Original subtitles

Det er ganske nøyaktig 30 år siden som tre ungdommer stjal en båt-

Men de druknet.

De vil snakke med alle som var på Knappholmen i 92.

-Hvorfor det? -De har funnet Johan og Petter.

Betyr dette at min datter kan være i live?

Gisela sa at dere hadde et nært forhold.

Hva har det med saken å gjøre?

Ja, men kan du tenke deg det? En firer?

-Kan du fortelle om Josef? -Sorgbarn.

Han avsluttet sine teologistudier rett etter hendelsen.

Kan jeg komme inn?

Ha det bra. Takk, ha det.

Holdt du på med oss begge samtidig?

Holdt på og holdt på... Du vet at Gisela var forelsket i meg.

-Hun var ikke engang myndig! -Nei, det er mulig.

Men hun var jo veldig bråmoden.

Hold opp! Kan du svare på spørsmålet?

-Det var bare en flørt. -Fy faen!

Ta deg sammen, for faen! Det er 30 år siden.

-Ja. Men du er faren til barna mine. -Ja, nettopp. Så jeg valgte deg.

Gratulerer!

-Neimen, hei! Er dere ferdige? -Delikat...

Ja, det er en irriterende fyr, det rødskjegget.

Ja... Nora, kan vi regne med deg på lørdag?

Hva var det?

Du, jeg glemte noe. Venter du på meg? Et øyeblikk.

Hei.

Er alt i orden, eller?

Hva er det første Gud sier til mennesket-

-etter at Han har skapt henne?

Oi... Jeg aner ikke.

Han sier at vi skal ligge med hverandre.

Jaha. Det har jeg ingenting imot, akkurat.

Ordrett sier Gud: "Vær fruktbare og former dere."

Han lager ikke først masse regler mellom mann og kvinne-

-for å forenes i et hellig ekteskapsritual.

Jeg har ikke lest Bibelen så mye.

-Altså: "Ligg med hverandre!" -Oi sann.

Han liker åpenbart sex. I Korinterbrevene står det:

"Mannen skal gi sin kvinne det han skylder henne,"-

-"og på samme måte kvinnen sin mann."

"Kvinnen bestemmer ikke over sin kropp, det gjør mannen"

"Og mannen bestemmer ikke over sin, det gjør kvinnen."

"Hold dere unna hverandre en stund for å vie dere til bønnen."

Og dette står ordrett?

"Ligg med hverandre om dere liker hverandre, men ikke glem Gud."

Er det ikke det Han sier?

Faren din sier også at "sex før ekteskap..."

"...er å si ja med kroppen, men nei med sjelen."

Sier han, ja.

Men hva er riktig? Og hva holder han på med selv?

-Hva? -Nei, det var ingenting.

Men er det virkelig så galt? Å si ja med kroppen?

Jeg mener at man må jo kunne få prøvekjøre litt.

Ikke sant? Går det bra?

Kan hun ha vært gravid, mener du?

Det tenkte jeg ikke på da, kanskje.

Jeg tenkte at det var dårlig samvittighet eller noe.

Jeg tenkte at hun hadde noe på gang med en av konfirmantene,-

-som jeg hadde med Gisela. Men at hun skammet seg.

Ja, det... Det var vel det jeg hadde. Ha det bra!

Takk.

-Ja, hallo? -Hei, kjære.

-Hva tenker du om Jærlasjøen? -Hva skjer der?

En firer, med terrasse. Egen båtplass. Kan det være noe?

-Har du tid til å komme på visning? -Nå?

-Du kan komme om 15 minutter. -Ok.

Beklager, jeg må bare ut en tur og...ordne noen greier.

Hvor vanskelig kan det være å finne en prest i skjærgården-

-med samme navn som Jesus' stefar?

-Men hvor skulle han, da? -Booty call.

Fy faen...

Jeg liker deg, Lillebror. Ikke la noen si noe annet.

VISNING PÅGÅR

Beklager.

Hei, hei. Velkommen. Et prospekt.

Si fra om du har noen spørsmål.

Hei! Er det ikke fint her?

Jo, helt fantastisk.

Du...

Ok?

Som dere kan se i prospektet, har den en veldig stabil...

-Hei, Nora! -Hei. Forstyrrer jeg?

Hva? Nei, nei. Det går bra.

-Er du sikker? -Hva? Ja da. Hvorfor ringer du?

Fordi jeg vil be om unnskyldning.

Unnskyldning for hva?

For oppførselen min i dag. Jeg skammer meg. Det ble veldig privat.

Det er bare for mye akkurat nå.

Jeg føler at jeg er den gale, og Henrik er den normale.

-Men det er motsatt, ikke sant? -Ja da... Ja, selvfølgelig.

Jeg tror ikke jeg er på et bra sted akkurat nå.

Det er som om alt jeg sier og gjør blir misforstått.

Alle syns visst at jeg begynner å bli bitter og patetisk.

Ja... Det gjør ikke jeg, iallfall.

Nei... Kanskje det er derfor jeg ringer deg.

Fordi jeg føler at du vet hvem jeg er.

Ja, vi er vel begge voksne nok til å innse at livet-

-kan være ganske vanskelig.

Det er ganske vanskelig akkurat nå.

Nora... Er du lei deg, eller?

Kunne du tenke deg å komme hit litt?

Jo. Absolutt.

Ok. Ja, men da ses vi. Ha det.

Vet du at jeg var en jævel på volleyball da jeg gikk på skolen?

Tro det eller ei. Det var meg og Anette Hallenberg, vi var best.

Så vi fikk alltid velge lag.

Og vi valgte én om gangen, alltid de samme.

Anna P som nummer to, Anna L som nummer tre.

Så var det Monika, Linda, Malin.

Og Tina, for hun var 1,80.

Og til slutt sto hun der... Annika.

Alene, uvalgt, forlegen. Selv om hun visste hva som ville skje.

Hun håpet vel at hun en gang ville bli valgt nest sist-

-i stedet for sist. Men det skjedde ikke.

Og det er ikke før nå at jeg virkelig forstår-

-hva hun må ha følt.

Alle går hjem til sitt.

Alle går hjem til sine omgivelser, havner, favner, sine lag...

Annika, hun er sjef i dag-

-for et mellomstort, veldig fremgangsrikt selskap.

Hun har tre barn og en kjærlig mann-

-og et stort, fett hus 40 meter over Skurusundet.

Og plutselig sitter skoen der på den andre foten.

Du har jo et ganske brukbart hus du også.

Og du har blitt valgt flere ganger.

Ja, det har jeg. Men aldri av rett person.

Og så har vi jo den lille detaljen at jeg aldri har valgt,-

-men jeg har bare ventet på at noen skal velge meg.

-Velg noen, da. -Det er for sent.

-Er du sikker på det? -Ja.

Det blir jeg mer og mer sikker på for hver dag som går.

Den volleyballgreia... Hvis man hadde valgt-

-og så angret seg... Kunne man ombestemme seg da?

Nei.

Men hvis jeg fikk moren min til å skrive en lapp-

-om at jeg var sinnsforvirret i valgøyeblikket?

Gymlæreren var veldig streng.

Jaha.

Ja?

Ok. Ok.

Iris er død. Hun har blitt drept.

En av kvinnene fant henne for en time siden.

Død i to, tre timer. Kvalt med et grovt tau.

Kraftige forsvarsskader. Ansiktet, armene, brystet.

Hei.

Kom hun fra Estland?

Ja. Tallinn. Kom hit som tenåring.

Skiftet tilbake til pikenavnet etter skilsmissen. Iris Seppa.

Har noen snakket med de andre...pasientene?

Hva kaller man dem? Klienter? Gjester?

Det er to kolleger som prøver å gjøre det nå.

Men det er litt anspent.

De fleste flyktet jo fra den typen vold.

Men hittil er det ingen som har sett noe.

Se der, ja.

Klokkeslett?

17.30. Så det stemmer jo da overens med beregnet tid for...

Arne, Arne, Arne... Hva har du funnet på nå?

Følger du med?

-Kan du zoome inn? -Ja.

-Hva er tiden nå? -Det er en halvtime senere.

Ja... Nå roter det seg til her.

Det var ikke sorgen etter Esther som rev oss fra hverandre.

Den ble en behagelig omskrivning for å skjule en skitten sannhet.

Min...seksuelle legning gjorde Iris uvel-

-på en måte som er vanskelig å forsone seg med.

Det er sannelig en...makaber ironi-

-at hun er i stand til dette-

-med tanke på hennes nåværende yrke.

Jeg oppsøkte henne for å snakke om guttene som ble funnet,-

-og håpet om at Esther kunne være i live.

Jeg har alltid hatt en følelse av at Iris visste mer enn hun ville tilstå.

Hun mistet fatningen.

For hvilken gang i rekkefølgen er umulig å si.

Å løfte hånden mot en kvinne er det laveste en mann kan gjøre.

Altså har jeg gjennom årene hatt for vane å bare krøke meg sammen-

-og ta imot til hun roet seg.

Jeg har aldri vurdert å anmelde det.

Skammen har vært for stor.

Denne gangen fikk jeg av en eller annen grunn nok.

Jeg slo tilbake. Én gang.

Så skyndte jeg meg bort derfra.

Det er vel derfor dere er her. Hun har anmeldt meg.

Hun er ikke i stand til å anmelde noe som helst.

Hun er død. Drept.

Å, herregud...

Og du var en av de siste som så henne i live.

Er jeg mistenkt?

Ja. Hva vet du om Josef?

-Hva? -Josef.

Tror dere at han...? Han tok kontakt for noen dager siden-

-og ville snakke om Iris og guttene.

Før det har jeg ikke sett ham på mange år.

Vet du hvor han er?

Han sa han bodde på båten sin. På Smådalarø.

Ok. Vet du hva båten heter?

Josef?

Josef?

JESUS ELSKER DEG

Har vi blitt byttet ut?

Det lille alfabetet. La de voksne jobbe. Fant dere Josef?

Nei. "Domiiniklaste Püha Kaija Kloostri klausuur."

Vil det si at hun er oversetter?

Du er ikke dum, du. Kanskje du burde bli politi eller noe.

Ja, det var et lite skattkammer-

-som vi fant hjemme hos Iris.

Har du kommet litt lenger? La oss få høre.

"Mamma, jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har skrevet på lenge."

"Men du skal vite at jeg tenker på deg og pappa hele tiden."

"Dere er alltid med meg. Jeg håper at alt dette en dag er over"-

-"og at vi ses igjen. Det gjorde fryktelig vondt"-

-"å høre om Josefs bortgang."

"Men heldigvis har tante bidratt med trøst og varme."

Ja. Takk. Det holder. Jeg har allerede hørt 18 av dem.

Det viser seg at datteren Esther er i live-

-og at Iris har visst om dette hele tiden.

Og hun har dessuten fått henne til å tro at Josef har begått selvmord.

Og dette er et kloster.

En av Estlands eldste bygninger. Like utenfor Tallinn.

Det visste vi for en halvtime siden.

Du og Rikki-Tikki-Tavi her er booket på et fly til Tallinn-

-om 150 minutter. Ingen vits i å klage.

Bare å få ræva i gir. Ta en høneblund på flyet.

Dere har to oppgaver. Én: Få svar på alle spørsmål rundt guttenes død.

Jeg går ut fra at dere finner Esther og at hun kan hjelpe med det.

To: Og dette er det viktigste! En flaske Vana Tallinn. V-A-N-A.

Se nøye på etiketten, for det må være den 50-prosents varianten.

Jeg skal lage en magisk baltisk margarita til dere!

Gitt at dere løser punkt én og to.

Ja... Du kan også få en.

Du har jo bidratt her i aller høyeste grad.

Hva heter hekseskudd på estisk?

Hei. Forsman.

Mart Leppik, overbetjent. Bli med meg.

-God dag. -God dag.

Mart Leppik. Dette er Alexander Forsman-

-og kollegaen hans fra det svenske politiet.

-De har noen spørsmål til deg. -Ja visst.

-Vær så god. -Ok.

Dette bildet ble tatt for mange år siden, så...

-Kjenner du igjen henne? -Nei.

Ok. Hva med denne mannen? Har du sett ham?

-Nei. -Vær så snill, det er veldig viktig.

Kan du se en gang til?

-Nei, jeg har ikke sett ham før. -Ok.

Var det noe mer? Jeg har en jobb å gjøre.

-Ja visst. Takk. -Takk.

Takk.

Adjø.

Beklager at det ikke ga noe.

Men dere får i det minste smake dette.

En imperial stout lagret på konjakkfat fra Pohjala.

Tallins første i den nye bølgen av mikrobryggerier.

Godt øl.

Det ga faktisk noe. Det er henne. Kvinnen i gavebutikken.

-Det er Esther. -Hva?

-Hvorfor sa du ikke...? -Se der.

Snakker om sola.

Josef! Josef!

-Hallo! -Bli hos henne!

Til venstre finner dere nonnenes soveplass...

Unnskyld! Svensk politi!

Stopp! Politi!

Det var ikke jeg som drepte Iris.

Så hvorfor stakk du av?

I 30 år har jeg lurt på hva som egentlig skjedde den natten.

Hvorfor skulle Esther begi seg ut på sjøen på natten med to drittunger?

Bare timer før hadde hun jo sagt at hun var gravid med barnet vårt.

Vi hadde jo virkelig prøvd å leve et kyskt forhold.

Faren min var riktignok ikke så dømmende,-

-men moren min likte ikke det fysiske.

Hun var varm og snill, men lukket seg når det gjaldt seksualitet.

Og... Ja, de fordømte det.

Esther ville at vi skulle rømme sammen.

Men jeg overbeviste henne om å fortelle det til Iris og Arne.

Jeg sa ikke at det var Josefs, men mamma gjettet det.

Hun ble helt gal-

-og sa at hun skulle fornekte både meg og "bastarden" som jeg bar på.

Verken hun eller jeg kunne vite-

-at det ville kroppen min gjøre på egen hånd.

Jeg spontanaborterte da jeg kom hit.

Så for å svare på spørsmålet ditt: Jeg løp-

-fordi jeg i 30 år har trodd på politiets løgn.

En slurvete etterforskning, tre ungdommer som er erklært døde.

Jeg har ikke mye tiltro til dere.

Men da guttene ble funnet, forsto jeg-

-at det var en annen sannhet der ute.

Vi vet at du var den siste som traff Iris.

Nei...

Iris?

Iris?

Esther, min elskede datter. Det går ikke en dag-

-uten at jeg tenker på deg og barnet du mistet.

Se på det som Guds vilje, om det føles mer trøstende.

Hva du enn tror, har jeg bare villet beskytte deg.

Å sende deg til mitt hjemland føltes som det eneste riktige.

Meningen var aldri å ta fra deg din far-

-eller gutten du elsket.

Men en løgn krever oftest ytterligere en løgn.

Til slutt var alt bare en eneste røre av usannheter.

Først nå forstår jeg hvor mye skade jeg har forårsaket.

Det er utilgivelig-

-og jeg klarer ikke å leve med skyldfølelsen.

Det eneste jeg ber deg om...

"...er å ikke tenke altfor vondt om meg. Mamma."

Så jeg måtte jo se om Esther virkelig levde.

Mamma hadde ikke taklet å bli anklaget for mord.

Den skammen ville ha vært for stor for henne å bære.

Hva var det egentlig som skjedde?

-Hva holder dere på med? -Fester bare litt.

-Gi meg den, Petter. -Vil du smake?

-Bare ikke drikk opp alt. -Dere vet konsekvensene.

Hva faen holder du på med? Det var en jævla dyr drikke!

-Vil du at jeg skal skrike? Slipp! -Det er min sprit!

Hva faen tror du at du gjør? Skal du betale for spriten, eller?

-Vær så snill... -Nei, du får ikke gå noe sted.

Du skal være jævlig stille.

-Vær så snill... -Stille, sa jeg.

Kan jeg bare få gå?

Hva faen har du...?

Esther! Esther!

Få se. Elskling. Elskling...

Hva skal vi gjøre, mamma?

Ta deg sammen!

Hvem er det?

Hallo? Hallo?

Hallo? Hallo?

Noen! Hjelp!

Mamma sa at de var døde. At vi hadde drept dem.

Hvorfor sendte hun deg hit?

Hun sa at livet hennes var over,-

-men at jeg kunne starte på nytt her, hos søsteren hennes-

-som også kunne hjelpe meg med å adoptere bort barnet.

Jeg hadde hjemlengsel, men så skrev mamma-

-at pappa hadde forlatt henne for en annen.

Og at Josef hadde tatt livet av seg.

Da var det jo ingenting å vende tilbake til.

Så hva... Hva skjer nå?

Nå må en aktor se på...

For når man har funnet den man vil tilbringe resten av livet med,-

-vil man at resten av livet skal begynne med en gang.

Så fint sagt!

Ja, det var ikke meg. Det er fra "Da han møtte henne".

Hei. Er du allerede hjemme?

Denne gangen trodde jeg kanskje at...

Jeg elsker deg, din dumme nordbagge.

Jeg elsker rastløsheten din.

Jeg elsker de brune, vakre øynene dine.

Og jeg elsker temperamentet ditt.

Fra lam til ulv på to røde sekunder.

Jeg elsker at du... At du aldri lærer deg svensk.

At du nekter å gjøre karriere, selv om du kunne vært politisjef.

Jeg elsker... Altså, jeg elsker eggerøren din.

Men på et vis har jeg alltid visst at det ikke skulle bli oss.

Det sitter en kjepp i hjulet.

Ha det, Alexander. Ta vare på deg selv.

Hvordan vet man om noen er utro?

Jo, man... Man spør.

Det føles som at det er under min verdighet.

Jøss! Litt av en selvtillit du har.

Lurer på hvem jeg har arvet det av.

-Jaha. Ikke fra meg? -Jo.

Du burde være stolt. Finner deg ikke i dritt.

Jo, det har jeg gjort. Men ikke nå lenger.

Men hvordan merker man det? Om noen er utro?

En venn på jobb fortalte meg at mannen hennes-

-aldri hadde brydd seg om kroppshår tidligere.

Han så ut som en gorilla. Og plutselig begynte han å vokse ryggen.

Æsj! Kalle bryr seg ikke om sånt.

-Men da er han ikke utro. -Nei.

Det er du vel enig i? De har ikke sett hverandre på 30 år.

Så møtes de nå, og det er som om de aldri har vært fra hverandre.

Lille venn, jeg tror noen har tatt en overdose-

-på romantiske komedier.

-Nei! -Ok, unnskyld, unnskyld.

-Nei. -Det var dumt.

Og hvor har du tenkt deg?

Ja, ja. Flere margaritaer på oss.

Nei, faen! Jeg tror det ga seg. Det har gitt seg!

-Av min "den"? Nei... -Jo!

Pyret Anna Simone, jeg døper deg-

-i Faderens, Sønnens-

-og Den hellige ånds navn.

Jeg vil at vi skal takke livet-

-som gir oss så uendelig mye. Det gir oss smerten-

-slik at vi kan lære å skille gleden og sorgen.

Velkommen til verden, lille Pyret.

Hun er så glad. Det var gøy, ikke sant?

Nora?

Når man innser at man har truffet den man vil...