Original subtitles

En av naturens merkverdige begivenheter-

finner sted på Costa Ricas stillehavskyst-

- der titusener av havskilpadder-

synkront kommer opp på land for å legge egg.

Det er så mange skilpadder!

Denne anledningen tiltrekker et annet ikonisk dyr.

- Et jaguarbytte? - Ja.

Jaguarer. De lurer i skyggene, klare til å slå til.

Jeg er litt nervøs, for det er en jaguar-

- som lusker i skogen.

Jaguaraangrep på skilpadder øker raskt.

Hva ligger bak endringene? Hvordan påvirker det økosystemene-

- både på land og til havs?

Naturen er full av skjøre og intrikate nettverk av interaksjoner

mellom arter, men den minste forstyrrelse-

- kan få store konsekvenser.

Jeg heter Patrick Aryee og er biolog og filmskaper.

Jeg reiser jorden rundt for å utforske økosystemer-

som gjennomgår dramatiske forandringer-

og identifiserer effektene og følgene det kan få.

Stillehavet.

Det er planetens største og dypeste vannmasse.

Her finnes et rikt marint dyreliv,-

deriblant disse majestetiske og urgamle reptilene-

som med dinosaurene utviklet seg for 100 millioner år siden.

Olivenbastardskilpadden er en liten havskilpaddeart.

På denne årstiden drar de til de få urørte eggleggingsstedene-

- som fortsatt finnes i verden.

To av dem ligger her langs Costa Ricas sandstrender.

Denne begivenheten kalles arribada, som betyr ankomst på spansk.

Men det siste tiåret har et økt antall jaguarer-

angrepet og drept disse sårbare dyrene.

Det er en overraskende kobling mellom to veldig ulike arter.

Jeg vil finne ut hvorfor jaguarene her liker skilpadder-

- og om disse angrepene-

kan sette olivenbastardskilpaddens overlevelse i fare.

Jeg er på vei til Guanacaste, et verneområde-

- på Costa Ricas nordspiss.

Det er et nettverk av nasjonalparker, skogreservater-

og beskyttet vann som ble etablert på 1970-tallet.

Landskapet er en mosaikk av primær- og sekundærskoger-

- som vrimler av en overflod av liv.

Deriblant over 900 arter av fisk,-

amfibier, reptiler, fugler og pattedyr.

Bevaringen av landskapet har vært så vellykket-

at det i 1999 ble lagt til listen over verdensarvsteder.

- Hold dere fast! - Herregud.

Når vi kommer til enden av stien, skal vi ta sekkene våre-

og fortsette å vandre et par timer til stranden.

Det siste skilpaddedrapet skjedde ved Playa Nancite,-

et lite stykke land i utkanten av Santa Rosa nasjonalpark.

Bare forskere er tillatt her.

Heldigvis har vi fått spesialtilgang.

Men det blir en utfordring å komme seg dit.

Det var en vill kjøretur. Vi er ved veis ende.

Er vi heldige, rekker vi fram til kysten-

og stranden i tide for å se solnedgangen.

Det blir verdt det.

- Kom igjen, gutter! - Vi skal opp på åskammen-

- og begynner så å gå ned.

Her møter jaguarer skilpadder:

Der deres respektive habitater møtes mellom land og hav.

Her begynner jeg min undersøkelse for å forstå sammenhengen-

- og finne ut hvorfor kattedyret-

forlater skogen for å jakte på stranden.

Vi trodde klatringen ville bli vanskeligst.

Det er like vanskelig å komme seg ned, for steinene er løse.

Man kan få god fart, og før man vet ordet av det...

Et kappløp med tiden.

Vi vil rekke fram til kysten for å se solnedgangen.

Men når man er ute på sånne ekspedisjoner,-

vil man også være framme før skumringen.

Ja, jeg kan lukte havet og høre bølgene.

Ja. Vakkert!

For en fantastisk utsikt.

Spektakulært.

Jeg er glad vi kom før det ble mørkt.

Vi er på Nancite Beach, som er omtrent en kilometer lang.

Det er plass nok til å kunne bevitne skuet.

Et sted der ute er det hundrevis, om ikke tusenvis-

av hunnolivenbastardskilpadder. De er proppfulle av egg.

De kommer til å storme stranden, muligens allerede i kveld.

Når de kommer opp til sanden, forvandles de til store kjemper-

som karer seg opp på stranden for å finne en plass til å legge eggene.

Hver hunn legger rundt 100 egg på størrelse med golfballer.

Så vender de tilbake til havet.

Om omtrent 45 dager-

vil de klekkes ut av eggene og begi seg ut til havs igjen.

Jeg er her for å forsøke å fange den adferden.

Vi krysser fingrene for at vi får se det.

Eksperter tror at tidspunktet for arribadas-

er knyttet til månesyklusen og tidevannet.

Aktiviteten er ofte på topp mellom fullmåne og nymåne.

Men havskilpaddene nærmer seg lenge før skumringen.

Etter en lang svømmetur hit-

samles de i bukta og venter på klarsignal.

Dette er min sjanse til å ta en nærmere titt.

Jeg holder utkikk her ute, for på land så jeg ingen skilpadder.

Jeg skal skanne overflaten og se om jeg finner noe.

Hvis jeg ikke ser noe her oppe, må jeg nok hoppe uti vannet.

Ansamlingene kalles flotiljer.

Det er det siste steget før de når land.

Hvordan skilpaddene tar seg tusenvis av kilometer-

for å nå dette stedet skjønner man ikke helt.

Tingen med havskilpadder er-

at de er et ikonisk symbol på naturvern.

Likevel vet vi så lite om deres livssyklus.

Særlig livet deres til havs.

Men vi vet at de trives i tropiske farvann-

over hele verden, spesielt ved Stillehavskysten,-

i Atlanterhavet, nær Vest-Afrika og i Indiahavet.

De liker å spise dyr som maneter,-

men de kan også dykke ned på 150 meters dyp for å nå fisk.

Der finnes fisker og krepsdyr som lever på havbunnens sedimenter.

Jeg er litt for langt ute,-

så jeg skal komme litt nærmere stranden.

Når havskilpadder svømmer, kommer de opp til overflaten

og puster med noen minutters mellomrom.

Men når de hviler, kan de være under vann i opptil sju timer.

Jeg har en skilpadde foran meg. Men her er problemet:

Jeg vil ikke forstyrre skilpaddene for mye,-

- men nærmer meg forsiktig.

Men når jeg nærmer meg, hever de hodet-

og trekker pusten. De kan se meg og tro at jeg spionerer.

Så snart jeg kommer dit,-

om noen meter, senker de hodene og dykker ned.

Det er mye vanskeligere enn jeg trodde-

å se dem på nært hold, i det minste fra kajakken.

Men jeg skal fortsette å prøve og respektere deres plass.

Skilpaddene samles til havs, og på land-

- forbereder forskerne seg også.

Dette stedet er spesielt på grunn av arribadas.

Arribada er en annen adferd hos havskilpaddene.

Her er Kevin, Juan Carlos og Victor.

Forsker dere også på havskilpadder?

Topprovdyret i økosystemet er jaguaren.

Et av jaguarens hovedbytte her er havskilpadden.

Det skjer ikke overalt i verden.

Dette er et spesielt sted.

Dette er viktig for oss-

med tanke på marinforskningen som Luis leder.

Det er god informasjon om havskilpadder.

Og vi har også god informasjon om jaguarer.

Den informasjonen kan overlappes for å forstå-

hvordan de to økosystemene samarbeider.

- Bra. - For å forstå-

kjøtteterens adferd må man forstå byttedyrets adferd.

Det er derfor alt henger sammen.

Jeg ser ikke bare på skilpadder, for jaguarer spiser ikke bare dem.

De spiser også planteetere, fruktspisere, altetere-

og andre arter som finnes i hele nasjonalparken.

Se.

Vi har to jaguarer! De ser voksne ut.

Det siste tiåret har mellom 20 og 50 skilpadder blitt drept hvert år.

Forskerne har også identifisert rundt 20 ulike jaguarer-

bare ved å sammenligne pelsmønstrene.

Så mange kattedyr på et så lite område er makeløst.

Costa Ricas jaguarer mistet nesten halve utbredelsesområdet sitt-

- på grunn av avskoging.

Men nå trives de i Guanacastes beskyttede skoger.

Rundt 135 individer streifer rundt i parken.

Kan det tenkes at konkurransen om maten-

tvinger dette topprovdyret ut av skogen og opp på stranden?

Se hvor dere går.

Jeg blir med Victors team av kjøtteterspesialister-

- for å løse mysteriet.

Victor, hva ser du etter?

Plutselig har du forlatt oss og kommet hit.

Jeg går denne veien for å lete etter jaguarspor.

Hvis en skilpadde kommer seg hit, kommer den ofte tilbake også.

Når man finner et spor som bare går i én retning,-

kan man ane at en jaguar tok skilpadden.

Det ser ut som spor etter en ATV.

Men dette er sporene etter hunnene-

når de kommer opp av havet. Dette ser ut som reiret til en hunn.

Men hvor fører sporene hen?

Den kom fra den siden og tok en U-sving.

Så den har gått rundt. Og så...

Disse parallelle sporene kommer fra samme skilpadde.

- Nettopp. - Ok.

Hvis en jaguar hadde fanget skilpadden,-

ville den dratt den inn i skogen etter hodet eller luffene.

Skogen gir jaguarene ly.

Der føler de seg trygge nok til å ta seg tid til-

å dra av kjøttet fra kadaveret og fråtse.

Men de spiser ikke hele skilpadden på en gang.

De spiser en kort stund og kommer tilbake senere.

Enten samme kveld eller flere dager senere.

Ser man på kadaveret, ser det ut som hullene kommer fra gribber.

Man ser at alle de harde delene av kroppen-

- fortsatt er intakte.

Skallen er ikke knust, og skallet er intakt.

Det som så ut som stikksår,-

er fra gribber som har spist av kadaveret.

Mange åtseletere drar nytte av at jaguarer spiser havskilpadder.

Her omkring er gribbene på toppen av hakkeordenen.

Men mindre arter som eremittkreps

spiller også en nøkkelrolle i nedbrytningen av kadavrene.

Foruten hard konkurranse om å finne neste skall å bo i-

overlever eremittkreps ved å spise nesten hva som helst,-

- inkludert gribbenes rester.

Alle dyrene på stranden som spiser av nylig drepte skilpadder-

eller råtnende dyrelik, skaper en næringsstrøm-

- fra havets økosystem til land.

Men for jaguarene er gribbene tøffe konkurrenter.

En flokk gribber kan gjøre kort prosess med en død skilpadde-

- og spiser den opp innen 24 timer.

Men det er bare om jaguaren bryter opp skilpaddeskrotten-

- med sitt kraftige bitt.

La oss ta en titt her. Første ledetråd.

Hodet er helt adskilt fra kroppen. Det er noen meter unna.

Se på det. Det er ganske utrolig.

Se på bitemerkene og restene av skallet.

Jaguarer antas å ha en av de sterkeste bitekreftene-

av alle villkatter. Med den bitekraften-

kan de gjøre kort prosess med skallet. Det er veldig tykt.

De har brukt alt.

Er det... Kan vi si at denne skilpadden har blitt predatert på...

...av en jaguar? - Ja.

- Og beviset er her. Dette er fra... - Et stikksår her!

...hjørnetennene. Her er ett til.

Jaguaren er den eneste villkatten på kontinentet som kan knekke det.

Noen ganger liker de å tygge på hodet og.

Suge opp det gode fra hjernen.

Hvorfor liker alle dyr å slikke i seg hjernevæske?

Det er sånt en zombie ville gjort.

Ja, men det er vel en av kroppens mest næringsrike deler.

Den inneholder mange vitaminer.

- Mye fett. - Nettopp.

Hvor lenge har kadaveret ligget her?

Seks-sju uker.

Denne skilpaddeskrotten med jaguarens bitemerker-

er et håndfast bevis på sammen- hengen mellom de to artene.

Når mørket faller over dette avsidesliggende stedet,-

skal de to dyrenes nattlige adferd endelig utspille seg.

Ok. Jeg vet ikke om denne kvelden blir den store kvelden.

Jeg føler på meg at den blir det.

Den eneste måten å finne ut av det er å gå ned til stranden.

Jeg vet at skilpaddeunger påvirkes av hvitt lys.

Jeg vet ikke hvordan voksne reagerer, men jeg tror-

at jeg skal bytte fra hvitt til infrarødt lys.

Mørket gir en viss trygghet for de voksne hunnene-

- som kommer for å legge egg,-

og kunstige lys kan desorientere dem.

Se! Her er det en.

Første skilpadde, ja! Herlighet. Se på den.

Her har vi vår første hunn.

En olivenbastardskilpadde som allerede har kommet opp-

- rundt 50 meter fra vannet.

Hun er allerede... Se hvordan luffene beveger seg!

De voksne hunnene har reist utrolig langt-

- fra fødestedene for å nå Nancite.

For noen er det en hjemkomst.

Sist de var her, var de nyklekket.

Nå, 15 år senere, har de krysset halve Stillehavet for å pare seg-

og bygge reir på stedet der de selv ble født.

Hvordan disse navigatørene gjør det, vet man ikke helt.

Men det er ikke rart at de virker utslitte.

Når de er oppe på land, er de ekstremt sårbare.

I havet er de grasiøse og kan bevege seg-

- gjennom vannet lett.

Men på land kan de bare beskrives som klossete kjemper.

Da er de mest utsatte, for jaguarene-

som finnes i denne delen av skogen og på denne delen av stranden,-

kan lett komme ned til vannkanten og spise seg mette.

Det er skilpadder overalt.

- Til venstre og til høyre. - Hvordan går det, gutter?

Er det Luis? Hvordan går det?

Vi har ikke de tusenvis av skilpaddene vi forventer.

Det er fortsatt tidlig på kvelden, men av det jeg har sett så langt,-

har vi nok noen hundre skilpadder her.

Det er umulig å telle alle skilpaddene.

Vi gjør en beregning.

Hver kveld teller jeg i transekter annenhver time.

Jeg teller bare skilpaddene når de legger eggene.

Ikke når skilpaddene går eller graver.

Bare når de legger egg.

Denne metoden brukes på alle eggleggingsstrender i verden.

Hvor lenge blir de på stranden?

Fra de kommer opp av vannet, bygger reir-

og går uti vannet igjen. Hvor lang tid tar det?

Når tidevannet er høyt, kanskje en time.

En time høres ikke mye ut,-

men det er en evighet for de sårbare hunnene.

På land er de ikke raske nok til å unnslippe rovdyrene.

Og i motsetning til skilpadder kan de ikke trekke inn hode og finner-

- i skallet for å beskytte seg.

- Hei. - Jaguaren drepte en skilpadde.

- Et jaguarbytte? - Ja.

- Hvor langt unna? - Ved trærne, 200 meter unna.

- To hundre meter, ok. - Se hvor dere går.

Når man begir seg ut på et ekte eventyr,-

- blir det ikke bedre enn dette.

Arribadas har begynt, et unikt naturfenomen-

- som skjer på få steder.

Og ikke nok med det, vi har spor etter jaguar her-

som viser den nye adferden med å ta skilpadder fra stranden.

Jeg vil komme litt nærmere kadaveret,-

men vi må være forsiktige, for tydeligvis-

har en jaguar nylig vært på ferde her.

Vi må være forsiktige.

Før jeg går nærmere,-

- skal jeg skinne inn blant trærne-

- for å se om jeg kan se øyne.

Det ville vært en dårlig idé å komme nær et bytte og havne-

- i veien for en jaguar som er igjen.

Jeg er usikker nå, for det er ganske grusomt.

Det er ikke den vakreste scenen.

Jeg er litt nervøs, for det er en jaguar-

- som lurer i skogen.

Kattens taktikk er akkurat det Luis og Victor beskrev.

Et raskt angrep med et kraftig bitt i hodet.

Det sky rovdyret er allerede borte-

og venter på rett øyeblikk til å komme tilbake.

Patrick. Jeg har sett en annen skilpadde.

- Enda et jaguarbytte? - Ja.

- Bli med meg. - Ok, vi går den veien.

- Denne her borte? - Ja.

- Se på hodet. - Herlighet. Det er...

Skilpadden lever fortsatt, men jaguaren har vært på ferde.

Ser vi noen spor?

- Er dette spor? - Ja.

Der har vi jaguarspor. Man ser sporene etter potene.

Jaguaren kan ha felt byttet her-

og så gått lenger opp mot trærne og felt én til.

Vi har minst to. Det er ikke pent.

Hvor lenge har den vært død?

- Kanskje et kvarter. - For bare et kvarter siden.

Så mens vi var på stranden,-

har en jaguar gått her, og vi har ikke engang sett den.

Jaguaren kom aldri tilbake til byttet sitt.

Det forvirret meg.

Hvis det store kattedyret ikke engang var sultent,-

hvorfor forlot den skogen for å patruljere strendene?

Gårsdagen var fantastisk.

Vi fikk ikke se levende jaguarer,-

men vi fikk se bevis på at de var der-

gjennom skilpaddeangrep. Vi så to ferske bytter.

Jeg vil at vi skal se nærmere på ett av dem.

Det som var nærmest tregrensen, så ut som det var blitt bitt i.

Men det som var halvveis opp på stranden,-

så ut til å ha fått hodet knust en anelse.

Jaguaren hadde ikke begynt å spise av det.

Det føles litt uvanlig. Kan du forklare hva som skjedde?

Det er to muligheter.

Enten var det en ung, uerfaren unge-

eller en hunn med en unge som sparer mat.

Hvis de ikke åpner hele kadaveret,-

- kommer ikke gribbene til kjøttet.

Neste gang hun kommer tilbake med ungen,-

kan de fjerne nakken og begynne å spise kjøttet på innsiden.

Interessant. Det er en smart taktikk.

Hvis de fjerner en del av skallet og hodet,-

kan gribbene føre hodet inn på innsiden og komme til kjøttet.

Men hvis de får hele byttet,-

og kan stikke hull på kroppen, kommer de ikke til kjøttet.

De kan spare mye kjøtt til neste kveld.

Jeg så med egne øyne at jaguarer drepte skilpadder.

To på en kveld, da vi bare var noen meter unna.

Jeg vil vite hvilken effekt denne predasjonen har-

- på resten av økosystemet.

På denne tiden av året, når vi har arribadas,-

samles jaguarer rundt strendene fordi det er mye mat.

Men i tørketiden ser man en annen adferd.

Da patruljerer de også strendene, men ikke like ofte som nå.

De er på andre steder og leter etter vannhull-

- og arter som hjort, navlesvin-

- og agutier.

De kan lett bytte byttedyr i løpet av året,-

men på denne tiden av året, når vi har så mange skilpadder,-

- holder de seg nær maten.

Etter 50 år i den beskyttede tropiske tørrskogen-

- er det tydelig at jaguarene trives.

Men i et isolert økosystem som dette-

påvirker en endring i én arts adferd raskt mange andre.

Særlig når det er topprovdyret.

Victor skal ta meg inn i landet-

for å se hva som skjer lenger inn i skogen-

mens vår store katt er på strandpatrulje.

Hvor mange kamerafeller har vi her?

Her har vi bare én.

Men i hele nasjonalparken har vi rundt 35 stykker.

Victor og jaguarteamet hans har samlet inn data-

- med kamerafeller i over ti år.

Den mest effektive, minst forstyrrende måten-

å overvåke helsen til denne tørrskogen.

Victor har dokumentert over 2500 ulike dyrelivshendelser-

- med 64 ulike pattedyrarter...

...reptiler...amfibier...

...og fugler.

Akkurat nå er regntiden over.

Du kan se det. Vannet flyter fortsatt.

Men hvis du kommer hit og ser på det stedet der...

- Vent! - Hva ser vi på?

- Tapirspor. - Her?

Akkurat her. Du kan se det.

De ser morsomme ut, spesielt når man ser på nesen.

Den har nesten gripeevne og kan bevege seg rundt.

Ja, men hvis man graver i dyrets fysiologi,-

- ligner de mer på en hest. - Ja, absolutt.

Og de elsker vann.

Tapirer er Mellom-Amerikas største innfødte landpattedyr.

De er sky og lettskremte.

Når de blir forstyrret, stormer de gjennom skogens bunnvegetasjon-

- for å søke ly.

I disse månedene, da jaguarene forandrer seg,-

kommer de stadig nærmere strendene.

Påvirker det tapirenes temperament?

Blir de mindre redde og mer dristigere enn vanlig?

Jeg tror jaguarer skremmer tapirer.

Hvis det ikke er jaguarer i området,-

- skjer sånne ting.

Du så så mange tapirspor i området.

Det skyldes nok at jaguarene ikke er i området.

De er nede på strendene.

I tørketiden burde denne vannansamlingen-

- sett mer ut som en liten bekk.

Nå når vannet helt opp til trærne.

Er det krokodiller her?

Dette føles som et bra sted for en krokodille å bare...

La oss se hva som er på minnekortet.

Det er krusninger, så det er definitivt noe...

...som nærmer seg i vannet. - Ja.

Kanskje det er tapiren som vi...

Tapiren som etterlot seg fotavtrykket.

- Herregud! - Det er flott.

- Den svømmer så fort. - Lett som en plett.

Det eneste man ser, er hodet og øynene.

- Tapirspor. - Flere tapirspor.

- Disse er også ferske. - Ja.

- Vi gjemte fem kamerafeller. - Hva mer skjer?

Og livet de fanget, vitner om en suksesshistorie.

- Det er en... - Nesebjørn!

Det er mange.

- En hjort! - Ja, den er stor.

Det er mange planteetere-

- som holder skogveksten i sjakk.

Ja, her er en tapir!

- Det er noe bak der. - Virkelig? Det er fantastisk!

En tapirmor og en baby.

Mindre skogspattedyr som nesebjørner og agutier-

sprer frø som vokser til store trær.

Ovenfor er det veier i tretoppene for utallige apeflokker.

Disse båndene mellom artene holdes som regel i sjakk-

av topprovdyret i dette biomet; jaguaren.

Det fine med dyret er at det har en økologisk rolle,-

og den økologiske rollen kan formes sånn.

Ja, det er et fredelig sted.

Det er utrolig at et eneste dyr kan ha-

en så stor innvirkning på økosystemet.

Hvis alle jaguarene er nede ved strendene,-

kan man forvente at byttedyr som nesebjørner og agutier-

- vandrer rundt bekymringsløse.

Men de er forsiktige og vanskelige å oppdage, selv med kamerafeller.

Det er en puslebit jeg fortsatt mangler.

Nå skal jeg treffe Kevin. Han jobber med Victor.

Victor spesialiserer seg på jaguarer,-

mens Kevin fokuserer på prærieulver. Det er perfekt,-

for jeg vil vite mer om hvordan de påvirker området.

- Hvordan går det, Kevin? - Hei, Patrick.

Bra. Jeg er glad for å være her.

Jeg har fokusert på jaguarer,-

men Victor har tipset meg om prærieulver også.

Hva er greia?

Hvorfor er prærieulver så viktige?

De er mesopredatorer.

De er rovdyrene som ligger ett skritt bak jaguarene.

Der det er jaguarer, er det ingen prærieulver.

Der prærieulver er, mangler jaguarer.

Prærieulver er altetere og jakter på mindre arter.

Men de er selv et bytte for jaguarer.

Når bestanden av topprovdyr minker

øker bestanden av disse mesopredatorene.

Deres nærvær i store antall er vanligvis et tegn på-

- et økosystem i ubalanse.

Jeg hører ingenting,-

så vi prøver et annet sted for å prøve å fange opp et signal.

- Ok. - Kom igjen.

- Vent, hva er dette? - Nei, det er bare hår.

- Vent, nei. - Det er prærieulvlort.

De liker å være her oppe, der det er mer åpent.

De liker å komme ned hit og lete etter mat.

Dette er nok fra en kanin-

etter hårfargen og størrelsen på håret å dømme.

Veldig kort.

Prærieulver er så tilpasningsdyktige-

at de spiser kylling, kveg og til og med kjæledyr.

Hva betyr tilpasningsevnen for forholdet deres-

til skogen, og også til rovdyr som jaguarer?

Det vi har sett fra kamerafeller og data de siste 10 til 15 årene,-

er at det er færre prærieulver i parken enn for 20 til 30 år siden.

Med tiden har vi sett stadig færre prærieulver-

- og flere og flere jaguarer.

Hva er det?

Dette er et godt eksempel på at en prærieulv-

- jaktet en såkalt "cuyeo".

De er et lett bytte for prærieulver.

Tror du en prærieulv har drept den?

Jeg tror det var en prærieulv.

I så fall bør vi bruke antennen-

- for å se om den fortsatt er her. - Ja, greit.

- Der? - Man hører et svakt signal.

Jeg skal prøve å triangulere bedre.

Mer i den retningen.

Jeg skal la Kevin være i fred,-

men jeg begynner sakte å forstå hva som foregår her.

Det virker som om når eggleggingssesongen begynner,-

så svarer jaguarene ved å gå ned til stranden,-

der de kan fråtse i fire måneder i strekk.

Prærieulvene beveger seg da fra utkanten av parken-

til dens indre og utnytter byttedyrartene der.

Men når eggleggingen er over,-

migrerer jaguarene tilbake og tvinger prærieulvene-

- tilbake til utkanten av parken.

Det er ikke en avgjørende vitenskapelig studie

men det er et øyeblikksbilde som definitivt styrker historien-

- som jeg prøver å undersøke.

Vi går denne veien.

Jaguarer er skogens konger.

Selv om de griper sjansen til å ete havskilpadder under arribadas,-

dreper de mindre enn én prosent av den lokale bestanden.

Det er masse skilpadder her.

Derfor er arribadas en fantastisk evolusjonær strategi:

Styrke i antall.

En, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni,-

ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten.

Det er så mange skilpadder!

Hvert år kommer 37000 olivenbastardskilpadder-

for å bygge reir på denne avsidesliggende stranden.

Antallet overvelder rovdyrene,-

og det er hemmeligheten bak skilpaddenes overlevelse.

Dette er første stadium-

som hunnene må takle når de kommer opp på land.

Se på denne skapningen. Hun er enorm.

Man ser hvor stort skallet er. Det er omtrent 70 cm.

Hele dyret er cirka en meter langt og veldig bredt.

Havskilpadder er mestere i å holde pusten under vann,-

- men på land er det noe helt annet.

Fysiologien deres tillater dem ikke å gå og puste samtidig.

Så de må stoppe for å få igjen pusten.

En skilpadde har allerede begynt å grave.

Hun har allerede fått ut mye sand.

Man kan tenke seg hvor arbeidskrevende prosessen er.

De svømmer tusenvis av kilometer til havs og samles i store flotiljer.

Og akkurat i tide, når de synkroniserer seg,-

tar de seg i land og flytter sin store kropp.

Se så stort skallet er. Ryggskjoldet er enormt.

Hele dyret veier minst 45 kg.

Når de kommer til rett sted, gjenstår det enda mer arbeid.

Man skulle ikke trodd at svømmeføttene hennes-

- kan grave så bra, men det kan de.

Ellers ville de ikke vært her.

Ettersom jeg kan se, bruker hun de bakre luffene-

til å øse opp sanden, slippe den og knipse den bort.

Øse opp sanden, slippe den og knipse den vekk.

Øse opp sanden, slippe den og knipse den vekk.

Når hun er ferdig, begynner hun å legge egg.

Hunnene lagrer hannens sæd i opptil tre måneder-

i paringstiden, sånn at de kan legge flere kull med egg-

- uten å måtte pare seg igjen.

Hvert reir inneholder rundt 100 egg, på størrelse med golfballer.

Ser dere?

Det gjør alt verdt det.

Det merkes, for jeg smiler stort.

Det er første gang jeg ser-

skilpadder legge egg på nært hold. Det er et spesielt øyeblikk.

Bare lytt.

Det, mine damer og herrer, er lyden av en skilpadde som twerker.

Når hunnene har lagt eggene sine og dekket dem med sand,-

bruker de nedre delen av ryggskjoldet, undersiden av skallet,-

til å bokstavelig talt banke ned sanden og pakke den.

De vil at eggene skal være så trygge som mulig.

Det er som lyden av en tromme.

Dette er den siste dansen de utfører før de drar tilbake til havet.

Været påvirker de nyfødtes kjønn.

Varmere temperaturer gir flere hunner, og kaldere gir flere hanner.

Disse eggene ruges i omtrent 45 dager.

Etter klekkingen drar ungene tilbake til havet for å møte en myriade-

- av ulike farer og utfordringer.

Men med litt flaks kommer noen av dem tilbake.

Kanskje til samme strand der de ble født og klekket-

for å begynne prosessen som disse skilpaddene-

- har fulgt i tusenvis av år.

I 1971 var disse skogene på randen av total kollaps,-

- og jaguarene var utrydningstruede.

Så begynte en stor forvandling-

fra avskoget jordbruksland til den vakre parken vi ser i dag.

Ny skog, sunnere elver og strender.

Og nå gjenkoloniseringen av et aktet topprovdyr.

Hva betyr det for jaguarer som predaterer på skilpadder?

Det er ikke et tegn på krise, som man først kan tro,-

- men snarere et tegn på stor suksess.

Vi har sett hvordan verdens topp- rovdyr trengs for et sunt økosystem.

Med så mange byttedyr tilgjengelig for jaguarer her-

holder de de utrolige omgivelsene i sjakk.

Jeg har oppdaget suksessen med interkonnektivitet-

- som hele verden bør følge med på-

når det gjelder å verne våre mest verdsatte villmarker.

Jeg har bevitnet framgangen etter 50 års tilfriskning.

Resultatene kan iblant være litt grufulle,-

men de er også vidunderlig inspirerende.

Uansett hvordan man ser på det, sier det oss én ting:

Denne ville verden lever i beste velgående.

Tekst: Nina Morstøl Iyuno