Original subtitles

Det er flere insekter på jorden enn noen annen dyreklasse.

De utgjør mer enn 80 prosent av alle kjente arter.

Dette stedet yrer av liv.

Men urovekkende nok stuper bestanden på Osa-halvøya.

Nylig tørke, styrtregn og ødeleggende flom...

Pass på hvor du går.

...har hatt en katastrofal effekt på insektbestanden.

Og effekten merkes over hele regnskogen.

Naturen er full av skjøre og komplekse nett av samspill

mellom arter.

Men den minste forstyrrelse kan få store konsekvenser.

Jeg heter Patrick Aryee og er biolog og filmskaper.

Jeg reiser verden rundt for å undersøke økosystemer

i dramatisk endring, identifiserer effektene

og etterskjelvet som kommer.

PATRICK ARYEE'S WILD WORLD

Costa Ricas tropiske regnskoger er en skattkiste

av plante- og dyremangfold.

Inneklemt mellom det rolige vannet i Dulce-golfen i øst

og Stillehavet i vest

finner man en av de mest urørte regnskogene på planeten.

Osa-halvøya, der jeg er nå,

har noen virkelig imponerende tall.

I denne lille regnskogen har dobbelt så mange arter

tilhold som i USA og Canada.

Det er også det mest biologisk intense stedet på planeten.

Det er et perfekt sted å starte reisen.

De siste ti årene har forskere som studerer insektene i regnskogen

merket en kraftig nedgang i antallet.

De tror det skyldes endringer i været her.

Jeg skal møte Jim Cordoba, en av Osa-halvøyas ledende entomologer.

Hvor skal du ta meg med, Jim? Vis vei.

Jeg vil vise deg et fantastisk tre

som vi har i dette fantastiske området.

- Jeg elsker å utforske. - Ja!

La oss se hva vi kan finne i denne jungelen.

Åttifem prosent av alle dyrene på Osa-halvøya

er insekter.

De påvirkes av den minste værendring.

Og det gjør dem til en av de beste indikatorene på et skiftende miljø.

Insekter kommer frem samtidig som blomstene begynner å blomstre.

Så noen ganger får vi tørre forhold

som minner oss på at vi går inn i tørketiden,

og trærne vil begynne å blomstre.

Og så får vi kraftig regn som dreper alle insektene

som pollinerer blomstene. Og da får vi ikke frukt

eller nok spiselig frukt til for eksempel ekornaper

eller mange andre arter som vi har i regnskogen.

Fikentrær er en grunnpilar her.

De finnes faktisk i alle tropiske lavlandsskoger i verden

og er hjørnesteinen i hele skogens økosystem.

Et stort fikentre kan utvikle masse fikenfrukt i løpet én kort sesong.

Derfor er de som en buffé for mange av artene

som vi har i regnskogen.

Tukaner, aper og tapirer elser det, navlesvin, nesebjørner,

sommerfugler, flaggermus. Og hundrevis av arter

fobindes med de deilige fruktene.

Fikentreets overlevelse avhenger av ett insekt.

Og det insektet er avhengig av treet store deler av livssyklusen.

Ok, jeg skjærer nå.

Og du kan se vepsen! Se! Denne bitte lille skapningen

som er her inne med lang hale, det er en veps!

En fiken er en frukt ulik alle andre.

Det er faktisk en omvendt blomst med kronblader på innsiden.

Hunnfikenveps når blomsten gjennom et lite hull

og legger eggene sine inni.

Når eggene klekkes, vil hunnvepsen

allerede ha fått pollen fra innsiden av frukten

og drar for å finne sin egen fiken.

Men hannene går en dystrere fremtid i møte.

Hannene har ingen vinger,

så det betyr at de ikke kan rømme og dra et annet sted.

Hannene ser aldri dagslys i hele sitt liv.

For at en hunnveps skal formere seg og legge egg

må de finne en frukt med hanner som allerede venter på innsiden.

Det finnes nesten tusen fikentrearter.

Men alle kan bare bestøves av en viss vepseart.

Det er et produkt av millioner av år med samutvikling,

finjustert til en ekstraordinær grad.

Vi har ikke fikentre uten fikenveps,

og ingen fikenveps uten fikentre.

Det er et utrolig, gjensidig, symbiotisk forhold.

Regnskogen er full av livgivende relasjoner.

Mange av dem involverer insekter av ulike typer.

Deres nedgang holder Jim våken om natten.

Kan du fortelle mer om tapet av insekter?

Hvilke tall snakker vi om?

I Costa Rica anslår vi at vi har over en halv million arter.

Og 350000 arter av dem er insekter.

Men det er allerede etter 40 prosent tap. Stemmer det?

Det betyr ikke at vi mister arten.

Det vil si at vi mister insektenes biomasse.

Det er en katastrofe for planter og insekter med en gjensidig relasjon

som fikenvepsen.

Men pollinering er bare én av de mange viktige rollene

som insekter utfører i denne regnskogen.

Vi skal prøve å fange noen blå morfosommerfugler.

De er helt nydelige.

Hannene har en nydelig blå, skimrende glans.

Ok, jeg skal prøve å fange den blå morfoen. Sånn ja.

Ok.

Kom igjen, Patrick. Kom igjen! Løp, løp, løp!

Kom igjen, løp fort! Fort! Fort! Kom igjen!

Den blå morfoen er en av de største sommerfuglene i verden.

Men det gjør den ikke lettere å fange.

Det kreves mer enn entusiasme å mestre den.

- Jeg prøvde å hoppe! - Jeg har den nesten!

- Har du den? - Ja.

Er det mulig...

Det var... Du er flink.

Jeg tenkte: "Han tar den ikke." Som en liten ninja.

Det... Jøss. Ok, la meg ta den.

Du kan se noen blå flekker.

Du kan også se, selv om den er brun,

den er brun på undersiden, så skimrer den fortsatt litt.

Sånn ja. Du kan se skjellene på øverste side av vingen.

Det er det som gir den fargen.

Denne sommerfuglen er et evolusjonært underverk.

Den brune undersiden av vingene gir kamuflasje

mot fugler og andre insekter.

Og de øyeflekkene prøver å skremme mulige rovdyr.

Det er utrolig. Det er en optisk illusjon, ikke sant?

- Vil du se innsiden? - Ja. Absolutt.

Mens vi holder den nå, skader du vel ikke sommerfuglen?

- Nei, det gjør jeg ikke. - Den er egentlig ikke blå.

Jim påpeker at dette er strukturelle farger.

Skjellene er plassert sånn at lyset brytes

og deles opp i ulike komponenter.

Spesielt den blå bølgelengden som vi ser.

Det er fantastisk. Jøss.

Det skiftende brune og blå får det til å se ut som den forsvinner

hver gang den slår med vingene.

Og det gjør det mye vanskeligere for rovdyr å få tak i den.

Det er noen arter, som disse blå morfoartene vi så,

som hjelper til med å bryte ned frukt på bakken.

Det er en av rollene de spiller.

Sier du at de blå morfoene ikke er pollinatorer,

men viktige for nedbryting av ting som frukt?

Nettopp. Så det er derfor du finner dem rundt fikenfrukt.

Avhengighet mellom planter og insekter er godt dokumentert.

Planter skaper blomster som trekker pollinatorer

som drikker nektar fra blomstene. Og i prosessen

bærer de pollen fra plante til plante.

Da kan de formere seg og bære frukt.

Uten insekter blir det ingen pollinering.

Og uten pollinering blir det ingen frukt.

Og uten frukt blir det ingen frø til å produsere nye trær.

Insekter er uunnværlige for denne livssyklusen.

De er også en viktig matkilde for mange andre dyr i skogen.

Dette stedet er så skummelt. Så du spør kanskje deg selv:

Hvorfor går jeg i regnskogen om natten?

80 prosent av Costa Ricas dyreliv kommer ut om natten.

Så for å få en oppfatning om hvordan det går her

må jeg være her nå og bare lytte til den lyden.

Dette stedet yrer av liv.

Han kløp meg. Nei. Jeg tuller.

For en spøkefugl. Jøss, se på det.

En utrolig skapning som ser så flott ut. Den er som et romvesen.

Det er et av de slemmeste ansiktene jeg har sett.

Det ser ut som den kan hoppe ut mot meg

og sluke ansiktet mitt.

Jeg vet det. Folk blir veldig redde når de ser denne typen dyr.

Det er et edderkoppdyr, i slekt med edderkopper,

men det er faktisk ikke en ekte edderkopp.

Nettopp. Det engelske navnet er haleløs svepeskorpion,

men det er ingen skorpion og ingen ekte edderkopp.

Den er noe midt immellom i evolusjonen av denne dyregruppen.

Trass i et skremmende utseende er svepeskorpioner ufarlige for oss.

De jakter om natten og spiser frosker, kakerlakker og insekter.

På nært hold ser man at den har mange pigger.

Det er som en felle.

Så de tar insektene og penetrerer kroppen

og stikker alle piggene inn i byttet til byttet dør.

Og de begynner å suge til seg væsken fra insektene de spiser.

- Får jeg holde den? - Ja, så klart.

Ja. Forsiktig. De beveger seg veldig fort.

- Jøss. - Herregud!

Så du det? De er kjemperaske.

Det ser rart ut, men det er et utrolig dyr.

Se på den bisarre bevegelsen.

Den skanner alt rundt deg.

Den prøver å finne ut hvor du er, og hvor den er akkurat nå.

Vanligvis finner man den på trestammene eller på steinene.

Det er så kult.

Vi vet at denne svepeskorpionen liker å spise insekter,

men spiser noe dette?

Ja, helt klart. Vi har kjempestore gekkoer her,

så det er en god matbit for dem.

En veldig viktig del av næringskjeden.

Absolutt. De er kjempeviktige.

Her har vi en UV-lykt.

Og ved å lyse den ut her i mørket...

...vil den lyse opp.

Det ultrafiolette lyset avslører farger og mønstre

vi ellers ikke ville kunne se.

Det kalles biofluorescens, og det skjer når dyrets skinn

endrer bølgelengden til lyset som treffer det.

Nesten alt vi ser her, fra skorpioner til frosker,

er arter som spiser insekter.

Det er til og med små pattedyr som er avhengige av insekter.

Og det er det neste forholdet jeg vil utforske i detalj.

Det siste tiåret

har Costa Rica opplevd dramatiske endringer i værmønstre,

som i seg selv påvirker insektbestanden.

Flaggermus spiser insekter og er følsomme for miljøendringer.

Hvilken effekt har disse endringene på dem?

Jeg skal møte to flaggermusforskere.

Ragde Sanchez og Bernal Rodriguez.

De er et ektepar som vier livet

til å studere regnskogflaggermus.

Oppover stien har vi et interessant opplegg med store nett.

Forklar hvordan det vil hjelpe oss å se nærmere på flaggermusene.

Vi plasserer dem på tvers av stien. Flaggermus bruker ekkolokalisering.

Derfor må garnet være veldig tynt.

Ellers kan det lett oppdages med ekkolokalisering.

Så vi trenger et veldig tynt eller fint materiale

som tar mer tid for flaggermusene å oppdage.

Da kan de ikke stoppe, og da går de inn i nettet.

Det er fem flaggermusarter i Costa Rica.

De mest utbredte er frukt- og insektspisende flaggermus.

- Ok, dette er den første! - La oss ta en titt.

Den første flaggermusen i garnet er en planteeter eller frukteter.

Jøss. Herregud.

Beviset er på Ragdes hanske.

Alle de svarte tingene er frø.

Så når de lærer å fly,

gjør de fra seg. De sprer eller flytter frøene over hele skogen.

Det bidrar til å regenerere.

Det er en avtale inngått etter millioner av år med koevolusjon.

Trærne produserer frukt som flaggermusene kan spise.

Flaggermusene sprer frøene sine og hjelper trærne med å formere seg.

Fingrene er veldig lange.

Dette er tommelen, og du kan telle fem fingre.

Pattedyrs beinstruktur er den samme som vår,

modifisert for å hjelpe dem...

- Lange, ja. - Ja, så de kan fly.

Og den hinnen er laget av hud.

- Ja. - Jøss. Se på det. Den er så kul.

Det er pussig. Folk er redde for flaggermus

men på nært hold er de ganske søte.

I verden er det 1400 flaggermusarter,

og bare tre av dem spiser blod.

Og alle er her i Latin-Amerika, ikke i Transylvania.

Den andre er en insektetende flaggermus.

Vi kaller dem spydneser,

for de spiser insekter på bladet, ikke i luften.

Og det er svært sjelden.

For en utrolig liten skapning!

Det er fantastisk. Og se på det. Se, se. Jøss.

Tenk deg 115 forskjellige dyr som lever på samme sted.

De må se etter ulike typer mat

og strategier for å få mat.

Ulike strategier, og de fyller ulike nisjer.

Ja, nettopp. Flaggermusene er synkroniserte i sesongen der

det er mer frukt. Når det er flere insekter,

er når flaggermusene formerer seg.

Hvis de begynner å få unger,

men ikke har frukt, er det et problem f.eks.

Det er et problem.

De har ikke nok mat eller frukt til ungene.

Og det påvirker bestanden.

Så ja, de er avhengige av frukten og insektene.

Og alt dette er nært beslektet med klimaet.

Insektspisende flaggermus er avhengige av rikelig med insekter.

Fruktspisende flaggermus er avhengige av frukt,

som igjen avhenger av en overflod av insekter.

Trærne er avhengige av at flaggermusene sprer frøene.

Noen frø bæsjer de ut når de flyr.

Andre faller på bakken under ly kjent som soveplasser.

Vi har 1400 flaggermusarter i verden,

men mindre enn 25 bygger soveplass.

Flaggermus bruker stort sett en eksisterende soveplass

som en hule, hule trær, bygninger. Jeg skal vise deg en teltflaggermus.

De er spesielle. - Jeg gleder meg til å se dem.

Jeg har aldri sett noen som lager telt før.

I motsetning til om natten bruker vi ikke nett for å fange dem.

Vi bruker den vanskelige måten og prøver å finne teltene de har laget.

- Dette er heliconia. - Ok, så vi har vår første...

Et eksempel på den typen plante en flaggermus bruker til å lage telt?

Noen ganger er dette perfekt for opp ned-båten som denne.

Ok, så vi må lete etter disse. Kryss fingrene for at vi finner dem.

Flaggermusene foretrekker planter med store, brede blader til teltene.

Når de finner rett blad, bruker de tennene til å bygge dem om.

Dette er flaggermusbittet. Her, her og her.

- Akkurat. - Så med disse bittene

faller bladet ned denne veien.

Du kan se at det er den normale formen på bladet.

Et fint lite område med skygge.

Det er et telt.

- Hvor? - Der.

- Det andre bladet. - Det andre. Ja, ok.

- Du kan se at de er her. - Bra.

Det Ragdes peker på...

Når du ser på disse bladene, ser alle like ut.

Men når du fokuserer på ett av dem, det andre bladet opp,

ser du at det er litt brettet.

For et utrent øye kan du tro at det er et vissent blad.

I bunn og grunn et mikroklima.

- Nettopp. Som hjemmet ditt. - Ok.

Ja. Perfekt.

- Ok, la oss se om vi finner flere. - Ok.

Bernal får øye på en annen soveplass.

Der.

Ja. Det er fenomenalt.

Når man ser en enslig flaggermus, er det en hann.

Men ser du for eksempel fire flagger- mus, er det tre hunner og én hann.

- Ok, så hannene liker å lage harem. - Nettopp.

Dette er en art som...

De kan bygge minst seks eller sju forskjellige telt

i forskjellige plantearter.

Det er et telt, og her kan du se frø som flaggermus spiser om natten.

De tok med disse fruktene fra skogen,

og nå kan du se frøplantene og mange frø her.

Flaggermusene trenger ikke å svelge frøene for å spre dem.

De må bare bære frukten tilbake til teltene.

De spiser fruktkjøttet og kaster de store frøene i midten.

Det gjør de små pattedyrene så viktige for økosystemet.

Så enten det er fugler eller flagger- mus, gir de ikke bare skogen et løft

når det gjelder regenerasjon. De bringer også nye typer frø

og bidrar til å øke artsmangfoldet.

Når insekter sakte forsvinner, gjør også frukten det,

og mange flaggermus står overfor matmangel.

Det påvirker den viktige rollen de spiller i skogens regenerasjon.

De er ikke de eneste dyrene som er avhengige av insekter og frukt.

Ekornaper ser også endringer i bestanden sin.

Costa Rica har vanligvis to ulike årstider.

Regntiden og tørketiden.

De siste årene har regnet fortsatt utenfor den vanlige syklusen.

En som kjenner virkningene av disse effektene altfor godt

er primatolog Daniela Solana.

Hun er spesialist på apene som lever her,

og hun har lagt merke til en bisarr endring i atferden deres

som kan bety katastrofe for dette skjøre paradiset.

Herregud! De lydene er så skumle! Heldigvis er det bare brølaper.

Jeg er tidlig på den i dag. Sto opp 03.45. Nå er klokka 04.30.

Jeg prøver å finne ut hvilken vei jeg skal gå. Den veien.

Så vi må stå opp veldig tidlig,

for dyrene vi leter etter, står opp tidlig.

Ok, der er hun.

Hvordan går det Daniela?

- Flott. - Hvor er ekornapene?

De sover i palmen og begynner snart å bevege seg.

Ja, se.

Denne flokken med ekornaper har akkurat våknet.

Først på dagsordenen er frokost.

De tilbringeer mesteparten av dagen med å lete etter mat.

De er altetende og spiser stort sett alt de får tak i.

Det som er viktig nå i de tidlige morgentimer

er å prøve å få mest mulig mat nå når det ikke er så varmt.

Noen ganger må de hvile midt på dagen fordi det er for varmt.

Vi må være her fordi, du skjønner, så snart solen,

den første lysstrålen kommer, begynner de å bevege seg.

Det er 28 individuelle aper i denne flokken.

Men Daniela og teamet hennes telte en gang 99 på dette sovestedet.

På denne tiden av døgnet er det lett å holde styr på dem,

men når de beveger seg, må vi være på vakt.

Hvordan følger du med når du ikke ser dem?

Ja, noen ganger hører man kvitring.

Det er det vi hører nå.

Ja, kvitringen, de høres ut som fugler iblant. Det er forvirrende.

Ja, for 20 minutter siden var de fortsatt i treet

uten noen bevegelse, eller veldig lite bevegelse, og bortsett fra...

De er bråkete naboer.

- Skogens vekkerklokke. - Ja.

Ekornaper dekker store avstander for å finne mat, 10 km om dagen.

Noen ganger enda mer.

For å danne seg et klart bilde av deres atferd,

spisemønstre og endringer i gruppedynamikken

gikk Danielas feltfarbeid ut på å følge etter ekornapene

hver dag i seks måneder.

Ved flere anledninger

så Daniela troppen på vei til palmeoljeplantasjer på matjakt.

Jeg tror det var på slutten av regntiden

når det er liten tilgang på insekter og frukt.

Jeg lurer på om denne gruppen skal til plantasjen

eller holde seg i skogen.

Daniela beveger seg vanligvis lett gjennom skogen,

men å ha meg og teamet på slep hindrer henne i å komme videre.

Mens apene følger tretoppene,

er vi nedenfor og følger svingete spor dypt inn i jungelen.

Daniela har gått foran oss.

Vi skal prøve å ta henne igjen.

Prøve å holde et øye med apene. Vi ser også hvor vi setter føttene.

Finner du noe, Daniela?

Ser du? Apene er her, og vi bare...

Du kan se dem hoppe over oss.

Hørte du sangen deres? De går den veien.

Vi er ikke sikre. Jeg tror de holder seg i skogen,

men de tar en annen rute enn dagene før.

Ser du? Du kan se apene hoppe til en gren her.

I motsetning til mange andre søramerikanske primater

har ikke ekornaper gripehale som kan gripe tak i grener.

Isteden bruker de den lange halen som motvekt for å holde balansen.

De er utrolige. Jeg elsker når de tar det livsfarlige

spranget fra en gren til en annen.

Det er et øyeblikk der man holder pusten,

og så fanger de grenen.

Og de sier bare "lett som en plett." De skal liksom vise seg.

De er veldig smidige. De er flinke til å hoppe og klatre opp og ned.

Apene har stoppet ved et matsted.

Når de finner mat i et tre som det, passer de på å ikke ta alt.

Så de vet alltid at det er mat her når de trenger det.

Det er flott å være ute i skogen

og ha noen som Daniela og Zurdo.

Øynene deres er så godt trente,

og de er så erfarne i å forstå gruppedynamikken

og hvor disse apene mest sannsynlig drar.

Uten dem hadde jeg vært i villrede.

Jeg er bevisst på at vi mistet apene av syne.

Hvor tror du de har dratt, Zurdo? Der ja. Ok.

Apenes livssyklus er uløselig knyttet

til regntiden og tørketiden i Costa Rica.

Endringen i været har en direkte innvirkning på, ikke bare dem,

men alle artene i skogen.

Ja, jeg tror alle bør være bekymret

over at vi mister nedbørsmønstrene.

Mengden regn, mengden insekter i regnskogen...

De beste forskerne i Costa Rica,

de som har studert insektbestanden siden 70-tallet

og naturen, ga disse advarslene for lenge siden,

og jeg tror vi nå ser resultatene.

Et av disse resultatene kan ses

i forplantningstiden til ekornapene.

Jeg er så forvirret, for jeg så ingen drektig hunn.

Dette er også en advarsel om at de er tilpasset til å føde

når det er stor tilgang på mat for ekornaper.

Det skjer i tørketiden, i begynnelsen av tørketiden

i januar, februar.

Ekornaper har en uvanlig kort paringstid på bare to uker.

De formerer seg raskt, og alle hunnene føder rundt samme tid,

nøye synkroniserte til å sammenfalle med slutten av regntiden.

Men dette gjør ekornapene spesielt sårbare

for endringer i klimaet.

En teori bak hvorfor vi ser mindre drektighet hos ekornaper

skyldes tilgjengeligheten av mat.

Apene blir ikke drektige om miljøet som ungene deres skal fødes i

ikke er imøtekommende.

Nå ser vi det samme hos mennesker.

Høye stressnivåer kan hindre en i å bli gravid.

Hos apene avhenger stresset av deres to matkilder,

eller snarere mangelen på dem, insekter og frukt.

De siste årene har begge blitt vanskeligere å finne.

Matmangelen påvirker ikke bare apenes mat- og reproduktive vaner.

Det tvinger dem også ut av den trygge regnskogen

i en desperat søken etter mat.

Mens innfødte trær sliter med nedbørsendringer

og uventede tørkeperioder,

påvirkes ikke menneskeskapte palmeoljeplantasjer på samme måte

Disse oljepalmene dyrkes under kontrollerte forhold.

De bærer alltid frukt, og apene kan ikke unngå å lokkes av dem.

Men å ta disse fruktene kan skape konflikter med mennesker

og utsette ekornapene for fare.

Å forlate den trygge regnskogen er farlig for dyrelivet.

Mangelen på frukt og frø i regnskogen

har også drevet navlesvin bortenfor skogens grenser på jakt etter mat.

Navlesvin er små, griselignende dyr.

De ble nesten utryddet av jakt og er viktige for skogens overlevelse.

De regnes som økosystemingeniører,

dyr som fysisk endrer omgivelsene sine

på måter som gagner andre arter.

Bisamnavlesvin er den største arten av de to

som vi har i Costa Rica.

Det er en planteeter, en frøspredningsart,

men også jaguarens hovedbytte.

Den er ikke bare viktig for økosystemet,

men for å opprettholde nøkkelartene i skogen, jaguaren.

Hei, folkens. Hola.

- Qué tal? Står til? - Bien. Bra.

- Ja. Pura Vida. - Pura Vida.

Juan Carlos og et team frivillige holder øye et med

Osa-halvøyas navlesvinbestand, som har tatt seg opp.

De tar oss med inn i skogen, på grensen til et verneområde

for å bedre forstå hvordan været påvirker navlesvinene.

Er det noe vi bør vite før vi kommer i kontakt med dem?

I gruppen er det alfahanner,

og de er ansvarlige for å forsvare gruppen mot trusler.

Så når de føler at de er i fare,

kommer alfahannene til deg og prøver å skremme deg vekk.

Hva om de angriper oss? Stikker du av?

Det er skummelt, men du må ikke løpe.

Du må holde stand. Du må bare stå der.

Hvis du løper, kan de komme etter deg, og du vet...

Et tungt regnskyll gjør det vanskelig å gå gjennom skogen.

Men regnet har gjort det lettere å se spennende spor i gjørma.

- Hva har vi her? Er det jaguar? - Jaguar.

- Jaguar? Den veien? - Ja.

- Bra! Så akkurat her. - Nettopp.

Vi kan se tegn på at en jaguar har gått etter navlesvinet

eller fulgt i sporene til navlesvinet.

Og som sagt: Så lenge det er navlesvin, vil det være jaguarer.

Så det er viktig å verne både jaguarer og navlesvin,

å ha begge artene. - Det forklarer hvorfor

du er jaguarforsker,

men du studerer også atferden, dynamikken,

bestanden av byttedyr som navlesvin.

Nettopp. Man forstår jaguarens økologi

hvis man også forstår byttedyrenes økologi.

Vi kan se tegn og spor, men ingen dyr.

- Det er vanskelig. - De gjemmer seg nok.

Og ikke bare oss, jaguaren sliter med å finne dem også.

- Ja. - Så det er ikke bare oss.

Tusenvis av navlesvin streifet omrking i disse skogene.

Men en kombinasjon av jakt og jordbruksland som trenger seg inn

drev dem til randen av utryddelse.

Det er levninger etter et dødt navlesvin.

Noen av disse ribbena her, ryggraden.

Dette er fortsatt et problem. Og vi jobber med det.

Vi må finne løsninger også for lokalsamfunn

Men det er definitivt en god idé å ha et samfunn som dette

som er opptatt av og gjør vernearbeid for denne arten.

- Se på dette. Her er den. - Ok, så her er en hodeskalle.

- Jøss. Ganske stor. - Ja.

Han var voksen. Du kan se det,

for han var fullvoksen med alle tennene.

- Velutviklet og... - Og den har de...

...tennene, eller hoggtennene nesten. - Nettopp.

Så dette er det kraftigste våpenet for dem,

for de kan bruke det til å knuse frø

som er veldig harde, selv på innsiden.

Navlesvinets hjørnetenner er et naturlig underverk.

De er skarpe, kraftige og kan knuse den steinharde nøtten

som er inni frukten med minimal innsats.

- Dette er frukten fra palmen. - Ja.

Mangelen på mat i skogen og overfloden på plantasjene tar

navlesvinene vekk fra økosystemet som så sårt trenger dem.

Da havner de i direkte kontakt med mennesker.

Utenfor parkene er krypskyting mye vanskeligere å kontrollere.

Guiden Trino var krypskytter. Han byttet side for noen år siden.

Og alle i familien er nå navlesvinvernere.

Vi fanget dyr for kjøttet,

men bestemte oss for å slutte å spise skogsdyr.

Det er som en last.

Jegere er som alkoholikere. Det er vanskelig å slutte.

Vår største lidenskap er navlesvin.

for de er under angrep og utrydningstruet.

Når flokkene vandrer i nærheten, blir de brutalt angrepet.

Og når vi ser dem lide, påvirker det oss.

Da får vi mer lidenskap for dem og et behov for å vite at de er trygge.

Flokken talte bare 70 navlesvin da vi startet.

Og nå er de rundt 150.

I løpet av tre år, mer eller mindre.

To og et halvt år, ja.

Når du er ute i regnskogen, har du lagt merke til,

jo mer tid du er der, flere forbindelser som du ikke så før?

Vi innså at når vi beskytter navlesvinet,

øker jaguarbestanden, ikke sant?

Fordi det går hånd i hånd.

Og ved å hjelpe disse artene, vil andre dra nytte av det.

Det er flott å se nye dyr rundt oss.

Dyr som en gang ble jaktet på, men som nå formerer seg godt.

Et opphold i regnet bringer lykke.

Man ser at navlesvinene var her.

Vi nærmer oss.

Sånn ser et ferskt spor etter navlesvin ut.

- Vi har hørt at det er unger her. - Se der. Akkurat der.

Du kan se at det er miniavtrykk her.

Du har voksne og små navlesvin også.

Vi ser spor overalt.

Det er ikke vanlig å finne dyrene her.

Vi er heldige som er nær en av gruppene, og vi håper å se dem.

Nå gjelder det. Dette er øyeblikket.

Hele gruppen kommer gående mot oss.

- Ja! - Hørte du klikket med tennene?

Den gryntelyden.

Og det er en hann.

Det er lyden de lager med tennene.

De er en sosial art. De har mange lyder

for å la andre vite at de er her.

Vi bruker kamerafeller til å overvåke disse artene,

for det er sjelden man ser dem.

Men når vi har disse øyeblikkene, er det virkelig

verdt det, og du innser at du gjør det rette.

Jeg tror de beveger seg dit.

Vi prøver å gå videre, gå litt opp bakken.

- Perfekt. - Å ja. Se, små babyer der.

En flokk navlesvin. Hundre stykker.

Vi fikk til og med et kort glimt av de nyfødte og babyene.

Det er fantastiske nyheter.

Med dette vernet ser det ut til at navlesvinene klarer å trives

selv under disse ugunstige forholdene.

Tror du virkelig at om navlesvinene ble utryddet

eller fjernet, så ville ikke regnskogen vært den samme?

Hvis vi fjerner navlesvinene fra økosystemet,

vil hele økosystemet kollapse.

Det ville ikke vært regenerasjon, lysninger

eller dammer der frosker og padder kunne trives,

og jaguaren ville ikke hatt noe å spise.

Hva betyr denne jobben for dere?

Dere gjør det jo gratis, dette er fritiden deres.

Liker dere det? Se på dere, dere svetter og er andpustne.

Er det verdt det? Er det noe dere virkelig føler er noe?

Det er en glede. Vi gjør det for fremtidige generasjoner.

Det er viktig å gi en grunn

og motivasjon til forandring i vårt land, Costa Rica.

Det er derfor vi har påtatt oss denne oppgaven for

å vise at det er mulig å gjøre endringene.

Det har vært en utrolig reise gjennom regnskogen i Costa Rica.

Det forbløffende økosystemet er bygget på intrikate forbindelser.

Symbiotiske forhold mellom frukt og insekter,

og mellom frøspredere og planter,

er sterke påminnelser om interkonnektivitetens sanne natur

og hvor skjørt det hele er.

Suksesshistorien til navlesvin gir oss litt håp

om at hele økosystemet

har vitaliteten og utholdenheten til å ta seg opp raskt.

Regnskogen på Osa-halvøya pulserer av liv.

Som juvelen i kronen til globalt biologisk mangfold

er det de som presenterer et lysende håp

for fremtiden til vår ville verden.

Tekst: Nina Morstøl Iyuno