Original subtitles

- Ser du den ikke? - Er det den?

- Ja, det er Karlsvogna. Der. - Der, ja.

- Den likner den på bildet. - Ja. Det er jo den, da.

- Vil du ikke ha litt dyne? - Jo.

Hva tenker du om møtet med kommunen i morgen?

Jeg har mest lyst til bare å forsvinne.

Du greier det nok.

Kan du ikke si til de voksne at jeg vil hjem?

Jeg trodde du sov.

Jeg hadde mareritt.

Jeg vil bare gjerne hjem.

- Er du tørst? - Nei.

- Skal jeg ikke hente noe drikke? - Du må ikke gå!

Jeg er snart tilbake.

Jeg skal hente litt kakao til deg.

Norske tekster: Mari Andresen

Jeg er litt spent på lengden, men det ser vi.

Det ser bra ut.

- Ja da... - Takk.

Selv takk.

- Er du litt nervøs? - Litt.

- Du skal bare bekrefte forklaringen din. - Hva skjer da?

Da skal utvalget bestemme om akuttplasseringen skal forlenges.

Rasmus og jeg har sagt ja til at dere kan bli boende her.

- Theo savner dem virkelig. - Ja.

Det eneste du kan gjøre, er å fortelle hva som foregår hjemme hos dere.

Så er det de voksnes ansvar å sørge for at dere bor der det er best.

- God morgen. - God morgen.

- Hvorfor sitter du her ute? - Jeg måtte ha litt frisk luft.

Er du nervøs?

Jeg er også bekymret for utfallet. Du har prøvd å formulere deg ut av det.

- Men dokumentasjonen er spinkel. - Jeg har brukt det vi har.

Karen...

Det er litt ekstra her.

- Rapport fra fosterfamilien? Nå? - Jeg fikk den seint i går kveld.

- Utvalget har godkjent den. - Vi skal ha alle dokumenter en uke før.

Jeg vet det, men du vil vel ha fosterforeldrenes vurdering av Theo?

Dette er lavmål!

Dette er ikke greit, Lars. Vi må følge loven, det vet du.

Ja, selvfølgelig.

Utvalget har fått kommunens innstilling. Nå skal dere bli hørt.

Lars Madsen vil være til stede, men uttaler seg ikke.

Rent statistisk følger altså utvalget kommunens innstilling nesten hver gang.

Derfor tror jeg vi må gjøre det litt annerledes i dag enn det vi avtalte.

Jeg foreslår at vi kjører beinhardt på Madsens mangelfulle saksbehandling.

- Du vil gå rett på ham? - Det er nok vår beste sjanse.

Han har opptrådt utrolig klønete.

Så vil jeg gjerne ta tak i dette med dine helseopplysninger. Er det greit?

Fint. Så kom det et nytt vedlegg i dag. Vi skulle hatt det for en uke siden.

- Det er en ekstra uttalelse om Theo. - Theo? Fra hvem da?

Fosterforeldrene mener at han...

- Da må dere komme. - Nei, vi har til halv.

Holly er forsinket, så dere har rykket fram.

Jeg skal prøve å få lagt inn en pause, så ser vi på det. Kom.

Så der er du.

Nå er alle forsinket fordi vi ikke fant deg. Vi må dra nå.

- Nei. - Jo. Holly og jeg skal på møtet.

Du skal på skolen. Opp med deg.

- Kom, Theo. - Vi må kjøre nå.

Er jeg virkelig nødt til å ringe Rasmus?

- Jeg kan ta drosje. - Nei, du skal ikke dra dit alene.

Jeg har ringt og sagt at vi er forsinket. Det går bra. Kom.

Hei.

Vær så god, bare sett dere.

- Takk. - Da gir jeg ordet til foreldrenes advokat.

Takk. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne i denne saken.

Kommunens innstilling er at barna fortsetter i fosterhjem -

- slik de har gjort siden august.

Barna ble anbrakt i beredskapshjem på mistanke om grov vold.

Nå mener etaten at også mor blir utsatt for vold, men ingenting er dokumentert.

Vi sitter med et forløp som har vært mildest talt kaotisk.

Jeg ser meg nødt til å gå kraftig i rette med Lars Madsen.

Saksbehandlingen skjemmes av feil og er mangelfull.

Det er påstander det ikke er belegg for.

Og han brøt loven da han lot et akutt- plassert barn overnatte hos foreldrene.

- Får jeg komme inn? - Ja.

Skal jeg ta noen konkrete eksempler, -

- er det noe her du bør få mulighet til å svare på, Dea.

Det er vedlegg 9. Side 1, midtveis.

Det står at du ikke ville la kommunen få adgang til helseattesten din.

Ja, det stemmer.

Jeg har lyst til å spørre Lars Madsen om hvorfor han påpeker dette.

Det sier seg selv. Han antyder at du skjuler noe. Gjør du det, Dea?

Nei.

Kan du forklare hvorfor du avslo å utlevere helseopplysningene dine?

- Det var for privat. - Forstår du hvis noen her tenker -

- at du holder noe tilbake fordi du har vært utsatt for vold?

Kanskje det. Men det har jeg ikke.

Kommunen har rett til å få Hollys helseopplysninger, men ikke dine.

Så når Lars Madsen påpeker dette, er det for å antyde at du blir slått.

Har du ikke noe å skjule, er det jo bare å vise fram alt.

Karakteristisk for saksbehandlingen i denne saken -

- har vi i dag mottatt et nytt dokument, en uke etter fristens utløp.

Det må også betegnes som svært uprofesjonelt.

Mine klienter har ikke fått sett på dette.

Jeg ber om ti minutters pause, så vi kan gå gjennom dokumentet.

Dere får fem minutter. Vi har en annen sak etter denne.

De har plassert Theo i kategori fem.

Fosterfamilier har en skala som definerer barnets trivsel.

Kategori fem betyr at han fungerer veldig dårlig.

- Hva? - Det er en subjektiv uttalelse.

De vurderer ham slik, men dere kjenner ham jo best.

Men vår sak står mye svakere hvis vi ikke tar til motmæle her.

- Hva skal vi gjøre? - Bare svar rolig på det jeg spør om.

- Hallo! Her er jeg! - Nå kom Rasmus.

Da er vi klare. Skal vi dra?

- Vi ses. - Kom, Holly.

Ha det bra, Theo.

"Theo har store humørsvingninger."

"Han styres av lyst og reagerer med aggresjon når det stilles krav."

"Hverdagen og skolen er vanskelig. Det slår ut i regressiv atferd," -

- "skolevegring og motløshet."

"Theo er i konstant alarmberedskap med grunnleggende utrygg tilknytning."

- De plasserer ham i kategori 5. - Det er notert.

Hva tenker dere, Dea og Simon, om fosterforeldrenes utsagn?

Jeg...

- Jeg kjenner ham ikke igjen. - Det skjønner jeg godt.

Hvis vi ser på vedlegg 7, side 3 øverst.

Det er en uttalelse fra noen lærere på Theos gamle skole.

De beskriver Theo som en gutt som stort sett trives godt.

Og så er han plutselig en femmer?

Hvor vil han ligge etter lærernes beskrivelse?

Det er misvisende at advokaten sier at lærerne mener han trivdes godt.

Han passet skolen og hadde en alminnelig hverdag.

Hvilken kategori vil etaten plassere ham i?

- Ut fra lærernes beskrivelse: en treer. - Altså fra tre til fem på veldig kort tid.

- Det er påfallende. - Theo kan ha vært en femmer.

Men det tar tid å bli godt kjent med et barn.

Kanskje han var en treer da han kom?

Eller ble han en femmer fordi fosterhjemmet får mer penger da?

- Ingen går fra tre til fem på så kort tid. - Dere snakker om sønnen min!

- Han er en liten gutt. - Hva er din faglige vurdering?

Mistrives Theo sånn, har det ikke oppstått på fire uker.

- Da er han trolig et skadet barn. - Han er ikke skadet!

Faen heller, det må ha skjedd der han er nå!

Han er ikke skadet fra før. Unnskyld, syns dere dette er morsomt?

- Hva? Hva har dere gjort med ham? - Snakk rolig.

Det er deres jobb å sørge for at han er et sted hvor de passer på ham!

Vi har nulltoleranse her når det gjelder aggresjon.

Aggresjon?! Er det jeg som er aggressiv?!

Dere har ødelagt familien vår! Tatt fra oss barna våre!

- Du må forlate lokalet nå. - Ser du ikke det?!

Bli med vakten ut. Gå ut.

Takk.

Vi har med mennesker å gjøre her. Det er naturlig å reagere, husk det.

Dette var en frustrert og svært ulykkelig far.

Godt. Hvis ikke det er noe mer...

Jeg vil gjerne runde av.

Jeg sitter her med Dea Mølgård Hansen. Hun ble lynraskt tilsatt -

- i en av våre mest ettertraktede barnehager da familien flyttet hit.

Hun blir beskrevet som en robust, omsorgsfull og nærværende pedagog.

Tror dere ikke at en som Dea alltid vil ha sine barns beste for øyet?

Og gå fra sin mann hvis han var voldelig?

- Takk. - Får jeg si noe til det?

- I prinsippet nei. - Veldig kort.

Det er mye mulig Dea er dyktig, men hun står nå i en livssituasjon -

- der hun ikke er i stand til å ta vare på barna sine.

Jeg tror hun er blitt hos ham av samme grunn som mange andre -

- i voldelige forhold. Hun er redd for ham.

- Takk. Det er notert. - Jeg vil gjerne også få si noe.

- Ja? - Om Holly.

Vær så god.

Da Holly gikk i femte klasse, var læreren veldig bekymret.

De syntes at vi burde overveie å få henne undersøkt.

Det var problemer fordi Holly diktet opp historier om de andre i klassen.

- Det skapte en del konflikter. - Ble hun utredet?

Nei, det gjorde hun ikke.

Det skulle jeg ønske hun hadde blitt nå.

Da ville vi kanskje hatt en forklaring på hvorfor hun gjør dette.

Jeg tror Holly er i psykisk ubalanse.

- Får jeg stille et utdypende spørsmål? - Vær så god.

Hvorfor var du ikke interessert i å få din datter utredet?

- Jeg ville ikke sykeliggjøre henne. - Tenkte du ikke at hun trengte hjelp?

Jeg var redd hun ville bli sett ned på.

Blir man det hvis man snakker med en psykolog eller en psykiater?

Jeg sier bare at... Altså, jeg...

Jeg gjorde bare det jeg trodde var best for henne på det tidspunktet.

Takk.

Det blir sånn som sist.

Jeg stiller spørsmålene, og du svarer så godt du kan.

Lov meg å si fra hvis det er noe du ikke forstår eller er i tvil om.

Så gjentar jeg spørsmålene på en annen måte.

- Så hvis... - Rekker jeg å tisse først?

- Ja da, det rekker du. - Hvor er det?

Ned gangen og til venstre.

Vi mister dem.

- De syns jeg er en dårlig mor. - Dea, slutt.

Foreldrenes advokat kjører hardt på uttalelsen om at Theo mistrives.

Hva går det ut på?

Hun prøver å få det til å se ut som dere har gjort ham verre for pengenes skyld.

- Har dere det? - Nei, det har vi ikke.

Men du må forstå at Theo er skikkelig dårlig.

- Det er sånn det oppfattes. - Og det må vi jo få kompensasjon for.

Vi gjør jo ikke dette for moro skyld, det er en jobb.

Du skal sitte her nede.

Da gir jeg ordet til Holly Mølgårds advokat.

Husk å snakke høyt og tydelig, så ingen er i tvil om hva du sier.

- Ja. - Fint.

Du har før sagt at stefaren deres utsetter dere for vold.

I dag kan du utdype forklaringen din.

Er det noe du vil utdype?

Noe du kanskje vil tilføye?

- Nei. - Holder du fast ved forklaringen din?

- Holly? - Ja?

Kan du bekrefte at dere blir utsatt for vold hjemme?

Nei.

Jeg må be deg seg hit.

Skal jeg forstå det sånn at du trekker forklaringen tilbake?

Det du sier, er at stefaren din ikke utsetter deg og lillebroren din for vold.

Ja.

Han gjør ikke det.

Hva med moren din? Er han voldelig mot henne?

Nei.

Holly, hvorfor valgte du da å si at han slår?

Jeg visste ikke...

Jeg hadde det ikke så bra. Jeg hadde det dårlig.

Men det er jo voldsomme anklager å komme med.

- Det avgjør vel saken? - Det gjør det ikke.

- Dette er ikke deres bord. - Simon oppsøkte henne. Det står her.

- Han har selvsagt presset henne. - Stemmer det, Holly?

- Har stefaren din presset deg? - Nei, det har han ikke.

- Det tror jeg ikke på. - Skal du ikke stoppe dette?

- Skal jeg ikke ta med Holly ut? - Jo.

- Holly, hva skjedde der nede? - Ingenting.

- Du må si det nå, Holly. - Det er ikke det det handler om.

- Kom. - Holly, du må si...

Jeg må be etaten om å forholde seg rolig.

Da går vi til votering. De som ikke sitter i utvalget, må gå.

- Han presset henne. - Slutt å påvirke dem.

- Alt står i innstillingen. - Dette er uhørt. Jeg må be dere gå.

- Handler det om deg eller barna? - Kan dere ta dette utenfor?

Du har jaktet på familien lenge. Barna har ikke fått det bedre!

- Ut! - Beklager så mye.

Hei.

- Holly trakk forklaringen tilbake. - Hva?!

- Har vi vunnet? - Ikke ennå.

Saken er ikke henlagt. Barna kan fremdeles bli plassert.

Men nå står vi veldig sterkt.

Det blir avgjort i løpet av 20 minutter.

- Var alt i orden med henne? - Det er vanskelig for meg å si.

Men hun virket grei nok.

Det har vært en dramatisk dag.

Vi greide ikke å komme til enighet. Dette er en helt usedvanlig situasjon.

Vi har bestemt at vi sover på det og møtes igjen i morgen.

- Hva betyr det? - At vedtaket fattes i morgen.

Før vi voterer, vil jeg høre om etaten holder fast ved sin innstilling.

- Skal vi si kl. 8.30? - Ja, det er greit.

- Da ses vi i morgen. - Takk.

Jeg må hjem og tenke over dette.

Hva skal du tenke over?

Jeg vet ikke om jeg fortsatt kan gå inn for omsorgsovertakelse.

Går det bra?

Jeg føler meg litt rar.

- Kan du stoppe her? - Nå? Vi er snart hjemme.

Kan du ikke bare stoppe? Stopp!

Dea? Dea?

Hei.

Har du hørt det?

Ja.

Du trakk forklaringen din.

Hva skjer nå? Hva om de sender dere hjem?

Dette virker jo ikke.

Theo er like lei seg. Jeg trodde jeg kunne få moren min til å gå fra Simon.

Men det greide jeg ikke.

Vet du at de får penger for det? Dorte og Rasmus?

Ja. Og hva så?

Hva så ...? Det er bare en jobb for dem.

Det er jo ikke sånn, Holly.

- Jeg syns dere skal bli. - Det bestemmer ikke du.

- Holly... - Ikke bry deg!

Jeg er ikke noe fosterbarn.

Jeg er ikke narkobarn som deg.

Det må være rent hvis de kommer hjem i morgen.

- God morgen. Kaffe? - Nei takk.

Har du bestemt deg?

Jeg har jo vært med på å godkjenne innstillingen, men dette er ugreit.

Ja.

Du får gjøre det du syns er best.

Men tenk deg grundig om før du tar den endelige avgjørelsen.

Jeg vet hva det koster.

Ja.

- God morgen. - God morgen.

Holder etaten fast ved innstillingen?

- Ja. Vi innstiller på omsorgsovertakelse. - Godt.

Det er notert. Vi voterer og gir dere beskjed når vedtaket er fattet.

Ja.

Ja. Du, vi snakkes heller seinere.

Vi venter på en telefon. Fint. Ha det.

- Vil du ha mer te? - Ja takk.

- God morgen. - God morgen.

- Hvor skal du? - Ut!

Hvorfor er han så sur?

- Hei. - Hei.

Kom.

Velkommen og takk for tålmodigheten.

Vi har kommet til enighet og har fattet et vedtak.

Holly og Theo trives ikke godt nok hjemme, det er jeg ikke i tvil om.

Men siden Holly trakk forklaringen, har grunnlaget for fosterhjem falt bort.

Vi har bestemt at barna tilbakeføres. Dere får begge med hjem.

- Når da? - I dag.

- Nå? - Ja.

Vi ber etaten iverksette en handlingsplan -

- med hjelpetiltak for foreldre og barn.

F.eks. familierådgivning og oppfølging på skolen.

Men jeg vil på det sterkeste anbefale å få inn en annen saksbehandler.

Det var alt. Takk.

Dea?

- Nå er det overstått. Vi greide det. - Ja. La oss komme oss ut herfra.

- Tusen takk. - Jeg er glad på deres vegne.

Ja vel.

Ja vel.

Takk for at du ringte.

Holly...

Dere skal hjem.

Det blir ingen omsorgsovertakelse, dere skal hjem i dag.

Hei!

Hei, mester! Så godt å se deg!

Hei, vennen min.

Gleder du deg til å komme hjem? Har du pakket sakene dine?

Er det bare dette?

- Hei, Holly. - Skal jeg hjelpe deg med...

- Nei takk. - Theo?

Får jeg en klem? Pass på deg selv, vennen min.

- Ha det. - Kom, vennen min.

Kom, vennen min.

Vi kommer til å savne dere.

- Ha det bra, da. - I like måte. Vi ses.

- Jeg vil si ha det til Jonatan. - Hva?

Jeg vil gjerne si ha det til Jonatan.

Ja, klart det.

Jeg er lei for det jeg sa.

- Ja, vi har ryddet. - Ja.

Det er deilig å ha deg hjemme, vennen min.

Jeg vet at det med Simon og meg har tatt for stor plass.

At du kanskje føler at jeg alltid holder med ham. Sånn skal det ikke være.

Jeg skal si fra mer, det lover jeg.

Jeg skal skjerpe meg.

Det er viktig for meg at du har det godt her.

Det var da voldsomt.

- Hvem er det? - Det er bare Jonatan.

Hvorfor ser du sånn ut?

Det blir kanskje litt komplisert -

- hvis det er for mye kontakt med fosterfamilien nå.

- Han bor jo bare der. - Ja.

- Var han lei for at du skulle hjem? - Ja. Litt.

Det så jeg.

Holly, akkurat nå har vi det veldig vanskelig.

Og jeg trenger virkelig at det er rom for...

At vi to kan finne tilbake til hverandre igjen.

Så jeg vil ikke at du skal treffe Jonatan mer.

Du skjønner det, ikke sant?

Jo.

Bra.

- Skal jeg la døra stå åpen? - Ja.

Greit.