Original subtitles

Hallo?

Hører du meg?

Hallo? Hjelp!

Vær så snill...

Vær så snill. Hjelp.

Ok, ok.

Det er varmt. Vær forsiktig.

-Jeg, Nora. -Nadia.

Nadia. Hyggelig å møte deg, Nadia.

Hva gjorde du på stranden, Nadia? Hva skjedde med deg?

Jeg må vite hva jeg skal si til politiet.

-Nei, ikke noe politi. Vær så snill! -Det er ingen fare.

Jeg er aktor. Jeg kjenner dem godt.

Nei, nei! Slemme menn. Veldig slemme menn.

Jeg og andre kvinner betalte penger for båt.

-Vi flyktet. -Fra hvor?

Fra Tunis. Jeg er fra Tunisia i Afrika.

Ja, jeg vet hvor det er.

Så solgte de slemme mennene oss. Vi ble ført til en annen båt.

Andre slemme menn låste oss inne i...

...en stålboks.

-Ja, en container. -Ja, container.

I mange dager. Veldig redde, veldig sultne.

Vi frøs. I går, de slemme mennene... De låste ikke.

Vi var veldig redde. Syke. Slitne.

Sett deg her. Jeg skal sjekke.

Jeg ville se om vi kunne forlate båten.

Om jeg så land. Kysten.

Jeg så. Mange containere, men ikke noe land.

Bare havet. Vann.

Jeg var veldig redd.

Hallo! Hallo!

Hvor er du?

Der er du.

Din dumme, lille hore.

Hvor tror du at du skal?

Ja, du blir med meg.

Jeg skjøt.

Jeg hørte andre menn komme. De skrek etter meg.

Jeg bare løp. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg prøvde å gjemme meg.

Stopp!

Jeg hoppet.

Kan jeg holde rundt deg?

-Au! -Var det meg?

Nei, ikke du. En kniv. Da vi sloss.

Ok. Vent, jeg skal fikse det.

Dette vil gjøre litt vondt.

Ja. Kan du holde den?

Takk.

Nadia. Så du navnet på skipet?

Ikke? Vet du hvor dere skulle?

Ok. Hørte du hva slags språk mennene snakket?

Nei...

-Jeg må ringe politiet. -Nei, vær så snill.

Vi må finne de som gjorde dette.

Nei, vær så snill.... De er veldig slemme menn.

Hvis de vet at politiet kommer, dreper de kvinnene.

Ja, men vi må gjøre noe.

-Vente. -Vente?

Ja. Vi må finne ut hvor båten skulle. Reisemålet.

-Ok. Hvordan? -Jeg skal finne det ut.

Jeg ringer til noen i Tunis.

Men vær så snill, de er veldig farlige.

-Ja, ok. -Ok.

Du er trøtt, du må hvile.

Vi snakker mer i morgen. Legg deg ned.

-Ikke noe politi. -Nei.

-Lover du? -Jeg lover.

-Hei. -Hei. Hva gjør du?

Ikke noe spesielt.

"Ikke noe spesielt." Du er alene, hva?

Gjett to ganger.

Fordi jeg lurer på om... Vil du møtes? I parken?

-I parken nå? -Ja, det er så vakkert.

Du syns det er vakkert i parken?

Har det skjedd noe, Tor? Er alt i orden?

Alt er i orden. Jeg bare savner deg.

Ok. Ja... Når da?

Snart. Om en halvtime.

Vet mamma det?

Hun er på kurs. Hun kommer sent.

Ok. Du må love å fortelle meg hvor du er.

Ja, absolutt. "Syns da".

Ja, vi ses da.

Alexander? Der er du!

Du ser veldig overrasket ut nå.

Ja...

Altså, du sa klokken åtte.

-Sa jeg...? -Ja. På SMS.

Hvordan går det egentlig? Hva har skjedd? Er du syk, eller?

Nei, nei. Nei.

Ok.

-Så, du har byttet nummer. -Nei...?

-Jo, det har du. -Få se.

-Fy faen. -Hva er det?

Den jævla guttungen.

Er det Tor?

Jo, her er alt som før. Og likevel ikke.

Ja. Ja, jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg hørte at Vicky kom tilbake.

Ja. Og så dro hun igjen.

Vi var feil for hverandre fra starten, Vicky og jeg.

Ja, du vet hvordan det er. Minus og minus blir pluss.

Tor?

Tor er vårt pluss.

Det er klart. Men kanskje hun kommer tilbake.

Nei, den døren, den er lukket.

Tor er stor nok nå, han trenger ikke det.

Han kommer hit i helgene. Det er fint.

Og du?

Og jeg? Jeg har stort sett jobbet.

Det er jo flere år siden vi gjorde det slutt.

Ja. Det er to år og fem måneder siden.

-Herregud, for en idiot jeg var. -Ja.

Har du hørt om kanskje-mannen?

Johannes. Han var mellomleder i UD. Han drev med buldring-

-og skrev på det han trodde var den neste store thrillersuksessen.

-Og kanskje-mann. -Han også? Huff da.

-Hvor lenge var dere... -Tre måneder.

Og så var det Marcel. Utenrikskorrespondent på Le Monde.

Hadde tre barn med tre forskjellige kvinner.

Snakket i telefonen i en time med moren sin hver dag.

-Såpass... Ok. -Tre dater.

Og så var det Richard.

Ok. Jeg trodde du var arbeidsnarkoman.

Hva?

Nei, ikke noe sånt. Det virker som det var ganske mange.

Ja. Dessverre blir man iblant minnet på at man har hormoner.

Ok.

Det er lenge siden jeg har drukket en så delikat pappvin.

Hva slags årgang er det? Og kjeksen.

-Perfekt tørrhet. -Ikke sant?

Hadde jeg visst dette, hadde jeg selvsagt dratt i butikken-

-og kjøpt noe med superkvalitet.

Kjære deg, det hadde gått like bra med fiskeboller.

Det er litt sent, men det tror jeg faktisk at jeg har.

Går det en buss herfra, eller hvordan er det med det?

Jeg vet ikke. Kanskje.

Anton, gjør klar garnene.

Pappa...

Hva faen?

Du kan gå fram og gjøre deg klar til å ta imot båten.

Bare hold deg godt fast.

Å herregud...

-Hei, Nora. -Har du et øyeblikk?

Jeg har alltid tid til deg. Hva gjelder det?

Kan du finne ut hvilke lasteskip som var utenfor Sandhamn-

-i går kveld og hvor de skulle?

Lasteskip? Kan jeg få noen flere detaljer?

Hvorfor det?

Hvilken av sakene våre gjelder det?

Vet du hva? Jeg har et flott kallenavn på deg.

-Er det Terminator? -Terminator? Nei.

Ble du nysgjerrig nå? Kom igjen.

Jeg spanderer en alkoholfri drink hvis du hjelper.

Bare fordi jeg iblant lurer på mine kollegers inntak av...

Greit, nytt kallenavn: AlcoCop.

-Hjelper du meg da? -Absolutt.

-Takk. -Når kommer du inn i dag?

Jeg vet ikke. Hvordan det?

Den nye sjefens første dag på jobben.

Hun har samlet alle sammen, og jeg har ordnet med velkomstkaffe.

Ærlig talt... Har du kjøpt prinsessekake også?

Nei, jeg har ordnet White Lady. Er det flaut?

-Det er verre enn flaut. -Ok. Ring meg om du trenger meg.

Jeg trenger deg alltid. Vi ses. Ha det.

Det funker bra.

Nei, ikke svar!

-Jeg skal bare se hvem det er. -Det kan ikke være så viktig.

Ikke svar.

Nei, ikke svar.

-Ja, det er Alexander. -Ja, det er Karro.

Én burger. Det er ett dyr, det er ett mord.

-Og det er jo ikke bra. -Nei.

Krepsene derimot, da begynner det å skje ting.

Man må jo spise 25-30 stykker-

-for å bli noenlunde mett, ikke sant?

25-30 individer som det skal gjøres kål på her.

Da er vi oppe i... Ja, det er jo massemord!

Men det blir verre. Og det er nå det virkelig blir krise.

Fredagskos. Hvitvin og de jævla rekene.

Det er 50-100 stykker i en sånn pose.

Og kanskje halvparten av dem er gravide. De har rogn.

Det er enkel matte vi snakker om.

Da er det jo byer som ødelegges! Det er samfunn som utslettes!

Da sitter man plutselig der og er klissete på fingrene og tygger.

-Det er folkemord. Man er en Pol Pot! -Å, Telemark. Hei.

Du kom akkurat i tide. Du trenger ikke å sette deg.

Du og Peppa Gris skal ut til Sandhamn.

Det ligger en herreløs seilbåt og dupper i skipsleien.

Jaha. Spennende.

Ikke så spennende, bortsett fra at hele båten-

-er dekket av det vi kan anta er blod fra mennesker.

-Hva sier du nå? -Ja, det kommer seg.

"Det kommer seg, sa brannstifteren." Det er ingen lik, bare blod.

Mystikken tykner, teknikerne er allerede der. Dere burde være der.

-Kom igjen. -Ja, jeg skal bare...

Flott! Full rulle.

Skal du gå?

Å hei! Ja, jeg skrev en lapp til deg.

Jeg må jobbe i noen timer.

Jeg er tilbake så fort jeg kan. Ok?

-Det fins mat... -Ikke noe politi!

Nei. Men vi må gjøre noe.

Ja. Senere. Kan jeg få hvile litt?

Selvsagt.

-Du er veldig snill. -Takk.

Ok, bare forsyn deg. Spis litt frokost. Greit?

Ha det.

Én eller flere, det er uklart. Er det fra ett offer,-

-tviler jeg på at personen lever. Det er et par liter.

Ingen legitimasjon, ingen eierbevis på båten, ingenting.

Jeg har sendt blodprøver til NFC og sikret tre føtter-

-i størrelsene 43, 42 og 38.

-To menn og en kvinne? -Ja.

Eller to menn og Ibux-mannen.

-Hvem? -Glem det.

Gå og snakk med fiskerne som fant båten,-

-for det har ingen gjort ennå. Så fortsetter jeg her.

Ja. Ibux-hva?

Det var en greie som alle syntes var kjempemorsomt.

Alle barna gjorde det. Og jeg var veldig liten, så jeg kunne gjøre...

-Nora. -Hei!

-Hei. -Har du dårlig tid?

Å, jeg er sen som alltid. Hva gjør dere her?

Fugletitting.

-Ser på fugler. -Selvsagt.

-Ja, jeg må... -Ja visst. Vi ses.

-Jeg håper det. Ha det. -Ha det.

Nå er du ingen én-klubb-spiller lenger.

-Altså, det er jo åpent mål. -Hva snakker du om?

Gjør noe! Kjør på!

Hold deg utenfor dette, Valpen.

Vi så at båten lå der og drev med revede seil,-

-og så la jeg til ved siden av den.

-Og så? -Jo, da jeg så det jeg så...

...kontaktet jeg dere.

-Jeg vil gjerne snakke med ham også. -Det er Anton.

Han er fortsatt veldig opprørt-

-og det er vanskelig å få ham til å roe seg.

Jeg skjønner. Jeg tar bare en kort prat med ham.

Jeg skal være veldig forsiktig.

Hei, Anton. Hva gjør du?

Jeg...jeg har sneglehus og snegler.

-Snegler? -Det der er solbærsnegler.

Og de er røde skogsnegler,-

-men ser ut som mordersneglene, så folk dreper dem ofte ved et uhell.

Ok. Anton, tror du at du kan fortelle meg-

-hva du så da du var ute på sjøen med faren din?

Unnskyld, jeg tror han har litt problemer med å forstå norsken din.

Hva så du på seilbåten?

Jeg er ikke tilbakestående. Jeg har bare en diagnose.

Ok. Så du noe på båten som faren din ikke så?

Er du sikker på det? Anton, du får ingen problemer om du forteller det.

Kanskje du så noe som pappa ikke så.

Mye blod.

Jeg vet det. Det er ubehagelig. Hva gjorde dere?

-Pappa ringte politiet. -Ja. Hva gjorde du, da?

Jeg så...noe fint.

Noe fint? Som du ville ha?

Hvis du fant noe på båten, ville det vært fantastisk.

Og det ville hjelpe politiet, så vi kan finne ut hva som skjedde og...

-Hvem som er skyldig? -Nettopp.

Kjempebra, Anton! Takk! Den er veldig fin. Bra.

Hvorfor snakker du ikke svensk hele tiden? Du kan jo det.

Fordi det krever energi å oversette og... Du vet.

Men altså dette, det har du aldri hørt. Ok?

Du rakk det! Til og med litt tidlig.

-Hva har du funnet ut? -Noen skipsnavn.

M/S Svenborg, M/S Havtor og M/S Jenny.

Alle har hjemmehavn i noen av våre vakre nordiske land.

-Bortsett fra ett. -Hvilket?

-M/S Cedric, registrert på Bahamas. -Bekvemmelighetsflagg.

Hva er det?

Registrert i et land med lave kostnader og begrenset kontroll.

-Som et skatteparadis. -Hvor skulle det?

-Tallinn. -Høres ut som en sannsynlig kandidat.

Til hva? Ok, vi tar det senere.

Nå har jeg lyst på kake. Var det White Princess?

White Lady. Sjokoladebunn, trøffelkrem og ferske bringebær.

-Som du staser deg opp! -Vent til du ser henne.

Hvis jeg skal finne ut ting for deg, må jeg vite hvorfor.

-Og kjepphøy har du blitt! -Ja.

Ok, gi meg noen dager. Det er litt følsomt.

Du... Kjenner du noen som er dyktig på menneskerettigheter?

Ja, jeg kjenner noen. Kom igjen.

Jobben min er å støtte, følge og framfor alt lytte til dere.

Hei! Der var jo dere også. Vi har jo møttes.

Og da tenker jeg at du må være Nora.

Karolin er navnet mitt. De kaller meg alltid Karro.

Så må dere si fra til meg, ikke om, men når jeg blir slitsom.

For hvis jeg får et spor, kan jeg bli ganske pågående.

Man kan si at jeg er som en bever. Jeg biter til det knaser.

Grevling...er det som biter.

Det er også faktisk en myte.

De er relativt fredelige, biter bare om de må.

Bare om de må? Høres ut som en god beskrivelse av oss statsadvokater.

-Takk for den, Per. -Ja.

Jeg kommer fra statsadvokatens kontor i Malmø.

Og før det hadde jeg et oppdrag som ekspertrådgiver-

-for FNs menneskerettighetsråd.

-Der har du noen. -Men nå er jeg her.

Og det føles veldig, veldig bra.

Jeg tror vi kommer til å komme godt overens.

-Velkommen. -Takk for det. Takk.

Trøffelkrem.

-Hei. Velkommen. -Takk.

-Så gøy. -Ja. Men det føles bra, faktisk.

-Altså, denne kaken... -Var den god?

Han er flink på kaker. På det meste, faktisk.

Dere har visst jobbet en del sammen.

Han ble med meg fra Økokrim.

Jeg... Jeg må spørre deg om noe.

Du har jo jobbet med menneskerettsspørsmål,-

-og jeg vet jo at det ikke er ulovlig å skjule flyktninger.

Men om man mistenker at en flyktning har blitt utsatt for lovbrudd-

-og ikke anmelder...

Ja, da kan man jo ikke garantere sikkerheten deres.

Og hvis man anmelder det, er det jo fare for deportasjon.

Ja. Og jeg vet jo egentlig dette, men jeg...

Ja, man hadde håpet på et smutthull.

"Man"?

Jeg vet at det er vanskelig.

Karro. Kan du se på noe?

Vi snakker om det senere.

Kjære Nora. I lang tid levde jeg i mørke.

Du viste meg lys, godhet og tillit.

Jeg tror at et annet liv kanskje er mulig for meg.

Jeg vil gjerne fortelle hele min historie.

Du har et stort hjerte. Jeg vet du ville forstå, men...

Hallo?

Nadia?

Nadia?

Herregud! Du skremte meg.

Unnskyld, jeg mente ikke...

Det går bra.

Mine klær er fortsatt våte. Jeg lånte dine. Ok?

Ja, selvfølgelig. De kler deg virkelig.

Som lillesøster.

Nadia... Jeg snakket med en kollega.

Ikke politiet, men en kollega. Vi må finne skipet.

Nei, vær så snill...

Jeg må finne ut hvem jeg skal kontakte.

Men ikke tenk på fengsel. Det var selvforsvar.

De slemme mennene skal i fengsel, ikke du.

De finner meg og dreper meg.

Nei. Jeg skal beskytte deg, jeg lover.

Ja, jeg har sjekket litt.

Vet du at båtfolk og ferieseilere kaller det "skilsmisseviken"?

Nei, jeg vet ganske lite om Gøta kanal-

-og svenske ferievaner.

Tenk om det er det vi har med å gjøre nå.

To uker på en seilbåt kan gjøre hvem som helst til en øksemorder.

Mannen, eller kvinnen, bryter sammen, dreper familien sin,-

-får panikk, hopper i vannet og skal svømme i land, men drukner.

Ok. Ok, Sherlock.

Du er Sherlock, jeg er Watson.

Hvordan forklarer du da dette? Båten er ikke registrert noe sted.

Det fins ingen ID, ingen bilder, altså ingenting.

Og vi finner spor av blod etter tre personer-

-som ikke dukker opp i noen av våre registre.

Hva slags ferie tror du de har vært på?

Ja... Nei.

Teori 2: Disse mansjettknappene som Anton fant.

Figuren er et symbol for Korsika, generelt.

Men den brukes også av den korsikanske mafiaen.

Så med mindre det er en fullstendig klin kokos,-

-gal familiefar, eller familiemor, som går amok med øks,-

-må det nesten være den korsikanske mafiaen?

Ja, men nå har jeg sjekket alt...

Zut alors!

Hør på dette. Ingen treff på båten,-

-så videre til internasjonal forespørsel. Tar omtrent en halvtime.

Ring, ring. "Ja, det er Stenmark."

Det franske politiet er spesielt interessert i å diskutere saken.

Jaha. Hvorfor det?

Det hadde noe med knappen å gjøre, som dere fant.

Samme det, det er ikke det viktigste.

Men det er at jeg har brukt det siste kvarteret-

-på en veldig hyggelig samtale med gendarmeriet i Paris.

Dere forstår ingenting. Jeg var 17 år gammel.

Jeg satt på Jim Morrisons grav-

-og klinte med en jente som het Juliette.

Ja... Fregner, tørre lepper, ubarberte armhuler.

Fremdeles et av de største, vakreste øyeblikkene i mitt liv.

Så vis litt respekt,-

-fordi jeg kanskje syns at dette er ganske stort. "Grand!"

Nei? Ok, samme det. Ingen finesse.

De sender i alle fall en etterforsker.

ETA: Arlanda om cirka tre timer.

Ja. Så prøv å være litt inviterende.

Kanskje du kan ta på deg en jakke. Hva sier du?

Han snakker vel engelsk?

Hvem vet, min venn? Hvem vet?

Kapteinen virker troverdig. Ingenting uvanlig.

Skipet ankom Tallinn til riktig tid, alt mannskap er fortsatt om bord.

De har nettopp begynt å losse lasten. Råolje.

-Hva med containerne? -Det fins ingen.

Skipet er ikke bygd for å holde en eneste container. Bare olje.

Grav litt til.

Nora, jeg kan grave så dypt jeg vil, kjære deg,-

-men da må jeg vite etter hva.

Søk etter savnede personer av utenlandsk avstamning.

Spesifikt en savnet kvinne av tunisisk opprinnelse.

-Må du alltid? -Hva da?

-Havne i trøbbel? -Jeg forstår ikke hva du mener.

Bare gjør som jeg sier. Jeg har ikke tid til deg.

-Vi snakkes hele tiden. Ha det. -Ok.

-God morgen. -"Ja, god morgen."

Høytrykket gjør at varm og tørr luft...

Du snakker nesten flytende. Unnskyld.

Ikke vær dum, det er ditt kjøkken. Sett deg. Frokost.

-Dette ser flott ut. Takk. -Vær så god.

Jeg har undersøkt litt...

...og det ser ikke ut til å være noen spor etter skipet du beskrev.

Du tror meg ikke. Jeg forstår.

Nei, selvsagt tror jeg deg. Det er bare underlig at...

-Unnskyld meg. -Nei, Nadia...

Velkommen til Sverige, monsieur Dupois.

Jeg heter Stenmark og er sjef.

-Michel Dupois. -Hyggelig. Har du hatt en fin tur?

Ja, takk.

Å fly er ikke som det en gang var.

Jeg husker da jeg pleide å fly...

Vær så god.

Jeg har vært politisjef i mange år.

Det er bra å slippe å måtte fly.

Dette er ikke akkurat Stockholm, det er Nacka.

En forstad, for å si det sånn.

Dette er Forsman. Dupois.

Og de kaller ham...Snørrvalpen.

Kan vi ikke ta det på engelsk? Det er litt vanskelig for meg å...

Ja, selvfølgelig. Vi tar det på engelsk.

Vi har ordnet et rom til deg her-

-som vi kan ta en titt på. Perfekt. Da så...

Disse tre mennene er knyttet til en terrorcelle i Paris.

De står bak en rekke mindre angrep i området.

Men vi tror de tar det neste steget nå.

Lederen deres, Gabriel Rossi, og flere andre medlemmer av cellen,-

-kommer fra Korsika. Derav interessen for mansjettknappen.

De har blitt overvåket grundig i lang tid,-

-men i forrige uke gikk de plutselig opp i røyk.

Vi er bekymret for at de har gått under jorden for et større angrep.

Her?

Tekst: Alex Tjore Iyuno