All language subtitles for The Crown. S05E03. Mou Mou.no

EN NETFLIX-SERIE

Kom igjen!

Ja! Over!

Vent!

Sentre, Mou-Mou!

Dommer!

Felling!

Er du dum, dommer?

Mål! Den britiske hær 3,
og lokalbefolkningen 2!

Forferdelig. Kom igjen. Opp på beina.

For noen tjuvradder.

-Hvordan går det?
-Det er varmt.

-Jeg håper at de kommer presis.
-Ja.

-Takk.
-Bare hyggelig.

Takk, Sydney. Er du klar, min kjære?

Takk, vennen min.

-Forfriskninger! Ta en Cola!
-Kom nærmere!

Coca-Cola!

-Tar du dem med fra Skottland?
-Ja.

Hei, din skjønnhet. Jeg har savnet deg.

-Forsiktig.
-Du kaster bort tiden din.

Søsteren min er uoppnåelig for deg.

Hvorfor ser hun på meg hele tiden, da?

Coca-Cola!

Fordi hun lurer på hvor den fiskestanken
kommer fra og tror det er fra deg.

Heldig for deg at hun er her,
ellers hadde jeg slått deg.

Hva heter du?

Mohamed Fayed.

-Hvor mange flasker selger du per dag?
-Femti.

Seksti på en god dag.

Vi er de beste selgerne i Alexandria.

Coca-Cola! Kom nærmere!

Hva om… jeg kjøper tusen flasker til deg?

Vi deler overskuddet.

Sytti-tretti. I min favør.

-Kan du ikke bare ta alt overskuddet, da?
-Iskald brus!

Kom hit og slukk tørsten! Coca-Cola!

Greit.

Femti-femti.

Jeg visste at du var en intelligent mann
første gang jeg så deg.

-Hvem er det?
-En eller annen konge fra England.

Vi så en konge i dag.
Den britiske kongen. Edvard.

Det er ikke kongen, men en tidligere
konge, som ga avkall på tronen

til fordel for sin amerikanske skjøge,
Wallis Simpson.

Hun vinket til Mohamed.

-Forhekset hun deg?
-Nei.

La meg fortelle deg om britene, siden dere
ble så oppspilt av å se en av kongene.

De har okkupert oss siden 1882.
De har knust vår nasjon.

Gjort våre lover til latter.

Tråkket på vår frihet. På vår verdighet.

Men min største forakt er ikke for dem.
Min største forakt sparer jeg til

egypterne som ser opp til britene
som guder.

Sterke ord… fra en svak mann.

En smålig skoleinspektør,
som ikke har noen ambisjoner.

Han forbanner britene.

Men har han noen visjon
om å kunne måle seg med dem?

Jeg vil måle meg med dem.
Jeg vil være som dem.

Og hvis vi ser opp til kongene
og dronningene deres som om de var guder,

så er det fordi de er det.

Takk, Sydney.

Jeg har blitt heller glad i ham.

-Hvem?
-Sydney.

Da jeg først ansatte ham,
hadde jeg mine tvil.

Kunne hans nærvær bli en ubehagelig
påminnelse om vår tid på Bahamas?

Landflyktigheten fra England.
Vår landsforvisning.

Gi deg. Du elsket hvert øyeblikk
som guvernør der.

Jeg elsket værlaget. Ikke arbeidet.

En tresnutet hatt dekket i svanefjær
er noe ganske annet enn en krone.

Men arbeidet hans imponerer meg.

Og hvis du er medgjørlig,
skal jeg spørre vår bahamske venn om han…

Om han ønsker å arbeide på fast basis.

Greit for meg, elskling.

Sydney.

Hertuginnen og jeg lurte på
om du ville vurdere

å bli en del av vår lille familie
på mer permanent basis.

Du er virkelig en gave fra Gud.

Jeg lover deg
at jeg skal være en god far for deg.

Og sammen… skal vi betrakte
den verden vi har erobret.

Sammen. Som far og sønn.

Sammen.

Alltid.

Ditt navn blir…
Emad El-Din Mohamed Abdel Mena'em Fayed.

Men jeg skal kalle deg…

Dodi.

Mine damer og herrer. Vi lander snart
på Paris lufthavn Charles de Gaulle.

Vær vennlig å rette opp stolryggen
og folde opp bordplaten.

Forsikre Dem om at setebeltet er festet

og at all håndbagasje ligger trygt under
setet foran Dem eller i hattehyllen. Takk.

FRANKRIKE

-Har De møtt min far før?
-Nei, det har jeg ikke hatt gleden av.

Min kjære sønn.

-Det er godt å se deg.
-Deg også, pappa.

Denne vei, mine herrer.

Direktør. Vi får nå høre
Fayed-familiens endelige bud.

Velkommen, monsieur Fayed.

Tiltaler jeg Dem korrekt? Fayed?

Al-Fayed.

Jeg spør bare fordi De tilsynelatende
er omgitt av mystikk.

En dag får jeg høre at De er saudier.
Neste dag er det kuwaiter…

Al-Fayed-familien kommer fra Egypt.
Sivilisasjonens vugge.

Jeg hørte at De og deres brødre
aldri har eid hoteller før.

Eller drevet eiendomsutvikling.
Det skal endatil være utlovet dusør

for å fakke Dem etter tiden
på Haiti som kommisjonær.

Vær så snill, madame.
Ikke hør på grunnløse rykter.

Konsentrer Dem om tilbudet vårt.

Det er på 18,6 millioner dollar.

Betraktelig høyere
enn noen av våre rivaler.

Ja, men de garanterer for pengene.

I motsetning til dem hører vi at De
går fra bank til bank i London og Sveits

og, unnskyld uttrykket, trygler om penger.

Og hver og en av bankene avslår,
siden de kjenner til Deres rykte.

Madame Ritz.

Jeg må vedgå at jeg er skuffet.

Jeg kom hit i håp om
å bli behandlet etter min verdi.

Hva er det jeg må gjøre?

Jeg kommer hit med en garanti
fra Lazard-banken.

Med mer penger enn noen annen…

For å redde et hotell…

…som ikke lenger kan overleve
på rykte eller skjønnhet alene.

Hvis kunder forlater i hopetall.

Jeg kommer for å redde det berømte Ritz.

For det er virkelig storslått.

Og jeg elsker det.

Jeg vil igjen gjøre det…

…til verdens mest fremragende hotell.

Og til gjengjeld…

…blir vi behandlet
med forakt og diskriminering.

Hva er dette?

La oss dra.

Her kunne De ha fått en alliert.
Jeg beklager at De valgte å avstå.

Takk.

Vent, monsieur Al-Fayed.

Vent.

Gratulerer, monsieur Al-Fayed.

Takk, madame.

Hvem er det?

Hun heter Heini. Hun er fra Finland.

Jeg har aldri sett
en så perfekt skapning før.

Og hvem er det?

Det er Jacques Chirac.
Borgermester i Paris.

Ikke borgermesteren. Han der!

Få ham ut herfra.

Jeg prøver å gjenoppbygge Ritz' gode navn
og rykte, ikke ødelegge det første kveld!

Det var bedre!

Jeg gjorde det du ba om. Han er borte.

Det er synd. Jeg likte ham.

-Han het Sydney Johnson.
-Det var ikke navnet som plaget meg.

Han var en spennende fyr.

Kammertjener for Edvard VIII.
Forhenværende konge av England. I 30 år.

Kom inn, Mr. Johnson. Vær så snill.

Er det virkelig sant
at du jobbet for kongen av England?

Jeg jobbet for Hans Kongelige Høyhet
hertugen av Windsor

etter at han abdiserte fra tronen
som kong Edvard VIII, ja.

Hertugen besøkte Alexandria en gang.

Det var min første utenlandstur
med Hans Kongelige Høyhet,

før han tilbød meg fast stilling
og tok meg med seg hit til Paris.

-Som kongens kammertjener?
-Ja, sir.

Kongenes dal!

-Sir?
-Det er en egyptisk greie. Glem det.

Få høre nå. Hva gikk arbeidet ut på?
Hva gjorde du for ham?

Alt.

Jeg tok meg av alle sider av livet
fra han åpnet øynene om morgenen

og til han lukket dem om kvelden.

Tilgi meg, men hvordan visste en

med din bakgrunn hva den forhenværende
kongen av England trengte?

Det gjorde jeg ikke.

Hans Kongelige Høyhet lærte meg alt,
og han var svært tålmodig og vennlig.

Kan du lære meg det, da?

-I hvilken stilling?
-Som min personlige tjener.

Det britiske samfunnet
er verdens mest fornemme.

Britiske manerer og skikker styrer verden.

Med din hjelp kan jeg bli
noe så makeløst, en britisk herre.

Det er en rekke forfattere du må lese
hvis du noen gang skal forstå engelskmenn.

P.G. Wodehouse. Rudyard Kipling.

P.G. Wodehouse. Rudyard Kipling.

Charles Dickens.

Oberst Peter Hawkers to jaktdagbøker.

Afternoon tea er ikke en oppgave
man skal skynde seg å bli ferdig med,

men et ritual man skal nyte.

Det blir skammekroken om hertuginnen
tar deg i å skjenke teen sånn.

I City of London en enkel smoking.
Midnattsblå. Aldri sort.

Dongeribukser og skjorter på landet.
Fritt og bekvemt.

Kordfløyel og ruter til golf.

Kirsebærrød baseballskyggelue og alltid…

…hvor enn du er…

Sokker. Rullet sammen til hver morgen,
klar til å smettes på.

Det er viktig at De har
et eget jaktlag til atspredelsen.

Engelskmennene er et grunnleggende
blodtørstig folkeslag, men golf,

det er en spill
jeg er lidenskapelig opptatt av.

Lidenskapelig opptatt, ja,
bare ikke så begavet.

Kaptein for ti golfklubber.

Sydney!

Han lærte sin sving
fra den store mesteren Percy Boomer.

Står til?

Han vant tre turneringer,
skrev flere bøker

og er Europas beste læremester.

Percy ordnet opp i en floke i baksvingen
min ved å bruke punktfotografering.

Den virkelige kongeidretten er polo.

Der knytter man forbindelser
og får vennskap som varer livet ut.

Og derfor er Dodi alt
en lidenskapelige polospiller.

Lidenskapelig, ja,
bare ikke veldig begavet.

Alt i det britiske samfunnet
begynner og slutter med kongefamilien.

Blir du sett i deres selskap,
hvis de kjenner deg og stoler på deg,

åpner alle dører seg for deg alle steder.

Jeg har tatt meg friheten å få jakken sydd
med høyt liv, slik hertugen hadde den,

for å forlenge benene dine en anelse.

Hertugen mente at det gjorde ham
mer høyreist på fotografiene.

Takk, Sydney.

Veldig stilig, sir.

Lindenburg er trent i Berkshire og stammer
fra en lang dressurmedaljevinnerlinje,

noe den håper å leve opp til.

-Veldig smart.
-Ja.

-Hei.
-Kan jeg få se legitimasjon?

-Hva? Jeg har billetter og er medlem.
-Vi må se legitimasjon.

Mr. Al-Fayed er ny som medlem.

OK.

-Kan du tre til side?
-Ja.

-Noen herrer vil forbi.
-Takk.

Takk.

Du får ikke komme inn
dersom de ikke er medlem, er jeg redd.

Å. Takk.

Jeg betalte en formue for billettene.
De sa at jeg fikk sitte nær dronningen.

Hvem sitter der?

Mr. Tiny Rowland.

Harrods' største aksjonær
og arrangementets sponsor.

Det er hans privilegium
å få sitte ved dronningens side.

God natt, vennen min.
Si god natt til pappa.

-Elsklingen min.
-Natta.

Natta.

God natt, min skjønne sønn.

Vil du at vi skal kjøpe en butikk?

Harrods er mye mer enn en butikk.

Sydney.

Harrods er en del av nasjonalsjelen, selve
definisjonen på hva det er å være britisk.

Å eie Harrods er som å eie
Tower of London eller Westminster Abbey.

Det er verdens mest berømte varemagasin.

Eier vi det, får vi
tilgang, makt og berettigelse.

Vi kommer til hjertet av det britiske
samfunnet. De kongelige er selv kunder.

Pass og statsborgerskap
i Storbritannia vil følge med.

-Hvor mye?
-For 600 millioner pund.

Jeg håper det likevel blir nok igjen
til å gjøre det jeg ønsker.

Og hva er det?

-Å etablere et produksjonsfond…
-For å finansiere hva?

Spillefilmer.

Jeg har funnet de perfekte partnerne.

De beste folkene, med talent
og forbindelser i verdensklasse.

-Og hva har så du?
-Hva mener du?

De har talent og ekspertise.
Hva er det du har?

-Penger.
-Ikke faen!

Jeg har penger. Hva har du?

Det er urimelig. Jeg har ideer.

Jeg har intuisjon og rettigheter!

Hvilke rettigheter?

Rett til å utforske egne forretningsideer,
og ikke bare dine!

Du vil at jeg skal stå på egne ben
og gjøre deg stolt.

Men så fort jeg prøver,
så kapper du av meg benene?

Det kan du ikke gjøre!

Kutt!

Er dette et filmsett, altså?
Hvor er pikene?

Historien handler ikke om piker.

-Den handler om en ung, jødisk mann…
-En jøde? Kunne du ikke valgt noe annet?

Denne mannen kjemper mot
institusjonell rasisme og fordommer.

Han løper 100-meteren under OL i 1924
og vinner gullmedaljen.

-Virkelig? Holder det til en film?
-Det er en inspirerende historie.

Der outsideren til slutt blir en innsider.

Det liker jeg.

Den neste er
Jakten på den forsvunne skatten.

Det er en Lucasfilm-produksjon
for Paramount,

med Frank Marshall som produsent.

Den neste er Ildvognene,

fra Enigma Production Limited,
The Ladd Company og Warner Bros.,

med David Puttnam som produsent.

Den siste og femte nominerte, Reds,

er produsert av
JRS Productions for Paramount,

med Warren Beatty som produsent.

Mine damer og herrer. Vinneren er…

Ildvognene!

Vi vant! Vi vant!

Jeg vant! Vi vant!

Vi vant! Vi…

I 30 sekunder skulle jeg ønske
at jeg var Bette Midler.

Jeg må takke…
Jeg vet ikke hvor jeg starter.

Det begynte med min gode venn
Sandy Lieberson, som gjorde filmen mulig,

Alle ved 20th Century Fox.

Mohamed og Dodi Fayed,
som stilte opp for oss

og investerte pengene i ideen min.
Tusen takk skal dere ha.

EGYPTERE BETALER 600 MILLIONER PUND
FOR Å STYRE HARRODS

ET LITE UTKJØP GIR ARABERNE HARRODS

Hva er i veien?

Vi har vunnet en Oscar. Vi har Harrods.

Du ser bedrøvelig ut. Hvorfor?

Beklager, sir.

Jeg mottok nettopp en melding.
Hertuginnen av Windsor…

Hun døde i morges.

Tre måneder før sin 90-årsdag.

Hjertesvikt.

Hun hadde ikke kommet seg
ut av huset på åtte år.

Invalidisert av leddgikt.

Hun led av mentale forstyrrelser.
Fikk for det meste mat gjennom en slange.

HERTUGINNE AV WINDSOR

Nå har hun funnet fred.

Hun blir begravet ved Frogmore,
ved siden av Hans Kongelige Høyhet.

Sett deg.

Det var et nydelig hus.

Med så mye kjærlighet.

Men etter at hertugen døde,
ble det forsømt.

Og til syvende og sist,
som med hertuginnen selv, forfalt det.

Det er så trist.
Regnet drypper ned fra taket.

Vegger sorte av sot.
Uvurderlige møbler står ødelagt.

Det var så mye glede her.

Hva er dette?

Katalognummer.
Alle hertugen og hertuginnens eiendeler,

smykkene hennes, klærne hans,

skrivebordet hans, som inneholdt
svært sensitive dokumenter,

inkludert dagbøkene hans,
skal nå auksjoneres bort.

Tilfaller det ikke kongefamilien?

Nei, sir.

Huset og eiendelenes skjebne hviler nå
i de franske styresmaktenes hender.

Da jeg så villaens tilstand, sa jeg:
"Pengesummen er underordnet."

Det vil være min ære og min glede
å sette den i stand.

En forhenværende engelsk konge bodde her.
Villaen har historisk betydning.

Uansett pris blir dette
min gave til den britiske kongefamilien.

KONGEN

Oppussingen skal tilsynelatende ha tatt
tre år og kostet en hel del.

Og nå har Mr. Al-Fayed invitert Dem
til å avlegge den renoverte eiendommen,

som han har gitt navnet Villa Windsor,
et besøk.

Det våger du ikke.

Hvis det alt var kontroversielt
å dra dit da min onkel levde,

er det vel enda mindre grunn
nå som han er død.

Vi tenkte det samme.

Men det later til at Villa Windsor
huser alle mulige verdifulle gjenstander,

som vi mener det er viktig
at kongehuset får tilbake.

Som for eksempel?

Et nederlandsk mestermaleri. Barneprinsen.

Det tilhører De kongelige samlinger.

Hertugens hosebåndsorden.

Den må returneres
til De kongelige samlinger.

Dronning Marys perler.

-De tilhører…
-Meg.

Men kanskje aller viktigst
er hertugen av Windsors skrivebord,

som inneholder korrespondanser
fra tiden da han abdiserte,

samt hertugens dagbøker.

Hans Kongelige Høyhet
holdt aldri noe tilbake.

Og materiale fra hans opphold i nøytrale
Spania og Portugal under krigen,

der han og hertuginnen jevnlig
var i nazistenes selskap,

som gjerne ønsket å innsette ham
som marionettkonge…

Ja. Takk, Robert. Det…

Det holder nå.

Hvordan løser vi dette på best mulig vis?

Et besøk?

Det ville gjort meg svært beæret. Når?

Ja. Ja. Fantastisk.

Ja. Takk. Det ser vi frem til.

Dronningens privatsekretær.
Jeg sa jo alltid at hun kom til å komme.

Nå flytter fjellet seg
virkelig til Mohamed.

Hvor er Dodi? Be ham om å komme.

Mr. Al-Fayed.

-Jeg er her på vegne av Hennes Majestet.
-Det er en stor ære, sir.

Skrivebordet fra abdikasjonen.

Stolen.

Prinsen av Wales' rangkrone.

Hosebåndsordenen.

Barneprinsen.

Hertugens dagbøker og fotografier?
Og hans brev og papirer?

Vil du virkelig gjøre dronningen fornøyd,
lar du henne få dem tilbake.

Hvis jeg kan få si noe…

De tankene De har nå
er nok ikke veldig annerledes

enn tankene hertugen hadde om konge-
familien nesten hver eneste dag i livet.

Hva snakker du om?

Mohamed Al-Fayed har nettopp gjort
dronningen av England veldig fornøyd.

MORFIN

KONGES KAMMERTJENER

…det siste startfeltet
innen sprangridning…

Godt.

-Hvem er det?
-Mr. Al-Fayed. Eieren av Harrods.

Og Villa Windsor i Paris.

Å ja. Jeg bør vel
sitte med ham denne gangen, da.

Det er hyggelig. Og som dagens
offisielle sponsor, så forventer han det.

-Hei, du.
-Hei, du.

-Porchie også, ja.
-Å! Porchie…

Hvis det er saken, kan jeg da…

overlate det til deg?

-Ma'am.
-Takk.

-De må dessverre ta til takke med meg.
-Deres Kongelige Høyhet.

Jeg forstår at jeg ikke er
det samme som sjefen selv.

En nydelig Harrods-pute, jo.

Se. En gavepose.

Utvalgte gaver til sjefen?

Ikke at det hjelper meg noe sted. Sjefen
er tilsynelatende allergisk mot meg.

-Da er vi to.
-Så visst ikke.

Hun ser knapt på meg. Jeg er her i dag
for å prøve å komme inn i varmen igjen.

Hun får meg virkelig til å jobbe for det.

Diana.

Mohamed. Men De må kalle meg Mou-Mou.

Hvorfor må jeg kalle deg Mou-Mou?

-Det gjør alle vennene mine.
-Jøss. Er vi venner allerede?

-Det gikk fort.
-For fort?

Kanskje litt for fort.

Jeg er en god venn av deres far,
lord Spencer.

-Ja, det vet jeg.
-Og lady Raine.

Min onde stemor.

-Kjenner du til kallenavnet?
-Nei.

Acid Raine.

Hva med ditt kallenavn? Mou-Mou.

Har du funnet det på selv? Du er typen til
å lage et kallenavn for å høres kul ut.

Nei. Det fikk jeg av faren min.

-Hva var hans navn?
-Ali-Ali.

-Ali-Ali?
-Ja.

Sier alle i familien din ting
to-to ganger?

Nei-nei.

-Det gjør de, gjør de, Mou-Mou.
-Slutt!

-Vær alvorlig. Det er kongelige her.
-Ja. Et eller annet sted.

Ikke i nærheten av deg, da.

Uansett hvor mye du betalte
for å krype for henne.

-Har du betalt mye?
-En formue.

-Er du interessert i hester?
-Overhodet ikke.

Ikke jeg heller.

Nå kommer han, ja.

-Dette er min sønn, Dodi.
-Deres Kongelige Høyhet.

Dodi-Dodi? Eller bare Dodi?

-Hva?
-Det er en vits-vits.

Den er morsom-morsom.

Jeg skjønner.

-Vil du sette deg sammen med oss?
-Jeg kan ikke. Jeg er her med venner.

Det var en glede å møte Dem.

Nå ser vi hva som befinner seg
i dronningens gavepose.

-Et armbåndsur?
-Et kostbart armbåndsur.

Din lille snik.

En sølvpenn?

Det så ut til å løse seg fint. Jeg var
redd jeg var uhøflig, men det viser seg…

-Det var full klaff.
-Faktisk.

Noen frø gitt i all
enkelhet og vennlighet

kan spire og bli til et lykkens tre.

-Hva er det?
-Jeg vet ikke.

Tekst: Fredrik Island Gustavsen