Original subtitles

Eivind Vikøren, Natur og Ungdom. Karianne Næss, ordfører i Utfjord.

Vi som er glade i Utfjord, syns dette er en fantastisk nyhet. Bygda råtner på rot.

Folk har flytta vekk, det er ikke noe å livnære seg av.

Så de jobbene som gruvedrifta genererer, er vi takknemlige for.

Vi har hatt en lang prosess lokalt og en grundig risikovurdering.

-Er ikke det gode poenger? -Banta vil dumpe to millioner tonn avfall i Utfjord.

Så det at ordføreren påstår at å dumpe giftig gruveavfall i en nasjonal laksefjord ...

At det ikke medfører noen risiko, blir for meg helt uforståelig.

Men ... Bare vent. Kommunen og Miljø- direktoratet sier at det er gjort risikovurderinger?

Det er store ord hun bruker, men dette er miljøkriminalitet. Jeg blir flau.

Jeg skammer meg når jeg ser at Norge fortsetter å bruke fjordene som søppeldunker.

Et profittjagende gruveselskap, som ikke bare har lurt ordføreren og regjeringa, -

- men også den mer egoistiske delen av lokalbefolkninga, -

- til å tro at dette skandaleprosjektet skal redde noe som helst.

... ta opp et annet perspektiv, det samiske. Hvordan har kommunerådet ivaretatt det?

Vi har hatt god dialog med reindrifta.

Og gruvedrifta har fått pålegg om å ta pauser i risikoperioder, for eksempel under kalvinga.

Det at det har vært dialog, er nytt for meg. Jeg har snakka med samtlige reineiere her.

Alle føler seg totalt overkjørt ...

-Ja, det er her du er. -Ja, det er jeg.

Men hvor er Náste? Han var ikke ved huset. Har dere tatt dem opp uten meg?

Vi får jo ikke gjort noe hvis vi alltid skal vente til du er hjemme.

Jeg skjønner.

Hvis du vil bli med, så drar vi til fjells nå. En rein har surra seg inn i de faens vaierne.

Selvfølgelig blir jeg med.

-Uff, stakkaren er helt utmatta. -Ja, strøm er bra, men de kunne rydda opp.

Hun kommer til å tale for lenge. Og bli rørt sjøl. Hun kommer ikke til å stoppe.

Men bra at du får Kautokeino-koftepynt også.

Koftepolitiet kommer til å kritisere den sammenblandinga.

Hvorfor satte jeg så mye sølv på den kofta? Helvete, så dum jeg er.

Jeg hater å være midtpunktet. Jeg lover.

Etter i morgen skal jeg krype sammen hjemme og aldri mer gå ut.

Du trenger ikke være redd for det der. Du er jo som skapt for dette.

Du er jo så flink med smalltalk med alle.

Det kommer bare et par hundre mennesker til bryllupet, og du må takke hver og én.

Helvete, ikke gidd.

Her er den jo.

Mammas sølje.

Ja. Se for deg mamma med den. Vi skulle vært i bryllupet deres.

Nei, jeg vet ikke det akkurat.

Du blir fin med mammas sølje.

Takk.

Den kunne jo blitt din også, men ...

Du bryr deg ikke så mye om de tradisjonene, eller hva?

Men nå er det vel leggetid.

Det er ikke bra å være fyllesjuk på sin egen bryllupsdag.

Den klokka der har vist ti over halv tre i over ti år nå.

Men jeg skjønner.

Party pooper.

Nei, er det sant? Jeg gleder meg sånn.

Jeg savner deg også, kjære.

... det gjør ikke noe, for ingenting er for trivielt for en politisk korrekt person, -

- for de vil ikke ta i virkelige problemer, så Yale tok på seg et halloweenkostyme ...

(Isák: "Máze")

Ja, ikke sant. Var det ikke sånn at de måtte flytte hele Kiruna?

De var redde for at hele byen kom til å dette ned på grunn av den gruva?

Ja, det var helt sprøtt. De flytta hele hus på lastebiler fra ett sted til et annet.

-Måtte dere? -Nei, jeg bor ... Det var ikke hele byen.

Var det ett hus per lastebil, eller ...? Og du måtte tømme ...?

Du kan se mange bilder på Google. Det er fantastisk.

"Kiruna + flytte hus med lastebil".

Og han Jens var skeptisk som alltid.

Et mannfolk han selv ikke hadde godkjent med lupe! Tenke seg til!

Ikke tro på henne!

Men da det var Ánte det var snakk om ... Da endra det seg.

Tida flyr, så da ønsker jeg dere Guds velsignelse, Anna Biret og Ánte.

Et bedre par skal man lete lenge etter. De er best på alle måter.

-Skål! -Ja, skål!

-Skål! -Skål, skål!

-Du, kan vi ikke dra ut en tur? -Vi kan kanskje se en film her?

Nei, kom igjen, vi drar ut. Jeg er så skittlei fisk. Kan vi ikke bare ...

Men vi må spise den fisken vi har tint, ikke sant?

Kom igjen, din gjerrigknark. Jeg spanderer. Jeg vil prøve den Yo-Froghurten.

Yo-Froghurten? Frozen yoghurt, heter det.

-Kom igjen, vi drar ut en tur. -Greit, men da legger vi denne i kjøleskapet.

Synd det ikke var så mye etterspørsel etter den Yo-Frogurten.

Vi satser på at den kommer tilbake neste år.

Man blir ikke mett av én sånn her. Sjøl med potetsalat.

Du må ha dobbel pølse med dyne, -

- og så må du ha rekesalat over potetsalaten.

Den eneste måten å bli mett på, ifølge ... pappa.

Det var leit med skolejobben. Jeg vet den var viktig for deg.

Inntekta var viktig. Det var ikke noe artig å jobbe på skolen.

Det å hente fotballer fra taket og fikse dass, liksom.

Og det lå i hvert fall ikke noen stolthet i å jobbe for samme vaktmesteren -

- som vi lurte inn på kjølerommet i heimkunnskapen og låste inne.

Det skjønner jeg.

-Du savner ikke Tromsø, da? -Absolutt ikke.

Det er viktig at du ikke føler at jeg tvinger deg til å bli værende her.

Jeg gjør jo ikke det! Jeg føler ikke det. Jeg har lyst til å være her.

Hvor mange ganger skal jeg si det til deg?

Det er her jeg har vennene mine.

Det er her jeg har deg.

Det er her jeg har lyst til å være.

Nå ordner det seg vel for deg uansett.

Eller hva?

Han Jim, vaktmesteren ... Han er for øvrig singel nå.

-Han Jim? -Han Jim.

-Jimbo. -Hvor desperat tror du at jeg er?

Jeg bare tenkte sånn ... Hvis du ikke var mett av pølsa.

-Du vet ikke hvor mye gøy jeg har på fritida mi. -Wow! Der setter vi streken!

Men skulle vi se om han har et batteri til deg?

-Der er du! Du gikk? -Ja.

-Det er bare så sykt mye folk overalt hele tida. -Jeg ser den.

-Serveres det ikke alkohol til folk? Bare deg? -Jo, etter maten.

-Først er det rødsaft. Skal du ha? -Ja.

Du ... Jeg er så usikker.

Burde jeg anmelde det her som hatefulle ytringer?

Hvor langt kan vi dra det før det er for langt?

-Hva mener du? -Det er jo helt sykt.

-Jeg blir jo pissa på. -Eivind, nå må du slutte å være så dramatisk.

OK. Så det er bare helt stuereint å hetse miljøaktivister på nett? Er det greit?

Hei, Eivind! Nå må du ikke få noen ideer.

Du vet, Elin trenger en kar med litt krefter i hendene. En med litt tæl.

Slapp av, herre, jeg hadde aldri våga!

Jeg tror ikke jeg har sett en 23-åring med så pene hender før.

-Takk. -Men nå er det lov å legge disse bort en stund.

-Nå er det søstera di sin kveld. -Ja, klart det.

-Elin? Kan du hjelpe til på kjøkkenet? -Er det ingen andre som kan?

-Jeg føler jeg har jobba hele dagen. -Hør nå, Elin, det er din søsters store dag.

-Ja, jeg forstår. -Går du ut med denne?

Ja.

Skulle tro jeg ikke klarer å spise! Grisete mamma. OK.

Du fikk i hele trynet. Ta det her.

-Gjør jeg det riktig? Er jeg oppi nesa di? -Jeg ser ikke hvor vi kjører!

Jeg fikk kjeft av Bjørn da jeg stakk pinner i maurtua fordi de hadde pissa på meg.

Men hvordan går det med Bjørn i Kiruna? Har dere noe kontakt?

-Kontakt? Hva mener du? -Nei, prater dere sammen?

Hvis gruva skal åpne her nå, kommer han vel kanskje hjem?

Petter? Det panseret her, tror du jeg får satt det på pickupen?

Ja, fysisk passer det, og er du fargeblind, så passer det, men pickupen din er jo rød.

Det står "MDG" i panseret mitt nå, skjønner du.

-Hva skal du ha for det? -Du skal nesten få betalt for å ta det. Gratis.

Vil du ha søpla på kjøkkenet, kan du ta den også.

Rød og gul bil nå?

Savner du han? Pappa?

Ja. Jeg gjør jo det.

Av og til.

Du må vifte med den der.

Du må ... Du ser jo ingenting, Daniel. Du må vifte med den ... vaske...

-Den ... Du må vaske den ... -Hva er det, mamma?

-Den ... -Mamma, går det bra?

-Den armen, den ... -Vindusviskeren? Vindusviskeren?

Vindusviskeren.

-Hei, hva skjer? -Daniel, det skjedde igjen.

Hvorfor klarer jeg ikke å si det?

Mamma, det går fint. Slapp av. Slapp av, OK?

Hei ...

Vi svinger inn her.

Pust. Slapp av.

-Jeg skjønner det ikke, Daniel. -Du vet at det kan skje.

-Jeg klarer ikke huske de ordene. -Det er ikke farlig, OK?

Hvorfor klarer jeg ikke å huske?

Hei ... Pust. Pust.

Se på meg. Se på meg.

Se på meg. Det går fint. Det går fint.

Hvorfor husker jeg ingenting, Daniel?

Vi kjører hjem og ser på fugler på TV.

Ikke sant? OK.

Det er bare en vindusvisker, ikke sant? Ikke noe annet.

-Det går fint. -Takk, Daniel.

Skal jeg sette på litt mammamusikk nå?

Sånn. Det går fint.

Ja, når er det du har tenkt å gå inn i drifta, Elin?

Ja, med tida, så. Men jeg må bli ferdig med utdanninga først.

Jeg tror det blir viktig for oss framover.

Vi er jo noen familier som jobber sammen mot faenskapen, da.

Og vi klarer oss selv om vi ikke er advokater.

Det hjelper ikke å rope høyt og forvente at andre skal se deg.

Ja ... Den som tier, samtykker ikke!

Vi gjør det som vi bruker å gjøre.

Jeg trodde kunnskap var bra, jeg. Jeg vil i alle fall ha litt utdanning.

Så slipper jeg å sitte her og synse og mene.

Du er nå bra frekk. Men hva skal du kjempe for hvis du ikke er hjemme og ser hva som skjer?

Nei, sånn kan man ikke gjøre. Man må ta kampen der den er.

-Ser du meg ikke? Er jeg ikke her? -Hvordan klarer du jobben hvis du ikke øver?

Du blir ikke sterk av å ligge på sofaen i Tromsø.

Ja, Jens, du er stor og sterk, du.

Men reindrift er lagarbeid.

Og jeg bruker stemmen min, jeg. Stillhet er ditt våpen.

Hvor er han?

Han er ikke her. Han var borte i går også.

-Mamma, kanskje vi skal gå og legge oss? -Nei.

-Du lyger! Ikke lyg for meg! -Slapp av. Hva er det som skjer med deg?

Hei ... Vi går opp og legger oss.

-Nei! -Kom igjen.

Slutt!

Æ vil bare dans med dæ, la hele verden se dæ,

æ vil bare dans med dæ, la hele verden se dæ ...

-Du? Kan jeg prate med deg litt? -Ja.

Sorry.

-Du kjenner Daniel? -Ja. Kjenner du han?

-Vet du hvor han bor? -Hvordan kjenner du Daniel?

-Har du en adresse? -Ja, du vet holmen? Første hus etter det. Gult.

Takk. Men ikke si noe til noen. Det blir så jævlig mye styr.

Det går bra.

-Hva var det der, da? -Vi tar det seinere.

Jeg skal ta deg seinere.

(En bil kommer kjørende)

(Det banker på)

-Hei! -Hei.

Nå er det jeg som kommer hit og stalker deg. Som du gjorde i Tromsø.

Ja. Det er jo ...

Hva? Du har jo ikke svart meg. Du kunne jo vært død.

Og så kan jeg jo hjerte-lunge-redning, så jeg kunne redda deg.

-Å! -Forsiktig. Hysj.

-Sorry. -Mamma ligger og sover.

Vær stille. Hvor mye har du drukket?

Skal du bare la meg stå her ute, eller?

Jeg har med en stor flaske til deg denne gangen.

Kom inn. Vær stille! Hysj!

Jesus, da.

-Wow! Jeg liker rommet ditt. -Jo, takk.

Veldig spenstig kunst.

Jeg liker spesielt dynetrekket. Veldig ...

Det er fint med litt tulipaner.

Hvorfor har du ikke sagt at du er same?

-Har det noe å si? -Nei, det har ikke noe å si.

Er det derfor du har ghosta meg? Fordi du har noe imot samer?

Nei, jeg har ikke noe imot samer.

Det høres jo nesten ut som du tror det er med vilje jeg ikke har sagt noe.

Det kan jo være, da.

Skal du også være sånn "ingenting jeg gjør, er bra nok"?

Men søstera mi, derimot, hun er perfekt. Den perfekte same.

Driver med matlaging og håndverk og ... Nei, hva annet kan en kvinne gjøre riktig?

Ta oppvasken?

-Jeg vet! Jeg vet. -Hva da?

Gifte seg med en annen same, vel. Ja.

Det gjorde mamma. Bestemora mi. Oldemora mi.

Og så er det jo bare å stå der parat med maten med én gang mannfolka kommer hjem fra jobb.

Men må man liksom ta til takke med det, da?

Hadde mora mi eller søstera mi visst at jeg stakk fra bryllupet ...

Eller hadde min kjære onkel visst at jeg dro hit for å møte en nordmann ...

Det hadde blitt lynsjestemning.

Så hva gjør du her egentlig?

Nei, kanskje jeg var litt dum akkurat nå.

Jeg bare følte liksom at vi hadde det så hyggelig sist.

Kanskje jeg misforsto.

Skal jeg bare gå, eller?

Du trenger ikke det.

Du er ganske fin i kofte, da.

Jeg er fin uten òg.

Men sånn, hvorfor har du ikke ...

-Hei, forsiktig! -Hvordan får man den av?

-Det er som en rebus. -Man kan ikke rive den av.

-Jeg kan være forsiktig. -Det er liksom en spenne her ...

Hei!

Hei.

Så syns jeg han var så unormalt stille. Han pleier å lage lyd når jeg går bort til han.

-Men så satt han der bare helt urørlig. -Oi.

Så tenkte jeg på hvordan man gir Heimlich til en kanarifugl.

For jeg var overbevist om at ostepoppen måtte sitte på tvers eller noe.

Nå er han heldigvis litt mer seg sjøl igjen.

Jeg gir dem ikke hva som helst, altså.

Men vet du hvor Daniel dro?

-Du vet ikke? -Nei.

Han er sikkert ute og fikser noe. Sikkert noe jobbgreier.

Han må ta det han kan få av jobber. Det er ikke akkurat så mye å velge i her.

Så da må han rykke ut på kort varsel.

Men det ordner seg nok nå som gruva skal åpne igjen.

Han er så flink til alt sånt teknisk. Det har han fått inn med farsmelka, hvis det er lov å si.

Det er noe fint med at han får gå i farens fotspor.

Sjøl har jeg bare jobba på Coopen i mange, mange år.

Men så ble det nå bare sånn at ...