All language subtitles for Generasjon Utoya

Bomben eksploderte kl. 15.25 -

- med voldsom ildkraft og trykkbølge
i tråd med hans intensjoner.

Fredag 22. juli 2011 kjørte han
med fluktbilen til Hole kommune -

- hvor han visste at
Arbeidernes ungdomsfylking, AUF, -

- avholdt sin sommerleir på Utøya.
Ved å utgi seg for å være politimann -

- ble han, med bl.a. en halv-
automatisk rifle, transportert til Utøya -

- om bord på fergen MS Thorbjørn.

Han drepte 69 personer
avfyrt med de beskrevne våpen.

Det har jo gjort noe med meg
å bli forsøkt drept for det jeg tror på.

Det er vanskelig å sette ord på hvor
tøft det er at en gjeng ungdommer -

- som har blitt skadd, som lever med
traumer etter at vennene ble drept, -

- skal stå ansvarlig for
å bringe en hel organisasjon videre.

Egentlig gi håp til et helt land.

Jeg var første gang på leir
da jeg var 19 år.

Første gang jeg gikk Kjærlighetsstien
på ordentlig, var i 2011 med ...

Kjæresten min, Snorre.

Snorre ble skutt rett foran kafébygget.

Jeg syns det er så fint
at det er en ring.

Det starter ikke noe sted,
og det avsluttes ikke noe sted.

De står der sammen.

Så løp vi her.

Så møtte jeg på masse AUF-ere
som løp i panikk.

Oppi den sprekken der
gjemte jeg meg.

Her satt vi, masse ungdom.

Fikk advarsel mot å svømme.
Folk hadde prøvd, og det var for kaldt.

Jeg visste tidlig at jeg måtte svømme.
Jeg visste det tidlig.

For det føltes lettere å drukne,
eller mindre vondt å drukne enn å ...

-Bli skutt.
-Ja.

Det er fint å være her og høre det,
for du har aldri fortalt.

Jeg har aldri spurt. Jeg tenker du er
mye annet enn en overlevende.

Riktig.

Å, gud!

Jules, det er på tide å våkne.

Julie?
Våkn opp!

Én ...

To.

Tre!

For meg er det et før og etter 22. juli.

Bakken forsvant under meg.

Jeg innså at man ikke kan ta
verdiene eller demokratiet for gitt.

Jeg har bare den stunden jeg har her.

Det blir nok det hardeste jeg gjør i livet,
å være med i AUF videre etter 22. juli.

Men det føles livsviktig
på en helt annen måte.

-Bra gjennomført.
-Ja, veldig bra.

Jeg blir fylt av håp når jeg sitter
på båten fra landsida over til Utøya.

AUF står opp mot de mørke kreftene -

- som etter 22. juli fortsatt står
altfor sterkt i vårt samfunn.

Dere minner om
at 22. juli var et terrorangrep -

- målrettet mot Arbeiderpartiet og AUF.

Vi må aldri slutte å minne om det.

Kjære Ina,
jeg leste et intervju med deg der du sa:

"Jeg ble skutt fordi jeg var AUF-er."

Så enkelt og så brutalt kan det sies.

Første gang jeg møtte Ina,
var på Utøya 21. juli 2011.

Jeg var der hele dagen.
Det var dagen før regnet og terroren.

Neste gang jeg så deg,
var på Ullevål sykehus uka etter.

Vi som var der rundt sengen din,
visste ikke om du ville klare det.

Men det gjorde du da,
og du har gjort det hver dag siden.

Vi har lært at det er meningsfylt og
inspirerende å lytte til Ina i alle saker.

Morsom, skarp, trygg og tydelig.

Det har AUF også skjønt.
Så derfor:

Gratulerer, AUF,
med en så helstøpt ny leder.

Jeg lette etter kortet mitt, så takk!

Jeg hadde aldri tenkt i de baner.
At jeg skal være leder for AUF.

Jeg syns det er så stort, da.

Et stort ansvar.

Jeg er så redd for å prestere dårlig
at det blir helt sånn ...

Nesten lammende for meg.

Men jeg føler òg at det er viktig at jeg
er AUF-leder med det jeg har opplevd.

Jeg prøver å skrive om
veien videre for Arbeiderpartiet.

Jeg ser på AUFs prinsipprogram
fra 1992 for å prøve å få inspirasjon.

Jeg leter etter en retning, liksom.

Jeg føler at det vi står overfor
med klima og flyktninger ...

Det er så mye av det -

- som krever noe grunnleggende.
Visjoner og verdier.

Som Raymonds makker foreslår vi
byens strålende dyktige varaordfører -

- Kamzy Gunaratnam.

Som Raymond
kommer Kamzy fra Groruddalen.

I tillegg kommer hun
fra Jaffna og Hammerfest.

-Er ikke den grei, da?
-Veldig fint.

Vi kjører på.
Perfekt.

Det må jeg lære de
som jobber tett opp mot meg.

At det er en balansegang mellom
perfeksjonisme og faktisk få gjort ting.

Jeg er en hvit,
middelaldrende mann i hodet mitt.

Jeg føler at jeg er berettiget til alt,
jeg tar plass, og ...

Ja, det er mange andre faktorer
som viser at jeg fungerer som en mann.

Hva ville Beyoncé gjort?

(raske fingre på et tastatur)

Kan dere hjelpe meg?
Hvis vi ser på arbeidslivet i sin helhet, -

- er det 1/3 i arbeidsfør alder
som står utenfor i Oslo.

Det er riktig å si
at brorparten er innvandrerkvinner?

Å få innvandrerkvinner i jobb
gir de viktigste ringvirkningene.

-Du kan jo få tall på det.
-Kan du google det kjapt, er du snill?

Vi hadde gjemt oss
under den steinen ganske lenge.

Så kom skytinga mye nærmere.

Vi følte vi måtte bevege oss.

Vi begynte først å svømme,
men da var det skyting veldig nært.

Så jeg svømte inn igjen
og sprang inn mot den stranda.

Jeg husker at jeg bare
la meg ned på bakken.

Jeg ga liksom litt opp.

Det er et sterkt minne
som er vanskelig å tenke på.

Husker du hvordan det var å ligge der?

Ja, jeg tror jeg var
helt handlingslamma.

Jeg tror jeg ligger fosterstillingaktig
på steinene der.

Jeg hadde greid å være rasjonell
i alle situasjoner fram til da.

Men der var det som om jeg ga opp litt.

Det er jo et sterkt minne.

Det er virkelig et bilde på liv og død,
det du beskriver.

Du husker at du ligger
og krøker deg sammen.

Med en følelse av å ha gitt opp.

Hvis du kjenner etter, Line ...
Er det vanskelig for deg nå? Ja.

Veldig lurt. Jeg er allerede i et skjørt
humør, så skal jeg sitte her og fortelle.

Jeg var på kjøkkenet. Jeg pleide
alltid å være i kjøkkengjengen.

Jeg sto og tok oppvasken,
og da hørte jeg at det smalt.

Jeg gikk inn i Lillesalen.
Der var det helt stappfullt av folk.

Vi gjemte oss bak pianoet,
for vi trodde han var utenfor.

Men han var jo inne i rommet.
Da ble jeg først skutt i hendene.

Det tenkte jeg at jeg kunne overleve.

Så ble jeg skutt i kjeven.
Da tenkte jeg at det var verre.

Så ble jeg skutt i brystet, og da
tenkte jeg: "Nå kommer jeg til å dø."

Jeg løp ut og falt sammen utenfor.

Da kom det en gjeng med venner
og samla seg rundt meg.

Én lå under meg
for at jeg skulle holde varmen.

Alle passa på hvert sitt sår for
å passe på at jeg ikke blødde for mye.

Og så lå vi der veldig lenge.

Da vi kom ned i skogen, sa jeg:
"Løp. Dere må passe på dere selv."

Jeg tenkte de kom til å dø sammen
med meg, for jeg kunne ikke løpe.

Men jeg ble veldig letta når de ble.

Jeg tenkte:
"Da slipper jeg å dø alene her i skogen."

Det var solnedgang,

det var latter, det var sang.

Det var sommerfri,

det var sjø og magi.

Det var deg, og det var meg.

Det var minner som aldri vil dø.

Det var evighet,

og en sol som farga himmelen rød.

Det var øl, berusende ord,

det var sommer, det var sol.

Det var hjerter i brann, blikkstille vann,
alt på denne jord.

Og det var kjærlighet.

Ja, det var kjærlighet!

Og minner som aldri vil dø,

sol som farga himmelen rød.

Idyll.

Våre verdier er ikke
lagd for solskinnsdager, -

- men for når vi blir satt
på de vanskeligste prøvene.

Når vi må stå opp for solidariteten.

Tro meg, ingen andre
kommer til å gjøre det for oss.

Men kan jeg si:
Når AUF-ere sitter i bakken om 100 år -

- og ser tilbake på vår tid ...
Funker det, eller skal jeg ta det ut?

-Gå rett til folk fortjener bedre?
-Ja, la den punchen henge litt.

Ja. Folk fortjener bedre enn regjeringa
som bare er opptatt av seg sjøl.

Vi fortjener bedre enn ...
Her er det rot, vet du.

Kjære venner, det er mye av
politikken til regjeringa jeg ikke liker.

Men noe gjør meg skikkelig forbanna,
og det er ...

-Forbanna høres veldig rart ut.
-Jeg er forbanna, men du er provosert.

-Ja ...
-Du er provosert.

Ja.
Eller skal jeg si: Jeg finner meg ikke i?

Verden forandres av mennesker
som tør å drømme.

Det er det aller fineste med Utøya.

Her er det ingen som sier
at drømmene våre er for store.

Jeg tror jeg har vært så ubetydelig, -

- stille, bakerst i klasserommet
så lenge.

Og tilhørt en tamilsk kultur der ...

De vil at du skal kunne holde taler
og være frampå rent akademisk, men ...

Du skal ikke avbryte mannen, liksom.

Jeg var en sånn jente
fram til ganske sent.

Så oppdaga jeg AUF
og Arbeiderpartiet i en alder av 18-19.

Det bare åpna
en helt ny verden for meg.

OK, ha det.
Får jeg en kos, da?

Men den tristheten ... Tillater du
deg av og til å kjenne på den?

-Det er jo en sorg.
-Ikke nok, tror jeg.

Man skal jo være glad for å overleve.

Ja.
Man kan føle på litt skyld for det òg.

Klarer du å si noe om
hva den skylden skulle være?

Det er nesten vanskelig å si høyt,
men jeg jobba jo i AUF.

-Jeg hadde jo meldt på alle sammen.
-Du var noe av grunnen til at de var der?

-Men du kunne ikke vite det, Line.
-Nei, jeg kunne jo ikke det.

Det skulle bare være en god ting.

Kan du se for deg hvordan du var
da du dro til Utøya det året?

Jeg følte meg
som en mamma for alle sammen.

Velkommen!

-Er dere klar for leir, eller?
-Ja.

-Litt mer, da!
-Ja!!!

Da jeg var 16, tok jeg innover meg
hvor alvorlige klimaendringene var.

Jeg hadde sett
"En ubehagelig sannhet" på kino.

Jeg syntes det var rart
at folk ikke snakka om det, -

- selv om det skjedde rundt oss
hele tiden.

Først begynte jeg å dusje i kaldt vann
fordi klimaendringene var så alvorlige.

Men så tenkte jeg at vi trenger
noen større grep, politisk styring.

Først ble jeg med i Natur og Ungdom.
Og så i AUF.

Det var et vendepunkt. Jeg skjønte
at man ikke bare tar imot historien.

Man kan påvirke den,
bruke stemmen sin.

Oljebarn krever handling!

Oljebarn krever handling!

Skal vi være, vil vi være oljebarn?
Nei, for faen!

Velkommen til oljefylket.
Her står da de såkalte oljebarna.

Vi ser oljen på nært hold. Her er noen
krav om hvordan vi skal omstille oss.

Vi er nødt til
å kreve handling og gjøre noe.

Tusen takk skal dere ha.
Vi skal ikke bare få utslippene ned, -

- men skape ny industri.

Da jeg kom inn i rikspolitikken,
var det tøft å være kvinnelig politiker.

I den skolen lærte vi at vi alltid tok
damer som var i storm, i forsvar.

Ja. Så godt hun tar seg ut
der oppe! Hun bare eier så ...

Det er drømmen, altså.

Da jeg ble finansminister, lea ingen
på et øyelokk over at jeg var dame.

Noen gjorde det riktignok
fordi jeg var sosialist.

Men hva er det hun gjør som ...
Hun står sånn, hun kan det utenat.

Men hva skal vi si i talen?

At Arbeiderpartiet må være det stedet
folk går, for å føle trygghet for klimaet?

At vi skylder dagens unge
at de kan gå til oss.

Men skal vi snakke om noe
vi vet det kommer til å bli uenighet om?

Vi bruker ikke talen vår på tull.
Når vi skal snakke, er det for å krige.

OK, vi kan egentlig begynne med klima.
Men hva bør være utgangspunktet?

Jeg liker den delen om at vi har fått
en sak som nesten er for stor å bære.

Vi har et av stedene i verden
som ser klimaendringene raskest.

-På Svalbard?
-Ja. Det er en del av kongeriket Norge.

Det er unaturlig å ikke snakke om olje.
Det er elefanten i rommet.

Det er der Arbeiderpartiet må endre
seg tydelig. Kan det skade Lofoten?

-Alle vet jo hvor vi er.
-Men da gjør vi det.

Vi knytter klimagreiene til olje først,
og så Lofoten.

Men er det argumenter
som kunne fått noen partifolk til å snu?

At de bare: "OK!"

Hvis du står her?

På elleve år må halvparten
av verdens utslipp kuttes.

Under Frp/Høyre-regjeringa
gikk klimagassutslippene opp i fjor.

Når de ikke tar ansvar, må vi gjøre det.
Håper å se deg i klimastreik i morgen!

-Klimahandling nå!
-Hva vil vi ha?

Klimahandling nå!

Vi vil ha handling
som fører til forandring!

Vår fremtid, vår klode!

Mulighetene, gode venner,
fins i olje og gass.

Det er vår viktigste næring.
Den skal vi utvikle, ikke avvikle.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen, Senja!

Oljefritt Lofoten, Vesterålen, Senja!

Dere hjelper oss så mye! Når vi har
vunnet historisk, er det pga. dere også.

Tusen takk for innsatsen så langt!

Herregud, så kald du er. Nå har du
børsta håret og fått på leppestiften.

-Hvordan ser jeg ut på håret?
-Så tar vi av denne.

Men er jeg så bustete?
Jeg glemte å kjøpe hårspray.

-Det går bra.
-Jeg brukte bare tørrsjampo.

-Det må være lov.
-Og leppestiften sitter på, eller?

Frisk den opp.
Ellers ser det veldig bra ut.

Da kommer
et av landsmøtets høydepunkter:

Nemlig tale ved AUFs leder
Ina Rangønes Libak. Vær så god, Ina!

(stormende applaus)

Tusen takk. Noen ganger får
en generasjon en så stor oppgave -

- at den nesten er for stor til å bære.

De siste ukene har unge
over hele Norge streika for klimaet.

Fordi det er alvor nå.

Vi skal kutte halvparten
av verdens utslipp på elleve år.

En oppgave nesten for stor til å bære,
men noen må bære den, -

- og kjære venner, det må være oss!

Hei! Stjerna vår.
Hallo, så god du var i går.

Jeg skal si noe om Lofoten.

Ja. Det er ikke enighet,
de sitter og forhandler fortsatt.

De sitter i komiteen
og er ikke enige om teksten. Hallo.

Så bra dere er.

Ja, jeg sender deg det etterpå.

-Det blir så bra, folkens.
-De sitter bak oss i komiteen nå.

Vi samler dere i trappa
med en gang vi vet noe.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen, Senja!

De står jo der, de gule.
Jeg digger dem!

Nå tror jeg det skjer.

Etter 20 år. Vi har sittet her
og venta i 20 år. Nå skjer det.

-Vet du hvor det skjer?
-Ja.

Jeg har bare én ting å si:
Leve havet!

Jeg er så stolt av dere!
Det beste og sterkeste laget!

Vi har brukt 20 år,
nå skal det ikke konsekvensutredes!

-Et stort nederlag for deg, Støre?
-Nei, dette er et godt vedtak.

Et sterkt, positivt engasjement
for klima og miljø.

Jeg ville bygge dette sammen
med vår ambisjon om -

- å støtte olje- og gassnæringen
og de 170 000 som jobber der.

Jeg har en fantastisk nyhet:

Ap vil ikke konsekvensutrede oljeboring
i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Dette er et historisk møte,
en historisk dag.

Alle vi som er her nå,
kan se tilbake på denne dagen og si:

Vi var der da Arbeiderpartiet sa nei til
konsekvensutredning en gang for alle!

Leve havet!

For en stemning!
For en dag å være i live.

Gradvis øke.
Jobbe, jobbe, jobbe, helt ut.

Kjempebra.

-Går det bra? Sikker?
-Ja.

-Si fra hvis det blir for intenst nå.
-Ja.

Det er ikke farlig å få høy puls.

Før Utøya var jeg veldig aktiv
i mange år som danser.

Etter 22. juli hadde jeg
store problemer med å trene.

Hver gang pulsen økte,
fikk jeg angstanfall og ble kjemperedd.

Det er veldig vanskelig å akseptere
at man skal ...

At man skal være redd ennå.

Det er så vanskelig å tenke at ting
er godt nok. Jeg syns det er umulig.

Nei da.
Det er vel flink-pike-syndromet.

Kanskje i ørtende potens?

Jeg kjenner meg veldig igjen,
bare så det er sagt.

Men hva skal jeg gjøre med det?
Hva gjorde du?

Jeg gjorde for lite
av det jeg sier du skal gjøre.

Du skal ikke gå
i de samme fellene som meg.

Du må unne deg å kunne være bra,
for det er godt nok.

Og så kan du fire ganger i året
komme med -

- de superkloke utsagnene.

Jeg prøver å skrive i dagboken min
hver dag: "Jeg er god nok."

"Sissel sier jeg er mer enn god nok."

Klok syns jeg er ordet på deg.
Usedvanlig klok.

Jeg tror det har noe med livet ditt
å gjøre, som du har levd til nå.

Jonas fylte 60 her om dagen.

Ina la ut et bilde av seg selv og Jonas.

Fra rett etter 22. juli.

Det bildet har brent seg fast.

Ikke bare i hodet, det sitter fast her.

Det sa veldig mye, det bildet.
Hva du har levd igjennom og med.

Ord forandrer, ord kan bli til handling.

Hva var det vi lovet de vi mista?
"Aldri mer 22. juli".

Jeg burde ha tenkt mer på talen.

Man føler at mye er sagt om det òg.
Hva skal man ta fram nå?

Ikke bare er alt sagt,
men alle ord er brukt opp.

Det regner.

Jeg syns det er en beroligende lyd.
Det er rart, for 22. juli var alt regn.

De sterkeste minnene er regn.

Jeg føler nesten det evige regnet
sterkere enn skuddene.

Har du noen andre minner fra Utøya
som jeg kunne hatt for å beskrive?

-Selve dagen eller dagen før?
-Dagen før. Hvordan det var.

Jeg har lyst til å få fram de kontrastene.

Det er umulig å få forklart folk
hvor kontrastfylt det var.

Det er to ting
jeg har brent litt for etter 22. juli.

Ytringsfrihet og det med å inkludere.
Å se andre.

Anders Behring Breivik var
også en elev i klasserommet.

Du har òg et ansvar for å si fra.

Alle må kjenne at de er en del av ...

-Vi har et ansvar, alle sammen.
-Jeg syns det der er kjempefint.

Kanskje man kunne
sette ord på det ved å si:

Gjerningsmannen var i vårt samfunn.
Tankegodset lever i vårt samfunn.

Han var jo et ekstremt tilfelle, men ...

-Det er et menneske i han òg.
-Jeg er veldig på den linja.

Men det er vanskelig å si, for folk føler
forskjellig. Men jeg føler veldig det.

Å kalle ham monster er veldig farlig.
Da er han lagd av noe annet enn oss.

Ord kan splitte.

Ord kan hate.
Ord kan bli til vold.

Men ord kan også trøste.

Ord kan vise kjærlighet.

Ord kan bygge broer.

Her vi står i regjeringskvartalet, har vi
sett hatet, men vi velger kjærligheten.

Vi skal heve stemmen for toleranse
og mot fremmedfrykt hver eneste dag.

Vi skal heve stemmen for alle de
som ikke lenger kan snakke.

Vi skal heve stemmen
like høyt som vi hevet rosene våre.

Bare slik holder vi løftet
om aldri mer 22. juli.

Elsker, elsker det å tenke

på vår far og mor,

og den saganatt som senker

drømme på vår jord,

og den saganatt som senker

senker drømme på vår jord.

Da bomba eksploderte
i regjeringskvartalet, -

- ble resten av
programmet den dagen kansellert.

Vi var på vei til å vise
nyhetssendingene i Storsalen.

Folk satt her i ly for regnet.

Så ser jeg det kommer
en politimann opp steintrappa.

Og det bare smeller plutselig rundt meg.

Alle flykter bare ut der de kan flykte ut.

Folk hoppa ut vinduene her.

Sprang nesten over hverandre.

Jeg havna på knærne
og krabba meg ut.

Inn på dette toalettet.

Der ble jeg sittende resten av angrepet.

På et eller annet vis
har jeg tatt opp telefonen ...

Og ringt til politiet.

Jeg husker jeg sa: Jeg tror vennene
mine er skutt, kjæresten min er skutt.

Dere må bare komme.

Så hører jeg skuddene
mens han går gjennom bygget.

Og hun sier: Bare hold deg i ro.

Vi var så stille at vi ikke hørte
at det var andre i båsene ved siden av.

Men vi hørte jo ...

Hvor vondt det var
for dem som lå utenfor.

Jeg husker nesten ikke
hvordan armen var før.

Jeg tenkte etterpå: Herlighet,
skal jeg leve med alle de skadene?

Jeg blir berørt
når jeg ser Eirins skuddsår.

Når jeg tar innover meg at noen har
skutt deg med ekspanderende kuler, -

- tenker jeg at det var forferdelig
brutalt gjort. Tenk å skyte deg.

Jeg måtte bruke lang tid på
å akseptere -

- at jeg har en gangsperre i mage-
musklene som ingen andre har.

Jeg har ikke navle, f.eks.
Det er jo veldig gøy.

-Savner du å ha navle?
-Nei. Jeg vet ikke.

-Det er veldig spennende å se det.
-Andres?

Sånn som når jeg bader om sommeren.
Navle er gøy!

Renate til innsjekk.

Innsjekk svarer.

Når dere har kjørt over neste båt, vil jeg
ha en SMS med antall personer på øya.

-Den er grei.
-Over og ut.

-Er du veldig redd for terror nå?
-Nei.

Jeg er mer redd for
høyrevridninga i samfunnet.

Og redd for ekstreme krefter.
Større angrep.

Jeg blir redd for at nazismen skal få
makt gjennom demokratiske prosesser.

Som når Trump sier du kan sitte i tre
perioder, blir det veldig udemokratisk.

Ikke at Trump er den nye Hitler,
men du ser det flere steder.

-Det likner 1920-tallet.
-Ja, mye minner om mellomkrigstiden.

Det skjer stegvis, som i Polen nå.

Først tar de kvinnenes rettigheter,
så homofiles. Det går så gradvis.

Det blir mer vanlig, og så kommer de
fascistiske holdningene inn i regjering.

-Som i USA.
-Jeg føler det ble et politisk vendepunkt.

Vi snakker om før og etter 22. juli. Men
også om før og etter Listhaugs post.

At noen kunne si noe sånt og mene det.
Jeg tror hun gjør det.

Sylvi Listhaug skrev det,
og hun var justisminister.

Og Arbeiderpartiet er det eneste partiet
som har vært utsatt for en terroraksjon.

Det er bilde av en islamistisk terrorist.

Det skal bygge opp under Frps fortelling
om Norge. At det blir islamisert.

At "fremmede" krefter tar over Norge.

Da Sylvi Listhaug-posten kom, så ...

Det sa jo politiet òg.
Det tredobla seg med hets og trusler.

Det gjorde det for meg òg,
så det er en del av statistikken.

I hvert fall når jeg mente noe
om den posten. Jeg skrev jo om den.

Da var kommentarfeltene veldig
fulle av hat. Også en del ting direkte.

Jonas Gahr Støre.

Takk, president. Jeg har lyst til å si
at denne saken begynte, -

- uvanlig nok med et Facebook-innlegg
som aldri burde vært publisert.

Vi har gjort det klart
at en justisminister ikke kan -

- nøre opp under hat og
konspirasjonsteorier med sine innlegg.

Det har vært en rein heksejakt -

- der målet har vært
å kneble ytringsfriheten.

Ytringsfriheten er for meg utrolig viktig.

En norsk og vestlig verdi som vi
skal gjøre alt vi kan, for å hegne om.

Og et av de viktigste temaene som
landet står overfor i mange år framover.

Nemlig hvilken innvandrings-, asyl-
og integreringspolitikk som skal føres.

Det er grenser for hvor mye en statsråd
kan spekulere i konspirasjonsteorier -

- og i å gi næring til krefter
som kan spre hat og splittelse.

Det er veldig alvorlig når en justis-
minister heller bensin på hatets bål, -

- spesielt når hun blinker ut
det eneste partiet som i nyere tid -

- er ramma av terror på norsk jord.

Den siste uka har vi sett
utrolig mye ondskap i Norge.

Men også utrolig mye godhet.

Jeg vil gjøre det som er riktig
for Frp, for landet, og for meg.

Jeg vil gjøre det som er riktig
for ytringsfriheten i Norge.

Derfor går jeg av.
Og jeg skal love én ting:

Jeg kommer ikke til
å gå stille i dørene på Stortinget.

Det Sylvi Listhaug sa ... To måneder
etter møtte vi noen på byen som sa:

"Det er vanskelig å velge. Både de
overlevende og terroristen har litt rett."

Det tankegodset Breivik og de andre
høyreekstreme miljøene hadde, -

- er jo de samme konspirasjonsteoriene.
At Ap vil la muslimer ta over landet.

Det er noen ganger vanskelig å forklare
at ordene er både her og her.

De går ned til et bakland
som er veldig farlig.

Vi kan ikke bare snakke
om ytringsfrihet fremover.

Vi må snakke om hva ordene fører til.

Det er derfor
det går strake vegen til helvete -

- når det gjelder det såkalte
multikulturelle samfunnet!

Ord kan splitte.

Ord kan hate.

Ord kan bli til vold.

Men ord kan også trøste.
Ord kan vise kjærlighet.

Ord kan bygge broer.

Vi skal heve stemmen for toleranse
og mot fremmedfrykt hver dag.

Mitt navn er Kamzy.
Jeg er varaordfører i Oslo.

Som er verdens beste by, ikke sant?
Ja! Bra!

Og jeg elsker, elsker jobben min.

Grunnen til at jeg hadde lyst til å møte
dere, er at jeg er opptatt av ytringsfrihet.

Og jeg opplever at ikke
alle sier sin mening.

-Hva heter du?
-Etienne.

Etienne er byrådsleder i Oslo.
Han er sjef.

Er du sjef, eller?
Sett deg som en sjef, da.

Sitter Etienne og lager politikken sjøl?

-Nei. Hvor får du ideene dine fra?
-Andre.

-Hvem er de andre?
-Folket.

Folket, bror. Folket.
Ikke sant?

Når folket sier sin mening,
får politikere ideer.

Får noen stygge meldinger på Insta?
Snap?

-Hva heter du?
-Selma.

Selma, har du skrevet en god kronikk
i Aftenposten før? Gjør det neste uke.

En skikkelig bra artikkel.
Hva er du opptatt av?

-Klima.
-Så kommer det nettroll og bare:

"Hvem faen tror hun Selma at hun er?"
Begynner å kommentere krøllene dine.

-Har du lyst til å skrive kronikk igjen?
-Nei.

Derfor er hetsing et problem.

Hvis dere spiser middag på
en restaurant, og en mann kommer -

- og kaller deg for en jævla hore,
så hadde ikke du stått og sett på.

Men skriver noen det i kommentarfeltet,
tar vi ikke ansvaret.

Jeg var på Utøya 22. juli 2011.
Vet dere hva som skjedde da?

Når noen ender med å bli en rasist,
bli en som har lyst til å drepe andre, -

- må vi spørre oss sjøl,
hvordan sviktet samfunnet?

"Jeg kommer tilbake til deg etterhvert.
Breivik gjorde en kjempejobb."

"Håper han gjentar det
så vi blir kvitt asylelskerne."

Hva får folk til å skrive sånne ting?

Jeg anmeldte denne meldingen,
så nå skal jeg vitne mot ham.

Han skal sitte der i rommet.
Det blir sikkert litt rart.

Men jeg tenker at det blir litt sånn som
når terroristen, Breivik, satt i rommet.

Hei!
Hallo. Så snill du er.

Hallo.
Er du klar?

Ja, vi får se.

Tror det. Jeg skrev en huskelapp
for hva han egentlig sa.

-Når er det?
-Rettssaken begynner halv.

-Så vi må gå straks.
-Gruer du deg?

Ja, jeg gjør det. Det blir ekkelt
å se ham hvis han er der.

Se på dommeren eller aktor,
de som snakker til deg.

Han sitter jo ved siden av.
Vi sitter veldig nært hverandre.

Jeg er så redd
han skal klikke eller noe.

Helt sikkert ikke.
Han ser nok stakkarslig ut.

-Men vi må gå nå snart.
-Skal vi gå nå?

-Hei. God dag.
-God dag.

Du kan bare ta plass der, du.

Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.

-Din stilling i dag?
-Leder i AUF.

Det er en posisjon som gjør at når jeg
uttaler meg, kan det komme meldinger -

- som er ubehagelige og skremmende.

Spesielt når man uttaler seg
om asyl og innvandring.

Jeg har blitt skutt i et terrorangrep, -

- så jeg tar ikke lett på
når noen hyller terroristen.

Jeg har opplevd det, og blir redd for
at vi skal bli angrepet igjen.

En person skal være skutt etter skyting
i Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Politiet har pågrepet en gjernings-
person som skal være etnisk norsk.

Da får vi inn bilder fra tingretten om
at han nå er kommet til rettssalen.

Her ser vi altså
Philip Manshaus i Oslo Tingrett.

Han smilte litt mens han så seg rundt.
Da kan jeg ikke annet enn å huske -

- en tidligere mann som sto tiltalt
for omfattende terrorangrep der.

En får litt déjà-vu
for måten han så seg rundt på.

Kjære venner, vi sa:
Ingen skal få skyte oss til taushet.

Derfor er vi her denne uka,
og vi er ikke tause.

Men mange er det,
og hver dag hetses de til stillhet.

Hvem vegrer seg mest for
å bruke ytringsfriheten i vårt land?

Unge jenter,
gjerne med minoritetsbakgrunn.

Er du muslim er du ekstra utsatt.
Bærer du hijab er det enda verre.

-OK, det gikk veldig bra.
-Jeg har snakka med NRK.

-Du må ta det over telefon.
-Da ringer jeg NRK nå.

-Hei, passer det nå?
-Ja, det passer fint.

Så fint at du kan være med. Vi tenkte
å starte med det som har skjedd i dag.

Manshaus ble varetektsfengsla
i fire uker.

Har regjeringa undervurdert
voldspotensialet i hatet mot islam?

Jeg blir litt overraska over
at man er overraska.

Jeg la ut en status på lørdag.
Første setningen var:

"Ikke si at dette var sjokkerende."

Vi ser hva som står i kommentarfeltet.
Da jeg ble varaordfører, var det fylt med:

"Skal kloakk fylles opp på Rådhuset?"

Man kan ta til motmæle når
ytringene kommer, men det er for sent.

Hvis mennesker har
dårlige holdninger i samfunnet, -

- så skapes ikke de i et vakuum.

Derfor snakker jeg
om sterkere fellesskap.

Jeg har behov for å skifte.
Vi ses nede i lobbyen.

Beredsskapsnivået er oppjustert
til høyeste nivå etter terrorangrepet.

Politiet væpnes
og sikkerheten skjerpes -

- når Arendalsuka innledes
med ungdomslederdebatt i dag.

Jeg gruer meg sånn.
Jeg greier ikke å tenke klart.

Etter gjennomgangen vil du se
at det ikke er så ille som du tror.

-Skiller muslimhat seg fra annet hat?
-Skiller muslimhat seg fra annet hat ...

Ja, det vi ser i Norge nå,
er en fremvekst -

- av høyreekstreme tanker
og holdninger.

Jeg gruer meg sånn, Eirin!

Gjøres det nok
for å forebygge ekstremisme?

Nei, det gjøres ikke nok.
Vent. Ta det en gang til.

Nei. Ikke når vi ser at hatet vokser
ute i verden, men også her hjemme.

-Hva er det?
-Byggearbeid.

-Det er ekstra beredskap nå.
-Det er vel væpna vakter i kveld?

Det er jo politi.

Det føles så urettferdig
at de andre ungdomspartiene -

- er nervøse for sine ting. Vi er
nervøse for å bli angrepet i tillegg.

At noen skal drepe oss
eller komme etter oss.

Vi må bare godta
at vi har det handikappet.

Finne ut hvordan
vi jobber best mulig med det.

Ina Libak fra AUF.
Sondre Hansmark fra Unge Venstre.

Tobias Drevland Lund fra Rød Ungdom.

Bjørn-Kristian Svendsrud
fra Fremskrittspartiets Ungdom.

Lørdag var vi vitne til et terrorangrep
mot en moské i Bærum.

Antatt gjerningsmann var
en 21-åring fra Bærum.

Ina, du var selv på Utøya
og har opplevd terror.

Gjøres det nok for
å motarbeide ekstremisme?

Nei. Ikke når vi ser at hatet vokser,
både ute i verden og i vårt eget land.

Det viser at ordene vi bruker, er viktige.
Politikerne må ta større ansvar.

Det lederne våre sier, har effekt.
For ordene betyr noe.

Jeg tror kanskje jeg ubevisst
er litt ekstra anspent -

- i situasjoner som er politiske.

Jeg kan skvette hvis noen
plutselig går inn i formannskapssalen.

Jeg prøver å tenkte at det er normalt,
men min hjerne fungerer ikke sånn.

Men jeg har klart å holde ut med det
fordi jeg har engasjementet i meg.

Jeg bare skjønte
hvor viktig det var med politikk.

Det var så mange fantastiske folk
som mista livet sitt den dagen, -

- som også var engasjerte. Da ble det
livsviktig å fortsette med det.

Nå har vi jobbet sammen i flere år.
Det tar tid. Lang tid.

Hva tenker du om deg sjøl,
som står i dette?

Jeg syns jeg er modig som ikke gir opp.

Da jeg kom tilbake, var jeg veldig syk.

Jeg klarte ikke å gå i butikken engang.

Masse angstanfall,
ja, helt forferdelig.

Ved å jobbe med ting, blir det bedre.

Det som skjedde på Utøya,
hadde en begynnelse og en slutt.

Men en del ting i samfunnet
vekker opp disse tingene.

Så er det kanskje vanskelig
å være 100 prosent trygg.

Ikke så lenge
jeg er i Arbeiderpartiet, tror jeg.

Det er noen krefter der, og det veit
jo vi veldig godt. Vi har opplevd det.

Men holdningene er jo fortsatt der ute.

Jeg syns ikke ting går i riktig retning.

Om det var før eller etter valget,
husker jeg ikke.

Vi begynte å snakke om
at det var et angrep på Arbeiderpartiet.

Hvor vi gikk så langt
i å skulle favne alle ...

Det ikke var et angrep på oss, det skulle
favne alle. Og kanskje det var riktig?

Hvordan skulle man gjort det ellers?
Det var valgkamp og nasjonalsorg.

Du og Jens kunne ikke annet enn
å prøve å være så samlende som mulig.

Media var også opptatt av at sorgen
ikke skulle besudles av for mye politikk.

Mens det vi vil snakke om,
er hva som skapte Breivik.

Når man snakker om denne type
holdninger, vet alle at vi har noen -

- en venn av en venn, en bror, familie,
en ukomfortabel relasjon til en onkel -

- som har shady holdninger.
Det å ta et oppgjør med Breivik -

- innebærer å ta et oppgjør med dem
som har et snev av det ABB sto for.

Ja, det er ...
Det er blitt berøringsangst, da.

Det jeg har tenkt på, er
at det ikke passer inn -

- i den nasjonale fortellingen om Norge.
Selvbildet passer ikke oss.

Vi er en annen type nasjon.
Omtenksomme, glad i hverandre.

En sosialdemokratisk mønsterstat.

"Hei, Kamzy. Læreren min, jeg
og resten av klassen (Vg2 elektro)" -

- "vil gjerne ha deg
på besøk til Bjørnholt."

"Resten av klassen tror ikke du vil
komme. Jeg og læreren min tror det."

Erik, takk for e-post.

Det var en stor ære
å få en så personlig e-post.

Kan ikke dere ta av jakkene?
Det er ikke så kaldt her.

-Erik, hva er viktigst for deg?
-Spesielt det å komme ut i lære.

-Vi tror vi kan gjøre en forskjell.
-Norge blir mer og mer de rikes land.

Jeg tror det er mulig å endre det.

En del av problemet er
hvordan befolkningen i Oslo er delt.

Der er det hvite folk,
her er det innvandrere og ...

La oss snakke om
hva som er problemet.

Er dere stolte av å ha valgt yrkesfag?
Dere er det?

Det håper jeg! Yrkesfagelever
er vår tids største rockestjerner!

-Hvem skal bygge landet vårt?
-Oss.

Det er faen ikke meg og Farukh,
for å si det sånn.

Jeg skjønner at flere av dere
har godt karaktersnitt, -

- lite fravær, men ikke får lærlingplass.
Hva er årsaken?

Bjørnholt skole har dårlig rykte.

Når du ringer om lærlingplass, legger
de bare på når du kommer fra Bjørnholt.

-De bare legger på?
-Ja.

Jeg blir helt satt ut, jeg.

Unnskyld, jeg er lei meg for
at det har skjedd. Veldig lei meg.

Det er ikke greit.

-Går det bra?
-Det er bare så jævlig det Patrik sier.

-Folk legger på.
-Ja. Det skal ikke være sånn.

Ja, det er det jeg snakker om.

I alt er det forskjeller.
Store forskjeller i alt.

OK, her kommer valgkampekspressen.
Stem Arbeiderpartiet!

Min hjertesak er sosial utjevning.

At alle skal få muligheten.
Det hadde ikke jeg.

Vi vil gjerne gi deg en rose.
Håper familien vil stemme på oss.

I hvert fall jeg.

Rart å tenke på at dette er
den gamle barnehagen min.

Og så tenker jeg på hva det kan bli.
Et viktig samlingssted i Grorud-dalen.

Jeg mener at alt er politisk.

Vil dere ha med en rose?
God søndag i hvert fall!

De største partiene går mest tilbake
på NRKs kommunebarometer.

Ap ned fem prosentpoeng
på landsbasis.

Jeg er optimist, men ...

Jeg tror vi må forberede oss på -

- at vi ikke gjør et veldig godt valg.

Men jeg har håp.

Hva skal vi stemme i år?

Noe så kleint!
Det er så musestille!

Jeg må bare lage min egen video.

OK, nå skjer det.

Den grønne legger du der.
Da var valget gjort.

NRKs valgdagsmåling viser at Ap
går mot sitt dårligste valg siden krigen.

-Tusen takk, dere!
-Jonas! Jonas!

Tusen takk! Men kjære venner,
vi må si det som det er.

Arbeiderpartiet går tilbake. Vi kan
ikke være fornøyd som parti i dag.

Det fins opplagte årsaker og forhold
som er med på å forklare -

- vårt svake valgresultat.

Vi har mistet mange velgere
i distriktene til Senterpartiet.

Men vi faller også mye
i de store byene.

Jeg er veldig sliten.
Sånn på-gråten-sliten.

Så jeg må liksom gire meg opp.

Nei da.
Vi gjør jo stort sett ting vi liker.

Vi er veldig privilegerte i jobbene våre.

Men det er jo også ...

Jeg tror folk kanskje glemmer av og til
at man er mennesker til syvende og sist.

Vi går videre med å løfte blikket.

Så skal vi ta tak i problemforståelsen
når vi skal lage program.

Hva skal vi gjøre noe med?
Hva er viktig?

Arbeidsoppgavene i denne komiteen
blir Aps politiske prosjekt mot 2021.

Vi må være ærlige. Hva er utfordringen?
Hva skal vi løse? Ina?

Noe som kan virke som retorikk,
er jo egentlig politikk.

Velger man ordet utenforskap
istedenfor forskjeller, er det politikk.

Da sier man
at de som er utenfor skal hentes inn, -

- istedenfor å plassere ansvaret
der det hører hjemme.

Jeg mener målet vårt
skal være rettferdighet.

Unges psykiske helse må diskuteres
i konteksten livsmestring, -

- ikke bare behandling.
Mange unge sliter med å mestre livet.

Vi har ikke nok psykologer til alle.
Det må være en annen løsning.

Det skal vi ta på alvor.
Veldig bra. Takk.

Skulle jeg ønsket meg én ting,
er det at jeg ikke hadde hatt -

- så sterk prestasjonsangst.
Det er skikkelig slitsomt.

Jeg fikk ikke puste.
Fikk helt panikkangst.

Jeg ble redd for at det skulle skje
i møtet nå. At jeg bare må gå ut.

Det er ikke min skyld
at jeg har mareritt, det er Breiviks.

Beveget du deg vekk fra stranda?
Og sprang videre?

Ja, jeg tror jeg møtte noen som gjorde
at jeg kom meg videre.

Fikk veldig sånn:
"Kan ikke være her. Jeg må videre."

Så klarte jeg jo det. Jeg fikk henta
tilbake litt av den power-følelsen.

Når du springer videre,
har du ikke gitt opp likevel.

Jeg måtte kle av meg for å svømme.
"Nå ser folk meg halvnaken."

Det tenkte jeg på med skyting bak oss.

Kompisen min var veldig flink til
å svømme. Han svømte baklengs.

Han sa: "Ikke snu deg."

Vi vet nå at vi overlevde
fordi Breivik var her.

Og skøyt ned de som var igjen.

Vi overlevde
fordi han ikke fokuserte på oss -

- før vi hadde kommet for langt unna.

Hallo.
Kult å se deg.

AUF er partiets framtid
og dets eneste håp.

AUF skal være partiets salt.

Uenighet er en bra ting!

Diskusjon er nødvendig for å drive
politikk og sosialdemokratiet fremover.

Dere er motoren i det.
Fortsett med det.

Vi stenger alle ungdomsskoler
og videregående skoler.

Alle barnehager og barneskoler.

Vi stenger alle bibliotek, offentlige
svømmehaller, idrettsanlegg.

Barn, ungdom og voksne må
i størst mulig grad holde seg hjemme.

Ta vare på hverandre.

Det har vært litt som å huske
noe jeg hadde glemt.

Akkurat det minner meg litt om tida
etter 22. juli. Når alt annet blir borte, -

- står man på en måte igjen
med ... medmenneskeligheten.

Jeg tror alle tenker på hvor avhengig
man er av fellesskapet. Man blir sårbar.

Jeg tenker det er en kraft i det.

Så har jeg tenkt mye på Moria-leiren.

Sånn?

Arbeiderpartileder Støre
sier nei til partifeller -

- som vil hente barn fra øya Lesvos.

AUF ber om en kursendring.
Frontene i partiet er blitt steile.

-Hallo! Vi trenger et råd!
-Det viktigste er hold ut!

-Ja.
-Hele verden i brann med korona.

I denne situasjonen
er det enda verre enn noen gang -

- i Europa og i leirer.

Unge folk er jo
veldig opptatt av denne saken.

De syns Arbeiderpartiet er håpløst.

Vi kan ikke vente på en regjering som
forhandler med Frp, og vi ikke støtter.

-Jeg blir så sint av det!
-Jeg hører det, og det er bra.

Det er ikke så lenge siden
at sånne som meg var med.

-Ble det for gærent, brøyt vi ut, vi.
-Stemte dere annerledes i Stortinget?

-Ja.
-Dere gjorde det?

Ja. Til slutt måtte jeg
slå neven i bordet til dem, altså.

Ja, kanskje det? Det har jeg ikke
gjort ennå. Slått i bordet til Jonas.

Av og til er det lov, altså.

Jeg føler at jeg mangler en nøkkel til
hvordan jeg skal nå inn til Jonas her.

Er det feil ord, feil strategi?
Hva skal til for å overbevise dem?

Det jeg er opptatt av å få avklart, er at
det må være antatt beskyttelsesbehov.

Man får ikke avklart det der.
For de kan jo ikke søke asyl.

Og så må jeg være ...
Det er 400 000 arbeidsledige her.

Som ser hva Arbeiderpartiet holder på
med. Jeg må være tydelig til stede der.

Jeg skjønner det, Jonas.
At det er mye å ta tak i.

Folk i vårt land skal oppleve at vi også
jobber med det som er viktigst for dem.

Det er at en halv million mennesker
er uten jobb.

Man kan ikke sette det
opp mot hverandre.

Men tidsbruken, tenker jeg.

Jeg kan ikke stadig ha
Facebook-oppdateringer om dette -

- uten også å være på det andre.

Men da har jeg et bra tips.
Bare hør på AUF.

Jonas ringte i går
og var veldig villig til -

- å se vårt perspektiv.
Det er en god egenskap i politikken.

Man er jo bare mennesker.
Når folk tør si -

- at de kanskje tok feil, er det stort.

Nominasjonskomiteen i Oslo Ap er
ikke enige om 2. plassen på lista.

Kampen står mellom Zaineb
Al-Samarai og Kamzy Gunaratnam.

Nominasjonsmøtet må avgjøre
hvem som får plassen etter Støre.

Jeg har hele etablissementet mot meg.
Får jeg andreplassen, er det fordi -

- jeg har mobilisert hele grasrota.
Det er veldig hardt nå.

Men det ser ut som jeg får den.
Grasrota og AUF støtter meg.

Kamzy er synlig i Groruddalen.
Hun gjør meg stolt.

Vi kan ikke stille ei stortingsliste uten
en groruddalskandidat på sikker plass.

På førsteplass innstiller vi
partileder og statsministerkandidat -

- Jonas Gahr Støre. På andreplass
innstiller flertallet Zaineb Al-Samarai.

I høringsrunden
fikk hun bred oppslutning av lagene.

Mindretallet mener Kamzy Gunaratnam
bør stå på andreplass.

Hun er en av politikerne som best
kan hente de velgerne vi trenger -

- for å vinne stortingsvalget i 2021.

Kamzy har imponert meg gjennom
hvordan jeg ser at hun når ut til folk.

Zaineb er en modig dame
som stadig imponerer meg.

Kamzy er likt av pappagutter i vest,
hipstere på Grünerløkka ...

Vi har veldig god råd i partiet
hvis vi ikke gir Zaineb andreplassen.

For meg er Kamzy
en viktig rollemodell.

Det haster å få noen med
bakgrunn fra 22. juli inn på Stortinget.

Vi går til votering nå.

Da er vi klare.

For Zaineb Al-Samarai
er det avgitt 119 stemmer.

For Kamzy Gunaratnam
er det avgitt 137 stemmer.

Ja!

På plass to på vår stortingsvalgliste
er Kamzy Gunaratnam innstilt.

-Kom her!
-Nå driter vi i koronaen.

OK. Hvilket bilde
skal jeg legge ut med teksten?

Hvor er champagnen?

Jeg forstår det ikke.
Jeg var så forberedt på å tape.

Jeg har aldri stilt til Stortinget før.

Jeg har vært snart 14 år i bystyret.
Det er jo rart, da.

Valgkomité, jeg ønsker ikke
gjenvalg som leder i AUF.

Nå skal vi se om den kommer inn.

Eirin, du har holdt meg oppe hver dag.

Av og til har det ikke vært nok
med bare meg.

Fy søren, jeg kommer til
å savne denne organisasjonen, altså.

Nå er klokka der.
Nå skjer det!

OK, jeg publiserer nå.

Der! Nå er det ute!

Jeg er sosionom. Drømmen nå
er å jobbe som sosionom igjen.

Det kommer til å være stort
hvis jeg får jobbe med det.

Rart.

Ja, nå er det offisielt.
Det er litt sånn ... Litt sånn alle ting.

Litt lettelse også. Nå er min
"arbeidsdag" holdt jeg på å si ...

Man får AUF i etapper. Man låner det,
og så må man gi det videre.

Første skritt for å gi det videre.
Det er litt rart, men godt òg.

Jeg er stolt av innsatsen vi har lagt ned.
Jeg kan se tilbake og være stolt.

Jeg føler at oppgaven
å være AUF-leder er ferdig nå.

Men jeg er ikke ferdig med politikk.
Den jobben har så vidt begynt.

Jeg drømmer om å være med
i arbeiderbevegelsen videre.

Jeg drømmer om å kunne
komme tilbake med erfaringer.

Som gir meg enda ...

Kanskje den tyngden, erfaringen -

- og ektheten som jeg tror trengs, hvis
jeg skal ha kraften til å kjempe for det.

Jeg blir ikke redd av det lenger.

Det var en stor del av personligheten
min før. Treninga, dansen.

Når det ble borte,
ble en del av personligheten borte òg.

Det er fint å føle seg
helt som seg sjøl igjen.

Så nå må jeg kanskje
begynne på dansing igjen, da?

Breivik, da har du hørt statsadvokaten
lese opp tiltalen, og da spør jeg deg:

Erklærer du deg helt
eller delvis skyldig i denne tiltalen?

Jeg erkjenner handlingene, ikke straff-
skyld. Jeg anerkjenner ikke denne rett.

Dere har fått mandatet fra partier
som støtter multikulturalisme.

Domsslutningen vil nå bli lest.
Jeg ber om at alle reiser seg.

Dommen er enstemmig
og har følgende slutning:

Anders Behring Breivik,
født 13. februar 1979, -

- dømmes til forvaring
med en tidsramme på 21 år.

I tidsrammen og i minstetiden
fragår 445 dager for varetektsfengsel.

Jeg føler at det kommer en ny periode
som blir sosialdemokratiets storhetstid.

Jeg har håp for verden,
selv om det ser litt mørkt ut.

Pandemier og skogbranner ...
Jeg tror året har satt en støkk i folk.

Egentlig er det vår egen livsførsel
som har gjort det.

Jeg tror min generasjon har
en skjebnetidsfølelse uansett.

Skal vi få til endring, må folk ha den
ekte følelsen av hva som står på spill.

Som jeg hadde etter 22. juli.

Da jeg holdt på å dø, var det jeg trodde
skulle bli det siste jeg tenkte på, et blad.

En dråpe på et blad.

Det er ikke alltid
vi ser hvor fint det er rundt oss.

At livet og naturen er så magisk
før vi skal forlate det.

-Det var fint.
-Å, de er helt sånn derre ...

Se på dem.

Oi, se her, Astrid.
Husker du hvor fint det var med rosene?

Vi savner dere hver dag. Vi bærer
med oss drømmene dere drømte om.

Nå er det vi som må skape
det samfunnet også dere trodde på.

Vi minnes dere, ikke bare med ett
minutts stillhet, men med et liv i kamp.

22. juli kommer til å være
en del av vår historie for alltid.

Historien om hvordan AUF kom hjem
på Utøya og fortsatte som politisk kraft, -

- det er vår felles historie.

Det er en historie om håp
og en historie om kjærlighet.

Selv om vi har møtt
hatet her på Utøya, -

- velger vi likevel
å gå på Kjærlighetsstien.

Vi i AUF gir oss aldri i kampen
for våre verdier.

Det var solnedgang,

det var latter, det var sang.

Det var sommerfri,

det var sjø og magi.

Det var deg, og det var meg.

Det var minner som aldri vil dø.

Det var evighet,

og en sol som farga himmelen rød.

Det var øl, berusende ord.

Det var sommer, det var sol.

Det var hjerter i brann,
blikkstille vann, alt på denne jord.

Og det var kjærlighet.

Ja, det var kjærlighet!

Og minner som aldri vil dø,

en sol som farga himmelen rød.

Idyll.

Sommeren var på hell,

dette var siste kveld.

Vi lå på rygg, jeg følte meg trygg,

men frøys litt likevel.

Vi lå og så på stjernene,
og hørte på sangen fra ternene.

Vi visste begge hvor det bar, at vi aldri
skulle glemme hvordan det var.

Det var øl, berusende ord.

Det var sommer, det var sol.

Det var hjerter i brann,
blikkstille vann, alt på denne jord.

Og det var kjærlighet.