsen.

Dette er en overraskelsesadvarsel!

Overraskelse!
Ambrose fortalte at du elsker dette.

Ti runde kjeks
og et glass eplejuice med én isbit.

–Hva er dette?
–Og jeg leide yndlingsserien din.

–Jeg har ingen.
–Serien er så viktig for deg.

Du kan fortsatt se på den
og kose deg.

Du er tolv år,
og det er tirsdagskveld.

Du har ventet hele uken,
og nå kommer "Cooper–klanen".

Man er aldri alene med Cooper–klanen

Det er Billy, Janey, Cathy og Dan.
Og ikke glem Skimp

–Scamp!
–Scamp, ned fra sofaen!

Jeg orker ikke å se på det.

Om folk brydde seg om skuespillerne,
ville ingen gå på kino.

Jeg går ikke på kino.

–Du forstår poenget mitt.
–Nei.

La oss gjøre et forsøk.
Hvilken episode vil du se?

La meg se. "Ingen røyk uten ild."
Den lyder morsom.

"Festsabotøren", "Husarrest
for livet". Alle lyder morsomme.

La oss bare sette på den første.

Episode fire:
"Brukket arm, knust hjerte".

Spol forover!

Jeg spoler.

–Vanlig bilde!
–Vanlig bilde.

Vil du signere gipsen min, Jimmy!

Ingen av de kule
vil signere gipsen min.

–Trykk på pause.
–Pause.

E–en og T–en...
Det er samme håndskrift.

–Som hva?
–Speilet og brevene til Christine.

Hun skrev brevene til seg selv
med venstrehånd.

Hvorfor det?

Slik at hun kunne drepe Timlinson
og hevde det var selvforsvar.

Han var jo helt ukjent.

Hun visste hvem han var.

Hallo?

Mr Timlinson?

–Han er nok ikke hjemme.
–Nei, han er singel og han er død.

Ja visst.

–Går du inn?
–Det er en forbrytelse å la det være.

–Det er en forbrytelse å gjøre det.
–Da spiller det ingen rolle.

Ikke ta på noe.
Jeg snakket til meg selv.

–Hva leter vi etter?
–En kopling til Christine Rapp.

Hun drepte ham,
så de må ha kjent hverandre.

Jeg kan ikke se noe.

Og det er det som ikke stemmer.

Han var jo besatt av henne.

Hvor er bildene og Cooper–matboksen?
Han burde ha hatt slike saker.

Jeg ser på bakrommene.

"Interiørarkitektur"?

Neppe.

STEMMER

BESTE KVINNELIGE BIROLLE

Natalie! se her, Natalie!

Nå forstår jeg det.

–Det var mammas yndlingsvase.
–Vet dere hva et familieklenodium er?

Noe som går lett i stykker?

Kan ikke du operere den, pappa?

I dette tilfellet
vil nok ikke pasienten komme seg.

Dere får ikke løpe inne i huset.
Hvem av dere ødela vasen?

Har du noe å si, Danny?

Jeg har alltid trodd
at det spøker her.

Vinduet stod åpent.
Kanskje en vaskebjørn kom inn?

Det var verken vaskebjørn eller
spøkelse. Den skyldige er i rommet.

Hvorfor blir dere aldri sinte
på Adrian?

–Dere mistenker aldri ham.
–Adrian er visst perfekt.

"Adrian, Adrian, Adrian."

Hei, mamma, pappa,
Danny, Cathy, Billy og Janey.

Jeg ble forsinket på skoen,
jeg er jo så populær.

Vet dere hva?
Jeg kom med på fotballaget.

Og vet dere hva? Jeg er quarterback.
Jeg er stjernen.

Ingen gjør narr av meg,
for jeg er så populær.

Så flott!
Men ikke kast ballen innendørs.

Hvorfor ikke?
Vasen er jo allerede i stykker.

–Takk for at du gjør meg så stolt.
–Vær så god, pappa.

Og takk for at du
aldri forlater oss for alltid.

Det ville jeg aldri gjøre.
Det må du ikke bekymre deg for.

Har du noe å si
til mamma og pappa, Cathy?

Mamma, pappa...

Jeg må tilstå noe.

Scamp knuste vasen.

Vi var redde dere ville sende ham
tilbake til kennelen.

Jeg forstår dere,
men det er aldri riktig å lyge.

–Unnskyld, pappa.
–Har du flere tilståelser, Cathy?

Jeg leste Janeys dagbok.

Du vet hva jeg mener.

Jeg snakker om dette.

Alle sportspokalene dine?

Nei, ikke mine pokaler.

Jeg mener Silver Globe–statuetten
hun fikk tildelt.

Du fortjente den egentlig ikke.

–Hva snakker du om?
–Slik gikk det til:

35 år etter at denne serien var over,
stod karrieren din i fare.

–Jeg hører ikke.
–Prisen var din siste sjanse.

Du ville gjøre hva som helst
for å vinne.

Du traff en beundrer
som het Victor Timlinson.

Han fortalte hvor han arbeidet.
Aldri hadde du hatt slik flaks.

Han jobbet på et regnskapsbyrå
som het Fineman & Kelly.

De talte stemmer for alle
prisutdelinger, også Silver Globe.

Han jobbet i postrommet
og var den første som så stemmene.

Jeg vet ikke hvordan du gjorde det,–

–men du overtalte ham
til å jukse med stemmeopptellingen.

Du trodde nok
at du aldri ville treffe ham igjen,–

–men da han leste om boken din,
kom mr Timlinson tilbake.

Han ble grådig
og forsøkte å utpresse deg.

Han truet med å fortelle
hvordan du vant.

Du visste at om du betalte ham,
så ville han bare be om mer.

Så du bestemte deg for å drepe ham.

Du lurte ham! Du sendte brevene
til deg selv og sprengte bilen din.

Du avtalte å møte ham på motellet.

Du planla å drepe ham med kaldt blod.

Du skjøt ham og la kniven og brevene
i jakkelommen hans.

Vi har jo sagt
at drap ikke løser noen problemer!

–Du får husarrest, unge dame.
–Han har ingen bevis.

–Statsadvokaten vil le av deg.
–Jeg tror ikke det.

Jeg fant disse skjult i en bok
i Timlinsons leilighet.

Det er originalstemmene. Han må
ha spart på dem for sikkerhets skyld.

–Jeg er skuffet over deg, Cathy.
–Hele familien er jo gal!

Alt står i boken.
Nå er Janey en stripper i Miami.

Har jeg et valg? Jeg har et barn,
og Danny betaler ikke barnebidrag.

–Jeg har ikke fått et øre.
–Hvordan vet jeg at barnet er mitt?

–Hva med meg?
–Du ble avhengig av metamfetamin.

Søren klype.

Hører dere det? Hva er det de ler av?

–Mr Monk! Hjelp meg!
–Jeg er ikke ferdig ennå.

Hjelp meg, vær så snill.

Hjelp meg, mr Monk!

Hjelp meg!

Mr Monk!

Flytt deg!

Ikke rør deg. Bli liggende.

Nå ligger du dårlig an, unge dame.

Sesong to episode fem:
"Husarrest for livet".

Jeg elsket den episoden.

–Kan jeg hjelpe med noe?
–Jeg vil gjerne returnere denne.

–Er det noe galt med den?
–Ja, hun er et ludder.

–Og hun drepte en person.
–Det også.

Jeg beklager at du ble skuffet.

Vær så god.

–Var det noe mer?
–En liten ting.

Husker du at jeg sa
du kunne beholde vekslepengene?

–Hvor mye var det?
–12 cent.

Ok.

–Unnskyld meg!
–Hva er det?

–Denne siden er fra en annen bok.
–Neppe.

"Oliver fikk gjøre som han ville
med klærne." Det er "Oliver Twist".

–Jeg sa det til ham.
–Nå husker jeg det.

Hun spiste side 73,
så jeg satte inn en annen side.

–Du har ødelagt boken.
–Nei. Jeg har forbedret den.

Hvorfor gjorde du det?

Står det ikke:
"Vi stiller ingen spørsmål"?

Unnskyld.

–Hva er det?
–Nå har jeg ingen familie lenger.

Du har jo meg.
Og Julie, Randy og politisjefen.

Det er ikke det samme.
Dere sier ikke noe som er morsomt.

–Jo!
–Si noe morsomt, da.

–Det går ikke sånn uten videre.
–Det kunne Cathy Cooper.

Folk skrev vitser for henne.

Nå har jeg en.

Bank, bank!

Den var ikke noe morsom.