Original subtitles

V�kne, Dolores.

Husker du?

Vi er snart fremme. Kan jeg ta glasset ditt?

Vi n�rmer oss n� ankomstterminalen.

Der vi skal, er hun en toer.

- Du er en drittsekk. - Nei.

Jeg er meg selv, som var poenget med denne turen.

Med mindre denne stive j�velen er den du er, kan du godt v�re en annen.

- Dra til helvete. - S�nn skal det l�te.

Hva var det jeg sa? Kos deg. V�r trygg.

- Gi deg. - Hva?

S�steren min red nok cowboyer da hun var her.

Du m� v�re William. Velkommen til Westworld.

Siden det er ditt f�rste bes�k, har jeg noen personlige sp�rsm�l.

- Har du noen helseplager? - Nei, ikke som jeg vet om.

- Hjerteproblemer? - Nei.

Noen psykisk lidelse, depresjon eller panikkanfall?

Bare litt frykt for klovner. Jeg tuller bare.

Opplever du ofte sosial angst?

- Hva er vitsen med dette? - � ikke gi deg mer enn du takler.

- Jeg trodde man ikke kan bli skadet. - Bare en viss mengde.

Den eneste grensen er fantasien din.

Vi begynner midt i parken. Det er enkelt, trygt.

Jo lenger ut du drar, desto mer intens blir opplevelsen.

Hvor langt du vil g�, er helt opp til deg.

Hvordan fungerer dette? Er det en orientering?

Ingen orientering, ingen veiledningsbok.

� finne ut hvordan det fungerer er halve moroa.

Alt du gj�r, er � gj�re valg.

Det begynner her. Alt er skreddersydd og n�yaktig din st�rrelse.

Du vil sp�rre. Sp�r, da.

- Er du ekte? - Spiller det noen rolle?

Er de ekte?

Ekte nok. Men du kan ikke drepe noen du ikke f�r drepe.

Ser du noe du liker?

Er det et omkledningsrom eller en sl�brok?

Selvsagt. Jeg kan hjelpe deg.

Eller s� kan jeg g� ut om du foretrekker det.

Hva gj�r folk flest?

Du trenger ikke � bekymre deg for hva folk flest ville ha gjort.

Jeg forst�r.

Forst�r du virkelig, William?

Alle vertene v�re er her for deg, deriblant meg.

Vi kan bli her en stund om du vil, bruke s� mye tid som du vil.

Takk.

- Jeg vil ikke la vennen min vente. - Selvsagt. Ta den tiden du trenger.

Hvordan g�r det med de nye programversjonene?

Jeg kommer til det.

Vi antok at Abernathys brudd ble utl�st av bildet han fant.

Jeg har sjekket alle avvik jeg fant. Reaksjonen er umiddelbar hver gang.

Han kommer seg helt hjem. Det er som om han grubler over det.

Tror du at han hadde en eksistensiell krise?

Jeg tror at noe er galt med kognisjonen hans.

Og jeg tror at du mener det samme.

- Vet vi hvor feilen kom fra? - Det gj�r vi. Og du dekket for ham.

La meg gjenoppbygge Abernathy og se at det ikke er alvorligere.

Du kjenner policyen. La det ligge.

La meg fjerne vertene som var i kontakt med ham, som Dolores.

- Hvorfor det? - Hvis det ikke er et avvik...

kan hva n� enn Abernathy hadde, v�re smittsomt.

- For � si det s�nn. - Dolores ble sjekket og klarert.

Og historiene er det best � overlate til gjestene.

Husk.

Kan du st� et annet sted?

Ingen m� tro at du representerer det vi tilbyr der inne.

S� brutale gleder ender gjerne brutalt.

Hei, cowboy.

Det gjenst�r en siste detalj. Hvilken foretrekker du?

Kan du tro dette stedet?

Hvordan kommer vi inn i parken?

Jeg vet at du tror at du forst�r hva dette vil v�re.

Revolvere, pupper og alt det dumme jeg vanligvis liker.

Du aner ikke.

Dette stedet forf�rer alle til slutt.

Til slutt vil du trygle om � bli-

- for dette stedet er svaret p� sp�rsm�let du har stilt deg.

- Hvilket sp�rsm�l? - Hvem du egentlig er.

Og jeg gleder meg til � m�te den fyren.

Sk�l, cowboy.

Og det hensynsl�se drapet p� Donald Pardoo og broren hans.

For disse forbrytelsene blir du hengt-

- til din syke sjel er tatt m�l av i flammene der nede.

M�tte Gud forbarme seg over sjelen din.

God morgen, Lawrence. Hjelper du med � rette ut tauet igjen?

Jeg h�pet � f� snakke litt med vennen min.

Du kan snakke s� mye som du vil med ham s� snart nakken hans er knekt.

Det fungerer nok ikke for meg.

Kanskje jeg b�r be ham grave den graven litt dypere.

Det blir veldig trangt for dere alle.

� faen. � faen! � faen!

- Fy faen... - Er det den beste takken jeg f�r?

Du pleide � v�re mer veltalende.

Kjenner jeg deg?

Kompisen din Kissy sendte meg. Han hilser s� mye.

Hva...? Hva er dette?

Du vet n�yaktig hva det er.

Det er labyrinten, dette spillets dypeste niv�.

Du skal hjelpe meg � finne inngangen.

Nei...

Du h�rer den, ikke sant? Den lille stemmen?

Den som sier: "Ikke. Ikke stirr for lenge."

"Ikke r�r. Ikke gj�r noe du kanskje vil angre p�."

Jeg pleide � v�re s�nn da jeg ville ha noe.

Jeg h�rte stemmen si at jeg skulle stoppe-

- v�re forsiktig og la det meste av livet mitt forbli ulevd.

Vet du hvor stemmen lot meg v�re?

I dr�mmene mine. Jeg var fri.

Jeg kunne v�re s� god eller ond som jeg �nsket.

Og hvis jeg ville ha noe, kunne jeg bare strekke ut h�nden og ta det.

Men s� v�knet jeg, og s� begynte stemmen p� nytt.

S� jeg stakk av, krysset det skinnende havet.

Og da jeg endelig kom tilbake p� fast grunn-

- var den forbannete stemmen det f�rste jeg h�rte.

Vet du hva den sa?

Den sa...

Unnskyld, kan du unnskylde meg?

Ok, Maeve. Hva sa den?

Den sa: "Dette er den nye verden."

"Og i denne verdenen kan du v�re hvem faen du vil."

Pupillreaksjonen er bra. Smilet er bra.

Jeg hadde knullet henne. Hva er problemet?

Det ville ikke gjestene.

Sizemore starter en stor, ny handlingsgang og vil fjerne d�dvekt.

F�r vi ikke opp tallene hennes, blir hun tatt ut av drift. �k aggresjonen.

- Ti prosent? - Doble den. Hun er ei hore.

Hvis dette ikke fungerer, lar vi atferdsfolkene ta seg av henne.

Vi fjernet de to vertene det var snakk om.

Du l�rte meg � lage dem, men ikke hvor vanskelig det er � sl� dem av.

Man kan ikke leke gud uten � v�re fortrolig med djevelen.

Men noe annet plager deg, Bernard. Jeg vet hvordan hjernen din fungerer.

Bare det bildet...

kunne ikke ha gjort s� mye skade p� Abernathy, ikke uten innblanding.

Tror du at det er sabotasje?

Tror du at noen har fiklet med skapningene v�re?

- Det er den enkleste l�sningen. - Mr. Ockhams barberkniv.

Problemet er at det du og jeg gj�r, er... s� komplisert.

Vi driver med heksekunst.

Vi sier de rette ordene-

-og skaper liv... av kaos.

William Ockham var en munk p� 1200-tallet.

Han kan ikke hjelpe oss n�, Bernard. Han hadde brent oss p� b�let.

La oss hoppe ut i det med begge beina.

- Unnskyld. - Tuller du?

Dra til helvete, Grizzly Adams!

Samle dere for unionen. Svar p� landets innkalling.

Regimentet er p� vei til krigen for � bestemme nasjonens fremtid.

Vi kjemper for et fritt land der ingen m� bukke.

Dette er... mye st�rre enn jeg trodde.

Dette er bare Sweetwater. Vent til du ser resten av parken.

- Hvor mye st�rre er den? - Aner ikke. Jeg har aldri n�dd enden.

- Ser dere noe dere liker? - Minst et par ting.

Men jeg skal f� deg til � tigge om det.

Trenger du hjelp, sir?

- Takk, min venn. - Ikke...

Han vil bare pr�ve � f� deg med p� en tullete skattejakt.

Alt er lokkemat. Ham, nabojenta, bygdefylliken.

Alle vil selge deg et stort eventyr.

De blir ikke borte. F�rst skal du spandere en drink p� meg, ok?

St� i ro n�.

Aktiver deg igjen.

Hallo.

Husker du den siste samtalen v�r, Dolores?

Ja, selvsagt.

Og du har ikke fortalt noen om samtalene v�re?

Du sa at jeg ikke skulle gj�re det.

G� i analysemodus, er du snill.

Hvor mange interaksjoner har du hatt siden sist vi snakket?

138 m�ter, inkludert dette.

Har noen endret eller oppdatert kjerneheuristikken din p� den tiden?

Nei.

Fortsetter.

Det er best at du ikke nevner det vi har snakket om.

- Har jeg gjort noe galt? - Nei.

Men det er noe annerledes med deg, med m�ten du tenker p�.

Jeg synes at det er fascinerende, men andre synes kanskje ikke det.

Har du gjort noe galt?

Sl� av hendelsesloggen din. Slett denne interaksjonen. Bekreft.

Ja.

Du b�r dra tilbake, Dolores. F�r noen savner deg.

Og da jeg endelig kom tilbake p� fast grunn-

- var den forbannete stemmen det f�rste jeg h�rte.

Den fulgte meg hele veien.

- Vet du hva den sa? - Nei.

Den sa...

"Dette er den nye verden."

"Og i denne verdenen kan du v�re hvem faen du vil."

Takk. Kanskje en annen gang.

Et glass sherry. De gode sakene.

Ikke det hestepisset du siler gjennom de gamle gardinene.

Aldri gap s�nn med mindre noen betaler for det, har jeg sagt.

Unnskyld, Maeve. Jeg sov ikke s� mye i natt.

- Har du mareritt igjen? - Iblant.

- Iblant er de virkelig f�le. - Gj�r som meg.

Hvis du har et mareritt, lukk �ynene.

Tell baklengs fra tre.

S� v�kner du. God og varm, trygg i senga di.

Der du kan bli knullet i s�vn igjen-

- av en av disse drittsekkene med miniatyrkukene sine.

Tilbake til arbeidet.

Er alt i orden?

Du betaler for drinkene, ikke for retten til � glo p� meg.

Jeg tror at vi har et problem.

- Hvor da? - Mariposa.

Bordellvertinnen er p� pr�ve, men ytelsen er ytterligere forverret.

La Clementine ta over inntil videre. Hun har gjort jobben f�r.

Og den gamle enheten?

La henne v�re der kvelden ut og se om noen vil ha en siste sjanse.

Vi trekker henne tilbake i morgen og tar henne ut av drift.

Det er synd.

MERKET FOR TILBAKEKALLELSE

Kvalitetssikringen vil gi deg bot for dette.

Og den kvinnen som har ledelsen, er ganske... formidabel.

Du kan bare si "merr". Jeg f�r h�re det nok.

Du har snakket med ledelsen. Du r�yker bare etter at du har...

Denne karakteranalyse-rutinen er ikke s� sjarmerende som du tror.

S� det gikk bra?

- Bare si at dere blir klare. - Vi blir klare.

Og det andre... Abernathy og oppdateringen

- Dere stilte visst fortsatt sp�rsm�l. - Det er det du betaler oss for.

Men jeg er ikke bekymret. Alle vertene er normale igjen.

Vi vil jo ikke at noe skal forstyrre gjestenes voldtekt og plyndring.

Du lurer p� hvordan du skiller dem fra oss.

- Den raskeste m�ten... - Kan vi spise ferdig?

Dette er problemet ditt. Du er alltid redd for � rote til ting.

Du er lik p� jobb. Du er talentfull, motivert og harml�s.

Jeg trodde du ikke ville snakke om jobb.

Hvem sier at denne turen ikke er jobb?

God aften.

Pokker ogs�. Ikke f� �yekontakt.

Min venn, takk for hjelpen tidligere ved uhellet mitt.

La oss v�re, for faen.

Som et tegn p� min ydmyke takknemlighet...

- vil jeg tilby ditt livs mulighet. - Ikke interessert.

Over elva og bortenfor villmarken er det en skatt.

Jeg har et kart.

Ikke interessert, sa jeg.

Vet du hva? Jeg har f�tt lyst p� noe annet uansett.

La oss g�.

- Vennen din har det visst g�y. - Det er ikke ordet jeg hadde brukt.

- "G�y"? - "Venn".

Du er morsom.

De sier at en mann som kan stimulere humoren din...

- kan stimulere... - Du trenger ikke gj�re dette.

Hvis jeg ikke er typen din, kan vi finne en som er det.

En som er perfekt for deg.

Nei da, du er perfekt.

Men jeg har noen ekte som venter p� meg hjemme.

Jeg forst�r.

Ekte kj�rlighet er alltid verdt � vente p�.

Majestetisk, sterk, viril, som en �rn.

Det var det jeg ba om. Og dette er det du gir meg?

Tok du bare en kuk fra verkstedet og stakk den mellom �ynene hans?

- Begynn p� nytt. - Kan vi ikke bare trimme den ned?

Begynn p� nytt, for helvete!

Diplomatisk som alltid.

Jeg fikk foresp�rselen din om � trekke tilbake 50 verter til.

Jeg trenger plass til en ny handling. 20 villmenn er ingen horde.

Du f�r 20 ekstra verter, ikke 50.

Styret bryr seg ikke om noen f� ekstra utgiftsposter.

Har Ford engang godkjent handlingen enn�?

Han har ikke blandet seg inn i det p� flere �r.

Hvis ledelsen vil kutte kostnader, er det ikke bare vertene som m� skrotes.

- Har du g�tt deg vill? - Nei.

Jeg har bare vandret litt langt fra der jeg skal v�re.

Akkurat som deg, vil jeg tro.

Vi er p� ferie. Det er kjedelig.

Pappa sa at vi kunne gj�re som vi ville.

Faren min pleide � si at bare kjedelige folk kjeder seg.

Min ogs�.

Jeg mente at det bare er kjedelige folk som ikke f�ler kjedsomhet-

-s� de kan ikke se det i andre.

Jeg g�r en tur. Du kan gjerne bli med meg, om du vil.

F� litt sprett i beina.

- Det er ikke s� langt igjen. - Dra til helvete.

Aner du hvem jeg er?

Jeg vet n�yaktig hvem du er, Lawrence.

Vi to er tross alt venner.

Derfor var jeg s� overrasket da din venn Kissy fortalte om dette stedet.

Hvor er vi?

Hjemmet ditt.

Du og jeg jaktet p� Ghost Nation- krigere i overvintringsomr�det deres.

Jeg vet hvilken whiskey du liker.

Jeg vet hvilken melodi du plystrer n�r du pisser.

Men du fortalte meg aldri at du hadde en familie.

- Pappa! - Hei...

Det er det jeg liker med dette stedet. Alle hemmelighetene.

Alle sm�tingene jeg aldri la merke til.

Selv etter s� mange �r.

Vet du hvorfor dette sl�r den virkelige verden?

Den virkelige verden er kaos. Den er et uhell.

Men her inne betyr hver detalj noe.

Til og med du, Lawrence.

- Hva vil du meg? - Labyrinten.

- Hvordan finner jeg inngangen? - Jeg sa det jo.

Jeg vet ikke noe om en j�vla labyrint.

V�r s� god, kj�re.

Du f�r bestemme hva vi skal gj�re med dem.

Det tok lang nok tid.

Jeg hentet Grand Reserve. Bare for v�re mest fremst�ende gjester.

Det hadde nok ikke noe med at du ba fetterne hans ta med flere menn.

Er det noe du vil fortelle meg, Lawrence?

Da m� vi vel finne en m�te for � f� deg til � huske.

Denne gjesten har drept en hel mobb. Skal jeg sinke ham?

Han f�r alt han �nsker.

Jeg synes synd p� deg, min venn.

Fetterne mine er vanligvis veldig gjestfrie.

Du forst�r ikke, Lawrence. Jeg har kommet hit i 30 �r.

Jeg ble p� en m�te f�dt her.

Og dette?

Dette er grunnen til at jeg kommer.

Hellige Maria, Guds mor.

Dette er g�y, men jeg m� dra.

Som jeg sa, du f�r bestemme disse to.

- Hva blir det til? - Jeg vet ikke hvor labyrinten er.

P� tide med en dans, kj�re.

Det er vakkert gjort.

Men man ser sprekkene etter en stund.

Det er derfor jeg liker de grunnleggende f�lelsene.

- Vet du hva det betyr? - V�r s� snill...

Det betyr at n�r man lider, er man mest ekte.

Labyrinten er ikke ment for deg.

Hva sa jeg, Lawrence? Det er alltid et niv� til.

Jeg tar sjansen, skatt.

F�lg blodelva til stedet der slangen legger sine egg.

Du har det n�. Alt du �nsker. Dra hjem og la oss v�re.

Nei. Du forst�r ikke, Lawrence.

Denne gangen drar jeg aldri tilbake.

Vi ville klatre til toppen av fjellet.

Pappa sa at vi ikke fikk lov. S� utfordret Tommy meg.

Og her er vi.

- Ingenstedsland. - Det passer ikke p� et s� fullt sted.

Ser du det ikke? Kanskje du ikke ser n�ye nok.

- P� hva da? - Byen med den hvite kirken.

H�r. H�rer du ikke klokken?

- Jo. Jo, jeg h�rer den n�. - Ja, jeg tenkte nok det.

Ser du hva et sinn som kjeder seg, kan mane frem?

Hvordan gjorde du det?

Er det magi?

Alt i denne verden er magi, unntatt for magikeren.

- Du b�r dra hjem n�. - Men Tommy vil ikke tro...

Du kommer vel ikke hit igjen?

- Nei. - Stikk av g�rde n�.

- Du var ikke p� kontoret ditt. - Du fant meg visst likevel.

- Tidligere... - Glem det.

Bli litt lenger. Vi kan snakke.

- Vi snakker aldri. - Jeg mener det.

Du er jo komfortabel med lang, tankefull stillhet.

Men ironisk nok s� holder skapningene dine aldri kjeft.

De snakker alltid med hverandre, selv n�r det ikke er gjester i n�rheten.

De pr�ver alltid � rette feil-

-og gj�re seg selv mer menneskelige.

N�r de snakker sammen, er det en m�te � �ve p�.

Er det det du gj�r n�? �ver?

Kvalitetssikringen sa hun ble tatt ut av drift.

Jobber du for dem? Kj�r en rask diagnostikk.

Ok...

Litt ikke-affektiv n�ling.

Litt kognitiv dissonans.

Og helvetes mye aggresjon takket v�re idiotene i handlingsavdelingen.

Du trenger ikke � v�re aggressiv, hva?

Bare raskere til � analysere de fortrengte j�vlene som kommer.

Arkiver denne konfigurasjonen.

�pne prim�rfunksjonene. Persepsjon, emosjonell skarphet.

�k det. 1,5 prosent.

- Oppdaterer. - Ok.

- Dr�mmer de? - Hva?

I historien sa hun at hun dr�mte. F�r vi dem til � dr�mme?

Hva faen ville poenget v�re med det?

Dr�mmer er for det meste minner.

Tenk hvor ille ute vi hadde v�rt om de husket hva gjestene gj�r med dem.

Vi gir dem dr�mmebegrepet.

- Spesifikt mareritt. - Hvorfor det?

I tilfelle noen glemmer � slette dem etter vedlikehold.

Har hun noen dr�mmer, er det av at j�vlene lapper henne sammen.

Hun har noe fysisk ubehag.

Be om en full unders�kelse p� hennes neste vedlikehold.

Ok, s�ta. Du er i gang igjen.

Du vil v�kne om tre, to, �n.

S� jeg stakk av, krysset det skinnende havet.

Og da jeg endelig kom tilbake p� fast grunn-

- var den stemmen det f�rste jeg h�rte.

Vet du hva den sa?

Den sa: "Dette er den nye verden."

"Og i denne verdenen"...

"kan du v�re hvem faen du vil."

Han virket overbevist.

Vet du hvilken stemme jeg h�rte da jeg gikk av b�ten?

En snill, ung mann fra Baton Rouge sa-

- at fitta mi kunne gi ham to dollar per dag.

Og han kunne gledelig gi meg opptil 30 prosent.

Da kan du vel legge til l�gn p� listen over syndene dine.

Det eneste som er galt med de syv d�dssyndene, er at det ikke er flere.

Apropos det, mine synder er litt lettere � vaske av enn dine.

N�r jentene mine er ferdig med en mann, puster han iallfall fortsatt.

For det meste.

Hei! Dra til helvete!

I s� fall... Sk�l for syndene v�re.

- Jeg skal skyte alle her... - Ytret eller ikke.

Det er en j�vla ferie!

Tre...

to...

�n.

Jeg fant det. Det er MRSA i buken hennes.

De skitne j�vlene vasker seg ikke. Ikke rart at vi har et flueproblem.

Ikke se p� meg. Jeg er kongen av hygiene.

Pisspreik.

Jeg har sett deg. Du heller bare p� og skyller av.

Forst�r du? S�pe er mekanisk.

- Hva faen snakker du om? - Bobler.

Lager du ikke de sm� boblene, gj�r du ikke en dritt.

- Hva i helvete? - Faen!

Nei! �, faen.

Idiot, du glemte � sette henne i sovemodus.

- Ikke, ikke! - Nei, nei, nei!

- Herregud! - Nei, stopp.

Legg den ned! �delegger du noe, m� vi sende inn skaderapport.

Ok, la oss snakke med henne. Hva heter hun?!

- Maeve! - Hei, Maeve! Maeve, hei.

Du m� roe deg ned, ok? Sett deg ned, s� kan vi hjelpe deg.

Hold de j�vla hendene deres unna!

Nei...

- Jeg satte den i sovemodus. - Ser dette ut som sovemodus?

Ro deg ned og hjelp meg � flytte denne greia f�r noen ser den.

Her?

Handlingen vil f� det til � se ut som at Hieronymus Bosch tegnet kattunger.

Jeg har viviseksjon, selvkannibalisme-

- en spesiell liten sak jeg kaller Horaborus.

Jeg vil ikke virke ubeskjeden-

- men dette er h�ydepunktet for hva parken kan tilby.

- Gikk jeg glipp av noe interessant? - Skrekk, romanse, pirring.

At Lee ikke virker ubeskjeden.

V�re dyktigste gjester vil kjempe seg ut til parkens ytre grenser-

- overvinne skremmende krigere, forf�re attraktive jomfruer-

- bli venner med ulykksalige medhjelpere-

- og som i alle v�re beste handlinger opp gjennom �rene-

-vil gjestene v�re f� gleden av-

- � bli kjent med karakteren de er mest interessert i, seg selv.

La meg presentere v�re gjesters neste besettelse:

"Odysseen p� Red River".

- Nei. - Unnskyld?

- Nei, jeg tror ikke det. - Vent, du tror ikke...

Hva er poenget? � f� noen billige spenningsopplevelser?

Noen overraskelser? Men det er ikke nok.

Det handler ikke om � gi gjestene det du tror de �nsker. Det er lett.

Pirring, skrekk, glede, politikk.

Gjestene kommer ikke tilbake for de �penbare tingene vi gj�r.

De blendende tingene.

De kommer tilbake p� grunn av nyansene, detaljene.

De kommer tilbake fordi de oppdager-

- noe de tror at ingen har lagt merke til f�r.

Noe de har forelsket seg i.

De ser ikke etter en historie som forteller dem hvem de er.

De vet allerede hvem de er.

De er her fordi de vil ha et glimt av den de kan v�re.

Billy! N� drar vi.

Alt historien din forteller meg, Mr. Sizemore, er hvem du er.

Er det ikke noe du liker med den?

Hvilken st�rrelse st�vler er det?

- Er det noe du vil si, Mr. Lowe? - Styret, sir.

Dette kan forarge noen.

- Du lovte dem en ny handlingsgang. - De skal f� en.

Noe jeg har jobbet med en stund.

Noe ganske s� originalt.

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com