All language subtitles for The Crown. S05E05. The Way Ahead.no

EN NETFLIX-SERIE

Hvordan beskriver man
hvorledes det er å være prinsen av Wales?

Det er jo knapt et arbeide.
Likevel er det et kall.

Det er rett og slett…
en ubehagelig situasjon å være i.

Forhenværende prinser har ødslet bort
livet på ugagnlige utsvevelser,

men mitt problem er at jeg ikke utholder
gagnløshet. Eller utsvevelser.

Hver dag møter jeg mennesker
fra alle samfunnslag.

Ministre, forskere og gründere.

Menn og kvinner på min alder som har reist
ut i verden og etterlatt sitt preg på den.

Det er akkurat dét
jeg ikke tillates å gjøre.

I enhver annen fagmessig sfære
ville jeg vært på høyden av karrieren.

I stedet… Hva er jeg? Jeg er bare en…

…en ubrukelig prydgjenstand, som bare
hviler i et venterom og samler støv.

Nå var det på'n igjen.
Mitt evinnelige "jammer, hvin og ost".

Det føles bare så godt
å si det som det er til nære venner.

Vi forstår.

De er en meningsløst bortkastet ressurs.

Se på Deres merkverdige
arbeid med Prince's Trust.

Som endrer ungdommers liv
og deler ut tusenvis av tilskudd hvert år.

Tyve tusen, for å være nøyaktig.

Vårt seneste tiltak er finansieringen
av aftensentre over hele landet,

der barn fra trangbodde kår
og lavinntektshusholdninger

kom komme for å gjøre lekser.

For en vidunderlig idé!

Høres ikke ut som en prydgjenstand
som samler støv for meg.

Takk, Nancy.

Dagens dont er ennå ikke over,
så kan dere ha meg unnskyldt?

-Ha en god kveld.
-Ha en god kveld.

-Én, to, tre og gi meg en.
-Kom igjen, dere er så trege. Kom igjen!

-Jeg har fem kort!
-Hallo?

Andrew.

-Deres Kongelige Høyhet.
-Betyr det at jeg taper likevel?

Mamma?

-Er hun…
-Du får henne om et øyeblikk.

Jeg må vente til hun tar telefonen
i det andre rommet.

Én, to, tre og gi meg en.

-Er alle samlet der?
-Ja, alle er her.

Det er en så fin høytid.

Er det bare dere fire
som skal feire jul der, eller…

-Nå er hun her, sir.
-Takk.

Jeg spiller. Flytt dere.
Har du jukset igjen, Laura?

Hallo.

Skulle ønske du tok telefonen.
Vet aldri hva jeg skal si.

Vi er alene nå.

Jeg er på soverommet.

-I sengen?
-Jeg sitter oppå den.

For en heldig seng, da.

-Er du fortsatt i Cheshire?
-Det er jeg, ja.

Jeg savner deg fryktelig.

Du kommer snart tilbake, elskling. Skal du
fortsatt holde tale i Oxford i morgen?

Ja. Det var årsaken til at jeg ringte.
Kan du utstå å høre raskt på den?

-Er den veldig lang? Det er fullt hus.
-Nei. Kort. Og slagkraftig.

Og litt kontroversiell. Derfor vil jeg ha
din mening. Du tøyler meg best av alle.

Greit.

-Hva var emnet igjen?
-Engelskundervisning i skolene.

"Det er ganske forbløffende
at vi engelskmenn

har skapt et av verdens vakreste språk.

Likevel har det språklige forfallets
hastighet blitt en bekymring.

Det er en tragedie for neste generasjon

at stedet der Keats, Shelley
og Shakespeares språk ble født

ikke lenger prioriterer å bevare språket
og opprettholde undervisningsnormene.

Ser vi på måten engelsk brukes
i forretningslivet, i tabloidpressen,

i fjernsynsprogrammer, eller i skolene,
universitetene og institusjonene,

ser man hvor utarmet
vårt praktfulle morsmål har blitt."

-Hva er adressen?
-Sutton Drive.

-Hvilken by er De i?
-Chester.

Nødetatene.
Fortell nøyaktig hva som skjedde.

Jeg trenger en ambulanse.

En mindre alvorlig ulykke
ved Hedley-krysset, mulig fyllekjøring.

-Blør pasienten?
-Ja, det tror jeg.

Jo, han blør.

Han driver gjøn med oss.
Det rabler for ham.

Sir. Kan du roe deg ned og fortelle meg
nøyaktig hva som har skjedd?

"…ser man hvor utarmet
vårt praktfulle morsmål har blitt.

Alt skjer 'på slutten av dagen'.
Og enhver situasjon er 'vinn-vinn'.

Som prins av Wales blir jeg ikke
takket for å si dette,

men forråtningen begynner
i de institusjonene hvis plikt er

å bevare vår stolte
lingvistiske og kulturelle arv.

Vil vi skape den neste generasjonens
store forfattere,

må vi bruke utdanningssystemet

for å beskytte det som med sikkerhet
er vår største nasjonale eksportartikkel,

det engelske språket,
som i likhet med alle andre språk

er mye mer enn bare en samling av ord.

Det er et middel for å bygge broer

mellom folk av ulik bakgrunn,
kultur og generasjon."

-Hva syns du?
-Den er strålende.

Du kunne gått lenger.

Språket vårt er som en utrydningstruet
art, som trenger beskyttelse.

Skandaløst at vi lar det slaktes ned slik.

Jeg er enig.

Men privatsekretæren min
mener jeg går for langt.

-Det er vel best å ikke gi dem alt.
-Ja.

Man må vel være stemningen i rommet.

Føle seg frem, hvis du…

Hvis du forstår hva jeg mener.

Du er utrolig flink til å føle deg frem.

Slutt.

Det er for farlig.

Trykker vi saken,
kan vi bli holdt ansvarlig

for å ødelegge et kongelig ekteskap.

Men jeg vil ikke at vår venn skal gå
over gata og selge det til noen andre.

Betal ham det han ber om.
Behold opptaket.

Legg det i safen og håp på bedre vær.

Heisen går ned.

Har du sovnet?

Nei, jeg er her.

-Natta. Elsker deg.
-Jeg forguder deg.

-Natta.
-Natta.

TRE ÅR SENERE

Er dere begge fast bestemt?

Ingen tvil? Ingen usikkerhet?

Er det virkelig dette dere ønsker?

Ja vel.

Madam Speaker.
Jeg ønsker å informere Underhuset

om at Buckingham Palace
kommer med følgende kunngjøring:

"Vi meddeler med sorg at prinsen
og prinsessen av Wales skal separeres.

Deres Kongelige Høyheter
planlegger ikke skilsmisse.

Deres konstitusjonelle roller
påvirkes ikke."

"Vi deler den dype sorgen
denne kunngjøringen vil forårsake

og ber folket om å be med oss

om at Gud vil gi prinsen og prinsessen
trøst og styrke."

"Separasjonen mellom prinsen og prinsessen
er en minnelig avtale mellom partene.

Begge to vil fortsatt delta fullt og helt
i oppdragelsen av barna…"

"…og vil fortsette sine offentlige oppdrag
fullt og helt, men hver for seg."

"Dronningen og hertugen av Edinburgh
er triste, men har forståelse for vanskene

som førte frem til beslutningen."

Det var kunngjøringsteksten.

Jeg er sikker på at jeg snakker for
hele Underhuset og millioner fra folket

når jeg gir full støtte til prinsen og
prinsessen i denne vanskelige tiden.

Hør, hør.

Når et fartøy er ute på stormfullt hav,
må man noen gang endre dets kurs.

Og derfor er vi alle samlet her i dag.

Denne ekspedisjonen er det
hoffmarskalken som har klekket ut.

-David. Ville du si noen ord?
-Takk, sir.

Vi kan alle kan enes om at de siste årene
har vært særlig utfordrende for monarkiet.

Brannen ved Windsor Castle,
flere kongelige ekteskaps sammenbrudd.

Man spør seg hvorvidt familien
er verdt pengene, hvilken relevans…

Det er greit.
Du trenger ikke ta alt en gang til.

I samråd med Hennes Majestet Dronningen
og HKH Hertugen av Edinburgh

er vi enige om å etablere
et uformelt krigsråd.

En arbeidsgruppe for å sikre monarkiets
overlevelse i en verden i rask endring.

Siden ideen er å finne
en ny retning for veien fremad…

-Fremover.
-Sir?

Fremover, David.

…vi kaller den Veien fremover-gruppen.

Jeg bør vel være takknemlig, antar jeg.

Jeg har forkynt
endringens evangelium siden…

Jeg vet ikke hvor lenge.
Etter 25 år er de endelig enige.

-Og hva fant de på?
-Er du klar for dette?

At publikum stundom får bruke
den kongelige losje i Albert Hall.

Radikalt, ja.

De vil gjøre kravet om å bukke eller neie
til noen av de kongelige valgfritt.

Royal Air Force Central Band
får en utvidet rolle

under vaktskiftet ved slottet.

-Det er progressivt fordi…
-De har noen kvinner i rekkene.

Lenge leve revolusjonen!

Ja. De ser overhodet ikke
på konstitusjonell reform,

eller at monarken både er statsoverhode
og overhode for Den anglikanske kirke.

Hvordan går det overens
med et moderne demokrati?

Jeg sa at vi burde tenke på noe mye mer…

…radikalt.

Dere snakker om kostnadsbesparelser
og reformering av apanasjen.

Hvorfor ikke avskaffe det i sin helhet
og la monarkiet finansiere seg selv?

Dere vil inkludere flere kvinner
i all pomp og prakt,

men hvorfor ikke gå for
noe mer vidtrekkende?

Å fjerne sperren for
at den eldste datteren kan arve tronen?

Problemet med forslagene dere presenterer

er at de ikke speiler et moderne
Storbritannia og dets bekymringer.

Utdannelse, trusselen mot miljøet,
bedre muligheter for svakerestilt ungdom,

temaer jeg har kjempet for i årevis.

Jeg er redd jeg lot meg rive med en del.

Jeg turte endatil å ta opp
vår store leder. Foran henne.

Herregud.

Vi har alle sett den uheldige menings-
målingen om "dronning Victoria-syndromet"

der vi ser hvordan mange opplever
at kongehuset ikke er i takt med tiden.

Du hevder at du vil fornye monarkiet.
Det jeg foreslår, er jo nettopp dét.

Et nytt, sosialt monarki

som handler mindre om…
mysterier, magi og gudegitte rettigheter

og mer om vår praktiske rolle
i dagens samfunn.

Jeg så en annen Charles i dag.
Separasjonen fra Diana har frigjort ham.

Gitt ham ny giv.

Hva om det å holdes informert og være i
kontakt er det folket ønsker av monarken?

Kontroversielle meninger
og politisk agitasjon

er ikke det folket ønsker av sin monark.

Mens vi oppretter komitéer
eller arbeidsgrupper

for å finne vår vei fremover,

kan det være verdt å anerkjenne

at løsningen vi leter etter…

kanskje er rett foran nesetippen vår.

Aylard. Ja.

Jepp.

Jepp.

-Vi har sjekket fra vår side.
-Akkurat.

Sir.

Opptaket ble gjort
av en amatørradioentusiast.

Han kjente igjen stemmene deres
og solgte det til The Daily Mirror.

Den gangen valgte avisen
å ikke bruke det

på grunn av mulig skadevirkning
på det kongelige ekteskapet.

Ettersom De og prinsessen nå er separert,
føler avisen seg fri til å trykke saken.

Og jeg tror vi må stålsette oss for

at avskriften av samtalen kan bli trykket
i Storbritannia de følgende dagene.

Hvordan kan de komme unna med det?

Det er en privat samtale.

En privat sak mellom to voksne,
som ingen har noe med.

Til vanlig er forsettlig avlytting
av private samtaler ulovlig, sir,

men amatørradio-operatøren hevder
å ha funnet samtalen helt tilfeldig.

-Det kan bli vanskelig å motbevise.
-Jeg husker ikke samtalen, engang.

Har vi funnet ut hva som ble sagt?

Vi har ikke fått detaljer ennå,
men blir fortalt at det var… fortrolig.

Svært fortrolig.

-Hva mener du?
-Det er fantastisk.

Du kunne gått lenger.

Språket vår er som en utrydningstruet art,
som trenger beskyttelse.

Skandaløst at vi lar det slaktes ned slik.

Jeg er enig.

Men privatsekretæren min
mener jeg går for langt.

-Det er vel best å ikke gi dem alt.
-Ja.

Man må vel være stemningen i rommet.

Føle seg frem, hvis du…
Hvis du forstår hva jeg mener.

Du er utrolig flink til å føle deg frem.

Slutt.

Herregud, jeg vil føle meg frem hos deg.
Over hele deg.

Opp og ned deg. Inn og ut.
Spesielt inn og ut.

-Det er akkurat det jeg trenger nå.
-Er det det?

Det hadde vekket meg til live.
Holder ikke ut en søndagskveld uten deg.

Herregud.

Det er som programmet Start the Week.
Jeg kan ikke begynne uken uten deg.

-Jeg fyller opp tanken din.
-Ja, det gjør du.

-Sånn at du holder ut.
-Da har jeg det bra.

Hva med meg, da?

AVGJØR SELV

Problemet er at jeg trenger deg
flere ganger i uken.

Det gjør jeg også.
Jeg trenger deg hele uken.

Jeg trenger deg hele tiden.

Jeg vil bare ha deg nå, elskling.

Vil du det? Det vil jeg også.

Helt desperat. Desperat.

Jeg skulle ønske at jeg kunne bodd
i buksene dine. Alt hadde vært enklere.

Hva skal du gjøre? Bli til et par truser?

Eller Gud forby, en Tampax.
Det er typisk min flaks.

Du er en komplett idiot.

For en fantastisk idé.

Typisk min flaks å bli trukket ned
i toalettet og bare fortsette i evigheter,

surre rundt og aldri gå ned.

Elskling, da.

-Frem til den neste kommer.
-Kanskje du kan komme tilbake som eske.

-Hva slags eske?
-En eske med Tampax.

-Du kan bare fortsette.
-Det er sant.

-Har du sovnet?
-Nei, jeg er her.

Ringer du meg når du våkner?

Natti-natt, elskling. Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også.

-Jeg vil ikke si adjø.
-Ikke jeg heller.

Men du må få deg litt søvn.

Adjø, elskling.

-Adjø.
-Adjø.

-Trykk på knappen.
-Jeg trykker på knotten.

-Jeg skulle ønske du trykket på min.
-Herregud.

Jeg også.

-Bare mer og mer.
-Å, elskling…

Natta.

-Natta. Elsker deg.
-Jeg forguder deg.

-Natta.
-Natta.

Rabalder i Storbritannia etter publisering
av det såkalte Camillagate-opptaket.

Telefonsamtalen mellom prins Charles og
en nær venn ble tatt opp for tre år siden.

Han reiser seg ikke etter noe så skittent.

Det sår tvil om prinsen av Wales
noen gang kan bli konge.

Nok en kongelig skandale
som når overskriftene.

Nok et bittert slag
for et monarki i krise.

Sally Hinckman for NBC News i London.

Her.

Jeg tok med en nærmest radioaktivt potent
og kjemisk medisin mot forkjølelse.

Du spiser vel
en eller annen rot eller urt.

Hvitløk, ingefær og hyllebær.

Jeg tok med noe som faktisk fungerer.

Stakkars deg.

Det er det rene attentat.

En fullstendig desimering av
mitt gode navn og rykte, og…

alt jeg har jobbet så iherdig for.

Det er vel ingen hemmelighet at du selv
har påført deg mange av problemene dine.

Men ingen fortjener dette.

Takk.

Det er skinnhelligheten
som går inn på meg.

Som om ingen journalister noen gang har
snakket med en elsker og sagt noe pinlig.

Det hele var litt pinlig, var det ikke?

Det var litt vel…
gynekologisk etter min smak.

Nu vel.

Så fort jeg hadde tatt hodet ut
av hendene og fingrene ut av halsen,

satt jeg overraskende igjen med

en følelse av å bli rørt
av at to tenåringer på en viss alder

var så deilig menneskelige og…
helt og holdent forelsket.

Akkurat dét fortjener du litt ære for.

-Særlig innen denne familien.
-Så snill du er.

Jeg tviler på at vår kjære far
vil se det på samme vis.

Nu vel.

Vi to snakkes i morgen.
Eller en eller annen gang.

Hadde det ikke vært for skammen,
kunne jeg innrømt at jeg beundrer

selve omfanget av bragden din.

Med én eneste handling

har du støtt bort kirken
på grunn av din moralske egnethet

og politikerne fordi
du har opptrådt usømmelig.

Det er fullt rabalder i Underhuset.

De sier at vi har trykket på
selvutslettelsesknappen.

Blant dine mange fullstendig
uberettigede militære æresbevisninger

finner vi æresoberst i
Det kongelige regiment i Wales.

Kan du påminne oss om
hva deres motto er?

På engelsk!

Heller død enn vanære.

-Hva? Høyere!
-Heller død enn vanære.

En grunntanke det vil være klokt
at du reflekterer over.

Er du her fortsatt?

Det var så smertelig. For åpen scene.

Og så unødvendig også.

Alle i hovedkvarteret er vettskremte,
min kjære far inkludert.

De vet ikke hvor endret verden er,
og alle klandrer de bare alle andre.

Det er ingen unnskyldning for
uprovosert, sadistisk ekshibisjonisme.

Det likner mobbing i skolegården.

Og alle smiskere nikket i kor.

Takknemlige for at ukvemsordene ikke
var rettet mot dem, for en gangs skyld.

Jeg har ikke noe annet alternativ enn…

Å verne om deg selv.

Å… ta vare på deg selv.

Ja.

Historikerne vil ikke kunne fastslå
et øyeblikk for løsrivelsen,

siden ingenting offisielt har hendt.

Men endringene er i gang.
Se dere rundt. Hva ser dere?

Ikke gamle, stive hoffolk,
men dagens profesjonelle menn og kvinner.

Veien fremover-gruppen, eller Vi henger
etter-gruppen, som jeg kaller dem,

skulle forberede monarkiet
for det kommende tusenår,

men det råder visst forvirring
om hvilket tusenår vi er i nå.

Vårt veiledende prinsipp,
hvis vi ønsker å redde monarkiet,

bør være å gjøre den rake motsetning
av det de foreslår.

Både vi og folket kan enes om at monarkiet
har stivnet i gamle former, på farlig vis.

Det er avgjørende at folket får en grunn
til å tro på og glede seg over fremtiden.

Spør man seg om hva monarkiets
fremtid er, er svaret… Dem, sir.

Men problemet er at ingen kjenner Dem.
Hvem De virkelig er, hva de tenker, føler…

Jeg må si meg enig.

Men hva skal vi gjøre med det?

En av tankene våre var

at et modent og progressivt spesialprogram
om Dem kunne være en løsning.

Der prinsen av Wales endelig
får anledning til å tale fritt.

Sammen med et åpenhjertig
og omfattende intervju

gir vi kameraene en tilgang uten side-
stykke til en fremtidig konge i arbeid.

En fortrolig og autoritativ profil

av en opplyst, ettertenksom
og fremsynt mann

som har vært prins av Wales
i et kvart århundre,

der han kan fremme sin visjon
for et moderne monarki og Storbritannia.

Hvem skulle gjennomføre intervjuet?

Det fins en rekke kandidater, men vi er
mest begeistret for Jonathan Dimbleby.

Han er seriøs, likefrem
og en uavhengig tenker.

Durham er ideelt hvis vi drar
fra South Shields til…

Folk vet at det ikke er overdreven ros
eller glansbilderojalisme med Dimbleby.

Det er et element av risiko i det.

Han er tvunget til å spørre
om ekteskapet på et tidspunkt.

Men etter vårt syn
er vederlaget større enn risikoen.

Ta den tiden du trenger.
Tenk behersket, veloverveid…

-Er vi klare?
-Vi er klare.

-Bra.
-Nå gjelder det.

Takk.

Hei, Jonathan. Hvordan går det?

-Sir.
-Hvor vil du ha meg?

Her, er De snill.

-Vær så god.
-Stille, takk.

-Ja vel.
-Fem, fire, tre…

Deres Kongelige Høyhet.
Det er rimelig å si at kongefamilien

de siste årene har vært hjemsøkt av
motgang av en viss størrelse.

Med all denne motgangen Deres familie
og De personlig har opplevd,

tror De fortsatt
at monarkiet kan overleve?

Mer enn som så.
Jeg håper at det kan blomstre.

Men dersom det skal det,
må det anpasse seg.

Det er ingen hemmelighet
at jeg er åpen for tanken om reformering.

Jeg mener at det er nå eller aldri
for monarkiet, og vi må være radikale.

Men det er selvsagt begrenset
hva jeg som prins av Wales kan gjøre.

Som konge vil De også være overhode
for en vel ansett kirke.

Tidligere har De vist interesse
for andre trosretninger.

Hvordan passer det med en fremtidig rolle

som overhode for Den anglikanske kirke,
som troens forsvarer?

Jeg liker heller å se på meg selv
som forsvarer av ikke bare én tro,

Den anglikanske kirke,
men som forsvarer av tro generelt.

Hvorfor skal Den anglikanske kirke
ha monopol på kongehuset?

Hva med jøder, katolikker,
sikher, muslimer og hinduer?

Er ikke de også kongehusets statsborgere?

Det er ett spørsmål hevet over alle andre
der offentligheten klør etter et svar,

og det angår Deres ekteskap
med prinsessen av Wales.

En av de mest alvorlige anklagene
som angår ekteskapet Deres

er at De var utro gjentatte ganger

og at Deres nære forhold
til Camilla Parker Bowles

var en avgjørende faktor
for at det kollapset.

Hvordan vil De svare på det?

Mrs. Parker Bowles er
en avholdt venn av meg,

en fantastisk venn,
som jeg er temmelig heldig å ha.

Og selv i et ekteskap må man fortsatt
pleie vennskap utenfor ekteskapet.

Og Mrs. Parker Bowles er bare én
av en rekke venner

som har stått meg nært gjennom årene.

Da De giftet Dem med Deres kone,
forpliktet De Dem i Guds åsyn

om å holde ekteskapsløftene.

Prøvde De i det minste
å være trofast i begynnelsen?

Selvsagt.

-Var De det?
-Ja.

Frem til…

Frem til det ble åpenbart at…

…ekteskapet ikke kunne reddes.

Etter at vi begge hadde gjort vårt beste.

På et tidspunkt der jeg…

…prøvde å gjøre min plikt.

Men det var… ingenting som kunne gjøres.

Så, ja…

Da blusset gamle vennskap opp på ny.

De har vært særdeles likefrem
i svarene Deres. Særdeles ærlig.

Håper De nå at dette problemet forsvinner?

Det hadde jeg unektelig foretrukket.

Vanskelighetene skriver seg nok fra

at vi i monarkiet opphøyer oss selv
som idealer, av en sort.

Som ektemenn, hustruer eller…
som foreldre.

Og ofte ligger sannheten
ganske langt unna akkurat dét.

Spørsmålet folk må stille seg,
er hva de ønsker av sine ledere.

Ønsker de noen som gjør feil,
men lærer av feilene og vokser,

som… anerkjenner behovet for endring,
som har en visjon?

Eller noen som er tilfreds
med å fortsette å begå de samme feilene

og beholde alt slik de er?

Det er de tydelige alternativene
folk står overfor, mener jeg.

Ønsket om utvikling gjør seg gjeldende i
mange deler av prinsen av Wales' arbeid…

Prins Charles lettet sitt hjerte for
nasjonen i går kveld i en TV-dokumentar

som skulle vise hans arbeid
som prins av Wales,

og han så ikke ut til å angre
idet han hilste på tilhørere

under sin første offentlige opptreden
etter at programmet gikk på luften.

Rådgiverne hans gjorde det kjent

at responsen på hans kontroversielle
fremstilling i fjernsynet gledet dem.

Talspersoner for Slottet sier
at de oversvømmes av støtteerklæringer.

Programmet inneholdt
flere fortrolige avsløringer,

også om prinsens nære vennskap
med Mrs. Camilla Parker Bowles.

Innrømmelsen splittet seerne,

de som mente det var
et forfriskende forsøk på å rense luften,

og de som følte at prinsen
hadde gjort en feilvurdering.

Kensington Palace kommenterte ikke saken,

men prinsessen av Wales
stjal ektemannens oppmerksomhet

da hun deltok på Serpentine Gallerys
årlige sommerfest i kveld,

det ble et utfordrende skue,

nemlig det mange alt kaller
"hevnkjolen" hennes.

Prinsen og prinsessen konsentrerer seg
om sine offisielle roller,

men det levnes liten tvil
om at Wales-parets krig

har gått inn i en ny, mer ustabil fase.

Camilla!

Camilla!

Avisene kalte deg "en grå mus".
Hva har du å si til det, Camilla?

Trekk unna!

Reaksjonene på intervjuet er delt

mellom dem som mener at prinsen
viser seg uegnet til å bli konge

og burde hatt verdighet nok til å tie,

og dem som har blitt…

…positivt overrasket
av det de så og hørte.

Interessant nok var det hans ønske
om være troens forsvarer generelt,

for… jøder, muslimer,
katolikker, sikher og hinduer,

heller enn dagens troens forsvarer
som ga ham mest gunst.

Budskapet hans har uten tvil nådd ut
til store kretser av mennesker

som monarkiet tradisjonelt sett
ikke når ut til.

Det er ikke monarkens rolle å jakte
på valgkretser, som en politiker,

for kongehuset er i seg selv
et samlende symbol.

Det knytter sammen fire nasjoner
til et kongedømme

og det verdensomspennende,
flerkulturelle Samveldet.

Symbolsk talt.

Charles er frustrert

fordi han anser mange av
kongehusets funksjoner som livløse.

Han foretrekker å være belivet.

Men i det ligger det en fare.

Man kan simpelthen ødelegge mer
enn det man skaper.

Deres Kongelige Høyhet.

-Skal du ikke spise?
-Nei, jeg har ingen appetitt.

-Det overrasker meg at du har det.
-Hvorfor det? Det er nydelig.

Hva er alt dette snakket om en bok?

Tanken er en bok
som tar opp tråden fra intervjuet.

-Som utbroderer noen av punktene.
-Hvorfor?

Fordi mange av de viktige tingene jeg
ville si om utdanning, miljø og arkitektur

druknet i all ståheien om utroskapen.

Dessuten er folk interessert.

Kanskje ikke så interessert som du tror.

Kanskje mer interessert enn du tror.

Hvis man kan bedømme
ut fra postsekken min.

I det 18. århundre var det normalt
at prinsen av Wales

etablerte seg i Leicester House
for å fremkalle nye ideer.

Et skyggemonarki, i bunn og grunn.
Et rivaliserende hoff.

Men dette er ikke det 18. århundre.

Å opprette rivaliserende hoff
er ikke noe vi gjør i denne familien.

Vi slutter opp om monarken,
vi kritiserer henne ikke.

Vi streber alle etter det samme, Anne.

Er du sikker på at du ikke vil ha
litt asparges? Den er nyplukket fra haven.

Nu vel.

Takk for besøket.

Jeg har tvilt på Charles i årevis.

På om han var sterk nok.

Hardfør nok.

Men se hva han har klart seg gjennom nå.

Først opptaket av telefonsamtalen
og påfølgende ydmykelse.

Så intervjuet og påfølgende kritikk.

Det har ikke brutt ham ned.
Snarere tvert imot.

Han er kanskje like forrykt som alle tror,
men ikke så svak som alle tror.

Den Charles jeg møtte i dag, var sterk.
Selvsikker.

Moden.

Ikke bare har han det som kreves i jobben,
på noen vis har han alt tatt fatt på den.

Hva mener du?

Gjennom det siste året,
og kanskje lenger,

har Charles sakte, men sikkert satt sammen
sitt eget hoff ved St. James's.

Sitt eget Camelot.

Med egne rådgivere og en egen…
moderne, progressiv agenda.

Han vet at han en dag
blir kong Charles III.

Hvis vi vil vite hvordan det
vil se ut og oppleves…

så begynner han å vise oss det nå.

Formålet med Prince's Trust
er å utruste unge mennesker som dere

med ferdigheter og selvsikkerhet til
å oppfylle deres drømmer og ambisjoner.

Hyggelig å møte Dem.

Kanskje tror dere at en
med min alder og bakgrunn ikke forstår

unge mennesker i deres miljøer,

hvordan samfunnet noen ganger
dømmer dere på urimelig vis.

Det har seg faktisk slik
at jeg forstår litt

om hvordan det er å bli kritisert og dømt.

Og jeg vet også at en slik bedømmelse
for det meste ikke stemmer.

At folket der ute
ikke aner hvem jeg egentlig er.

Hva med deg?

Jeg er sikker på at det bor noe
i hver og en av dere.

En storhet som ikke har blitt anerkjent.
Et talent som fortjener å anerkjennes.

Det er dét Prince's Trust dreier seg om.

Å gi dere selvsikkerheten
til å tro på deres egne idéer

og pengene til å virkeliggjøre dem.

Jeg vil nå ut til
dem som har blitt oversett. Avvist.

For å sikre at dere får en mulighet.

For det er bare når vi
tar sjansen på å strekke oss for langt

at vi finner ut hvor langt
det er mulig å strekke seg.

Takk.

Tusen takk skal dere ha.

PRINSEN GRUNNLA
THE PRINCE'S TRUST I 1976

FOR Å BEDRE
VANSKELIGSTILT UNGDOMS KÅR

SIDEN HAR THE PRINCE'S TRUST HJULPET
EN MILLION UNGE MED Å NÅ SITT POTENSIAL

OG GITT NESTEN 1,4 MILLIARDER PUND
I VERDI TILBAKE TIL SAMFUNNET

Tekst: Fredrik Island Gustavsen