Original subtitles

Redd for å være så lykkelig.

Hvis du faller og slår deg, så skal jeg løfte deg opp.

Jeg har funnet ham.

Jeg heter Max, og jeg er den siste personen du kommer til å møte.

I morges satte jeg en varebil full av sprengstoff-

-under Nacka politistasjon.

Min hensikt er å utsette deg for like mye smerte-

-som du en gang har utsatt meg og familien min for.

Han lå og døde alene-

-og politiet brukte ett døgn på å innrømme hva som hadde skjedd.

Nå er dere snart sammen igjen.

Ja, det er uutholdelig. Det... Hva? Ringe politiet?

-Ja. -Er du helt gal, menneske?

Vet du hva? Jeg er politiet. Det er jeg som er politiet!

Ja.

-Hør. -Hva?

-Hør. -Jeg hører ingenting.

Det er nettopp det. Hør på stillheten.

For første gang i hele dag kan jeg høre hva jeg selv tenker.

Jaha. Hva driver du med, da?

Bengtsson. FGF på Resarø.

Han var i registeret vårt. Han har hatt innbrudd i drivhuset.

Han har et firma som heter Hagekultur.

Det markedet vokser.

Jeg leste at noen solgte en stikling for 17 000.

Lurer på hva skatten blir på det senere...

Så hvor har du gjort av kompisen din, da?

-Han er ute til lunsj. -Jaha...

Helvete!

Faen!

Ja, hei. Kan du sette meg over til Miljø og helse...igjen?!

Hei, du har kommet til Nora Linde. Legg igjen en beskjed.

Det er Per. Beklager at jeg ringer, det handler om drittsaken igjen.

Men dette er for rart. Det er en pågående politietterforskning-

-rundt denne Bengtssons død. Han ble funnet død i morges.

Det er altså to ulike etterforskninger.

Det er vel i orden at jeg kontakter Nacka-politiet?

Hallo? Eller, jeg mener at jeg...gjør det.

Greit.

-Hei. -Hva gjør du her?

Du er så søt når du konsentrerer deg.

-Hva skjer? -Man blir sprø.

-Hvor er Alexander? -Han skulle på date med sjefen din.

-Han dukket ikke opp. -Er det sant?

Jeg holder på med en etterforskning og kunne trenge politiekspertise.

Spør i vei.

Det gjelder Søren Bengtsson, han som ble funnet død.

Jeg sitter med det nå! Så sprøtt. Vi fant ham i morges.

Ifølge rettsmedisineren var han full, men han var involvert i IOGT...

-Tilbakefall? -Ja, det kan være.

Men vi får vente på obduksjonsrapporten.

Han har hatt innbrudd før. Vet du hva som ble stjålet?

-Hageredskaper? -Ja, jo...

Men også kunstgjødsel. Cyanid, kloroform og kunstgjødsel.

Det høres jo ut som terror. Jeg ringer Alexander.

Nei, faen heller. Jeg tar det med Stenmark.

Faen, det er ingen her i dag. Da får vi dra til firmaet.

Vi kan ta bilen min!

Nei!

Max... Vent. Vent!

Nei, du... Det går ikke alltid som planlagt.

Jeg er åpenbart ingen kriminell mesterhjerne.

Nora, snella di, hun klarte jo å flykte.

Jeg får ikke nyte å se ansiktet ditt når hjertet hennes slutter å slå.

Ja...

Max. Hør på meg.

Sa han noe, forresten? Altså, sønnen din. Tor.

Jeg prøvde å ta ham på skolen. Sa han ikke noe til deg?

Max...

Dette med at du sier navnet mitt hele tiden,-

-er det noe dere har lært på politiskolen-

-for å etablere kontakt?

-Ja. -Hvordan går det, syns du?

Har det skjedd noe? Ja, jeg kan snakke med henne.

Hei, mamma! Hei! De sier at du er litt bekymret.

Du har ingenting å bekymre deg for. Nei, men...

Legg deg ned og hvil litt, så kommer jeg straks. Ha det.

Max. Ma...

Hei, du har kommet til Per.

Jeg er opptatt med viktigere ting enn å snakke i telefonen.

Hei, Per. Det er meg, Nora. Ring meg på dette nummeret, nå.

Det er samme nummer igjen.

Jeg svarer aldri når det er et nummer jeg ikke kjenner igjen.

Det er alltid selgere.

-Det er vel en gammel Tinder-date. -Nei, det er det ikke.

-Jeg er i et seriøst forhold. -Er du?

Er ikke du?

Jo.

-For en sta jævel! -Men svar nå.

-Hei, det er Per. -Hei, det er meg!

Hvor er du?

I bilen, på vei til det gartnerfirmaet.

Jeg tror Alexander er i fare.

-Hva har skjedd? -Jeg ble overfalt.

-Når? -Nå nettopp. Jeg klarte å flykte.

-Kan dere hente meg? -Ja.

-Unnskyld, hvor er jeg? -Lervik.

Jeg er i Lervik. Kjør mot Lervik. Jeg sender adressen. Ha det.

Snu her framme.

Her. Litt romslig, kanskje, men-

-man legger lett på seg rundt hoftene når man blir litt eldre.

Du får prøve.

Og så hvisket han: "Dere er snart sammen igjen."

Jeg tror dette har noe å gjøre med at Alexander er forsvunnet.

-Har du fått tak i ham? -Nei.

-Ingen får tak i ham. -Vet du hvor han skulle med deg?

-Nei. -Hvordan bedøvet han deg?

-Med en våt klut. -Kloroform.

Gartnere bruker det. Vi må dra.

Som du havner i trøbbel når jeg ikke er med.

Takk for lånet! Jeg sender klærne tilbake.

Ja, det blir nok bra med den saken.

-Faen, det ligger noen der. -Alexander?

-Nei. -Hva gjør vi nå?

Vi går rundt her.

-Faen! -Hva i helvete driver du med?!

Beklager, jeg trodde du var død.

Død? Hva faen? Jeg jobber her. Jeg prøvde bare å ta en powernap.

Var det du som fant ham?

Ja. Han var ikke her da jeg kom, og det har aldri skjedd før.

Så jeg dro hjem til villaen hans, og der lå han.

-Hadde han falt? -Ja, det så sånn ut.

Eller så hadde noen dyttet ham. Død var han i alle fall.

Aner du hvem som kan ha gjort det?

-Hva da? -Dyttet ham.

Jeg vil ikke gjette, men... Søren var forbannet på dere-

-fordi dere ikke hørte på ham.

Han visste jo hvem som hadde gjort innbruddet.

-Hvem? -Max.

Han pleide også å jobbe her. Han har vært savnet i et par uker.

Hvordan visste dere at han hadde gjort innbruddet?

Søren fersket ham i å prøve å stjele en hel dunk av noe.

-Av hva? -Av noe.

-Kan du beskrive Max? -Ja, han er jævla uanselig.

Han er gjennomsnittlig høy, 30.

Briller man brukte på 50-tallet.

Flakkende blikk, han så en aldri i øynene.

Jeg syntes synd på ham.

Han snakket bare om sin gamle mor.

Han likte ikke at hun bodde på et hjem.

-Vet du hvilket hjem? -Ja, Gammeludden.

Ved Baggenssteket. Men faren hans bor fortsatt hjemme.

-Vet du etternavnet? -Vet du hvor han bor?

Nei, for faen. Men det kan vi finne ut.

-Max... -Der, hva?

Ja, her er han. Max Frøsmyr, Mørka Kroken 28, Stockholm.

Ok, da sier vi takk.

Mørka Kroken 28? Hva faen er det for et navn?

Overfalt? Hva faen er det du sier?

Nei... Gjenta!

Skrammeludden? Nei... Gammeludden?

Mottatt! Over og ut!

Hva i helvete er dette?

-Hvor er alle sammen? Hei! Hallo! -Hva?

-Hvor er alle sammen? -Ytre tjeneste.

Du blir med meg.

Max? Så bra at du kunne komme.

Moren din har spurt etter deg igjen. Hun virker veldig bekymret.

Har det skjedd noe i det siste? Noe spesielt?

Nei.

Vi har gitt henne litt angstdempende.

Mamma.

Mamma?

Bjørn?

Nei, det er meg. Det er Max.

-Hvor er min familie? -Jeg er jo her.

Men de andre?

Mamma, du kan slappe helt av. Jeg har ordnet alt nå.

Med avfallssorteringen?

Jeg skal sørge for at Bjørn får rettferdighet.

Bjørn? Hva har du gjort?

Jeg skal sørge for at politiet betaler for det vi har gått gjennom.

Ingenting du gjør kan endre noe.

Det er som det er.

Bjørn kommer ikke tilbake.

Jo, men... Jeg skal sørge for at han får betale.

Du må finne tilgivelse. I ditt hjerte.

Finn ikke på noe.

Det er for sent.

-Politiet vil snakke med Svenborg. -Om hva da?

-De ville ikke si hva det gjaldt. -Vet de at jeg er her?

Nei, jeg sa bare at moren din har besøk.

Jeg kommer, jeg skal bare si ha det til mamma.

Ok.

-Hva gjør du? -Jeg må stikke.

-Ta vare på deg selv, mamma. -Jeg elsker deg hva du enn gjør.

Men du må gjøre det godt igjen. Hat avler hat.

-Han skulle bare si ha det. -Er det noen der inne nå?

-Og hvem er det? -Sønnen hennes.

-Ok. -Han pleier å komme så ofte han kan.

Jaha, kanskje det er ham vi har her nå.

Hva faen? Max! Stopp!

Stopp!

Det fins ingen lykkelig vei ut herfra.

Gjør deg selv en tjeneste og snakk med oss.

Det er en SIG Sauer P226 du har i hendene.

Magasinet inneholder 15 patroner. Du avfyrte tre raske i korridoren,-

-og jeg kan telle tolv kulehull her i døren.

Er vi enige om hva det betyr?

Jeg er helt uinteressert i skytevåpen.

-Hvor i helvete er vi? -Ta til høyre her.

Dette er jo Kaknestårnet.

Mørka Kroken?

Du så ikke på GPS-en at det var Kaknestårnet?

Da hadde jeg vel sagt det. Jeg prøver å ringe Alexander igjen.

Faen.

Nei.

-Er det Alexander? -Stenmark.

Vi har ham. Ja, men enda verre, du hadde rett.

Han har noe med Alexanders forsvinning å gjøre.

Ok. Vi snakkes senere, da. Ha det.

Hva sa han?

-De har tatt Max. -Hvor?

Hos moren på hjemmet.

Han hadde på seg Alexanders legitimasjon og adgangskort.

Herregud...

Hva gjør vi nå? Han kan være hvor som helst.

Moren bodde jo på hjemmet. Og hva sa han om faren?

-Han bodde fortsatt hjemme. -Jeg kan google ham.

-Nei. Jeg googler, du kjører. -Ok.

Politiet! Gi meg mobilen din. Gi meg mobilen din, kom igjen!

Nødsentralen, hva gjelder det?

Faen! Helvete!

Kom igjen. Hvor er han?

Vet du hva? Det siste du skal gjøre nå, er å holde kjeft.

Hvis du bare forteller meg alt om ditt miserable liv-

og hvor trist barndommen din var,-

-kan det muligens bli snakk om straffetilsagn.

Tror du virkelig at det er motivasjonen min nå?

-At jeg skal slippe straff? -Hva er motivasjonen din, da?

Hva er mesterplanen din?

Det finner du snart ut.

Helvete...

Faen.

Hvor i helvete har du vært?

-Neimen... -Han har plantet en bombe i garasjen.

Den går av om fem minutter.

Når kan bombegruppen være her?

Fra Sørentorp? Det fins ingen sjanse.

Men vi rekker å evakuere, det er praktisk talt tomt her.

Helvete...

Jeg tar garasjen, du tar ungene.

-Hallo! Dere kan ikke glemme meg. -Du er allerede glemt.

Tempo! Tempo! Tempo!

Er dere ute på to minutter, får alle en elektrisk skuter!

Alex?

Her! Kom hit!

-Herregud. -Det blir verre.

Hva...? Hva skjer? Hvor er det?

-Det er politigarasjen vår. -Men herregud...

Sånn.

Å, fy faen...

Nei, nei, nei...

Kom deg ut derfra! Nei!

Alexander!

Alexander! Alexander!

Ring etter ambulanse! Ring etter ambulanse!

-Er han...? -Nei, nei. Men det er ustabilt.

Han er bevisstløs.

Jeg elsker ham som ingen andre.

Jeg vet det. Jeg vet det.

Å, faen...

-Vil du ha en? -Ellers takk.

Tror du han vet at jeg er her?

Ja, det tror jeg.

Si fra om du trenger meg.

Alexander.

Alexander.

Alexander?

-Hei! -Nora...

Ta det rolig, ta det rolig.

Herregud... Herregud, som du skremte meg.

Jeg trodde...

Jeg...

...plukker deg opp...

...når du faller.

Ja, det gjør du.

Alexander!

Alexander! Nei!

Nei! Nei! Hjelp!

Nei! Alexander... Hjelp! Hjelp!