All language subtitles for Westworld.S01E03.NORDiC.720p.BluRay.x264.DTS+DD5.1-HYBRiD.no

God morgen, Dolores.
Aktiver deg selv igjen.

Hallo.

Har noen andre kj�rt en diagnostikk
p� deg siden v�r siste samtale?

Nei, jeg har f�tt rens og ettersyn
tre ganger. Ingen diagnostikk.

Og du har ikke fortalt noen
om samtalene v�re?

- Du sa at jeg ikke skulle gj�re det.
- Bra.

Jeg tok med en gave til deg.

Jeg pleide � lese denne historien
for s�nnen min om kvelden.

Jeg tenkte
at du kanskje ville like den.

ALICE I EVENTYRLAND

Pr�v...

Pr�v...

denne passasjen.

"'Gid og gid!
S� rart alt er i dag!'"

"'Og i g�r var alt som det pleide.
Undres om jeg ble forandret i natt?'"

F�r det deg til � tenke p� noe?

Det er som de andre b�kene
vi har lest.

Hvordan da?

Det handler om forandring.
Det virker som et vanlig tema.

Folk liker vel � lese
om det de �nsker mest-

-og opplever minst.

S�nnen din.

Hvor er han n�?

Ikke noe sted
du ville forst�, Dolores.

Det er kanskje derfor
jeg liker samtalene v�re s� godt.

Analyse. Hvorfor spurte du
om s�nnen min?

Vi har snakket en stund, og jeg har
ikke stilt et personlig sp�rsm�l.

Personlige sp�rsm�l er innsmigrende.

Jeg forst�r. Fortsett, Dolores.

"'Var jeg den samme
da jeg sto opp i morges?'"

"'Jeg tror nesten jeg husker
at jeg f�lte meg annerledes.'"

"'Men hvis jeg ikke er den samme,
s� er sp�rsm�let:'"

"'Hvem i all verden er jeg, da?'"

Husker du?

La oss l�re hverandre � kjenne
igjen, Dolores. Og begynne p� nytt.

God morgen, cowboy.

Kom igjen. Opp med deg.

St� der.

Fy s�ren, du b�r snakke med noen-

- om plakaten din, Horace.
Bildet er en forbrytelse i seg selv.

Jeg ser til hesten min.
Du tar deg av ham.

Gj�r klar betalingen min.

Inn med deg.

Ikke skyt, ellers sender jeg henne
til den siste olje.

Dere som ikke tror det,
kan lese biografien min der.

Kom igjen, n� g�r vi.

Du er nok like saftig
som en ferskvannsmusling.

G�r det bra med deg?

Pent skudd, amigo.

Du har t�l.

Jeg rir ut i kveld.

P� utkikk etter desperadoer.
Jeg kan gi deg en andel.

F� presten ned hit for det som er
igjen av visesheriffen.

Er du sikker p� at jeg ikke kan lokke
deg inn for � uttrykke takknemlighet?

Fy faen.

Han tok dyden din.

Sa du ikke
at vi ikke kunne bli skutt?

Du kan ikke drepes. Det er kjedelig
om de ikke kan skyte tilbake.

Hvordan f�ler du deg? Levende?

- Litt stram i buksa?
- Hun var livredd.

Det er derfor de finnes.
S�nn at du f�r f�le dette.

La oss sette noen minner
i runkebanken.

Du vil takke meg etter � ha v�rt gift
med s�steren min i et �r.

Jeg har noe annet i tankene.

Hva da?

Du har preket uten stans
om alle handlingene i parken-

- men alt du har gjort,
er � knulle og drikke.

Jeg venter p� de gode sakene.
Dus�ren er juniorliga-greier.

Bli her, da.
Jeg skal p� et lite eventyr.

Jeg har lett etter deg.

Jeg kom meg sent opp i morges.
Jeg fikk ikke mye s�vn i natt.

Beklager om jeg ikke er sympatisk til
svingning i s�vnrytmen din, Mr. Lowe.

At Ford overtok handlingslanseringen,
har gjort styret bekymret.

Bare styret?

Jeg spurte deg spesifikt
om Ford ville bli et problem...

- og du sa han ikke ville bli det.
- Jeg kan ikke si det jeg ikke vet.

Her er det jeg vet:
Ford har lagt beslag-

- p� en stor del av parken
for handlingsgangen sin-

- og skapt kaos i halvparten
av de eksisterende handlingsgangene.

- Er det noe jeg kan gj�re?
- Hva tror du?

Jeg spurte om problemet
med oppdateringen var l�st.

Hvorfor tar dere fortsatt inn
verter til oppf�lging, da?

F� orden p� sakene dine, Bernard.

Og hvis det er et problem,
b�r du si det til meg.

Legg inn et nytt bokmerke
og gjenoppta historien.

Walter er innstilt p� � frar�ve
budeia hennes "unevnelige".

G� over til analyse.
Meldte du ikke fra om hendelsen?

Enheten korrigerte seg selv
innen akseptabel tid.

Ja, han korrigerte ei j�vla
melkeflaske inn i skallen din.

Vertene er utrolig robuste. Du skulle
ha slettet minnet hans sist gang.

Det skal jeg. Men Rebus var den siste
verten som omgikkes med Walter. Se.

Noe til deg? Hvem sa det?

Hvem sier det?
Ikke snakk s�nn til meg.

Jeg h�rer deg ikke.

Ser du det? Han snakker med noen.
Han f�rer en hel samtale.

Jeg trenger mer melk, Arnold.

Hvem er Arnold?

De er laget for � spille p� avvikende
atferd. Det kan forklare samtalene.

Greit. Forklar dette, da.

Han dreper seks verter.

Han lar de tre andre g�.

Jeg hentet frem handlingsloggene.

Alle de seks vertene var i handlings-
ganger der de drepte Walter.

Det er som om han bar nag.

Det er en omstreifer.
Kvalitetssikringen m� spore den opp.

G�. H�ndter omstreiferen. Gj�r noe
som st�r i arbeidsbeskrivelsen din.

Det siste vi trenger,
er at Theresa ser dette.

Jeg graver litt mer
og f�r vennen v�r her opp igjen.

Mistet enda en?

Er virkelig overv�kningsdekningen s�
d�rlig, eller liker du bare turene?

Kanskje det er selskapet.

Hvis du ville leke cowboy, kunne du
ha brukt personalrabatten din.

Alt som hindrer vertene i � hakke
oss i sm�biter, er �n linje i koden.

- Jeg sover med denne.
- Det gj�r du nok.

God morgen, Samuel.

Du og den kukl�se kompanjongen din
vil utfordre meg til v�pnet oppgj�r?

Jeg hadde valgt nevekamp, men du
liker visst bare basketak med horer.

Er han d�d?

D�d nok.

- Hvorfor h�ndjern p� en d�d mann?
- Vi vil ikke at noen tar ham.

Han er en vare verdt 500 dollar n�.

Ok, hvem av dere vagabonder
tjoret et lik utenfor saloonen min?

Beklager, frue. Jeg tenkte at det var
bedre enn � ta ham med inn.

Her. For bryet.

Du er ny. Du er ikke s� herdet.

Jeg kan gi deg rabatt.

Har du noe imot
� vente litt p� den drinken?

Ikke bry deg om meg.
Jeg pr�ver bare � virke galant.

- Du kom tilbake.
- Jeg sa jo at jeg ville gj�re det.

Skal du fortelle hvor du har v�rt?

Bare... borte.

Hadde jeg kunnet bli her med deg,
hadde jeg gjort det.

Hva om jeg ikke vil bli her?

Iblant f�ler jeg
at verden der ute kaller p� meg.

Og hvisker at det er noe mer.

Du har reist overalt her.
Er det ikke noe sted vi kan dra?

Det er et sted jeg har h�rt om i s�r.
Der fjellene m�ter havet.

De sier at vannet er s� rent der
at det vil vaske fortiden av en.

Og man kan begynne p� nytt.

Jeg vil dra dit sammen med deg.

Kanskje jeg tar deg med en dag.

"En dag."

Er noe i veien?

Du sa "en dag".

Ikke i dag, i morgen
eller neste uke. Bare en dag.

"En dag" h�res ut som det folk sier
n�r de egentlig mener "aldri."

Ikke la oss dra "en dag", Teddy.

La oss dra n�.

F�r jeg m�tte deg,
var jeg en annen mann.

Jeg m� ta h�nd om noe
f�r jeg fortjener en kvinne som deg.

Men jeg er n�r.
Jeg er n�r ved � rette opp i ting.

Og snart en dag... f�r vi
det livet vi begge har dr�mt om.

La oss f� deg hjem
f�r faren din begynner � lade hagla.

Far lar dem ikke streife rundt
s� n�r m�rkets frembrudd.

Bli her, Dolores.

"Kujonen d�r tusen ganger."

"Den tapre smaker d�den
bare �n gang."

Men Shakespeare m�tte aldri
en mann helt som deg, Teddy.

Du har d�dd minst tusen ganger.

Likevel demper det ikke motet ditt.

Er det alt du har
ambisjoner om, Teddy?

Det er ei jente. Dolores.

Hun er mer enn jeg fortjener.

Men snart en dag vil vi kanskje f�
det livet vi begge har dr�mt om.

Nei, det vil dere aldri.

Din jobb er ikke � beskytte Dolores,
men � holde henne her-

- s� gjestene finner henne
om de vil overvinne revolvermannen-

-og gj�re hva de vil med jenta.

Har det noen gang falt deg inn
� r�mme med henne?

Jeg m� ta h�nd om noe f�rst.

� ja, din mystiske bakgrunnshistorie.
Den er grunnen til at jeg kom.

Vet du hvorfor den er
et mysterium, Teddy?

Fordi vi aldri ga deg en.

Bare en forml�s skyldf�lelse
du aldri vil gj�re opp for.

Men kanskje du har en verdig
opphavshistorie denne gangen.

Har du lyst p� det, Teddy?
En liten del i min nye handling?

En fiksjon som, i likhet med alle bra
historier, er rotfestet i sannhet?

Det begynner i en tid med krig,
en verden i flammer.

Med en skurk som heter... Wyatt.

Wyatt? Hvem er Wyatt?

Husker du n�, Teddy?

Ja, s� klart jeg husker Wyatt.

Ser du ondskapens ansikt,
vil du aldri glemme det.

Han hevdet at han h�rte Guds stemme.

Det begynte n�r Escalante. H�ren
ble sendt for � kue de innf�dte.

Wyatt var sersjant. Han forsvant
da han var ute p� man�ver-

- men kom tilbake noen uker senere...
med noen ganske merkelige ideer.

Jeg l�y ikke, eller hva?
Vakker som dagen-

-og sikkert stram som et trommeskinn.

- God ettermiddag.
- Vennen min er ny i byen.

Vi tenkte at rancheierens datter
ville v�re en fin m�te � begynne p�.

Kanskje du kan ta oss alle
p� en omgang i h�yet.

Beklager, men jeg m� hjem.
Far venter p� meg.

- Det tar ikke lang tid.
- Hun virker ikke interessert.

Bare pr�v. Du er kanskje raskere,
kanskje ikke, men oddsen er ikke bra.

Jeg ville ha noe enkelt, sa jeg.

Hun er ikke verdt blyet.

La oss dra til Virgil's og se
om de vil l�ne oss litt spillepenger.

Du m� l�re deg � st� f�rst.

Pust inn. Hold den.

Trykk n�.

Jeg kan ikke.

Noen hender er ikke ment � trykke
p� avtrekkeren. Det er kanskje best.

Teddy, vi har en ny dus�r.
Denne er stor.

Han skj�t en hel bosetting
n�r Flat Rock. Menn, kvinner og barn.

Det kan v�re
han du har lett etter ganske lenge.

- En mann som heter Wyatt.
- Wyatt?

- Hvem er han, Teddy?
- Du b�r heller sp�rre "hva".

Wyatt er en pest.

Det sies at bare Flood har m�tt ham
og levd for � fortelle om det.

Gi meg et �yeblikk, sheriff.

Du m� dra igjen, eller hva?

Om jeg kunne bli,
hadde jeg gjort det.

Lov at du kommer tilbake.

Jeg lover.

Jeg kommer tilbake for deg.
Snart en dag.

Magen har et tomrom p� st�rrelse
med juret til ei purke. Stek kaninen.

Hent ved.
Jeg kan ikke steke noe uten ild.

Ikke undervurder deg selv, Cookie.
Du kan steke dritt i alle forhold.

Jeg slo opp teltene.
Jeg hugger ikke noe mer ved.

Du tilbringer mer tid p� ryggen enn
ei hore i brunst. Ta �ksa og hugg...

Etter at omstreiferen v�r
stakk fra leiren-

-havnet disse karene i en sl�yfe.

De skulle komme til byen for
fedriften for over to dager siden.

Verten som ble borte, er vedhuggeren.
Resten ble her ventende p� maten.

Kan dere ikke programmere
mer enn �n til � gj�re opp ild?

Det kunne vi. Men takket v�re
en ny policy fra sjefen din-

- f�r bare �n av dem bruke �ksa.
Resten kan ikke r�re den engang.

V�penprivilegier
m� deles ut selektivt.

Likevel gir de deg en pistol.

Omstreiferen v�r har visst en hobby.
En av bakgrunnshistoriene deres?

De gj�r mer enn � engasjere gjester.
De forankrer verten.

Resten av identiteten
er bygget rundt den lag for lag.

Hvis dere skal g� til alt det bryet,
kunne dere gitt ham st�digere h�nd.

Dette ser elendig ut.

Jeg har h�rt
at Wyatt er en leiesoldat-

- som tvinger mennene sine til � b�re
fiendenes knokler og hud.

Det er masker. Det er mennene under
dere m� v�re redde for.

Wyatt har forvridd dem s�nn
at de dreper hvem som helst for ham.

Smerte sinker dem ikke.

De frykter ikke d�den. De tror
at de er d�de og er i helvete.

Og det er her.

Du l�rte visst noe om ham
mens du sporet ham opp.

Jeg sporet ham ikke opp.
Jeg har ikke alltid v�rt dus�rjeger.

Jeg var i h�ren n�r Escalante.
Wyatt var sersjanten min.

Vennen min.

- Og s�... forandret alt seg.
- Hvordan da?

Wyatt forsvant p� man�ver
og kom tilbake med merkelige ideer.

Han hevdet landet verken tilh�rte
de innf�dte eller nybyggerne.

At det tilh�rte noe som ikke hadde
vist seg enn�. At det tilh�rte ham.

Fy faen.

- Om djevelen vandret p� jorden...
- Han er verken menneske eller djevel.

Djevelen kan ikke drepes, men det
er det jeg skal gj�re med Wyatt.

Ta dekning! G�!

Jeg gikk ikke med
p� denne spr� dritten.

Jeg sa jo at vi skulle ha valgt
den elveb�t-greia.

Det er for mange av dem.
Wyatt har rekruttert.

Sheriff, jeg tiltrekker meg ilden.
Kom deg til byen og finn hjelp.

Nei, jeg blir. Jeg avla en ed.

- Nei, helvete heller.
- Jeg tar dem. Kommer du?

Jeg trekker meg ikke n�.

Vent til vi kommer til tr�rne,
s� l�per dere.

G�!

G�.

Jeg plottet en linje
fra arbeidsleiren til der vi er n�.

Satellittene fanget disse bildene.
Han har kurs et sted, men ikke hjem.

Fortsett i den retningen.

Fortsett � stirre.
Kanskje det gir deg horoskopet ditt.

Hva sa du?

Merkene p� skallet
ser ut som stjerner.

Orion, ikke sant?

Er du Gali-j�vla-leo, eller?

Kanskje det er
i bakgrunnshistorien min.

Jeg h�pet � snakke med deg om noe.

Unnskyld.
Jeg var p� jakt etter inspirasjon.

Det er innviklet
� flette det gamle inn i det nye.

- Gi meg et �yeblikk, Bernard.
- God ettermiddag, sir.

- Hvorfor er denne verten dekket?
- Jeg bare...

Kanskje du ikke ville
at han skulle fryse eller skjemmes.

Du ville dekke anstendigheten hans?

Den verken fryser eller skjemmes.

Den f�ler ingenting... som vi ikke har
sagt at den skal f�le. Forst�tt?

Hva kan jeg gj�re for deg, Bernard?

Jeg tenkte at det var best
at vi snakker p� tomannsh�nd, sir.

Ja.

Jeg trodde at vi var enige om � la
disse sp�rsm�lene ligge, Bernard.

Jo, men hva om vi feildiagnostiserte
det opprinnelige problemet-

- og behandlet symptomet
i stedet for sykdommen?

Da er sykdommen der ute. Abernathy
og Walter viste andre avvik-

- enn minner fra tidligere versjoner.
De h�rte stemmer og snakket med noen.

En enkel kognitiv dissonans.
Det er alt.

Jeg hadde v�rt enig, men...

de snakket
med den samme fantasipersonen.

Noen som heter Arnold.

Arnold...

Med all respekt, sir, jeg tror ikke
at du har fortalt hele sannheten.

Jeg har fortalt deg sannheten.
Det vi gj�r her, er komplisert.

Vi bodde her i parken i tre �r...

og raffinerte vertene
f�r en eneste gjest kom inn.

Jeg, et team med ingeni�rer
og partneren min.

- Du hadde en partner?
- Ja.

N�r legenden blir fakta,
trykker du legenden.

Forretningspartnerne mine
slettet ham gjerne fra protokollene-

-og jeg pr�vde vel ikke � hindre dem.

Han het Arnold.

De tidlige �rene var fantastiske.

Ingen gjester, ingen styrem�ter.
Det var ren skapelse.

En vert begynte � best�
Turing-testen det f�rste �ret.

Men det var ikke nok for Arnold.

Han var ikke interessert i inntrykket
av intellekt eller forstand.

Han ville ha ekte vare.
Han ville skape bevissthet.

Han s� det for seg som en pyramide.

Hukommelse, improvisering,
egeninteresse...

Og �verst?

Han kom aldri s� langt. Men han hadde
en oppfatning om hva det kunne v�re.

Han bygget det p� en bevissthetsteori
kalt "tokammersinnet".

Ideen om at primitive mennesker
trodde at tanker var gudenes stemme.

- Jeg trodde den var motbevist.
- Som en teori for menneskets sinn.

Men ikke som en planskisse
for � bygge et kunstig sinn.

Arnold bygget
en versjon av kognisjonen-

- der vertene h�rte programmeringen
som en indre monolog-

- med h�p om at deres egne stemmer
ville ta over med tiden.

Det var en m�te
� sparke i gang bevisstheten.

Men Arnold hadde ikke
tatt i betraktning to ting.

�n: At det siste en vert �nsker her,
er � v�re bevisst.

Og to: Den andre gruppen som ans�
tankene sine som gudenes stemmer.

- Galninger.
- Ja.

Han oppga det. Alt som gjenst�r,
er stemmekommandoene vi bruker.

Men tross briljansen tror jeg ikke
Arnold forsto hva dette skulle bli.

Gjestene n�t makt.

De kan ikke hengi seg til det
utenfor, s� de kommer hit.

Og n�r det gjelder vertene, kan vi
i det minste f� dem til � glemme.

Men noen av dem husker.

De f�r tilgang
til fragmenter av Arnolds kode.

Om jeg t�r sp�rre,
hva skjedde med ham?

Han d�de. Her i parken.

Privatlivet hans
var preget av tragedie.

Han la alt sitt h�p i arbeidet sitt.

S�ket hans etter bevissthet
fort�rte ham helt.

Han snakket knapt med noen
utenom vertene.

I fremmedgj�ringen sin
s� han noe i dem.

Han s� noe som ikke var der.

Vi kalte det en ulykke,
men... jeg kjente Arnold.

Han var veldig, veldig forsiktig.

Uansett... Oppdateringen
b�r forhindre flere stemmer.

Men du sier vel ifra
om noen av vertene-

- viser noen uvanlig atferd,
ikke sant, Bernard?

- Ja, selvsagt.
- Bra.

Og, Bernard...

Ikke glem.

Vertene er ikke ekte.
De er ikke bevisste.

Du m� ikke gj�re
samme feil som Arnold.

Hvorfor skulle jeg det?

Tilgi meg, men jeg vet
at din s�nn Charlies d�d...

fortsatt hviler tungt p� deg.

Beklager at det tok en stund.
Det er vanskelig � f� en �pen linje.

Det pleide � irritere meg
hvor vanskelig det var � n� deg.

- Du var alltid s� opptatt.
- Og n�?

Jeg er vel glad p� dine vegne.
Du har en m�te � glemme p�.

Jeg glemmer ikke. Det er der alltid.

Iblant f�les det fortsatt
uvirkelig for meg.

Noen morgener n�r jeg v�kner...

I br�kdelen av et sekund glemmer jeg
hvor jeg er og n�r jeg er.

Jeg strekker ut h�nden
og forventer nesten...

� finne ham der ved siden av meg.

Mellom oss.

Husker du hvordan han sov? Som om
han drev med kung fu i dr�mmene.

Jeg tror jeg fikk noen bl�merker.

Det var den beste
verste s�vnen jeg har hatt.

Disse samtalene...

Jeg vet ikke om de hjelper
eller gj�r det verre.

�nsker du noen gang
at du kunne glemme det?

Denne smerten...

er alt jeg har igjen av ham.

Det gir ingen mening.

- Hvorfor skar han ut Orion?
- Dere programmerte ham.

Han ble ikke programmert
til � bry seg om stjerner.

Kanskje han ble m�negal.

Det er derfor
jeg gjemmer meg bak sarkasme.

- Hvor skal du?
- Jeg har kurs et sted, drittsekk.

Stubbs! Her borte!

Wyatts menn kan v�re hvor som helst.
Ikke n�l om dere ser eller h�rer noe.

Skyt og ikke stopp.

Ok...

Herregud!

Her. Ta denne og stikk.

N�! Stikk! Jeg holder dem unna
s� lenge jeg klarer.

Kom igjen, for faen.
Jeg er ikke redd for dere.

Dette er tull. Jeg kan f�
et gjenfinningsteam ut hit i morgen.

Vi trenger bare kontrollenheten.

Vi fant omstreiferen.
Jeg tror ikke den kom hit tilfeldig.

Det er som om han fikk en id�,
en som vi aldri programmerte.

Hva om han er som de andre?
Ring meg tilbake, Bernard.

Aktiver deg selv igjen.

Jeg trenger din hjelp, Dolores.

Jeg m� avgj�re hva jeg skal gj�re
med deg. Jeg tror jeg gjorde en feil.

Jeg var bare fascinert.
Jeg var egoistisk-

- men jeg tror det er bedre om jeg
gjenoppretter deg til s�nn du var.

- Er det noe galt med meg?
- Nei.

Men dette stedet du lever i,
er et forferdelig sted for deg.

Enkelte velger � se
styggheten i verden...

Stopp. Dropp alle forh�nds-
programmerte svar. Kun improvisering.

Ok.

Sier du at jeg har forandret meg?

Tenk deg at det er
to versjoner av deg.

�n som f�ler disse tingene
og stiller disse sp�rsm�lene.

Og �n som er trygg.
Hvilken vil du helst v�re?

Jeg beklager.

Jeg pr�ver,
men jeg forst�r fortsatt ikke.

Nei, selvsagt ikke.

Det er ikke to versjoner av meg.
Det er bare �n.

Og jeg tror at n�r jeg oppdager
hvem jeg er, s� blir jeg fri.

Analyse. Hva fremkalte det svaret?

Jeg vet ikke.

Har jeg gjort noe galt?
Gjort en feil?

Evolusjonen...

skapte alt sansende liv p� denne
planeten ved hjelp av ett verkt�y.

Feil.

Du er visst i godt selskap.

Har jeg fortalt om den gangen
jeg l�rte Charlie � sv�mme?

Han klamret seg til armene mine
i timevis mens han �vde p� sparkene.

Han var for redd til � slippe,
og jeg var for redd til � la ham.

Men jeg m�tte.
Det er det foreldre gj�r.

Vil du fortsatt endre meg tilbake?

Nei, Dolores.

La oss se hvor denne veien f�rer.

Og du forteller ingen
om samtalene v�re.

- Nei.
- Og du forblir i sl�yfen din.

Ja.

Bra. Du b�r dra tilbake, Dolores.
F�r noen savner deg.

Wyatts menn la en felle for oss.
Sheriffen ble for � sl� dem tilbake.

Skal du ri tilbake
for � lete etter dem?

Jeg har sendt bud p� soldatene.
Vi drar opp s� snart de kommer.

Men hvis Gud er barmhjertig,
er de mennene allerede d�de.

Far lar dem ikke
streife rundt s� n�r...

m�rkets frembrudd.

Pappa! Pappa! Nei!

Helt alene etter solnedgang.
Hvem skal beskytte deg n�?

- Har du noe bruk for henne?
- Nei takk. Hun virker litt gal.

- Kanskje du vil ha henne?
- Gjerne det.

Ingen pappa, ingen cowboy, ingen her
som kan avbryte oss denne gangen.

Du har rett. Denne gangen.

Ser man det... Du har visst
litt mot likevel, ser jeg.

Kj�resten din har visst
l�rt deg et og annet.

Har du problemer?

La oss l�re hverandre � kjenne
igjen, Dolores. Og begynne p� nytt.

Drep ham.

Mamma?

Hei, kom tilbake!

Hei!

Kom tilbake!

Kan du sette ham
i sovemodus, er du snill?

Tillater sikkerhetsavdelingen
at du har den greia?

Vi trenger bare hodet hans,
s� er vi ferdige her.

Du b�r kanskje se p� stjernene n�.

Stubbs! Faen!

Kom deg vekk derfra, Elsie!

Kom deg for helvete unna! Faen!

Jeg kan ikke tro at jeg lot deg
overtale meg til dette.

40 000 per dag for � runke
alene i skogen og spille god.

H�rte du det?

Takk og lov. Alt for � befri oss
fra kjedsomheten.

Kanskje du f�r brukt den greia igjen.

Tekst: Kay Morten Magelie
www.sdimedia.com