All language subtitles for Monk - S07E03 - Mr. Monk Gets Lotto Fever.nor

Og det siste tallet er...44.

Kveldens gullfebertall er:
35, 4, 7,–

–53, 23 og 44.

Gullfeberjenta Marissa Kesslar
ønsker lykke til på lottodagen!

Hjelp meg!

Hjelp!

Hjelp!

Hjelp meg!

Nei, vær så snill!

Det er noe som ikke stemmer.

Dette stemmer ikke.

Noe er veldig galt.

–Dette er veldig, veldig...
–Galt?

Dette var ikke et tilfeldig ran.
Han var ute etter henne.

–Han tok vesken og smykkene.
–Han ville misslede oss.

–Hun ble stukket seks ganger.
–To i halsen, fire i ryggen.

Eller tre ganger. Se på mønsteret.

To, to og to.

–Tre ganger med en saks.
–Ja, det er mulig.

–Hva sier det oss?
–Det var en impulshandling.

Og hun har søle på skoene.
Det er en søledam ved utgangen.

–Men det er gatelys der.
–Hun burde ha sett den.

Hun løp altså ut av huset.
Det hele startet inne.

De kranglet, han grep en saks
og jaget henne ut hit.

Jeg vil ha en liste over
hvilke ansatte som var her i går.

–Jeg mener alle sammen.
–Vet vi noe om motivet?

Tolv millioner mennesker
hadde et motiv, jeg også.

Det er lottojenta. Hun knuser
hjertet mitt tre ganger i uken.

–Hva er det?
–Hva da?

–På fingertuppen hennes. Maling?
–Det ser slik ut.

Gabby! Ta en prøve
fra fingrene på venstrehånden.

Unnskyld, mr Monk. Nevøen min på ti
er en stor beundrer av deg.

Han synes du er kulere enn Spiderman.

–Jaså? Unger!
–Kan du skrive en autograf til ham?

Jeg beklager, mr Monk arbeider.
Kanskje når han er ferdig.

Noe mer? Ledetråder, ledetråder.
Granske, granske.

–Jeg er ferdig. Ba du om en autograf?
–Mange takk.

Har du noe imot å...
Har du noe imot det?

Vertikalt.
Ned med hodet. Håret er i veien.

Ned med hodet.

–Er alt i orden?
–Ja da.

–Hun ser sint ut.
–Hun er bare slik.

Hva er det?

–"Hun ble trukket ut."
–Midt i blinken.

"Lottojenta ble trukket ut."
Forstår du vitsen?

Som da Beecham dyttet langeren inn i
en lyktestolpe og sa: "Lyset gikk."

–Jeg hørte om det.
–Folk siterte ham. Alle visste det.

Denne er enda bedre.
En klassiker.

–Om du sier så.
–Det gjelder å velge rett øyeblikk.

Om du frigir liket,
tar jeg henne med til stasjonen.

Hvem kan ønske å drepe lottojenta?

Hun ble vel trukket ut.

–Hva driver du med?
–Det var min replikk.

–Hva mener du?
–Jeg sa akkurat det samme.

–Dette er et gjerningssted.
–Du må ha hørt hva jeg sa.

Men det er greit,
for jeg har notert meg det. Se.

–"Hun ble trukket ut."
–Vis meg din notatbok.

–Jeg skrev det ikke ned.
–Hør på denne fyren!

–Du skal få sparken.
–Kom, nå går vi oss en tur.

Jeg heter Stan Lawrence.
Her er listen du ba om.

Jeg skal gi den til dem.
Hvor lenge jobbet hun her?

Bare noen få uker.
Jeg fatter det ikke.

–Vi skulle ha hatt bedre belysning.
–Ikke klandre deg selv.

–Det hadde ikke endret på noe.
–Takk for det, betjent.

Jeg er ikke politi,
jeg jobber for mr Monk.

Adrian Monk? Han er jo et geni.
Og du er kollegaen hans.

Kollega/barnevakt/assistent...

–Hva heter du?
–Natalie Teeger.

–Har du jobbet som skuespiller før?
–Jeg? Nei.

Vi har et nytt program i morgen,
og noen må trekke ut tallene.

–På tv?
–Du er som skapt for det.

–Det tror jeg ikke.
–Vær så god.

Jeg snakket med nevøen hans.
Han kunne ikke tro det var meg.

–Jeg følte meg som Fats Domino.
–Mr Lawrence, sjef for stasjonen.

–Jeg kan bli den nye lottojenta.
–Bare for en kveld.

–Vi har en audition til helgen.
–Hva synes du?

–Jeg vet ikke. Hva synes du?
–Det høres gøy ut.

Jeg vet det,
men i morgen er det jo onsdag.

–Vi har planer.
–Hvilke planer?

At jeg skal lage middag
mens du støvsuger teppet?

Gir jeg deg fri,
må jeg gi alle de andre fri også.

Hvem da? Det er jo bare meg.
Det er bare for én kveld, mr Monk.

Vel, da blir jeg tvunget til
å si nei.

...kay. Ikkay...

Ikkay...

Blir det "ikke" eller "okay"?

Ikkay.

Han prøver å si okay,
men han kommer ikke nærmere.

–Ikkay.
–Jeg er så spent.

–Hun virker nervøs.
–Bare hun er heldig, så.

–For mye?
–Du ser flott ut.

Du, den nye jenta...
Du står ikke på merket.

–Det store krysset på gulvet.
–90 sekunder!

Unnskyld, jeg fikk ikke et manus.

Det finnes ikke noe manus.
Gjorde det det, ville vi vært rike.

Hvordan går det med etterforskningen?

Alle de ansatte sier de forlot studio
rett etter programmet.

–Det pleier de å gjøre.
–Men noen ble igjen.

Du spurte om hun fikk fanbrev...
Noen av dem er personlige.

–De ligger øverst.
–Stille!

Den nye jenta, nå filmer vi.

Fem, fire, tre, to...

God kveld...folkens.

Velkommen til
"Den store gullfeberen".

Jeg heter Natalie Teeger.
Er dere klare til å spille?

La oss spille lotto!

Det første tallet er...

Sett den på.

Sett den på!

Herregud!

Det første tallet er 25.
Mammas fødselsdag.

Neste tall...

52!
Det er 52...kort i stokken!

Neste tall er...

7. Som i de sju små dverger.

Sju små dverger.

32! Vi har 32 tenner.

Og...

–10. Favorittallet til sjefen.
–Pokker!

Ikke alles favoritt. Siste tall
er 17! Og så gammel er datteren min.

Hei, Julie!

Gullfebertallene er:
25, 52, 7, 32, 10 og 17.

Det var alt for i dag.
Fortsett å spille lotto.

–Dere vil takke meg senere.
–"Dere vil takke meg senere."

–Det er min replikk.
–Det er sårende, ikke sant?

Jeg kan like gjerne
spyle 20 dollar ned i do hver uke.

–Det var fælt. Var jeg fæl?
–Du var bra.

–Jeg var så nervøs.
–Du var flott.

De dumme må betale.
Kom igjen, Randy.

–Bra jobbet.
–Takk, mr Monk.

Jeg er glad for at du gjorde det.

Det var gøy å gjøre det én gang,
nå snakker vi aldri om det igjen.

–Hvor skal du?
–Beklager, jeg har jo ingen erfaring.

Du gjorde en fantastisk jobb.
Telefonene står ikke stille.

Folk elsker deg.
Du var flink til å improvisere.

Var hun ikke fantastisk?
Nå, hva sier du?

Det er bare tre kvelder i uken?
Det forstyrrer ikke din vanlige jobb.

–Syntes du at jeg var bra?
–Du er som skapt for det.

Mr Monk?

–Vi kan vel tenke på det.
–Ok, det skal jeg.

Jeg har tenkt! Jeg trenger pengene,
og det blir morsomt.

En stjerne er født.

Ikke vær redd, ingenting endres.
Jobben hos deg kommer først.

Vi må snakke med pr–avdelningen
og planlegge fotografering.

Natalie...

Jeg hater det bildet.
Jeg liker bildet på trikken bedre.

–Hva synes du?
–Jeg vet ikke.

Det er så rart å se seg selv slik.
Jeg fatter ikke at det er meg.

–Jeg fatter ikke at det er sant.
–Ikke jeg heller.

Unnskyld, men vi må jobbe.

Husker du at forgjengeren din,
Marissa Kesslar, ble knivstukket?

Lyder det kjent?

Randy og sjefen er nok der allerede.

–Det ligger rundt hjørnet. Nummer 24.
–24.

–24... 24.
–er du ferdig?

Nå gjør vi det. Hva het han igjen?
Var det ekskjæresten?

Han hadde alibi. Han er ok.
Å ja, du var jo ikke på morgenmøtet.

Jeg kjøpte en ny kjole.
Jeg har brukt samme bluse tre ganger.

Tre! Tre. Tres.

Tre. Unnskyld.
Bare minn meg på det.

Han heter Malcolm O'Dwyer.
Han er en lottofanatiker.

Han skrev fanbrev til Marissa.

–Hei, jeg er en stor fan!
–Tusen takk.

Ikke du. Lottojenta.
"Dere vil takke meg senere."

Det er ikke min replikk.
Mr Monk sa det først.

Jeg trodde det var deg.
Det er deg, ikke sant?

–Natalie Teeger.
–Har du noe imot det?

–Vi har dårlig...
–Selvsagt.

–Mr Monk, kan du...
–Sjefen...

Bøy deg litt framover.

Vær så snill, bøy deg framover.

–Jeg vet aldri hva jeg skal si.
–Det vet jeg.

Selvsagt skrev jeg brevene.
Navnet mitt står på dem.

–Har dere lest dem?
–Ja.

Da vet du at jeg bare
har kommet med konstruktiv kritikk.

Jet vet mer om lotterisystemet
enn noen annen.

–Det gjør du sikkert.
–For meg er det ikke bare en lek.

–Jeg ser det.
–Hvor var du forrige mandag?

Forrige mandag...
Det betyr 4, 7, 23, 35, 44, 53.

–Unnskyld?
–Jeg satt her og så på trekningen.

Tre primtall!
Det hadde jeg ikke forventet meg.

–Eier du en saks?
–Hvem gjør ikke det?

Kan jeg få se på den?

–Hva med metallisk maling?
–Maling?

En fargenyanse som kalles titansvart.

–Tror dere jeg drepte Marissa?
–Du har bilder av henne på veggen.

Jeg har bilder av alle på veggen.
Dette er tidligere lottojenter.

Jackpotvinnere, sekretærer,
elektrikere... De kjenner meg.

Jeg er frilansjournalist.
Jeg gir ut "Lottobulletinen".

Jeg har sett den. Hva er dette?

–Dette er noen tall jeg...
–Ingen skal stjele dem fra deg.

Ikke? Disse tallene
er ikke valgt ut tilfeldig.

De baseres på sannsynlighetskalkyler
og Newtons teorier.

Newton? Det er bare seks tall.
Du kjøper én kupong i uken.

Jeg trenger ikke flere.
Hvor mange kjøper du?

Det kommer an på. Tjue.

Stor målskive. Nybegynnertaktikk.

–Hvor mye har du vunnet?
–I år?

–Totalt.
–Ingenting.

Det handler ikke bare om
å vinne eller tape.

–Hva handler det ellers om?
–Om reisen!

Det handler om hvordan man når målet.
Jeg taper heller på mitt vis–

–enn å vinne jackpoten
på 20 millioner på ditt vis.

Ok. Jeg tror vi er ferdige her.

Du tror du er smart.

La meg få si deg noe:
Vi har nummeret ditt.

–Hei.
–Hellige Guds moder!

–Vi skulle til å dra.
–Hvem er denne fyren?

Et fargerikt blindspor.
Hvor er Natalie?

Hun står der nede
og skriver autografer.

Du hater at Natalie
får all oppmerksomheten.

Jeg er glad på hennes vegne.
Hun fortjener det.

–Det var på tide.
–Det gjør deg gal.

–Du var stjernen, nå er du Garfunkel.
–Jeg er ikke Garfunkel.

–Jo, og du hater det.
–Jeg er ikke Garfunkel.

Jeg er ikke Garfunkel.

Gratulerer til vinnerne. Til mandag
har vi tidenes største jackpot.

212 millioner dollar.

Jeg er Natalie Teeger. Prøv lykken,
dere vil takke meg senere.

–Ha det.
–Vi er ute!

Musikken skal ikke inn
før jeg vinker.

Det er ikke så vanskelig.

Fikk du e–posten? Jeg har et forslag
om fanposten jeg får.

–Jeg kan lese den opp under sending.
–Vi rekker det ikke.

Jo, jeg kan trekke tallene raskere.

Programmet handler om trekningen,
ikke om deg.

Er det hva folk sier?
Jeg har hørt noe annet.

Vi får diskutere det senere.
Vi ses på mandag.

–Må ledningene ligge her?
–Ja.

–De leder stemmen fra mikrofonen.
–Jeg brakk nesten nakken.

–"Nesten" gjelder ikke.
–Jeg får gjøre det selv.

Hva gjør du?
Er du dum? Legg den ned.

–Slipp. Jeg tar meg av det.
–Legg den ned.

–Hva gjør du?
–Jeg kan ikke jobbe med ham.

Jeg har jobbet her i åtte år.
Du er bare en talentløs dukke.

Talentløs? Seertallene går opp.

Det er på grunn av jackpoten,
ikke på grunn av deg.

Billy, jeg har advart deg før.
Du får sparken.

–Ring sikkerhetsvakten.
–Nei, ikke spark ham.

–Jeg flytter ledningen.
–Ut med ham.

–Ikke gjør det. Ikke nå.
–Det er for sent, Billy.

Jeg vil ikke se ham her mer.
Ta adgangskortet og nøklene hans.

Det var min feil også.
Jeg snublet i ledningen.

Jeg har advart ham hele sommeren.
Gjør scenen klar til mandag.

–Garfunkel?
–Etter alt jeg har gjort for henne.

–Hun får penger nesten hver uke.
–Hun jobber jo for deg.

Det er ikke det det handler om.

Adrian, Natalie er bare et menneske.
Mye oppmerksomhet–

–kan få folk til å miste fatningen,
særlig om den kommer plutselig.

Jeg skrev en bok om kroppsspråk,
den var en bestselger i tre minutter.

Jeg var ung og ble litt av en diva.
Jeg likte ikke meg selv.

–Tar du hennes parti?
–Hvorfor gjør ikke du det?

Er du ikke glad på hennes vegne?
Natalie er din venn.

Kanskje du er redd for å miste henne?

Kanskje jeg føler meg fornærmet.

Det jeg jobber med er vanskelig.
Jeg må slite for å finne spor.

Jeg setter mordere bak lås og slå.
Hva gjør hun? Hva gjør hun?!

91. Tallet er 91.

91. Tallet 91. Jeg mener...

En apekatt kan gjøre den jobben.
Det er pinlig.

Det der er 16.
Du holder den opp ned.

Det pleier å være
en liten strek under 9–tallet.

–Streken er under 6–tallet.
–Nei, 9–tallet.

–Slik har det bestandig vært.
–Ikke under 6–tallet.

Vi får vel spørre Natalie,
hun er eksperten.

Men jeg forstår
hva du mener med apen.

Hun er ikke den samme Natalie.
Jeg kjenner henne ikke igjen.

I går fikk en fyr sparken,
en på settet.

En lydmann. Det lå noen ledninger
på gulvet, hun ble krakilsk.

Hun klaget og... Jeg har truffet ham,
han var en hyggelig gutt.

Hva skal han gjøre nå?
Hva skal han gjøre?

Ikke si noe.
Du er lydteknikeren, Billy Logan.

Hva gjør du her? Kom inn!

Jeg kan ikke tro det.

Du har tatt bilder av meg.
Jeg trodde jeg så deg.

Det lå ingen ute på nettsiden.
Jeg tok noen i smug.

Til neste utgave: "Alle på settet,
både foran og bak kamera."

Siden du er her, så har jeg...

Et par spørsmål.

Det er ikke din lykkedag.

Så trist. Så ung. Han skadet iallfall
ikke noen da han hoppet.

Er det sikkert at han hoppet?

"Lei av å tape."
Ikke noe særlig til brev.

Han var forfatter.
Se på alle disse brevene.

Det er noe som er underlig.

Brevet er det som er minst underlig
i hele leiligheten.

Hvorfor akkurat i dag?
Han var en lottofanatiker.

Er det ikke i morgen
at de trekker den store jackpoten?

Han visste han ikke ville vinne,
det gjør ham smartere enn meg.

–Hva har du der?
–Et linseetui.

Med bare én linse.

Væske. Det er væske?

–Gi meg en serviett.
–Jeg har ingen.

Gi meg en serviett.

Hvor er Natalie?

Jeg er en stor fan.
Jeg har sett alle programmene.

Hva er favorittallet ditt?
Mitt er 19.

–Det er et bra tall.
–Tror du det trekkes i morgen?

Jeg ble litt distrahert, mr Monk.

Er liket i veien, så flytter vi det
til den andre siden av gaten.

–Jeg beklager. Hvordan gikk det?
–Bra.

–Er det kjæresten din?
–Nei, det er sjefen min.

Adrian Monk er en berømt detektiv
som løser...

–Hvem fikser håret ditt?
–Ta den tiden du trenger.

Jeg er på gjerningsstedet
om noen skulle være interessert.

Moren min ligger på sykehus,
hun blir glad for å få et bilde.

Vær så snill. Takk.

Mord!

Eller selvmord.

Eller mord.

Vanskelig å si.
Dette er en vanskelig sak.

Det minner litt om astronautmordet
jeg løste i fjor.

Dere har sikkert lest om det.

Monk. Se på dette.

–Hallo!
–Det er den andre linsen.

Du hadde rett. Man hopper ikke
om man bare har satt inn én linse.

Skal jeg legge den i bevisposen?

Pose nummer 32.

Hei! Nummer 32!

Trettito.
Tre, to. Trettito!

Gjør du narr av meg?
Jeg gjør ikke narr av din jobb.

Jeg har en ordentlig jobb.
Jeg løser et mord.

Jeg forandrer folks liv.
Jeg gjør dem rike.

Det er ikke du som gjør dem rike.

Du leser bare opp tall
fra små hvite pingpongballer.

Om de ikke hadde deg,
ville de ha ansatt en annen bimb...

En bimb?

–Bimbliotekar.
–Er jeg en bimbo?

Hva slags arbeid gjør jeg for deg?
Jeg gir deg servietter.

Henter vasken din. Folk beundrer meg
nå, og jeg liker oppmerksomheten.

–Jeg trengte dette.
–Jeg kan ikke jobbe slik.

Du må velge.

–Da får jeg vel slutte.
–Gudskjelov!

Sjefen på tv–stasjonen
får finne en annen.

Jeg slutter hos deg.
Jeg slutter hos oss.

Ikke gråt. Jeg vet ikke hvor hun er.
Det kommer til å ordne seg.

Jeg kan ikke. Jeg er på gymmen.

Du vil ikke komme hit.
Det er nakne mennesker her.

Jeg må jobbe overtid i kveld,
kom innom kontoret.

Bra, da ses vi senere.

Jeg er Natalie Teeger!
Nå skal vi oppleve lottohistorie.

Superjackpoten
er på 212 millioner dollar.

Hvorfor tvang jeg henne til å velge?
Hun forlot meg, som alle andre.

–Først pappa, så Trudy.
–Trudy forlot deg ikke.

Dr Kroger. Jeg ville også
ha forlatt meg om jeg kunne.

Jeg er tidenes Garfunkel.
Det oser Garfunkel av meg.

Hun kommer tilbake
når hun har roet seg ned litt.

–Hun har det verre enn deg.
–Hun ser ganske fornøyd ut.

Skru det av.
Det er for smertefullt.

Sa hun 15?

–Jeg har fire tall.
–Neste tall er 33. Tre, tre.

Jeg klarer ikke mer.

Siste tall
er verdt 212 millioner dollar...

54...

54!

54!

25, 62,–

–12, 15, 33...

Og 54...

Herre min Gud!
Jeg har følt det på meg hele dagen.

Gratulerer. Skal du slutte?

Jeg sluttet for 30 sekunder siden
da 54 trillet ut.

Kom til meg, store, vakre
og ikke lenger hypotetiske båt.

–Har du fortsatt studielån?
–Jeg har åtte år igjen.

–Ikke nå lenger.
–Er det sant? Jeg elsker deg!

Takk, takk!

–Vent. To hundre hva?
–212 millioner dollar.

Jeg må ringe ungene,
jeg må skaffe en god regnskapsfører.

Jeg kan kjøpe 20 regnskapsførere,
jeg vant jackpoten!

Sjefen vant i lotto!

Alle slutter.

Natalie!

–Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå.
–Hva har skjedd?

–Er alt i orden?
–Har du ikke hørt det?

–Hva er klokken?
–Ett minutt over fem.

–Sett på nyhetene.
–Hvilken kanal?

Skandale: Det var to jackpotvinnere
i gårsdagens Gullfebertrekning.

Eugene Maddox,
en sjåfør fra Rockaway,–

–og Leland Stottlemeyer
fra San Francisco–politiet.

I henhold til reglene skulle de
ha delt premien på 212 millioner.

–Hva jobber du med?
–I går var jeg arbeidsløs.

–I dag er jeg pensjonert.
–Da er vi to, kompis.

I dag ble utbetalingen
til Stottlemeyer stanset–

–da det ble kjent at han arbeidet
sammen med Natalie Teeger.

Den nye lottojenta.

–De sa at vi jukset.
–Bare fordi du kjenner ham?

Det ser ille ut,
men det er ikke umulig.

De sier at de har bevis.
Det var noe galt med maskinen.

–Noen hadde tuklet med den.
–Tuklet?

De sier at jeg må i fengsel.
Jeg er lei for at jeg sluttet.

–Du må hjelpe meg.
–Ja.

God morgen, miss Teeger,
politisjef.

Dere ville se hvilke bevis vi hadde.
Her er det.

Har dere noe dere vil si
til lotteriombudet?

Verken jeg eller Natalie jukser.

–Det er alt jeg har å si.
–Vi kan bevise det motsatte.

Vi fikk en anonym telefon
etter trekningen. Vi undersøkte det.

Jeg så ikke noe mistenkelig
da jeg så på opptaket.

Så vi undersøkte maskinen
og ballene. Vi veide dem.

Vi undersøkte hvordan de spratt,
og alt virket normalt.

–Så hva er problemet?
–Dette er problemet.

–De samme tallene?
–Ja.

–Det er ikke mulig.
–Vi gjorde det en gang til.

Og enda en gang til.
De samme tallene trillet ut.

Ikke i samme rekkefølge,
men de samme tallene.

Hvordan kunne det skje?

–De er heldige tall.
–Metallisk farge.

Bra, mr Monk.
Vi tok en nærmere titt.

Tallene på disse seks ballene,
og bare på dem,–

–er malt med metallisk farge.
Resten er malt med akrylmaling.

–Det er en magnet i mikrofonen.
–Rett igjen, mr Monk.

En batteridrevet elektromagnet
som dro opp disse seks ballene.

–Vi plasserte den ikke der!
–Gi deg, miss Teeger.

Du startet her for to uker siden.
Du hadde tilgang til utstyret.

Og plutselig vinner vennen din
106 millioner.

–Skaff dere gode advokater.
–Hva?

Det er galskap. Monk!

Har du funnet noe?

–Hva med den andre vinneren?
–Vi har snakket med advokatene hans.

Han går ikke til sak,
det ble et dyrt forlik.

Det tror jeg sikkert.

Servitør,
det er noe galt med glasset mitt.

Det er tomt. Jeg tar hele flasken.
Sett den på rommet.

–Det har du nok ikke råd til.
–Har dere vunnet jackpoten?

La meg få si deg noe, Billy:
Vi har numrene dine.

Nummeret... Numrene?

Kan dere ha oss unnskyldt, jenter?

–Takk.
–Er dere gamle venner.

–Nei, vi møttes i baren.
–Jeg gjenkjente ham fra tv.

–Hva var det du het?
–Dere har kjent hverandre lenge.

–Dere har jobbet sammen fem ganger.
–Jeg kjente igjen logoen.

Jeg så den på jakken til vennen din.

–Sporet var kronen på saken.
–Det er ikke engang et uttrykk.

Vi vet hvorfor du drepte Marissa.

Fargen på fingertuppene hennes
avslørte alt.

Hun må ha oppdaget at du tuklet
med utstyret etter programmet.

–Du har malt deg opp i et hjørne.
–Randy.

–Planla jeg superjackpoten?
–Ja.

Om jeg var så smart,
hvorfor lot jeg ham vinne halvparten?

Det var ikke en del av planen,
men du fikk sparken.

–På grunn av henne.
–Noen kunne ha snublet og dødd.

Ledningene var festet i gulvet.

–Jeg har fortalt dere om henne.
–Planen var satt ut i live.

Du plasserte magneten i mikrofonen,
men så fikk du sparken.

De førte deg ut og tok adgangspasset,
så du kom deg ikke inn.

Du fikk et stort problem.

Du visste hvilke tall
som ville bli trukket ut.

Men du var låst ute,
du kunne ikke skru av magneten.

De samme tallene ville trekkes ut
helt til noen merket det.

Du ville bli mistenkt selv,
så du rettet mistanken mot oss.

Fatter du hva du har gjort
mot denne mannen? Han har ingenting.

Kona dro fra ham, kjæresten
sitter inne og han bor på en hybel.

Du ga ham håp om å få drømmebåten,
og så knuste du hjertet hans.

–Randy...
–Du skal brenne i helvete for det.

–For det og for et mord.
–To mord.

Lottofanatikeren
hadde et bilde av dem sammen.

Jeg tror vi er ferdige.
Dere er arrestert. Reis dere opp.

–Hold fram hendene, kjekken.
–Nå får du et nummer på skjorta.

Det blir ikke lottotall,
for du skal i fengsel.

–Du har rett til å tie...
–Jeg skal tie om du tier.

–Du savner det.
–Mer enn du aner.

Nei, jeg har det bra. Jeg er stolt
over å være din Garfunkel.

–Vi kan være garfunkler begge to.
–Ja, det er ikke forbudt.

–Vet du hvem Garfunkel er?
–Det er en katt i en serie.

Det er Garfield.
Dette er Garfunkel.

–Mormor hadde en på halsen.
–Han er sanger.

–Simon and Garfunkel.
–The Chipmunks.

"Bridge Over Troubled Water",
"Mrs Robinson".

–Det er sanger. "Feeling Groovy".
–Er de hippier?

–Tegneserie–hippier.
–Nei, mr Monk!