Original subtitles

Hei. Jeg heter Mary.

Og jeg er her fordi...

det føles som om...

jeg lever for alle andre enn meg selv.

Hei. Jeg er her på grunn av kjæresten min.

- Det går bra. - På grunn av det han gjør mot meg.

Jeg heter Emily.

Jeg har vært skilt i tre år.

Barna mine bestemte at de ikke vil treffe meg lenger.

Jeg heter...

Ta den tiden du trenger.

Jeg heter Grace.

Ok. Kan du fortelle hvorfor du er her?

MY SAILOR, MY LOVE

- Går det bra? - Ja.

Pappa?

Pappa?

Pappa?

Pappa?

Der er du!

Se hva jeg har.

Hør her...

Skal vi rydde litt før Terry og Walter kommer?

- Hva er det? - Du bruker ikke vaskemaskinen din.

Jeg vasker klær på min egen måte.

Hvis du ikke klarer deg, kan jeg skaffe hjelp.

En hushjelp.

Ja visst.

Da ville vi hatt mer tid sammen når jeg kommer hit.

Jeg vet hva du planlegger.

Unnskyld?

Jeg sa at jeg vet hva du planlegger.

Du tar opp gamlehjem igjen.

Sånn ja, Howard.

Martin.

Kan du hjelpe oss å få inn sakene?

- Jeg kan... - Det går bra. Jeg klarer meg selv.

Her er de.

Favorittsigarene dine. Håndlagde cubanere.

- Vær så god. - Flott.

Du ser bra ut. Gratulerer!

- Godt å se deg. - Takk.

Til den gamle sjøbjørnen: den beste rommen i hele Cuba.

Jeg undersøkte grundig.

- Havanna er en livlig by. Ikke sant? - Du sa det sist.

- Men det er en fin by. - Absolutt.

Det tok en evighet å planlegge turen.

Og å komme dere hit.

Dere bør dra dit. Dere vil stortrives.

Pappa ville likt romtønnene.

Gratulerer med da'n

Gratulerer med da'n

Gratulerer, kjære pappa

Ikke nå, takk.

Vær så god.

Vi lå rundt 250 nautiske mil-

-sørvest for Kapp det gode håp.

Skipet var lastet med ville og farlige dyr.

Skipet vårt havnet i en forferdelig orkan, -

-og vi var omringet av hvite gjess...

Hvilke hvite gjess?

Det hvite skummet på de enorme bølgetoppene.

Så fløy kassene opp i luften. Og krasjet ned på dekk.

Og plutselig...

- Unnskyld meg. - Takk.

Og plutselig så jeg en gorilla. Ja visst! En gorilla!

Den danset på maskinistens hode.

Jeg ble så sint! Så rasende!

Jeg kvalte den! Sånn. Med bare hendene.

- Historien er sann. - Ikke i det hele tatt.

HUSHJELP ØNSKES OMGÅENDE

Dette må ha vært en nydelig hage.

Om bare jeg og mannen min kunne komme oftere.

Der er han!

- Martin, dette er Annie. - God dag.

- God dag. - Hyggelig.

- Hyggelig. - Denne veien.

Pappa?

En liten advarsel. Pappa kan være litt slitsom.

- Jeg skjønner. - Han vil være kaptein på skipet sitt.

Så når du er her, -

-bør du være så diskré som mulig.

Et øyeblikk. Pappa! Vi har besøk.

Pappa?

Pappa?

Pappa?

Der er du.

Får man ikke være i fred i sitt eget hjem?

Vær så snill, pappa. Hushjelpen kom. Annie.

- Nei. - Jeg vil introdusere dere.

Det blåser jeg i! Nei.

Jeg beklager. Han er opptatt.

Skal vi ta dette en annen gang?

Det går bra.

Kan du jobbe to dager i uka?

Mamma!

- Mamma! - Beklager, jeg har hastverk!

- Hvor skal du? - Jeg ringer deg senere!

Hallo?

Hallo?

Herregud! Beklager.

Grace sa jeg kunne komme inn hvis...

Du har en svært omtenksom datter. Det har jeg også. To stykker.

Den yngste, Kelly, jobber på sin manns pub.

Det er tungt.

Lange kvelder og tidlige morgener. Og barna må passes på.

Jeg prøver å hjelpe så godt jeg kan.

Suzys datter Melanie er allerede voksen.

Hun skal visst gifte seg snart. Og få barn selv.

Da blir jeg oldemor.

Har du større sekker?

Grace!

Favoritten din.

Jeg beklager, Martin. De trenger vikarer på jobb.

Hvis jeg tar skiftet, kan jeg besøke pappa i helgen.

Beklager.

Vi sees.

Greit.

- Hallo? - Hei, det er Grace Grimes.

- Hei! - Passer det dårlig?

Ikke i det hele tatt. Et øyeblikk.

Unnskyld meg. Bare fortsett.

Hvordan har pappa det under det nye regimet?

- Det er tidlig å si. - Ja visst.

Men jeg tror det blir bra.

Flott. Godt å høre.

- Takk igjen, Annie. - Ingen årsak.

- Ha det. - Ha det.

La oss se om det består testen.

Hvor mye betaler hun deg?

- Unnskyld? - Datteren min. Hvor mye per måned?

Fire hundre.

Jeg gir deg fem. Hvis du holder deg borte herfra.

Mamma.

Mamma!

- Hva? - Gorillamannen!

- Mr. Grimes. Kan jeg hjelpe deg? - Jeg ser bare etter Annie.

Hvis du skal ut med bestemor, må du ta oss med. Mamma må jobbe.

- Nei. Jeg kan passe ungene. - Nei!

Det trengs ikke. Dette tar bare et øyeblikk.

Ha det.

- At du våger å komme hjem til meg! - Jeg kom for å si unnskyld.

Er du en mann som nyter å ydmyke kvinner?

Hør her, Howard Grimes, jeg lar meg ikke lure.

Jeg kom for å si unnskyld.

Og for å be deg komme tilbake.

- Hei. - Hei.

Takk.

- Hva er det? - Vi burde snakke sammen.

- Om hva da? - Oss.

- Fremtiden vår. - Martin.

Dette funker ikke.

Ikke nå. Jeg er på bristepunktet.

Jeg må ta vare på pappa og har fæle arbeidstider.

Jeg går i ubrukelig terapi i uke etter uke.

Fordi du ba meg om det.

Hør her.

Arbeidsgiveren min starter en lydbokavdeling.

- De trenger en redaktør. - Deg.

Ja.

Det er vel bra?

- Kontoret er i München. - Martin...

Jeg sa jo akkurat hva jeg sliter med.

Et øyeblikk.

Du burde gjøre noe med eplene dine.

- Som hva da? - Jeg vet ikke.

Det er bortkastet å overlate dem til vepsene.

Herregud!

- Hva er det? - Jentene!

Jeg skulle hente dem fra dansetimen. Jeg rakk ikke bussen.

Jenter! Jeg er så lei for det!

Jeg er lei for det. Vi setter oss i bilen.

- Du, mannen? - Ja?

Kvalte du virkelig gorillaen?

Tror du jeg fant det på?

Hva med dette?

Jeg har et halskjede laget av tennene.

- Kan vi se det? - Kan vi?

- Jeg har det ikke på meg. - Hvor er det?

- Det er hjemme. I skattkisten min. - Kan vi se det?

Kan vi?

Gjør det fortsatt vondt?

Jeg skal se om dosen kan økes.

Takk.

- Har mannen din besøkt deg? - Nei. Med beinet går det ikke daglig.

Selvfølgelig ikke.

Owen, ikke sant?

- Hva med sønnen din? - Han kommer i kveld.

Han heter... Chris?

Du husket navnene. Du er en engel.

Nå skal du hvile.

- Flott. Bra jobbet. - Takk.

- Hei. - Hei.

Morfindosen i seng fire må økes.

- Kan du høre med Miller? - Ja.

Takk.

Jeg kan fortsatt ta langhelg?

- Ja visst. - Flott.

Hvordan går det med faren din?

Bra, håper jeg. Det får jeg se der.

- Og terapien? - Ikke spør.

- Du må forplikte deg. - Men hva forplikter jeg meg til?

Ok.

Vil noen dele?

Ingen av dere?

Belinda, kom og hjelp! Kom igjen!

Flott. Kan dere hente mer?

Sånn, ja!

Løp av gårde nå.

- Trenger du hjelp? - Ja visst!

Vær så god.

Se. Jeg har øvd på det i årevis. Klar?

Vi ville ha et bryllup uten stress, -

-men han kan ikke holde på hemmeligheter.

De skulle i et ekte bryllup, -

-fra topp til tå i paljetter og glitter-

-og all verdens greier.

Vi kom i shorts og t-skjorter, solbrune, svette.

Hei, Grace!

- Jeg forstyrrer vel ikke? - Nei da!

Vi har plukket epler. Dette er familien min.

Grace er Howards datter.

- Hei, Grace! - God kveld. Hyggelig.

Sa ikke pappa at jeg var på vei?

Jeg tok fri i helgen for å komme hit.

Fortalte du dem det ikke, pappa?

- Jeg glemte det. - Å, du glemte det.

- Det er mat på kjøkkenet. - Du skal få en tallerken.

Nei, ikke gjør det. Jeg spiste på vei hit.

Dette er Grace, Howards datter. Gå og si hei.

Hei, Grace. Hyggelig å møte deg.

Onkel Howard ga meg disse gorillatennene.

'Onkel Howard' løy, dessverre.

- Det er bare fisketenner. - Hvordan vet du det?

Fordi de er mine.

- Mamma! - Hei, vennen!

Vent!

- Forklar meg noe. - Hva da?

- Du og Howard er venner. - Ja.

- Men du jobber for ham. - Ja.

- Trenger du penger? Vi kan hjelpe. - Det går bra.

Jeg vil ikke at du skal slite deg ut.

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Jeg liker det.

Hallo?

Howard?

Howard?

Howard?

Hvordan får man denne til å virke?

- Du overrasker meg stadig. - Tja...

Denne var Elaines.

Den har ligget her i årevis. Halvferdig.

Helt siden hun druknet.

Det må ha vært tungt.

Det er lenge siden.

- Mannen din er sikkert her. - Ja.

Vil du besøke graven hans?

Nei. Det trengs ikke.

Jeg har ikke vært her siden begravelsen.

Hvorfor ikke?

Behandlet han deg dårlig?

Og jentene.

Hvor dårlig?

- Vi går ikke inn i detaljer. - Jeg skjønner.

Et sånt forhold tar knekken på en.

Til slutt er man helt fortapt.

Hvordan har du klart deg?

Bedre.

Dette hjelper.

Hva da?

Dette.

Hallo?

Hei, Grace.

Jeg hadde ikke tid til å si det sist.

Det var så mye som foregikk.

Jeg ville takke deg for arbeidet.

Og hvordan du påvirker faren min.

Takk.

Helt siden han pensjonerte seg, har jeg gjort alt for å endre hans-

-uregjerlige og vanskelige oppførsel.

Så dukket du opp.

Hva er hemmeligheten din?

Jeg vet ikke.

Kanskje jeg tar ham som han er.

- Han begynner å bli gammel. - Ja.

Og med tiden vil han trenge mer hvile og ro.

Og rutiner.

Jeg forstår ikke helt.

Jeg har skrevet ham opp på listen til aldershjemmet St. Bridget's.

Når en plass blir ledig, trenger jeg ikke dine tjenester lenger.

Jeg ville bare advare deg.

Jeg skjønner.

Og jeg forventer selvsagt at du, -

-som min ansatte, ikke forteller dette til noen.

Ikke engang til faren min.

Ikke sant?

Han vet ikke alltid hva som er best for ham.

La oss kjøre en tur.

Kom igjen!

Vi pleide å komme hit ofte.

- Med Elaine? - Nei. Med Grace.

Her så hun på de kommende skipene.

Hun elsket havet.

- På grunn av deg? - Sannsynligvis.

Hun markerte alle havnene mine på et kart.

Da jeg kom hjem fra turene mine, ventet hun på meg ved porten.

Det må ha vært tøft for henne.

Og for moren.

Vel...

Elaine...

Kanskje hun ikke burde ha giftet seg med en sjømann.

Hva mener du?

Det ble vanskeligere og vanskeligere.

- Å dra? - Å komme hjem.

Jeg følte meg som en fremmed. I mitt eget hjem.

Én dag...

Ingen Grace ved porten.

Hva er det?

Grace planlegger fremtiden din.

- Hva? - Hun satte deg i kø for gamlehjemmet.

- Hvordan vet du det? - Hun sa det.

Hvorfor passer hun ikke sine egne saker?

Kanskje hun tenker på ditt beste.

Ja. Akkurat.

Uansett. Hun ba meg om å ikke si noe.

Nå vet du det.

Jeg bør gå.

- Annie? - Ja?

- Er du enig med henne? - Selvfølgelig ikke.

- Hva om... - Hva?

Ingenting.

Bare si det, Howard.

Hva om du flyttet inn her? Hos meg.

Som ansatt?

Nei.

Jaha.

Det vi har, skjer ikke igjen.

Og Grace?

Hva med henne?

Jeg jobber for henne.

Jeg kan ikke gå bak ryggen hennes.

Jeg skal snakke med henne.

Skal du? Virkelig?

Jeg lover.

- Bak, på siden. - Ok.

- Hvilken side? - Denne.

Er du sikker på dette?

Jenter... Jeg er livredd.

Tror du alt er i orden?

Det går bra.

Burde vi...?

Ta kvelden? Ja.

- God natt. - God natt.

Du overtaler meg, Martin.

Jeg liker dette.

- Hva gjør du? - Jeg er forlegger.

Rotet er organisert kaos.

- Hei. - Hei.

Estelle, Sunnyside eiendommer. For et koselig hus.

Takk.

Dette er Grace. Kona mi.

- Er det deg på bildet? - Ja.

Jeg tok dette bildet. Vi var i Barcelona.

Det var en fin kveld.

- Jeg tar en titt på kjøkkenet. - Greit.

- Hva gjør du? - Jeg sier det senere.

Vi rev den veggen for å få mer plass.

- Du ser hva vi gjorde med lyset. - Vakkert.

- Skru den av. - Er ikke platen din?

Jeg kjøpte den, men Grace spilte den i ett sett.

- Jeg synes den er flott. Kom igjen. - Kutt ut.

- Kom igjen. - Et par minutter.

- Hvor skal du? - Et par minutter.

Howard?

Howard?

- Husker du om du besvimte først? - Nei.

- Husker du ikke? - Nei, jeg besvimte ikke.

- Jeg sa jo at jeg skled. - Ok.

Når det gjelder de fysiske skadene, er det ingen fare.

- Så hvorfor alt dette? - For sikkerhets skyld.

Du kan dette. Du tas inn til observasjon.

- Du sa vel ikke noe til Grace? - Nei.

Flott. Det ville bare gitt henne enda en grunn til å mase.

- Hva sa de på sykehuset? - Høyt blodtrykk.

- Ikke noe annet? - Stor ståhei for ingenting.

- Hva er dette? - Vet du hva man får for hus nå?

- Hva snakker du om? - Det passer dårlig å selge nå.

- Jeg ba bare om en taksering. - Hvorfor?

- Unnskyld? - Hvorfor spurte du ikke meg først?

Du nektet å snakke om det. Slik du nekter å snakke om mye annet.

- Jeg ble sagt opp i dag. - Jeg beklager.

På grunn av omorganisering.

Kanskje... vi kan tenke på München nå.

Vet du hva? Bare stikk.

Dra til München. Ha det gøy.

Så lenge du etterlater meg med et tak over hodet.

Ok.

- Jeg prøvde bare å hjelpe. - Greit.

Pappa?

Pappa?

Grace?

Vent her litt.

- Hva er dette? - Det er jul. Jeg vil ikke krangle.

Bor hun her?

Hvorfor sa du ikke at du kom?

Hun er hushjelpen din!

- Grace... - Min ansatte.

Hun var din ansatte.

Jeg kan betale lønnen hennes, men hør her.

Jeg inviterte familien hennes til jul.

Du er også velkommen. Hvis du kommer, vil jeg ikke ha ubehageligheter.

- Forstår du? - Ubehageligheter?

Forstår du?

Først vil jeg takke dere for-

-at dere tilbringer dagen med oss i vårt hjem.

Å høre barnelyder i dette huset igjen er-

-en glede.

Jeg vil utbringe en skål-

-for en dame hvis kjærlighet og godhet-

-gjorde livet mitt perfekt.

For Annie.

For Annie!

- Hva gjør du? - Fikser den der.

- Se hitover. - Det går bra.

Vennene mine bruker masse hvitløk i det.

- Smaker det? - Jeg er ikke sulten.

- Kom ikke mannen din? - Nei. Han jobber.

I julen?

Jeg burde også ha blitt hjemme. Men jeg trodde pappa var alene.

Og brødrene dine?

I et varmt land på luksushotell.

Ikke sant, pappa?

Fikk du noen julekort i år?

Gaver i posten?

De kommer nok til slutt.

Om et halvt år, på bursdagen din.

Da får du en flaske rom eller tequila.

- Nasjonaldrikken i årets feriemål. - Grace.

Hva?

Merkelig nok er pappas barskap stappfullt.

Gullguttene har ikke lagt merke til-

-at pappa ikke har drukket på hundre år.

- Og dessuten... - Nå holder det!

Hvor faen er manerene dine?

Det er noe med Grace.

- Hun er ikke som døtrene dine. - Det stemmer.

Fordi hun er datteren din. Du såret henne.

Hun ville ha vendt seg mot oss.

Hadde du gitt henne sjansen, ville hun blitt vant til tanken.

Jeg ville at hun skulle godta det.

Hvorfor skal jeg be henne om tillatelse?

Det forklarer ikke at du brøt løftet ditt til meg.

Jeg lover at jeg hadde tenkt å si det.

Jeg elsker deg, -

-men hvis det er sånn du behandler ditt eget kjøtt og blod, -

-vet jeg ikke hva jeg skal tenke om meg og deg.

Grace!

Grace!

- Hva jeg vil ha? - Ja.

- Anerkjennelse. - Hva betyr det for deg?

Jeg vet hva det ikke betyr.

Fortsett.

Å hele tiden bli straffet for å ta vare på andre.

Først moren min, og nå faren min.

- Hvordan føles det? - Føles?

Martin?

Det er ikke en følelse.

Det er et faktum.

Når vi går gjennom en prosess, -

-blir vi klar over våre livsmønstre.

Så observerer vi oss selv.

Og vi spør hva det betyr.

Noen tanker?

Vet du hva? Jeg har fått nok.

Unnskyld? Grace?

Glem det. Dette er nytteløst.

Gud velsigne dere.

Se på mamma.

- Dette er pinlig. - Jeg skal vise deg. Sånn.

Unnskyld? Jeg tar et bilde.

Så bra! Flott. Takk.

Nå går det bra.

- Du er et naturtalent. - Neppe.

Selvsagt er du det.

Hva?

Jeg sa: Vil du gifte deg med meg?

- Grace? - Hei, pappa.

- Annie. - Skal jeg lage te?

Nei. Få jentene i seng.

Kom igjen.

- Når skal det skje? - Nå. Med én gang.

Og møblene dine?

På lager, midlertidig.

- Grace. - Hva?

Du kan ikke flytte inn i overetasjen.

Huset er solgt. Martin dro. Hvor ellers kan jeg bo?

Hvis du leter etter jobb her, kan du leie et sted.

Hvorfor skulle jeg det? Dette er hjemmet mitt.

Mammas hjem.

Sykehuset finner sikkert et sted å bo.

Er dette på grunn av henne?

- Vil hun ikke ha meg her? - Hold opp.

Du er alltid velkommen på besøk.

- Men gi meg beskjed først. - Hører du deg selv?

Demp deg.

- Jentene sover. - De er ikke jentene dine.

- Jeg er jenta di! - Grace.

Det betød jo aldri noe for deg. Du brydde deg aldri om meg.

Eller om mamma.

Jeg vil at du skal gå nå.

Kjære Annie, -

-da jeg ansatte deg som min fars hushjelp, -

-ante jeg ikke at han ville manipulere deg til å flytte inn.

Forstår du ikke hva som skjer?

Han får arbeidet ditt gratis.

Og det andre han får deg til å gjøre.

Han har alltid tatt det han trenger.

Høyere!

Han har aldri tenkt på andres behov.

I hvert fall ikke mine eller min mors.

Og snart vil han ikke tenke på dine.

Han kan si at han elsker deg, -

-men han bryr seg bare om én person.

Herregud, mamma.

Tror du henne?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Hva du enn gjør, sett deg selv først.

God morgen, alle sammen. Grace vikarierer for Dorothy.

Hei.

- Ta litt te eller kaffe først. - Nei takk.

- Grace Grimes, ikke sant? - Ja.

Joyce O'Malley.

- Jeg tror vi gikk på skolen sammen. - Jaså?

- Du måtte ta deg av moren din. - Det stemmer.

Jeg syntes det var ganske fantastisk.

- Er Howard faren din? - Ja.

Jeg er en god venn av Kelly.

- Kelly? - Annies datter.

Ja, nettopp.

- For et søtt, gammelt par. - Annie og Howard. Absolutt!

Tenk det! Å forelske seg så sent i livet.

Du har fortsatt håp, Peggy.

- Når blir det bryllup? - Ikke bestemt.

Grace? Har faren din en dato ennå?

Fang meg!

- Sånn, nå holder det. - Nei!

- Jeg havner på likhus. - Eller gamlehjem.

Hva er et gamlehjem?

Et sted man setter gamlinger-

-når de blir for gamle, eller når familien ferierer.

- Som en hund? - Ja, som en hund.

Men man trenger ikke bånd.

Howard! Howard! Herregud!

Det var et iskemisk slag.

- Ok. - TIA-et hans var en advarsel.

- Hvilket TIA? - Slaget i november.

Hva snakker du om?

Grace.

- Hvorfor fortalte ingen meg det? - Hva da?

At han fikk et TIA i november.

Han sa at det bare var høyt blodtrykk.

Tror du de tar MR for det?

La meg fortelle deg hva mer pappa har skjult for deg.

Et alvorlig slag for fem år siden tvang ham til å pensjonere seg.

- Gid jeg hadde visst det. - Jeg sa det da jeg ansatte deg.

Fred og ro, ikke sant? La ham være i fred.

Hvordan har det gått?

Du lot barnebarna dine sitte på med en mann som har mistet lappen.

Du lot det skje.

- Jeg visste det ikke. - Nettopp.

Du så en sjarmerende, elskelig mann.

Men han gjør som han vil, og han gir blaffen-

-i hva som skjer med noen andre.

Hva sa han om mamma og meg?

Han sa at han ikke støttet deg når han burde ha gjort det.

Han etterlot meg.

Alene.

Med min klinisk deprimerte mor.

Jeg var bare 14.

Jeg matet henne og vasket henne, hvis jeg fikk henne ut av senga.

Jeg visste bare at...

jeg skulle få mamma opp og påkledt for pappa når han kom hjem.

Jo verre hun ble, -

-desto fortere forsvant han langt ut til havs.

Da hun druknet, -

-klandret han meg.

Fordi jeg ikke var der.

Jeg var ikke der.

Jeg bør gå.

Nå som jeg trenger hans hjelp, får jeg det ikke. Vet du hvorfor?

- På grunn av deg. - Jeg lar dere være i fred.

Ja, bare gå! Og bli borte!

Vent, pappa. Jeg skal hjelpe deg.

Her er vi. Velkommen hjem.

Sånn, ja. Det går bra.

Snart er du bra igjen.

Sånn. Du må bare orke. Sånn, ja.

Vil du ha te? Jeg skal sette på vannet.

Jeg skal jobbe kortere dager, så jeg kan være her ved behov.

Vi klarer oss nok, pappa.

Vær så god.

Hvor er mobilen min?

Grace? Hva har du gjort med mobilen min?

Sånn, pappa.

Grace?

- Hei, Grace. - Annie?

- Jeg vil snakke med Howard. - Nei.

- Hvorfor ikke? - Han må ikke bli opprørt.

Hvis du bryr deg om pappas velferd, må du dra herfra.

- Jeg vil snakke med ham. - Du må gå.

Annie!

Annie!

Annie!

Annie!

- Pappa, hva gjør du? - Annie!

- Pappa... - Annie...

Du må være sulten.

Hva sa du til henne?

Svar meg.

At du trenger hvile. Og å bli tatt vare på.

Hun kan ta seg av meg.

Vil du at det samme skal gjenta seg?

Men verre?

Hvis jeg ikke får være med henne, -

-kan jeg like godt være død.

Hva?

Det var det mamma pleide å si.

Om deg.

Ok. Nå går vi.

Pappa!

Pappa, se på meg!

Hallo. Kan jeg hjelpe deg?

- Jeg kom for å besøke Howard Grimes. - Ja visst. Er dere i slekt?

- Nei, men jeg er... - Jeg beklager.

- Kan jeg legge igjen noe til ham? - Ja visst.

- Hvem skal jeg hilse fra? - Annie.

- Annie Bell? - Ja.

Han hviler utenfor.

Der er han, ved benken.

- Vær så god. - Takk.

Howard.

- Annie. - Howard.

Jeg har noe til deg.

Ikke gråt, kjære.

Unnskyld.

Det vi hadde sammen, var fantastisk.

Ja.

Vi skal vel fortsatt gifte oss?

Hvis du fortsatt vil.

Av hele mitt hjerte.

Ingenting ville gjort meg lykkeligere.

Da er det avgjort.

Hallo?

- Var han alene? - Nei.

- Du var med ham da han... - Ja.

Jeg ville bare si...

Takk.

Takk.

Tekst: Aleksander Kerr Iyuno