Original subtitles

For to år siden begynte vi med Pine Valley Farm-produkter-

-på vår lille familiegård.

Til tross for alle prøvelsene og utfordringene er vi fortsatt her.

Nå er det den beste tiden på året, og min favoritt-tid: jul.

Natalie. Kom, fryktløse leder. Lysene har stivnet nå.

Jeg kommer.

Sistemann inn må vaske bollene!

Men denne tiden av året er også den travleste.

Tante Mary og Lisa koker sammen en ny omgang med duftlys.

Hele huset lukter furu og kanel.

Perfekt for koselige kvelder med hele familien foran peisen.

Kom deg vekk derfra.

Vi er tilbake klokka fem.

Ha det.

Lille Elsa, som nettopp ble åtte-

-skal feire jul med oss i år.

Bestefar Carlos har vært som en alv på verkstedet-

-og lager leker av våre fine furutrær.

-Pass på dem. -Ja.

Takk skal dere ha.

Gjør dere klare for middagen.

Denne er til deg.

Det er noe magisk med familietradisjoner.

De bringer oss sammen år etter år.

Vi innser ikke hvor viktige de er før de forsvinner.

Derfor er det viktig, uansett hvor hektisk det blir-

-å rekke alle yndlingstradisjonene.

Fra de små tingene som marshmallows i varm sjokolade-

-til det store juleballet i byen og julesanger rundt pianoet.

Natalie. Mr. Prentice er her. Den store distributøren, du vet.

Legger han inn noen bestillinger-

-kan vi puste ut neste år.

Ok, alt er klart. Vis ham inn.

Kom inn, Mr. Prentice! Sitt ned.

Tusen takk for at du kom, Mr. Prentice.

Jeg heter Natalie Cameron. Du møtte Lisa.

Ja.

Jeg vil vite mer om Pine Valley Family Farm.

Ja, Pine Valley Family Farm ble grunnlagt i 1937-

-som juletreplantasje. Tante Marys familie har eid den siden.

For noen år siden økte vi utvalget fra bare juletrær-

-til lys, såper, eteriske oljer og andre produkter-

-fra våre egne Pine Valley-furuer. Alt lages her på gården.

-For hånd. -Med kjærlighet.

De der er en del av Gårds-kolleksjonen-

-for vi åpner som bryllupslokale. Skåret og malt for hånd.

Tante Marys håndskrift er vakker.

Vil du se resten av gården?

-Vi har et verksted. -Lunden.

-Og låven. -Nei, det trengs ikke.

-Er det mulig med 500? -500 av hva da?

Pine Valley Family Farms produkter, selvsagt.

-Ja. Hvilket produkt? -Alle sammen, selvsagt.

Alle sammen?

Jeg trenger bestillingen før jul.

Selvsagt! Ikke noe problem.

Fantastisk. Jeg ble så glad da jeg fant bloggen din.

-Fant du oss der? -Jeg kjøper bare fra firmaer...

...som er helt familieeide. De blir stadig vanskeligere å finne.

Store selskaper tar over alt.

Men ingenting slår en familie som samles for et felles formål.

-Vi er ikke... -Vi er ikke bare en familie.

-Vi er bestevenner. -Kontoret mitt sender kontrakten.

Ha det! Kjør forsiktig og god jul!

-Hvorfor gjorde du det? -Du hørte hva han sa.

Han kjøper bare fra ekte familiefirmaer.

Vi er ikke familie. Vi beholdt navnet Pine Valley Family Farm-

-fordi det alltid har hett det.

-Trodde han...? -Nei, fryktløse leder.

Han tror vi er en familie takket være bloggen din.

Den handler om familie, tradisjoner og fellesskap.

Jeg sier ikke at vi er i slekt. Mary var mammas venn.

Jeg bare kaller henne tante.

Du og jeg møttes på high school.

Jeg kaller Carlos farfar, for Elsa sier det.

Det hørtes så søtt ut. Dette er forferdelig!

Jeg mente ikke å lure noen.

Du kan få dårlig samvittighet etter jul.

Vi har en stor bestilling nå.

Vi hadde fullt opp, men vi trenger bestillingen hans-

-for å drive gården neste år.

Alle må hjelpe til.

Skulle ønske vi hadde flere ansatte.

Ja... Jeg har min venn Dave.

Dave. Mystiske Dave fra college?

Han som alltid får deg til å smile når du sier navnet hans?

Jeg smiler ikke! Se. "Dave."

-Ok, jeg forstår. -Han kommer hit og sier...

...at han gjerne hjelper til.

Kanskje tante Mary kan lage sånne til deg.

Slutt!

Det er ingenting mellom Dave og meg. Vi har vært venner lenge.

Hvorfor smiler du da?

Jeg skal bestille mer materiale.

Jeg ringer det bladet om artikkelen om gården.

"I år blir julen ekstra spesiell."

"Les neste uke når vi avslører det, men her er et hint."

"Julen er en vidunderlig tid for familien, men..."

"Julen er også en perfekt årstid for romantikk."

-Hvorfor bry meg om en gård? -Bladet vil skrive...

...om familiefirmaer, og det der hørtes ut som en god start.

-Det er en bra idé. -Tar du det, da?

Jeg liker historier om mennesker.

-Men jeg er gravende journalist. -Du har ikke jobbet på lenge.

Etter feilene du gjorde i artikkelen-

-om college-skandalen, må du bygge opp troverdigheten din igjen.

Jeg sjekket kildene mine!

Men ikke så bra som jeg burde ha gjort.

Jeg forstår ikke hvordan dette skal gjenopprette ryktet mitt.

Du har mer enn bare et rykte å gjenoppbygge.

Helt siden det skjedde, har du vært nedtrykt.

Selv nå, og jeg vet hvor glad du er i julen.

Jeg har ikke tenkt på det sånn.

På denne tiden av året pleier du å snakke-

-om dine besteforeldres juletradisjoner på gården.

Pine Valley-folket gjør også sånt.

Det hadde vært herlig å gjenoppleve den tiden igjen.

Kjøre kjelke, lage snømenn og se etter et perfekt tre.

Ja, flott.

Men husk at det du skriver-

-skal være faktasjekket, trippelsjekket sannhet.

-Selvsagt. -Jeg mener det.

Du må dokumentere alt.

-Du trenger ikke bekymre deg. -Flott.

-Du får en uke. -Jeg skal ikke skuffe deg.

Ok...

Her er såpeformer med kongler og reinsdyr.

Veldig bra. Jeg kan lage dobbel porsjon-

-og krysse av såpen fra gjøremålslisten.

Takk, Carlos. Jeg vet at kjøkkenet ikke er ditt ekspertområde.

Jeg fikk jobb her da jeg var i knipe.

Jeg hjelper gjerne til når jeg kan. Det vet du.

-Bestefar, jeg er klar til å dra. -Hvor?

Husker du det ikke? Vi skal møte julenissen i byen.

Beklager, Elsita, men jeg kan ikke.

Jeg skal hjelpe Natalie med såpene.

Men vi møter alltid julenissen den første dagen han kommer.

Da har han god tid til å gi listen til alvene på Nordpolen.

-Jeg vet det. -Det høres ut som en fin tradisjon.

Den kan dere ikke gå glipp av.

-Er du sikker? -Ja, selvfølgelig.

Gå nå, så havner dere først i køen.

-Kom, bestefar Carlos. -Det går bra. Jeg klarer dette.

På en eller annen måte.

Hell såpen i formene.

Tilsett eteriske oljer til såpen.

Bruk fikseringsspray.

Ta bort formene.

Hva er klokken nå? Jeg skal...

Er dette Pine Valley Family Farm? Jeg ser etter Lisa Jennings.

Du er her for å hjelpe! Fantastisk!

Du skulle komme senere-

-men jeg er så glad for at du er her tidlig.

-Er du? -Selvsagt!

Jeg har hørt om hennes mystiske Dave i årevis.

Ja visst, det er jeg som er Dave.

Snilt av deg å hjelpe oss med vår enorme bestilling.

Det stemmer.

Pisk, så tilsetter jeg de eteriske oljene.

Dette er såpestykkene.

Jeg har hørt mye om Pine Valley Family Farm.

-Hørtes for godt ut til å være sant. -Hva mener du?

Dere lager ikke egen såpe.

Dere bruker glyserin i stedet for lut, som kommer fra treaske.

Dere har visst mye sånt.

Saktere. Vi vil ikke ha bobler.

-Ingen bobler i såpen? -Ikke akkurat nå.

Lut er for sterkt, så vi bruker plantebasert glyserin.

-Og hvor kommer det fra? -Trær, for det meste.

Palmer, kokospalmer. Så du mange av dem på vei hit?

Våre eteriske oljer kommer fra våre egne sukkerfuruer.

-Ingenting dufter så søtt. -Det har du rett i.

Når vi er ferdige, tror du de er håndlaget.

Pine Valley Family Farms produkter er ekte vare.

-Jeg begynner å tro deg. -Hei!

-Vi er her! -Bra. Se hvem som er her!

-Jaha... Hei. -Hei.

Lisa, skal du ikke si til Dave at du er glad for å se ham?

Det er ikke Dave! Hvorfor trodde du det var Dave?

-Hvem er du? -Jeg prøvde å si det.

Men jeg ville se alt.

Josh Sims på Southern Country Lifestyle.

De skriver om gården likevel?

-Og hele familien, selvsagt. -Familien?

Familien, ja visst. Selvsagt.

Lederen vår gir et intervju, og så kan du dra om en time.

-Det tar lengre tid enn det. -Gjør det?

Jeg vil lære alt om dere og juletradisjonene.

-Våre tradisjoner? -Ja, selvfølgelig.

Jeg leste om dem på bloggen.

Julesanger rundt pianoet og den varme sjokoladen-

-og juletreet i byen.

Ja, vi presser virkelig inn mye her.

Og så driver dere et firma.

Det er utrolig at vi klarer alt det.

Hvert minutt teller, og organisering er viktig.

Vi skal ha et personalmøte.

-Et familiemøte. -Ja, for vi er en stor familie.

Kan du ikke komme tilbake i morgen?

Vi skal vise deg rundt. Klokken ett?

Flott! Vi ses da! Ikke glem skjerfet.

Fantastisk. Det er en fin kafé i byen.

Fantastiske macchiatos. Ha det!

Vel, vel... Jeg har ikke sett dere to-

-se så skyldige ut siden...

-Lisa klippet meg før ballet? -Nei.

Da Natalie tok gresskarvogna under høstfestivalen?

Ikke noe av det. Hva skjer?

Vi burde nok ha et familiemøte.

Ja. Bli med meg.

Å, søren.

Om jeg forstår dette rett-

-får bloggen din folk til å tro at vi er en familie.

Derfor plasserte Mr. Prentice en stor bestilling.

Nå vil journalisten bli kjent med oss og kan avsløre oss.

Ja, og han liker detaljer. Han spurte om glyserin.

Mr. Prentice kansellerer bestillingen om sannheten kommer fram.

Vi tenkte vi kunne late som vi var en familie-

-og følge tradisjonen mens reporteren var her?

Jeg vet ikke. Jeg liker ikke å lyve.

Derfor burde jeg tilstå nå.

Gården har en skattegjeld.

Den må betales på slutten av året.

Vi har gjort regnskapet i to år og har klart oss.

Gjelden er gammel. Jeg har betalt pø om pø-

-men med rentene og avgiftene har den vokst.

Da jeg hørte om Mr. Prentice-

-tenkte jeg at vi kunne fikse alt på en gang.

-Men uten bestillingen... -Kan du miste gården?

Må vi gå hver vår vei? Kan vi ikke holde sammen?

Ingen liker å lyve, men jeg gjør hva som helst-

-for at Mary ikke skal miste gården, og at vi kan holde sammen.

Det ville ikke vært så ille-

-å bruke mer tid på juletradisjoner, eller hva?

Jeg har alltid ønsket meg en stor familiejul.

Da gjør vi det! Vi må bare ordne detaljene.

Ja. Ok...

Mary, du er fortsatt tanten min.

Lisa, du har alltid vært som en søster for meg.

Vi kan være tvillinger.

-Nei, det er for mye. -Ok, bare søstre.

Jeg kaller deg bestefar Carlos på bloggen-

-fordi Elsa sier det.

Men du er for ung til å være vår bestefar også.

Du er like gammel som Mary.

Jeg har en idé, hvis det er greit for deg.

Vil du være mannen min?

Bare i julen, så klart.

-Det ville vært en ære. -Ville det?

-Ja. -Ok.

Da bestemmer vi det.

Ok, la oss gjøre dette.

Tror dere vi kan lure reporteren?

Jeg håper det. Pine Valley er ikke så viktig.

Josh Sims vil nok tilbake til byen så fort som mulig.

Jeg spiste bare én, jeg lover.

-Klar for omvisningen? -Hvor brenner det?

Du har det vel travelt med å skrive artikkelen din?

Nei, det er så vakkert her. Jeg kan bli lenge.

Vil du ikke hjem til familien din?

-Det er snart jul. -Jeg har ingen familie å dra til.

-Beklager. -Nei, det går bra.

Besteforeldrene mine tok hånd om meg. De hadde også en gård.

Å være her vekker mange minner, spesielt på denne tiden av året.

-Så vi trenger ikke skynde oss. -Ok, da.

Hva vil du vite om Pine Valley familiegård?

Vi dyrker fire typer juletrær.

Leylandsypress, Virginia-furu, sukkerfuru og gran.

Hvor fort vokser de?

Sypressen og virginiafurua tar tre-fire år.

Den store som vi ga til byens julegrantenning-

-tok ti år for å bli drøyt fire meter.

Kan du være mer presis?

-Jeg tror ikke jeg kan det. -Jeg kan få bekreftet det.

-Er det virkelig så viktig? -Er ikke fakta alltid viktig?

-Jeg antar det. -Hva er historien deres?

For noen år siden mistet Mary nesten gården.

Det var ikke nok å selge trær.

Jeg fikk ideen om å tilby flere produkter fra gården.

-Det var din idé... -Og mitt ansvar.

Uansett om jeg ville det eller ikke.

Ikke misforstå. Jeg ville absolutt hjelpe Mary.

-Gården betyr alt for henne. -Men?

Men jeg bekymrer meg og må løse alle problemer-

-og ligger våken om natten og prøver å regne...

Kan du stryke det siste?

Hvis du insisterer.

Takk.

Hva mer vil du vite?

Jordens pH-verdi eller vanningssystemet?

Hva med juleplaner?

Mange mener at tradisjoner er bortkastet tid.

Nei, tradisjonene holder oss fast i det moderne kaoset.

De forener oss i løpet av året og viser oss hva som er viktig.

Det må jeg få sitere.

-Ok. -Dropper dere noen tradisjoner?

-Ja, noen ganger. -Hvilke dropper dere i år?

Belysningen i den store lunden. Vi kan ikke sette den ut.

Så synd. Du skrev på bloggen at du elsket det.

-Husker du det? -Det var vakkert skrevet.

Noe av det beste jeg har lest.

"Hvis det er noe som fører familie og tradisjon sammen"-

-"bedre enn julen, er det bryllup."

"Det er min glede å meddele at Pine Valley familiegård"-

"åpner som bryllupslokale fra og med neste år."

"Vår gård på 30 hektar er perfekt for par og gjester..."

Natalie! Kan jeg få låne datamaskinen din?

Ja visst, men til hva da?

-For å skrive til julenissen. -Var han ikke i byen?

Du vet hva de sier: "Dokumenter alt."

Jeg skal bare skrive ferdig innlegget, så får du datamaskinen.

-Innlegg? -Ikke noe om julen eller vår familie.

Bare at Pine Valley tar imot bryllup neste år.

-Du skrev det for lenge siden. -Ja, det publiseres i kveld.

Jeg leste bare gjennom det.

-Hvordan går det med Josh? -Er med Carlos.

Han vil vite nøyaktig hvor mange lys vi solgte i fjor.

Kom, det er middag. Dekk på bordet.

Elsa! Cooper og moren kommer om fem minutter.

-Jeg henter jakken min. -Hva med brevet ditt?

Håndskrevet blir nok bedre. Ha det, Natalie.

-Ok. -Kom igjen, damer.

Bordet dekker ikke seg selv.

Det begynner å føles som en ekte familie.

Maten var kjempegod.

-Takk for at jeg fikk være med. -Bare hyggelig.

Min Mary er grevskapets beste kokk.

Hvordan møttes dere?

Tja... Det er lenge siden.

Det er historie. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Det var en kjølig høstdag. Bladene hadde akkurat begynt å endre farge.

Jeg var ny i byen. Jeg kjente ingen her.

Jeg hadde lett etter jobb hele dagen.

Noen nevnte at Pine Valley Farm lette etter folk.

Jeg kom hit, banket på døren-

-og verdens vakreste kvinne åpnet døren.

Jeg glemte hvorfor jeg var der. Jeg ble målløs.

Hva skjedde så?

-Så... -Så...

Jeg spurte om han så etter jobb for- di jeg hadde hengt opp flygeblader.

-Ja. -Han sa ja.

Jeg inviterte ham på kaffe, for jeg hadde nettopp bakt.

-Den beste kokken i området. -Han hadde så snille øyne.

-Og så? -Så...

Men se på klokka! Det er sent.

Det er ikke så sent.

Her på gården står vi opp veldig tidlig.

"Tidlig i seng, tidlig oppe", som de sier. Haner...

Dere skal vel ikke legge dere allerede?

-Spesielt ikke i dag. -Hvorfor ikke i dag?

De skal tenne julegrana i byen.

Dere skal vel dit?

Treet kommer jo fra Pine Valley.

-Ja, selvfølgelig skal vi dit. -Selvsagt.

-Selvsagt. -Ja.

Takk for påminnelsen.

Jeg har vært så distrahert i det siste at jeg glemte det.

Vi har hatt det travelt.

-Vi har så mange bestillinger. -Mye å gjøre.

-Kom igjen. -Hente jakkene.

Vi rydder av bordet når vi kommer hjem.

-Vi kan ikke komme for sent. -Nei, ok.

-De tenner jo grana. -Det stemmer.

Hente jakkene.

-Så vakkert det er. -Virkelig.

Ser du ikke dette hvert år?

Jo, det gjør jeg, men hvert år-

-er det annerledes, unikt og spesielt.

Det var spesielt i fjor, og det er spesielt i år.

I fjor var det helt utrolig.

Jeg skal høre om borgermesteren har en uttalelse.

Der er bestefaren min. Jeg må gå.

Hvorfor går han rundt med Miss Mary sånn?

-Det er en hemmelighet. -Hvis du sier det, så. Voksne.

-Ja. Ha det, Cooper og Junie. -Ha det.

Bestefar Carlos! Bestemor Mary!

Jeg vil stå forrest og se treet.

-Hvordan vet Elsa det? -Jeg vet ikke.

Bare hun ikke avslører noe.

-Ja. -Dave ringer.

Dave, jeg elsker...

Jeg må ta denne. Hei!

Nøyaktig 4,95 meter.

Treet er 4,95 meter.

-Da var jeg ganske nær. -Men ikke nøyaktig.

Jeg visste ikke at Southern Country Lifestyles lesere-

-var så nøye når det gjelder hagebruk.

Kanskje ikke, men likevel. Nå begynner det.

Ni, åtte, sju, seks, fem-

-fire, tre, to, én!

Bestemor strikket alltid puter-

-med sentimentale munnhell for julen.

Nå setter jeg pris på dem.

Hvert år kjøpte bestemor en ny juletrepynt.

Noe viktig fra året eller et ønske om fremtiden.

Det gjorde vi også!

Da jeg ble eldre, fikk jeg velge.

Jeg lette i timevis etter noe perfekt.

Da vi tok fram julepynten, tenkte vi tilbake-

-på alle tidligere juler.

-Jeg savner det. -Jeg også.

Altså, jeg ville savnet det om jeg sluttet.

-Men jeg holder det gående. -Dette er et perfekt sted.

Ser du den?

Det er julestjernen.

Den har jeg ikke sett på lenge.

Ser du aldri på stjernene?

Jeg er alltid så opptatt, men det er hyggelig.

-Veldig fint. -God jul!

-God jul! -God jul!

Nå er det sent, og vi står faktisk tidlig opp på gården.

Jeg må tilbake til hotellet og skrive notatene mine.

Ja, du må få med alle detaljene.

-4,9 meter. -Og fem centimeter.

Ja... God natt.

Ses vi i morgen? Klokken ti?

-Ja, klokken ti. Skal du den veien? -Og du skal den veien.

-God natt. -God natt.

Skal hun gifte seg?

Jøss.

-Å nei. -Hva er det?

Se. Josh skrev om college-opptakene.

En av de intervjuede løy, men han innså det ikke.

-Ille. -Han mistet all troverdighet.

I et intervju sier han at han må være nøye med kildene.

Ikke rart han sjekker alt vi sier.

-Ille. -Det er forferdelig.

Hvis dette kommer ut senere-

-blir karrieren hans ødelagt for alltid. Dette var ikke meningen.

Ingenting vil komme ut. Det ordner seg.

Jeg vet ikke. Skal vi tilstå?

Men bestillingen? Mary mister gården...

Da splittes vi, jeg vet det. Jeg vil vite hvordan Josh reagerer.

Hvordan jeg reagerer på hva?

Tja...

-Jeg tror faktisk jeg vet det. -Gjør du?

Natalie, kan vi snakke om det under fire øyne?

Ok.

Ok... Hør her.

Jeg må fortelle deg noe om bloggen.

-Jeg så det. -Jeg vet det.

-Og jeg ber om unnskyldning. -Ber du om unnskyldning?

Jeg visste ikke om situasjonen-

-før jeg leste innlegget ditt i morges.

"Hvis noe kan forene familier mer enn jul, er det bryllup."

"Det gleder meg å kunngjøre at jeg skal gifte meg."

Hva?

-Står det bare det? -Ja.

-Skrev du det innlegget? -Jeg skrev det, ja.

Bruker du bloggen som et PR-stunt?

-Nei! -Nei, det ville vi aldri gjort.

Det fornærmer meg at du insinuerer det.

Nei, selvfølgelig ikke. Beklager.

Jeg håper jeg ikke oppførte meg på en måte-

-som var upassende i går.

Ikke i det hele tatt! Det var veldig passende.

Du var passende hele kvelden, og kvelden sluttet tidlig-

-før vi gikk hver vår vei.

Det var tidlig, for jeg bor på en gård, og vi står opp tidlig.

Selvfølgelig vil jeg møte det nyeste medlemmet-

-i Pine Valley Family Farm-familien.

Hva? Å, forloveden min! Nei, det går ikke.

-Det går ikke. -Hvorfor ikke?

-Han er ute og reiser. -Han er død.

Jeg åpner.

-Dave. -Lisa!

Jeg er glad du er her.

Vi mente at han er dødstrøtt etter å ha reist så mye.

Jeg kan ikke forklare nå. Bare spill med.

-Jetlagen er så fæl. -Natalie, se hvem som kom.

Det er Dave, forloveden din.

-Dave, du er her! -Natalie.

Kom hit. Se på deg.

-Jeg gleder meg til du blir kona mi. -Vi gifter oss.

Hei. Dave Weathers!

-Josh Sims? -Hyggelig å møte deg.

Har du reist langt?

Ja, men ingenting kan holde meg unna denne skjønnheten.

Dave, du burde pakke ut.

-Føl deg som hjemme. -Ja, jeg pakker ut.

Jeg tenkte det samme. Jeg har mye i bilen.

-Jeg skal hjelpe deg. -Takk.

-Da kan vi snakke. -Høres bra ut.

-Er bilen utenfor din? -Ja.

-Nå... Der har du Dave. -Han er søt.

-Hva skjedde med blogginnlegget? -Jeg vet ikke. Det begynte riktig.

"Jeg meddeler at Pine Valley neste år"-

"kan bestilles til bryllup." Men det sto ikke:

"Jeg håper også å få være her"...

-..."når jeg skal gifte meg." -En katastrofe.

Jeg er glad Dave dukket opp.

Er det greit at Dave og jeg later som?

Nei. Jo. Hvorfor skulle jeg ha noe imot det?

Hvorfor skulle jeg bry meg? Jeg og Dave er bare venner.

Det var min idé at han skulle late som han var forloveden din.

La oss fokusere på dette. Hva gjør vi?

Vi skal synge julesanger rundt pianoet.

Jeg ville ikke ha flere over- raskelser, så vi burde øve på dette.

Her. "Good King Wenceslas." Wens... Wenceslas!

-Jeg kan ikke den. -Ikke jeg heller, men vi lærer den.

-Jeg har kakao til øvingen. -Det er perfekt.

Vi fant noen noter. Om noen føler seg kallet...

Spiller ingen piano?

-Det er ditt piano. -Jeg spiller ikke.

Jeg tok timer som barn, men læreren sa-

-at jeg burde spille noe som passet mine talenter, som kazoo.

-Jeg kan spille. -Flott!

Sett i gang.

Maestro.

Hva var det?

-Begynnelsen på "Bjelleklang". -Den kan jeg.

Jeg også. Fortsett, Elsa.

Jeg kan ikke mer enn det. Jeg er bare åtte.

Hørte jeg "Bjelleklang"?

Det var den første jeg lærte å spille. Ikke la meg forstyrre.

-Nei, jeg er ferdig. -Hvem er nestemann?

Du! Du spurte jo.

-Jeg vil ikke ødelegge tradisjonene. -Nei, du er vår gjest.

Jeg vet ikke om jeg husker notene.

-Er dette en gammel favoritt? -Vi lette bare etter noter.

Der begynner dere å synge.

Visste du at han kunne synge?

"Shepherds' Farewell". Lenge siden sist.

-Dere liker ukjente sanger. -Kan du ikke øve litt på den?

Vi har så mange bestillinger i dag.

-Massevis. -Bra, jeg hjelper til.

-Nei, du kan ikke. -Hvorfor? Er det for teknisk?

-Vi pakker inn såper i ettermiddag. -Det klarer jeg nok.

Ok, bli med meg.

Ok...

-Flott. -Flott.

Takk.

Er den til meg? Hva har vi her?

Å, strimler.

Hei! Det er til eskene. Hold opp.

Rampete!

Kan du knytte den til en sløyfe?

-Ja. -Bra.

Så, Dave...

Jeg vet hvordan Mary og Carlos møttes, men dere, da?

Den historien er så kjedelig.

Lisa introduserte oss.

Vi gikk på college sammen, og jeg besøkte henne da hun flyttet hit.

Før eller etter Natalie begynte med Pine Valleys produkter?

-Før. -Etter.

Det var omtrent samtidig. Husker du?

Virkelig? Hva gjorde hun før det?

Hun var innkjøper på et spa med økologiske produkter.

-Husker du det? -Selvfølgelig gjør jeg det.

Det er klart hun lyktes med Pine Valley.

Hvorfor det?

Hun er smart, talentfull og jobber hardt.

Hun visste allerede hvilke produkter som var populære.

-Godt poeng. -Det kombinerte arbeidet...

...med favoritthobbyen hennes: å være utendørs.

Visste du at hun gikk fottur gjennom halve Appalachene-

-første sommeren på college? Sprøtt!

Bare halve stien. Lisa løp maraton.

Det visste jeg ikke.

Hun er vakker og atletisk. Det er min jente, det.

-Unnskyld! -Vet dere hva?

Jeg har mye å levere i byen i dag.

Kan du ikke bli med meg, Josh?

Da får du se hele produksjonskjeden og mer av byen.

Jeg vil ikke ta deg vekk fra Dave.

Det går bra. Vi skal være sammen hele livet.

Jeg har allerede lagt alt inn i bilen. Kom igjen.

-Går det bra, Lisa? -Ja da.

-Skal jeg ikke hjelpe til? -Nei, jeg har et system.

-Ok. -Men, du...

Det er ikke ulovlig å be om hjelp.

Jeg vet det.

Bestillingen var større enn ventet. Samfunnet støtter lokale bedrifter.

Unnskyld meg. Natalie, beklager.

-Jeg burde sett meg for. -Nei, beklager.

-Går det bra, Mr. Prentice? -Dessverre ikke.

Jeg måtte kansellere en stor bestilling.

Det er et problem for neste års forsyningskjede.

Kan jeg spørre hva som skjedde?

Vi fant ut at deres image som familiebedrift-

-var helt falsk. Ingenting var sant.

De lagde ikke produktene selv engang. Alt var importert.

Som du vet, jobber vi bare med autentiske, familieeide firmaer.

Vi sa opp kontraktene med dem.

Samvittighetsløse folk manipulerer andre om de kan tjene på det.

-Josh Sims? -Dette er Mr. Prentice.

Jeg er journalist og skriver om Pine Valley Farm.

Jeg kan stole på Pine Valley-familien.

Absolutt. Jeg har aldri sett en mer sammensveiset familie.

Jeg kan bekrefte at produktene er hjemmelagde.

Jeg hjalp til.

Han pisket såper. Ingen fra bestillingen deres.

Da er det greit.

Pine Valley kan fylle hullet i vår leveransekjede.

Klarer dere en bestilling til neste år?

-Ja, det vil vi gjerne! -Fantastisk. Jeg sender detaljene.

-God jul, Josh. -God jul.

-God jul. -Hyggelig å møtes.

Flaks at Pine Valley får ekstra hjelp snart.

Dave, mener jeg. Når dere er gift, kan han hjelpe til.

Ja, det er bra.

Apropos det, vi burde levere eskene-

-og dra tilbake så fort som mulig.

-Natalie, er alt i orden? -Hva? Ja, selvfølgelig.

Du var så stille på vei hit.

Beklager. Jeg har mye å tenke på.

-Jeg tror jeg vet hva som plager deg. -Gjør du?

-Dave. -Dave?

-Jeg forstår hvorfor. -Hva er det med Dave?

Du må innrømme at dere ikke er et åpenbart par.

Dave er hyggelig.

-Han er bare bekymringsløs. -Er det noe galt med det?

Ikke i det hele tatt, men det virker ikke som din stil.

Du er energisk, intens, elektrisk.

Kanskje du vil kjede deg med Dave.

Dave er ikke kjedelig.

Nei, men jeg sier at du trenger en som utfordrer deg.

En som får deg til å tenke og le.

Du er så arrogant. Tror du at du kjenner meg?

Vi har tilbrakt noen få dager sammen og lest noen blogger-

-om furuer, såper og oljer, og nå kan du se inn i sjelen min?

Hvis du tror det, tar du feil.

Det var ikke det jeg mente.

Dave er en perfekt forlovede. Det han har, er helt rett.

Hva er det?

Det er... Han har sin Dave-het.

Dave-het? Hva betyr det?

Hei, Natalie. Er du tilbake allerede?

Jeg ville bare hjelpe til litt.

Skjønner?

Vi trenger hjelp, og Dave tar fatt.

-Det er det jeg mener. -Han er ikke den eneste.

Hva gjør du?

Natalie, kan du hjelpe meg med noe innendørs?

-Nå. -Ja.

Ok, fryktløse leder, hvordan går det med Josh?

Tror han på historien vår?

Jeg vet ikke om han tror at jeg og Dave er et par.

Hva mer vil han ha? Serenader og matchende tatoveringer?

Ikke engang et bryllup ville overbevise ham.

Jeg kan be Dave skru opp romantikken.

-Er du sikker? -Selvsagt.

-Beklager. -Ok, vent.

Det er ikke bare det. Jeg støtte på Mr. Prentice.

Han vil øke bestillingen sin.

-Så bra! -Ja, men...

Vi henger så vidt med og henger etter med pynten.

Jeg har forsømt regnskapet.

Jeg kan ta det i kveld. Jeg kan programmet.

Jeg vil ikke at du skal jobbe sent.

Skal du jobbe sent i stedet? Jeg insisterer.

Vi er jo her for å hjelpe til.

-Vi må bare holde sammen. -Ja.

Vi skal fokusere og ikke bli distrahert.

Jeg kan ikke bli distrahert av noe.

Hva sa du om distraksjoner?

-Skal vi stoppe dem? -Jeg vet ikke om jeg vil.

Ikke jeg heller. Vi må stoppe dem.

-Er du sikker? -Nei.

-Vi går snart tom for trær. -Det er det verdt.

Kakaopause! Kakaopause. Nei, nei!

Kakao, kakao, kakaopause. Kom igjen. Jeg ser deg. Kom igjen.

Kom igjen. Flinke gutter.

Jeg insisterer.

Jeg har et spørsmål.

Når skal dere gå ut og velge et tre-

-som dere drar hjem på kjelke?

Snart. Veldig snart.

Da kan jeg ta bilder til artikkelen.

-Du kan ha dem på bloggen også. -For en god idé!

Jeg samler sammen de andre.

Dere kan bli her... Nei!

Det er nok for i dag.

-Legg den ned, Dave. -Han legger ned sin først.

Jeg... Jeg tar denne.

-Dave! Legg den ned. -Ok.

Takk.

-Takk. -Bare...

Ok.

Beklager at jeg tvang deg bort fra jobben for dette tåpelige knepet.

Det er kanskje tåpelig, men jeg tror alle trengte dette.

Vi har så mye å gjøre.

Arbeid er viktig, men iblant må man hvile og kvesse verktøyene.

Da jobber man mer effektivt senere.

-Skjønner du hva jeg mener? -Jeg tror det.

Hva finner han på nå? Unnskyld meg.

Hei.

Beklager, jeg kommer straks. Jeg ville bare ta et bilde av dette.

-Hva er dette? -Dette er den store lunden.

Alle trærne i gården kommer herfra.

Det er gårdens hjerte. Mitt favorittsted i hele verden.

Jeg ser det.

Og jeg forstår hvorfor.

Det må være vakkert når det er julebelysning.

Ja, det må det.

Synd at dere måtte droppe det i år. Er det ingen måte...?

Nei, men vi tar tilbake lysene en dag.

En dag?

Natalie, jeg er lei for det jeg sa om Dave.

Du hadde rett. Jeg var arrogant.

Du fortjener å være lykkelig.

Takk. Jeg er lykkelig. Selv med den store bestillingen og alt arbeidet-

-er det den beste julen på lenge.

Ja, for meg også.

Vi burde dra tilbake.

-Jeg skal bare markere GPS-en. -Ellers går du deg vill?

-Jeg kunne tatt med brødsmuler. -Til artikkelen.

Synes leserne dine at det er så viktig-

-å vite nøyaktig hvor trærne står?

Det er viktig for meg, ikke for dem.

Har du sjekket meg på nettet?

Selvfølgelig ikke. Ikke mye.

Så du artikkelen min og alle feilene?

-Det var sikkert en tabbe. -Jeg trodde det da, men nå...

Du ville aldri løyet med vilje.

Nei, og jeg sjekket kildene, bare ikke godt nok.

Jeg visste det da, men jeg trodde jeg gjorde det rette.

Jeg ignorerte stemmen inni meg som sa at noe var galt.

Jeg burde gravd dypere. Det var jobben min.

Det er derfor du bekymrer deg for detaljene nå.

Mottoet er "Sjekk og dobbeltsjekk."

En journalist skylder leserne sine å vise sannheten.

Det er sant.

Tabber jeg meg ut igjen, får jeg bare skrive-

-om lilleputtligaen og gårsdagens vær.

Ja. Det ville vært forferdelig.

-Den ser fin ut. -Dave!

Du vet det bedre enn meg, men den ser bra ut.

-Hvorfor tror du det? -Den er veldig...treaktig.

-Jeg ville snakke med deg. -Jeg ville snakke med deg også.

-Lisa, jeg ville si at jeg... -Du må...

-...skru opp romansen med Natalie. -Hva?

Var det det du ville fortelle meg?

-Det er jo viktig for gården. -Jeg vet det, men...

Vil du virkelig det?

Ja, selvfølgelig. Det er akkurat det jeg vil.

Ok. Da blir det mer romantikk.

Bra. Takk.

Og du har rett om treet. Dette er det rette.

Hei, folkens! Dave fant treet vårt!

Oldeforeldrene mine startet gården på 1930-tallet-

-midt under depresjonen.

Den gikk i arv til det eldste barnet til jeg fikk den.

Hvordan fikk du ideen om å utvide virksomheten med andre produkter?

Det var Natalies idé. Hun fant gamle oppskrifter.

Hva skulle jeg gjort uten henne? Se på dette.

Jeg vet at en av Pine Valleys tradisjoner-

-er deres hjemmelagde gaver.

Vil du gi meg et hint om hva det blir i år?

Nei, da blir det ingen overraskelse.

De er fine.

Hva blir den hemmelige, hjemmelagde julegaven fra deg i går?

Hjemmelagde gaver?

Hva slags julealv ville jeg vært om jeg avslørte det?

Jeg er reporter, jeg må spørre.

Hva er hemmeligheten bak å balansere jobb og tradisjoner?

Det er ikke hemmelig. Det er Natalies fortjeneste.

Da er det ikke noe mysterium.

Da Elsita kom for bo her i julen-

-lot Natalie meg være mer sammen med Elsa selv om hun fikk mer jobb.

Hjemmelagde gaver... Det kan jeg ikke si.

-Hva sa de andre? -Ingen har sagt noe ennå.

-Bra. -Har dere alltid stått hverandre nær?

Siden vi møttes, antar jeg, for jeg var en baby da.

Du må spørre Natalie.

Så dere sto hverandre nær og startet Pine Valleys produkter?

Nei, Natalie begynte.

Etter college prøvde jeg å finne jobb, men ingenting passet.

Natalie ba meg jobbe her for å se om jeg likte det.

Hun gjorde det til et hjem.

-Ja, for det var hjemmet ditt. -Det stemmer. Det var det.

-Flere spørsmål? -Jeg tror det var alt.

Natalie!

-Er du ikke klar for ballet? -Beklager.

-Leser du bloggen din? -Ja.

Jeg har så dårlig samvittighet for alt jeg utsetter dere for.

Du utsetter oss ikke for noe. Vi ble enige om det.

-Josh gikk ikke med på det. -Nei, jeg antar det.

Jeg vil bare vite hvordan alt gikk galt.

-Trenger du hjelp? -Ja.

Hold opp håret.

Noen konklusjoner om bloggen?

Selv om innleggene ikke var helt sanne-

-føltes de ikke som løgner da jeg skrev dem.

De føles ikke som løgner nå heller.

-Er jeg et forferdelig menneske? -Nei.

Natalie! Du er en av de beste menneskene jeg kjenner.

-Men hvordan kunne jeg gjøre dette? -Jeg vet ikke.

Men jeg vet at vi må gjøre oss klare til ballet.

-Jeg skal hjelpe deg. -Kan jeg låne dine glitrende pumps?

-Ikke gå for langt. -Det ville en søster også ha sagt.

God jul.

Jøss.

-Så vakker du er. -Takk.

Jeg har en pyntebukett til deg.

Så fin, Dave.

Ha det.

For et sjarmerende par.

Hva gjør du her, Mr. Prentice?

Jeg likte å lese om juleballet-

-så jeg ville se det med mine egne øyne.

En romantisk julefortelling. Kan det bli mer romantisk?

Ja...romantisk.

Unnskyld meg, jeg må ta litt punsj.

Unnskyld meg. Kan jeg ta over?

Tusen takk.

Mary prøvde å lære meg en dans.

-Jeg kan den ikke. -Vi prøver.

-Skal vi? -Ja.

Beklager. Jeg trodde jeg hadde slått den av.

-Hallo, Morgan? -Hei, Josh.

-Hvordan går det med artikkelen? -Bra.

Familien er herlig, og gården er vakker.

-Fikk du bildene jeg sendte deg? -De er fantastiske.

-Men jeg må fortelle deg noe. -Hva da?

Vi har en kort deadline, så jeg begynte å sjekke fakta.

Er det noe galt med notatene mine?

Nei, men vi fant noen avvik på bloggen.

Jeg sender deg en liste. Kan du sjekke det?

Ja. Det er sikkert ikke noe viktig.

Disse folkene er så ekte.

Ok, alle nissens reinsdyr!

Finn dansepartneren deres for kveldens siste dans.

Kan jeg få denne dansen?

Gå, du.

Unnskyld meg!

Unnskyld.

Gå og ta vare på Lisa.

Unnskyld meg.

Går det bra?

-God natt. -God natt.

-God jul. -God jul.

Natalie?

Hvorfor er du her ennå?

Jeg finner ikke Carlos og Mary. Jeg skulle sitte på med Lisa, men...

Jeg ringte dem og skrev.

Noen vil legge merke til at jeg ikke er der.

Men kanskje ikke før du blir en snømann.

Jeg satte igjen bilen ved hotellet og gikk hit, men...

-Det går bra. -Det må være noen.

-Jeg klarer meg. Jeg lover. -Vent.

-Jøss. -Unnskyld, sir?

Kan du kjøre meg og den pene damen til Pine Valley?

-Kom, jeg skaffet skyss. -Ok.

-Takk. Hei, sir. -Hei.

Ok, da drar vi.

Lisa!

-Hva er det? -Hvorfor er du her?

-Jeg vil se at du har det bra. -Det går bra. Jeg er bare en kløne.

-Er du sint på meg? -Nei.

Jeg har gjort alt du ba meg om.

Selv om jeg ikke skjønner noe av det.

Jeg vet det. Du har ikke gjort noe galt. Du har vært fantastisk.

-Men du er fortsatt sint på meg. -Jeg er ikke sint!

Jeg har det bra. Jeg har det absolutt...ikke bra.

-Du... -Du forstår...

Da du ringte og sa du skulle besøke gården, trodde jeg...

...at du kanskje ville treffe meg.

-Selvfølgelig ville jeg treffe deg. -Nei.

Jeg er så dum.

Jeg håpet...

At jeg endelig hadde våknet og funnet motet til å fortelle-

-at jeg har vært gal etter deg i årevis?

Hva? Det var litt mer enn jeg håpet på.

-Var det sånn? -Men så ba du meg...

...late som jeg var forloveden til Natalie, så jeg fikk aldri sagt det.

Men du sa alt det om henne-

-at hun er vakker, og du visste så mye om henne.

Jeg visste alt det fordi du fortalte meg det.

Natalie er like smart, snill og herlig som du har sagt-

-men er det greit om jeg liker deg bedre?

-Virkelig? -Ja.

-For jeg er klossete av meg. -Det går bra.

Jeg kan være din klossmajor.

Jeg må spørre deg om noe.

-Det gjelder bloggen din. -Ja?

Det står at Pine Valley begynte som en juletreplantasje i 1937.

Men eiendomsregisteret viser at familien kjøpte den i 1931.

Ja, de kjøpte den i 1931, men de begynte å dyrke juletrær i 1937.

Da fikk den navnet "Pine Valley".

Det gir mening.

Du skrev også at konglepynten er laget av Monterey-furu-

-men dere dyrker dem ikke.

Vi dyrker dem, men selger dem ikke-

-for de har ikke riktig form.

Men konglene deres blir utmerket pynt.

Jeg skjønner. Det gir mening.

Du har...

Glitter.

Jeg må takke deg og hele familien din.

Dere har fått meg til å føle meg hjemme.

Jeg har hatt det så fint i Pine Valley de siste dagene.

Spesielt etter dette året.

Jeg kan ikke tro at jeg var så dum...

Nei, alle gjør feil.

Alle fortjener en ny sjanse. Redaktøren din burde vite det.

Du burde også vite det. Tilgi deg selv for feilene dine.

Vi kan ikke fikse fortiden, men vi kan forbedre framtiden.

Jeg mente det jeg sa.

Dette er min fineste jul på lenge.

For meg også.

Da jeg var liten, var vi fattige.

Men mamma gjorde alltid julen spesiell.

De siste årene har jeg vært så overveldet av forretningene-

-at julen ble som en forpliktelse.

Når jeg får se julen gjennom dine øyne og være sammen med deg-

-blir jeg minnet på hvor høyt jeg elsker julen.

Noen andre spørsmål?

Redaktøren min ville få bekreftet flere ting.

Jeg fikk bare jobben for å gjenoppbygge troverdigheten min.

Hun vil være sikker.

Så godt at hun bryr seg så mye om deg.

Jeg bekymrer meg ikke for det.

Du er en veldig ærlig person.

-Josh! -Det er en vakker kveld.

Jeg må fortelle deg noe viktig.

Hva da?

Jeg kan si det på gården. Du har rett, det er en vakker kveld.

-Vi burde nyte den. -Ok.

Takk og lov.

-God natt. -God jul.

Takk!

Hva var det du ville fortelle meg?

Jeg mente det jeg sa. Denne jula er den beste på lenge.

Jeg har elsket å følge gamle tradisjoner med deg.

-Men sannheten er... -Hva driver dere med?

-Nei, nei, Natalie, vi... -Hei, folkens!

"Hei, folkens"?

-Er det alt du har å si? -Virkelig? En pute?

Hva er det du driver med?

-Er det sånn du vil ha det? -Josh.

Hvordan kan du bytte en søster mot en annen sånn?

Jøss, du kaster bra. Vil du ha mer ammunisjon?

Kom igjen, tøffing!

Beklager at du måtte se dette.

Du må få vite hvilken løgnaktig...

Josh. Det er ikke Dave som lyver.

-Det er jeg. -Hva?

Lisa er ikke søsteren min. Tante Mary var bare mammas venn.

Carlos er ikke hennes mann.

-Jeg løy om alt. -Vi løy.

Dave måtte late som han var forlovet, for i bloggen-

-sto det at hun skulle gifte seg.

Du fikk ikke stille spørsmål ved bloggen.

Vi visste ikke at bloggen var vill- ledende før Mr Prentice's bestilling.

Vi trengte den for å redde gården.

Løgnen var ikke så stor, men så kom du.

Og jeg var en idiot.

Nei, du gjorde ikke noe galt.

Du visste hva dette innebar for karrieren min.

Jeg skulle si det, men det var...

Hvordan kunne jeg stole på deg?

-Jeg er så dum. -Josh, vent!

Slutt, Natalie.

Josh, kom igjen.

Josh. Hva har skjedd her?

Josh fant ut at vi ikke er en familie.

-Fins det noen sjanse for at... -Nei.

Nei, han må si sannheten.

Vi kommer til å miste gården.

Jeg er så lei for det.

Falsk, manipulerende, upålitelig.

Natalie, skal du ikke legge deg?

Nei, jeg må løse dette først.

-Natalie... -Jeg kan ikke.

Jeg har løst alle problemene Pine Valley har hatt.

Jeg finner en løsning nå også, på en eller annen måte.

-Alt er min feil. -Nei!

Det er ikke bare din feil. Vi ble enige om å lyve for Josh.

Jeg burde fortalt deg om gjelden.

Se på meg. Du har tatt på deg så mye i det siste.

-Nei. -Jo, og det er for mye.

Du må la oss andre hjelpe til-

-for det er det en familie gjør.

Hvis vi var en familie, ville ikke dette skjedd.

Jeg savner moren din på denne tiden av året.

Hun var som en søster for meg.

Hun sa det samme om deg.

Da mamma døde, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.

Så ringte du om gården.

Dette føltes som et hjem.

Ikke bare "som et hjem". Dette er hjemmet ditt, og vi er familien din.

En familie er ikke bare den du er født inn i.

Det er også dem du slipper inn i hjertet ditt.

Jeg har alltid ønsket meg en stor familiejul med tradisjoner.

Jeg fikk det og mister det likevel.

Hvem sier at du må miste det?

-Men gården... -Gården er ingen familie.

Vi vil alltid kunne holde sammen.

Men det er en ting til.

Vi i familien vet at sannheten er det viktigste.

Det er viktigere enn firmaet og gården.

-Det vet du også. -Synes du virkelig det?

-Lisa og Carlos også. -Ok.

Kom her.

Du glemte denne.

Takk.

Artikkelen er ferdig, så hva enn du vil lyve om...

Det går bra. Jeg skal møte Mr. Prentice.

-Mr. Prentice! -Natalie.

Det var et fint ball i går, men det vet jo du-

-fordi det er deres families yndlingstradisjon.

Jeg har ikke vært på juleballet siden jeg var 16 år.

Og vi er ikke en ekte familie. Ikke biologisk sett.

Bloggen er villedende, og det var ikke meningen-

-men det er likevel ikke sant.

-Oi, da. -Jeg fjernet alle innleggene.

Jeg skrev et nytt og forklarer alt. Kan du lese det?

Dette er nytt for meg.

Da må jeg oppheve kontrakten med Pine Valley Family Farm.

-For i år og neste år. -Ja.

Beklager at vi ikke kan samarbeide, og at vi kan miste gården.

Men vi vil ikke lyve om det heller.

Vi elsker hverandre høyt, men du har rett.

Vi er ikke familien du trodde.

Jeg ønsker deg og vennene dine alt godt.

Tilgi meg.

Jeg ville si unnskyld i går, men du stakk så fort.

-Jeg gjorde vel det. -Vi vil be om unnskyldning.

Vi ville ikke såre deg.

De andre ville komme og si unnskyld, men de pakker.

-Pakker? -Uten Prentices bestilling...

...har vi ikke råd til gården og må flytte.

-Det visste jeg ikke. -Jeg hørte det nylig.

Og derfor må jeg be deg om en tjeneste.

-Ok? -Når du skriver artikkelen din...

...kan du fortelle hele sannheten?

Ikke skynd deg fordi du er sint på meg-

-eller fordi du tror du allerede har alle svarene.

Det kan ha skjedd før.

-College-artikkelen din? -Ja. Jeg skjønner hva du mener.

Siden vi ikke stresser, kan jeg spørre deg om noe?

-Ok. -Hvorfor skrev du som du gjorde?

-Det var ikke meningen. -Jeg vet det, men hvorfor?

Da jeg vokste opp, var det bare mamma og meg-

-og jeg elsket julen, men...

Jeg har alltid ønsket meg en stor familie-

-med spenningen og tradisjonene.

Da mamma døde...

...lengtet jeg etter det og trodde jeg aldri ville få oppleve det.

Hvert blogginnlegg var som å ønske seg noe.

Jeg ønsket meg en familie.

-Det høres sikkert sprøtt ut. -Nei, jeg skjønner.

-Det gjør jeg. -Jeg må tilbake.

Vi har mye...

Nei, vi har nok ikke det, men jeg vil bare dra hjem.

-God jul, Josh. -Du også, Natalie.

I det minste blir ikke såpe og lys bedervet.

Det føles rart å ikke ha hastverk.

Jeg kan få tilbake min gamle jobb, men hva skal du gjøre?

Daves firma trenger folk, og han tror han kan skaffe meg en jobb.

Utrolig! Flytter du tilbake til byen da?

-Jeg kommer til å savne deg. -Jeg kommer til å savne deg også.

Da kom det da noe godt ut av dette.

Det kom faktisk enda en god ting ut av dette.

-Gratulerer! -Takk, takk.

-Nå blir du min ekte bestemor Mary! -Ja, det blir jeg.

-Utrolig. Det skjedde så fort. -Ikke så fort, faktisk.

Vi har begge følt det sånn en stund.

Vi trengte bare å late som for å gjøre det på ordentlig.

Det er vår siste jul i Pine Valley, så det skal bli den beste.

Hvem vil bli med til byen og kjøpe inn til middag?

-Jeg må fikse kontoret. -Du kan gjøre det senere.

-Jeg fikser det. -Hva med deg?

Hvis det fins sukkerstenger, er jeg med.

-Vil du henge opp misteltein? -Det kan jeg tenke meg.

-Trenger du noe i byen? -Nei.

Alt jeg trenger, er her når dere kommer tilbake.

-Ok, bra. -Kom igjen. Ta på deg skoene.

-Og luen din. -Ja da.

-Nei! -Vær så god.

Tusen takk, Carlos.

Så godt. Kutt ut kjælingen, dere to.

-Vi gjør ingenting. -Du høres skyldig ut.

Ok, ok. Jeg vet det ikke er jul ennå-

-men jeg ville gi dere mine hjemmelagde gaver!

Det var jo bare noe dumt jeg fant på.

Du trengte ikke å gjøre det.

Jeg kunne ikke dy meg.

Ikke jeg heller. Hent dem.

Vi har hjemmelagde skjerf.

Jeg klarte heller ikke å dy meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Foruten at det er bra jeg leser bloggen min!

Hjemmelagde gaver til alle.

Spis denne. Den er god.

Det er ikke hjemmelaget, men jeg beklager-

-oppførselen min her om dagen, så jeg kjøpte en ny vase.

Nei!

For tidlig, Dave. Elsa, her er en til deg.

Denne er til Lisa.

-Så vakre. -Lager man vaser av dette?

-Dette ble en bra dag. -Jeg kan bli med deg senere.

Der satt den.

-Jeg hørte noe ved inngangsdøren. -Se på dette!

-Takk. -Denne er så søt!

Jeg åpner.

-"Rudolf er rød på nesen"? -Hun kan ikke den.

Jøss.

-Det er så... -Vakkert?

Josh. Gjorde du dette?

Du fant på tradisjonene i bloggen-

-så du har aldri sett det sånn.

Det er vakrere enn jeg kunne forestilt meg.

Takk. Ikke bare for dette.

Du fikk meg til å innse at jeg har en stor familie.

-Jeg måtte bare se det. -Har du innsett noe mer?

Hva da?

Natalie.

Mr. Prentice har ombestemt seg.

Han vil ha bestillingen. Gården er reddet!

-Hva? Hvordan da? -Vi støtte på ham i byen.

Jeg påpekte at din mor var min mors kusines barn, så...

Jeg sa at jeg alltid vil være en del av familien.

Jeg sa at du alltid vil være en del av mitt liv-

-og jeg kunne ikke elske deg mer.

Og jeg sa at nissen ville bli flau over ham.

Hadde du noe med dette å gjøre?

Jeg ba ham lese det nye innlegget ditt.

Jeg overtalte redaktøren min til å trykke det.

Du forklarte Pine Valley-familien så bra.

Jeg sa at alle vil ha Pine Valley-produkter-

-så han får begynne å bunkre opp.

Ta den!

Tekst: May-Hilde Hoelstad Iyuno-SDI Group