All language subtitles for Monk - S07E11 - Mr. Monk On Wheels.nor

–Hva er det? Er alt i orden?
–Jeg tråkket på noe.

Det knaste da jeg tråkket på det,
og det smalt litt. Hva er det?

Hva er det? Gjør noe!

Jeg tar av skoen
og tørker det av.

–Kast den.
–Jeg kan ikke kaste den!

Så du det?
Gikk det bra?

Hva gjør du? Det gikk bra,
det kan jeg se herfra.

Vi har ikke noe med det?
Jeg beordrer deg til å komme tilbake!

–Gikk det bra?
–Jeg må ha kjørt over et hull.

–Hva med meg?!
–Er den din?

Ja, det er boltesaksen min.
Jeg kommer fra jobb.

La meg. Kjedet hopper alltid av.
Jeg skal sette den på.

–Tusen takk.
–Bare hyggelig å hjelpe til.

–Heldig for meg.
–Se opp for hull i veien.

Stopp ham!
Ikke la ham komme unna.

Hva gjorde du?

Stopp ham! Han stjal sykkelen min!

Jeg visste ikke
at han hadde stjålet sykkelen.

Hovedsaken er at ingen kom til skade.

–Hva er dette?
–Et forskningslaboratorium.

Dean Berry grunnla Betavegatech
for fem år siden.

–Hva gjør dere?
–Vi redder verden.

Bra. Jeg begynte
å bekymre meg litt for verden.

–Er det en firkantet tomat?
–Ja, et av Deans prosjekter.

Formen gjør at man kan pakke 35 %
flere tomater i en kartong.

–Det blir billigere og mer effektivt.
–Så alle skivene blir like store.

–Hvordan smaker den?
–Hvem bryr seg, den er firkantet!

–Dere utretter Herrens verk.
–Bokstavelig talt.

–Dean.
–Jeg er lei for det med sykkelen.

Vi tester nye maisfrø,
du skal spire om 20 minutter.

Dette kommer til
å revolusjonere jordbruket.

–Gratulerer med firkantede tomater.
–Ta med deg en hjem.

Hva er klokken?
Knoppskytingen er fullbyrdet.

Beste tid så langt. Slik kan man
brødfø fire milliarder mennesker.

Si ifra til investorene,
be dem ta med sjekkheftene sine.

Dette er Adrian Monk,
og du husker Natalie Teeger.

–Kvinnen som stjal sykkelen min.
–Det var ikke meg.

Nei, jeg tror det rette ordet
er "medvirkning".

Jeg må låse dem inn. Snu dere,
om utenforstående ser koden,–

–må jeg lære meg en ny.
Jeg vil ikke bry de små grå.

Jeg vil kjøpe en ny sykkel til deg.
Hvilket merke og modell...

Den sykkelen er uerstattelig.

Den var en gave
fra en miljøvernorganisasjon.

Navnet mitt var inngravert,
spesialsete, miljøvennlig kurv...

Vi skal finne den.
Jeg lover at jeg skal finne sykkelen.

–Mr Monk er verdens beste detektiv.
–Er han?

Ja, og jeg kjenner flere detektiver.

–San Francisco–politiet, alt vel?
–Du sa det hastet.

–Noen stjal sykkelen hans.
–Og?

–Han stakk.
–Og?

Han kom ikke tilbake!

Og?

–Nå skal vi se...
–Når du har tid.

–Jeg har en idé til en ny grønnsak.
–Vi ber ikke om ideer.

En hul agurk med dressing inni.
Vil du vite hva jeg kaller den?

–Der er han, og der kommer jeg.
–Og her hører hun ikke på meg.

–Hva sa du der?
–Fin boltesaks.

"Fin boltesaks." Det er åpenbart
en jobb for sykkelenheten.

–Jeg rapporterer det. En 487A.
–Har dere en sykkelenhet?

Med helikopter,
800 menn vil lete over hele byen.

Greit, jeg skal gjøre det selv.

Jeg vet ikke engang
hvor jeg skal begynne.

Se på denne,
naturen er på rømmen.

Endelig. Se på dette!

–Se, det perfekte smørbrødet.
–Mr Monk...

Perfekt: ingen overlapping,
ingenting til overs, rette vinkler.

–Aldri mer dårlig fordøyelse.
–Skal du hjelpe meg, eller ikke?

Man kan smake symmetrien.

Jeg kan ikke
lete etter en stjålet sykkel.

Jeg har fortsatt litt stolthet.

Verdighetstanken min
er ikke helt tom.

Det tar bare et par timer.
Jeg lovet ham det.

–Jeg vet ikke.
–Det kan bli bursdagsgaven min.

Jeg hadde ikke tenkt
å kjøpe bursdagsgave til deg.

–Jeg løser ut chipsene mine.
–Chips?

Jeg har samlet opp karmachips
for hver gang–

–jeg gjør noe dumt for deg.

Det er jobben din.
Du får nesten regelmessig betalt.

Jeg snakker om alt det andre.
Jeg har vært barnevakt i fem år.

Jeg har samlet opp tusen chips,
nå veksler jeg dem inn.

Du må hjelpe meg
med å finne sykkelen!

Du kommer til å elske denne.

–Hva med ham?
–For høy. Han var bare 173 cm.

Du er 167 og hadde 4 cm høye hæler.
Han var 2 cm høyere enn deg.

Der ser du. Du er fantastisk.

Hva gjør du her?
Trippelmordet på piren?

–Vi ser etter en stjålet sykkel.
–Du tuller.

Natalie hadde chips.

–Hva med ham?
–Nei.

–Å, hallo der!
–Du har rett.

John Kuramoto,
dømt for to biltyverier.

Hvorfor stjeler han sykler?

Si at det ikke er her.

322, det er her.

–Må jeg ta stivkrampesprøyte etterpå?
–Det tror jeg ikke.

–Se, boltesaksen.
–Du har rett, den er fin.

–Kanskje han er ute å sykler.
–Nei, jeg kan se ham der inne.

Han spiller videospill
og spiser usunn mat. Hva gjør vi her?

Vi gjør det rette.

Hallo, Johnny! Åpne opp.

Det er Encyclopedia Brown.
Sally og jeg vil ha den blå sykkelen.

Og navnet på interiørarkitekten din.

Det er ok, du blir ikke tiltalt.
Vi vil bare ha sykkelen.

Gjør det en gang til.

Herregud! Herregud, mr Monk!

Hjelp! Hjelp!

Mr Monk, det er Natalie.
Hvordan føler du deg?

Benet mitt!

Bena mine!

–De føles ikke like.
–Jeg vet det.

Jeg er så lei for det,
virkelig lei for det.

–Jeg har dårlig samvittighet.
–Bra.

Jeg snakket med kirurgen.
Du har nøyaktig ett hundre sting.

Det var snilt av ham.
Og jeg tok med nye klær til deg.

Tusenfryd. Ett hundre tusenfryd.

Takk. Jeg kan se på at de dør.

–Og de kan gjøre det samme med meg.
–Ikke snakk slik. Du blir frisk.

Du er våken. Jeg er dr Levenson,
og du er en veldig heldig mann.

Snakker hun til meg?

Kulen traff nesten hovedpulsåren,
du var heldig.

Vet du hvem jeg synes er heldig?
Alle andre i dette rommet.

De ubeskutte folkene.

Den ubeskutte massen.

De blyfrie. De kuleløse.

–Når kan jeg ta ham hjem?
–Kanskje i morgen.

–Er du en fighter, mr Monk?
–Nei.

–Tok de han der Kuramoto?
–Nei, han stakk bakveien.

Han tok nok sykkelen.
Den stod ikke ved huset.

–Den dumme sykkelen.
–Hvilken sykkel?

Vi lette etter en stjålet sykkel.

Skyte noen på grunn av en sykkel?
Vi lever i en gal verden.

De vil ta ham.
Hele politistyrken leter etter ham.

Jeg har aldri sett politisjefen
så sint. Det sier en hel del.

Unnskyld.

Vet du ikke hvor han er?
Du bor i huset hans, Vince.

Jeg bare overnatter noen dager.
Han er fetteren min.

Vet du hvor alle dine søskenbarn er?

–Hvor tror du han er, Vince?
–Jeg vet ikke.

Så du er en tøffing?

Se på denne. Det er kulen
som satt i benet til vennen vår.

Det gjør fetteren din til
en ekspoliti–skyter.

–Pleide han å skyte politimenn?
–Nei, han skjøt en ekspolitimann.

–Hvorfor sa du ikke det?
–Jeg gjorde det. Det er samme sak.

For Guds skyld! Er dere gift?
Det er ikke så komplisert.

Om du vet hvor han er
og ikke sier det, er du medskyldig.

Medhjelp til drapsforsøk.
Det blir en veldig lang soning.

Tilsynsvergen din
har ikke blitt født ennå.

Hør her... Dere kjenner ikke John.

Han er ikke en skurk.

Noen tilbød ham penger
for å stjele en sykkel.

–Han traff noen i en bar.
–Fikk han betalt for det?

–Han fikk 3000 dollar.
–For en sykkel?

Serviett.

Serviett.

Serviett.

–Serviett!
–Jeg dytter. Hvor vil du?

Til veggen der borte.
Jeg skal glo på den i noen uker.

Hva med her borte,
foran vinduet med masse sollys?

Jeg ba deg glemme den sykkelen.
Du hører aldri på meg.

Du har rett.
Det har vært en forferdelig uke.

–Ingen flott uke for meg heller.
–La oss se på den lyse siden.

–Du får begynne.
–Det tar bare tre uker.

Og skoene dine
vil ikke bli skitne eller våte.

Er det den lyse siden?
At skoene mine ikke blir våte?

Det er ikke akkurat strålende...

Det er like lyst som 25 watt.

Har du lyst på et smørbrød
med bacon, salat og tomat?

Ikke et hvilket som helst smørbrød.
Et med firkantede tomater.

–Nei takk. Vet du hva jeg vil ha?
–Hva da? Bare si det.

Chips. Karmachips.

De er kjempegode.

En stor skål med karmachips.
Og guacamole.

Mr Monk, du har mange chips.
Du har hele banken.

Jeg har sagt til Julie
at jeg kanskje blir her hele helgen.

Du trenger ikke å betale overtid,
jeg tar den vanlige lønnen.

–Jaså, er det lønningsdag.
–Det var ikke derfor jeg sa det.

–Du trenger ikke å...
–Beklager, sjekkheftet er der oppe.

På den øverste hyllen.
Jeg når ikke opp til det.

Bank, bank. Hvordan går det
med pasienten? Du ser fin ut.

–Fin kjerre. Har den motor?
–Jeg er motoren.

–Alt er min feil.
–Ikke klandre deg selv.

–La henne snakke ferdig. Hva sa du?
–At jeg er lei for det.

–Er det alt?
–Jeg har dårlig samvittighet.

Teknikerne har gitt oss rapporten.
Kulen kom fra en kaliber 32.

Kuramotos fetter sier
at han var ute etter den sykkelen.

–Du tuller.
–Han fikk 3000 dollar for den.

Var det noe uvanlig
med den sykkelen, Natalie?

–Var sykkelkurven av rent gull?
–Nei, det var den ikke.

Kanskje noe lå gjemt inne i rammen,
som narkotika eller penger.

Ja, vi må snakke med dr Berry igjen.

–Blir dere med?
–Jeg tror ikke det.

–Skal du sitte her og ynke deg?
–Ja, det er planen.

–Hva gjør du?
–Ny plan.

Hva med min plan?

–Har du rene hender?
–Ja, de er helt rene.

Forsiktig. Ikke for fort.

–Er dette for fort?
–Forsiktig!

Flytt deg. Jeg klarer det alene.

Flytt dere, jeg klarer det selv.
Jeg klarer det.

Jeg klarer det ikke selv.

–Kom igjen.
–Forsiktig. En...

–Hva er det?
–Jeg klarer det!

Jeg gjør det selv.
La meg gjøre det.

Jeg klarer det ikke selv. Hjelp.

Kom igjen!

–Den står i lås.
–Låsen er rød, den er på håndtaket.

–Denne?
–Ja. Nei, den andre.

–På det røde håndtaket.
–Ok. Slik.

Dra.

Ta tak i den siden og dra.

Jeg skal holde deg.

Slik, ja.

–Forsiktig.
–Han har solpanel.

–Han må være selvforsynt.
–Kjør langsomt.

Forsiktig, forsiktig. Langsomt!

–Og opp!
–Forsiktig.

Jeg kommer. På tre.

En, to, tre.

–En, to, tre.
–Herregud!

En, to, tre.

En, to, tre.

Det er ingen hjemme. Jeg beklager.

Jeg har et forslag.
Det er bare en idé.

Neste gang vi skal til noen,
ring først.

–Forsiktig, forsiktig.
–Ta det forsiktig.

–Forsiktig.
–Hallo.

Jeg trodde sykkelenheten var en vits.

–For en flott bil.
–Bruker den mye drivstoff?

Jeg har ikke bekymret meg
for drivstoff på årevis.

100 % fossilfri, innebygd solpanel.
Dette er framtiden på hjul.

–Hva har skjedd med deg?
–Natalie hadde chips.

Vi lette etter sykkelen din,
og mr Monk ble skutt.

Verden har blitt gal.

Menneskeslekten sårer hverandre
og stjeler fra hverandre.

Jeg skal adoptere 40 mål
brasiliansk regnskog i ditt navn.

Takk. Jeg må vel ikke besøke den?

–Eller vanne den, eller tenke på den?
–Nei.

Noen betalte den unge mannen
for å stjele sykkelen din.

Noen betalte en stor sum for den.
Vet du hvorfor?

–Var det noe uvanlig med sykkelen?
–Var kurven av gull?

Eller...? Eller noe annet?

Tror du det lå noe gjemt i rammen?

Rammen var av polykarbonat
for å gi bedre stabilitet.

Jeg hører at den var en gave.

–Fra Visionary Project.
–Hvem er de?

Jeg kjente ikke til dem. Sykkelen kom
sammen med et smigrende brev.

–Har du det fortsatt?
–Jeg makulerte det og gjenvant det.

Vi kan finne ut hvem de er,
om de eksisterer.

–Jeg kan ikke forstå det.
–For noen er dette veldig logisk.

–Her borte.
–Du skremte meg.

–Fulgte noen etter deg?
–Nei. Jeg byttet buss to ganger.

Jeg beklager det med snuten.
Jeg måtte, jeg er dømt tidligere.

Det var han eller deg, ikke sant?

Lønningen.

Der er litt reisepenger også.
Du skjøt en snut, du må forsvinne.

Ikke noe problem.
Kom og besøk meg i Mexico.

–Har du noe til meg?
–Ja.

Gi meg pistolen
som du skjøt Monk med.

Det er det eneste beviset.
Jeg skal kvitte meg med den.

–Takk.
–Da får vi vel si farvel.

Jeg kunne ikke
ha sagt det bedre selv.

–Au.
–Unnskyld.

Vær forsiktig!

Det er der borte. Hva gjør du?

Vær forsiktig. Sett ned farten.

Unnskyld.
Unnskyld, mrs Corren!

Hvorfor sier du unnskyld til henne?
Ble hun skutt pga deg, hun også?

–Hallo?
–Unnskyld, unnskyld.

Jeg er sliten.
Jeg bygde rampen til deg i natt.

–Det var din idé.
–Jeg vet det.

Men jeg har ikke sett datteren min
på tre dager.

Jeg forstår.
Du kan ta deg fri resten av dagen.

Jeg kan lage middag selv.
Jeg tar hva jeg har. Noe jeg rekker.

Noe fra grønnsaksskuffen.
Jeg hopper litt rundt før leggetid.

–Bare kos deg, du.
–Jeg skal bli.

Hvordan har du det? Ikke du, Monk.

Jeg har det bra, vi har det bra.
Jeg får trent armene mine.

–Er det ham?
–Ja. Kuramoto, sykkeltyven.

Noen ansatte på kirkegården fant ham.
Et passende sted å ta ham.

Kulen kom antakelig fra samme pistol
som han brukte mot deg.

Hva er det med den sykkelen?

Visionary kjenner ikke til Berry,
og de har aldri sendt en sykkel.

Natalie. Snu meg litt mot venstre.

Sakte. Litt til.

Litt til... Vent! Det er for langt.

Høyre. Sakte, sakte.

–Sakte. Det er for mye!
–Snu på hodet.

Jeg vil gjøre det på denne måten.
Fortsett mot høyre.

Ok. Akkurat her. Stopp.

–Et dekkspor.
–Er det fra sykkelen?

Nei, det er ikke fra en sykkel,
det er bredere.

–En bil?
–Vanskelig å si. Det er flere der.

Der er det noen. De endrer retning.
Jeg forstår det ikke...

Og det der...

–Herregud! Gikk det bra?
–Hva gjorde du?

–Ingenting.
–Hjelp meg opp. Vent.

Jeg har en bedre idé. Siden jeg
er her, grav litt jord over meg!

Ta en pause, Natalie. Jeg tar hånd
om ham. Vi møtes ved bilen

Kom igjen.

Slik, ja.

Jeg så dekkspor,
men jeg vet ikke om de er dekkspor.

–Vi fotograferer dem. Har du tid?
–Ja, jeg sitter i en rullestol.

Dette er vanskelig for Natalie også.
Der ligger fyren som skjøt deg.

–Du er mer sint på henne enn på ham.
–Hun har ikke sagt noe.

Nei. Hun klandrer seg selv
for det som skjedde. Hun...

Du var uheldig.
Jeg beklager at du har det vondt.

Beklager, beklager. Men du kan ikke
la alt gå ut over henne.

Vær forsiktig, Monk. Det skal ikke
mye til før du mister henne.

–Spør meg hvordan jeg vet det.
–Hvordan vet du det?

Fordi du oppfører deg som meg.

Herregud!

–Er du sint på meg?
–Ikke vær dum. Du ble beskutt.

–Du er hardt skadet.
–Det var det jeg trodde.

Politisjefen er bekymret for deg.
Han forstår ikke forholdet vårt.

–Hull i veien!
–Unnskyld.

–Hvor skal vi nå?
–La meg se.

Opp til Mountain View Deli
og så ned til apoteket.

Så opp til Hilltop–renseriet.

Kan vi ta kafeen
og renseriet samtidig?

Slik at vi slipper å gå opp og ned
og opp og ned...

–Jeg vet ikke. Natalie!
–Unnskyld. Jeg er så lei for det...

Jeg klarer ikke mer.
Jeg kan ikke si unnskyld hele tiden.

Jeg har ikke sovet på tre dager.
Jeg er blakk.

Jeg har leid rullestolen
for egne penger.

–Natalie?
–Det var ikke jeg som skjøt deg.

–Du må kunne tilgi folk. Tilgi meg.
–Natalie.

–Det er bare tre ord. Slipp meg fri.
–Bremsene...

Nei, da. Jeg trenger ikke en pause.

–Natalie!
–Jeg trenger ikke en pause.

–Herregud! Mr Monk!
–Natalie!

–Er det den?
–Ja. "Til professor Dean Berry."

–Lå sykkelen i containeren?
–Ja. Vi tømte den kl 14.30.

Jeg leste om den stjålne sykkelen
og om poiltimannen som ble skutt.

Jeg leser om politisaker.
Det er min borgerplikt.

Renholdsetaten
er byens øyne og ører.

Ronnie O'Dell.
Han har vært...veldig hjelpsom.

–Lå sykkelen på toppen?
–Nei, den var nedgravd.

Den lå under det vi kaller "nadir".
Vi vet når vi tømte denne sist.

Vi kan stadfeste dag og klokkeslett
for når sykkelen ble kastet.

K. 15.30 på mandag,
20 minutter etter at den ble stjålet.

Sykkelstativet er 500 meter unna.
Han stjal sykkelen,–

–sykler noen kvartaler
og så kaster han den?

Han ville ikke ha sykkelen.

–Hva er det som foregår?
–Vi vet ikke.

Betjenten og jeg forstår det ikke.

Vi fant sykkelkurven.

Si det med en gang, Randy.
Var kurven av gull?

Nei, det var en vanlig kurv.
Vi har ransaket hele bilen.

Vi kan ikke finne ringeklokken
og låsen.

–Hallo, hallo, hallo.
–Hva er det?

Bra, du fant klokken.

Du kan slutte å ringe nå.

–5230.
–Jeg forstår det ikke.

Jeg forstår det ikke.

Det virker ikke.

Jeg forstår det ikke.

Herregud.

Jeg tror ikke mine egne øyne.
Er det grønt?

–Beklager.
–Hva skjedde? Hva gikk galt?

Forbindelsene er identiske,
jeg har undersøkt dem to ganger.

Jeg må dessverre dra om ti minutter.
Jeg skal jo til Kina.

Det glemte jeg. Yangtze–elven venter.

Jeg er så egoistisk.
Jeg vil du skal dra og ha det gøy.

Ikke bekymre deg for meg.

–Fant dere den!
–Dette har jeg lengtet etter å si.

–Hvor var den?
–I en container. Jeg har vasket den.

Du trengte ikke å gjøre det.
Jeg må be om unnskyldning.

Jeg må be hele menneskeheten
om unnskyldning. Dette trengte jeg.

Noen investorer var her,
men frøene virket ikke.

–Den er fortsatt litt skitten.
–Det gjør ikke noe. Den er fin.

Det er ikke bare jeg
som har fått nye hjul.

Vi hadde et uhell med den andre,
så vi måtte finne en som var bedre.

–Den sitter fast.
–Nei.

Jeg klarer det!
La meg gjøre det. Jeg er ikke...

–La meg gjøre det.
–Ok.

Vent litt. Vent litt!

–Kan du...
–Har den en bryter?

Stopp! Hjelp!
Vent litt... Natalie?

Natalie! Stopp.

–Herregud!
–Det gikk bra.

Se deg for, du skader meg.
Gjør noe. Hun setter seg?!

Kan jeg skru den av?

Denne skal være på.

Natalie! Se hva du har gjort.

Denne dødsfellen
er verre enn den andre dødsfellen.

Jeg beklager, mr Monk.

Er alt i orden?

Gikk det bra med mr Monk?

Hun er dehydrert.

Har hun ikke fått noe væske?

–Jeg vet ikke.
–Har hun fått noe søvn?

–Jeg vet ikke.
–Spiser hun?

Jeg tror... Jeg vet ikke.

Bli sittende her.
Jeg skal hente juice og vitaminer.

–Takk.
–Du kommer til å bli frisk.

Hva har jeg gjort?

Serviett?

Natalie...

Jeg har vært en idiot.
Jeg er så lei for det.

Gjør slik.

Gjør slik!

–Hva gjør du?
–Du får tilbake alle chipsene dine.

Leland hadde rett,
jeg lot alt gå ut over deg.

–Unnskyld.
–Takk, mr Monk.

–Var det så vanskelig?
–Det var ganske vanskelig.

Drikk. Ta tre slike to ganger daglig.
Det er min egen oppskrift.

Vi bør gå. De har hatt en dårlig dag,
superfrøet spirte ikke.

Vi begynner på nytt. Tilbake til gen–
spleiseren. Takk for hjelpen.

–Ikke glem å låse den.
–Den var låst.

–De fant aldri låsen.
–Unnskyld?

Låsen til sykkelen din.
De fant kurven og klokken.

Men de fant aldri låsen.
Hvordan så den ut?

Den var ganske avansert
med en kode på.

–Som den der?
–Ja, faktisk.

–Og man velger koden selv?
–Ja. Åtte tall.

Skal du reise bort, miss Longson?

Jeg skal til Kina,
jeg blir borte i tre uker.

Jeg vet hvorfor eksperimentet
mislykkes. Det ble sabotert.

–Det var hun som gjorde det.
–Du tuller.

Du hyrte Kuramoto
for å stjele sykkelen.

Men det dreide seg ikke om sykkelen,
du ville ha låsen.

Frøene var verdt en formue.

Du visste du kunne selge dem i Kina.

Du trengte bare koden.
Planen var enkel.

Du kom med en ny sykkel
og sa den var en gave.

En vanlig sykkel,
men låsen var spesiell.

Du laget den selv,
den hadde en kode på 8 tall.

Du visste at Berry
ikke ville memorere nye tall.

Ser noen koden, må jeg lære en ny.
Jeg vil ikke sløse med de små grå.

Hun hadde rett.
Jeg valgte den samme koden.

–Det er menneskelig.
–Jeg bruker alltid samme passord.

Kuramoto stjal sykkelen og låsen.

Det eneste du trengte å gjøre
var å hente fram koden.

Du fikk rett, han hadde brukt
samme kode for begge låsene.

Du byttet ut de genmanipulerte frøene
med noen vanlige frø.

Du ville være langt borte
før noen rakk å mistenke deg for noe.

Hvem er denne fyren?
Du kan ikke bevise noe.

Vi finner ikke frøene. Du har hatt
fem dager på å gjemme dem.

Men vi kan bevise
at du drepte mr Kuramoto.

Er det dine sandaler?
De er uvanlige.

De er laget av gamle dekk.
De er miljøvennlige.

Jeg tror ikke de er så vennlige.
Natalie?

Jeg har sett det mønstret før.
På kirkegården ved Kuramotos lik.

–Jeg trodde det var dekkspor.
–Var det du?

–Natalie! Natalie!
–Ikke la henne komme seg unna!

Natalie!

Natalie!

Natalie!

Ikke rør deg!

Legg den ned, ellers skyter jeg.

–Hold ut.
–Det er over nå, mr Monk.

Jeg klarte det.

Kjære vene... Serviett.

–Natalie...
–Du er våken.

–Natalie.
–Jeg er her, mr Monk.

–Chips.
–Jeg vet det, mr Monk.

–Chips.
–Du har alle chipsene.

–Chips.
–Du har hver eneste en.

Se på den lyse siden,
nå føles bena dine helt like.