Original subtitles

Hvis noen tvinger meg til å synge "Kumbaya" én gang til, spyr jeg!

Kumbaya, min herre!

Gå inn her. Dette er et bra sted å være.

-Skal du ikke ha noe, da? -Vil du ha en øl?

-Kan jeg få litt, eller? -Vil du ha en øl?

Ja, takk.

-Hva syntes du? -Herregud...

-Var det så ekkelt? -Den var dritgod!

Jo, men det var den vel.

Her, hold denne. Takk.

Fy faen, så ekkelt!

Husker du da Tor hang over relingen-

-hver gang noen var på toalettet?

Han spanet. Han trodde bæsjen gikk rett ut i vannet.

Faen, det hadde jeg glemt. Det er jo veldig spesielt.

-Hvor gammel var han da? -Ti, kanskje.

Nei. Det føles jo litt...

Litt lavt begavet?

Trøst deg med at han er veldig intelligent på alle andre måter.

-Han liker deg også. -Nettopp.

Hva tror du han ville syntes om vi flyttet sammen?

-Jeg tror han ville blitt glad. -Tror du?

Ja, men kan du tenke deg det? En firer?

-"Firer"? -En leilighet.

Ja, absolutt. Kanskje det.

Hallo! Ja... Så her sitter du og koser deg?

Ferie. Hei, Pyret.

"Hei, tante Nora."

Hva du enn vil, Henrik, så er svaret nei.

Det var synd. Jeg hadde tenkt å invitere deg til dåpen.

Dåp? Hun begynner jo på skolen snart.

Jeg vet det. Men det har vært så mye med huset.

Og vi hadde ikke valgt noe navn. Hun kan jo ikke hete Pyret.

-For noen problemer dere har. -Ja, men nå skjer det iallfall.

Gisela gleder seg til å feire magien i-

-at et nytt lite liv har oppstått.

Jeg tror ikke magi hadde så mye med saken å gjøre.

Jeg vil veldig gjerne at du kommer.

Barna er jo der, og Pyret er tross alt søsteren deres.

Jeg vil at vi alle skal være sammen på denne flotte dagen.

Jo, forresten! Vår gamle konfirmasjonsprest er dåpsforretter.

-Prest-Arne? Lever han ennå? -Ja.

Kom igjen. Blir du med?

Hei. Hekseskudd. Jeg tror han har begynt å smugmosjonere.

God morgen. Dere nordmenn som er så fromme og gudfryktige...

-Smør på flesk. -Hva?

"From" og "gudfryktig" betyr det samme.

Rolig, ellers jager du butikktyver på Nacka Forum etter lunsj.

-Hva tenkte du på? -Du skal til Knappholmen.

Ta med deg Valpen. Det er to skjeletter i en jordkjeller.

Det høres ut som starten på en dårlig historie.

"To skjeletter og en blind kamel kommer inn i en jordkjeller..."

Uansett... Noen halvfulle konfirmanter-

-har funnet en jordkjeller og har der gjort dette makabre funnet.

-Hvor lenge har de ligget der? -Ingen vet.

Det er derfor jeg sender de beste av de beste! Den dynamiske duoen!

Ole Bramserud og Rasmus på loffen.

Dere løser dette på null komma niks.

Hele øya eies og drives av Den svenske kirken.

De har hatt disse konfirmasjonsleirene i over 50 år.

Dere kan jo benytte anledningen til å finne ut-

-hvem som forsyner ungdommene med sterkøl og kanellikør.

Når foreldrene tror de studerer den hellige katekismen.

Nei...

-Hei. -Hei.

To menn, ganske unge. De ble funnet halvveis opp i trappen der,-

-som om de har prøvd å komme seg ut.

Luken var stengt fra utsiden. Tenk hvilken jævla angst.

Det kommer jo nok oksygen til at man ikke skal dø av det.

Det er væsken som er det første problemet.

Men det klarer man jo en stund ved å drikke sin egen urin.

Så er det maten. Det er der det sprekker.

Så dør den ene først, så er det opp til den andre å avgjøre-

-om det er verdt å begynne å tygge på vennen eller ikke.

Ja... Tenk å måtte ta den avgjørelsen!

Det er ikke noe vi kan fastslå nå som alle mykdelene er borte.

Om det var noen som begynte å tygge på noen.

-Hvor lenge? -25, 30 år.

Herregud...

I det store og hele er det et absolutt paradis på jord.

Med bare lyse, solfylte minner.

Kardemommebollesukkerkake? Et av de lengste-

-og morsomste ordene jeg vet om. Veldig god også.

Det går bra, takk.

Bortsett fra ett, da. Lyse minner, altså.

Det er ganske nøyaktig 30 år siden som tre ungdommer...

Tre?

De snek seg bort en natt, stjal en båt.

Men det gikk ikke bedre for dem enn at de druknet.

Druknet alle tre?

Det var det man kom fram til, man fant aldri likene.

Det har knapt vært en leir siden da-

-som ikke har vært akkompagnert av ulike spøkelseshistorier rundt bålet.

Og det ble ikke etterforsket?

Jo. Men uten lik kom man ikke videre.

-Det ble etterforsket som en ulykke. -Ok.

Jeg tok over leiren året etter, etter Iris og Arne.

De var selvsagt helt knuste. En av ungdommene var deres datter.

Jeg tror de ble skilt like etter. Et øyeblikk...

Alle disse ryktene, tror du det er noe i dem?

Som at Jason Voorhees skulle ha flyktet fra Crystal Lake-

-og bosatt seg på Knappholmen? Jeg elsker skrekkfilmer.

Her er guttene.

Johan og Petter, begge 15 år.

Og der er Esther, datteren. Hun var 18.

Kan vi låne denne?

Oddsen for at det ikke er Johan og Petter vi har funnet-

-er hinsides astronomisk.

Det er heller ingenting som tyder på at de har druknet først-

-og blitt plassert der etterpå.

Og så er det denne datteren, Esther. Hvor faen er hun?

Hun er nok begravet her et sted også.

Vi må gjennomsøke hele øya.

Du får haike hjem med den betjenten.

Jeg må innom Sandhamn.

Finn fram den gamle etterforskningen så lenge.

-Det er bare å begynne på nytt. -Ja.

Hei.

Nora?

-Hei. Gjemmer du deg? -Nei.

Så hva driver du med? Eller kanskje snarere...

-Hvor gammel er du? -Drit og dra!

Vent, vent, vær så snill.

Vi lurte på om du fortsatt har barnas dåpskjole.

Pyret kunne jo låne den.

Herregud! Den er sikkert møllspist.

-Kan du i det minste sjekke? -Ja da.

Takk.

Så...

Det står i den gamle utredningen at øvrige konfirmanter-

-forteller at de to savnede guttene hadde skrytt av-

-å ha rekvirert et stykke falskt ID.

Og invitert de andre barna til en gledelig festkveld-

-på Sandhamn i nærheten.

Hvor gammel er du egentlig?

Du uttrykker deg jo som Lars Levi Læstadius.

Ja, jeg er velutdannet.

Der, ja. Litt lenger ned. Ja, kom igjen.

-Fortsett. -Greit.

Så fant man en av leirens motorbåter kantret i skipsleien-

-dagen etter forsvinningen.

-Her er rapporten. -Alle tre ble erklært døde senere.

-Tre? -De to guttene og Esther.

Hun var datteren til presten og hans kone.

Og siden ble alt avskrevet som en drukningshendelse.

"Tannkortet bekrefter: Petter Jansberg og Johan Hedkvist."

"Dødsårsak: vanskelig å fastslå med tanke på dekomponering."

"Levde med stor sannsynlighet da de ble låst inne,"-

-"med tanke på likenes plassering."

"Kranier viser betydelige avvik."

Avvik?

Den ene har fått tinningen trykket inn,-

-og den andre en stor skade i bakhodet.

Og det ble ikke funnet noe i jordkjelleren-

-som åpenbart kunne ha forårsaket skadene.

Så noen har slått guttene i hodet-

-og stappet dem i kjelleren.

Muligens i den tro at de allerede var døde.

Ja. Det klassiske spørsmålet - hvem?

Kan det være Jason, da? Nei...

Det fins ingen andre bebyggelser på øya enn det som tilhører kirken.

Konfirmasjonsleiren var det eneste som foregikk på den tiden.

Så hvis ingen tok en båt og la til-

-for å jakte på tenåringer å drepe...

-...for så å bare forsvinne... -Jason!

...tyder alt på at den skyldige er på dette bildet.

KNAPPHOLMENS KONFIRMASJONSLEIR 1992

Ok. Jeg sørger for at alle konfirmantene og lederne-

-kommer inn til avhør, så får dere konsentrere dere om presteparet.

Nå er de skilt. Han er Prest-Arne på Djurø,-

-og hun driver et krisesenter på Runmarø.

Vent nå litt. Dette ser jo ut...

Dette ser jo ut som...

Vår alles favorittaktor, Nora Linde.

Åpenbart var pikenavnet "Johansson".

Det var som faen, se! Men hva innebærer det?

Det gjenstår vel å se.

Nei, nå får du gi deg! Kan du slutte å plage meg?

Kjolen er i kjelleren, bare gå og hent den. Ha det.

-Er telefonen din fortsatt av? -Ja.

Ok. Så du har ikke snakket med politiet?

Nei. Om hva da?

De vil snakke med alle som var på Knappholmen i 92.

-Hvorfor det? -De har funnet Johan og Petter.

-Esther, da? -Nei, ingen Esther.

Men jeg... Det gir ingen mening. De burde jo ha...

Jeg vet ikke mer. Jeg vet bare at vi må til Nacka-politiet-

-og fortelle alt vi husker.

Du og jeg...og Gisela. Alle tre.

Ja.

Ja, ja...

Hallo?

Du får ta det.

-Ja? -Hei, vi er fra politiet.

Vi vil gjerne snakke med presten.

Beklager så mye. Jeg hørte dere ikke.

Vi gikk gjennom salmeordningen.

Hva kan jeg hjelpe med?

Vi har funnet levningene etter Petter Jansberg og Johan Hedkvist-

-i en jordkjeller ute på Knappholmen.

Men ikke din datter.

Ja... Kanskje det hadde vært bedre om dere hadde funnet henne også.

En mørk jordkjeller... Det virker så grusomt, makabert.

-Kan vi sette oss? -Ja, vær så god.

Jeg vet at dette var lenge siden,-

-men var det noe som avvek fra det normale, som du la merke til?

Det kan være hva som helst.

Noen krangler eller intriger, misunnelse?

Alle små detaljer kan være helt avgjørende.

Ukene på Knappholmen var alltid årets høydepunkt.

Iris og Esther gledet seg like mye som jeg.

Skal vi prøve å samle oss litt?

Velkommen til Knappholmen!

Hva faen gjør du, jævla idiot?

-Så tenker vi litt på språket... -Absolutt.

Velkommen til Knappholmen, som sagt. Vi begynner med å rope opp dere.

Linda? Camilla? Kristian?

Sandra? Emma? Sara?

Marcus? Erik? Simon? Og Elin?

-Og lille Gisela. -Her har vi Gisela.

-Ja, der er du! -Og der har vi "Knoll og Tott".

Johan og Petter.

Og her har vi våre tre ledere. Det er Nora og Henrik,-

-som selv ble konfirmert her. Og så er det Esther, vår datter.

Dette er tiende år på rad som vi har konfirmasjonsleir her på Knappholmen.

Men det er første gang vi har en teologistudent med oss.

-En ungdomspastor. Josef. -Hei.

Josef skal inspirere og diskutere med dere.

Et ledd i hans fortsettende utdanning.

Forplantning!

Forplantning er en viktig del av livet,-

-men det er fortsatt noen år igjen for deres del, ikke sant?

Vi skal avslutte her og bære opp tingene våre.

-Du hørte aldri fra deg. -Ikke du heller.

Jeg var vel...ung og dum.

-Og hva er du nå, da? -Fortsatt ung, men smart.

Ok, det er bra.

Det er kjempeviktig å holde mattidene.

Gutter og jenter har selvsagt separate hytter.

Og om kvelden blir det litt ulike morsomme aktiviteter.

Alt fra slåball til filmvisning. Og så er det "slukk og god natt".

-Tror du på Gud? -Unnskyld, hva sa du?

Jeg lurte bare på...

-...om du tror på Gud. -Nei. Jeg er faktisk naturviter.

-Da er det tid for gudstjeneste. -Endelig!

Det var ingenting som tydet på noen tragedie like rundt hjørnet.

Mye latter og mye varme.

Og så var de bare borte.

Hvordan reagerte folk?

Jeg husker at ungdomspresten, Josef, tok det veldig tungt.

Han var helt fra seg.

Og din kone?

Det fins ikke noe rett og galt i sorgarbeid.

Vi må alle finne vår vei.

Og i vårt tilfelle viste det seg at veiene bar i ulike retninger.

Ja, om det ikke er noe mer, så har jeg en gudstjeneste å holde.

Ja, vi tar kontakt hvis det dukker opp noe nytt.

Én ting til...

Betyr dette at min datter kan være i live?

Det kan jeg dessverre ikke svare på.

Men vi tar kontakt.

Og når skal man få tid til sjelen sin?

For sjelen trenger jo et livsrom. Og i våre liv...

Du...

Dere gjorde en forferdelig jobb med etterforskningen den gangen.

Jeg gikk fortsatt på skolen,-

-og kollegaen min her var knapt et glimt i øyet til faren sin, så...

Vet du hvordan det føles å miste et barn?

Ikke på den måten.

Iris, jeg finner ikke Johan eller Petter.

-De har ikke sovet i sengene sine. -De sov vel i båthuset.

-Esther er også borte. -Hva mener du med "borte"?

Hun har heller ikke sovet i sengen sin.

-Hvordan vet du det? -Fordi jeg skulle vekke henne.

Esther kjenner hver eneste krok av øya.

Hun kan ikke være forsvunnet.

-Men ingen har sett dem. -Har du drukket, Josef?

Hva? Nei...

Gruppe A, dere tar nordsiden, nedenfor klokketårnet.

Gruppe B, dere tar østsiden, langs stranden.

Og gruppe C, dere tar området rundt sovehyttene. Ok, let.

Vi finner henne, det er ingen fare.

Ja, jeg tror vi har gjort det vi kunne.

Vi har gått manngard, delt oss i grupper,-

-men ikke funnet noe.

-Vi fortsetter å lete. -Bra, takk.

Ok, så ingen av dere har altså sett noe?

Nei.

Vi skal snakke med hver og en senere.

-Men hvis dere kan erindre... -Hva betyr erindre?

Hvis dere kan huske noe. Så si fra til oss.

Men hva skjer om dere ikke finner noen?

Vi skal gjøre alt vi kan for å finne vennene deres.

Så noen vennene deres i går kveld?

-Grisela... -Her! Jeg trenger hjelp!

Nei! Nei!

Esther! Esther!

Vet du om noen som skulle ha villet skade disse guttene?

De snørrungene, de kan få fiender hvor som helst.

Definitivt ikke Guds beste barn.

Ja, de ville naturligvis ikke være på øya selv,-

-men tradisjonen betyr fortsatt mye for mange foreldre.

De sendte ungene dit, og så måtte vi ta hånd om søppelet.

-Kan du fortelle om Josef? -Sorgbarn.

Han avsluttet sine teologistudier rett etter hendelsen.

Problemer med alkoholen. Skjør. Uten retning.

Hadde han vært ulv, hadde flokken støtt ham ut for lenge siden.

Harde ord.

Jeg er for gammel til å ha tid til omskrivninger.

Han bor visst på en båt et sted i skjærgården.

Han lever vel av småjobber. Ikke vet jeg.

Du har ikke spurt oss om hva vi tror om sjansene-

-for at Esther kan være i live.

Det vet jeg at hun ikke er.

Esther ble tatt fra meg.

Og det har jeg forsonet meg med for lenge siden.

SKREKKFUNN PÅ KIRKENS ØY

JESUS ELSKER DEG

DENNE BIBELEN TILHØRER ESTHER ISAKSSON

-Er du helt sikker? -Ja.

Men... Vi gjorde det bare én gang.

-Vil du gjøre det igjen? -Esther...

Dette er alvorlig. Forstår du ikke det?

Jeg tror ikke det er en synd, Josef.

Foreldrene dine kommer til å drepe meg.

-Vet du hvor Stenmark er? -Avhør.

Knappholmen 1992. Er det uklart?

-Hva da? -Minnene dine.

Nei, nei. Minnene mine er krystallklare.

Det var en veldig spesiell sommer i livet mitt.

Mange sterke følelser.

Det var da jeg møtte mannen min for første gang. Min blivende mann.

Det er forresten konfirmasjonspresten vår-

-som skal døpe datteren vår på lørdag. Så du forstår...

Ja, så gøy.

Ungdomspresten Josef, husker du ham?

-Hva kan du si om ham? -Ja, hva skal jeg si?

Litt underlig. En raring. Jeg tror han var litt forelsket i meg.

Det var jo egentlig alle.

Men det var nok han som tok det hardest med ulykken.

"Ulykken" etterforskes nå som mord. Bare så du forstår alvoret.

Ja... Stemmer din vitneforklaring fra 92,-

-eller er det noe du vil endre på?

Men lille venn, jeg husker ikke hva jeg sa for 30 år siden.

Men du sa jo nettopp at minnene dine var... Samme det.

Ifølge forklaringen din her fra august 92, så gikk du og duppet deg.

"Duppet meg"?

Frøken la seg på sitt søte øre.

-"Søte"? -Du sovnet tidlig.

Ja, du har jo sagt "duppe"...

-Du la ikke merke til noe. -Nei, det stemmer ikke.

-Det er ikke sant. -Så hva skjedde?

Alt handlet egentlig om Henrik Linde.

-Henrik? -Ja?

Jeg forstår ingenting.

-Hva er det du ikke forstår? -Altså...

Da Gud skapte jorden, var det ingenting.

Ikke en eneste busk, for han hadde ikke vannet.

-Men da lurer jeg på... -Hva lurer du på?

Hvor var dinosaurene?

Hvordan føles det å være hjemmefra?

Det føles bra.

Jeg har ikke noe problem med det.

Jeg var i Frankrike i fjor sommer. Biarritz.

-Helt alene? -Nei.

Men jeg gikk mye alene.

Du har altså ikke vært så mye hjemmefra før?

Nei, kanskje ikke.

Jeg hadde en kjæreste før. Det er slutt nå.

Ok.

-Han var dårlig til å kysse. -Uff da.

-Det er ikke jeg. -Ikke?

-Jeg lover. -Jeg tror deg.

Lukk øynene.

Jeg visste allerede der og da at det var ham og meg.

Det er synd at det skulle ta 27 år før han skjønte det.

Men i 1992, da visste han ikke det ennå?

Nei, altså... Jeg tror han hadde dårlig samvittighet.

Han syntes jeg var for ung og sånt. Men vi hadde våre stunder.

Det kan man trygt si.

-Hyrdestunder? -Hva?

-Hadde dere seksuell omgang? -Hva har det med saken å gjøre?

Nei. Det var jo ikke tillatt, han var jo en av lederne!

Og Nora var på ham som et frimerke.

-Han fikk aldri være i fred. -Stakkars.

Det jeg spør om, er om du så noen personer-

-den spesifikke kvelden før ungdommene forsvant.

-Ja, jo. Jeg så noen personer. -Jaha.

Hvor? Hvem? Når?

Ok, det som skjedde var... Jeg hadde avtalt å møte Henrik-

-etter at alle andre hadde lagt seg. Men...han dukket aldri opp.

Takk.

Nei, det der var fryktelig... Det var fryktelig traumatisk.

-Hvem var det du så? -Jeg sa jo det.

Jeg så Henrik og Nora som...

Ja visst, dette med "Herfra til evigheten" og sånt.

-Men jeg mener de andre. -Jeg var 14 år.

Og jeg fikk hjertet mitt knust. Sønderknust!

-Hvem var det du så? -Johan og Petter!

-Og ingen andre? -Nei.

-Ikke Esther? -Absolutt ikke!

-Er du helt sikker? -Selvfølgelig er jeg sikker!

Jeg er like sikker som at...du har en flekk på skjorten din.

Ja... Det var... Ja, ok.

-Kjære... -Jøss.

Du vet at du er min? Bare min! Ok?

Ja... Ja, for faen. Absolutt. Jøss. Det var gøy.

Hva spiste du til middag i går? Nettopp!

Vi husker ikke engang hva vi dyttet i oss i går.

Hvordan kan vi stole på noen ting noen sier-

-om noe som skjedde for 30 år siden?

-Pasta og hvitløkschili... -Ikke ødelegg teorien min, Birk.

Den eneste som har bidratt med noe som tilnærmelsesvis-

-kan beskrives som interessant, er godeste Gisela.

Hun har jo åpenbart sett begge guttene den kvelden.

Aktor Linde og hennes tidligere mann, doktor Linde,-

-er på vei og kan forhåpentligvis stryke ut noen flere spørsmålstegn.

-Nacka-politiet. -Nora Linde.

-Det... -Du først.

-Nei, du først. -Det var ingenting. Hva skulle du si?

Nei... Jeg vet ikke.

-Hei. -Hei.

Har dere fest, eller?

-Hei. -Hei.

Jaha. Neste barbering?

Ja, vi kan faktisk ta dere to sammen.

Dere to lå altså i separate hytter-

-ifølge dette gamle avhøret fra 92.

Det fins altså ingen vitner. Stemmer det så langt?

-Ja, absolutt. -Nora, er det noe du vil legge til?

Nei... Nei, det er nok...

Da vil jeg avbryte deg der og opplyse om at vi har et vitne-

-som plasserer dere to på stranden på dette tidspunktet-

-og overhodet ikke i sengene deres.

Ja, vi var på stranden. Vi drakk vin, og vi brøt alle reglene.

Og det var så utrolig pinlig,-

-så vi diktet opp en historie neste morgen.

Enormt dumt. Skammelig. Uforsvarlig.

Ja, hva faen skal jeg si? Jeg kan ikke ta det tilbake.

Nei.

Du har vel ikke noe å drikke?

Kanskje du har en sånn BCAA eller noe?

Skal vi prøve å finne ut hva dere gjorde denne natten,-

-så fikser vi væskebalansen din når vi er ferdige med det?

-Hei. -Hei.

-Er det altervin? -Nei, er du gal?

Josef har mange av dem i skapet vårt.

Jeg fersket ham. Han sier han trenger det for å roe nervene.

Jeg fikk en om jeg ikke sa noe.

-Vil du dele? -Gjerne.

Kom ut, da.

Smaker ganske surt.

Kanskje du ikke er så vant til billig vin.

-Hva mener du med det? -Nei, jeg mener bare...

Han bor på Lidingø og har sommerhus på Sandhamn.

Men det er bare fordommene dine.

Eller, man kan være født med sølvskje i munnen-

-og fortsatt være et vanlig menneske, som meg.

Du er ikke et "vanlig menneske", Nora.

Du er en åpenbaring.

Hvem er det? Faen, skal vi hente Prest-Arne?

Nei, det går sikkert bra.

Da vi dro på leir, stjal jo vi en båt.

Nei, det husker jeg ikke.

Du må ha vært med en annen fyr.

Nei, hold opp nå...

Ok, ok. Jeg er vel ikke akkurat stolt av at vi ikke sa noe.

Og senere, da båten ble funnet...?

Ja, det var...grusomt.

-Hvor mange så dere i båten? -Vi har alltid sagt tre.

-Det var tre. -Et annet vitne sier det var to.

-Hvem da? -Jo, din kone.

Gisela? Var Gisela der?

Visste du om dette?

Nei, det gjorde jeg ikke. Men Gisela var litt sjalu,-

-så det er vel ikke umulig at hun snek seg litt innpå oss.

Hun snek seg! Hun var 14!

Du oppmuntret henne ikke, da?

Hvorfor skulle hun ellers kravle rundt i buskene, da?

"Kravle rundt"... Vent nå litt...

Gisela sa at dere hadde et nært forhold.

-Hva har det med saken å gjøre? -Det er ulovlig!

-Det er foreldet... -Det holder nå.

Jeg har andre ting å gjøre. Eller er jeg mistenkt for noe?

Nei, ikke annet enn at du har endret på en vitneforklaring fra 92.

Bra, da takker jeg for meg.

Men... Hvis du kommer på noe annet,-

-så kan du ta kontakt.

Absolutt.

Gisela sier at hun så to personer i båten.

Men Henrik og Nora sier at de så tre.

Begynner det ikke å bli veldig Cluedo over alt dette?

Da gjenstår oberst Mustard, ungdomspresten Josef.

-Hvor faen er han? -Vi har ingen adresse der ennå.

Men han har et solid rulleblad. Besittelse, fyll, ordensforstyrrelse,

-vold mot tjenestemann og offentlig urinering ved tre anledninger.

Ok.

Kan jeg komme inn?

Tekst: Alex Tjore Iyuno