All language subtitles for Monk - S07E07 - Mr. Monks 100th Case.nor

Vi gransker nyhetene,–

–menneskene bak nyhetene
og historiene bak overskriftene.

Fra San Francisco – James Novak.

God kveld og velkommen
til "In Focus".

Han er full av motsigelser.

En alvorlig
personlighetsforstyrrelse–

–tvang ham til å si opp som politi
i San Francisco for ti år siden.

Etter det har han som privatkonsulent
løst hele 99 saker.

Saker som ble ansett som uløselige.

I dag skal vi følge Adrian Monk,
en moderne Sherlock Holmes,–

–når han prøver å nå en milepæl.

Han skal løse sin hundrede sak
for San Francisco–politiet.

Kanskje den vanskeligste saken
i karrieren hans.

En seriemorder er løs. Unge kvinner
blir drept. Byen terroriseres.

Kan Adrian Monk finne ham
og stoppe ham–

–før han dreper på nytt?
Det avsløres i kveldens "In Focus".

Det avsløres i kveldens "In Focus".

Ok. Skyt. Skyt.

Skyt! Sky...

Foul! Så dere det? Han brøt reglene.

–Har du sett mr Monk?
–Jeg trodde han var sammen med deg.

–Byttet du kanal?
–Det er reklamepause.

–Nei, nei, nei.
–Nei?

Det er sluttspill.
De leder med fem poeng.

Hvor har du vært? Folk er utålmodige.
Skulle du ikke ta "Château Angelus"?

Prins Charles kommer neste uke,
jeg sparer den til ham.

De er politimenn,
de merker ikke forskjellen.

Flott fest.
Takk enda en gang. Vinen er nydelig.

Det minste jeg kan gjøre.
Vi har fått følge dere hele uken.

–Håper ikke vi var i veien.
–Nei, det var bare gøy.

–Kjæresten min, Jillian.
–Du har et nydelig hus.

–Du virker kjent. Er du skuespiller?
–Hun er med i programmet.

–Jeg spiller offer nummer fire.
–Ja, selvsagt.

–Har du gjort noe annet?
–For det meste søppel som dette.

–Jeg mente ikke søppel...
–Jill er statistenes dronning.

Hun blir alltid drept. Hun ble myrdet
i "Dateline" for to uker siden.

–Synd jeg gikk glipp av det.
–Hun er god. Hun kan bli knivstukket.

Skutt eller kvalt. Vis knivstikket.
Dette bare må du se.

–Mr Novak vil ikke...
–Jo, nå ble jeg nysgjerrig.

Hva gjør du? Hvordan kom du deg inn?

Bra. Veldig overbevisende.
Lykke til.

–Der er du! Du kan ikke se TV–en.
–Dette er den beste plassen.

Hedersgjesten kan ikke sitte her.
Kom litt nærmere.

–Du sa "litt".
–Litt til. Kom igjen.

Nå begynner det.

Den 18. juli startetsom alle
andre dager for Adrian Monk.

Han støvsuget leiligheten
og renset støvsugeren.

Han ante ikke at et kvinnelik
ble funnet noen få kvartaler unna,–

–og at politiet ville be om
hans bistand for hundrede gang.

Hundre saker, det er en milepæl.

Han måtte nesten slutte
for to år siden.

De ville gjøre budsjettbesparinger
ved å kutte ut Monk.

Jeg ble rasende. Jeg slo knytteneven
i veggen på politimesterens kontor.

Jeg ble suspendert,
Monk kom tilbake på lønningslisten.

Saken skulle bli den store prøven
på Monks etterforskningsevner.

Det startet med et oppring
til nødtelefonen.

Det ligger et menneske her.
Jeg tror hun er død.

Hun ligger i lobbyen.
Det er blod overalt.

–Puster hun?
–Jeg tror ikke det.

Cassandre Rank, 27 år,
jobbet som servitør og skuespiller.

Hun hadde blitt kvalt.

Hun kommer inn og ser i postkassen.
Krypet står utenfor.

Han knuser glasset, åpner døren
og kveler henne med denne.

Kan jeg få se på den
når du er ferdig?

–Hvordan startet dette med hendene?
–Mener du dette?

Jeg husker ikke.
Jeg merker ikke at jeg gjør det.

Det er noe zen–aktig over det.

Det hjelper meg
med å fokusere på problemet.

Jeg må stenge ute resten av verden.

Jeg må stenge ute
alt som kan distrahere.

Alt som kan gjøre meg opprørt.

–Og nå stenger du meg ute?
–Ja.

Jeg vet ikke hvordan han gjør det.
Jeg har sett noen herme etter ham.

Han gjør dette. Han tar på det.
Men det virker bare for ham.

Med Adrian Monk på plass
var etterforskningen i gang.

Kan du skifte ut den lyspæren
som har gått?

Mr Monk, du må overse det...

Kan noen skifte den lyspæren?

Av og til blir han distrahert.

–Da kommer du inn i bildet.
–Jeg skal hjelpe ham å holde fokus.

–Hva mer gjør du?
–Hva mer?

Hvor langt er programmet?

Det er 40 watt,
de andre pærene er på 60.

Ikke 40.

–Ok?
–Ja, ja.

–Han har sine særegenheter.
–Som hva da?

Han er redd for høyder, basiller,
edderkopper, melk...

–Store folkemengder, heiser.
–Kaniner, tunneler, broer...

Båter. Lyn.

–Vinden.
–Eggehvite.

Nakne personer står øverst på listen.
De er verre enn døde.

Hvem er etterforsker Adrian Monk?
Han ble født for 49 år siden.

Han var yngst av to brødre,
og han var et uvanlig barn.

Jeg satt barnevakt hver helg.

–Hvordan var han?
–Adrian? En merkelig unge.

Folk tror meg ikke
når jeg forteller dette:

Han skiftet bleie på seg selv.

Så krøp han over gulvet
og kastet den gamle ut. Underlig.

Jeg hadde Adrian i fjerde klasse.

I starten var han nok den mest
begavede eleven jeg har hatt.

Faren hans forsvant. Han bare stakk.
Og da forandret alt seg.

Da Adrian var åtte år sa faren,
en undertøysselger,–

–at han skulle kjøpe kinamat.
Det gikk 39 år før de møttes igjen.

Mamma forlot ikke rommet sitt
på to år.

Og jeg forlot ikke mitt,
så det var...

Det var Adrian som tok seg av alt,
av huset og familien.

Jeg vet ikke hvordan han klarte det.
Han er helten min.

Fans kan bety én ting for deg,
men noe helt annet for–

–dommer Harriet Waxman
i distriktsdomstolen.

En ting er sikkert, dommer Waxman
har aldri vært forelsket.

Så hun ser det fra den synsvinkelen.

–Hvor har du alle bildene fra?
–Liker du dem?

Dette er nok favoritten min,
om jeg må velge et.

Dette er ekte.
Det er ikke bildemanipulering.

Det ble tatt under en mordsak
som vi jobbet sammen med.

Den krevde mange ledesporsklemmer,
men vi løste den.

–Og hva med det?
–Dette...

Dette er fra en annen sak.
Men dette var ikke...

Denne saken var ikke like virkelig.

Hjernen hans er annerledes.
Jeg sier ikke at han er sprø.

Hjernen hans er annerledes,
jeg trenger ikke å si mer.

Han har ikke løst 100 saker,
ikke ennå.

For øyeblikket er det 99 saker,
ingen grunn til å ta av.

–Vil du utkonkurrere ham?
–Konkurranseinstinktet er sterkt.

Jeg innrømmer det. Jeg diskuterte det
nettopp med min nye psykolog.

Både Monk og jeg har en ny psykolog.

Min er...mye bedre.

Adrian Monk var med på ruten min
fra San Francisco til Newark.

Han hadde aldri flydd.
Han hadde nok aldri forlatt huset.

Han stilte en million spørsmål
og gråt i over to timer.

Halve kabinpersonalet brøt sammen,
deriblant jeg og andrepiloten,–

–og flere av passasjerene.
Vi har vår egen støttegruppe.

–Vi møtes hver måned.
–Jaså?

Sist var det i Minneapolis,
og jeg kunne ikke komme.

Jeg har flyskrekk.

Monk oppdager noe på gjerningsstedet.

Leppestiften. Den er på koppen,
men ikke på leppene hennes.

Den er ikke her,
den ligger ikke i vesken hennes.

–Hvor er leppestiften hennes?
–Tok han leppestiften?

Jeg nevnte det ikke til pressen.
Jeg skjuler enkelte detaljer,–

–for om vi får en tilståelse senere,
kan vi vite at den er ekte.

–Du gjør det ofte, men ikke alltid.
–Jo, jeg forteller ikke alt til deg.

Det var ikke tilfeldig.
Han kjente henne, og hun ham.

Hun kommer hjem,
hun ser i postkassen.

Hun får øye på ham
og kjenner ham igjen.

–Hun er ikke redd.
–Så hun slipper ham inn.

Han tar tak i henne.
Han dreper henne.

Deretter slår han inn ruten,
så det skal ligne et innbrudd.

Glasskårene ligger oppå
og rundt kroppen hennes.

Men...det ligger ingen under henne.

Han er dyktig, ikke sant?

Monk kunne ikke vite at mordet
på Cassandre bare var begynnelsen.

Før uken var omme, slo morderen
til igjen. "In Focus" fortsetter.

Ta den pokkers ballen!

Hva er det?
Jeg vil bare se stillingen.

Jeg skal skifte tilbake.

–Er du moren min?
–Hva sa du?

–Ingenting.
–Unnskyld...

Det er ikke viktig, men da navnet
mitt ble vist på skjermen,–

–stod det "betjent",
men jeg er faktisk førstebetjent.

Jeg beklager.
Det er slikt som kan skje.

Kan det rettes opp
på dvd–utgaven?

Dvd–en? Selvsagt. Jeg skal ordne det.

–Takk skal du ha.
–Ha et hyggelig selskap.

Det er spennende, ikke sant?

–Hva er det? Har noen klemt deg?
–Nei.

Noe er galt. Det føles
som om jeg har oversett noe.

–Det er noe med den saken.
–Hvilken sak?

Tv–programmet?
Du ha jo løst den saken.

Nei, noe er galt.

Nå begynner det igjen!
Nå fortsetter det.

Etterforsker Adrian Monk,
besatt, særegen, genial.

Han løser sin hundrede sak.
En ung kvinne har blitt kvalt.

Politiet hadde ingen spor
og ingen mistenkte.

Selv den legendariske
Adrian Monk var i villrede.

Og to dager senere fikk saken
en urovekkende vending.

Disher.

Nok en jente.

Offer nr to, Barbara McFarland,
var også skuespiller,–

–og hun ble funnet kvalt.

–Nei.
–Samme framgangsmåte.

Kvalt forfra.
Ingen innbruddsmerker på døren.

Han fikk henne til å åpne,
eller så kjente hun ham.

–Enda en skuespiller.
–Hva med leppestiften hennes?

–Han tok den.
–"Leppestiftmorderen."

"Leppestiftkveleren." Jeg har alltid
ønsket å gi en slik et kallenavn.

Hvorfor det?

Kan man gi dem et navn,
kan man fange dem.

–Har du det bildet, Natalie?
–Funnet noe?

–Ikke tråkk på jenta.
–Vannflekker.

Monk, du kan ikke
ta offerets oppvask.

Du så det ikke. Dette er skittent.
Bare et kort program.

–Nei.
–Jeg valgte "ingen skylling".

–Vi har fått et gjennombrudd.
–Ikke se deg bakover.

Begge ofrene jobbet
på samme restaurant – Morbid Café.

–Mr Monk skal snakke med sjefen der.
–Stopp litt. Jeg er kvalm.

–Bussene gjør meg kvalm.
–Han liker ikke å kjøre bil.

Herregud.

–Spiser folk her?
–Julie går ofte hit. Hun elsker det.

Rekvisitaene kommer
fra gamle skrekkfilmer.

Velkommen! Jeg ventet dere.
Dere er fra politiet, er det korrekt?

Ja. Jeg heter Adrian Monk.
Dette er Natalie Teeger.

Natalie. For et...nydelig navn.

–Hvorfor snakker du slik?
–Hva mener du?

Jeg kan se
at vi bruker samme skredder.

Vi har noen spørsmål
om Cassandre Rank. Hun jobbet her.

Det stemmer, Cassandre Rank.
En veldig tiltalende jente.

Jeg husker jeg drakk blodet hennes.
En utsøkt aperitiff.

Hun ble drept for to dager siden.
Noen kvalte henne.

Hva? Mener dere alvor?
Dere må ha trodd at...

Dette er bare en jobb.
Det er ikke blod, bare sminke.

–Det jeg sa om at jeg drakk blodet...
–Når jobbet hun her?

For et år siden, i en måned.
Hun sluttet da hun fikk en rolle.

En viss Barbara McFarland
har visst også jobbet her.

Ja, Barbara McFarland.

Hun hadde en ytterst nydelig hals.
Det er jeg faktisk helt sikker på.

–Hun har også blitt drept.
–Gi deg! Hvorfor sa du ikke det?

Nå framstår jeg som et monster,
og det er jeg ikke. Faen.

Jeg kjente henne litt.
Hun jobbet her i tre måneder.

–Kjente jentene hverandre?
–Jeg tror ikke det.

–Cassandre sluttet før Barbara kom.
–Gi oss en liste over alle ansatte.

Over alle som jobbet her
samtidig som dem.

Når mørket senker seg over byen,
er Adrian Monk alene med saken.

Monk tar alle sakene på stort alvor.
Men når en kvinne blir drept,–

–tar han det veldig tungt.

–På grunn av Trudy?
–Ja.

Trudy var Adrians store kjærlighet.

Den eneste saken
han ikke har klart å løse.

De møttes på universitetet
for 28 år siden.

De giftet seg kort etter.

Trudys kjærlighet var så sterk
at den holdt fobiene hans i sjakk.

Det var den lykkeligste tiden
i livet hans.

Dere ville ikke ha gjenkjent ham.
Han elsket jobben sin og livet sitt.

Han kom plystrende på jobben.

Han har ikke plystret på lenge.

Så, helt plutselig, var hun borte.

To uker før jul i 1997
var Trudy i byen og handlet.

Hun hadde bilen i et parkeringshus
på Summerset Avenue.

Kona til en etterforsker ved politiet
ble drept i dag tidlig–

–av en bilbombe.

Journalisten Trudy Monk, 35 år,
døde senere på St Judes–sykehuset.

Mannen hennes, Adrian Monk,
var ved hennes side.

Politiet har ikke arrestert noen
for ugjerningen.

Saken er uløst, Adrian Monk
har vært besatt av den i elleve år.

Etter sykehuset kom han hjem igjen.

Han satt i stolen sin hele natten.

Jeg kunne se sjelen hans.

Den forlot kroppen hans.

Adrian døde også.

Bomben eksploderte langt unna,
men den drepte broren min også.

Han ble knust, som en romrakett
som treffer atmosfæren i feil vinkel.

Jeg var maktesløs.

Så du kan ikke snakke om Trudy.

Du gikk ikke ut på tre år.

Psykologen din sa
du aldri kunne jobbe igjen.

Hva er det som driver deg?

Jeg kan ikke dø
før jeg får visshet.

Men tre kvelder senere,
på en parkeringsplass i Daly City,–

–ble nok en jente funnet kvalt.
Hun het Miranda Terhune.

Hun hadde jobbet som skuespiller,
og var kvalt med en liten snor.

–Leppestiften var borte.
–Leppestiftmorderen.

–Ingen kaller ham det.
–Jeg.

Nei.

Hun hadde ikke jobbet på spisestedet,
så jentene hadde ikke noe til felles.

–Saken tok en ny retning.
–Hvor var mr Leppestift?

Kan dere skru av kamera?

Dødstallet steg.
Politiet følte seg presset.

Stottlemeyers etterforskere
jobbet døgnet rundt.

–Kaffe.
–Hva? Takk.

Han har fått en idé. Ikke gå glipp
av det. Jeg elsker dette.

Alle bildene hadde blitt tatt
av samme fotograf.

Det var ti andre etterforskere der,
men bare du la merke til det.

Jeg stod nærmere tavlen.

50 politimenn kunne ha vært der
i et år uten å se det.

Kanskje ikke i et år.

Endelig hadde politiet en mistenkt,
fotografen Douglas Thurman.

Stod han bak de tre brutale mordene?

Kunne han stoppes før han
drepte igjen? Vi er straks tilbake.

Ni poeng under?
Hvordan gikk det til?

–Hvem spilte den døde ved bilen?
–Miranda Terhune.

Hun var elendig. Hun lå helt rart.
Ingen dør slik.

Hun var et virkelig offer.
Hun var virelig død.

–Herregud, hva har jeg sagt?
–Vi kan alle gjøre feil.

–Jeg også.
–Hva da?

Kona mi.

–Hva er det med ham?
–Han tror han har gjort en feil.

–Med å komme hit?
–Nei, i saken de viser på tv.

Han tror han har oversett noe.

Jaså? Det kan bli interessant.

–Nå fortsetter det.
–"In Focus".

Tre kvinner har blitt kvalt.
Takket være etterforsker Monk,–

–har politiet en mistenkt,
fotografen Douglas Thurman.

Stottlemeyer og Disher
forhører den mistenkte.

Jeg har mange kunder,
de er modeller og skuespillere.

De liker meg
fordi jeg bruker skikkelig film.

Og du tar bare bilde av dem,
ikke noe annet?

Jeg er profesjonell. Jeg har aldri
rørt noen. Spør hvem som helst.

Vi har et problem.

De hadde bare én ting til felles,
og det var deg.

Thurman nektet. Politiet manglet
bevis og måtte la ham gå.

Thurman var en hard motstander,
men Monk har hatt slike før.

Han har faktisk møtt 99 av dem.
Nesten alle befinner seg her.

I et fengsel i California.

Adrian Monk? Det er som å spørre
om Titanic husker isfjellet.

Han ble med i "Solens søsken".
Ikke en sekt, men en organisasjon.

En selvhjelpsgruppe.

To måneder senere går jeg i fangeklær
og spiser av tinntallerkener.

Om du ser på dette, Monk,
så vil jeg takke deg.

Jeg har funnet fred og fullstendig ro
bak disse grå murene.

–Tiden er ute, tilbake til cellen.
–Pokk...

Jeg har blandede følelser
for Adrian Monk.

Han sørget for
at jeg fikk minst 25 år i fengsel.

Men da de hadde arresterte meg,
vasket han leiligheten min.

Jeg fikk tilbake depositumet,
og det var fint.

Å drepe var lett. Det var verre
å spille Monks venn i en uke.

–Har du hørt ham fortelle vitser?
–Det er som en verbal rotfylling.

–Hvordan var det å bli arrestert?
–Jeg syntes synd på ham.

Han virket som en landsbyidiot.
Det var ydmykende.

Fram til den der oppsummeringen.

Jeg elsker når folk forteller meg
hva jeg har gjort...

–Mitt livs lengste fire minutter.
–Jeg visste jo jeg hadde drept henne.

Jeg jobbet med planen i månedsvis.
Planen var perfekt.

Jeg var veldig stolt over min plan.

Jeg fant en død superhelt på veien.
Jeg slo fetteren min i svime,–

–satte på ham kostymet
og kastet ham ned fra et tak.

En annen snut
ville aldri ha skjønt det.

–Genialt, kompis.
–Takk.

Drepte ikke du en gris og plasserte
en jeep på en saltstein?

–Det var en pickup.
–Fantastisk uansett.

Dere hadde alle fantastiske planer.

–Men hva skjedde?
–Adrian Monk. Monk skjedde.

Fyren er ubarmhjertig.

Thurman–saken tok en uventet vending.
Douglas Thurman forsvant.

Han dukket aldri opp
til løgndetektortesten.

En dommer utstedte ransakelsesordre
av huset og studioet hans.

–Har du ordren?
–Hva? Du hadde den jo i hånden.

Hvor er den?

Her er den.
Den lå under denne cd–en.

Jeg spiller i band,
Randy Disher Project.

Vi spiller en slags
jazz–fusion–punk–rap–folk...

–Bare gi ham cd–en, Randy.
–Liker dere musikk?

Dere vil elske denne.

En ripe? Det er best
jeg hører etter om den virker.

Doug Thurman. Politiet!

Klarert!

Klarert!

Sjef!

Er det leppestift?

–Det holder for meg.
–Han er definitivt kosmetikkmorderen.

–Hva?
–Kosmetikkmorderen.

Vil du vite hva vi kaller deg?

–Vi hadde ham i håndjern dagen før.
–Vi skulle ikke ha sluppet ham.

–Men vi manglet bevis.
–Vi etterlyste ham, men for sent.

Thurmans skrekkvelde var ikke over.
Tre timer senere–

–ble Kate Kindle, 24 år,
funnet død i leiligheten sin.

Hun hadde også blitt kvalt,og også
hun hadde posert for Thurman.

Selv med politiet i hælene,
klarte han ikke å styre mordlysten.

Bak deg!

Samme morgen
brøt han seg inn hos Kindle.

Husvertinnen fant henne på gulvet
tre timer senere.

Gi applaus til Jillian.

Veldig bra, Jillian. Veldig bra.

Hva er det? Jeg sa bare to ord
til henne. "Veldig bra".

Jeg gratulerte henne.

Hun kom til California fem år før
for å virkeliggjøre drømmene sine.

Hun var kabaretsanger
og hadde vært med i flere kortfilmer.

Hun ble også kvalt på en brutal måte.

Han tok selvsagt leppestiften hennes.

Det er litt mørkt her.
Jeg trenger mer lys.

Takk.

Endelig kom nyheten: Thurman hadde
blitt sett i San Racine, 480 km unna.

På et billig motell.

Da en spesialstyrke rykket inn,
valgte Thurman å avslutte dramaet.

Han skjøt seg selv i hodet
og ble sitt siste offer.

Han løste sin hundrede sak.
Han skaper et tryggere San Francisco.

Men for Adrian Monk, verdens
kanskje dyktigste mordetterforsker,–

–tar natten aldri slutt.

Mr Monk, dagens helt.

Snart banker nok Hollywood–
produsentene på døren din.

–San Racine's South.
–Unnskyld?

Thurman hadde
meksikansk valuta på seg.

–Han var på vei til Mexico.
–Hva så?

Kate Kindle, det fjerde offeret,
bodde 80 km lenger nord.

Hvorfor tok han en omvei?
Og ble hun ikke kvalt bakfra?

–De andre ofrene ble kvalt forfra.
–Det stemmer.

Thurman drepte de tre første jentene,
det hadde vi rett i.

–Men en annen drepte Kate Kindle.
–Saken er løst, mr Monk.

–Jeg tror ikke det.
–Ja!

Poeng igjen.

Hva er det?

Har du en kopi av programmet vi så?

–Kanskje på et VHS–bånd.
–Dette er DVR.

Synd. Om det var på VHS,
kunne vi sett det på nytt.

DVR er digitalt.
Det er bedre enn VHS.

Ok. Kan vi spole tilbake båndet,
eller hva man enn gjør,–

–tilbake til fotoatelieret.

–Beklager.
–Det er bare tredje ekstraomgang.

I tidenes beste basketballkamp.

Ok. Stopp der!

Trykk på "play". Det står "play"
på knappen, eller rett under den.

Klarert! Klarert!

–Klarert!
–Frys bildet!

–Trykk på frys–bildet–knappen!
–Pauseknappen?

–Gå bakover.
–Bakover...

Bakover.

Frys bildet!

Se på bordet.
Alle filmrullene ligger kantet.

–Natalie, trykk på "hurtigbilder".
–"Hurtigbilder".

Frys bildet!
Nå står der en ny filmrull.

–Hvor kommer den fra?
–Det var et bilde av Kindle på den.

–Hadde noen plantet den?
–En politimann?

Nei. Jeg kjenner dem alle,
de er skikkelige karer.

Det var andre i rommet.
Trykk på "Hurtigbilder".

–Hurtigbilder...
–Ok.

Her er det. Normalavspilling.

Det der er så speisa.

Han tok selvsagt leppestiften hennes.

Det er litt mørkt.
Jeg trenger mer lys.

Frys bildet!

–Jeg ba deg sette på lyset, mr Novak.
–Ja.

Kontakten har fem brytere. Du valgte
nr fire, lampen ved siden av meg.

Hvordan visste du hvilken bryter
du skulle velge?

–Hvordan jeg visste...?
–Du har vært i leiligheten før.

Jeg er litt forvirret.
Anklager du meg?

Ja, det gjør jeg.

Det er logisk.
Kate Kindle var elskerinnen din.

–Jeg visste det.
–Ville hun si det til kona di?

Ville hun ha penger?
Vi vet at du ville bli kvitt henne.

Dette programmet om seriemordere
ga deg en perfekt sjanse.

Du hadde tilgang til alt
som vi skjulte for offentligheten.

Morderens framgangsmåte,
leppestiften.

Du visste vi skulle slå til
mot Thurmans atelier.

Samme kveld dro du til Kindle,
du sa du ville ta bilder av henne.

Etter fotograferingen
gikk du til verks.

Du tok leppestiften,
slik Thurman ville ha gjort det.

Under rassiaen neste morgen
plantet du filmrullen.

Kate ble framstilt som enda en
av klientene hans, enda et offer.

Det var smart,
du la skylden på en seriemorder.

Du burde ha sett programmet.
Man kan ikke slå ham.

–Han hørte ikke på cd–en min engang.
–Du er en elendig sanger.

Du kan ikke bare anklage folk.
Hvor er beviset?

Jeg tror jeg har bevis.

–Hvilken kveld var det?
–Den 25. juli.

Min brors fødselsdag.
Han hadde en fest, som du ikke rakk.

Han kom hjem kl 05 og dusjet.
Jeg var mistenksom.

Nei. Jeg var ikke mistenksom,
jeg visste det.

Jeg gikk gjennom lommene hans.
Er det denne? Ta en DNA–prøve.

Gi den til meg.

–Ned!
–Jillian! Ring ambulanse.

Jillian?

Unnskyld. Det er en vane.
Det er en vane. Unnskyld.

–Du lurte meg.
–Gjorde jeg?

Du var flott.
Jeg gikk på den.

Er alt ok?

"Saken ble løst av Adrian Monk,
som ganske nylig–

–ble portrettert
i mr Novaks 'In Focus'."

–Se: Bilde.
–Bra.

–Fint å gi seg når alt går bra.
–Gi seg?

Kanskje det er på tide å slutte.
Hundre saker, akkurat hundre.

–Et fint og rundt nummer.
–Slutter du pga et rundt nummer?

–Det er logisk.
–Det er så idiotisk.

–Hva gjør du?
–Ruller sammen avisen.

Jeg skal slå deg i hodet
fordi du er så dum.

Vent. Da du tok seriemorderen
var det sak nummer hundre.

Så denne saken,
den med programlederen,–

–det var en helt annen sak.
En annen morder, en annen sak.

–Herregud.
–Du har løst 101 saker.

Hvordan kunne det skje?

Om du vil gi deg på et jevnt nummer,
må du komme til 200.

Har noen blitt drept i dag?

Se her:
"Mistenkelig drukningsulykke."

Hvorfor stoppet du meg ikke?
"Lastbil dreper to."

–"Kjendis drept av tivolihuske."
–"Elskerinne forsvunnet."

"Kvinne overkjørt av golf–cart."

"Manusforfatter funnet død
etter kontraktuenighet."