Original subtitles

-Ser du Vint, mamma? -Ja, jeg ser ham.

Ser du skjorten jeg kjøpte til ham? Jeg ville at han pyntet seg for deg.

Den er fin, men ikke min smak.

-Faren din ville ikke vist seg i en sånn. -Ålreit, mamma.

Hvor lenge skal du fortsette å late som? Vi vet hvorfor du tok ham.

Kan vi slippe dette i dag? Har vi ikke noe hyggelig å prate om?

-Ja, når skal du dumpe ham? -Kan vi prate om noe annet?

Man må pusse tennene også.

Ellers får man hull, tennene råtner.

Jeg brøt i high school og måtte ned i vekt-det ga meg fire hull.

Iblant besvimte jeg, det er ikke bra.

-Hva vil du? -Ikke noe, jeg kom ut for å røyke.

Begge foreldrene mine røyker, du trenger ikke snike deg vekk.

Jeg vet det. Jeg orker bare ikke høre på kommentarene.

Så...hvordan er det å være gift?

Gud, du er liksom 16, du er for ung til å holde på sånn.

Å, så nå våknet du. Ok.

Vet du, jeg skal nok presse deg for penger.

Gi meg fem dollar til røyk så slipper Kay å få høre om dødsmaskinen din.

Vet du hva jeg gjør med folk som ikke betaler tilbake?

Vrir-og smakk!

Hva leter du etter?

-Innsjøen, jeg vil ikke stå langt unna. -Herregud...

Toalettet er der, så bare parker et sted.

"Ikke stå langt unna"? Vi skal ut i skogen!

Jeg bare...hva? Jeg vil ikke...

-Har du noensinne gått fottur? -Ja.

Vent, jeg blir med deg.

-Kan vi forsøke å ha det litt bra? -Ja da, dette blir bra.

Sjekk inn, så finner jeg doen. Prøv, iallfall?

Hei, hvordan går det?

Oi, nå fikk du den "hva nå da?"-minen!

Bare så at det ikke blir tøys siden, kan dere flytte til et annet sted?

Ellers blir det vanskelig for meg å rygge ut i morgen.

Ja da, ingen problemer. Jeg flytter bilen.

-Hvor er dere fra? -Østkysten.

-Jeg tenkte meg det. -Hvordan det?

Du virker ikke som den man setter seg på.

-For en morsom en. Er du her hele uken? -Ja.

-Det er det husbilen er til for? -Ja. Her skjer det greier.

-Det er pent. -Ja, det er vakkert. Japp.

La meg se...

Det var vel ikke så ille i dag? Mia så godt ut.

-Går hun fremdeles i terapi? -Hva snakker du om?

Hun så fremdeles ikke bra ut.

Jeg tror forsikringen dekker det. Men hva faen bryr du deg om det?

Jeg spurte bare.

Ja, legg den der!

Er du der, skatt? Hallo?

-Hvem er dette? -Ikke bry deg om det.

-Fortell! -Det spiller ingen rolle, og det vet du.

Hallo, hva holder du på med? Vi har langt å kjøre tilbake, kom an!

-Kan vi hjelpe deg? -Nei, jeg må nok til sykehus.

-Vi kjører deg. Kan du sitte opp? -Reis ham opp, Vint!

Kom, Vint! Pass på hvor du går, ellers skader du ham!

-Nesten framme. -Inn i bilen. Ta det rolig med ham!

Ta det rolig med ham!

-Finn et sykehus! -Til høyre.

Sving til høyre. Sving til høyre!

Fortere, Vint!

-Helvete! -Høyre eller venstre?

-Kjør rett fram. Fortere! -Jeg prøver jo!

Hei! Stopp!

Hei! Vent!

Skal du si noe?

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Hva skjedde?

Noen overfalt deg. Og...Kay er forsvunnet.

Hva? Kay?

Kay-din kone Kay.

Du har ligget i koma i tre måneder-

-og politiet sa at om... Vanligvis antas man død etter en uke.

Nonsens. Det er nonsens.

Du vet vel hvem jeg er, hva?

Jeg vil bare få dette overstått.

Jeg vet det.

GRATULERER, VINT!

-Hei. -Hei.

Jeg har bodd der oppe siden du kom hjem.

Det er greit.

Jeg har hatt det travelt... med ikke å dø.

Jeg hadde tenkt å spørre hvordan du har det, men du ser jævlig ut.

Takk. Det er nok håret -jeg våknet akkurat.

Jeg går nå.

-Har du en slags plan? -Nei, jeg går og henter saken mine.

Skal du virkelig manipulere meg sånn?

Jeg gjetter at ditt eneste andrevalg er å flytte hjem igjen?

Jeg tror ikke engang at det er et alternativ lenger.

Du kan bli der oppe.

Jeg kommer likevel ikke opp dit.

Ok. Takk.

Å, Gud-Vint! Vint! Våkn opp, kom an!

Hva faen, kom an! Gud, sett deg opp! Opp!

Hva faen har du gjort? Hva har du gjort?

Gud, kom an, fortell!

-Hva har du gjort? -Hold opp.

-Hvor mange tok du? -Bare la det skje.

-La hva skje? -Bare la ting skje.

Hør her...

Om jeg dør...

...så dør jeg.

Overlever jeg til i morgen, så er jeg verd noe.

Ok?

Hei? Gå.

Jeg roper på deg om jeg trenger noe.

Hvor skal du?

Jeg skal banke ham.

Ja da.

-Du husker meg ikke. -Nei.

Jeg tar det ikke ille opp. Jeg husker ikke så mye selv lenger.

Jeg hørte hva du kom ut for.

Ja, men nå er du tilbake. Gratulerer.

Her er belønningen din. Ta den!

Hvem fortalte det?

En kvinne...på telefonen, her ute.

Jeg hørte det mens jeg hørte på Stones.

På forsiden her, jenta som bor hos deg.

Pratet høyt som faen klokken to om natten.

Jeg holdt på å si noe til henne, jeg prøvde å sove!

Jeg hater sånne folk, hater dem, men...

Det er ok, for jeg er en tilgivende person.

-Så du husker meg virkelig ikke? -Nei.

Det burde du kanskje ikke gjøre. Skal du ikke ta litt av den nede?

Vent, kanskje best at du ikke gjør det.

Det kanskje setter deg i koma igjen -og det ville suge, hva?

Vi hadde knapt pratet med hverandre.

Sist vi så hverandre var da jeg hadde invitert deg til bursdagsfesten min.

-Kom jeg? -Nei. Det gjorde du ikke.

Du kom ikke.

Jeg misunner deg.

Du husker ikke feilene du har begått.

Ikke bli opprørt om minnene dine ikke kommer tilbake.

Du får en ny start! Gjør noe av den.

Ja, fy faen...en ny start.

Før elsket jeg å dra til jobben.

Nå orker jeg ikke.

Hei! Trenger du et sted å sove, så har jeg plass!

-Takk. -Ja da..

Hva pokker er det?

Det er meg. Der er du. Og jeg knivstikker deg.

-Med ski? -Med ski.

Ja da.

Fascinerende hvor viktig man blir når man dør. Eller i mitt tilfelle nesten døde.

-Føler du deg bra? -Toppen. Hvorfor det?

Jeg trodde bare at jeg skulle våkne og finne deg død der nede i dag.

Takk som spør, nei da, jeg er ikke død der nede.

Jeg er død der nede, men ligger ikke død på gulvet.

Jeg lurer på hvordan du har tid til å være her. Det er ikke for min skyld?

Nei. Det er ikke for din skyld.

Jeg er mellom jobber akkurat nå.

Og jeg prøver å flytte hjemmefra, så...

-Hva? -"Hva".

Å ja, mammaen din ringte. Fysioterapeuten kommer i morgen.

Forsiktig med den. Jeg fikk den av far da jeg fylte 14.

-Jeg skulle bare... -Jeg tøyser bare!

Det er bare dritt, akkurat som ham.

Når jeg tenker etter, kan du gjøre hva du vil med det.

Behold det, selg det, kast det -jeg bryr meg ikke. Men det er gammelt.

Man må ta i når man drar tilbake hanen.

Kays familie solgte min .45 med alt annet jeg eide.

Faen ta dem.

Den som har mest ting når han dør... dør uansett.

Det spiller ingen rolle.

Herregud, sett deg. Slapp av.

Du er en vandrende død. Akkurat som jeg.

Verden vil visst ikke ha oss så lenge til, hva?

Like godt å gjøre det meste av det vi har igjen.

Våpenet der...

Det er uvurderlig i betydningen at det mangler verdi.

Det betyr ingenting for meg.

Nei, ingenting.

Det ble gitt til meg fra et rasshøl og gis til deg av et annet rasshøl!

Ja, du trenger vel et våpen. Hva har du tenkt deg?

Har du et slag å utkjempe eller en personlig krig?

Begge deler.

Og hva er målet ditt, min venn?

Jeg vet ikke. Jeg lar det finne meg.

Vet du? La meg vise deg noe.

Stille, slapp av! Jeg skal ikke skade deg.

Jeg trodde ikke man laget så stygge arr lenger. Det var jævlig stygt!

Og det er et klart og tydelig motiv du har der.

Vet du hva jeg tror? Jeg tror at om man har lidd...

Hvis man opplevd tap, er man mer åpen for å forstå det.

Men du er vel mer åpen for å gjøre noe med det, hva?

Kanskje.

Jeg husker knapt noe.

Jeg vet ikke engang hva jeg begir meg inn på.

Noe må du huske om du bryter deg inn hos meg for å stjele et av mine våpen.

Ja...kom an. Jeg sa jo at det er gammelt.

Det var som bare... det er ladd. Vær så god!

-Virkelig? -Ja, jeg har fire til der oppe.

Du trenger ikke noen leksjoner med det.

Men ikke rett det ikke mot hunden. Eller føttene, det sparker.

Ja...

Jeg må bare si:

Demonen du har tenkt å gå løs på, bare sørg for å drepe den!

Ok? For jeg drepte ikke min, og nå hjemsøker den meg hver eneste natt!

-Jeg trodde at jeg kanskje vekket deg. -Ja, jo.

Jeg sov dypt og drømte om dette øyeblikket.

Akkurat her. Akkurat her.

Stopp! Nei, stopp.

-Gi meg det! -Hva holder du på med?!

-Hva gjør du her nede? -Lette etter deg.

-Mens du vasket? -Ja, jeg vasker, hva så?

Hva gjør du her, og hva skal du med dette?

Jeg skulle legge det i bilen og dra en tur til du tok det fra meg.

Og hvor skal du? Du har ikke engang gjort undersøkelser, du er bare dum!

Til du har opplevd en tidel av hva jeg ble utsatt for, så hører jeg ikke på deg.

-Til da bryr jeg meg ikke! -Alvorlig? Jeg har mistet søsteren min!

-Jeg vet ikke hvor faen hun er! -Jeg er ikke perfekt! Du er ikke perfekt!

Ja, jeg har det travelt, men gjør jeg ikke noe med det nå, tar jeg livet mitt!

-Nei. -Mia.

-Nei. -Stopp, Mia! Hva faen, stopp!

Hva faen?! Stopp!

Hva gjør du? Vint!

Vint?

Herregud...

Hvor skal du? Hei!

Du ville bli med og da må du være øynene mine. Jeg er ikke 100 %.

-Alvorlig talt? -Bare vær oppmerksom på alt du ser.

Vær som en katt.

Mjau.

-Hvordan går det? -Ålreit.

Hva kan du gi meg for disse?

En gammel kruttkammerrifle.

Det duger nok til diligence-ran, men vil du avfyre det, vil det ikke holde.

Vil du ha det?

Du kan få begge mot det du kan gi meg fra monteren her.

Jeg kan bytte mot .45-en.

Ja. Ok, la oss gjøre det.

Jeg må kjøre en bakgrunns-sjekk.

Glem det. Jeg må fikse noe. Jeg kommer tilbake.

-Hva har du det så travelt for? -Det har jeg ikke. Kan jeg ikke avvise?

Angrer du deg, så har vi åpent til sent.

Hvorfor tror du at du tok inn der?

Det må vi ha gjort. På morgenen kjørte vi rett til gjensynet.

Ja, Kay fortalte om det.

Vi overnattet et sted, og dette er det nærmeste hotellet i en by.

Skulle jeg gjøre noe ulovlig ville jeg ikke tatt inn hos en hotellkjede.

Politiet prøvde å spore samtalene uten å lykkes. Kortmobil.

Men de kunne avgjøre at nummeret hun ringte var her fra byen.

Da er dette en god begynnelse.

Er snart tilbake, ha telefonen klar.

-Jeg blir med. -Nei, tro meg: Du gjør større nytte her.

Ja da.

Hei sann.

-Er dette byens eneste hotell? -I prinsippet, ja.

Jo...ser jeg kjent ut?

Fra kanskje tre måneder siden?

Hvordan skulle jeg kunne vite hvem du er?

Jeg kan ha leid et rom av deg. Jeg var med en kvinne i 30-årsalderen. Blond.

Vet du ikke om du leide et rom her eller ikke?

Glem det, glem det jeg sa. Jeg tar et rom.

Jeg må se ID, og så blir det 45 dollar kontant. Jeg tar ikke kort ennå.

Lar jeg deg få et rom, så blir det problemer for oss begge to.

Så jeg foreslår at du tar inn et annet sted.

Ok, det kan jeg gjøre.

Kan du fortelle noe som gir meg mer nytte av tiden min her?

Det kunne jeg, men jeg trives her...

Den minste visking er et skrik i denne byen.

Du går ikke på Burketsville High, hva?

-Hva? -Du spionerer vel ikke på oss?

Vi drar inn mest penger i distriktet hver år. Andre skoler er sjalu.

En gang utga en gutt fra Hickory seg for... Som du vil.

Du er ikke herfra, hva? Jeg kjenner alle her, og ville nok husket deg.

Unnskyld at jeg forstyrret. Jeg skal gå.

Hei, vent! Kan du hjelpe meg med noe?

-Du ser ut til å ha noe å fortelle. -Jo, gutten...

-Vent, hvilken gutt? -Han samlet inn penger til skolen sin.

-Du spurte ikke hva han het? -Nei, han kom og prøvde å flørte.

Men jeg fikk et navn og en adresse, kanskje til kvinnen som fant dere.

-Hvilken adresse? -145 Pleasant...

...Valley Road. Ok, da drar vi.

Vent...skal vi dra til en adresse to fremmede har gitt oss?

-Ja. -Vel, samme det.

-Jeg ser ingen. Det er nok ingen her. -Hold øynene åpne etter minste bevegelse.

Jeg tror ikke at det er noen der. Alvorlig talt.

-Her. Jeg ringer og ber deg hente meg. -Vent, hva?

Har du ikke hørt noe om en halvtime ringer du politiet.

Ok...

Faen, jeg vet ikke...

Aner ikke, jeg kjenner ikke igjen en dritt her.

Det er ikke rett sted, jeg husker ikke det døyt av dette.

Det var kanskje ikke her, men vi må være nær. Så pass husker du jo.

Det kan ikke være så langt unna, vi kan ikke gi opp og bare dra hjem.

-Så vi skal lete i hver jævla låve? -Hvis vi må, så.

Jeg vil vite hva søsteren min kom ut for, og du.

Hva faen?

Hvor er skytteren?

Helvete, jeg ser ingenting...

Herregud, gi meg geværet -jeg ser bra.

-Nei, du blir bare skutt i hodet. -Ta det rolig, ok?

-Hva skjedde? -Jeg bommet på ham, lad om.

Lad om igjen.

Jeg ser ham ikke mer-i det hele tatt. Jeg tror jeg fikk ham.

Hei! Jeg ser deg!

Reis deg!

Hvorfor skjøt du mot oss? Hva drev du med?

Kom hit nå, og så ødelegger vi det ikke denne gangen.

Hallo? Hallo? Faen også.

Du blir her og ser hva som skjer utenfor.

-Hva, hvor skal du? -Ovenpå.

Du vet hvem jeg er, hva?

Bra, jeg vil ikke ødelegge en familie av feil!

Fortell alt! Hvor skal jeg gå? Gi meg navn på folk!

-Jeg vet ikke hva faen... -Hold opp! Jeg vil ikke være her!

Gjelder det pengene, har jeg dem ikke, jeg er blakk!

-Hva snakker du, hvilke penger?! -Du vet hva jeg snakker om!

-Hvem betalte deg? -Jeg vet ikke!

Hvem snakker du med her? Navn og adresse!

-Hva er det du vil?! -Hopper man fra andre etasje, vet man.

Nei! Nei, det gjør jeg ikke!

Jeg heter Irene Kirshner.

Jeg bor i Eldersville i Pennsylvania.

Hva vil du vite?!

Jeg vil vite om kona mi...

...er død eller levende.

Jeg vet ikke hva du snakker om, vi er hederlige folk-bare la oss være!

Familien din er langt fra hederlig.

Nå må jeg spore opp den unge gutten. Han er nok familiens eneste hederlige.

Nei!

Nei, ikke gutten min!

Du kan ikke forlate meg her!

Nøklene sitter i.

Jeg tenkte på å dra.

Vi skal til et sted til.

Hvordan vet du det?

Familien her er involvert, men det er ikke de som styrer.

Mannen ovenpå pratet i telefonen med noen, men ikke med politiet.

Det var en lokalsamtale.

-Ring det, da. -Nei.

Hvem det enn var, så er de nær.

Vi så gutten fra huset. Vi finner ham, så tar han oss til dem.

-Bare han tar oss til rett sted. -Det gjør han.

Det er et familieanliggende.

Hei, hvor skal du? Du kan få haik med oss.

Ja, vi skal visst samme vei.

Du er sjefen. Si hvor du vil dra.

Kan du skysse meg til bestefar?

-Vet du hvor vi skal? -Ja.

Jeg begynner å se klart nå.

-Det er huset der framme, hva? -Ja.

-Max, hvem er det som bor der? -Bestefaren min.

-Ja, men hvem andre? -Onkel Bob, Suzy, Peggy.

Er du fremdeles med?

Hva skal du gjøre?

-Bestefar har et sånt. -Jaså?

Bra.

De vet at vi kommer.

-Hvordan vet du det? -Max Senior ringte noen før jeg kom opp.

Så det vil bli trangt her.

Og en ting til: Takk.

Ja da.

Kan jeg åpne nå, bestefar?

Hvem vet hvem jeg er og hva jeg gjør her?

Vi vet ikke hva du gjør her, så du får fortelle.

Ikke den minste gjetning? Kom an. Kan ikke noen av dere gjette?

Bare ta hva du vil ha og la oss være.

Du tror at jeg kom for å ta noe fra dere. Er det virkelig det dere tror?

Det forbløffer meg at dere tror at jeg har kommet for å ta fra dere noe.

-Du, da? -Ville du skremme familien, gikk det.

Velg din strid... snakk...eller la oss være.

Kjenner dere en Kay?

-Kay? -Det lyder ikke kjent? Ikke en anelse?

Ansiktet mitt, da? Er det kjent?

Jeg husker deg.

Jeg husker hva du kom ut for, det husker hele byen.

Du reddet livet mitt.

Du kjørte meg til Washington Hospital. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si.

Ut fra det du nettopp sa, må jeg takke deg.

Nå vet jeg uten tvil at dette var verd det!

Gå. Ta dem til rommet ved siden av.

Gå dere, barn. En manns styrke viser seg i hvordan han håndterer prøvelser.

Jeg går ikke uten et slags bevis!

Hva med deg, skatt? Hvordan fikk han med deg i dette?

Jeg er Kays søster og jeg vil vite hva hun kom ut for.

Du virker reddere enn oss.

Du har gått gjennom mye, men du kan gå.

Jeg ringer ikke politiet før i morgen, og jeg nevner ikke at du var her.

Det sverger jeg...ved mine barns liv.

Jeg er ikke uskyldig. Jeg er nok den mest onde av alle her.

Fin ny bil du har der ute.

Tror du at vi lever i overflod her?

Se deg rundt, ser du noe nytt her? Ja, vi hadde selskap.

Det er det beste vi klarte.

Og så kommer du og beskylder meg for noe så sykt, gutt...

-Dette verdt 90 dollar. -Jeg selger ikke.

Det eneste jeg har fått av Kays far. Han fant det i veikanten.

Jeg hadde min e-sigaretter i etuiet, og leter jeg, finner jeg dem her også!

-De er mine... -Fortell var kona min er!

Jeg vet du ikke tror meg, men jeg sverger å la familien din gå.

Livet er forbannelsen.

Søvnen er lettelsen.

Døden er kuren.

Hva nå?

Dette var vel verdt det, hva? Ikke sant?!

Hvorfor gjorde du det ikke ordentlig?

Jeg styrte ikke noe. De sa at de tatt seg av deg.

-Hvor mye tok du? -Akkurat så mye de var villige til å gi.

Hvorfor?

Du husker visst ikke i det hele tatt?

Noe veldig skrekkelig. Sykt. Fra en elendig skapning.

Nei...nei.

Du tar feil.

Jeg er ikke sånn.

Jeg skal ta meg herfra. Jeg vil leve.

Vi er langt bortenfor det, gutt. Beklager.

Er Kay der nede?

Du får snart treffe henne, det kan jeg si deg.

Hun var også en skjønnhet.

Dere to var det perfekte paret.

-Nei! Hjelp meg! Hjelp! -Hold kjeft! Hold kjeft!

Dust.

Ditt jævla svin.

Hva er det, søster? Du ser ut som om du sett et spøkelse?

Du har så klart spørsmål, men jeg skal hente papirer så mamma kan selge huset.

Men låsen var byttet, så jeg måtte klatre inn gjennom et vindu.

-Vet mamma og pappa hva du gjør? -Ja, de fortalte om alt.

Det hadde vært kult å gå i min egen begravelse.

Vint døde mens han lette etter deg!

Det var jo synd.

-Men han fikk det han fortjente. -Hva faen mener du med det?!

-Han prøvde å drepe meg. -Det tror jeg ikke på!

Vint er død og du er på ferie! Innser du hvor mange som har dødd på grunn av deg?!

Kanskje, men vet du? Livet er grusomt.

Men jeg er her -det er alt som betyr noe.

Hvordan faen klarte du deg?!

Betaler man dobbelt, kan man få hvem som helst-

-særlig en mann, til å gjøre som du vil.

Har du møtt Adam? Visst har du det, en bra kar.

Du aner ikke hva du har gjort.

Vet du hvorfor du ikke ble tatt med i dette? Fordi du fremdeles er et barn.

Jeg hadde det fælt, men nå er jeg lykkelig, jeg har et liv og en mann-

-og et fly som går om tre timer, så si hvor faen smykkene er.

-Så kan jeg...oi, du skjelver? -De er i gjesteværelset.

Hva faen gjør de der?!

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com

Vil du ha en pannekake?