Original subtitles

Nødsentralen, hva gjelder det?

Hallo?

Det er en baby.

Sa du 'baby'? Er det noe galt med den?

Det er en baby på Joshua Hill-kirkegården.

Skynd dere! Den gråter.

- Er det din baby? - Den gråter.

Hei... Hysj.

Du...

Hva i h...

Du! Hunter!

Du burde komme deg av gårde. Det er sju timers kjøretur.

- Hva gjorde du der nede? - Jeg hentet bare en bok til turen.

- Du skal kjøre hele veien, ikke sant? - Jo, for pauser på veien.

- Georgetown... Gleder du deg? - Selvfølgelig.

Skynd deg!

Jeg kommer til å savne deg.

Men det kommer til å bli så bra.

Du... Jeg er stolt av deg.

Den første i familien som skal på college. Det er ikke dårlig.

- Mamma... - Jeg er glad i deg, pappa.

Jeg er glad i deg også.

Ring når du har kommet deg på plass.

- Og kjør forsiktig! - Det skal jeg. Ha det.

- Og ingen guttene, ok? - Ok.

Om 500 meter, ta avkjørsel 40 mot Logan internasjonale lufthavn.

Hei!

Unnskyld, jeg kan ikke...

Pappa Tapt anrop

Ok, det er et lite problem.

Din ankomstdag var i går, så vi har notert 'manglende oppmøte'.

Vi ga bort rommet i morges.

- Det er den 27. i dag, ikke sant? - Den 28.

La meg se om jeg kan...

Melding mottatt i dag kl. 01.59.

Hei, Hunter, det er pappa. Vil bare høre hvordan det går.

Jeg har ikke hørt fra deg.

Er bare litt bekymret.

Håper kjøreturen gikk bra.

Du er sikkert opptatt med nye venner og komme på plass i hybelen.

Husk: Ligg unna guttene!

Ring meg, da. Glad i deg.

Ha det.

Holder på å finne meg til rette. Elsker college. Ringer i morgen.

Hallo?

I KVELD KL. 20.00 LIVEKONSERT CLUB BERGEN

- Skal jeg kjøpe en øl til deg? - Unnskyld, jeg...

- Vil du ha en øl? - Jeg har en allerede.

- Ser du etter noen? - Hva?

- Ser du etter noen? - Nei.

Bare tar meg en øl.

- En til, takk. - Fin opptreden.

Dra!

Hei! Hei!

Hjelp!

Hva vil du?

Jeg ringer politiet!

Du liker ikke å bli forfulgt. Det gjør ikke Cecilia heller.

- Hvem faen er du? - Jeg forstår deg ikke!

- Hvorfor følger du etter Cecilia? - Fordi jeg er datteren hennes!

Hva?!

Kanskje. Jeg tror det, i hvert fall.

Takk.

Jeg har mottatt trusler fra en fan, så da du tok flasken, trodde jeg det var deg.

- Beklager. - Hvorfor snakket du ikke bare med meg?

Folk lyver.

Hunter, jeg er ikke moren din.

- Det kan ikke være sant. - Jeg har aldri kunnet få barn.

Men du må jo være... Se.

22. september 2002 ble jeg etterlatt på en kirkegård i Oakville i Massachusetts.

Jeg var inntullet i dette.

Bandet ditt var på turné i byen den kvelden.

Jeg tok en DNA-test som viser at jeg er 99 % skandinavisk.

Det der er datteren til Anna og Kristian.

Hva sa han?

- At du er Anna og Kristian sin datter. - Hvem?

Dette er alt jeg kunne finne.

Det er Kristian, din far, og det er din mor, Anna.

Kristian var bassisten vår.

Han insisterte på å ha med Anna på turné, vitende at hun kom til å føde underveis.

Vi sa det var galskap, men de ville ikke høre.

På et tidspunkt hadde de en voldsom krangel.

Anna tok babyen, deg, og forsvant.

Hvor er de nå?

Vær så snill, fortell meg.

Skulle ønske jeg hadde bedre nyheter til deg.

Etter at Anna dro, gikk Kristian fra vettet -

- og påstod at hun hadde drept babyen.

Han forlot turneen, dro hjem til Norge og fant henne.

Men babyen var ikke der.

Så han kidnappet henne og tok henne med til kirken der hun hadde vokst opp.

Han låste henne inne...

og satte fyr på bygningen.

Kan jeg få et glass vann?

Hvorfor trodde han at hun drepte babyen?

Hun ble ikke behandlet særlig bra. Så jeg tror hun hevnet seg på ham -

- ved å true med å skade seg selv og babyen.

De var urolige sjeler.

- Hva skjedde med ham? - Han ble dømt til 21 års fengsel for drap.

Ble senere diagnostisert med schizofreni og flyttet til en mentalinstitusjon.

Han sonet ferdig, men valgte å bli. Han kunne ikke takle verden utenfor.

Er han der ennå?

Etter alt jeg har fortalt deg, vil du fremdeles treffe ham?

Jeg må vite hvorfor jeg ble etterlatt på en jævla kirkegård.

- Journalist? Hvor gammel er du? - Student.

Jeg skriver en oppgave om norsk black metal. Kan han få besøk?

Ja, dette er ikke et fengsel.

Det er et omsorgssted.

Jeg skal høre med Kristian om han vil ha besøk av deg. Vent her, ok?

Ok.

- Hei, jeg heter Kristian. - Hunter.

Veldig hyggelig å treffe deg.

En student fra Amerika...

- Spennende. - Ja.

Jeg får ikke mye besøk.

Så jeg, jeg...

- Du er nervøs? - Litt.

- Jeg er bare ny på disse intervjugreiene. - Jeg biter ikke. Jeg lover.

Hva er det du vil snakke om?

Jeg skriver en oppgave om norsk black metal, og...

Hva er det?

Kristian, rolig nå.

Du må ikke skremme gjesten din.

Beklager, du ser bare kjent ut.

- Har jeg truffet deg før? - Nei.

Når skulle det ha vært?

Nei, jeg vet ikke.

Hva var det du skulle si?

Jeg skal skrive om black metal, og din rolle er ganske viktig.

Håper du vil snakke om musikk og ikke de andre greiene.

Jeg hadde håpet å få et inntrykk av hele historien, forstår du?

Hva har skjedd med armen din?

Bare noe dritt som skjedde for lenge siden.

Hva slags dritt?

Hør her.

Jeg var veldig langt nede, ok?

Mer har jeg ikke å si om det.

Under rettssaken sa du -

- at kjæresten din, Anna, hadde drept barnet ditt.

- Skulle ikke dette handle om musikk? - Jeg prøver bare å forstå hele bildet.

- Ja, det gjør du sikkert. - Ta det rolig, Kristian.

Vi fikk et barn, og hun tok livet av det.

Er det sant?

- Hvordan vet du det? - Hun fortalte meg det.

- Hør her... - Rolig!

Anna ble gal etter at hun fikk babyen.

Hun gråt da hun så at det var en jente. Snakket om en masse tull.

En dag forsvant hun, ringt meg fra flyplassen og sa at hun hadde ordnet det.

Ordnet det...

- Tatt livet av det? - Ja.

- Hvorfor det? - Hun ville ikke ha det.

- Hvorfor ikke? - Det var da helt utrolig...

Vær så snill å si det.

Føler du deg bra, Kristian?

Hvor gammel er du?

25.

Hvem er du?

Si meg hvem du er!

- Rolig! - Jeg er rolig!

Jeg er rolig. Hun skal bare si hvem hun er.

- Hva var galt med babyen? - Hvorfor spør du om det der?

Vær så snill!

- Hvem er hun? Hvem er du? - Beklager.

Faen.

Var min mor sånn også?

Nei, hun var en engel.

Litt stille.

Hun kom fra en velstående og religiøs familie, -

- så hun elsket å henge ut med bandet.

Var hun mentalt frisk?

Ja, men hun hadde sine opp-og nedturer.

Jeg har ikke vunnet i det genetiske lotteriet, hva?

Det ser ut som det går bra med deg.

Hun forlot meg på en kirkegård.

Hvorfor gjør noen sånt?

Teppet, symbolene... Er det noe galt med meg?

- Nei, Hunter. - Hva med dette?

- Hva mener du? - Et satanistisk kors?

Det er et ulvekors. Et symbol fra norrøn mytologi.

Det er ganske alminnelig.

I gamledager kunne man kjøpe et sånt overalt.

Moren din ønsket sikkert at du skulle ha det.

Snakket hun med noen andre?

Noen andre enn Kristian? Noen som jeg kan snakke med?

Hun holdt seg mye for seg selv.

- Skrev i dagboken. - Dagbok?

- Hun skrev i den hele tiden. - Aner du hvor den kan være?

Hvis den finnes, er den nok hos familien hennes.

Hvor bor de?

- Tror du på spøkelser? - Jeg vet ikke riktig.

- Hvorfor spør du? - Jeg føler at noe vil jeg skal dra.

Kanskje det er intuisjonen din.

- Kan jeg hjelpe deg med noe? - Hei.

- Snakker du engelsk? - Ja, litt.

Kjenner du Anna Norheim?

Anna?

Hun døde for mange år siden. Hvorfor spør du?

Hun var moren min.

Hvis Anna er moren din, da er jeg tanten din.

- Er du søsteren hennes? - Nei, mannen min er onkelen hennes.

Du er altså gift med faren til broren hennes. Da er du tanten hennes.

- Hvem bor her nå? - Bare jeg og mannen min, Olav.

Torstein bor på herregården. Han var faren hennes.

Bestefaren min? Er det bare dere tre?

Sønnen min, Stian, bor ikke så langt herfra.

- De andre har flyttet. - Bestemor også?

Nei, hun er død. De som er i live, har flyttet.

Det er så godt å ha deg her.

Du forstår... Torstein forandret seg veldig etter at Anna døde.

Hei.

Dette er Hunter fra USA.

- Hyggelig å treffe deg. - Hun er datteren til Anna.

- Det var overraskende. - Jeg forstår ikke.

Hyggelig å treffe deg.

Ok.

Typisk menn. Kom.

- Har du noen av mammas ting? - Da må du spørre Torstein om lov.

Han kommer tilbake senere. Han liker ikke uanmeldte gjester.

- Da kommer jeg tilbake i morgen. - Nei, du kan sove her.

- Det er veldig snilt, men jeg tror... - Jo, det vil være så hyggelig.

- Du kan få rommet til Stian. - Et hotell, kanskje?

Nei, bli her. Jeg insisterer.

Dra!

- God morgen. - God morgen!

- Dette er sønnen min, Stian. - Hei.

- Hyggelig. - Det samme.

- Har du sovet godt? - Ja da.

- Var dere sent oppe i går? - Nei. Hvordan det?

- Skjedde det noe merkelig? - Nei, ingenting.

- Er Torstein tilbake? - Ja, han ville bare ikke vekke deg.

- Kan jeg gå og hilse på ham? - Så klart.

Unnskyld?

Torstein?

Jeg heter Hunter, jeg er...

Dette høres litt sprøtt ut, men jeg er...

Jeg vet det.

Jeg ser hennes ansikt i ditt.

- Har de fortalt deg hvem jeg er? - Du er bestefaren min.

Det er en stor glede å endelig treffe deg.

Takk.

Jeg...

Jeg ønsket å finne deg, men jeg...

Jeg visste ikke hvor jeg skulle lete.

Jeg ante ikke at du var i Amerika.

Kom du til en god familie?

Ja, det er bare meg og pappa nå.

- Men han er en snill mann. - Bra.

God kaffe.

Hva syns han om at du skulle hit?

Jeg har ikke fortalt ham det ennå.

Løy du?

Nei, jeg...

Han ville ikke forstått og ville sikkert prøvd å få meg fra det -

- og lagd et stort nummer ut av det.

Jeg ville ikke såre ham.

La meg vise deg noe.

- Er det ingen som vet om reisen din hit? - Nei.

Hva med adoptivmoren din?

Hun døde.

Nylig?

Noen måneder siden.

Det var leit å høre.

Her er det.

Hvor er vi?

På rommet til moren din.

Rommet til Anna.

Bare se deg omkring.

Jeg er også glad i å stå på ski.

Bare ta deg god tid.

- Jeg venter nede. - Takk.

- Amen. - Amen.

Dette er så hyggelig.

Jeg vil bare si at...

- Så du har vokst opp sammen med to brødre? - Ja, Barry og Marcus.

De flyttet hjemmefra da jeg var liten. Og har sine egne familier nå.

De er ikke egentlig brødrene dine.

Foreldrene dine må ha vært så glad for å få en liten jente.

- Du minner meg om moren din. - Gjør jeg det?

- Hun var også veldig stille av seg. - Jeg er ikke så stille.

Du avbrøt ikke bordbønnen, i motsetning til visse andre.

Gutter slipper unna med alt.

- Vi jenter må holde sammen. - Ja.

- Mor hadde ønsket at jeg var en jente. - Det har jeg da aldri sagt.

Jenter ruler!

- Hvor skal du gå på college? - I Georgetown.

Hvorfor ikke Harvard eller Yale?

Fordi jeg fikk stipend, og Georgetown er veldig bra.

Ja, et av de beste. Du kan være stolt.

- Takk. - Bare det beste er godt nok for Torstein.

- Du sendte meg på kostskole i Zurich. - Snakk om bortkastede penger!

Jeg skulle ha vært der nå. Jeg tok bare en liten omvei.

Du må smake på kjøttet.

Det er veldig godt.

- Hva er det? - Hjort. En familieoppskrift.

Det var også Annas favoritt.

Hun... satt alltid i den stolen når vi spiste.

Det var plassen hennes. Nå er den din.

- Det tok lang tid før du fant oss. - Ja, jeg beklager...

Nei da. Du fant oss. Det er det som teller.

Ja.

Spis mens maten er varm!

Vet du hva?

Vi hadde også en datter. Hun var Stians storesøster.

Men vi mistet henne.

Bare et par år før Torstein mistet moren din.

Hun og Anna var som søstre.

- Det var veldig leit. - Det er lenge siden nå.

Men man glemmer det aldri.

Mamma!

Jeg tror at jeg må trekke meg tilbake.

Opptatt med undervisningen. Ringer snart. Glad i deg.

Familien har bodd på dette godset i fem generasjoner.

Denne hagen...

Jeg har stelt den siden jeg var guttunge. Luket og...

Den er virkelig nydelig.

Virker den kjent?

Vet ikke. Kanskje.

Inni oss tror jeg at vi har -

- en slags kontakt, eller...

- Forbindelse? - Ja, en forbindelse til fortiden.

Og stedet vi kommer fra, selv om vi aldri har vært der.

Kanskje.

Hvorfor etterlot hun meg på kirkegården?

Kanskje fordi det er et hellig og trygt sted.

Kan jeg få se gjennom sakene hennes? Dagboken, for eksempel?

- Dagboken? - Ja.

En venn av Kristian sa at hun skrev dagbok.

Snakket du med en av de musikerne?

Ja.

Hvordan var han?

Hun. Vokalisten. Hun var veldig grei.

Hun viste meg alle bildene og hjalp meg med å skjønne tegningen.

Jeg hadde ikke forventet godhet fra noen av dem.

Men Herrens veier er uransakelige.

Tror du på Gud, Hunter?

Joda, ja.

Ærer og adlyder du faren din?

Tror det.

Du forstår hva jeg snakker om?

- Det fjerde bud. - Veldig bra.

Du skal ære din far og din mor.

Angående dagboken... Vet du hvor den er?

Jeg tror ikke hun skrev dagbok. Ikke så vidt jeg vet.

Har du tatt vare på noen andre ting etter henne?

- Hva som helst. - Bare sakene på rommet hennes.

Jeg kvittet meg med resten.

Hvorfor det?

Det var for smertefullt.

Å se den lille jenta mi -

- havne i feil miljø.

Er det greit hvis jeg...

Er det greit hvis jeg leter etter den?

Jeg orker ikke å gjenoppleve alt det.

Kan du ikke la det være, vær så snill?

Jo, selvfølgelig. Beklager.

Der er hun. Datteren til min satanistiske kusine og hennes gærne drapsmann.

- Syns du det er morsomt? - Litt.

- Kjente du moren min? - Ja, litt.

- Vet du om hun skrev dagbok? - Vet ikke. Jeg var seks da hun døde.

- Hun kan ha hatt en. - Har du noen idé om hvor den kan være?

På loftet hos Torstein, kanskje.

Vil du gjennomsøke huset?

- Han sa nei. - Det han ikke vet, har han ikke vondt av.

- Sikker? - Sett deg inn.

- Lekset han opp for deg om å adlyde? - Ja, det fjerde bud.

Er du kristen også?

Jeg vil bare finne mors dagbok.

- Hvorfor det? - Jeg bare vil det.

Du er ikke den eneste i familien Norheim som er helt skrudd i hodet.

Hva mener du med det?

Familien min har en ganske mørk fortid.

Bestemoren min var en dominerende megge.

Hun døde da far og Torstein var små.

Hun falt ned trappen og brakk nakken.

Tanten min hadde alvorlige psykiske problemer -

- og kuttet håndleddene i badekaret, før jeg ble født.

Storesøsteren min rømte hjemmefra og forsvant da jeg var fire.

Ingen har sett henne siden.

Og så var det moren din.

Hun ble black metal-groupie.

Hun ble brent levende...

i den gamle kirken rett nede i veien.

Bø!

Drittsekk.

Hva er det?

De...

De var kvinner alle sammen.

Ja.

Det betyr at du er den siste gjenlevende kvinnen i Norheim-familien.

Hei.

Supert, jeg kommer nå.

- Jeg må dra. - Seriøst?

Torstein pleier å la døren stå ulåst. Lykke til.

Takk for hjelpen.

Dra!

Gikk det bra?

Gi meg den.

Få den, er du snill.

- Nei, jeg trenger den. - Vær snill og gå.

- Jeg kan ikke tolerere en tyv. Gå. - Unnskyld. Men jeg trenger mors dagbok.

- Kan jeg låne den et par dager? - Nei.

Den har råtnet på loftet i tjue år, men nå er den plutselig viktig for deg.

Du er ikke lenger velkommen her.

Du bør gå.

Nå.

Dere?

Dere har vært veldig snille mot meg.

Jeg trenger en tjeneste. Jeg fant mors dagbok, men Torstein tok den.

Kan dere spørre ham om jeg kan låne den?

Har Torstein bestemt seg, så har han det.

Det er vanskelig å få Torstein til å ombestemme seg.

- Men kan dere prøve? - Olav?

Ja vel. Da får jeg bare dra.

- Takk for gjestfriheten. - Jeg er veldig lei for det.

- Øl. - Takk.

- Bor du her? - Ja.

- Hjem, kjære hjem. - Det er fint.

Da foreldrene mine sløste bort arven min, -

- ga Torstein dem den gamle tjenerboligen.

Jeg fikk båten. Det var alltid meningen jeg skulle arve den uansett.

Som alt det andre. Men så dukket du opp.

- Hva er det? - Jeg lurte bare på om du har det bra.

- Jeg har det fint. - Sikker? Du ser litt herja ut.

- Som en ekte Norheim-jente. - Kan du kutte ut det der?

- Det har vært en jævlig dag. - Du sier ikke det!

Utstøtt fra familien på under 48 timer. Imponerende.

Du vil virkelig ha den dagboken, hva?

Ja.

Torstein underviser en ungdomsgruppe i kapellet mellom kl. 18 og 21.

Da er huset tomt.

- Jeg kan kjøre deg dit, hvis du vil. - Hvorfor hjelper du meg?

Jeg har litt dårlig samvittighet.

Jeg skulle ikke latt deg være der alene.

Jeg beklager.

Takk.

Kom.

En fordel ved å ha gått på kostskole.

Slukk lommelykten og hold deg unna vinduene.

Sjekk biblioteket.

- Finner du noe? - Nei.

Stian...

Jeg fant den.

- Hva gjør du? - Ingenting.

- Legg dem tilbake. - Det går bra.

Lat som om du ikke så det.

Så dum jeg er. Det var derfor du kom, ikke sant?

- Hva så? Han tror allerede du er en tyv. - Jeg kom for å ta bilder.

Legg pengene tilbake!

Da får ikke jeg noe ut av dette.

Ingen arv, ingen kontanter, ingenting.

- Hva vil du gjøre med det? - Stian...

- Jeg bør da få noe ut av dette. - Du kan få penger av meg, ok?

- Det er kjedelig. - Kutt ut.

- Slutt. - Plager dette deg?

Slapp av. Jeg tuller.

- Jeg sa at du skulle stoppe. - Men jeg kan ikke dy meg. Se.

Jeg tar dem en annen gang.

Hva gjør du?

Alt her er mitt, inkludert deg.

Slutt!

Hvor har du tenkt deg?

Du vil ha dette, ikke sant?

Se på meg!

Faen!

Din jævla...

Faen ta deg.

Din gærne...

Din jævla tispe.

Se på meg!

- Ser du noe? - Nei.

Hallo?

Torstein?

Herregud!

Hei, dette er Cecilia. Legg igjen en beskjed.

Hei, det er Hunter.

Det har gått helt galt. Jeg trenger å snakke med deg.

Ring meg tilbake, er du snill.

Hei, dette er Raylan White. Jeg kan ikke ta telefonen nå.

Legg igjen en beskjed, så ringer jeg tilbake så snart jeg kan.

Hei, pappa.

Jeg ville bare ringe. Du sover sikkert ennå.

Jeg er ikke i Georgetown.

Jeg er i Norge.

Det hadde du ikke trodd, hva?

Mamma fortalte meg sannheten om hvordan du fant meg og...

Jeg er lei for at jeg løy.

Jeg tenkte det var ok, fordi dere hadde løyet for meg, men det er ikke ok.

Jeg bare... Jeg er forvirret.

Jeg vet ikke hvem jeg er.

Og nå har jeg gjort noe utrolig dumt, -

- og jeg vil bare hjem.

Det er et mørke...

Noe fra fortiden min.

Sjekket du ikke om han var i live?

Nei.

Jeg fikk panikk og løp.

Hvem ringer du til?

Eksen min. Han er lege på legevakten.

Hei, det er meg. Er du på jobb?

Fint. Jeg trenger en tjeneste. Kan du sjekke om en Stian Norheim -

- kan ha blitt innlagt i går kveld?

Ok.

Det er bra.

Veldig bra. Nei, ikke en jeg kjenner personlig.

En drittsekk som fikk som fortjent.

Ja, ok. Tusen takk.

Ja, vi ses. Ha det.

- Lever Stian? - Ja, han klarer seg.

Han har hjernerystelse, og du ga ham et lite kraniebrudd.

Han slapp billig unna.

- Kan du oversette? - Du fant den.

Bare hopp frem til de siste ukene.

Er det noe galt?

Dette er ikke dagboken til moren din. Beklager, men...

Forfatteren nevner navnet hennes.

'Anna sitter utenfor i en'...

Jeg beklager.

Jeg trenger et øyeblikk.

- Går det bra? - Ja, det gjør vel det.

Jeg er lei for at du ikke fikk svarene du var ute etter.

Samme det. Jeg er ferdig her.

Reiser du hjem?

Jeg tar flyet i morgen.

Jeg drar før familien Norheim eller noen andre kan finne meg.

Kanskje det er til det beste.

Bare én ting.

Har du vurdert å fortelle Kristian sannheten?

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg mener...

Du lever.

Og du er så vakker.

Hva med Anna?

Det var galt av meg å tro at hun hadde skadet deg.

Det var derfor du drepte henne, var det ikke?

- Jeg gjorde ikke det. - Ikke lyv.

Folk så at du truet henne. De fant førerkortet ditt på åstedet.

Jeg kan ikke forklare det.

Hva tror du skjedde?

- Folk tror bare jeg er gal. - Prøv.

Jeg tror det er det stedet hun kommer fra. Det er ondskap der.

- På hvilken måte da? - Jeg vet ikke.

Anna fortalte meg aldri om det. Eller jeg hørte ikke etter.

Jeg dro dit for å se etter dagboken hennes, men jeg fant den ikke.

- Har du tatt den? - Dro du dit? Gikk det bra?

Dagboken. Har du lest den? Mange kjærester gjør det.

- Hvorfor er du så nysgjerrig på den? - Jeg vil vite hvorfor hun etterlot meg.

Hva var det som var så galt med meg?

Du sa at hun ikke ønsket meg. Nøyaktig hva sa hun?

Hvis jeg drar nå, er dette siste gang du ser meg.

Du skylder meg å si sannheten.

Anna ønsket deg ikke -

- fordi du var en jente.

- Vi er ferdige. - Liv!

- Jeg drar nå. - Liv!

L-I-V.

Det er navnet ditt.

Anna kalte deg opp etter kusinen hennes som forsvant.

Jeg elsket moren din. Jeg drepte henne ikke, jeg sverger.

Jeg vet det.

Nå.

- Hvor skal du? - Tilbake til herregården.

Jeg må vite hvordan hun døde.

Ikke dra dit. Du kan ikke stole på de folkene. Det er noe galt! Liv!

Slipp meg!

Gå vekk!

Gå vekk!

Mamma?

Det er meg, Hunter.

Det er Liv.

Kjenner du igjen dette?

Jeg fikk det av...

Liv ga det til meg.

Og jeg ga det til... Liv.

Det er meg.

Det er meg.

Nei, nei!

Du må løpe! Liv, skynd deg! Gå! Gå!

Hvor er hun?

- Hvor er nøkkelen? - Jeg vet ikke.

Vi må ut herfra.

Vi må ut herfra!

Liv.

Liv?

Nei, nei!

Vær så snill, Torstein, det er ikke for sent.

Satan har fordervet Liv til roten av sjelen.

Hun kan ikke lenger frelses, men Anna kan.

Jeg er så lei for at dette skjedde med deg.

Pappa

Jeg vet hvem du er.

Jeg skulle ha sett det med det samme.

Du blunket med de store, nøttebrune øynene...

og spradet omkring som en skjøge.

Hjelp!

Hjelp!

Ingen kan høre deg.

Hjelp!

Hjelp!

Hjelp!

- Ikke rør meg! - Røre deg?

Kutt ut de skitne tankene dine. Det er ikke det jeg gjør.

Hvis du vil forderve en mann, -

- fins det ikke noe mer effektivt enn kvinneformen.

Ikke bare i vår familie, overalt hvor jeg snur meg, ser jeg...

Jeg ser den samme kjødelige synden.

Slangen forbannet denne verden med begjær og fråtseri.

Som en kristen mann kan jeg ikke utholde det.

Du er ikke kristen!

Du er bare en jævla morder!

Nei, Hunter.

Jeg...

Jeg renser deg fra ondskap -

- som jeg gjorde med moren din.

Uansett hvor lang tid det tar, skal jeg rense deg.

Stol på meg, vær så snill.

Det nytter ikke.

Jeg har prøvd mange ganger før...

Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, -

- hvor også dyret og den falske profeten var.

Og der skal de pines...

Vær så snill!

Dag og natt i all evighet.

- Dette er en rensende ild. - Nei, ikke gjør det.

Ta imot den.

Ta imot den!

Vik fra meg, Satan! Jeg er et Guds barn.

Faen ta deg!

Liv.

Anna.

Unnskyld.

Vær ikke lei deg.

Ikke vær det.

Kristian, du visste ikke.

Kom dere ut!

Vi må ut herfra.

Vi må gå.

Vi må gå nå.

Mamma, kom igjen.

Hva er det?

Ingenting.

Kom igjen.

Kom, da, vær så snill!

Kom igjen!

- Nei, nei. Kom, vær så snill. - Bare la meg være igjen.

Vær så snill!

Gå, du.

Gå!

Jeg henter hjelp.

- Hvor er hun? - Hun løp.

Din jævla feiging.

Din jævla feiging!

Kaller du meg feiging?

Hva er den tåpelige tingen?

Jeg er så lei for det, Liv.

Hvorfor det?

Jeg forlot deg.

Jeg kunne ikke ta deg med tilbake hit.

Jeg ventet i skogen til politimannen kom.

- Jeg ventet. - Jeg forstår.

Hun ligger på tredje rom på høyre side.

Hei, pappa!

Du fant henne, skatten min.

Tekst: Trine Borg Nortext