Original subtitles

Dette er Fallbrook skole. Jeg heter Dylan og er elev her.

Både min farfar og min far er lærere her. For et press.

Neste år er mitt siste. Da forventes det at det er jeg-

-som holder en inspirerende tale. Akkurat som Susie Jessop gjorde.

Smerte, pinsel, ydmykelse.

For noen av oss har dette vært våre følgesvenner.

De har stukket sine stygge ansikter frem i form av lagkamerater-

-og påtvungne samkjøringsordninger.

Nå skal vi videre på en like forræderisk vei-

-uten å kunne se fram til annet enn å bli utstøtt av alle de kule-

-som hvis det fins rettferdighet, vil bli våre kelnere,-

-hvis vi har penger til å betale for maten-

-etter at vi har brukt våre surt oppsparte midler på psykolog.

Med disse ord vil vi ta neste skritt: High school. Lykke til!

Det er min farfar og min far.

Det var en alminnelig dag, men den forandret livet vårt.

For en solskinnshistorie.

Det var så lite.

-Det er veldig upassende. -Bare ta det med ro.

La oss dvele et øyeblikk ved Susie Jessops inspirerende ord.

Madman og Howard, våre selvutnevnte toastmastere tok over.

Vi skal nå avsløre vinneren av tittelen "Årets lærer".

Det er ingen overraskelse. Han har vært på skolen siden...

...Lincoln var president.

Hvem kan glemme historien om da ble låst inne med gymlæreren?

-Hva var det hun het? -Margareth McGuilacuddy.

-Det var veldig upassende. -Hun var lekker.

Han har lært meg hvordan man får mest mulig ut av 7. klasse.

Selv om det tar et par år.

Mine damer og herrer. Det er en ære å utnevne...

-For 43. år på rad... -Prisen går til...

Mr. Stormin' Norman Warner! Gi ham applaus.

Takk.

Etter så mange år vet jeg ikke lenger hva jeg skal si.

Særlig fordi jeg i min høye alder-

-har glemt mesteparten av ordforrådet mitt.

Men det er en ting selv alderdommen ikke får bukt med.

Det er den gaven det er å undervise.

De miraklene vi ser hver eneste dag hos dem-

-som åpner sitt sinn for en verden av viten.

Mirakler kan skje.

Hvis dere lar dem skje.

Grip sjans...

Trekk unna, la ham få luft.

Pappa?

-Det går bra, Matty. -Tilkall lege.

-Få tak i en lege! -Få en ambulanse hit.

Det går bra. Jeg er her, pappa.

Det skal mindre til enn døden for å drepe et menneske.

-Hva, pappa? Ta det med ro. -Hvor er trofeet mitt?

Ta trofeet.

Her er det. Her er trofeet.

Matty...

-Du må ikke dø fra meg. -Hva?

-Du må ikke dø fra meg. -Jeg forstår ikke hva du sier.

-Grip sjansen! -Hvilken sjanse?

Pappa, hvilken sjanse? Pappa!

Tro hvordan det ville vært å være der?

Pappa sier at mamma og jeg ble spart for et dårlig minne.

Det verste er følelsen av at man kanskje kunne ha gjort noe.

Og kanskje forandret ting.

Jeg vil alltid huske Bestens ord: Livet er kort.

Så gå aldri glipp av en anledning til å spre vingene ut og sveve.

Men Maggie Little traff kanskje spikeren på hodet:

Livet er noe dritt, og så dør man.

Takk, det var virkelig en trøst.

-Går det bra, skatt? -Ja. Hvor er Dylan?

Jeg har lært mye av deg, Besten. Jeg vil savne deg.

Den dagen tok jeg en avgjørelse. Jeg skulle fortsette å besøke ham.

Jeg skulle komme med gaver til ham-

-slik at han visste at jeg husket hvor mye han betydde for meg.

Som denne fyren gjorde for en han var glad i.

Jeg innså at hvis jeg ville hylle farfar,-

-måtte jeg nok være forberedt på å stille meg i kø.

Hei, er du fortsatt våken?

-Jeg fikk ikke sove. -Går det bra?

Jeg skulle ha hatt farfar til neste år.

Jeg vet det. Jeg er lei for det. Jeg hadde også gledet meg til det.

-Ingen lærer kan måle seg med ham. -Jeg kommer til å være der.

-Hvis du trenger meg. -Men du er naturfaglærer.

Hva så?

-Det er bare annerledes. -Hvorfor det?

-Du er ikke... -Stormin' Norman?

Jeg skal si deg en ting.

Det er en Warner som har vunnet tittelen som "Årets lærer" i 43 år.

-Det var Besten. -Nå skal du høre her.

Nummer 44 blir også en Warner.

-Vent og se. -Det er ikke så viktig.

Det kan du vedde på at det er. Få deg litt søvn, småen.

-Matty, kom og legg deg. -Jeg er allerede på soverommet.

Jeg står bare i skyggen.

TO MÅNEDER SENERE

Foreldrene mine ante visst ikke engang at vi fikk avisa.

-Er vi religiøse? -Hvordan det?

Jeg syntes jeg hørte pappa be.

Dette er mitt år. Jeg går inn i det med åpne øyne.

Hvor er matpakken min?

Jeg hadde sett den. Det var bare for moro skyld.

8. klasse, småen. Er du klar?

Ha det.

Klar til det nye skoleåret? Har du alt?

-Jeg også. Kom. -Skatt?

Trenger du ikke denne? Jeg elsker deg. Skatt?

Slapp av.

God morgen, alle sammen.

God morgen, barn.

Noe av det beste min far lærte meg, var å gjøre meg usynlig.

-For en herlig dag. -Bare overse ham.

Bare se. Jeg er helt borte. Forsvunnet.

Hva gjør du?

Ingenting. Jeg strekker bare ut.

La oss se hvem som skal gå først.

Det var min idé å slå mynt. Man vil ikke bli sett med sin far.

-Lykke til, pappa. -Hvem trenger vel lykke?

Særlig hvis han er lærer på skolen man går på.

Den første dagen i nytt skoleår er vanskelig. Folk man kjenner.

Folk man ikke kjenner. Og dem man bare kan drømme om.

Chase Witherspoon. Jeg var for sjenert til å se på henne.

Men kanskje det var lykkedagen min?

-Hei, Chase. -Hei.

-Feil. -For en tufs.

Min eneste sjanse, og jeg forspilte den.

-Hei. -Hei.

Hvordan går det?

Jeg har hatt det bedre.

Nå skal jeg si deg noe. Hvis man skal imponere en jente ved å falle,-

-må det lage mye høyere lyd.

Sånn.

Sånn skal det være.

-Forstår du? -Virker det?

Det er ingen garanti med kvinner,-

-men det har virket for meg, og jeg har falt for mange kvinner.

-Jeg kjenner deg. Du er... -Historie.

Det er mange kjente fjes her, så god dag til alle dem jeg kjenner.

Og alle de nye skal få en ordentlig Fallbrook-velkomst.

Jeg er rektor Bass. Jeg ser fram til å bli kjent med dere.

Forhåpentligvis i gangene og i friminuttene. Ikke på kontoret mitt.

Det er meg en ære å presentere dere for en dyktig lærerstab.

Reis dere opp når jeg roper opp navnet deres.

Matematikk: Maggie Little. Velkommen tilbake, Maggie.

Drittunger.

Engelsk: Don Parks.

Gymnastikk: Vern Cote.

Forming: Denise Davies. God morgen, miss Davies.

Nå holder det, barn.

Naturfag: Stormin' Norman Warners sønn.

Matt Warner.

Det er ikke lett å erstatte et ikon.

Så vi er så heldige å ha fått en av Fallbrooks tidligere elever.

I historie. Få ham til å føle seg velkommen i sitt første år.

Mr. Michael D'Angelo.

-Kan jeg få si et par ord? -Mr. D'Angelo har en kommentar.

-Det er ham jeg fortalte deg om. -K-kult.

Dere skal vite at jeg bare er her til det blir noe ledig på gatekjøkkenet.

Jeg heter Michael D'Angelo, og som rektor sa, har jeg gått her.

Hvis noen av dere har strøket 15 ganger, husker dere meg kanskje.

Jeg var den sjenerte, sent utviklede jenta med tannregulering.

Det der er upassende.

Å utdanne seg er en eventyrlig reise.

Å gå på skolen er veldig likt en Star Wars-film.

Enhver av dere er Luke Skywalker, eller kanskje Lucy Skywalker.

Og skolen er bare et av stedene hvor dere blir opplært som Jedier.

Vi skal bekjempe Ondskapens lmperium.

Ondskapens lmperium er verken skolen, foreldrene våre-

-eller det tvilsomme kjøttet vi får servert i kantina.

Ondskapens lmperium er en overbevisning om-

-at det fins begrensninger for dere. Det gjør det ikke.

Enten dere er klar over det eller ikke, så er dere alle perfekte.

Norman Warner var min Jedi-mester.

Det viktigste han lærte meg, var at jeg er min egen lærer og mester.

Jeg vil lære dere ikke å bekymre dere om hva dere gjør.

Det spiller ingen rolle. Konsentrer dere om hvem dere er.

Da er det ingenting som kan stoppe dere fra å dele ut rævspark i livet.

-Han sa "ræv". -Slapp av, Warner.

Dette er lyssverdet deres. Sett det mot et papirark,-

-og så gjør vi verden til et bedre sted. La meg bli med på ferden.

Mr. D! Mr. D!

Å nei. Der var den. Skyggen, den falt på min far.

Mr. D! Mr. D!

Vi som hadde Mr. D, følte oss velsignet. Alle var misunnelige.

Hvis han kunne gjøre morgensamlingen morsom,-

-så tenk på selve timene. Han var ikke som de andre lærere.

Hei, S-s-seth. S-s-skal du ikke hente b-b-brevet ditt?

Kutt ut, Brad.

Eller var han det? Hva om han var en ond Jedi?

Han tvang min venn Seth til å gjøre det han fryktet mest:

J-j-jeg skal l-l-lese det høyt.

Det står at det ikke er f-f-faste p-p-plasser.

Det var nære på. Faste plasser skiller de kule lærerne fra...

...Dere vet. BIOLOGI, 8. KLASSE

-Dere ser plassene deres på tavla. -Hvor er lenkene?

Det er faste plasser slik at jeg kan lære meg navnene deres-

-og åpne kommunikasjonskanalene.

-Mr. Warner, kan jeg sitte foran? -Selvsagt.

-Kan jeg få sitte bakerst? -Selvfølgelig ikke.

God morgen. Fint å se at dere er fornøyd med plassene deres.

Takk, Seth. Det var da ikke så vanskelig?

Men ikke finn dere for godt til rette.

HISTORIE

Kan noen fortelle meg om dette ordets opprinnelse?

-Chase? -Hvordan vet du hva vi heter?

Du velger vel ikke ut yndlinger allerede?

Folkens. Jeg har én veldig enkel regel i timene mine.

Dere gjør mine lekser, så gjør jeg deres.

Nei, jeg gjør deres lekser, så gjør dere mine. Nei, ikke sånn...

-Kan noen hjelpe meg litt? -Vi gjør våre, og du gjør dine?

Ja, nemlig. Takk skal du ha. Dere gjør deres lekser, og dere gjør mine.

Er dere klare til å ha det gøy?

DET ER DITT ÅR JEG ELSKER DEG. ELLIE

Hva er naturfag?

Det skal jeg si dere. Naturfag er det største mysteriet i universet.

Hvem kan fortelle meg hvorfor?

Devon?

Fordi det eneste beviset på liv i universet er her på jorda.

Bra.

Patty.

Hva med Mars? Jeg har hørt at man har funnet marsboere.

Man har funnet en meteoritt som man tror er en del av Mars.

Og man tror at den kanskje rommer fossile mikroorganismer,-

-men om det er et bevis på liv eller ikke, er et mysterium.

Ja... Clyde?

Et av de største mysteriene jeg vet om, er uløst.

-Ingen har vært nær ved å løse det. -Det høres interessant ut.

Hva slags mysterium er det?

Hvorfor vi må ha dette kjedelige faget.

Chase? Du skulle fortelle om ordet "historie".

"Hans historie". Folk pleide å fortelle barna sine om fortida.

Godt gjort. Du er gloheit.

Men hva er galt med ordet? Brad?

-Jeg vet ikke. -Jo, det gjør du.

Jeg skal hjelpe deg. Heather, hva gjorde du i sommer?

Bare finn på noe.

Kylie, Chase og jeg tok min fars bil og kjørte til Las Vegas.

Jeg må melde deg til myndighetene, men det var bra likevel.

Seth. Hva er galt med Chases forklaring på betydningen av ordet?

-J-j-jenter har også h-h-historier. -Ja.

Hvordan vil du definere det vi skal lære her?

H-h-hans og h-h-hennes historie.

Stammer du i virkeligheten, eller var det bare for vanskelig å si?

Dere er spesielle på hver deres måte. Lær å verdsette det.

Nå skal vi kombinere de to ordene. Hans og hennes historie.

Som Chase nevnte, ble hans og hennes historie en gang husket ved-

-å fortelle videre. Man samlet seg rundt en historieforteller.

Og siden jeg vet at dere alle sammen er historiefortellere,-

-så la oss gjøre det. Reis dere opp, alle sammen.

Sett pultene i sirkel. Det blir en slags historisk sirkeltrening.

Beklager forstyrrelsen. Hvor var vi?

Mr. D var forsvunnet og lot oss sitte i runding.

Jeg satt rett ved siden av Chase Witherspoon.

Jeg tror...

...det var Moses... Moses som sa,-

-da han så ut over Rødehavet: La vannet deles. Jeg har det travelt.

Det var behagelig.

Hvor mye tid har vi?

Svaret finner dere ikke ved å se på klokka.

Hvor lang tid har vi?

Ikke så lang tid. Det er så mye tid vi har. Ikke så lang tid.

Han var kul. Og når han så på deg, følte du deg kul.

Nå som vi vet svaret, må dere alle sammen forstå-

-at fra dette øyeblikk er hvert eneste minutt og sekund...

...dyrebart.

For hver eneste en av dere.

Men det aller viktigste:

Hvis rektor Bass kommer og leter etter en brun skinnstol,-

-har jeg aldri vært her.

De kunne ha servert blekksprutøyne til lunsj.

Vi tenkte bare på Mr. D.

Fordømte små drittunger.

-God morgen, Maggie. -Drit og dra, Parks.

Hei, alle sammen.

Hei, kjære kolleger. For en herlig første dag.

Tar jeg feil, eller kommer barn i puberteten tidligere enn før?

Det er fjernsynets skyld. Snart får man silikonpupper i 3. klasse.

Hva språkkunnskaper angår, er engelsk offisielt et dødt språk.

-Stemmer i, kompis. -Barna mine er fantastiske.

Du underviser jo i forming.

Jeg tror det sårer meg. Burde det gjøre det?

Vi er bare halvveis gjennom dagen.

Barn er enkle. Man må bare møte dem der de er.

-Var ikke Mr. Ds tale helt utrolig? -Gudskjelov for metaforer.

Jeg har aldri sett barna legge sin elsk på en lærer så fort.

-Med unntak av din far, Matt. -Mr. D er konge.

Vent nå litt. Hvorfor kaller vi ham mr. D?

Jeg vet ikke. Det er bare... Han virker så...

Han er bare Mr. D.

God morgen, alle sammen.

Har noen sett Mr. D?

Etter skoletid var Mr. D det store samtaleemnet.

Historiene fikk legendariske proporsjoner i løpet av dagen.

Kult at vi ikke har faste plasser.

Folk som ikke hadde ham, lot som om de hadde det.

Eller så ønsket de at de hadde hatt ham.

Kom igjen, gutter, bare løp videre.

Løp! Jeg er hakk i hæl! Dere ser vel ikke meg sette ned farten?

-Hei, du er Mr. Warner? -Hei.

-Michael D'Angelo. Vi fikk ikke... -Hilst på hverandre.

Etter morgensamlingen.

Jeg er lei for det med din far.

-Du er en heldig mann. -Hva behager?

Det hørtes feil ut.

Jeg ville si at du var heldig som hadde Stormin' Norman som far.

Det må være vanskelig å stå i skyggen av ham.

Jeg glemte noe. Jeg er sent ute. Hyggelig å hilse på deg, Mr...

-Matt. -Mr. Matt. Mr. Warner.

-Han avfeide meg. -Han kjenner deg ikke.

Så hvis han hadde kjent meg, ville han avfeid meg?

-Jeg gidder ikke diskutere det. -Han er en hoven blei.

-Han er ny. Det er ikke lett. -Kanskje du har rett.

-Hei. -Hei, Dylan.

-Ikke drikk av kartongen. -Hvordan gikk treningen?

Hvis vi vinner en kamp i år, vil det være et mirakel.

-Er dere så dårlige? -Gid vi var dårlige.

-Vi stinker. -Vern Cote er en god trener.

-Ingen kommentar. -Har du falt for noen nye jenter?

Hva er det du sier?

Din mor vil bare vite om du har hatt en god dag.

Uten Mr. D hadde det vært den verste dagen i mitt liv.

-Vi ses, pappa. -Ha en fin dag.

Tenk dere at dere kan studere hvilken som helst gren-

-av naturfaget. Så lenge det er relevant.

Det kan være en interessant plante. Eller et dyr.

Hva med kvinnens anatomi?

Det er ingenting morsomt ved kvinnens anatomi.

Hvis du kan ta emnet alvorlig, er det godtatt.

-Helmaks! -Ok, alle sammen.

Når dere har valgt, skal dere lage en beskrivelse av deres respektive emne.

-Hva betyr "respektive"? -Det emnet dere velger.

Hver enkelt av dere. Enkeltvis.

-Hver enkelt persons emne. -Det forklarte jo saken.

Så må dere forklare hvorfor dere har valgt...

Hei, pappa. Jeg skal befri slavene!

Det skjer ingenting. Bare bli sittende.

-Jeg er drept! -Det ser verre ut enn det er.

-Det er alvorlig. -Alvorlig? Hva med munn til munn?

Det var fristende.

Menig Warner! Den første bruk av munn til munn-metoden var i 1944.

Andre verdenskrig!

Godt forsøk. Make love, not war. På fritida!

Frihet og likhet står på spill, og dere to fjoller rundt med hverandre!

-Han reddet meg. -Spar det til senere, soldat!

-Hvor lang tid har vi? -Ikke så lang tid, Mr. D.

Hjelp henne opp, da. Jeg må i teateret.

Det ble helt feil. Frigi slavene!

ELEVENE MOT LÆRERNE SOFTBALL

-Mr. Warner? -Ja, Timmy.

-Kan du stråle paien min? -Hva sier du?

Kan du varme paien min i mikroen?

Hvis jeg stråler paien din, vil alle elever bruke mikrobølgeovnen.

Er det formålet med lærerværelset?

Det er vel ikke det.

Hei, Matt. Godt du kom.

Ingen bør fortelle andre hvordan de skal undervise,-

-men han må tilpasse seg.

-Hva faen snakker du om? -D'Angelo.

Hva er det med ham?

Vi snakket nettopp om hvor kreative metodene hans er.

Og hvordan vi selv kan bli mer kreative.

Kreative? Slik kan man jo også se på det.

Nå. Der har vi ham.

Så brøt kaoset løs. Mr. D hadde tatt ballen-

-og var på vei mot målstreken.

Nå manglet han bare en cheerleader.

Det er ikke noen sunn lunsj.

-Det er egentlig ikke lunsjen min. -Nei.

-Jeg vet godt hva det er. -I himmelens navn. Det er en pai.

Hva er problemet?

Unnskyld meg.

-Vi ses, Mr. D. -Han er så sjenert.

Det er tiltrekkende.

-Krisesenteret, god morgen. -Jeg har en krise.

Matt, skatten min. Trekk pusten dypt. Bare...

-Du må ikke si det. -Jeg sa det ikke. Hva foregår?

Det er ikke en skygge lenger. Det er en solformørkelse.

Matt, hva snakker du om?

Mr. D.

Hvem vil inn? Jeg gjør leksene for dere i en måned.

Jeg tror det var for snilt å si at vi bare var dårlige.

Går det bra?

Hvem vil inn?

Du? Du? Hva med deg?

-Det er bedre å avlyse kampen. -Vi ville skape historie.

Det første skolelaget noen sinne som gikk til streik.

La meg gjette. Du varmet ikke paien.

Selvsagt ikke.

Hva er det?

-Mr. D ville ha gjort det. -Det gjorde han også.

Kan du gjøre meg en tjeneste? Kan du slutte å si "Mr. D"?

Jeg hører ikke annet. Jeg har begynt å hate den bokstaven.

Hvordan er skoene du må fylle?

-Store. -De passer deg.

-Tror du det? -Jeg vet det.

Ikke føl deg skyldig. Fordi du trer ut av hans skygge.

-Jeg kan høre ham si "slapp av". -Jeg vet det.

-Og ikke skue hunden på hårene. -Jeg vet det.

-Hvorfor vet du alltid alt? -Jeg vet ikke.

Neste morgen avleverte min far trofeet.

Endelig hadde han trådt ut av skyggen.

-Vil du kommentere ryktene? -Hvilke rykter?

Det ser ut til at Mr. D er favoritt til tittelen som "Årets lærer".

Det vil jeg ikke kommentere.

Det vil da være første gang på 44 år at prisen ikke går til en Warner.

Jeg vil ikke spekulere i...

44 år. Det må være et enormt press. Hvordan føles det?

En rekord uten sidestykke er i dine hender, og den henger i en tynn tråd.

Og Mr. D står klar med en kjempesaks.

Skoleåret er langt fra over, og det er forandring i lufta.

-Mer vil jeg ikke si. -I lufta? Lukter du noe?

Det var helt feil.

La meg se hva vi har her.

Juratiden. Tyrannosaurus Rex.

Langfinger.

Lårben.

Menneske. Ekstra sprøtt.

Hva har vi her? Hundekjeks.

Juni måned.

I fjor.

Dette er det største funnet noen sinne.

Mine damer og herrer. Mannfolkblad fra mars måned.

Ingen artikler. Det er til doktor Ds private samling.

BIOLOGIPRØVE I DAG

JUKS!

JUKS?

JUKSING

Hei på dere.

Hei, jenter. Vil dere høre om et vitenskapelig mysterium?

Det er lærernes sjuende, og det ser ut til at elevene vinner.

Delvis takket være Matt Warner, som tar prisen som dårligste spiller.

11 feil og 7 strike outs. Ikke noen god dag.

Warner, hvis du ikke snart kaster en ball jeg kan slå,-

-vil det påvirke karakterene dine.

Der var du heldig!

-Matt? Matt, jeg tar deg ut. -Hva mener du?

-Jeg sier jo... -Takk, Matt.

Ikke et overraskende trekk fra trenerens side.

Matt Warners avløser er Mr. D!

Kom igjen, Mr. D!

Ok, Mr. D! Få oss hjem!

Ikke vær for hard mot meg, Dylan. Jeg er gammel.

Warner varmer opp, og så pitcher han!

Både lærere og elever, lot seg rive med av Mr. D.

Det var en gavepakke, Dylan. Jeg har ikke bursdag. Takk.

-Jeg elsker deg, Mr. D. -Eller nesten alle.

-Mamma, du skulle ha sett kampen. -Vant dere?

Nei, vi tapte, men du skulle ha sett Mr. D.

Det var på slutten av niende inning, og han hamret den av gårde.

Da ble nok far glad.

Hvem trenger en klem?

-Du jobber sent, hva? -Hei.

-Jeg vet du er innadvendt, Mr. D. -Michael. Kall meg Michael.

Jeg vil ikke gjøre deg forlegen, men du gjør noe med meg.

Og jeg tenker at jeg bare kan føle det på den måten-

-hvis den som får meg til det, føler det samme. Rimer det?

-Fullstendig. -Gjør det?

Ja, det gjør det, og jeg vil veldig...

...veldig gjerne ta en kopp kaffe med deg en dag. Eller bowle.

-Bowle? -Ja.

-Jeg liker nok bowling. -Jeg elsker bowling.

Men saken er at jeg ikke kan det.

Og jeg er lei for det.

Det er jeg også.

Miss Davies?

Du er veldig tiltrekkende.

Kall meg Denise.

Jeg skulle med den aller største glede kalt deg...Denise.

-Ellie... -Matty...

Jeg vet ikke hva som foregår på mine foreldres soverom,-

-men den natta skjedde det noe.

Mr. D...

Hva sa du?

-Hvorfor stopper du? -Du sa "Mr. D".

-Hvorfor skulle jeg si det? -Det må du fortelle meg.

Hvordan visste du det? Jeg er forelsket i en jeg aldri har møtt.

Jeg kan ikke skjule det lenger. Jeg er forelsket i Mr. D.

-Jeg er sikker på at jeg hørte... -Du er blitt gal.

Det er ikke jeg som er utro.

Så nå skal du sove på sofaen?

Hvis man blir gal, kan man like godt kle seg deretter.

Jeg tror ikke engang min far visste hva han lette etter.

Han hadde en misjon. Han viket ikke. Han var besatt.

Nå har jeg deg.

Fin stol.

Carl vil gjerne vite hva som karakteriserer slimsopp.

Jeg vet det.

-Vet alle det? -Velg meg, Mr. Warner.

-Devon. -Fortykning av cellemembranen.

-Kan vi gå på skolen hver dag? -Jeg kan ikke undervise om kvelden.

Eller i helgene.

Kom. Dere må se dette.

Mr. D'Angelo sa at dere skulle gjøre dere klare til timen.

Flott pyjamas, Mr. Warner.

Det er en nødssituasjon. Hun ringer tilbake.

Det er en fysisk umulighet.

-Hallo? -Ellie? Godt at jeg rakk deg.

Jeg var redd for deg. Da jeg kom ned for å si unnskyld, var du vekk.

Jeg er på skolen. Jeg lette etter...

Vi har tatt med matpakken og kofferten din.

Kan du ta med et klesskift? Og sko? Og sokker?

Vi sitter allerede i bilen. Hva er det som skjer?

-Alt er i orden. Nå har jeg ham. -Har hvem?

D'Angelo. Jeg forteller deg det når du kommer.

Tufs.

Jeg er nødt til å stille deg et alvorlig spørsmål.

Hvorfor har Mr. D så stor innflytelse på alle?

-Det er lett. -Jatt med meg, vennen.

Han behandler oss som om vi var venner.

Hans timer er ikke timer. Det er mysterier som klassen skal løse.

-Forstår du det? -"Mysterium" er åpenbart nøkkelordet.

Hva jeg mener? Det står jo her? Nøkkelen til hans popularitet.

Rene toppkarakterer hele veien.

Hvem ville ikke elsket ham? Alle sammen skal til Harvard.

Matilda, kan du be Mr. D om å komme inn hit?

Matt, kan jeg by på noe?

Kaffe? En dusj? En skål frokostblanding?

Den var god.

-Det er en ømfintlig situasjon. -Jeg vet det.

Jeg må håndtere saken slik at du unngår å bli ydmyket.

-Jeg vet det. -Nei, det vet du ikke.

Du er forvirret.

Men ta det med ro. Oppklaringen er i vente.

Kom inn.

-Jeg fikk beskjed om å komme hit. -Jeg ville bare gratulere deg.

Du har skapt historie i departementet. Du er den første-

-hvis klasse har fått kun seksere på de standardiserte prøvene.

De har sendt deg en liten påskjønnelse.

-Jeg er veldig stolt av de ungene. -Vi er veldig stolte av deg.

-Fortsett slik. Gratulerer. -Takk.

Matt?

-Gratulerer. -Takk.

-Fin. -Takk.

Jeg tror denne er din også.

Takk.

-Standardiserte prøver? -Standardisert prøvesystem.

Da kan man ikke jukse.

Jeg vet det.

-Skatt, du har time nå. -Ok. Ha det, mamma.

Matilda, Dylan kommer for sent fordi faren ringte og ville ha...

Ikke si det. En morgenkåpe og et kosedyr?

Hei, skatt.

Jeg har fått fri i dag. Skal vi finne på noe?

-Skatt, jeg er virkelig lei for det. -Ikke kall meg skatt.

Jeg skulle bare sjekke undervisningsplanen igjen,-

-og så sovnet jeg. Jeg trenger deg, skatt.

Ellie, jeg er lei for det.

Hver dag ser jeg mennesker som ikke har noe som helst.

Du har alt, og du vil absolutt forvandle det til ingenting.

-Det stemmer ikke... -Det er jobben din.

Livet vårt. Og så dukker du opp i pyjamas.

-Gudskjelov at Dylan ikke så deg. -Ellie... Ellie, du må ikke kjøre.

Ellie, slakk ned! Dette er en skolesone!

Gledelig uformell tirsdag, Matt.

For en tufs.

Det var det. Game over.

Hvorfor trodde jeg at jeg hadde en sjanse?

Mr. D?

-God ettermiddag, trener. -God ettermiddag.

Jeg er ikke særlig god i sport. Heller ikke som trener.

Jeg vet ikke hvorfor de har ansatt meg.

Vi har ikke vunnet en eneste kamp i noe siden jeg begynte.

Nå starter basketball-sesongen, og du ser ut til å være god i sport.

-Du kan også gå fort. -Ok.

-Ok? -Ok.

Jeg tror virkelig du vil nyte dette.

Hold den der.

Den er tung.

-Bør jeg være forvirret? -Nei, vi drikker kaffe etterpå.

Etter hva?

Bowling. Jeg elsker bowling.

-Klar? -Sett i gang.

Det er din tur, skatt.

Det er sent. Må du gå? Hvor lang tid har du?

Ikke så lang tid.

Jeg må klippe collagemateriale. Jeg klipper opp alt-

-jeg ikke vil ha mer. Deriblant et bilde av ekstypen min.

-Så klistrer du og barna dem... -På pappmasjé-dyr.

Kult. Har du en dyrehage jeg trenger å vite om?

Vil du bli med hjem og lage pappmasjé? Det kan bli grisete.

Denise, jeg bør nok fortelle deg at jeg er opptatt på annet hold.

Handlinger sier mer enn ord.

Jeg har ikke alt med mindre jeg har deg.

-Jeg heter Ellie Warner. -Jeg heter Matt Warner, fjols.

Du er mitt fjols.

Middagen venter.

-Er jeg i rett hus? -Hva er i veien?

Chase tror vi er familien Addams.

-Jeg går opp på rommet mitt. -Dylan?

Ikke kom på skolen i pyjamas flere ganger.

Livet mitt blir et helvete, og det er ille nok fra før av.

-Fjols? -Kjempefjols.

Jeg venter her.

Hei, småen.

Beklager hvis jeg gjorde deg flau overfor kjæresten din.

Hun er ikke kjæresten min.

Det blir hun aldri.

Pappa?

-Jeg har vondt i hjertet. -Det er ikke egentlig hjertet ditt.

Det føles sånn.

Jeg vet det, og det går over.

Men jeg vil ikke det.

-Hva mener du? -Det gjør vondt, men...

Jeg føler meg levende.

Mr. D har sagt at for virkelig å føle seg levende-

-må man ha følelser. Selv om det gjør vondt.

Slik kan man også se på det.

Husker du at du sa jeg skulle ha et logikktre med problemene mine på?

Logikktreet, selvfølgelig.

-Jeg prøvde det. -Så flott.

Men Mr. Ds logikk ga mye mer mening.

Så jeg tror jeg fortsetter med det.

Takk, pappa.

-Nå føler jeg meg bedre. -Ok. Sov godt.

Han felte treet mitt.

For å begynne vårt studie av menneskets anatomi...

-Mr. Warner. Ingen pyjamas? -Nei, Clyde. Ingen pyjamas.

Men jeg har noe jeg tror du vil like.

Barn, kom opp til kateteret.

Se på dette.

Kan dere fortelle meg hva denne kjøttklumpen er?

Noe fra kantina?

Det er en lunge. Venstre side. Sannsynligvis fra en hann.

Bra, Devon. Det er riktig.

Hva er den slangen til?

Det skal jeg vise dere. Se her.

-Kult. -Det er ganske kult, ikke sant?

Det skjer inni hver eneste av dere akkurat nå.

La oss prøve sammen. Trekk pusten dypt.

Unnskyld at jeg forstyrrer. Jeg må bare låne et krittstykke.

-Jeg skal hente en eske. -Hei på dere.

Sushi? Lekkert.

Bra.

lnn og ut.

Og en og to.

Kjenn at det strekker. Sånn.

Trim litt. Unnskyld.

Vi var i ferd med å studere lungen.

Takk for...krittet.

La oss prøve igjen.

Nå holder dere kjeft!

Kan noen gi meg...

Kan noen fortelle meg hva det var et eksempel på?

-En diktator? -Takk, Chase.

Ok, alle sammen. Det er prøve på torsdag.

Chase og Dylan. Bli igjen litt.

Hold fred og stikk. God lunsj. Spis en gulrot.

Kan dere sette pultene deres sammen for meg?

Eleanor Roosevelt sa en gang:

"Hver dag skal du gjøre noe du er redd for."

Sitter dere godt?

Takk for tiden deres.

Nå er det sannhetens øyeblikk.

Skal jeg gjøre det jeg har lyst til?

Bøye meg i støvet og trygle om tilgivelse?

Nei.

-Du syns jeg er en tufs. -Nei. Faren din er en tufs.

Det er han ikke. Og jeg er ikke min far.

Hva driver du med, Mr. Warner?

-Jeg stråler paien din. -Kult.

Hva er det?

Ingenting.

God morgen, alle sammen. Matt...

Jeg har fått en telefon fra Hugh Evans' foreldre.

En ubehagelig telefon. Den gjorde meg litt anspent.

Vil du komme ned på kontoret i ettermiddag og snakke om det?

-Ja. -Bra.

-Utrolig. -Drittunger.

Et svakhetstegn, og de knuser ballene dine som et afrikansk neshorn.

-Hva er det? -Psykologen min.

Uten ham hadde jeg vært i fengsel.

Matt, du glemmer paien din.

Er den ferdig?

Bare le om dere vil. Jeg bryr meg ikke.

Jeg skylder deg en pai.

Etter pyjamas-episoden hadde mor sørget for klesskift.

Så det ferske blodet forlater hjertet og føres til kapillærene...

-Det var ikke det du sa før. -Var det ikke?

Blodet kommer tilbake til hjertet via kapillærene-

-etter innåndingen.

Det er sikkert riktig. Det var veldig bra.

Hvis dere andre vet hva jeg snakker om, så bare fortell meg det.

Mr. Warner, de kommer for å hente deg.

-Unnskyld, er det her... -Jeg vet hvor du skal.

Du skal over på den andre siden av gangen til planeten D.

Et lite skritt for mennesket, men et stort gnagsår i ræ...

Kan du hjelpe meg opp?

I morgen dissekerer vi basketballer, og tvi tvi til froskelaget.

Med hensyn til Evans demonstrerte jeg lungefunksjonen,-

-og han ble tydeligvis så ivrig over undervisningen at han...

-Besvimte? -Han hyperventilerte.

Så besvimte han.

Matt, jeg tilkalte deg ikke for å snakke om Evans,-

-eller om at du veltet en astronaut som er nasjonalhelt.

Vi har et problem, Matt. Jeg kjente din far lenge,-

-og det er nok eneste grunn til at du ikke er blitt suspendert.

Men jeg vil ikke la min lojalitet stå i veien for-

-at skolen skal bli drevet på rett måte.

-Jeg vet det. Unnskyld. -Ikke si unnskyld.

Du må bestemme deg for om du vil være lærer eller ikke.

-Det kan jeg svare på straks. -Nei, jeg tror ikke du kan det.

Bruk helgen.

Rektor Bass. Hugh Evans' far på linje én. NASA på linje to.

Det så dårlig ut. "Årets lærer" var utenfor rekkevidde.

-Hei, Mr. Warner. -Timmy, går det bra?

Selvfølgelig. Se på stillingen.

Utrolig. Jeg har aldri sett en så grusom prestasjon. Fantastisk.

-Hei, trener. -Hei, Warner.

Hva gjør du på tribunen?

-Hvorfor jubler de? De slakter oss. -Er det ikke kult?

Mr. D har lært meg å omdefinere begrepet "å vinne".

Å vinne er ikke bare å vinne. Det er å tape med en vinners holdning.

Hvis man taper som en vinner, er tapet en seier uansett.

Noe i den dur.

Det virker forvirrende, men det er enkelt: Det andre laget scorer.

Vi jubler.

De vinner ballen.

Vi jubler.

Vi bommer på kurven. Vi jubler.

Hvis vi scorer, jubler vi også.

Mr. D sa det var for å vise god sportsånd.

-Mr. D er et geni. -Men hvem er trener?

Timeout! Kom hit, gutter.

-Hvem av dere har ikke spilt ennå? -A-N-G-E-L-S

-Kom igjen, jenter! -Fallbrook, vi kan ikke score

Fallbrook, hør på vårt rop Mr. D som "Årets lærer"

Hør her. Vi er 30 mål etter.

-30 poeng, trener. -30 mål og 30 poeng?

Vi har ikke en minimal sjanse til å vinne, men er det gøy?

Gjør dere så godt dere kan? Hvor lang tid har vi?

-Ikke så lang tid! -Frem med nevene.

Hvem har seriens beste kamprop?

Gå ut og tap kampen. Jeg vil dra hjem snart.

Mr. D som "Årets lærer" Mr. D som "Årets lærer"

Ja! Vi stinker!

I forhold virket plutselig amatørdetektiver profesjonelle.

Hvem bruker blinklyset når de forfølger folk?

Han kunne ha lagt seg på Mr. Ds panser og spart bensinpenger.

Selv naturen prøvde å få pappa til å dra hjem og inn i varmen.

Men nei, han var i gang, og han var ikke til å stoppe.

Du er en engel. Har du noe å spise?

Takk. Jeg elsker deg, mann.

Som om min far ville klatret opp en brannstige.

Han som blør neseblod av å stå på en badevekt?

Hva driver du med, sjef?

-Jeg har mistet nøkkelen min. -Så du bor her?

-Ja, jeg bor her. -Hvilket nummer bor du i?

Jeg tror ikke det angår deg.

Hold kjeft. Han stilte deg et spørsmål.

Hvilket nummer bor du i?

-Nummer 201. -201?

Yo, homie. Han prøver å rane Mr. D.

Hvem av dere heter Homie?

Etter ham!

Rask som lynet.

Hei, vent litt. Det er klærne mine. Du har stjålet...

-Jeg har kjøpt dem. -Av hvem?

Dette landet er bygd på demokrati og frihandel. Hva har du?

Skal jeg bytte noe bort mot mine egne klær?

Du har vel også opplevd sosiale og økonomiske omveltninger.

Det er vel bare rimelig at vi forhandler i kapitalismens ånd.

Hva har du?

-Her. Hva med denne? -Hva med klokka di?

Nei, det er arvegods. Min oldefar ga den til min bestefar.

-Hvorfor forteller jeg deg det? -Det er en avtale.

-Det er ikke min. -Så glem det.

Mr. D har lært meg at rett skal være rett.

Sa du Mr. D?

Det er en avtale.

Det så ikke ut til at det kunne bli merkeligere...

...men det ble det.

Jeg er D'Angelo. Jeg jobber sammen med...

...min mann. Vet du hvor han er?

Jeg ville ikke bekymret meg så veldig for ham.

-Han har skygget meg siden i går. -Skygget deg?

Han er ganske stresset for tida. Jeg har noe som kanskje-

-kan hjelpe ham. Kan jeg få komme inn?

-Så det er årboka di? -Ja.

Da må du ha kjent gamle Mr. Warner?

Jeg ikke bare kjente Stormin' Norman Warner. Jeg ville være ham.

-Det problemet har Matt også. -Jeg vil gjerne vise deg noe.

Se der.

-Det er nok best jeg drar. -Ja. Takk.

-Pappa oppdaget at vi fikk avisa. -Takk for at du viste meg det.

Det føltes riktig.

-Ha det, Michael. -Ha det, Ellie.

Ok, Michael. Et lite stikk.

Det var det.

Her er et bekken hvis du blir kvalm. Jeg kommer tilbake om litt.

DIAGNOSE: LUNGEKREFT CELLEGIFT, FASE 2-3

Unnskyld meg.

Vent her. Så ringer jeg på en som kan hjelpe deg. Vakta?

Michael, ikke siden min egen sønn Matty har jeg møtt en ung mann-

-som var så vitebegjærlig at han utretter mirakler.

Norman Warner.

Unnskyld, Ellie.

-Jeg møtte Mr. D i dag. -Det gjorde jeg også.

Hei, pappa.

Jeg tror ikke du har holdt øye med meg,-

-for da ville du ha bedt meg om å slappe av.

Nå forstår jeg det. Skyggen er borte.

Du sa at det skulle mindre til enn døden for å drepe noen.

Jeg vil ikke fortsette å dø.

Og det gjør jeg heller ikke.

Takk for at du ville lytte til meg.

Hei, barn. I dag skal dere lukke bøkene og legge vekk blyantene.

I dag er det fritime. Jeg vil vite hva dere vil gjøre.

Hva som helst. Hvem har en idé? Patty?

-Kan vi gå til Mr. Ds time? -Greit.

Kom igjen, alle sammen.

Besettelsen av Mr. D var forsvunnet.

-Hvis min far ikke kunne vinne... -Får vi være med?

Alle stammer er velkomne.

Kom igjen, barn.

Hør på meg, høvdinger.

Mitt hjerte er svakt.

Og sykt.

Selv om kjødet skal bli til støv, vil min sjel forbli sterk-

-og sveve høyere enn aldri før.

Som et fjernt ekko...

...fra en tromme som dundrer.

Mitt åndedrag vil være som vinden.

Og forenes med alt som er levende. Nå...

...og i all evighet.

Nå trenger jeg noen frivillige. En bygningsarbeider og en cowboy.

God dag, miss Witherspoon. Dylan, jeg må snakke med Mr. D'Angelo.

Jeg mener Mr. D. Og så kjører vi, småen.

-Flott, pappa. Du kaller meg... -Småen? Det liker jeg.

-Gjør du? -Ja. Men jeg liker Dylan bedre.

Jeg må på cheerleader-trening. Kanskje vi ses der.

Jeg kommer.

Ha det.

-Pappa? -Ja. Han har visst gått.

-Jeg ville bare takke ham for i dag. -Det er det god tid til.

Jeg tror han blir her en stund.

Dylan...

Selv om Mr. D bytter skole, vil han alltid være en del av Fallbrook.

Akkurat som bestefar.

Da Mr. D fortalte oss historien, kom jeg til å tenke på bestefar.

Jeg også. Bestefar brukte aldri fjærpryd,-

-men han sa alltid at jeg måtte gripe sjansen.

-La hvert eneste øyeblikk telle. -Og sveve.

Jeg forsto aldri hva han mente, før jeg møtte Mr. D.

For første gang er jeg målløs.

Det er genialt uttenkt av Mr. D. Han har jobbet godt med spillerne.

Han har forvandlet total talentløshet til dynamisk, sportslig udugelighet.

I gang igjen.

Vi heier på det andre laget.

Vi jubler av våre egne feil.

Tramp med føttene, slå på brystet Vi taper, men vi gjør vårt beste

Men så skjedde det noe. Kanskje det var fordi vi hadde det gøy.

Men iblant spilte vi bra.

Sånn ja, Dylan!

Det er sønnen min! Det er sønnen min!

Fram med neven!

-God morgen, barn. -God morgen.

Jeg har med prøveresultatene. Dere må ikke sukke. Dere har vært flinke.

-Har vi? -Alle sammen?

-Uten unntak? -Ja.

Når jeg sier navnet deres, kommer dere opp og henter prøven.

Det er rektor.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal...

Mr. D er syk.

Han er på sykehus. Vi vet ikke om han kommer tilbake.

Vi sender et kort til Mr. D når alle har signert det.

Så kom til troféskapet i storefri og skriv under på kortet.

Dere må ikke være redde, og jeg vet at han tenker på dere.

Så la oss tenke på ham og be for ham. Det vil han kunne merke.

Miss Hunt er historievikar.

Gi henne vår typiske Fallbrook-velkomst.

Hva er det som skjer?

-Hvem er du? -Kan du ikke lese?

Jo, og du har stavet faget feil.

-Vet du hvor rektors kontor er? -Jeg er på vei.

Andre komikere?

Ok, barn...

Jeg vet at vi alle sammen...

Nå skal jeg fortelle dere noe om Mr. D.

Han lar seg ikke stoppe av sykdom. Bare vent og se.

Bare vent og...

Mr. Warner, går det bra?

Jeg har det fint, Patty.

Og det har du også, med årets første sekser.

Gratulerer, Patty.

Clyde, du gjorde det heller ikke så verst.

Kom hit.

Kom, la oss skrive til Mr. D.

Ta dere god tid. Det er mange blyanter her. Skriver over hele.

Skriv noe pent til ham.

-Godt jobbet, Clyde. -Takk, Mr. Warner.

Det går nok bra.

Han prøvde å fortelle meg det.

-Han har leukemi. -Han har kreft.

-Leukemi er kreft, idioter. -Hvem leder k-k-kampen i morgen?

H-h-har d-d-det n-n-noe å s-s-si, Seth?

-Hold kjeft, Brad. -Tving meg til det.

-Skal ikke jeg tvinge deg til det? -Hva er problemet?

Ingen problemer, Mr. Warner.

Mr. D ville ikke blitt glad hvis han så at dere slåss.

-Mr. D er ikke her. -Jo, det er han.

Hva mener du, pappa?

-Man behøver ikke være her fysisk. -Det f-f-forstår jeg ikke.

Hør her. Hver dag står lærerne og gir dere ting.

-Mest treere. -Ikke bare karakterer. Kunnskap.

De gir videre det de selv har lært.

Når man gir noe til noen, gir man noe av seg selv.

Så dere har litt av meg, av miss Davies og Mr. Parks.

Og dere har alle sammen litt av Mr. D.

Han er her, dere.

Dere må bare vite hvor dere skal lete etter ham.

Vi ses i naturfagtimen.

Dylan?

-Fattern din er ålreit. -Ja, det er han.

Vi ses.

Hun liker meg. Hun liker meg faktisk.

Hei, trener.

-Får jeg prate med deg? -Selvfølgelig.

-Hvor skal du? -Jeg kommer tilbake.

Kle på deg hvis du skal ut.

Hei, Michael.

I det siste har det vært mye enveiskommunikasjon.

Men jeg har funnet ut hvorfor du er så flink som lærer.

Du lærer ikke bare elevene noe, men også lærerne.

Min far snakket alltid om undervisningens mirakler.

Han var "Årets lærer" 43 ganger.

Men du har lært meg noe han ikke kunne lære meg.

Og det vil jeg gjerne takke deg for, Michael.

Mr. D.

Hei, Matt?

Jeg har lært et par ting av deg også.

Nå? Hvem er jeg?

Dette innebærer vel ikke menneskeofringer?

Jeg skal hjelpe dere. Jeg er genetikkens far.

-Devon? -Gregor Mendel.

Riktig. Jeg er Gregor Mendel, og jeg har et stort problem.

-Klesstilen din. -Det er faktisk et problem.

Men jeg har et større problem som mine noviser kanskje kan hjelpe med.

Jeg skal utføre noen eksperimenter, men hvilken plante skal jeg bruke?

-Snittebønner. -Bondebønner.

-Erteplanter? -Vinneren er...

Erteplanter. Flott, Patty.

Hvilken begivenhet tvang nasjonen i kne i 1929?

Ingen?

Er det ingen som vet det?

Hvem har undervist dere i år?

-Dette er historie, ikke sant? -Nei.

-Du må omdefinere begrepene. -Har du aldri fortalt historier?

Den korrekte betegnelsen er "hans og hennes historie".

-"Hans og hennes historie". -Det kan dere fortelle rektoren.

Jeg er på vei.

Hvem blir med?

Plan B.

Så det Mendel... Jeg mener det jeg...

-Kan vi få være med? -Kom inn.

Kom og sett dere.

-God dag, Timmy. -God dag, Mr. Warner.

God dag, alle sammen.

Pai.

-Du må ha vært hos psykologen min. -Det har jeg ikke trengt.

-Ha en fin dag. -I like måte.

-Skal du se kampen? -Ja. Det er sesongens siste kamp.

Opp med hodet, Timmy. Jeg skyldte deg en.

-Takk, Mr. Warner. -Skift til kampen.

-Mr. D vil ikke like det humøret. -Hvem skal fortelle ham om det?

Jeg. Hør her. Jeg har en liten ekstra sak til utstyret deres.

Ta på dere disse armbåndene.

Hør her nå. Jeg vet at vi mangler en stor del av laget,-

-men vi vet hvor vi skal lete. Vi skylder Mr. D-

-å gå ut og ha det gøy. Hvem har det beste kampropet?

En, to, tre.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Vi kan gå hen og vinne.

Så spilte vi. Vi avleverte, scoret og var i ferd med å vinne.

Timeout!

Kom igjen.

Laget hadde vunnet en ny selvtillit...

Spill for moro skyld Enten du taper eller vinner

...og det samme hadde jeg.

-Hvordan går det? -Jeg har hatt det bedre.

Hvis du skal falle foran så mange tilskuere-

-under årets største kamp, må du lage skikkelig lyd.

Slik.

Sånn ja.

-Virker det? -Jeg vet ikke.

Du er den første jenta jeg noen gang har falt for.

Det er bra. Vi kan vinne denne kampen.

Men det er ikke viktig om vi vinner, for dere er utrolige. Jeg er stolt...

-Mr. Warner. Ta det med ro. -Nå ja.

Hva skal vi gjøre, pappa? Hvordan skal vi spille?

Vi har 30 sekunder. Hold på ballen så lenge som mulig før dere skyter.

Hva om vi mister ballen?

-Seth, hva er din største styrke? -Fotarbeid.

Fred Astaire-forsvar. Kom med foten din.

Hvem er Fred Astaire?

-Hvor lang tid har vi? -Tid nok.

-Sørg for å få oss i mål, Matt. -Ok.

Vi er i gang med en kamp.

-Ok, Seth. Vis hva du er god for. -Jeg er klar.

Du er redningen vår. Kom igjen, venner.

Fred Astaire-forsvar!

Få tak i ballen!

Grip sjansen!

TRE ÅR SENERE

-Hva med en bit til? -La meg. Du må dra.

-Vi ses senere, småen. -Hei, pappa. Er du på vei?

-Har du med alt? -Jeg har alt. Ha det, Michael.

-Jeg elsker deg, skatt. -Elsker deg også. Stikk.

Vil du ha en bit?

Flink gutt.

Nytt år. Du vet hva det betyr.

At jeg snart får bil i stedet?

-God morgen. -Hei, Chase.

-Det er ditt år, pappa. -Det blir et herlig år.

Hva tror du? Kan det være noe viktig i den?

Hva skulle jeg gjort uten jentene mine?

Ha det.

Pappa hadde rett. Vi hadde alle litt av Mr. D i hjertet vårt.

Miss Davies hadde litt mer. Hun arvet bilen hans.

Velkommen til naturfag. Først gjelder det de faste plassene.

I år er det ikke faste plasser.

Vitenskapens mysterier skjer rundt oss hele tida.

Hele tida.

De skjer inni oss her og nå.

Nå skal dere se på personen til venstre for dere.

Hver av dere ser akkurat nå på et annet menneske.

En rødhåret, en med brune øyne, en som ikke lukter særlig godt.

Men vet dere hva?

Hver og en av dere ser ...

... på et mirakel.

Det høres teit ut. Men det var som om Besten sendte Mr. D-

-for å få oss til å tro på oss selv. Gripe sjansen.