All language subtitles for Monkeys

Det er flere insekter på jorden
enn noen annen dyreklasse.

De utgjør mer enn 80 prosent
av alle kjente arter.

Dette stedet yrer av liv.

Men urovekkende nok stuper
bestanden på Osa-halvøya.

Nylig tørke,
styrtregn og ødeleggende flom...

Pass på hvor du går.

...har hatt en katastrofal effekt
på insektbestanden.

Og effekten merkes
over hele regnskogen.

Naturen er full av skjøre
og komplekse nett av samspill

mellom arter.

Men den minste forstyrrelse
kan få store konsekvenser.

Jeg heter Patrick Aryee
og er biolog og filmskaper.

Jeg reiser verden rundt
for å undersøke økosystemer

i dramatisk endring,
identifiserer effektene

og etterskjelvet som kommer.

PATRICK ARYEE'S
WILD WORLD

Costa Ricas tropiske regnskoger
er en skattkiste

av plante- og dyremangfold.

Inneklemt mellom det rolige vannet
i Dulce-golfen i øst

og Stillehavet i vest

finner man en av de mest
urørte regnskogene på planeten.

Osa-halvøya, der jeg er nå,

har noen virkelig imponerende tall.

I denne lille regnskogen
har dobbelt så mange arter

tilhold som i USA og Canada.

Det er også det mest biologisk
intense stedet på planeten.

Det er et perfekt sted
å starte reisen.

De siste ti årene har forskere som
studerer insektene i regnskogen

merket en kraftig nedgang
i antallet.

De tror det skyldes
endringer i været her.

Jeg skal møte Jim Cordoba, en av
Osa-halvøyas ledende entomologer.

Hvor skal du ta meg med, Jim?
Vis vei.

Jeg vil vise deg et fantastisk tre

som vi har
i dette fantastiske området.

- Jeg elsker å utforske.
- Ja!

La oss se hva vi kan finne
i denne jungelen.

Åttifem prosent
av alle dyrene på Osa-halvøya

er insekter.

De påvirkes av
den minste værendring.

Og det gjør dem til en av de beste
indikatorene på et skiftende miljø.

Insekter kommer frem samtidig som
blomstene begynner å blomstre.

Så noen ganger får vi tørre forhold

som minner oss på
at vi går inn i tørketiden,

og trærne vil begynne å blomstre.

Og så får vi kraftig regn
som dreper alle insektene

som pollinerer blomstene.
Og da får vi ikke frukt

eller nok spiselig frukt
til for eksempel ekornaper

eller mange andre arter
som vi har i regnskogen.

Fikentrær er en grunnpilar her.

De finnes faktisk i alle tropiske
lavlandsskoger i verden

og er hjørnesteinen
i hele skogens økosystem.

Et stort fikentre kan utvikle masse
fikenfrukt i løpet én kort sesong.

Derfor er de som en buffé
for mange av artene

som vi har i regnskogen.

Tukaner, aper og tapirer elser det,
navlesvin, nesebjørner,

sommerfugler,
flaggermus. Og hundrevis av arter

fobindes med de deilige fruktene.

Fikentreets overlevelse
avhenger av ett insekt.

Og det insektet er avhengig av treet
store deler av livssyklusen.

Ok, jeg skjærer nå.

Og du kan se vepsen! Se!
Denne bitte lille skapningen

som er her inne med lang hale,
det er en veps!

En fiken er en frukt
ulik alle andre.

Det er faktisk en omvendt blomst
med kronblader på innsiden.

Hunnfikenveps når blomsten
gjennom et lite hull

og legger eggene sine inni.

Når eggene klekkes, vil hunnvepsen

allerede ha fått pollen
fra innsiden av frukten

og drar for å finne sin egen fiken.

Men hannene går
en dystrere fremtid i møte.

Hannene har ingen vinger,

så det betyr at de ikke kan rømme
og dra et annet sted.

Hannene ser aldri dagslys
i hele sitt liv.

For at en hunnveps skal formere seg
og legge egg

må de finne en frukt med hanner
som allerede venter på innsiden.

Det finnes nesten
tusen fikentrearter.

Men alle kan bare bestøves
av en viss vepseart.

Det er et produkt av millioner
av år med samutvikling,

finjustert til
en ekstraordinær grad.

Vi har ikke fikentre uten fikenveps,

og ingen fikenveps uten fikentre.

Det er et utrolig, gjensidig,
symbiotisk forhold.

Regnskogen er full av
livgivende relasjoner.

Mange av dem involverer
insekter av ulike typer.

Deres nedgang
holder Jim våken om natten.

Kan du fortelle mer om
tapet av insekter?

Hvilke tall snakker vi om?

I Costa Rica anslår vi at vi har
over en halv million arter.

Og 350000 arter av dem er insekter.

Men det er allerede
etter 40 prosent tap. Stemmer det?

Det betyr ikke at vi mister arten.

Det vil si at
vi mister insektenes biomasse.

Det er en katastrofe for planter og
insekter med en gjensidig relasjon

som fikenvepsen.

Men pollinering er bare én
av de mange viktige rollene

som insekter utfører
i denne regnskogen.

Vi skal prøve å fange
noen blå morfosommerfugler.

De er helt nydelige.

Hannene har en nydelig blå,
skimrende glans.

Ok, jeg skal prøve
å fange den blå morfoen. Sånn ja.

Ok.

Kom igjen, Patrick.
Kom igjen! Løp, løp, løp!

Kom igjen, løp fort!
Fort! Fort! Kom igjen!

Den blå morfoen er en av
de største sommerfuglene i verden.

Men det gjør den ikke
lettere å fange.

Det kreves mer enn entusiasme
å mestre den.

- Jeg prøvde å hoppe!
- Jeg har den nesten!

- Har du den?
- Ja.

Er det mulig...

Det var... Du er flink.

Jeg tenkte: "Han tar den ikke."
Som en liten ninja.

Det... Jøss. Ok, la meg ta den.

Du kan se noen blå flekker.

Du kan også se,
selv om den er brun,

den er brun på undersiden,
så skimrer den fortsatt litt.

Sånn ja. Du kan se skjellene
på øverste side av vingen.

Det er det som gir den fargen.

Denne sommerfuglen er
et evolusjonært underverk.

Den brune undersiden av vingene
gir kamuflasje

mot fugler og andre insekter.

Og de øyeflekkene prøver
å skremme mulige rovdyr.

Det er utrolig.
Det er en optisk illusjon, ikke sant?

- Vil du se innsiden?
- Ja. Absolutt.

Mens vi holder den nå,
skader du vel ikke sommerfuglen?

- Nei, det gjør jeg ikke.
- Den er egentlig ikke blå.

Jim påpeker
at dette er strukturelle farger.

Skjellene er plassert sånn
at lyset brytes

og deles opp i ulike komponenter.

Spesielt den blå bølgelengden
som vi ser.

Det er fantastisk. Jøss.

Det skiftende brune og blå får det
til å se ut som den forsvinner

hver gang den slår med vingene.

Og det gjør det mye vanskeligere
for rovdyr å få tak i den.

Det er noen arter,
som disse blå morfoartene vi så,

som hjelper til med
å bryte ned frukt på bakken.

Det er en av rollene de spiller.

Sier du at de blå morfoene
ikke er pollinatorer,

men viktige for nedbryting
av ting som frukt?

Nettopp. Så det er derfor
du finner dem rundt fikenfrukt.

Avhengighet mellom planter
og insekter er godt dokumentert.

Planter skaper blomster
som trekker pollinatorer

som drikker nektar fra blomstene.
Og i prosessen

bærer de pollen
fra plante til plante.

Da kan de formere seg
og bære frukt.

Uten insekter blir det
ingen pollinering.

Og uten pollinering
blir det ingen frukt.

Og uten frukt blir det ingen frø
til å produsere nye trær.

Insekter er uunnværlige
for denne livssyklusen.

De er også en viktig matkilde
for mange andre dyr i skogen.

Dette stedet er så skummelt.
Så du spør kanskje deg selv:

Hvorfor går jeg i regnskogen
om natten?

80 prosent av Costa Ricas dyreliv
kommer ut om natten.

Så for å få en oppfatning
om hvordan det går her

må jeg være her nå
og bare lytte til den lyden.

Dette stedet yrer av liv.

Han kløp meg. Nei. Jeg tuller.

For en spøkefugl. Jøss, se på det.

En utrolig skapning som ser så
flott ut. Den er som et romvesen.

Det er et av de slemmeste
ansiktene jeg har sett.

Det ser ut som
den kan hoppe ut mot meg

og sluke ansiktet mitt.

Jeg vet det. Folk blir veldig redde
når de ser denne typen dyr.

Det er et edderkoppdyr,
i slekt med edderkopper,

men det er faktisk ikke
en ekte edderkopp.

Nettopp. Det engelske navnet er
haleløs svepeskorpion,

men det er ingen skorpion
og ingen ekte edderkopp.

Den er noe midt immellom i
evolusjonen av denne dyregruppen.

Trass i et skremmende utseende
er svepeskorpioner ufarlige for oss.

De jakter om natten og spiser
frosker, kakerlakker og insekter.

På nært hold ser man
at den har mange pigger.

Det er som en felle.

Så de tar insektene
og penetrerer kroppen

og stikker alle piggene inn
i byttet til byttet dør.

Og de begynner å suge til seg
væsken fra insektene de spiser.

- Får jeg holde den?
- Ja, så klart.

Ja. Forsiktig.
De beveger seg veldig fort.

- Jøss.
- Herregud!

Så du det? De er kjemperaske.

Det ser rart ut,
men det er et utrolig dyr.

Se på den bisarre bevegelsen.

Den skanner alt rundt deg.

Den prøver å finne ut hvor du er,
og hvor den er akkurat nå.

Vanligvis finner man den
på trestammene eller på steinene.

Det er så kult.

Vi vet at denne svepeskorpionen
liker å spise insekter,

men spiser noe dette?

Ja, helt klart.
Vi har kjempestore gekkoer her,

så det er en god matbit for dem.

En veldig viktig del
av næringskjeden.

Absolutt. De er kjempeviktige.

Her har vi en UV-lykt.

Og ved å lyse den ut her i mørket...

...vil den lyse opp.

Det ultrafiolette lyset
avslører farger og mønstre

vi ellers ikke ville kunne se.

Det kalles biofluorescens,
og det skjer når dyrets skinn

endrer bølgelengden
til lyset som treffer det.

Nesten alt vi ser her,
fra skorpioner til frosker,

er arter som spiser insekter.

Det er til og med små pattedyr
som er avhengige av insekter.

Og det er det neste forholdet
jeg vil utforske i detalj.

Det siste tiåret

har Costa Rica opplevd
dramatiske endringer i værmønstre,

som i seg selv påvirker
insektbestanden.

Flaggermus spiser insekter og er
følsomme for miljøendringer.

Hvilken effekt har
disse endringene på dem?

Jeg skal møte to flaggermusforskere.

Ragde Sanchez og Bernal Rodriguez.

De er et ektepar som vier livet

til å studere regnskogflaggermus.

Oppover stien har vi et interessant
opplegg med store nett.

Forklar hvordan det vil hjelpe oss
å se nærmere på flaggermusene.

Vi plasserer dem på tvers av stien.
Flaggermus bruker ekkolokalisering.

Derfor må garnet være veldig tynt.

Ellers kan det lett oppdages
med ekkolokalisering.

Så vi trenger et veldig tynt
eller fint materiale

som tar mer tid
for flaggermusene å oppdage.

Da kan de ikke stoppe,
og da går de inn i nettet.

Det er fem flaggermusarter
i Costa Rica.

De mest utbredte er frukt-
og insektspisende flaggermus.

- Ok, dette er den første!
- La oss ta en titt.

Den første flaggermusen i garnet
er en planteeter eller frukteter.

Jøss. Herregud.

Beviset er på Ragdes hanske.

Alle de svarte tingene er frø.

Så når de lærer å fly,

gjør de fra seg. De sprer eller
flytter frøene over hele skogen.

Det bidrar til å regenerere.

Det er en avtale inngått etter
millioner av år med koevolusjon.

Trærne produserer frukt
som flaggermusene kan spise.

Flaggermusene sprer frøene sine og
hjelper trærne med å formere seg.

Fingrene er veldig lange.

Dette er tommelen,
og du kan telle fem fingre.

Pattedyrs beinstruktur
er den samme som vår,

modifisert for å hjelpe dem...

- Lange, ja.
- Ja, så de kan fly.

Og den hinnen er laget av hud.

- Ja.
- Jøss. Se på det. Den er så kul.

Det er pussig.
Folk er redde for flaggermus

men på nært hold er de ganske søte.

I verden er det 1400 flaggermusarter,

og bare tre av dem spiser blod.

Og alle er her i Latin-Amerika,
ikke i Transylvania.

Den andre er
en insektetende flaggermus.

Vi kaller dem spydneser,

for de spiser insekter på bladet,
ikke i luften.

Og det er svært sjelden.

For en utrolig liten skapning!

Det er fantastisk.
Og se på det. Se, se. Jøss.

Tenk deg 115 forskjellige dyr
som lever på samme sted.

De må se etter ulike typer mat

og strategier for å få mat.

Ulike strategier,
og de fyller ulike nisjer.

Ja, nettopp. Flaggermusene er
synkroniserte i sesongen der

det er mer frukt.
Når det er flere insekter,

er når flaggermusene formerer seg.

Hvis de begynner å få unger,

men ikke har frukt,
er det et problem f.eks.

Det er et problem.

De har ikke nok mat
eller frukt til ungene.

Og det påvirker bestanden.

Så ja, de er avhengige
av frukten og insektene.

Og alt dette er nært
beslektet med klimaet.

Insektspisende flaggermus er
avhengige av rikelig med insekter.

Fruktspisende flaggermus
er avhengige av frukt,

som igjen avhenger av
en overflod av insekter.

Trærne er avhengige
av at flaggermusene sprer frøene.

Noen frø bæsjer de ut når de flyr.

Andre faller på bakken
under ly kjent som soveplasser.

Vi har 1400 flaggermusarter i verden,

men mindre enn 25 bygger soveplass.

Flaggermus bruker stort sett
en eksisterende soveplass

som en hule, hule trær, bygninger.
Jeg skal vise deg en teltflaggermus.

De er spesielle.
- Jeg gleder meg til å se dem.

Jeg har aldri sett
noen som lager telt før.

I motsetning til om natten
bruker vi ikke nett for å fange dem.

Vi bruker den vanskelige måten og
prøver å finne teltene de har laget.

- Dette er heliconia.
- Ok, så vi har vår første...

Et eksempel på den typen plante
en flaggermus bruker til å lage telt?

Noen ganger er dette perfekt
for opp ned-båten som denne.

Ok, så vi må lete etter disse.
Kryss fingrene for at vi finner dem.

Flaggermusene foretrekker planter
med store, brede blader til teltene.

Når de finner rett blad, bruker de
tennene til å bygge dem om.

Dette er flaggermusbittet.
Her, her og her.

- Akkurat.
- Så med disse bittene

faller bladet ned denne veien.

Du kan se at det er
den normale formen på bladet.

Et fint lite område med skygge.

Det er et telt.

- Hvor?
- Der.

- Det andre bladet.
- Det andre. Ja, ok.

- Du kan se at de er her.
- Bra.

Det Ragdes peker på...

Når du ser på disse bladene,
ser alle like ut.

Men når du fokuserer på ett av dem,
det andre bladet opp,

ser du at det er litt brettet.

For et utrent øye kan du tro
at det er et vissent blad.

I bunn og grunn et mikroklima.

- Nettopp. Som hjemmet ditt.
- Ok.

Ja. Perfekt.

- Ok, la oss se om vi finner flere.
- Ok.

Bernal får øye på
en annen soveplass.

Der.

Ja. Det er fenomenalt.

Når man ser en enslig flaggermus,
er det en hann.

Men ser du for eksempel fire flagger-
mus, er det tre hunner og én hann.

- Ok, så hannene liker å lage harem.
- Nettopp.

Dette er en art som...

De kan bygge minst seks
eller sju forskjellige telt

i forskjellige plantearter.

Det er et telt, og her kan du se frø
som flaggermus spiser om natten.

De tok med disse fruktene fra skogen,

og nå kan du se frøplantene
og mange frø her.

Flaggermusene trenger ikke
å svelge frøene for å spre dem.

De må bare bære frukten
tilbake til teltene.

De spiser fruktkjøttet
og kaster de store frøene i midten.

Det gjør de små pattedyrene
så viktige for økosystemet.

Så enten det er fugler eller flagger-
mus, gir de ikke bare skogen et løft

når det gjelder regenerasjon.
De bringer også nye typer frø

og bidrar til å øke artsmangfoldet.

Når insekter sakte forsvinner,
gjør også frukten det,

og mange flaggermus
står overfor matmangel.

Det påvirker den viktige rollen
de spiller i skogens regenerasjon.

De er ikke de eneste dyrene som er
avhengige av insekter og frukt.

Ekornaper ser også
endringer i bestanden sin.

Costa Rica har vanligvis
to ulike årstider.

Regntiden og tørketiden.

De siste årene har regnet fortsatt
utenfor den vanlige syklusen.

En som kjenner virkningene
av disse effektene altfor godt

er primatolog Daniela Solana.

Hun er spesialist på apene
som lever her,

og hun har lagt merke til
en bisarr endring i atferden deres

som kan bety katastrofe
for dette skjøre paradiset.

Herregud! De lydene er så skumle!
Heldigvis er det bare brølaper.

Jeg er tidlig på den i dag.
Sto opp 03.45. Nå er klokka 04.30.

Jeg prøver å finne ut
hvilken vei jeg skal gå. Den veien.

Så vi må stå opp veldig tidlig,

for dyrene vi leter etter,
står opp tidlig.

Ok, der er hun.

Hvordan går det Daniela?

- Flott.
- Hvor er ekornapene?

De sover i palmen
og begynner snart å bevege seg.

Ja, se.

Denne flokken med ekornaper
har akkurat våknet.

Først på dagsordenen er frokost.

De tilbringeer mesteparten av dagen
med å lete etter mat.

De er altetende og spiser
stort sett alt de får tak i.

Det som er viktig nå
i de tidlige morgentimer

er å prøve å få mest mulig mat nå
når det ikke er så varmt.

Noen ganger må de hvile
midt på dagen fordi det er for varmt.

Vi må være her fordi,
du skjønner, så snart solen,

den første lysstrålen kommer,
begynner de å bevege seg.

Det er 28 individuelle aper
i denne flokken.

Men Daniela og teamet hennes telte
en gang 99 på dette sovestedet.

På denne tiden av døgnet
er det lett å holde styr på dem,

men når de beveger seg,
må vi være på vakt.

Hvordan følger du med
når du ikke ser dem?

Ja, noen ganger hører man kvitring.

Det er det vi hører nå.

Ja, kvitringen, de høres ut som
fugler iblant. Det er forvirrende.

Ja, for 20 minutter siden
var de fortsatt i treet

uten noen bevegelse, eller veldig
lite bevegelse, og bortsett fra...

De er bråkete naboer.

- Skogens vekkerklokke.
- Ja.

Ekornaper dekker store avstander
for å finne mat, 10 km om dagen.

Noen ganger enda mer.

For å danne seg et klart bilde
av deres atferd,

spisemønstre
og endringer i gruppedynamikken

gikk Danielas feltfarbeid ut på
å følge etter ekornapene

hver dag i seks måneder.

Ved flere anledninger

så Daniela troppen på vei til
palmeoljeplantasjer på matjakt.

Jeg tror det var på slutten
av regntiden

når det er liten tilgang
på insekter og frukt.

Jeg lurer på om denne gruppen
skal til plantasjen

eller holde seg i skogen.

Daniela beveger seg vanligvis
lett gjennom skogen,

men å ha meg og teamet på slep
hindrer henne i å komme videre.

Mens apene følger tretoppene,

er vi nedenfor og følger
svingete spor dypt inn i jungelen.

Daniela har gått foran oss.

Vi skal prøve å ta henne igjen.

Prøve å holde et øye med apene.
Vi ser også hvor vi setter føttene.

Finner du noe, Daniela?

Ser du? Apene er her, og vi bare...

Du kan se dem hoppe over oss.

Hørte du sangen deres?
De går den veien.

Vi er ikke sikre.
Jeg tror de holder seg i skogen,

men de tar en annen rute
enn dagene før.

Ser du? Du kan se apene
hoppe til en gren her.

I motsetning til mange andre
søramerikanske primater

har ikke ekornaper gripehale
som kan gripe tak i grener.

Isteden bruker de den lange halen
som motvekt for å holde balansen.

De er utrolige.
Jeg elsker når de tar det livsfarlige

spranget fra en gren til en annen.

Det er et øyeblikk
der man holder pusten,

og så fanger de grenen.

Og de sier bare "lett som en plett."
De skal liksom vise seg.

De er veldig smidige. De er flinke
til å hoppe og klatre opp og ned.

Apene har stoppet ved et matsted.

Når de finner mat i et tre som det,
passer de på å ikke ta alt.

Så de vet alltid at det er mat her
når de trenger det.

Det er flott å være ute i skogen

og ha noen som Daniela og Zurdo.

Øynene deres er så godt trente,

og de er så erfarne
i å forstå gruppedynamikken

og hvor disse apene
mest sannsynlig drar.

Uten dem hadde jeg vært i villrede.

Jeg er bevisst på
at vi mistet apene av syne.

Hvor tror du de har dratt, Zurdo?
Der ja. Ok.

Apenes livssyklus
er uløselig knyttet

til regntiden og tørketiden
i Costa Rica.

Endringen i været har en direkte
innvirkning på, ikke bare dem,

men alle artene i skogen.

Ja, jeg tror alle bør være bekymret

over at vi mister nedbørsmønstrene.

Mengden regn,
mengden insekter i regnskogen...

De beste forskerne i Costa Rica,

de som har studert
insektbestanden siden 70-tallet

og naturen, ga disse advarslene
for lenge siden,

og jeg tror vi nå ser resultatene.

Et av disse resultatene kan ses

i forplantningstiden til ekornapene.

Jeg er så forvirret,
for jeg så ingen drektig hunn.

Dette er også en advarsel
om at de er tilpasset til å føde

når det er stor tilgang på mat
for ekornaper.

Det skjer i tørketiden,
i begynnelsen av tørketiden

i januar, februar.

Ekornaper har en uvanlig kort
paringstid på bare to uker.

De formerer seg raskt, og alle
hunnene føder rundt samme tid,

nøye synkroniserte til å sammenfalle
med slutten av regntiden.

Men dette gjør ekornapene
spesielt sårbare

for endringer i klimaet.

En teori bak hvorfor vi ser
mindre drektighet hos ekornaper

skyldes tilgjengeligheten av mat.

Apene blir ikke drektige om miljøet
som ungene deres skal fødes i

ikke er imøtekommende.

Nå ser vi det samme hos mennesker.

Høye stressnivåer
kan hindre en i å bli gravid.

Hos apene avhenger stresset av
deres to matkilder,

eller snarere mangelen på dem,
insekter og frukt.

De siste årene
har begge blitt vanskeligere å finne.

Matmangelen påvirker ikke bare
apenes mat- og reproduktive vaner.

Det tvinger dem også ut
av den trygge regnskogen

i en desperat søken etter mat.

Mens innfødte trær sliter
med nedbørsendringer

og uventede tørkeperioder,

påvirkes ikke menneskeskapte
palmeoljeplantasjer på samme måte

Disse oljepalmene dyrkes
under kontrollerte forhold.

De bærer alltid frukt, og apene
kan ikke unngå å lokkes av dem.

Men å ta disse fruktene kan skape
konflikter med mennesker

og utsette ekornapene for fare.

Å forlate den trygge regnskogen
er farlig for dyrelivet.

Mangelen på frukt og frø
i regnskogen

har også drevet navlesvin bortenfor
skogens grenser på jakt etter mat.

Navlesvin er små, griselignende dyr.

De ble nesten utryddet av jakt og
er viktige for skogens overlevelse.

De regnes som
økosystemingeniører,

dyr som fysisk endrer
omgivelsene sine

på måter som gagner andre arter.

Bisamnavlesvin er
den største arten av de to

som vi har i Costa Rica.

Det er en planteeter,
en frøspredningsart,

men også jaguarens hovedbytte.

Den er ikke bare viktig
for økosystemet,

men for å opprettholde nøkkelartene
i skogen, jaguaren.

Hei, folkens. Hola.

- Qué tal? Står til?
- Bien. Bra.

- Ja. Pura Vida.
- Pura Vida.

Juan Carlos og et team frivillige
holder øye et med

Osa-halvøyas navlesvinbestand,
som har tatt seg opp.

De tar oss med inn i skogen,
på grensen til et verneområde

for å bedre forstå hvordan været
påvirker navlesvinene.

Er det noe vi bør vite
før vi kommer i kontakt med dem?

I gruppen er det alfahanner,

og de er ansvarlige for
å forsvare gruppen mot trusler.

Så når de føler at de er i fare,

kommer alfahannene til deg
og prøver å skremme deg vekk.

Hva om de angriper oss?
Stikker du av?

Det er skummelt,
men du må ikke løpe.

Du må holde stand.
Du må bare stå der.

Hvis du løper,
kan de komme etter deg, og du vet...

Et tungt regnskyll gjør det
vanskelig å gå gjennom skogen.

Men regnet har gjort det lettere
å se spennende spor i gjørma.

- Hva har vi her? Er det jaguar?
- Jaguar.

- Jaguar? Den veien?
- Ja.

- Bra! Så akkurat her.
- Nettopp.

Vi kan se tegn på at en jaguar
har gått etter navlesvinet

eller fulgt i sporene
til navlesvinet.

Og som sagt: Så lenge det er
navlesvin, vil det være jaguarer.

Så det er viktig å verne
både jaguarer og navlesvin,

å ha begge artene.
- Det forklarer hvorfor

du er jaguarforsker,

men du studerer også atferden,
dynamikken,

bestanden av byttedyr som navlesvin.

Nettopp.
Man forstår jaguarens økologi

hvis man også forstår
byttedyrenes økologi.

Vi kan se tegn og spor,
men ingen dyr.

- Det er vanskelig.
- De gjemmer seg nok.

Og ikke bare oss,
jaguaren sliter med å finne dem også.

- Ja.
- Så det er ikke bare oss.

Tusenvis av navlesvin streifet
omrking i disse skogene.

Men en kombinasjon av jakt og
jordbruksland som trenger seg inn

drev dem til randen av utryddelse.

Det er levninger etter
et dødt navlesvin.

Noen av disse ribbena her, ryggraden.

Dette er fortsatt et problem.
Og vi jobber med det.

Vi må finne løsninger
også for lokalsamfunn

Men det er definitivt en god idé
å ha et samfunn som dette

som er opptatt av og gjør
vernearbeid for denne arten.

- Se på dette. Her er den.
- Ok, så her er en hodeskalle.

- Jøss. Ganske stor.
- Ja.

Han var voksen.
Du kan se det,

for han var fullvoksen
med alle tennene.

- Velutviklet og...
- Og den har de...

...tennene, eller hoggtennene nesten.
- Nettopp.

Så dette er det kraftigste
våpenet for dem,

for de kan bruke det til å knuse frø

som er veldig harde,
selv på innsiden.

Navlesvinets hjørnetenner
er et naturlig underverk.

De er skarpe, kraftige og kan knuse
den steinharde nøtten

som er inni frukten
med minimal innsats.

- Dette er frukten fra palmen.
- Ja.

Mangelen på mat i skogen
og overfloden på plantasjene tar

navlesvinene vekk fra økosystemet
som så sårt trenger dem.

Da havner de i direkte kontakt
med mennesker.

Utenfor parkene er krypskyting
mye vanskeligere å kontrollere.

Guiden Trino var krypskytter.
Han byttet side for noen år siden.

Og alle i familien er nå
navlesvinvernere.

Vi fanget dyr for kjøttet,

men bestemte oss for å slutte
å spise skogsdyr.

Det er som en last.

Jegere er som alkoholikere.
Det er vanskelig å slutte.

Vår største lidenskap er navlesvin.

for de er under angrep
og utrydningstruet.

Når flokkene vandrer i nærheten,
blir de brutalt angrepet.

Og når vi ser dem lide,
påvirker det oss.

Da får vi mer lidenskap for dem og
et behov for å vite at de er trygge.

Flokken talte bare 70 navlesvin
da vi startet.

Og nå er de rundt 150.

I løpet av tre år, mer eller mindre.

To og et halvt år, ja.

Når du er ute i regnskogen,
har du lagt merke til,

jo mer tid du er der, flere
forbindelser som du ikke så før?

Vi innså at
når vi beskytter navlesvinet,

øker jaguarbestanden, ikke sant?

Fordi det går hånd i hånd.

Og ved å hjelpe disse artene,
vil andre dra nytte av det.

Det er flott å se nye dyr
rundt oss.

Dyr som en gang ble jaktet på,
men som nå formerer seg godt.

Et opphold i regnet bringer lykke.

Man ser at navlesvinene var her.

Vi nærmer oss.

Sånn ser et ferskt spor
etter navlesvin ut.

- Vi har hørt at det er unger her.
- Se der. Akkurat der.

Du kan se at det er
miniavtrykk her.

Du har voksne
og små navlesvin også.

Vi ser spor overalt.

Det er ikke vanlig
å finne dyrene her.

Vi er heldige som er nær en av
gruppene, og vi håper å se dem.

Nå gjelder det. Dette er øyeblikket.

Hele gruppen
kommer gående mot oss.

- Ja!
- Hørte du klikket med tennene?

Den gryntelyden.

Og det er en hann.

Det er lyden de lager med tennene.

De er en sosial art.
De har mange lyder

for å la andre vite at de er her.

Vi bruker kamerafeller
til å overvåke disse artene,

for det er sjelden man ser dem.

Men når vi har disse øyeblikkene,
er det virkelig

verdt det,
og du innser at du gjør det rette.

Jeg tror de beveger seg dit.

Vi prøver å gå videre,
gå litt opp bakken.

- Perfekt.
- Å ja. Se, små babyer der.

En flokk navlesvin. Hundre stykker.

Vi fikk til og med et kort glimt
av de nyfødte og babyene.

Det er fantastiske nyheter.

Med dette vernet ser det ut til at
navlesvinene klarer å trives

selv under disse
ugunstige forholdene.

Tror du virkelig
at om navlesvinene ble utryddet

eller fjernet, så ville ikke
regnskogen vært den samme?

Hvis vi fjerner navlesvinene
fra økosystemet,

vil hele økosystemet kollapse.

Det ville ikke vært regenerasjon,
lysninger

eller dammer
der frosker og padder kunne trives,

og jaguaren ville ikke hatt
noe å spise.

Hva betyr denne jobben for dere?

Dere gjør det jo gratis,
dette er fritiden deres.

Liker dere det? Se på dere,
dere svetter og er andpustne.

Er det verdt det? Er det noe
dere virkelig føler er noe?

Det er en glede. Vi gjør det
for fremtidige generasjoner.

Det er viktig å gi en grunn

og motivasjon til forandring
i vårt land, Costa Rica.

Det er derfor vi har påtatt oss
denne oppgaven for

å vise at det er mulig
å gjøre endringene.

Det har vært en utrolig reise
gjennom regnskogen i Costa Rica.

Det forbløffende økosystemet er
bygget på intrikate forbindelser.

Symbiotiske forhold
mellom frukt og insekter,

og mellom frøspredere og planter,

er sterke påminnelser om
interkonnektivitetens sanne natur

og hvor skjørt det hele er.

Suksesshistorien til navlesvin
gir oss litt håp

om at hele økosystemet

har vitaliteten og utholdenheten
til å ta seg opp raskt.

Regnskogen på Osa-halvøya
pulserer av liv.

Som juvelen i kronen
til globalt biologisk mangfold

er det de som presenterer
et lysende håp

for fremtiden til vår ville verden.

Tekst: Nina Morstøl
Iyuno