Original subtitles

EN-NETFLIX-SERIE

FØRSTE SKATTKAMMERLORD

-Buckingham Palace. -Ja visst, sir.

PRIVAT - HANS MAJESTET KONGEN

Fjorvinteren skjøt vi over 12 000 fasaner. Da er ikke individuell opptelling med.

For å sprite det opp, ba jeg Leicester om å sette opp jaktlag og resultater

i røykesalongen.

-En fantastisk idé. -Se på Ceylon-krigsfrimerket.

Hvor mange fasaner tror du far skjøt i weekenden?

Det skal være karminrosa, men er nesten syrin.

106 par.

Krigen er fryktelig, men dens effekt på blekktilgangen gir påfallende skygger.

Rykende varm te her!

Kjøp rykende varm te her!

Deilig, rykende varm te her!

Sir.

Jeg ble bedt om å gi Dem dette brevet fra Downing Street.

Takk.

Har du sett!

Overtrykket på krigsfrimerket mangler s. Nok en raritet til samlingen.

Vi bør undersøke baksiden. Noen ganger får de med vått blekk fra arket under.

Hva er det?

Deres Majestet, Deres Majestet og Deres Kongelige Høyhet.

-Et brev fra statsministeren. -Kan det ikke vente?

Det angår De Keiserlige Majesteter tsaren og tsarinaen av Russland.

Myndighetene er villige til å sende et skip

for å få Romanov-familien i sikkerhet hit til England.

Statsministeren ønsker ikke å gjøre det uten Deres støtte.

Allmennhetens oppfatning og så videre.

Krigen.

DERES MAJESTET DET KONGELIGE KRIGSKAMMER HAR BESTEMT

AT TSAREN BØR FORLATE RUSSLAND SÅ SNART SOM RÅD

Skal jeg vende tilbake med et "ja"?

For å komme dem til unnsetning?

Vis det til Deres mor.

Hennes dømmekraft er uten unntak bedre enn min.

IPATJEV-HUSET, JEKATERINBURG, RUSSLAND

Nikolaj Aleksandrovitsj og Aleksandra Fjodorovna.

Ja.

Jeg har fått en meddelelse angående den forhenværende keiserens familie.

Dere må kle på dere med en gang. Dere skal flyttes til et tryggere sted.

Jeg gjentar. Dere blir flyttet.

Det er fetter Georg. Jeg sa jo at han ikke ville late oss i stikken.

Tror du at han kommer til å redde oss? At han sender et skip til oss?

Selvsagt.

-Takk Gud. -Takk Gud, takk Gud.

Aleksej, vennen min. Våkne.

Jenter! Vi skal dra! Våkne!

Fetter Georg har reddet oss. Skynd dere, vi må dra nå!

Vi drar. Vi skal til England.

JAKTLAG - FASANER - RAPPHØNER - TOTALT

Vær så snill, jenter.

Et raskt fotografi. Før dere drar.

For å vise at dere lever i beste velgående.

Ja, selvsagt.

Her. Still dere inn mot veggen.

Ingen stoler. Får vi ikke sitte?

-Bare et øyeblikk. -Jenter. Vær så snill.

Kom med to stoler. Raskt!

Sett en her. Og en der.

-Praktfulle gutten min. -Spre dere litt, damer.

De kan stå der. Godt.

Vi er klare.

Fotografen kommer hvert øyeblikk.

-Klare, karer? -Klar

Dette har jeg sett frem til.

I lys av at Deres slektninger i Europa holder frem med angrep på Sovjet-Russland,

har Eksekutivkomitéen i Ural bestemt at dere dømmes til døden.

Hva?

Dette er for arbeiderne!

For revolusjonen!

Tok deg!

Skynd deg, mann!

Gjør det!

Kom igjen!

-Hold tritt. -Gratulerer, mine herrer. En flott dag.

-Skal vi ta en? -De som kan, gjør det. Skål for dagen.

-For dagen. -For dagen.

TOTALT - FASANER

Kom igjen!

Det utspiller seg svært dramatiske scener her i Moskva i kveld.

Scener fylt av ødeleggelse, av brann, ja, selv blod i gatene.

Håpet om et fredelig og demokratisk Russland står nå i fare

etter at fanatikere iverksatte et kupp for å gjeninnføre kommuniststyret.

Men tusenvis av demonstranter har tatt til gatene mot kreftene,

som selv har erklært at de nå styrer landet.

Det er en økende følelse av at kuppet kollapser

idet massene samles om Boris Jeltsin,

Russlands første valgte president og leder av folkets motstandsbevegelse.

I en tale fortalte han fanatikerne at de ikke kan vende tilbake til kald krig

og at demokratiet vil seire.

-Det må ha vært en fengslende reise. -Det var det.

Den første vestlige leder til å besøke Moskva etter kuppet.

Jeg er nysgjerrig på Deres inntrykk av Mr. Jeltsin.

Da kuppet ble iscenesatt, kunne han lett inngått kompromiss

og prøvd å få til en avtale,

men han vek aldri en tomme, og folket elsker ham for det.

Når det er sagt, er jeg ikke sikker på om jeg har sett ham nykter ennå.

Tilbrakte De ikke flere dager i hans selskap?

-Det gjorde jeg. -Han kan ikke ha vært full hele tiden.

Jeg tror nok det.

Ikke minst fordi jeg tror

at jeg selv kan ha vært det.

Men så raskt du venner deg til at han smeller i bordet og banner,

er han likefrem og likende.

Og så viser det seg at…

-Mr. Jeltsin er visst ganske så anglofil. -Virkelig?

Besatt av tanken på å få møte meg, tilsynelatende.

-Få en formell invitasjon til slottet. -Så flott.

-Er det alt du har å si? -Beklager. Jeg er bare sent ute.

-Til hva da? -Flyet til München.

Så til Hamburg, til en Hertugen av Edinburgh-prisutdeling,

etterfulgt av et World Wildlife Fund-arrangement i Brasil.

Så Alaska, Canada og tilbake til London.

Vi har klart å kombinere det med et par vognkjøringskonkurranser også.

-Her var den, ja. -Blir du aldri trett?

Bare når jeg sitter stille.

Der er vi to ulike.

Ja. Mer og mer ulike.

Nu vel. Da drar jeg.

-Vi ses om tre uker. -Ja.

Hertugen av Edinburgh inviterte meg til å se ham konkurrere ved Cannon Ground,

en enkel bane, så lenge bøylen ikke faller av idet du krysser vanningsdammen,

noe som skjedde med Hans Kongelige Høyhet,

som hvis jeg husker riktig nektet å slippe tøylene.

Før jeg svevde gjennom luften som en yndig parabola

og landet hodestups i gresset.

Likevel overtalte han meg til å begynne med vognkjøring som hobby.

Og jeg har aldri sett meg tilbake.

God dag, Hamburg.

Hertugen av Edinburgh-prisen ble i dag hyllet som verdens ledende

ferdighetsprogram for unge.

Grunnlegger og beskytter prins Philip var i Tyskland for anledningen.

Så la han ut på en turné med snarvisitter til São Paulo, Alaska og Nova Scotia.

En typisk, travel timeplan for en som tjener folket

og som i sitt åttende tiår ikke viser tegn til å bremse ned.

Dronningen forbereder et møte med Russlands president Boris Jeltsin

ved hans første besøk til Storbritannia.

Visitten bebuder en ny epoke med sterke bånd og samarbeid.

Den første anglorussiske vennskapsavtalen siden 1766 vil bli signert.

Det var Lenin selv som gjentatte ganger sa:

"Det er de tiår som ingenting huser, og de uker som huser flere tiår."

Statsministeren har blitt glad i Jeltsin og ønsker at vi inviterer til slottslunsj.

Ja. Det hørte jeg.

Jeg gjorde en liten bakgrunnsundersøkelse på Mr. Jeltsin.

Det viser seg at han som ung mann var regional embetsmann i Uralfjellene.

Førstesekretær i partikomitéen i Sverdlovsk Oblast, for å være nøyaktig.

Sverdlovsk er navnet som ble gitt byen tidligere kjent som Jekaterinburg.

Ja.

Og det var der Ipatjev-huset lå.

Hold frem.

Velkommen til Buckingham Palace, Deres Eksellense.

Vil De følge meg?

Deres Majestet.

-Vil De vite en hemmelighet om russere? -Å, gjerne.

Innerst inne er vi alle fortsatt monarkister.

Selv på høyden av Stalins utrenskning. Når en sovjeter forteller en historie…

begynner vi ikke med: "Det var en gang…"

men "på den gode tiden med tsaren…"

Skål for den gode tiden med tsaren!

Deres Majestet.

Jeg har en forespørsel.

Om at De må komme til Moskva på statsbesøk…

…for å feire kommunismens slutt og gjenopprettelsen av demokratiet.

Jeg er smigret over Deres invitasjon.

Men det er én ting De burde ha tatt i betraktning før De kom med den.

Hva er det?

Ipatjev-huset.

Hvor tsar Nikolaj og hans familie,

høyt skattede slektninger av min bestefar, kong Georg V, ble myrdet av bolsjevikene.

Jeg forstår at De personlig ga ordren om å få huset revet.

En svært respektløs handling overfor min families minne.

Ja. Rivingen var et skammelig stykke

kommunistisk barbari.

Men dette var på 1970-tallet. Jeg var bare en lokal tjenestemann.

Ordrene kom fra høyeste hold, fra Andropov og Bresjnev selv.

Romanov-familien fortjener en anstendig begravelse.

Deres Majestet. Jeg er enig.

Og De har mitt ord på at jeg vil gjøre alt for å gjenopprette deres verdighet.

Godt.

Da kan vi diskutere kongelige visitter.

President. Til venstre, er De snill.

Sånn, ja. Ja. Og tre, to og én.

Hun kan ikke belære meg slik.

Dere på øverste rekk, i midten. Til venstre. Takk.

Vi vet sannheten. Det var i det huset at Romanov-familiens skjebne ble beseglet.

Ikke i Kreml. Hun burde passe seg.

Ellers ender hun opp med en bajonett opp i ræva selv.

Hva sa han?

At han er henrykt over å være her.

-Han er veldig vennlig. -Det er veldig vennlig.

Og å kalle dette et slott?

Vi har dasser i St. Petersburg som er større.

Takk skal dere ha.

Deres Kongelige Høyhet.

-Dronningen? -Sitter med statsministeren.

-Kan du si ifra om at jeg er tilbake? -Sir.

Bare timer etter at han kom til Moskva

beordret president Jeltsin at skogen ved Ipatjev-huset skulle graves opp.

Han krevde personlig at de ypperste kriminalteknikere ble sendt dit.

Og ganske så riktig fant de ganske raskt ben.

Det var tydelig at det var grusomme drap som fant sted,

helt i tråd med historiske nedtegnelser.

Hodeskaller knust av geværkolber, kuler plantet i tinninger.

Etter massakren later det til at bolsjevikene

senket likene ned i syre, brant klærne deres og begravde dem i en massegrav.

Ekspertene er sikre på at dette faktisk er levningene etter Romanov-familien.

Men verifiseringsprosessen har havnet i en blindgate på grunn av syreskadene.

Russiske patologer har omhyggelig samlet fragmentene

og gruppert dem etter kjønn, kryssjekket dem med tannlegejournaler.

Det er begrenset hvor mye mer de får gjort.

Derfor har de nå henvendt seg til oss.

Og mer spesifikt til Hans Kongelige Høyhet hertugen av Edinburgh.

De sier at beste metode for å identifisere og verifisere levningene er gjennom DNA.

Det viser seg at beste og eneste sted som utfører DNA-sekvensering av ben, er her.

-I England. -I Aldermaston. Ja.

På grunn av benenes alder

kan man bare benytte en viss sort DNA som nedarves på morssiden.

Mitokondriell arv.

-Visste du det, altså? -Ja.

-Hvordan? -Jeg leser da.

I alle fall. Siden din bestemor på morssiden,

prinsesse Viktoria av Hessen,

var keiserinne Aleksandras eldre søster, hvilket gjør tsarens kone…

Til min grandtante. Ja.

Du kan vise deg å bli svært nyttig.

Det er første gang. Hvordan?

Ved å hjelpe dem med å bevise om levningene tilhører Romanov-familien.

Ved å gi dem en prøve av hva enn det er de behøver.

Kan du være mer spesifikk?

Hår? Blod? Spytt? Spurte du ikke?

Nei.

Hvorfor ikke? Ble du ikke vitebegjærlig? Ikke en smule, engang?

For å komme til mitt DNA tok de en prøve fra blodet mitt,

som de vakuumforseglet i en plastpose.

Så må de trekke det ut?

Ja. De bruker disse besynderlige maskinene. Se her. Jeg har tegnet dem.

For å skille det ut, bruker de denne sentrifugen.

Å ja.

Til slutt står man igjen med en bitte liten mengde DNA,

som de utsetter for elektrisk strøm.

Noe så fantastisk. For 500 år siden hadde de blitt kalt alkymister.

Det er alkymi.

Det som først bare var litt av mitt blod har blitt forvandlet til dette bildet.

Et unikt mønster med parallelle bånd kalt "baner".

Ideen bak det er å sammenlikne båndene med Romanov-familiens og…

Hokus pokus!

-Stemte de overens? -Ja. Med 98,5 % sikkerhet.

Det betyr at saken kan lukkes, og Romanov-familien gravlegges med verdighet.

-Takket være deg. -Nei, takket være vitenskapen.

Nei, takket være deg.

Du var nøkkelen. Det var ditt DNA som løste gåten.

Jeg ga dem en prøve. Vitenskapen gjorde resten.

Men takket være dette kan vi finne ut mye om familien din i deres siste dager.

Synes du ikke at dette er spennende? Å se alt av ens egen essens og historie.

Redusert til en serie av banale, anonyme linjer?

Jeg beklager. Ingenting er banalt med dette.

Dette er vår essens. Vårt liv. Skrevet i et annet, praktfullt språk.

Pokker!

-Nigel, kan du dempe deg! -Beklager, sir. Jeg er smådøv.

Og implikasjonen om at uansett hvilke valg vi tar,

er vår grunnleggende kode den samme, det er så…

Deterministisk?

Uutgrunnelig.

Vi er vant til å se etter genetisk disposisjon for sykdom.

Men hva med adferd? Beslutningene våre? Har vi egentlig noe valg i det hele tatt?

Er noe egentlig tilfeldig?

At vi er her nå. I dette øyeblikk. Og snakker om dette.

Eller er alt på en eller annen måte forutbestemt?

Hvor bor du?

Jeg bor i Moskva.

Det har hatt en usedvanlig effekt på ham.

Ikke bare vitenskapen, men tilknytningen til egen fortid.

Du vet hvordan han alltid har lett hvileløst og rablet i hurtig tempo,

prøvd å finne ut hvem eller hva han er.

Han har da alltid vært en bastard.

Oppdagelsen av Romanov-levningene

synes å ha gjenoppvekket en fascinasjon hos ham for alt som er russisk.

Hvorfor det?

Den han er i slekt med, tsarinaen,

ble født Aleks av Hessen og var tysk, ikke russisk.

-Like tysk som hvite pølser. -Ikke si det til Philip.

For nå som det er bekreftet at vi skal til Russland,

har han lest bok etter bok.

Virkelig?

-For å få kontakt med ortodokse røtter. -Gud hjelpe oss.

Jeg bifaller det helt og holdent. Godt å se ham engasjert igjen.

Jeg har følt at vi har vokst i ulike retninger,

men denne reisen til Russland føles som et eventyr vi deler.

En delt lidenskap.

Vi har så få felles interesser nå for tiden.

Hva fikk vindusvaskeren i Kreml se?

Ingenting. Det er problemet med jerntepper.

Den var veldig god, du.

DEN RUSSISK-ORTODOKSE KIRKE I SAMTIDSHISTORIEN

Veldig godt å treffe Dem.

President…

Jeg står her i dag som første britiske monark til å sette fot i Moskva noen gang.

De er første demokratisk valgte leder i russisk historie.

Delvis på grunn av familiebåndene

har det alltid vært en sterk forbindelse mellom våre land.

Men i senere år

har denne nære alliansen glidd fra hverandre.

Varme slektskapsbånd frøs til is gjennom en vinter som varte i flere tiår.

Det har vært tider der det kunne oppleves som om vi levde i ulike verdener.

Ved å gjennomføre denne historiske visitten

ønsker jeg ikke bare å bebude en opptining,

men et allsidig, nytt grunnlag for vårt forhold

tuftet på samarbeid, forståelse og respekt.

En ny tidsalder for partnerskap

der begge parter kan vokse og blomstre side om side.

Utmerket talt, Deres Majestet.

Det har dessverre oppstått en forsinkelse i siste liten med begravelsen.

Å nei.

Tilsynelatende får de ikke identifisert to av likene.

Takk.

Dette er svært skuffende.

Vi kommer helt hit for at mine slektninger endelig skal begraves, men det skjer ikke.

Hvorfor ikke?

Et eller to av likene er fortsatt ikke identifisert.

Og de russisk-ortodokse styresmakter krever at det er sikkert

at de ikke har forvekslet tsaren med kokken, for eksempel.

Og da har jeg ikke engang nevnt

maktkampen mellom styresmakter og fraksjoner av Romanov-familien.

For ikke å nevne lokale styresmakter i Moskva, St. Petersburg og Jekaterinburg

om tid og sted for begravelsen.

Gi det tid.

Den store russiske bjørnen tar sine første steg etter år med fangenskap og lidelse.

Det er nødt til å bli dysfunksjonelt.

Det er ikke bare dét som er skuffende.

Det er skuffende for oss også.

Jeg hadde håpet å tilbringe mer tid med deg. Har knapt sett deg.

-Jeg har vært opptatt. -Tydeligvis.

Jeg har blant annet gransket

den groteske uretten mine slektninger ble utsatt for av dine slektninger.

La nå ikke slekten komme mellom oss.

Og så har jeg minnet meg selv på

ikke bare det jeg vant, men også alt jeg ga avkall på da jeg giftet meg med deg.

-Som for eksempel? -Min karriere. Min frihet.

Min tro. Du husker kanskje at jeg ble født…

En hel genealogforsamling kunne ikke ha funnet ut det.

Jeg ble født ortodoks.

Bare én av våre mange ulikheter.

Hvorledes er vi ellers ulike?

Etter 47 års ekteskap kan vi kanskje spørre oss selv om hva likhetene våre er.

Vi har ulike interesser. Ulike lidenskaper.

Tilhører ulike kirker.

Jeg er mer energisk.

-Mer rastløs. -Mer vitebegjærlig.

Du ønsker deg ro, stabilitet og stillhet.

-At ingen stiller spørsmål, undersøker… -Provokasjon.

At ingen forhører seg. Det har noen ganger gjort meg…

Hva?

Ensom.

Gid denne DNA-saken aldri hadde hendt.

Min skuffelse er langt ytterligere forutdatert.

Å.

Få høre, da.

Hvordan har du tatt opp denne skuffelsen og ensomheten?

-Dette er ikke riktig tid og sted. -Jeg er uenig. Det passer perfekt.

Jeg har måttet finne selskap andre steder.

-Selskap? -Ja.

Selskap.

Intellektuelt selskap.

Åndelig selskap.

Du store min.

-Jeg sa jo at det ikke var tiden for det. -Hvem?

Vi utgjør egentlig en gruppe.

En gjeng.

Et fellesskap av venner som er opptatt av vognkjøring, konkurranser og fester.

Greit.

Og mitt næreste vennskap er vel vennskapet med Penny.

Romsey?

Din gudsønns kone.

-Vennskap, Lilibet. -Hun er halvparten så gammel som deg.

Kunne det ikke bare vært en sekretær?

En søt skrivestuepike med kort skjørt og beundring i blikket.

Et slikt type selskap hadde bare gjort meg mer ensom.

Penny er i familien. En gift kvinne.

Ja, og fullt og helt viet til ekteskapet og pliktene.

-Hun hadde aldri brakt deg i vanry. -Dette bringer jo meg i vanry.

Det setter meg i et dårlig lys.

Meg. Som din sjelevenn.

Og hvis jeg ber deg…

om å avslutte vennskapet.

Da begår du en feil.

Jeg vil ikke bli bedt om å gi avkall på noe når jeg ingenting galt har gjort.

Men jeg forstår at avisene og noen andre idioter

kan se meg i selskap med en vakker ung kvinne

og trekke feilaktige slutninger.

Derfor vil jeg at du gjør noe.

Hva?

At du blir venn med Penny.

-Jeg vil at du skal bli sett med Penny. -Ber du meg om å legitimere ditt…

Vennskapet mitt.

Selskapet mitt. Ja.

Du lærer kanskje noe på veien.

-Fortell meg, hva lærer jeg da? -Hvordan Romanov-familien møtte døden.

Det vet vi allerede.

-De ble nedslaktet av bolsjevikene. -Vel…

Bolsjevikene trykket på avtrekkerne og brukte sine bajonetter,

men hvem er det som har blod på hendene?

-Velkommen. -Hallo.

-Velkommen til Windsor, lady Romsey. -Takk.

-Dronningen er i stallen. -Ja vel.

-Skal vi gå? -Ja.

Ja, ma'am, selv om Sanction ser litt nervøs ut, er jeg redd.

-Å. -Det kan bli problemer.

-Han har vel ikke mistet appetitten? -Nei, åpenbart ikke.

-Fortsett den gode jobben. -Det skal jeg gjøre.

-Lady Romsey har ankommet, ma'am. -Takk.

-Det er Emily, ikke sant? -Ja, ma'am.

-Hvordan finner du deg til rette? -Veldig godt.

-Du må stå på? -Selvsagt.

-Tusen takk. Jeg smetter innom i morgen. -Vi ses i morgen, ma'am.

-God morgen. -God morgen.

-En kraftig frokost. -Han er en grådig kar.

-Deres Majestet. -Skal vi spasere litt?

-Hertugen av Edinburgh… -Ma'am.

…sa at du kan ha en teori om hvem som kan klandres for drapene på tsarfamilien.

Det er ikke min teori, ma'am. Jeg er bare en nysgjerrig student.

Det er en inntagende kvalitet å besitte. Vitebegjærlighet.

Noen historikere påstår at besteforeldrene dine,

Georg V og dronning Mary,

fikk mulighet til å redde Romanov- familien, men valgte å ikke gjøre det.

Noe sånt kan jeg da ikke forestille meg.

Kong Georg og tsar Nikolaj var fettere. De liknet endatil på hverandre.

Bestefaren min ville aldri og kunne aldri gjøre noe for å skade sin avholdte Niki.

Det er mulig at motivasjonen kom annensteds fra,

slik en eller to andre redegjørelser hevder.

-Hvor mange har du lest? -Seks.

Du milde himmel.

Fra engelsk side. Noen flere fra den russiske siden.

Det ville ha imponert ham.

Og jeg har blitt gjort oppmerksom på en kilde. Her, i arkivene ved Windsor.

Å.

-Hallo, Ruth. -God morgen.

-God morgen. -Deres Majestet.

Så… Ja.

Den unge Edvard VIIIs dagbøker,

der han beskrev en frokost med sine foreldre i 1917

og at brev som hadde kommet fra statsminister Lloyd George.

Han ville sende et skip for å bringe Romanov-familien i sikkerhet i England,

men ville ha kongens samtykke.

Skal jeg vende tilbake med et "ja"?

For å komme dem til unnsetning?

Spør Deres mor.

Hennes dømmekraft er uten unntak bedre enn min.

Hva sier du, min kjære?

Skal vi sende skipet?

Nei.

Det er noe man vil kunne angre på senere.

Det var nemlig rivalisering mellom de to kvinnene

Å.

Ha meg unnskyldt.

Ja. Det var altså rivalisering mellom de to kvinnene,

som gikk helt tilbake til deres tid som tyske prinsesser,

før de giftet seg.

Aleksandra var penere og fra en mye mer fornem familie.

Men dronning Victoria ønsket min kvikke bestemor Mary til Edvard VIIs eldste sønn.

Ja.

Men først etter at Aleksandra hadde avvist ham

og giftet seg med Nikolaj Romanov i stedet.

Derav rivaliseringen.

Mary ønsket ikke at Aleksandra skulle stjele glansen fra henne i England.

Det er en fin teori.

Men rent bortsett fra at min bestemor var trofast gift med kong Georg,

overrasker det meg at ingen av de 13 bøkene du har lest på imponerende vis

brakte i fokus det jeg mener er den virkelige grunn

til at dronning Mary ikke ønsket Aleksandra her.

Det hadde ingenting å gjøre med rivalisering mellom dem.

Min bestemor var altfor opptatt med å beskytte monarkiet

mot folkeoppstanden til å kunne bekymre seg for å bli sett ned på av Aleksandra.

Å gi asyl til Romanov-familien representerte en mye større trussel.

Det var bred motstand mot tsarinaen i England,

siden hun ble sett på som tyskervennlig på samme tid som vi var i krig med dem.

Deres Majestet.

-Sannheten er at dronning Mary… -Vi har fått en melding fra Russland.

…ble knust da hun hørte at de hadde blitt drept.

Hans Keiserlige Majestet tsaren er død.

Men som monark kan man ikke vise slike følelser. Man må stenge dem inne.

Og så blir den stillheten en del av ens eget DNA.

Det var prisverdig av deg å vise en slik interesse og lese så mye.

Siden datteren min døde,

har jeg på en måte flyktet inn i bøkenes verden.

-Og kjøring med hest og vogn. -Ja.

Ja. Det har vært til stor hjelp. Det er litt av en gjeng.

Det har jeg forstått.

Er det ikke noe for Norton, altså?

Nei.

Våre interesser og vårt liv vokser mer og mer fra hverandre.

Jeg kunne aldri ha forlatt ham. Eller Broadlands.

Leonoras grav ligger der, og den må jeg besøke hver dag.

Huset trenger at jeg tar meg av det. Han trenger meg også.

Det er godt å høre om pliktfølelsen din. Og at du vier deg til ekteskapet.

Og et hus som har vært så viktig for meg på det personlige plan.

Vår bryllupsreise gikk til Broadlands, vet du.

Ja.

Det er viktig at folk forstår hvilke nære bånd våre familier har.

Ser de hertugen av Edinburgh ute på vift med en vakker, yngre ledsager,

hadde det vært ergerlig om de tok seg friheten til å trekke gale slutninger.

Så kan du ikke sitte i bilen med meg på vei til kirken i Sandringham i julen?

For å kvele alt det i fødselen.

-Takk for at du ble med. -God jul.

-God morgen. -Deres Majestet. God jul.

-God jul. -God morgen.

Det vet jeg da veldig godt.

God jul. Dette er Timmy.

Kan du ta ham med deg tilbake til Buckingham Palace?

Takk.

Statsministeren, Deres Majestet.

-Statsminister. -Deres Majestet.

Det er en sann glede å meddele

at russiske forskere nå har bekreftet at de siste levningene tilhører tsar Nikolaj,

hvilket betyr at en offisiell begravelse av tsarfamilien kan finne sted.

Godt.

Over telefon sa en tydelig oppspilt president Jeltsin

at han håpet at vi kunne sette en strek over saken, en gang for alle,

og at vennskapet og samarbeidet mellom landene kunne fortsette.

-Var han oppspilt eller brisen? -Godt spørsmål.

Jeg tror at Jeltsins ønske om demokrati er ektefølt.

Man skulle bare ønske at han ledet med mer…

-Edruelighet? -Autoritet.

Meldinger fra Russland antyder at landskapet er farlig ustabilt.

Bekymringen er at det medfører et behov for kompromissløst lederskap,

og da rykker vi tilbake til start.

Jeg foretrekker å tenke på starten med Russland

som en tid med vennskap, ikke fiendskap.

Man glemmer at våre to nasjoner, til dels takket være familiebåndene,

har lyktes bedre som allierte enn som fiender.

Ser man det slik er revolusjonen og den kalde krigen

bare små blaff i et ellers langt og lykkelig ekteskap.

Apropos. En gratulasjon er på sin plass til bryllupsdagen Deres denne helgen.

Ja.

Syvogførti år. Og flere skal det bli.

De og Mrs. Major, da?

Tjuefire år i år.

Da gjør vi vel noe riktig, alle sammen.

Hva tror De det er, da?

En av de mest minneverdige forklaringene på et lang og vellykket ekteskap

kommer fra Dostojevskijs kone Anna.

Hun og Fjodor var, som hun sa, de rake motsetninger i lynne.

Ulikt temperament.

Fullstendig ulike syn,

men likevel prøvde de aldri å endre på den andre.

Eller blande seg i den andres sjelsliv.

Dette, mente hun, gjorde at hun og ektemannen kunne leve sammen i harmoni.

Ved å overhodet ikke ha noe til felles?

Det er visst nøkkelen til et lykkelig ekteskap.

Vent. Hvor er den?

Hvor er den?

Nei, du er ikke i det minste interessert.

La den ligge. Flink bisk.

Hvor ble den av? Er du klar?

Kom igjen.

Her. Hvor er den? La oss gå hit igjen.

Hunder! Kom igjen.

Er du klar? Sånn, ja.

Veldig bra. Der er det en til.

Hvem vil ha en godbit? Kom hit.

Bra. Kom.

Hvor er den? Er du klar? Er du klar? Hvor er den?

Hvor er den?

Hvor er den? Flink gutt.

Tekst: Fredrik Island Gustavsen