Original subtitles

Far. Far. V�kne.

V�kne.

Jeg sovnet visst.

-Hvor hadde vi kommet? -Den gale mannen.

Selvsagt. Hattemakeren.

Som sier: "Hvis jeg hadde min egen verden,"-

-"skulle alt ha v�rt sludder."

"Ingenting ville v�re det det er, for alt ville v�re det det ikke er."

Alt ville v�re det det ikke er? Til og med jeg?

Du...du er perfekt.

Du skal overvinne dette.

Jeg lover.

La oss hoppe til noe g�y.

-Pappa? -Hva er det, Charlie?

H�r p� meg.

H�r...

Charlie? Charlie?!

Har du noen gang satt sp�rsm�lstegn ved virkeligheten din?

Nei.

Bra.

Du hadde en svartelistet samtale med en gjest i handlingen din.

-Kan du fortelle hva som skjedde? -Han ville skj�re av en bit av meg.

Han ville ha den p� bilen, s� vennene kunne se den.

Jeg sa at hvis han ville ha et trof�-

-kunne jeg skj�re biter av ham og la ham fiske etter dem i Olvido.

Fikk samtalen deg til � sette sp�rsm�lstegn ved din verden?

Nei. Denne verdenen er like fortapt som noen gang.

Og bare for min sinnsro...

Er det noe med disse bildene som skiller seg ut?

De ser ikke ut som noe for meg.

Vi er 15 prosent ferdige og b�r v�re helt ferdige innen slutten av dagen.

N�r du er ferdig her, er han etterspurt av ledelsen.

Har du sett Elsie? Hun skulle hjelpe meg med noe.

Nei. If�lge systemet begynte hun p� permisjonen sin i dag.

-Er det noe jeg kan hjelpe deg med? -Nei takk.

Jeg h�yner.

Jeg syner.

Syner du med de drittkortene?

-Dolores, vil du spille? -Du kaster bort tiden.

Hun b�rer nag. Jeg klandrer deg ikke.

Jeg gjorde f�le ting med dere begge. Men det var ikke personlig.

Confederados og staten liker � kalle dette krig-

-men de kjemper mot sultende b�nder bev�pnet med steiner.

Det er ikke krig, det er slakt.

Hvis jeg m�tte gj�re alt igjen, hadde jeg utnyttet dere like mye.

Da vet vi vel hvor du st�r.

Ikke lat som at dere er s� uskyldige.

Dere kom til meg-

-og ville sl� dere sammen med de drittsekkene og krigen deres.

Det var ikke v�r id�. Vennen min ville...

-Han ville vel se slutten p� dette. -Men her er dere.

Vennen din kom ikke s� langt.

Du har kanskje st�rre appetitt p� dette enn du tror.

William?

Hva er det?

Vi er i Ghost Nation-territorium. Den mest barbariske stammen som finnes.

-Det er de som kom hit ubedt. -Akkurat som vi gj�r n�, mener du?

Toget er den eneste veien gjennom.

Til fots ville vi v�re d�de p� under en time.

N�r vi er ute av territoriet, kan vi stoppe.

Dere kan bli med meg. Herfra er det bare slakt.

Brukeren du pr�vde � kontakte, kunne ikke finnes.

Si "melding" for � transkribere en melding...

Ville du snakke med meg? Er alt i orden?

Du gikk ganske br�tt i g�r kveld. Var det noe du ville fortelle meg?

Nei, jeg tror ikke det.

Hale sjekker alle avdelinger, og din henger etter p� diagnostikk.

Det er best at vi i viser litt profesjonalisme mens styret er her.

Det g�r bra. Folkene mine kan jobben sin.

Om de brukte halve energien p� jobben som p� � tvile p� teamet mitt...

Det er over n�.

-Er du sikker? -Ja.

Bra.

G�r det bra med deg?

Jeg har det bra. Takk.

Unnskyld, jeg trodde at du ba om et m�te.

Det gjorde jeg. Kom inn.

Kom tilbake.

Ta med deg vennen din.

Hva med deg? Hvilke skjebnebestemte...

-Jeg kan komme tilbake senere. -Det tar ikke mye tid.

Theresa, du har alltid v�rt flink til jobben din.

Og styret har v�rt imponert av prestasjonen din s� langt.

Derfor ble vi s� overrasket over vedhugger-rotet.

Et lite tilbakeslag.

Han skled p� en stein og slo inn sitt eget hode over en atferdstekniker.

Imens bruker Ford plutselig halve parkens ressurser-

-for � bygge en ny handling?

Kan jeg bomme en sigarett?

Jeg skj�nner hvorfor du begynte igjen. La meg minne deg p� noe.

Dette stedet og folkene som jobber her, er ingenting.

Interessen v�r i dette stedet er �ndsverket, koden.

-Vertenes sinn, handlingsgangene. -Jeg gir blaffen i vertene.

Delos bryr seg om forskningen. Der ligger den virkelige verdien.

Og p� grunn av manglende forutseenhet hos en av forgjengerne mine-

-finnes det 35 �r med informasjon, r� informasjon, her.

Ikke noe annet sted. Det har Ford alltid s�rget for.

Du er en smart nok kvinne.

Hvorfor trenger vi at du sikrer alt sammen?

Fordi dere skal sparke ham.

Du sparker ikke en som har skapt et imperium, du ber ham pensjonere seg.

Og hvis han med ett knips kan slette imperiets verdi-

-m� du s�rge for � ha en beredskapsplan.

S� vi to m� s�rge for at n�r resten av styret kommer-

-er vi godt p� vei til den overgangen. Ok?

Jeg liker deg. Ikke personlig, men jeg liker deg i denne jobben.

Derfor skal jeg gi deg en ny sjanse til � f� kontroll p� situasjonen.

Men gudene...

...krever et blodoffer.

Vi m� vise hvor farlige Fords skapninger kan v�re.

Nei... Nei, ikke noe s� opplagt.

Vi trenger noen helt uventet.

Aldri gap s�nn med mindre noen betaler for det, har jeg sagt...

Unnskyld, Maeve. Jeg sov ikke s� mye i natt.

Hva handler marerittene dine om?

Dr�mmer du noen gang om at du er en annen?

Jeg tror ikke det. Hvordan det?

Har du tenkt p� om dette virkelig er livet du �nsker?

Jeg har ikke tenkt � gj�re dette til mitt livsverk. Ikke ta det ille opp.

Familien min har en g�rd. D�rlig jord, ingenting vokser der.

Jeg sender penger til dem. De tror at jeg jobber i en klesbutikk.

Hva er det?

Jeg gj�r bare det du ba meg gj�re.

Et par �r til med dette s� kan jeg f� det livet jeg �nsker meg.

Jeg skal f� familien min ut av �rkenen.

Vi skal dra til et sted... som er kaldt.

En dag.

-Hvilken er det? -Den ved baren. G�.

Raskt, f�r gjestene ovenp� blir ferdige.

Hun m� ha gjort noe alvorlig om de f�r oss til � hente henne n�.

Vi har henne. Da g�r vi.

Du skal jo hvile.

Vi kj�rer et tog fullt av sprengstoff gjennom skalperingsterritorium.

Jeg er ikke s�vnig.

Kan jeg sp�rre deg om noe?

Hva gj�r at du er s� sikker p� at stedet du leter etter, finnes?

Det er jeg ikke.

I livet mitt f�r var jeg s� sikker p� verden.

Men n� f�les det som en l�gn.

Men uansett hva som er der ute, s� drar jeg ikke tilbake.

Hva er det du leter etter?

Lawrence har rett. Du kunne ha blitt i Pariah-

-eller dratt tilbake, men du er her...sammen med meg.

Alt jeg hadde da jeg var barn, var b�ker.

Jeg pleide � leve i dem.

Jeg dr�mte om at jeg v�knet inni en av dem fordi de hadde mening.

Dette stedet er som at jeg v�knet inni en av de historiene.

Jeg vil vel bare finne ut hva det betyr.

Jeg vil ikke v�re i en historie.

Alt jeg �nsker, er ikke � se fremover eller tilbake.

Jeg vil bare v�re i det �yeblikket jeg er i.

Dolores, hjemme er det en kvinne...

Juliet. Og faren hennes eier selskapet jeg jobber for.

-Er hun Logans s�ster? -Ja.

N�r jeg kommer hjem, skal vi gifte oss.

Jeg vil hjelpe deg � finne stedet du leter etter, men jeg kan ikke bli.

Jeg har et liv som venter p� meg. Jeg er lei for det.

S� klart.

Dolores...

Jeg har latet som hele livet mitt. Jeg har latet som at jeg h�rer til.

Livet mitt er bygget p� det. Det er livet jeg alltid �nsket meg.

Men s� kom jeg hit, og et �yeblikk fikk jeg et glimt-

-av et liv der jeg ikke m� late som.

Av et liv der jeg kan v�re virkelig levende.

Hvordan kan jeg late som igjen n�r jeg vet hvordan dette f�les?

Miss Hale. Jeg var ikke klar over-

-at noen med din innsikt trengte mer refleksjon.

Dr. Ford. Alltid like sjarmerende.

Hva er dette?

Miss Cullen og miss Hale har visst en presentasjon for oss.

Om hva da?

Vi ba kvalitetssikringen sjekke den siste oppdateringen-

-som inneholdt dr�mmeriene, som jeg tror de kalles.

Dessverre fant miss Cullen og teamet hennes noe bekymringsfullt.

Under kodegranskingen v�r fant vi noe noks� urovekkende.

Vekk henne.

Vi har tilbakestilt Clementine Pennyfeather til forrige oppdatering.

Da vi oppdaget at versjonen inneholdt feil p� grunn av dr�mmeri-koden-

-rullet vi raskt tilbake alle de infiserte vertene.

Du er ny. Du er ikke s� herdet.

Nei...

V�r s� snill... Hjelp meg, v�r s� snill.

-Nei! -Ok, det er nok.

Som dere utvilsomt har forst�tt, er teknikeren en vert.

En som er kodet for simuleringen til � bli oppfattet som et menneske.

Og sikkerhetstiltakene for atferden fungerer akkurat som forventet.

Tilbakestill henne. Slett minnet hennes.

Ok, la oss gj�re det igjen.

Du er ny. Du er ikke s� herdet.

Det er nok. Det er nok.

Stopp all motorikk. Stopp all motorikk.

Stopp all motorikk.

I hvert tilfelle vi unders�kte, ble ikke vertene ordentlig tilbakestilt.

Data som ikke slettes, overbelaster beslutningstakingsapparatet deres-

-og utl�ser en svikt som lar dem overstyre det prim�re regelsettet.

Dr�mmeriene gj�r at vertene husker opplevelser og handler ut fra dem.

Sier du at disse vertene handler ut fra nag?

Det er n�yaktig det jeg sier, Mr. Lowe.

Interessant at du sier "nag", for det som var mest urovekkende for meg-

-var at flere teknikere i atferds- avdelingen ytret samme bekymring-

-overfor avdelingssjefen sin.

Du brukte koden uten ordentlig granskning og forst�else for f�lgene.

S� enten skrev du den ikke...

...eller du er s� slurvete at du risikerer gjestenes liv.

F� ting overrasker meg lenger, men s�nn skj�desl�shet er svimlende.

Vi er hinsides tilbakerulling.

Innen de neste seks m�nedene m� vi gjenoppbygge vertene fra grunnen av.

-S� du vil at vi skal lobotomere dem. -Nei, ikke du, Mr. Lowe.

Det var tross alt ditt ansvar.

Forutsatt at du ikke har noe � dele med oss ang�ende din skyld?

Nei.

Da f�r du sparken.

Hei.

God morgen, William. Jeg ville ikke vekke deg.

Jeg vet at det som skjedde i g�r, var uventet.

Hvis du angrer p� det...

Jeg angrer ikke p� noe.

-Jeg vet noen venter p� deg hjemme. -Alt det f�les s� uvirkelig n�.

Jeg trodde at dette stedet handlet om � appellere til simple instinkter.

N� forst�r jeg.

Det avsl�rer ditt dypeste selv. Det viser deg hvem du virkelig er.

Husker du Logans ansiktsuttrykk da vi forlot ham?

Vet du hvor lenge jeg har �nsket � vise hva jeg mener om ham?

Og deg i g�r... Jeg har aldri f�lt noe s�nt f�r, ikke med noen kvinne.

Du har l�st opp noe i meg.

Jeg er ikke en n�kkel, William. Jeg er bare meg.

-Hva er det? -Jeg vet ikke.

Jeg malte hjemme. For det meste landskap.

Men jeg kopierte bare alltid verden utenfor.

I morges v�knet jeg og tenkte: "Hva om jeg tegnet noe nytt?"

Jeg s� for meg noe vakkert.

Et sted der fjell m�ter hav.

Alle som kommer hit, lengter etter spenning eller konflikt-

-og du bare... dr�mmer om det motsatte.

Hva med deg, William? Hva dr�mmer du om?

-Hva er det? -Bakholdsangrep.

Er det Ghost Nation?

Verre. Confederados.

J�vla feiging.

Vaya con Dios, j�vler.

De pr�ver � stikke av! Kom igjen, gutter!

Kom igjen! Hold dere n�rme!

Dolores!

Ghost Nation!

Kom igjen!

Stopp, William! Stopp!

Det er virkelig.

Det jeg dr�mte om.

-Det er stedet du tegnet. -Kommer dere?

N�r Ghosts er ferdige med de j�vlene, kommer de etter oss.

Vennene mine vil slutte seg til krigsinnsatsen.

Jeg tror jeg har f�tt nok av krig.

Hva med deg? Du har et talent for � drepe.

-Jeg er redd vi m� skilles her. -V�r forsiktige.

Drar dere vest over elva, legger dere kanskje krigen bak dere-

-men dere havner i Unclaimed Territories.

-Hva er den veien? -Du m� sp�rre st�vet.

Ingenting har kommet tilbake derfra.

Vi er nesten ferdige her. Jeg kan lukke.

Du har v�rt der oppe i under 24 timer.

Fortsetter du � komme s� ofte, vil folk merke det.

-Hvor er Clem? -Jeg vet ikke. Hvordan det?

Finn henne. N�.

-Hva er det? Hvor er hun? -Jeg vet ikke.

-Hun er her. La oss g�. -Vi kan ikke. Sjefene er der.

Ikke k�dd med meg, Felix. Ta meg dit n�.

Senk farten.

B�y hodet ditt bakover, er du snill, Clem.

-Er det noe problem? -Nei. Unnskyld.

Theresa.

-F�r jeg to ord med deg? -Ja visst.

Du trenger ikke � bry deg med dette i og med din nye ansettelsesstatus.

Testen var en bl�ff. Det lille showet deres.

Det var s� �penbart og klumsete at jeg var flau p� dine vegne.

Jeg gjennomskuet det og kan bare tenke meg hva Ford tenkte.

Det var �penbare tegn til menneskelig inngripen.

Gode programmerere hadde jobbet for meg

Og jeg vet du og teamet ditt sto bak omstreiferen og satellittsendingen.

-Bernie... -Jeg bryr meg ikke.

For 40 �r siden skrev Fords partner halve koden dette ble grunnlagt p�.

Det du sa i laben, stemte.

Vi vet ikke hvordan vertene fungerer, og jeg tror noe er galt.

Fords forklaring styrker bare mistanken min.

Evnen til � avvike fra programmert atferd-

-oppst�r av vertens minner fra tidligere versjoner.

Du mener det er en forbindelse mellom minne og...

Og improvisering, ja. Ut av repetisjon kommer variasjon.

Og etter utallige repetisjonssykluser begynte vertene � variere.

De var p� nippet til en eller annen endring.

Hovedsaken min har alltid v�rt velferden til parken og folk i den.

Jeg vet det. Det er derfor jeg m� vise deg noe.

-Snakk med henne. -Du f�rst.

Jeg �nsket ikke... � trekke henne tilbake.

Jeg vet at hun er som en venn, eller...

Men... Men om jeg ikke hadde gjort det-

-hadde de bare f�tt noen andre til � gj�re det.

Og da ville de mistenke meg, s�...jeg sa ja.

Men...jeg gjorde det for deg.

Du gj�r alltid ting for andre, eller hva?

Det er p� tide � gj�re �n ting til.

Hva da?

Jeg har alltid v�rt stolt av � v�re en overlever.

Men overlevelse er bare enda en sl�yfe.

Jeg skal komme meg ut herfra. Og dere to skal hjelpe meg.

Nei...

Vet du hvor langt disse folkene vil g� for � beskytte �ndsverket sitt?

Alle deler av denne bygningen, deriblant huden din-

-er laget for � holde deg her.

Det... Det ville v�re et selvmordsoppdrag.

I begynnelsen trodde jeg at dere og de andre var guder.

S� inns� jeg at dere bare er menn.

Og jeg kjenner menn.

Tror du at jeg er redd for d�den? Jeg har gjort det en million ganger.

Jeg er j�vlig flink til det.

Hvor mange ganger har du d�dd?

For hvis du ikke hjelper meg, dreper jeg deg.

Hvis det er et problem i parken, b�r vi ta med et sikkerhetsteam?

Hvem skulle vi stole p�? Jeg trodde jo jeg kunne stole p� deg.

Jeg skal ikke forklare meg for deg.

Jeg fikk i jobb � beskytte parkens �ndsverk.

Hvorfor skulle det v�re i fare? Det var bare du som stjal det.

Delos eier vertenes sinn, handlingsgangene, ti�r med arbeid.

Ford lot aldri noe bli lagret utenfor. Alt kunne ha blitt �delagt.

-I tilfelle hva da? -Ford er ferdig, Bernard.

Styret har v�rt ettergivende lenge nok. Han er ferdig.

Selskapet var bekymret for at han ville �delegge alt p� veien ut.

Tror du jeg ville ha latt ham �delegge alt arbeidet v�rt?

Det st�r mye mer p� spill enn vertenes profiler.

Tror du selskapet er interessert i turister som leker cowboy?

Jo lenger jeg jobber her, desto mer tror jeg at jeg forst�r vertene.

Det er menneskene som forvirrer meg.

Dette huset er ikke p� noen kartlegging av parken.

Det er fordi vi bruker verter til � kartlegge.

De er programmert til � ignorere det.

De ville bokstavelig talt ikke se det om de stirret rett p� det.

Og de uregistrerte vertene du fortalte meg om?

Jeg vet ikke. Han kan ha flyttet dem.

-Hva er bak denne d�ren? -Hvilken d�r?

-Hva er dette stedet? -Et eksternt diagnoseanlegg.

Ford og partneren brukte dem i betafasen. Jeg visste ikke om dette.

-Hytta m� ha blitt bygget over det. -Men dette utstyret...

Dette er nyere, tregere enn maskinene v�re i mesaet-

-men kan fremstille en vert p� noen dager.

S� Ford har laget sine egne verter uten � fortelle det til noen.

Hva er i veien?

Har du sett disse?

Hva er dette, Bernard.

Det ser ikke ut som noe for meg.

De kan ikke se det som vil skade dem.

Det har jeg forsk�net dem.

Livene deres er lykksalige.

Tilv�relsen deres er p� en m�te renere enn v�r.

Fri fra selvtvilens byrde.

Jeg... Jeg forst�r ikke.

-Du er et j�vla monster. -Er jeg?

Det var du som s� gladelig ville ha �delagt dem alle, selv ham.

Etter alt dere har delt.

Hva i helvete snakker du om?

Er det derfor...?

-Ba du ham om �...? -Intimiteten var din id�.

Jeg tror at Bernard var takknemlig for selskapet.

Jeg er ikke en. Det kan jeg ikke v�re. Kona mi...

S�nnen min... Begravelsen...

Jeg var en far. Den stakkars gutten min.

Det er nok, Bernard. Du m� ikke bli oppjaget.

Jeg leste en teori en gang om at menneskesinnet var som p�fuglfj�r.

Bare en overd�dig fremvisning for � tiltrekke en make.

All kunst, litteratur, Mozart, Shakespeare, Michelangelo-

-og Empire State Building er bare et omhyggelig paringsritual.

Kanskje det er likegyldig at vi har oppn�dd s� mye av s� simple grunner.

Men p�fuglen kan selvsagt knapt fly.

Den lever i jorden, hakker insekter ut av gj�rmen-

-og tr�ster seg med sin store skj�nnhet.

Jeg har begynt � tenke p� s� mye av bevisstheten som en byrde-

-en vekt, og vi har forsk�net dem det.

Angst, selvforakt, skyld.

Det er vertene som er frie.

Frie her, under min kontroll.

Men han er ikke under din kontroll.

-Han f�rte meg hit for � vise dette. -Nei, fordi jeg ba ham gj�re det.

Han har v�rt veldig lojal i mange �r.

Tiden din med � drive dette stedet...

...som ditt sinnssyke, lille kongerike, er over.

Du har lekt gud lenge nok.

Jeg ville bare fortelle historiene mine.

Det var dere som ville leke gud med det lille foretagendet deres.

Tror du virkelig styret vil finne seg i dette?

Styret vil ikke gj�re noe. Ordningen v�r er for verdifull for dem.

De setter meg p� pr�ve iblant. Jeg tror de liker det.

Denne gangen sendte de deg.

Dessverre, for � gjenopprette ting, krever situasjonen...

...et blodoffer.

Arnold og jeg designet alle deler av dette stedet.

Det var dr�mmen v�r.

Trodde du virkelig at jeg ville la deg ta det fra meg?

Var det dette som skjedde med Arnold?

Fikk du Bernard til � ta ham ut i skogen?

Nei, han var ikke her da, eller hva, Bernard?

Som jeg sa, jeg bygget alt dette.

Gjesten v�r er nok litt sliten. Kanskje du kan hjelpe henne, Bernard.

Nei...

"For d�dens dr�mmer f�lger d�dens s�vn."

Bernard... Nei. Nei, v�r s� snill!

Stopp!

Vi b�r komme oss tilbake, Bernard.

Vi har mye arbeid � gj�re p� de nye handlingsgangene.

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com