Original subtitles

-Privatbiler har ingen adgang her. -Jeg er Holger Lang, for helvete!

-Vær så god. -Ok. Jeg gjenkjente deg ikke.

-Nei... Greit. -Kan jeg få en hjelm?

-Hvor er Otto? -Han går nede midt på plassen.

Takk.

Velkommen til Nordhavn. Godt å endelig få besøk.

-Kan vi prate sammen? Alene? -Ja da. La oss ta en kaffe. Inn her.

Hvordan går det med deg og Sara og...

Karl. Det går bra, takk.

Sasha? Kan du gi oss to minutter?

Hvordan vil du ha kaffen? Svart eller svart?

Svart går bra.

-Så det er sånn det ser ut nå. -Ja.

Alt er i forandring. Det kan være forvirrende.

Egentlig ikke. Utenfor den døra er alt som før.

Er det nå egentlig det?

Hva mener du?

Du fikk Markus med på å inngå en avtale med ComTech. Hvorfor?

Seriøst?

Ok...

Leverandørene våre snyter oss. Etter 20 år gjør de seg ikke flid lenger.

Vi får ikke de beste materialene, leveransene er forsinket,

og når de omsider kommer, er de fulle av feil.

Jeg ringer dem 3-4 ganger i uka, og det har jeg aldri gjort før.

-Og ComTech er løsningen? -Ja, det er én løsning.

Jeg har forhørt meg, og alle er tilfreds med dem.

-Hva var Markus' rolle i det valget? -Han hadde ingen rolle.

-Han skulle snakke med deg om det. -Hva får han ut av det?

Vi er vel enige om at Markus fremdeles jobber for firmaet?

Han får vel det samme ut av det som vi andre: Vi blir ferdige.

Det har høy prioritet, utfordringene tatt i betraktning.

-Sånn tenker ikke Markus. -Kanskje ikke.

Men Markus liker tanken på at han har funnet løsningen for deg.

-Hvorfor skulle han bry seg om det? -Kutt ut, da.

Markus forguder deg. Tenk på hva det betyr for ham.

Hvis ComTech er en suksess, er han en suksess. Når var han sist det?

Du lot ham gjøre det, selv om det er din idé og ComTech er din kontakt?

Vi går ikke alle rundt og higer etter din aksept.

Kanskje fordi jeg allerede vet at du er glad i meg.

Så Markus ble en del av prosessen ved å fungere som mellommann.

Han er ikke den første som finner på en jobb for så å skryte av seg selv.

-Definisjonen på en forretningsmann. -Jo da.

Men hans innsats er litt større enn som så.

Han pendler mellom deg og ComTech, ComTech og Liz.

I forrige uke pratet du med ham om kontrakten som snart var klar.

-Det har jeg forklart. -Forklar det igjen.

-Til meg. -Det handler om å passe på oss selv.

Vi blir snytt av leverandørene, og hvis vi skal bytte,

så vil jeg sørge for at vi har gode overtredelsesklausuler.

Du har alltid et svar på alt.

Du vet hva man sier om sannheten. Den er lettest å huske.

Men jeg trodde at alt med ComTech var på plass.

Det er meningen at jeg skal underskrive i morgen.

Og det har du ikke tenkt å gjøre?

Hva betyr det for deg? Du virker opptatt av at vi skal bruke ComTech.

Hvis du kan skaffe materialene jeg trenger for å ferdigstille bygget,

så driter jeg fullstendig i hvor det kommer fra. Kan du det?

Er det derfor du ser så dyster ut?

Er du redd for at ComTech gir meg en returprovisjon?

Gjør de det?

Faen ta deg!

Farvel, Holger. Utgangen er der.

Det ser rart ut med alle dine krumspring for å promotere ComTech.

Stikk herfra, så skal jeg glemme denne samtalen.

-I stedet for meg går du til Markus? -Han var der. Hvor var du?

Mitt fravær er en unnskyldning for andres dobbeltmoral og udugelighet.

Du involverer deg selv i alt. Samtlige prosesser og kommandoveier.

Du gjør deg uunnværlig, og så stikker du av.

Og så anklager du oss for ikke å gjøre jobben på egen hånd?

-Spurte Markus deg om Christina? -Hvorfor skulle han gjøre det?

-Du møtte henne. -Ja, én gang.

Kanskje han syntes det var interessant å vite hvem hun var.

-Det var ikke noe vi diskuterte. -Men spurte han?

Ja, og jeg kunne ikke hjelpe ham. Det var ubehagelig å prate om det.

Hvorfor det?

Fordi jeg syntes synd på deg. Nei, jeg følte... ubehag.

Om forholdet mitt til Christina?

Det var det mest menneskelige jeg har sett deg gjøre.

-Og samtidig det mest uansvarlige. -Vi var ikke kjærester.

Spiller ingen rolle. Du gjorde deg selv sårbar.

Det var tydelig, og vrient å takle. Så jeg ville ikke prate om det.

Jeg er vennen din. Jeg passer på deg, det vet du vel?

Holger, hva er det som skjer?

Kan jeg stole på deg?

Det er faen meg provoserende at du må spørre.

-Noen prøver å styrte meg. -Hva får deg til å tro det?

I spøkelseshistorier er det alltid et øyeblikk

der noen i rommet fornemmer en tilstedeværelse. Noe de ikke kan se.

Du fortalte nettopp at Markus hadde plassert seg mellom deg og meg.

Noen har plassert seg mellom Markus og meg.

Ga ham midler til utpressing av Liz og viste ham veien til å styrte meg.

Hvem? Altså, hvem er det spøkelset?

-Det vet jeg ikke. -Og det er ikke bare Markus?

-Markus er grei nok, men impulsiv... -Jeg har gjort alt for den mannen.

-Og så dolker han meg i ryggen. -Nei, ikke alt.

Du hentet ham aldri døddrukken fra en spillebule. Du sendte meg.

Ja, du er bedre til den slags. Jeg betalte hans gjeld hver gang.

Penger løser faktisk ikke alt.

Uten mine penger hadde han druknet i gjeld.

Du ville ha bodd hjemme hos faren din og fått juling til frokost.

-Hvorfor må du alltid gjøre sånn? -Hva da?

-Tråkke på andre for å virke større. -Det gjør jeg ikke.

Hver gang noen kritiserer deg, så angriper du.

Hva faen er det for noe pisspreik?

Ja.

Ok, jeg kommer.

-Er vi ferdige her? -Nei. Hva mente du med "tråkke på"?

Det må vi ta senere. Jeg har noe å ta meg av.

Jeg blir med deg, så kan vi snakke ut om dette.

Hvor var vi? Å ja...

Så all støtten jeg har gitt andre, er altså bare for å hevde meg selv?

Nå står jeg her med min eldste venn, som synes at jeg tråkker på ham.

Eller tar jeg feil? Har vårt forhold alltid bare vært forretningsmessig?

Jeg skaffer deg jobb, og du utfører den med et minimum av besvær.

Ikke misforstå meg. Det er en god handel, men ikke noe vennskap.

-Hvorfor må du alltid ødelegge alt? -Jeg vil bare vite alt.

Hvis det ødelegger noe, er det ikke verdt å bevare.

-Hva faen driver du med? -Kom igjen!

Håndverkere er ikke flinke til å gå rundt grøten.

Si hva du synes om meg. Er jeg din venn?

Stoler du på meg?

Kan jeg stole på deg?

Fremdeles ikke noe?

Ikke rart at Camilla var så lysten på å pule.

Hun løp jo nærmest fra din seng til min.

Der var du, ja.

Jeg har alltid sett slik på det: Du tok steget fullt ut.

Det var ingen affære. Du giftet deg med Camilla. Mer er det ikke å si.

-Hva nå, Jimmy? -Jeg har målt setningsskaden.

Den har vokst 10 mm siden sist.

Jeg gir Holger en omvisning.

-Jeg kan komme litt senere. -Nei, det er viktig. Hva er i veien?

Setningsskadene på tvers av etasjen får mer press nå som taket bygges.

Er det armeringsjernet eller betongen?

-Det kan være begge deler. -Hvem leverer det?

-Henneman. -Vi får nye materialer neste uke.

Imens kan vi flytte hele besetningen til avdeling fire. Takk, Jimmy.

Vi har brukt Henneman i over 10 år uten problemer.

Gi meg en liste med det vi mangler, så får jeg det levert i dag.

Har du ikke hørt hva jeg har sagt?

Det er Hennemans materialer som er skyld i denne dritten.

-Og ComTech er løsningen? -Ja.

Som alle er ivrige etter å fortelle, har jeg vært distrahert i det siste.

Så på vei hit satte jeg meg inn i sakene. Jeg leste byggerapportene.

Det var skremmende. Jeg kjørte nesten av veien, Otto.

En bygning på denne størrelsen vil alltid få problemer.

Du sa at det var mistenkelig mange problemer.

Jeg sa ikke at det var mistenkelig, men at leverandørene er for dårlige.

La oss se på det under omvisningen. Er det et gjennomgående tema?

Vi går på kontoret. Jeg har ikke detaljene i hodet.

Det har jeg.

Feil forsendinger med armeringsjern.

Feil størrelser, lengder og mengder med tømmer.

Seks tonns massive betongblokker, i stedet for hule blokker.

6000 hule stålbjelker i stedet for massive bjelker.

Og in situ-betongen i underetasjen hadde dårlig armeringsarbeid.

-Gjort om igjen tre-fire ganger? -To ganger.

-To ganger for mye. -Og ikke glem taket.

300 tonn, med 14 mm hulrom mellom platene. Bare skrot.

Hvem skulle ha trodd det?

Hvem skulle ha trodd, da vi løp rundt i skogen og lagde huler,

at vi skulle ende opp med å bygge høyhus sammen?

Jeg har aldri møtt noen som visste mer om bygg enn deg, Otto.

Så jeg ble litt paff da jeg leste i rapporten om alle feilene.

Filosofer prater om det arbitrære og det kontingente. Sier det deg noe?

Det aner meg at det snart gjør det.

Det arbitrære er det vilkårlige.

Fullstendig meningsløse tilfeldigheter.

Og det kontingente er det betingede.

De tilfeldighetene som likevel har en underliggende forklaring.

-Har du aldri hørt om dette? -Jeg er sikker på det.

I teorien kan alt som har hendt her, være vilkårlig. Uheldig.

Bare ikke, for eksempel... ondsinnet.

Selv heller jeg mer til den betingede forklaringen.

Hvor det er en mening å finne bak tilsynelatende tilfeldige hendelser.

Og det er faktisk en mulighet for at alle problemene er betingede.

Ta deg selv, for eksempel.

-Du kan sabotere byggingen. -Hvordan skulle jeg gjøre det?

Med målemerkene. Vi støpte gulvet i feil høyde,

vi installerte vinduene feil, innerveggene ble forskjøvet.

Alt på grunn av noen små merker på veggen.

Hvordan skjedde det, egentlig? Målemannen sa at det ikke var ham.

-De sier de jo faen meg alltid. -Ja, det gjør de jo alltid.

Men hva om han har rett? Hva om noen gikk inn en kveld,

etter at han hadde satt dem, og flyttet på dem? Bare 5 cm.

Bare 2 cm. Det er jo nok, ikke sant?

Vi har hatt jækla mange problemer. Millioner av kroner i merutgifter.

Kunne det la seg gjøre?

Det er jo faen meg målemerker. Enhver idiot kan flytte på dem.

Men hvorfor skulle noen flytte dem?

Hvorfor? Det er spørsmålet.

Forstår du?

I motsetning til det vilkårlige har det betingede alltid en grunn.

Ting skjer. Det begås tabber. Folk måler feil.

Kanskje han synes at du er en idiot. Kanskje han synes at jeg er det.

Faktisk så vet jeg at han synes at jeg er en idiot.

Men det beviser ikke at det var med vilje, og slett ikke at det var meg.

Du ville aldri ha bygget en vegg med elendige materialer.

Aldri.

Du ville aldri noensinne

så mye som begynt på et tak som ikke holder.

Og du ville aldri ha latt være å dobbelt-, dobbelt-,

dobbelt-, dobbeltsjekke de jævla målemerkene.

Med mindre det var med vilje. Hvorfor saboterer du for meg?

La være, Holger.

Du saboterte forsyningskjeden vår, slik at det bare gjenstod ett firma

med en kontrakt som Markus hadde tuklet med. Hvorfor?

Hvorfor?!

La være, Holger!

Hvor mye betaler de dere? Hva er prisen for 40 års vennskap?

Hva er prisen?

Hva betaler de deg?

Jeg ville ha gjort det gratis...

...etter det du gjorde!

Jeg visste det!

Jeg visste at du sto bak sabotasjen!

Hvorfor gjorde du det?

Hvorfor?

Du ringte meg. Husker du det? Du ville hjelpe Christina.

Du måtte prate med en leverandør til Blacknet. Eller hva faen det var!

Og jeg visste hvor mye hun betydde for deg.

Så jeg sa at jeg skulle se hva jeg kunne gjøre.

Jeg kjente en fyr som kjente en fyr, og så havnet jeg på en bar i Dragør

og snakket med en fyr jeg ikke ville snakke med. Det var for din skyld!

Og så... forsvant du.

Christina trakk ut ledningen, og du var borte. Mens jeg sto igjen.

Og jeg sto der med en narkolanger...

Nei, beklager! En leverandør!

Som ikke fikk solgt varer eller ikke hadde fått dem. Faen om jeg vet!

Men han var dritforbanna på meg. For jeg hadde ordnet med kontrakten.

-Om det kostet penger, betaler jeg. -Det handler ikke om penger, Holger!

Den fyren likte ikke å bli snytt, og ville at jeg skulle forstå det.

Så han banket opp guttungen min.

Han banket opp Karl noe voldsomt.

Du husker vel Karl? Du kom til dåpen hans. Husker du ham?

Nå er han litt større. Han er en liten gutt på 13 år.

Legene trodde han skulle miste synet på det ene øyet. Men heldigvis ikke.

Men han er redd, Holger.

Han er redd for å gå ut. Han vil ikke gå på skole. Han vil ingenting!

Vi kjører ham til angstrådgivning og fysioterapi hver onsdag og fredag.

Og jeg ser på guttungen min

og tenker på hva all denne ødeleggelsen er betinget av.

Og svaret er ikke så jævlig vrient. Det er deg!

Du ser meg ikke.

Du har aldri sett meg, for du gir fullstendig blaffen.

Hvordan skjedde dette? Ringte du Markus, eller ringte han deg?

Du tror at dette handler om ham og meg og noen guttestreker.

Men det er større enn det. Mye større.

-Hvem ellers er involvert? -Hva er det man sier?

"Følg pengene." Hvor fører pengene hen?

Hvem har pustet deg i nakken siden han var liten?

Rupert?

Bingo.

-Lillebror. -Rupert?

Ja.

Det er noe med dere Lang-brødrene.

Dere er så nådeløse mot hverandre.

Kanskje vi kan si at vi er skuls nå?

Du ligner ikke deg selv, Otto.

Du ser redd ut.

Og det burde du være.

Din jævla drittsekk!

Tekst: Tore Fossheim plint.com