Original subtitles

2006 Richebourg Grand Cru, Domaine Leroy.

-23 000 per flaske. -Ikke sant.

Det er greit, det. Det er bursdagen til dama, så...

Litt fint hvis du ikke roper ut prisen, egentlig.

-Gratulerer, da. -Takk.

Om jeg kan få helle selv, er det for mye å be om?

Skal ikke stjele jobben din, men -

- sjelden man får håndtere en sånn flaske, så...

Kunne jeg fått korken og?

Nå ber jeg om fryktelig mye. Tusen takk.

-Si fra hvis det skulle være noe annet. -Takk.

Så nå -

- tar du telefonen, later som du får et anrop, går på utsiden...

-Nå? -Ja, nå.

-Alle ser på meg. -Så narsissistisk er du ikke?

De sitter i sin egen verden. Slapp av, Signe.

Hei, det er Signe. Ja.

Du, jeg ringer deg tilbake.

Gratulerer med dagen!

Der. Tusen takk.

-Det var jo drithyggelig. -Gjør det igjen.

-Ta telefonen igjen. -Nå ser folk i hvert fall på meg.

Fordi du fikk en dessert?

Signe, gjør det nå!

-OK. -Ja?

Hvis vi sier at det var meg.

Hva da? Vi sier at du tok flaska?

-Ja, hos Yngve. -Ja. Det er morsomt, det.

-OK? -Du tok den.

Hei! Stopp!

Hei! Faen!

Det er narsissistene som kommer seg opp og fram her i verden.

Mange gjør det. Narsissisme er ikke en forutsetning.

-Hvis du kombinerer med talent. -Hvis dét stemmer -

Og narsissismen er en rakett for karrieren,

- hvorfor jobber du på kafé da?

Fordi jeg ikke er narsissist.

Jeg får høre det hele tiden -

"Du burde starte podcast, du er så naturlig morsom".

-Hvem sier det egentlig? -Hørt det mange ganger...

-Thomas! -Halla!

Går det bra?

Hvor er Signe når dette skjer?

Hun har gått i forveien.

Jeg satt der mutters alene.

-Hvor mye? -Hvor mye var flaska, Signe?

-23. -23 000, ja.

-Dyr flaske vin. -Ganske grei pris.

Jeg selger den på glass, da.

Dobbel americano?

Ring en ambulanse!

Går det bra med deg? Er du skadet?

-Jeg bare... -Er du skadet på noe vis?

Nei.

-Hva har skjedd? -Jeg ble bitt!

Det var et instinkt i meg som ble vekket.

Men rundt meg er det ingen som hjelper til.

Bare meg. Alle sto og så på.

Vi setter pris på at sånne som deg griper inn. Modig gjort.

Skulle ønske at flere gjorde det.

Jeg har fått det jeg trenger.

Du vil kanskje gå og vaske av deg litt?

Ja.

Gjør det. Takk skal du ha.

-Takk. -Ha det bra.

Går det bra, eller?

Ja. Jeg har det fint.

Hallo.

Hei.

Er du sulten?

Nei.

Tenkte kanskje å bestille noe fra den kinesiske... crispy duck.

Men man må være to personer for å bestille.

Sikker på at du ikke vil ha litt hvis jeg bestiller?

Signe?

Signe, hørte du hva jeg sa?

-Hva har skjedd? -Det var en ulykke...

-En ulykke på jobb. -Sett deg ned, da!

Hvor blør du fra?

Hva er det?

-Du har ikke noe sår. -Det var en hund.

En dame ble bitt. Tror jeg redda henne!

-Ble du bitt? -Jeg vet ikke.

Det skjedde så fort. Jeg husker ikke om...

Du vet om du har blitt bitt av en hund.

-Kanskje. -Er dette ditt blod?

Det kan hende. Jeg vet ikke.

Signe, du vet om dette er ditt blod! Er det?

-Kanskje ikke... -Det må du si.

-Jeg ble jo livredd. -Jeg var bare så sykt nærme.

Det skjedde på jobben, og så har du gått sånn hjem?

Ja.

Men fortell hva som skjedde.

Jeg har alltid følt at jeg hadde vært til hjelp hvis det var en terroraksjon.

-Det er et instinkt. -Sjukt bra at du var der.

-Godt gjort. -Jeg var den eneste som gjorde noe.

-Alle andre sto og så på. -Det er sjukt.

Nei, gå bort!

Noen burde skrive om det.

-Kunne vært noe for VG? -Jeg stiller opp, jeg.

For din skyld.

Ikke helt sånn det funker.

De sa at hun mest sannsynlig hadde dødd hvis det ikke var for meg.

Så sjukt! Men stakkars.

Nei, det går bra med meg, altså.

...så sier ambulansefolka og politiet -

- at hun mest sannsynlig hadde dødd hvis det ikke var for meg.

Hvordan er du nå? Fortsatt helt i sjokk?

Ja, jeg merker jo at... Det sitter hardt i.

-Det er to uker siden nå? -Ja.

Men det kommer jo tilbake hver gang jeg er på jobb.

Jeg blir dårlig bare av å snakke om blod, jeg...

Det der synes jeg er så rart.

Er ikke folks empati sterkere enn aversjonen mot blod?

Jeg hadde nok grepet inn, hvis jeg hadde vært der.

Ikke for å bytte tema helt, men...

Kunne jeg testa ut noen titler? Til utstillingen jeg skal ha.

-Ja, du skal stille ut på Cotar? -Cotard, ja.

-Veldig bra, da. Gratulerer! -Takk.

Ja, altså...

Ikke selve Cotard, da. Det er et side-galleri.

Bare fint å nevne, så man ikke går feil.

Ikke i Sannergata?

Det er Cotard, men de skal ha et midlertidig sted nede i byen.

Med noen utstillinger i sommer, liksom.

...som er ganske mye mindre, da. -Størrelsesmessig, ja.

Det kan jo være bra - da trenger man ikke så mange før det ser fullt ut.

Uansett veldig prestisje å stille ut på Cotard, da..

-Jeg synes jo det, da. -Blir nesten litt rørt.

Hvilke titler står det mellom?

Den jeg tenker mest på nå er vel egentlig -

Hvorfor er det sånn at norske kunstnere som stiller ut i Norge -

- alltid skal ha engelske titler? -Det er jo...

Det er det språket vi har, da. Vi snakker til en internasjonal scene.

Thomas!

Thomas?

Jeg går ut...

Det er jo bare å dele dem opp hvis du vil sitte på dem.

Er det ikke... en kjent arkitekt som har tegnet dette huset?

Unnskyld... hallo.

Jeg glemte å spørre om noen har allergier kjøkkenet må vite om?

Ja.

-Hva da? -Nøtteallergi.

OK? Reagerer du på ting som har vært i kontakt med nøtter?

-Ja. -Skjønner.

Det krevet litt mer arbeid på kjøkkenet, men jeg sier i fra.

-Men du har jo ikke det? -Jo, jeg har det.

-Må være en alvorlig allergi, da? -Ja.

Men du er allikevel komfortabel med å dra i sånne tilstelninger?

Ja.

Vil jo ikke la det styre meg helt. Prøver å leve så normalt som mulig.

Vi får være litt påpasselige, så du ikke stryker med.

Har du hatt det lenge?

Det er litt vanskelig for meg å snakke om. Takk som spør.

Er du søsteren til Thomas?

Nei, jeg er kjæresten.

Å ja. Interessant. Det har han ikke nevnt.

Han er jo litt privat av seg. Holder du også på med kunst?

Nei...

Jeg så at du hadde malingsflekker på kjolen din.

Du, unnskyld... Den maten har nøtter i seg.

Maten til broren din inneholder nøtter. Fikk du i deg mye?

Hva skjer her?

Hun forsynte seg av feil rett, og fikk i seg nøtter.

Tror ikke jeg fikk i meg så mye.

-Går det bra? -Det går fint.

-Trenger du noe hjelp? -Nei.

-Du har ikke noen allergipiller? -Må passe på det der, da.

Jeg vil bare påpeke at alt var satt riktig her.

Hun har alvorlig nøtteallergi, det kan være livsfarlig. Ikke ta noen sjanser.

-Du skremmer henne. -Det går bra..

-Jeg begynner å kjenne det litt. -Hva med litt vann?

Vær så snill...

Signe, vær så snill...

Sorry.

Herregud.

Alle her så at hun tok av maten hans?

-Jeg var veldig påpasselig... -Det går fint, det.

-Kanskje vi burde ringe noen? -Nei, trenger ikke ringe noen.

Det vil vi helst slippe, sant? Det går bedre nå?

-Skal bare kjenne etter... -Hm?

Ja, det er bedre nå.

-Det går bra? -Ja, bare en mild reaksjon.

Thomas passer jo alltid så godt på meg.

-Idiot! -Nei, det er du ikke.

Noen ganger glemmer jeg, vet du. Alle sier jeg er så surrete.

Men! Jeg tenkte faktisk på -

Jeg prøver å komme på hvem som tegnet dette bygget. Noen som vet det?

-Ja, hvem var det? -Jeg aner ikke.

-Det var Jan Inge Hovig. -Jan Inge Hovig!

Ja, selvfølgelig! Jeg tenkte det var noe sånt.

Nå skal ikke jeg stjele all oppmerksomheten her...

Men å låne litt oppmerksomhet, det må være lov.

Jeg er ikke så glad i spotlighten, så jeg skal lede lyset over på Eivind.

Og takke for at du fant meg og plukka meg opp -

- en desembernatt jeg lå i fosterstilling utenfor lokalene til Cotard.

Nei da, skal prøve å være litt alvorlig her -

- og si noe som betyr noe.

Det å være kunstner er grunnleggende en ganske ensom bedrift.

Hva er det?

-De der. -Seriøst, jeg orker ikke...

De merker ikke om én er forsvunnet.

Jeg kan ikke sånn plutselig. Jeg må forberede meg mentalt.

Man står alene på studioet og klapper seg selv på skulderen.

Man må heie på seg selv, for det er det ingen andre som gjør.

Denne ensomheten i kunsten var noe jeg etter hvert aksepterte -

- som et nødvendig onde. Sånn hadde jeg det, inntil -

- Eivind så meg.

Han så kunstnerskapet mitt, løftet det opp, og -

- plasserte det der det hører hjemme, i en internasjonal kunstkontekst.

Og løfta det inn i det jeg tenker er -

- Nord-Europas råeste galleri.

-Nemlig Cotard. -Gud! Signe!

Hei, nå må dere fikse opp i det her!

-Ring en ambulanse. -Jeg er på telefonen.

Våkne opp! Hallo!

Ring etter ambulanse nå!

-Jeg kan bare avslutte talen... -Står du og holder tale?

-Mens din søster blir kvalt? -Jeg skulle avslutte den nå!

Hei.

Hei.

Kan du bite?

Ja?

Bit meg, da!

Hva er det du driver med?

Jeg bare lekte.

Du plager hunden min. Det er dyreplageri.

Nei, jeg plagde ikke...

Hadde du likt hvis jeg gjorde sånn i ansiktet på deg?

-Hva er det du driver med? -Jævla møkkakjerring.

-Jeg lekte med den. -Det er ikke en lek, men et levende vesen!

-Slapp av, jeg lekte med den! -Jævla fitte.

-Hva sa du? -Jævla fitte. Ikke stå her og heng!

Finn på noe annet enn å plage dyr. Jada, særlig...

Gå hjem, du! Ikke stå der. Finn på et eller annet.

Finn deg et liv! Stå sånn og plage dyr...

HUD

SYKDOM

KOBLES

TIL DET RUSSISKE

LEGEMIDDELET

"LIDEXOL"

Hvor har du lagt den...

Såpass. Hva var det?

-Ingenting. -Hva så du på?

Seriøst, det var ingenting. Det var bare...

Du smeller ikke igjen macen hvis du ikke satt og så på noe.

-Få se, da. -Nei.

-Nekter du å vise meg hva du så på? -Ingenting, bare googla noe greier.

Hva drev du med?

"Bare googla noe greier". Få se, da!

Nei. Kanskje det var privat.

Sitter og ser på porno?

Må vi dele alt fordi vi bor sammen?

Vi kan dele pornoen vår i alle fall.

-Nei! -Trenger ikke være flau.

-Nå har du blåst det opp alt for mye. -Jeg blir jo nysgjerrig.

Hvis du ser på porno på høylys dag, vil jeg se også.

Få se, da.

-Få se... -Slutt!

Signe?

-Hei. -Lenge siden.

-Alt bra? -Ja..

Det må jeg si.

Hyggelig å se deg igjen, da.

-Du kan bli med her. -Hvem er det?

Det er til meg, mamma!

Jeg vet at du ikke tror på det, men -

- det var ikke meningen å sende deg det bildet.

Vi trenger ikke snakke om det.

Jeg hadde matcha med en jente, og vi begynte å prate, på Tinder.

Så spurte hun om jeg kunne sende et bilde hvor jeg prøvde å suge meg selv.

-Klarte å sende det feil. -Det har du forklart, Stian.

Så jævlig flaut.

Sende det bildet feil, liksom.

Hun het Siri, så -

- hennes navn var rett under ditt. Trykka feil når jeg skulle sende.

Du rakk nesten ned, da.

Ja .

-Faktisk kommer jeg helt ned. -Imponerende.

Litt vanskelig å ta bilde samtidig, bare.

Men... hva trenger du?

-Ritalin igjen, eller? -Nei.

Jeg skal ha...

Aldri hørt om.

Jeg vet ikke engang om det er mulig å finne det.

Ville høre med deg. Du er jo så flink på å finne ting.

Ja, kan jo sjekke.

-Hva er det? -Det...

Litt vanskelig å forklare... Visstnok som Xanax, bare sterkere.

-Hvordan staver du det? -L-I-D-E-X-O-L.

-Og du er fortsatt sammen med... -Thomas?

Jepp.

-Og det går bra? -Ja, går bra det.

Men... ikke helt perfekt, kanskje?

Jo. Vi har det dritbra.

Kunne ikke vært lykkeligere.

Ja...

Er det dette?

-Ja. -Ser litt... er det russisk?

Ja.

Du får peke.

Jeg tar den der.

Ta den og, da.

Ta alt, du.

-Alle sammen? -Ja.

-Slenger på noen til meg selv og. -Nei!

Nei, det er ikke noe for deg.

Jeg har bare hatt så jævlig angst i det siste, slitt skikkelig.

Hodet bare...

Det er drøye greier, da.

Jeg digger jo deg, Signe. Men...

Jeg har virkelig ikke noe i mot å -

- å gjøre dette for deg.

Men...

Om vi bare kunne hengt litt med mamma etterpå?

Hun driver og maser så jævlig om dagen.

At jeg ikke henger nok med andre mennesker og sånn.

Så om vi bare kunne tatt en kaffe eller...

Det har jeg faktisk ikke tid til. Sorry.

-Bra. -Studerer du ennå?

Litt til og fra.

Takk, takk! Hallo, takk!

Signe!

D2 har skrevet til meg!

De vil gjøre intervju. Det er funny, da!

Sover du, eller?

-Har du sett laderen min? -Hm?

-Sett laderen min? -Nei.

Hva har skjedd?

På armen.

-Å, shit! -Har du ikke sett det?

-Nei, herregud! -Her og?

-I ansiktet. -Seriøst?

-Tror du det er farlig? -Jeg ville sjekka det.

-Tror du det kan være alvorlig? -Ser ut som utslett eller noe.

-Rart du ikke har sett det før nå. -Det ser jo ganske alvorlig ut?

Jeg ville dratt til legen.

-Fordi du er bekymra? -Ja. Du må jo få det sjekka ut.

-Hvor er dette utslettet? -Mest på armen.

Kunne du tatt av jakken?

Nei.

-Nei? -Kan vi ikke bare snakke om det?

Nei, jeg må se på utslettet for å sette diagnose.

Jeg har ikke så lyst til å ta av meg jakka.

-Hvorfor ikke? -Jeg kommer ikke til å ta den av. OK?

Jeg kommer ikke til å ta den av! Kan vi ikke bare snakke om det?

Blir henta av kjæresten min snart, uansett.

Kan man spørre hvor du har fått alle møblene fra?

Loppemarkeder... Hadde jævlig flaks!

Thomas?

Thomas!

-Hva skjer? -D2 er her.

-De fotograferer meg. -Skulle ikke du hente meg?

-Hente deg? -Hos legen.

Og ta trikken til byen, og så ta den tilbake med deg?

Ja.

-Da misforsto jeg. -Og du kunne ikke ta telefonen?

Signe, jeg var midt i et intervju.

Midt i intervju, jeg kan ikke slippe alt jeg har i hendene.

Skal du ikke spørre hvordan det gikk?

Jo... hvordan gikk det?

De holdt på dritlenge. Tok masse tester.

-Så bra, da. -De klarte ikke finne ut av det.

Fett at de har gjort alt det. Da har du det ute av verden.

Men jeg tenkte på...

Sjekk ut det her nå.

Løft haken litt..

Kan du legge hånden under haken?

Veldig bra, der har du den.

Går det bra, Signe? Er du sliten?

Nasjonalmuseet kommer på studiovisitt i neste uke.

Serr? Grattis!

-Har du noe å vise dem der? -Ingenting. Flytta alt til Cotard.

-Tenkte kanskje du kunne hjelpe til. -Kan du ikke bruke noen av møblene her?

Nei, det er private greier. Vil ikke bruke det.

-En liten vennetjeneste? -Jeg hjelper deg ikke med å stjele.

-Thomas? -Yes?

-Er det noen her? -Ja, Yngve er her.

-Kan du komme hit litt? -Jeg er opptatt nå, Signe.

Kan ikke du bare sove videre? Klokka er bare 16, liksom.

Hvis det er snakk om kreditering, så fikser vi det.

Hei, Yngve.

Jeg har så jævlig vondt i hodet.

Jeg må ha vann. Har du Paracet, Thomas?

-Signe... -Hva har skjedd?

Hvordan går det, Signe. Er du med oss?

Vi tar deg med til ambulansen, så får du bli med til sykehuset.

Thomas?

Hei, Signe.

Ja...

Jeg har fått sett på prøveresultatene dine.

Ja, det er litt sjokkerende.

Vi ser du har misbrukt ulovlige legemidler, og at det er derfor du har blitt syk.

Men det er et generelt mønster her. Du lyver veldig mye.

Du har ganske dårlig personlighet. Tror ikke du er den kuleste å snakke med på fester.

Jeg synes jo humoren din er ganske dårlig også. Spesielt når du -

- fremfører rasistiske karakterer i speilet for egen underholdning.

Det har jeg faktisk ikke sett på CT på ganske lenge.

Ja... Når vi finner så mye er vi bare nødt til å ringe politiet.

De står utenfor, og ser ikke noe poeng med rettsak, så de vil henrette deg nå.

-Ut! Jeg må ut! -Går det bra?

Skal vi avslutte?

-Hvor gjør det vondt? -Det svir i hodet.

Jeg nekter!

-Det er ikke smittsomt, sant? -Hvor mange ganger skal du spørre?

Du har ikke fortalt folk om det her?

Nei.

Hvis folk spør, kan du si at jeg ligger på sykehuset.

-At det er alvorlig. -OK.

Spør folk om meg, da?

Nei... egentlig ikke.

Jeg har ikke ikke vært her så lenge, da.

Jeg er så lei meg for at jeg ikke tok det alvorlig med en gang.

Jeg skulle hørt på deg.

Ja.

Det viktigste er at du er her for meg nå, ikke sant? Passer på meg.

D2 kom ut i dag, da.

Jeg tok det med til deg. Tenkte du har masse tid til å lese.

Det ble ganske bra, liksom.

Jeg nevnte deg, også. Ikke sånn med navn, men indirekte.

Signe?

Hei.

Hei...

Hvor er Anine?

Hun kunne ikke være med, men hun hilser veldig mye.

De ba meg snakke med deg, og sa at du ikke var så samarbeidsvillig.

Men mamma, de dytter meg inn i rare maskiner og nekter å si om de er farlige.

-Du skjønner jo det? -Jenta mi. Det er vondt å se deg sånn.

Du har det ikke bra nå. Vi får deg ut herfra.

Og så drar du på Holistisk Senter. Kan du love meg det?

Jeg fikk så god hjelp der.

Der jeg traff Hilde, hun som var heks en stund. Husker du henne?

-Jeg tror jeg vil sove litt mer. -Tenk på det, da.

Det var det?

56 meldinger og et par folk på besøk, så går livet videre?

Hvis jeg dør, pass på at Anine ikke kommer i begravelsen.

-Gjesteliste til begravelsen? -Ja. Heller ikke pappa.

Gidder ikke å ha folk der som egentlig ikke bryr seg.

Hva skulle jeg gjort uten deg?

-Hva gjør du? -Hva tror du?

Det er litt rart... nå liksom.

Kom igjen, da.

Thomas.

Kle av deg.

-Det er så rart med masken. -Ikke tenk på det.

-Alle de bandasjene... -Thomas, ikke tenk på det.

-Går det bra? -Ja.

-Spør meg mer? -Om hva da?

Spør hvordan jeg har det.

Har du det bra?

-Skal jeg passe på deg? -Ja.

Du vet at jeg har vært skikkelig redd for deg?

Redd for at du skulle dø.

-Hvis jeg måtte vært i begravelsen... -Fortell mer om begravelsen!

Det er så mye folk der, det er kø utenfor kirken.

Folk har flydd inn fra utlandet, alle står og vil inn i begravelsen.

-Er pappa der? -Ja, men han slipper ikke inn.

Han blir stoppa i døra.

-Anine Olsen? -Du er ikke med.

-Jeg er kjempegod venninne! -Du er ikke med, beklager.

Jeg må ta meg av køen nå.

Og så -

- har vi et nytt menneske her i dag. Signe.

Hei.

-Kan du si det - Signe? -Signe.

Ja. Ikke sant?

Vil du dele litt, Signe, fortelle om hvordan du har det?

Ja.

Jeg har fått en hudsykdom ut av det blå.

Som ingen finner ut av hva er.

Virker som jeg er den første i verden som har det, faktisk.

Legene sto i kø for å undersøke meg.

De ville nesten ikke slippe meg ut av sykehuset.

-Mamma anbefalte meg å komme hit. -Og mammaen til Signe er Beate.

Du husker Beate?

Jeg jobber på Åpent Bakeri.

Eller... er daglig leder der.

Og så har jeg en kjæreste. Thomas... Meinich.

Kunstner.

Nei?

Han er ikke den beste kjæresten oppi det her.

Han har blitt helt besatt av sin egen karriere.

Han bruker all energien sin på det.

Og jeg skjønner jo at han vil nyte suksessen og sånn, men...

Signe, nå snakker du veldig mye om en person som ikke er her.

Det er ingen her som heter Thomas.

-Men en som heter Signe. -Ja.

Vil du si noe om symptomene? Hvor sitter smerten, synes du?

Nei, det er ikke...

Det gjør ikke så vondt. Det er bare...

-Jeg har problemer med å svelge. -Hvilken fase er du i?

-Hva da? -Detox-fase. 1 eller 2?

-Jeg vet ikke hva det betyr. -Kanskje vi skal gå videre til neste?

Anja...

Kanskje noen med litt mer alvorlige symptomer kan snakke?

-Du mener du har det verre? -Skulle ønske jeg hadde det som deg.

Så praktisk å ha sykdommen på kroppen så alle kan se det.

-Du er heldig. -Heldig...?

Kom tilbake når har angst, brain fog, migrene...

Diaré, konstant dårlig ånde, aldri sove mer enn to timer,

Du klarer ikke sterkt lys, eller høye lyder...

Unnskyld. Unnskyld!

Nei!

-Nei! -Jo, så så...

Det var fint å få ut.

Ja.

Er det på sykehuset de har fortalt deg at det er vanskelig å svelge?

Nei, det er vanskelig.

Hjernen din sier det. "Det er vanskelig å svelge". Ta et glass vann.

Jeg bare...

Vet bare ikke om dette er min greie

Når du sier "min greie" så kom det et smil på meg.

-Så du det? -Ja.

Det er ingen som har eierskap til det som skjer i det rommet.

Og ved at det er ingen sin "greie" -

- så blir det alle sin greie. Det du skal tenke på er:

Hva fikk Signe med seg ut av den sessionen?

Nei, ikke så mye, egentlig.

Hvordan ser det ut under den sykehus-bandasjen?

Jeg vet ikke.

Legen har bare sagt at jeg skal beholde den på.

Hvordan ser jeg ut bak her? Tenker du "han

- har varme og kjærlighet. Tenker du det?

-Nei... -Nei.

Du vet, sykehuslegene -

- elsker -

- å plastre inn.

Men hva skjer hvis du putter en liten sopp i en plastpose i sola?

-Den råtner? -Ikke sant. Inni.

Ja?

Jeg tror veldig på et medikament du sikkert har hørt om.

Det heter frisk luft.

Er du sikker på at du skulle ta den av nå?

De sa det var greit.

Kan ikke du ta et bilde av meg?

Få se.

Ta et til.

Bare ta noen flere.

-Hva skal du bruke det til? -Legge det ut.

Så folk vet hva som har skjedd. Tror det er mange lurer.

Kom igjen.

Shit...

Så drøyt.

-Herregud... -Ja, det ser helt jævlig ut

Nei, det var bare litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd.

Jeg mente det ikke sånn, Signe. Du er fortsatt vakker.

-Jeg tror ikke jeg orker mer. -Du...

Hvis det var en journalist jeg skulle snakke med om det her -

- skulle det vært deg.

For jeg ser sånn opp til deg. Og beundrer jobben du gjør. Virkelig.

Det er jo regler rundt sånt, da. Nepotisme, og...

-Det blir ikke for likt? -Hva da?

Jeg tenker på min D2-sak, at det kanskje blir litt likt.

-Bildene. -Jeg bor her også, Thomas.

Du har all rett til å gjøre det. Men for din del.

Min sak kom først, og det kan jo hende at folk -

- stusser over at det er samme setting. -Det skal ikke være et "originalt verk".

Det er et personlig, intimt intervju. De vil se meg i mitt hjem.

Skjønner konseptet, det er jo den mest opplagte ideen.

Men folk flest -

- føler kanskje at de har sett den bakgrunnen før -

- så gjør de koblinger til min kunst, som kanskje ikke er heldig for din sak.

Du tror "folk flest" har lest ditt intervju for over en måned siden så nøye -

- at bildene er brent fast på netthinnen? -Bare nevner det.

-For din del... -Du tror ikke de ser på ansiktet?

Før de ser veggen.

Skal du ha på det der?

Ja.

Kan du løfte haka litt? Sånn, ja..

Kunne vi prøve at du sitter?

Ja.

-Eh... -Hva er det?

Jeg tenkte å bruke denne stolen i den neste utstillingen min.

-Hvilken utstilling? -Hypotetisk sett. Den neste utstillingen..

-Og så...? -Hvis du bruker den i denne konteksten -

- så ødelegger det litt for hvordan jeg har tenkt å bruke den senere.

Hvordan skal du bruke den?

Ikke som et objekt som allerede har en historie i media.

-Hva er problemet? -Thomas vil ikke at jeg skal sitte i stolen.

Jeg tenker på denne stolen som en del av min kunst.

Jeg vil ikke at den skal være på trykk i media.

Etter et oppslag i VG gikk hun viralt -

- og er nå en verdenssensasjon.

Signe, hvordan føles det å bli verdenskjent over natten?

Det har jo vært veldig overraskende. Og overveldende.

Jeg synes jo det er fint at temaet blir snakket om.

Signe, vi har en overraskelse til deg her i dag.

Aller først: Din far Svein.

Kjære jenta mi...

Jeg er så lei for at jeg ikke har vært tilstede i livet ditt som jeg burde.

Etter at mamma og jeg gikk fra hverandre, så -

- har jeg vært helt fraværende, og det skjønner jeg jo nå.

-Jeg er veldig, veldig lei meg for det. -Takk.

Signe, vi har også med oss din venninne Anine -

- som ikke kom på sykehuset.

Signe.

Unnskyld for at jeg ikke kom på sykehuset. Jeg forsto ikke hvor alvorlig det var.

Jeg ser at jeg har tatt feil, og håper du kan tilgi meg.

Signe, du har lyst til å fremføre en sang for oss i dag.

Ja.

Jeg har sovet ute før

Da var jeg nærmere den ekte meg Den langt i fra perfekte, litt defekte meg

Trodde det var Jesus når de vekte meg men jeg er lett å lure.

Jeg håper du har plass

Jeg kommer helt alene

-Thomas? -Ja?

Kunne du sjekka VG? Lurer på om saken har kommet ut.

-Kan du ikke sjekke? -Jeg har ikke mer batteri.

OK.

Oj!

Den har kommet ut?

Skyteepisode i Bergen. Familiefar har skutt kone og tre barn..

-Du sjekker VG? -Ja.

-Den har havna langt ned allerede. -Er den ute?

Ja, men skytegreia får jo all plassen her.

Få se, da.

Fine bilder, da.

Man ser jo nesten ikke møblene heller.

Hei, Marte.

Jeg så at saken er ute. Kult, da!

Kjempebra.

Jeg ser at den har kommet så langt ned på siden allerede.

Er det mulig å få den opp igjen?

Nei.

Det er ikke noe man kan...

Det bare... Nei, ikke noe å gjøre med det.

Faen, jævla nørd som skyter familien sin!

Selvfølgelig er det trist. Bare jævlig dårlig timing.

Ja.

Jess. Ha det.

-Har du lest ferdig? -To sekunder.

Ja. Ferdig.

Hva synes du, da?

Nei. Ikke så mye nytt for meg her, men... ja.

Hvis du ikke kjente meg, hva hadde du tenkt om meg?

Da ville jeg tenkt at det var synd på deg, og at

- det må være en kjip situasjon å havne i, liksom.

-Sa jeg noe du syntes var bra? -Det var jo et bra intervju.

Godt skrevet.

Er du stolt av meg?

Ja. Jeg er det.

Jeg synes du er modig som tør å stå fram.

Mye trøkk i dag?

Det fineste var at Lars Lillo-Stenberg tweetet om artikkelen.

-Hva skrev han? -Han retweeta, da.

Jeg har alltid vært fan av deLillos. Rart at han vet hvem jeg er.

Du er fan av deLillos? Du har aldri nevnt de tidligere.

-Jo, jeg har nevnt de et par ganger. -Hva er favorittlåta?

Hvis du "alltid har vært så fan", hvilken låt liker du best?

Jeg står ikke og lyver om det. Jeg er kjempefan!

Signe, hva het han fyren du pleide å kjøpe drugs av?

Jeg forteller om da vi kjøpte sopp. Han som bor med mora si. Steinar?

Nei, Stian.

-Så Stian kommer ned... -Han døde.

Hæ? Er han død?

Hva skjedde?

Et år siden eller noe. Jeg vet faktisk ikke.

-Men han er død. -OK.

Uansett, vi kjøper en pose med sopp...

-Stian? Hei! -Hei...

Jeg vet ikke om du... Marte. Jeg har vært hjemme hos deg.

Å ja. Hyggelig.

Jeg trodde du var død?

OK?

-Signe sa at du var død. -Ja? Nei, jeg er ikke det.

-Så det at hun er et "offer" er ikke sant? -Nei.

Hun lyver om alt.

Første gang sa hun at hun manglet en tå. Noen måneder senere ser jeg henne i sandaler.

Da var tydeligvis alle tærne intakt.

Hun nekta for å sagt det.

-Kommer det på trykk, eller? -Ja.

-Herregud! -Signe?

Hva skjedde?

-Hei. Går det fint? -Ja, det går fint.

Du skjelver, jo.

-Det går fint. -Sett deg ned!

-Hva er det? -Krampe i leggen.

-Skal vi ringe noen? -Nei, nei.

Bare la meg...

Hei.

Han med den sorte capsen.

Unnskyld?

-Kan jeg få to ord med deg utenfor? -Hvorfor det?

-Og mamma, da... -Du har ikke gitt det til Mona?

Selvfølgelig! Hun sliter med å sove, vi snakka jo masse om det sist.

Jeg sa du ikke skulle kjøpe de!

-Fjern de henda dine! -Du...

-Det var litt langt unna, Nora. -Unnskyld.

Det går bra.

-Sånn, ja. -Takk.

Tusen takk.

Men altså, la meg bare si. De bildene her.

-De er helt fantastiske. -Takk.

-Jeg hadde faktisk litt regi på de. -Er det sant?

Er det jeg ser i ansiktet ditt representert på kroppen din også?

Ja, mest på overkroppen.

-Jeg synes det er vakkert. Virkelig. -Synes du? Takk.

Jeg har jobbet i motebransjen hele mitt voksne liv.

På et punkt ble jeg så lei.

Alle de magre kroppene og symmetriske fjesene...

-Ble dritlei. -Skjønner hva du mener.

Så da jeg startet eget agency ville jeg gjøre alt annerledes.

-Tenke inklusivt. -Det er på tide.

Virkelig.

Jeg er ikke først ute internasjonalt. Men i Skandinavia finner du ingen -

- som jobber så hardt for å få bransjen til å tenke nytt.

Jeg ønsker å bidra til en kultur hvor sånne som dere ikke blir diskriminert.

Men... den sykdommen din, har den noe navn?

Nei, de har ikke klart å stille en diagnose ennå.

Påvirker den helsetilstanden din?

Nei, utover hvordan jeg ser ut -

- så er jeg frisk.

-Unnskyld.

-Nei, det går bra. -Kunne jeg fått et glass vann?

Absolutt. Nora, henter du vann til Signe?

-Vann er her, ikke sant? -Ja.

-Nora... -Unnskyld.

Det går greit, sånt skjer. Men bare prøv å...

Det hadde bare vært lettere hvis ting hadde faste plasser.

-Hva sa du? -Faste plasser hadde vært lettere.

Kjempegodt innspill, Nora. Det tar jeg til meg.

Har dette med tilstanden din å gjøre?

Hardt arbeid å være modell. Vil ikke legge skjul på det.

Helt ærlig har jeg ikke hatt det så bra med meg selv i det siste.

En mulighet som dette ville gitt meg vilje til å leve videre.

Signe... du blør litt i munnen.

Nora, henter du litt papir? Få se.

Du blør faktisk i munnen. Har dette skjedd før?

-Nei. -OK.

-Det er kjempeflaut. -Absolutt ikke flaut, men...

-Hvor var toalettet? -I gangen, til høyre.

-Nei, Nora. Nå er det for sent. -Unnskyld.-Det går bra.

Fuck.

Jeg skjønner. Ja.

Ja, ikke sant.

Ja, fint!

Kjempefint, takk. Snakkes.

OK, Signe. Da gjør vi det sånn:

Du signerer en kontrakt om at jeg ikke har juridisk ansvar for din helse.

Så lover jeg å slutte å stille alle spørsmålene.

Signe?

Jeg vet ikke åssen jeg skal si det.

Jeg vet jo hvor opptatt du er med alle modell-oppdragene og sånn.

-Hva er det? Du kan bare spørre. -Ja, men det er ikke så lett...

Lov at du ikke sier nei før du har hørt hva jeg har å si.

Ja da.

Jeg tenkte at...

Jeg vil at den neste utstillingen min skal handle om deg.

-Basert på ditt ansikt. -Søtt at du spør, men kalenderen min...

-Ja, jeg vet det. -Balenciaga i Tokyo...

Jeg vet alt det. Men det hadde betydd alt om du kunne hjelpe meg.

Lisa vil at jeg skal være selektiv når jeg velger prosjekter.

Jeg må høre på henne, hun er agenten min.

Jeg er så inspirert av alt som har skjedd med deg. Du er min muse.

-Jeg ringer henne. OK? -Mener du det?

-Hører hva hun sier. -Kan du? Det er alt jeg ber om!

-Jeg hadde blitt så sinnssykt glad! -Thomas, du er så søt.

Signe.

Signe!

Det var kanskje ikke så smart å snakke om det i offentligheten.

Ikke for å bytte tema helt, men -

-Skål for at jeg har blitt modell? -Ja, så klart!

Gratulerer! Igjen.

Jeg må si jeg beundrer kreativiteten din. Ikke hvem som helst som kunne -

- tenkt modellkarierre umiddelbart etter man har blitt syk.

-Jeg ble oppdaget, da. -Ja, og ganske ekslusivt byrå?

Deg og en annen modell? Som manglet en hånd?

Hun har dysmeli.

Hun gjør det veldig bra. På forsiden av Costume.

-Det er et veldig bra byrå. Skål! -Skål!

Men...

Hvorfor vil de... Eller, at de vil hente deg inn som modell nå...

Har det med å gjøre med hvordan du ser ut nå?

Kult... jeg blir modell, og du spør hvorfor?

Jeg tror det Yngve mente å spørre om er om de leter spesifikt etter -

Det har jo vært et spesielt fokus på ofre, og løfte dem fram.

Dere tror ikke det handler om at jeg faktisk har et talent for det?

-Fortell om oppdraget du har fått. -Reklamefilmen?

Ja, jeg skal gjøre en reklame for noe som heter

Forklar hva det er.

Det er et nytt norsk brand som lager mer inklusive og kjønnsnøytrale klær -

- i store størrelser. -Klær og...?

De lager klær og sengetøy og...

Den lurte jeg på, hvordan lager man mer inklusivt sengetøy? Noen som skjønner det?

Det som er kult er at regissøren skal lage en stor kampanje for H og M.

Wow, H og M, det er jo...

...et av verdens største brands.. -Ja, vi vet hva H og M er, Signe.

Og det er reaksjonen din?

Ikke imponert?

Hvor mange verdenskjente bygg har du tegnet siden du ble arkitekt egentlig?

Det er helt usakelig.

For å sammenligne vil det være som om du tegnet Eiffeltårnet rett etter skolen.

Ja, OK. Greit!

Det er veldig varmt her inne.

Er dere ikke enige?

Er det ikke litt rart at du ikke klarer å glede deg på andres vegne?

-Jeg tror bare at... -Jeg snakker til henne.

Når det skjer noe bra i livet mitt, så skal vi liksom ikke snakke om det.

Det er så mye hele tiden. Det er ikke plass til noe annet.

-Jeg blir faktisk litt sliten av dere... -Dere? Hvorfor blander du inn meg?

Kom igjen, du sitter og hakker på henne hele tiden. Være med dere...

-Dette skal ikke du sitte og høre på. -Jeg er syk!

Hun er faktisk det.

Hva var den greia du hadde?

-Tidlig opp i morgen? -Ja, jeg tror kanskje vi må...

Det er bare å gå dit og betale.

Fuck de. Gidder ikke sitte her og være deppa over de.

Hva har skjedd, Signe?

-Jeg vet ikke. Det har blitt verre. -Burde ikke du dra til lege?

-Sikker? Nå ser du ganske sånn... -Jeg har det helt fint.

Jeg synes du skal dra til legen. Men OK. Du er veldig forsinka og.

Signe, kan du sette deg der litt?

Herregud, Signe.

Jeg har løyet for deg.

Jeg ble ikke bare syk uten videre. Jeg gjorde det med vilje.

Grunnen til at jeg ser sånn ut er at jeg har tatt enorme mengder Lidexol.

Signe...

Jeg hadde faktisk en mistanke.

Veldig bra du forteller det nå.

Du skjønner at jeg må ta tak i det? Hvis jeg ikke rapporterer, mister jeg jobben.

De kommer til å kreve at jeg skriver en stor, ny sak om dette.

Jeg tror det beste nå er et intervju hvor du er 100% ærlig.

-Du kan ikke holde noe tilbake. -Jeg gjør hva som helst.

Jeg vil bare ikke miste deg som venn.

Signe, dette er ikke en artikkel.

Det her er en bok.

Folk må få høre hele denne historien fra ditt perspektiv.

Hvordan det har vært å være deg.

Dra rett hjem og begynn å skrive.

Og ikke stopp før du har boka. Dette er en bok, liksom.

Hva synes du?

-Jeg blir forbanna. -Hæ?

Det er så sjukt bra.

Jeg ville ikke at den skulle ta slutt.

Jeg gruet meg til siste ord. Skjønner ikke åssen du får det til.

Jeg blir helt nyforelska i deg.

Hvor ille er det?

Det beste vi gjør i dag er kanskje å ikke snakke så mye om det.

Jeg tror hun er litt selvbevisst. Sensitive greier.

Stakkars da. Men ta henne inn, vi er litt på overtid allerede.

Så bare ser vi på det.

Jess, her har dere Signe.

-Hei. Signe. -Hei.

Ja. Kan du ta av deg hetta?

Ta av deg hetta.

Ja? Nei, men...

-Kan du ikke ta henne til sminken? -Jo. Absolutt.

Ja. OK?

Ja, var det noe? Nei?

Kom da, Signe.

Kanskje hvis du legger capsen sånn på skrått?

Har du noen innspill for hvordan jeg skal sminke Signe?

-Ja, det er du som... Du er Signe? -Ja. Hei.

Hei.

-Andreas, regi. -Signe.

-Vi har lyst til å filme henne. -Nå har vi dårlig tid. Hun kom så sent.

Det beklager jeg. Men det var utenfor min kontroll.

Skjønner, men det er noe med at vi bare har 2 timer igjen.

Vi får se om vi rekker det, rett og slett.

-Er det ubehagelig? -Nei, det går bra.

Du, jeg har prøvd, men akkurat nå ser det ikke så lovende ut.

Du var jo veldig sen... Vil bare ikke at du skal bli skuffa.

Takk. Det er fint. Tusen takk.

Andreas, kan jeg bare gå en kjapp tur på toalettet?

Ja, da går vi videre.

-Hva venter vi på? -Frida er fortsatt på toalettet.

Kan vi gjøre noe annet i mens? Vi skulle jo filme Signe.

-Vi skulle vente med det. -Mens vi venter på Frida.

Vi har pusha på tiden, så...

Hei.

Du er klar, eller?

Ja.

Kunne du gått opp på podiet? På det merket der.

Her?

Vi gjør det. En gjennomgang med Signe.

-La oss gjøre det. -Ja.

-Er du sikker? -Mens vi venter, liksom.

Det jeg vil ha er at du poserer...

Helst ikke veldig modell-aktig men -

- gi meg noen bud, liksom.

Hallo?!

Veldig bra, takk. Kutt!

-Det funker jo kjempebra. -Bra, Signe!

Kjempebra. Vi går videre.

Du skal bare si en setning.

"Regardless betyr at det passer meg. Regardless."

-Det er setningen? -Ja, bare si det naturlig.

-Samles før opptak -Kjør lyd.

Kamera.

...og vær så god!

Regardless betyr at det passer meg...

-Rull tilbake. -Tilbake til start

-Trenger du et glass vann? -Neida. Jeg bare fikk noe i øyet.

-Sånn. -Ta en til?

Som sagt, ingen brå bevegelser, bare hold blikket.

Ruller vi? Du er klar?

Vær så god!

Regardless betyr at det passer meg. Regardl...

-Kan vi kutte? Vi bryter. -Unnskyld. Skal vi se.

Det var flaut. Sorry.

Går det bra med deg? Vil du ha noe?

Det går fint. Vi bare gjør det igjen.

-Vi bare ruller. -Si setningen, og så...

-Holde blikket. -Si fra hvis du trenger noe.

-Jeg har det helt fint. -Vi gir den en til.

Prøver igjen: Kjør lyd, kamera...

Klar?

234, andre.

Vær så god.

Regardless betyr at det passer meg. Regardless.

Signe?

-Signe? -Har det skjedd noe?

-Signe! -Vi bryter.

-Kan vi få hjelp her? -Signe, hører du meg?

-Nora, ringer du en ambulanse? -Kan noen hjelpe henne?

Jeg vet ikke hva som skjer, men vi må gjøre noe fort!

Hun har kramper.

Hun blør ut av ansiktet og hodet!

Vi har ikke tid. Putt armen hennes ned!

-Jeg tar ikke på det! -Jeg vet ikke hva som er galt.

Jeg bare vil ikke være involvert. Jeg vil ikke ha ansvaret.

Andreas sa "OK, vi prøver henne". Det er ikke min feil.

Så ikke se på meg med det blikket!

Hun har en ukjent sykdom. Det har hun vært ærlig på.

Det er derfor jeg lagde modellbyrået, så folk kan se...

Ja, gratulerer.

-Kan noen... hjelpe William? -Kanskje noen hjelpe han, da.

Ta ham med med ut.

-Hallo? -Hei.

Bare kom inn. Jeg er i stua.

Hva har skjedd her?

Politiet kom og tok alt sammen. Bevismateriale.

De tok masse av mine ting og.

Hvordan går det?

Nei, det går ikke så bra, da.

Har du unngått meg litt, eller?

Hvorfor tar du den ikke når jeg ringer?

-Hva? -Det er bare...

Jeg har gått gjennom dette i hodet så mange ganger. Har prøvd å forberede meg.

-Bare si det. -OK...

Jeg har løyet for deg.

Jeg ble ikke syk sånn uten videre.

Det er faktisk noe jeg har gjort med vilje.

Grunnen til at jeg ser sånn ut er fordi -

- jeg har tatt enorme mengder med noe som heter Lidexol.

Lidexol, hva er det?

Det er noen jævlig sterke piller jeg fikk tak i -

- som gjorde at jeg ble syk. Jeg visste jo det på forhånd.

Kødder du?

Nei.

Du har vært helt jævlig skamløs på de greiene her.

Og så har du ikke... Det er helt sjukt gjort.

Du er helt syk i hodet.

Synes det er ganske privilegert av deg å si.

Ja, jeg har problemer. Men...

-Er du offeret her, liksom? -Jeg er jo det, på en eller annen måte!

Det er ingen som har fri vilje. Ingen vil være psykopat.

Jeg sier ikke at jeg er det. Men ingen vil ha negative impulser.

Vet du hva...

Jeg tror jeg bare går. Dette går ingen vei. Jeg burde ikke være her nå.

Ikke gå, da.

-Hvorfor ikke, liksom. -Marte, vær så snill!

Skjønner du hva du har gjort?

Ja, jeg sitter jo her og åpner hjertet mitt.

Du sitter og synes synd på deg selv! Du innrømmer noe sinnssykt.

-Marte, vær så snill! -Nei, det er så jævlig drøyt.

-Unnskyld! -Slutt, Signe! Slutt!

Nei!

Signe Eide's debutroman "Syk pike" skapte kaos da den endelig ble sluppet i dag.

Hun setter ord på et eller annet som ligger i tiden.

Jeg får assosiasjoner til Hamsuns "Sult".

Det høres kanskje feil ut, men skulle nesten ønske at jeg også var syk.

Jeg har faktisk stilt opp tidlig for å skaffe meg et eksemplar.

Jeg har startet detox-fase 1.

Sliter med en heftig brain fog.

Nedsatt matlyst. Ømhet i hele kroppen.

Jeg har fått sinnssyke humørsvingninger.

Har mistet så å si alle vennene mine. En indirekte effekt av å bli syk.

De orker ikke deale med sånne som oss.

Nå håper jeg bare de nye medisinene fungerer og hjelper.

At jeg kan se litt mer normal ut.

Men vi vet jo at vi ikke burde stole på hva legene sier, eller hva?

Jeg kaster også opp blod noen ganger.

Og så sitter Thomas inne, da. Får ikke sett kjæresten min en gang.

Det eneste trygge og gode jeg hadde i livet er borte.

Det har vært vært veldig emosjonelt alt sammen.

Jeg elsker å leve!