Original subtitles

-Josef til basen. Over. -Basen svarer. Over.

Vi er under én time fra landsbyen. Hører fra oss igjen ved checkpoint.

Om cirka 20 minutter. Over.

Den er grei. Over.

Sovet godt?

Vel, noen holdt meg våken i natt.

-Hva er klokka? -Halv ni.

Vi er fortsatt en time unna.

Jeg må tisse.

-Hvor skal vi dra den uka vi har fri? -São Tomé.

Jeg trenger å se havet.

Eller kanskje det er på tide du møter familien min i Frankrike?

Kanskje. Eller så kan vi dra til Oslo.

-Hva sier du? -Oslo er kaldt.

-Ok. Er du ferdig? -Ja.

Da er vi tilbake om noen dager og lager en helsestasjon i skolebygget.

-Vi er enige. -Veldig bra.

Ikke gråt. Jeg er her for å hjelpe deg.

Ja, han har malaria. Ikke rart han har vært i dårlig form. Stakkars.

Takk. Sees senere.

Du kan være avslørt. Fienden i bevegelse i retning din plassering.

Han må ta tre doser nå, tre doser om åtte timer.

Og så tre doser morgen og kveld de neste to dagene. Ok?

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

-Bonjour, madame. -Bonjour.

-Josef, vi må dra. -Det er bare noen par som venter nå.

Vi må dra nå. Ja.

Det har vært et angrep nord for Kidal. Det kan være de kommer hit.

-MNLA? -Det blir gjetting, men ja, muligens.

Kan være opprørere som har krysset over grensen fra Niger.

Vi må dra!

Josef til basen! Over.

Basen svarer. Over.

Vi forlater landsbyen tidligere enn planlagt for å unngå mulig trussel.

Hvilken trussel? Over.

Angrepet nord for Kidal. Over.

Rapporter til basen hver halvtime og før og etter checkpoint.

Ja, det skal vi.

-Helvete! -Stopp! Gå ut av bilen!

Ut av bilen!

Gå ut! Hendene bak hodet! Gå! Skynd deg!

Kom igjen!

Kom igjen!

SCREEN MEDIA AS Arnstein Friling

Går det greit, pappa?

Pappa?

Alle venter.

Ja.

Mette var modig. Hun var sterk til det aller siste.

Men til slutt så orket ikke engang Mette lenger, så...

Ja....

Synes det er vanskelig å akseptere at hun forlot oss før tiden.

Jeg kommer til å savne henne aldeles forferdelig.

Som kollega. Som venn.

Mette var en filantrop. Hun satte alle andre foran seg selv.

Hun tenkte på fellesskapet fremfor alt.

Og det ser vi resultater av her i Rånåsfoss hver eneste dag.

Fotballbane, flerbrukshall, samfunnshus.

For å nevne noe.

Mette så på AGR som en stor familie.

Det er ofte slik at i en stor familie så er det noen som faller fra.

Men så skjer det at noen nye kommer til.

Selv om det er en svært tung dag, har jeg likevel gleden av å presentere:

Bjørn Urdal.

Jeg vet at Mette ble så glad da hun fikk vite at Bjørn skulle bli-

-en del av denne familien.

Jeg skulle virkelig ønske at dette hadde vært litt annerledes.

Det var ikke dette jeg så for meg da du ble ansatt.

For å forberede deg: Det kommer til å bli en del armer og bein.

Du vil oppleve at du tar noen ubehagelige avgjørelser.

Det er fordi du ikke har fått satt deg inn i tingene, så vi skal hjelpe.

Og så har vi opprettet et eget selskap for å få litt fart på sakene.

Så du blir midlertidig leder i GLT: Good Learning Technology.

Som i realiteten betyr at du tar over jobben til Mette.

Er dere sikre på dette? Jeg føler meg litt fersk. Jeg...

Som sagt, jeg er nokså sikker på at det er til det beste for selskapet.

-Du får all den hjelpa du trenger. -Nå er det fullt kaos fordi-

-du ikke har fått tid til å sette deg inn i alt, men vi hjelper deg.

Rikke her, hun kommer til å brife deg om alt som angår presse et cetera.

-Presse, ja. Hei. Bjørn. -Hei. Rikke.

Først er det åpningen av den nye skatehallen. Som var Mettes prosjekt.

-Men nå blir det jo ditt, da. -Ja, ikke sant.

-Vær så god og sitt. -Ok.

-Der, ja. -Der, vet du. Hvis du bare ser hit...

Skal vi se... Kan vi ta ett til uten det nøkkelkortet?

Bare legg det ut av frame her, så skal vi se. Det blir bra, det.

Hei, Kari. Det var her det hele startet.

Storparten av inntekten vår kommer av ammunisjonsproduksjonen,

Det håper vi at dronene kan bidra til å gjøre noe med.

Så jobber vi litt med å få opp kvinneandelen, da. Hei, damer!

Jeg har med meg en ny kar på jobb i dag, jeg. Bjørn.

-Hei. Er du gift, eller? -Hva?

-Det er greit å vite sånt. -Rett på sak, altså.

Rusle til avdelingen der du skal jobbe, da.

Alle som begynner her, må vurdere de etiske problemstillingene.

Men mulighetene er uendelige. Eller hva, Amy?

-Hei. Amy. -Bjørn. Hyggelig.

-Hei. Endre. -Bjørn.

Tenker jeg overlater deg til Pompel og Pilt her, jeg. Så snakkes vi.

Ja, det er her jeg og Amy holder til, da.

Vi tar jo avgjørelser basert på erfaring, informasjon og magefølelse.

Det er det siste vi prøver å kvitte oss med, da.

Dette er en modell av Ammo.

Den har høyoppløselig kamera, infrarødt kamera,

Den har mikrofoner som kan høre hvisking på flere hundre meter.

Magefølelse er jo spontanitet. Den har rett iblant, og tar feil iblant.

Dronen bygger på kunstig intelligens, så den tar bare inn fakta.

Så den kommer ikke til å ta feil.

Den regner også ut situasjoner tusen ganger fortere enn vi mennesker gjør.

-Det er dette jeg skal selge? -Ja.

-Den selger vel nesten seg selv? -Ja.

Ja. Hva er det som er hovedoppgaven til dronen?

Jeg syns teknologien kan brukes til hva som helst.

I industri kan den oppdage systemfeil flere dager før mennesker gjør det.

I redningstjenesten vil den kunne gjøre underverk i snøskred.

-Så den kan brukes til sånt også? -Ja visst.

-Men som våpen, da? -Kan også brukes til hva som helst.

Bortsett fra det som loven regulerer.

Som at det fortsatt kreves at det er et menneske som trykker på knappen.

-Hva er status? -Bilen er funnet.

To personer bortført. Vår agent og en norsk hjelpearbeider.

Sjåføren er drept.

-På vei hjem? -Ja. Eller, skal til Marius.

Vi har en situasjon i Mali. Du må finne ut alt om en Josef Cissé.

En nordmann som er kidnappet av en eller annen lokal gerilja.

Ok? Så vi bare holder kontakten på den.

De mistet sporet av dem i ørkenen, men vi tror de kjører nordover.

Sikkert lokale opprørere som vil tjene raske penger.

De vil forflytte seg fra sted til sted til de kan få solgt dem.

-Hva er det? -Et av gislene er en av våre.

Vi mistenker at det var derfor de tok dem. Vi må finne dem snarest.

Ok. Rykk ut.

Faen altså.

Har den kommet?

Herregud, så fett. Så gøy.

Den veier jo ingenting, jo. Veldig kjekt. Du, gratulerer, da.

Takk...

Hva..? Er det noe galt, eller?

Birk har slåss med han der jævla Fred igjen.

Men altså, jeg blir gæren...

-Hva er det som har skjedd nå, da? -Vet ikke. Han sier ikke noe til meg.

Håper jeg får litt mer informasjon fra læreren hans.

Det er full oppvask og møte på skolen, igjen.

Betyr det at det ikke passer for dere å bli med meg til Rånåsfoss i morgen?

-Hva skjer på Rånåsfoss? -Jeg skal åpne en skatepark.

-Ja vel? -Etter at Mette gikk bort-

-har jeg overtatt hennes ansvarsområder.

-Klippe snorer? -Blant annet.

-Har du blitt forfremmet? -Det kan virke sånn.

-Hva er det? -Nei, det er kjempebra. Bare...

Går det ikke litt fort?

Når folk driver og dør, så må man vel kaste seg rundt, da.

Noen er jo bare nødt til å investere i utvikling av de greiene her.

-Ja, tror du ikke det? -Det er jo helt rått.

Må klare å overbevise noen om at det er en god idé..

-Deterjo en god idé. -Ikke ta den av. Den er litt...

Sånn.

Jeg er stolt av deg. Ordentlig, ordentlig stolt av deg.

Ja, da er det åpnet, dere.

Det her er jævlig rart. Kan vi dra hjem?

-Men vi har akkurat kommet. -Jeg vil hjem.

-Det er jo kjempegøy med skatehall. -Jeg har ikke skatet på fem år.

Du kan få leid deg et skateboard her, vel. Jeg skal mingle litt med pappa.

Gå og lei deg et skateboard. Jeg vippser deg.

-Prøv å kose deg litt. Det er gøy. -Nei.

-Sånn. Vær så god. -Tusen takk.

Hei. Kan jeg leie noe skateboard her?

-Jeg deler ut vafler og is. -Er det noe sted jeg kan låne?

-Jeg tror ikke det. -Nei. Ok.

Hvis du vil, så kan du godt låne skateboardet mitt.

-Ja, gjerne. -Så lenge du leverer det tilbake.

Ja da. Takk.

Du ser bra ut.

Guffent å forholde seg til pressen igjen.

På Rånåsfoss ser døm kun framover.

Pressen her i gården lar fortida værra fortid.

-Du vet at vi ikke er på Toten? -Jeg trudde vi var på Toten.

Jeg trodde det var Toten.

-Hei! -Hei.

-Gikk det bra å skate? -Jeg har ikke gjort det på lenge.

Så jeg måtte varme litt opp.

Jeg tok med en vaffel til deg. Du tok ikke i stad. Tenkte du ville ha nå.

Ja. Takk.

Velkommen til Rånåsfoss. Velkommen, begge to. Hyggelig å se deg her.

Takk. Så flott at dere har bygd en hel skatehall.

Ja, du vet, vi må bidra litt her og der.

Men jeg har hørt at du også har noe spennende på gang.

Bjørn fortalte at du driver og utvikler en protese.

Ja, det stemmer det. Jeg har jobbet med den...

-Bjørn. Har du to sekunder? -Ja.

Jeg skal gå og se om Birk har det bra.

Stakkars!

-Orker ikke se på. Det er helt krise. -Du orker ikke se på, men du filmer?

-Det må jo dokumenteres, da. -Ok. For hvem?

-For meg, så jeg kan liksom... -Se på det senere, når du orker å se?

Har du flyttet hit, liksom? For jeg har ikke sett deg på skolen eller...

Jeg bor i Oslo. Jeg skulle bli med og backe pappa på den åpningsgreia her.

Ok...

Men jeg kommer jo tilbake en tur.

Ikke én tur. Jeg kommer jo til å komme tilbake.

Vi kan jo stikke på kino eller noe sånt, da.

-Hva er det? -Nei, jeg bare...

-Var det feil? -Nei.

-Vi trenger deg i Barcelona i morgen. -I morgen?

Franskmennene vil forhandle om dronen vår.

Det er våpenmesse der, så vi er en gjeng som drar ned.

Jeg bare må høre med Mona om det er greit for henne, men...

Da blir det Spania-tur, da.

-Det er ikke så rart å ikke ha kino. -Jo.

Vi har skatepark. Vi har andre aktiviteter. Vi har fotballbane.

-Alle har fotballbane. -Ikke alle.

Men alle har ikke fotballbane som er blitt spandert.

Synes det gikk fint, jeg. Hvis jeg må si det selv.

-Virker som jeg må det. -Jeg syns du var flink.

-Du gjorde en god figur. -"Kjære alle sammen."

"Vi er samlet her i dag for en veldig viktig begivenhet."

-Bra. Bra jobba, du. -Jeg synes også det.

Jeg må forresten en liten svipptur til Spania.

-Å? -I morgen allerede.

-Bare en liten tur til Spania? -Ja. På et litt viktig møte, da.

Kanskje du rekker å ta sommerklippen før du drar.

-Litt sånn... Ny jobb, ny klipp. -Å ja. Kanskje det.

Tror jeg bare gjør sånn, jeg.

-Ja, det er Bjørn? -Hei. Det er Nina fra skolen.

-Ja, hei. -Jeg fikk en langtidssykemelding.

-Nå er det ganske mange timer... -Jeg har fått en annen jobb.

-Du kan bare stryke meg fra lista. -Ok. Ja...

-Wow! Pen mann i pen dress. -Takk.

-Det var virkelig ikke nødvendig. -Mulig det.

Men den dressen din hadde ikke livets rett lenger.

-Kanskje ikke. Den satt fint, denne. -Kjempefint.

Det er research på potensielle kunder.

Ja...

Ja, kjære dere. AGR har eksistert i snart 150 år.

Og hvis dere gjør jobben deres skikkelig i dag,-

-så kanskje vi har lagt grunnlaget for 150 år til.

Hvis dere slår opp på side 5, så er det masse informasjon der-

-om franske tap i Sahel-regionen de siste to årene.

Og jeg vil at dere konsentrerer dere om det veldig nøye.

Dere gjør det mellom alle de andre møtene.

Middagen med den franske delegaten er førsteprioritet, og Bjørn...

Denne gangen blir du hovedpersonen, for salget går gjennom GLT.

Ok.

Har du gjort noe særlig business med franskmenn før?

De er nokså byråkratiske, så vi må passe på å pushe dem litt forsiktig.

-Ok. -Jeg har lagt inn litt gode råd.

-Så det skal bli litt lettere. -Det er ekstremt...

-...detaljert informasjon her, da. -Det er meningen, det.

Både om kunder og konkurrenter.

Da gjør vi oss klare.

Du får ta den tida du trenger på å lese det du trenger.

Men gi meg alt tilbake etterpå. Det er litt viktig.

Du... Bjørn. Du skal bare være deg selv.

Du kommer til å sjarmere alle.

Kom igjen. Nå må vi gå.

Ta med deg veska.

Jeg vet dere hadde problemer med selskapet dere brukte-

-til Singapore-forsendelsen, og at utstyret er blitt forsinket.

Vi, derimot, kan levere i desember.

-med både mye bedre pris-

-og mye bedre teknologi, etter min ringe mening.

Bjørn, kanskje du kan gi dem noen av katalogene våre?

-Tusen takk. -Vær så god.

Om dere liker det dere ser, kan dere komme tilbake så vi kan prate mer.

-Tusen takk. -Vær så god.

Det føles like bra hver gang å stjele kunder foran nesa på konkurrenter.

-Det er deilig. -Det er det. Lunsj, eller?

Jeg tror ikke vi rekker. Vi skal på den Vanguard-presentasjonen nå.

Ja, faen! Du, kunne du kanskje tatt den? Så holder jeg bare fortet.

- Bra jobba. -Ja, veldig bra. I like måte.

-Det er bare ikke lov. -Jeg er fra Paris.

-Så hei på Paris FC i stedet, da. -Paris FC?

PSG er Satan. Det er Sarkozy og Qatar.

Og Platini og korrupsjon og alt som er feil med Frankrike.

-Nå legger du litt mye i det. -Racing Club de Lens.

Det er det som er Frankrike. Det er klasse.

Sarkozy har blitt dømt. Sier ikke det deg noe?

Hva har det med fotball å gjøre?

Avtalen Sarkozy skrev under på, der vi solgte våpen til Qatar...

Til gjengjeld fikk Qatar VM i fotball.

Og PSG fikk nye eiere. Fra Qatar.

Poenget med fotball er jo at det ikke er politikk involvert.

Selvfølgelig er det politikk.

Vi har bevegelse.

9 til 3-3-1. Slottet, Slottet, Slottet.

3-3-1, det er mottatt. Over.

Skal vi gå inn med pipa opp eller pipa ned?

Som PSG-fan kan du kjøre pipa opp i ræva.

Går det bra?

-Ja, og du? -Det går bra.

-Hvor er vi? -Jeg vet ikke.

Vi må forflytte oss. De er på oss.

Hva vil dere med oss?

-Vær så snill. -Oumar!

Bjørn? Bjørn!

Kødder du med meg, eller? Hallo...

-Hyggelig, da. -Ja. Hva gjør du her?

-Jobber. -Nei. Grattis, da.

-Så bra. -Og du, da?

Jeg jobber, jeg òg, da. Så det er jo... Presentasjoner, ja.

Mine damer og herrer,-

-ta godt imot Vanguards sjefingeniør, Billy Edwards.

Takk, alle sammen. Jeg håper dere er klare for å se historie bli skapt.

Litt for mye informasjon.

Så, "Dødelige Autonome Våpen". LAW.

Det er den store diskusjonen i våpenindustrien i dag.

Det skal jeg snakke om, og jeg har med meg denne karen.

Som allerede har presentert meg. Vi kan kalle ham Bill.

Til ære for lovforslaget som snart blir endringen vi alle har ventet på.

Bill her er smartere enn hele dette rommet.

Vi har utviklet en prosessor som kan reagere 110 ganger raskere enn oss.

Enn menneskehjernen. Og alt sammen skjer her og nå.

Det er selvfølgelig lett når man kan se ansiktet. Mobilen min kan dette.

Men Bill her kan analysere hvordan du går, hvordan du snakker.

Øyefargen din, øyenbrynene dine, hvor sterk du er.

Og over hundre andre ting du ikke legger merke til selv.

Ut fra disse biomarkørene kan Bill identifisere hvert individ i minnet.

Venn og fiende.

Bill bærer på nok skarp ammunisjon til å nøytralisere seks av dere her.

Så tenk dere hva han kan oppnå med hundre kompanjonger.

Det er jo nøyaktig det samme som vi har.

Og alt sammen er KI. Den fatter alle beslutninger egenhendig.

-Faen, det der var ekkelt. -Men det er ikke helt nytt, altså.

Det er nøyaktig den samme teknologien som AGR prøver å stjele fra meg.

-Vi har samme teknologi som dette? -Vi?

Nei, kom igjen, da. Ikke si at du jobber for dem?

-Kom igjen da, Bjørn. -Snakkes, da.

Er dronen vi skal selge autonom?

-Selvfølgelig. -Det er jo ikke lov.

Det er lov å utvikle alt man ønsker, Bjørn.

Poenget er vel at vi skal selge, er det ikke det?

Vi får se. Det er derfor vi skal ha en middag med dem i kveld.

Dronen skal jo uansett ikke brukes militært ennå.

Selv om det er et tidsspørsmål før det blir lovlig. Da må vi være klare.

I motsetning til amerikanerne-

-utvikler vi våpen for å redusere skader, ikke skape dem.

Teknologien kan brukes overalt.

Jeg møtte HC. Han sa det var hans teknologi.

Endre og Amy har utviklet sin egen versjon. Men ja, de jobbet med HC.

Og de har blitt inspirert. Og det vet HC utmerket godt at vi har lov til.

Ok...

Jeg snakket med mora til Fred. Han sa at du angrep ham uten forvarsel.

-Seriøst? -Ja.

Men jeg skjønner jo at det ikke stemmer.

Men det er vanskelig å forsvare deg når jeg ikke vet hva som skjer.

Kan du ikke se på det her?

-Hva er det? -Det er de nye kollegaene til pappa.

Det er masse sånne sjuke greier.

-Er det AGR? -Ja, det er AGR.

Fett å dra på skolen i morgen.

-Hei. -Der er han.

Stram i den dressen der, altså. Kjekk.

-Skål. -Nei takk. Venter litt med det.

Så gammel er du ikke. Det er lov å roe nervene litt.

Jeg tenkte det er greit å være klar i hodet.

Men franskmenn, de stoler ikke på folk som ikke kan ta seg en drink.

Jeg tenker vi kan lære litt av dem. Kom an. Kom igjen, da.

Ja, nei, jeg vil jo ikke at folk ikke skal stole på meg heller.

Skål, da.

Sånn!

Hva er greia med deg og HC? Bare nysgjerrig.

-Vi kjenner hverandre fra studietida. -Hvor godt da?

-Hvorfor spør du om det? -Mente ikke å tråkke deg på tærne.

Fyren prøver å rævkjøre selskapet, så jeg synes det er et greit spørsmål.

Nei...

Vet du hva? Greia var at... En gang i tida var jeg helt uti kulda.

Hadde driti meg skikkelig ut. Sånn virkelig.

Jeg var pariakaste. Litt sånn som deg, egentlig.

Men... Ole dukker opp, da.

Han dømmer meg ikke. Tar meg inn i varmen. Ser potensialet mitt.

Rett og slett gir meg en sjanse. Helt ut av det blå.

Når sånne folk som HC kommer inn fra sida da,-

-så kjenner jeg at da kommer piggene naturlig ut.

For de folka her er... Det er de som er familien min. Det er folka mine.

Jeg skylder dem alt. Men nå er jo du også en del av det, ikke sant?

Og det er jævla fint. Skål for familien.

Mali: Frankrike har mistet "rettslig grunnlag" for militæroperasjoner

-Hvorfor venter vi ikke til natten? -Ordren er å gå inn umiddelbart.

-Sikret! -Sikret!

Det er ingen her. La oss komme oss ut.

Stopp! Send forsterkninger!

-Vi bare tok en øl før middagen. -Den er avlyst.

Det har skjedd en utvikling i Mali.

Det betyr, Bjørn, at du må dra dit og møte dem i morgen og sikre avtalen.

-Alene, eller? -Du kan ta med deg Madeleine.

Jeg kan gi henne beskjed, og så møtes vi her i morgen tidlig for en brif.

Vi har gitt beskjed til nordmennene om at avtalen må endres.

Tre av.